Om digitale læremidler og ressurser generelt og NDLA spesielt Presentasjon for kontrollutvalget

Transkript

1 Om digitale læremidler og ressurser generelt og NDLA spesielt Presentasjon for kontrollutvalget v/helge Rabbås og Mari-Louise Pabsdorff, fylkesopplæringssjefen i Oppland Generelt om digitale læremidler og ressurser: - en del av de digitale læremidlene/ressursene som benyttes i videregående opplæring anskaffes sentralt (fylkesopplæringssjefen), og en del anskaffes ved den enkelte skole - fylkesopplæringssjefen prøver å koordinere anskaffelser av kommersielle læremidler, blant annet fordi... det gis store volumrabatter på slike lisenser dersom skolene bruker de samme læremidlene/ressursene er det enklere å få til felles opplæring i og erfaringsutveksling om dem Kort orientering om NDLA generelt, organisering og økonomi - vi viser til "Foranalyse NDLA", forfattet av Innlandet revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS Bruk av NDLA ved de videregående skolene i Oppland, omfang/statistikker? - Rapport for NDLA-bruk i Oppland (etablert ), dynamisk og interaktiv statistikk fra Google Datastudio: - Se spesielt... - side 1(trafikktall for Oppland) - side 3: (Trafikktall for hele landet) - side 4: (besøk i hvert enkelt NDLA-fag) - NDLA opplyser at det er svært vanskelig å utarbeide pålitelig detaljert statistikk for NDLA-bruken, fordi trafikken på nettet fordeles på en mengde forskjellige ruter, og fordi det er umulig å identifisere sikkert hvor den enkelte bruker holder til. Statistikken for NDLA-bruk (jfr. lenken ovenfor) er derfor beheftet med en viss usikkerhet Dersom man hadde innført tvungen pålogging for bruk av NDLA ville det ha blitt mye enklere å utarbeide detaljert og pålitelig statistikk, men tvungen pålogging ville bryte med det overordnede målet om at læremidlene i NDLA skal være så lett tilgjengelige som mulig. Kostnader per skole/elev, hva har man fått igjen? - I 2018 betaler alle fylkeskommuner, unntatt Oslo, kr 495,- kr pr elev til NDLA. For Oppland fylkeskommunes vedkommende utgjør dette ca. 3,3 mill. kr. - Til sammenligning benytter de videregående skolene i Oppland årlig ca. 8, 3 millioner kr til innkjøp av lærebøker som lånes ut til elevene, dvs. om lag kr pr. elev pr. år. En lærebok i et Vg1-fag koster typisk kr, og har levetid ca. 3 år. Markering og notater er ikke tillatt i lærebøker, men dette kan man benytte i NDLA. - I "Foranalyse NDLA" gjengis tall som viser at på landsbasis er rundt 90 % av de elever og lærere som utgjør de primære målgruppene i skolene innom NDLA i løpet av ei vanlig skoleuke. Selv om NDLA i Oppland hovedsakelig er en tilleggsressurs, er det altså et hyppig brukt læremiddel. I dagens skole legges det stor vekt på at elevene skal benytte flere kilder i opplæringen, og NDLA er derfor et viktig læremiddel i skolene våre.

2 - Er det gjennomført brukerundersøkelser om NDLA for elever og lærere, er brukerne fornøyd med NDLA? - KS' læremiddelundersøkelse (nasjonalt nivå, ikke pr. fylke): ks-laremiddelundersokelse-endelig.pdf NDLA får generelt høy score Side 34: omfattende NDLA-bruk i videregående opplæring Side 37: NDLA holder høy faglig kvalitet - Elevundersøkelsen (utføres årlig i alle fylker) I utgangspunktet ingen standardspørsmål om NDLA der, men det er mulig for det enkelte fylke å ta med NDLA i undersøkelsen: ingen spørsmål i Oppland om NDLA. Hedmark har imidlertid hatt med spørsmål om NDLA i sin Elevundersøkelse Siste resultater fra elevundersøkelsen, Hedmark og nasjonalt Status på Østlandssamarbeidets kartlegging av NDLA-bruk per fylke telefonsamtale med konstituert daglig leder i NDLA (Christer Gundersen): NDLA er svært positiv til å gjennomføre en brukerundersøkelse av NDLA, slik Østfold har bedt ØstlandsSamarbeidet om å besørge brukerundersøkelse forventes formelt vedtatt igangsatt på styremøte i NDLA arbeidet med å gjennomføre undersøkelsen vil starte umiddelbart målet er å få gjennomført undersøkelsen så raskt som mulig det er imidlertid viktig å stille de riktige spørsmålene i en slik undersøkelse. Forslag til spørsmål og plan for gjennomføring planlegges sendt på høring, blant annet til NDLAs fylkeskontakter. Opplæring i bruk av NDLA/digitale læremidler, sikring av IKT-kompetanse hos lærere, IKT-strategi som tar dette inn over seg? - i gjeldende IKT-strategi for videregående opplæring i Oppland ( ) understrekes det at lærernes digitale kompetanse og pedagogiske IKTkompetanse må heves. - det er imidlertid svært krevende å heve alle de lærernes digitale kompetanse og pedagogiske IKT-kompetanse, blant annet fordi

3 lærerne allerede har et stort arbeidspress, noe som gir lite rom for omfattende kompetanseheving. Alle fylkene sliter med å få til en tilfredsstillende kompetanseheving for lærerne. - høsten 2018 startet prosjektet "Digitalisering av videregående opplæring" i Oppland fylkeskommune. Prosjektleder vil være på plass Mål med prosjektet er blant annet å: - Koordinere og utvikle skolenes bruk av digitalisering i undervisningen og i forvaltningen - Koordinere og utvikle opplæringsaktiviteter som styrker skolenes digitale kompetanse denne satsningen vil forhåpentligvis bidra til et skikkelig løft for lærernes digitale kompetanseheving Tiltak for å bruke NDLA sine læringsressurser og nå deres mål: - NDLAs læremidler er i utgangspunktet temmelig intuitive å bruke, så opplæring i bruk av NDLA som sådan er ikke så stort. Det viktigste virkemiddelet for å øke bruken av NDLA i skolene våre vil trolig være å øke lærernes og elevenes oppmerksomhet om at disse læremidlene finnes og er lett tilgjengelige. - Lærerne har ved flere anledninger fått en innføring i hvilke muligheter som ligger i NDLA - f. eks. at hele fag enkelt kan lastes ned på PC-en som PDF-fil, og at "gultusjen" kan brukes når man jobber med PDF-versjonen av fagene. På "fagdagene" i november 2016 deltok en mengde lærere på denne sesjonen: - - Fagdagene 2012; bolker om NDLA: fagrettede kurs: fokus på praktisk bruk, men også generell presentasjon felleskurs (alle deltakere), 2 timer - fylkesopplæringssjefen benytter enhver anledning til å promotere NDLA. I tillegg til at NDLA flere ganger har vært tema på lærernes fagdager har NDLA blant annet blitt presentert på flere rektor- og skoleledersamlinger - fylkesopplæringssjefen har gitt NDLA tilgang til e-postlister for lærernes faglige nettverk, slik at NDLA har kunne gå ut med målrettet informasjon om nye fag og læremidler som er relevante for det enkelte nettverk. Dette har vist seg å være et effektivt grep for å øke NDLA-bruken. - ifm. eksamensperiodene har fylkesopplæringssjefen gått ut med informasjon til elevene om muligheten for å ta med seg fag i PDF-format under eksamen, og - i de seinere årene - mulighetene for å gå inn på NDLAs læremidler på nett under eksamen. NDLAs bruksmålinger viser at NDLA-bruk under eksamen har økt voldsomt de siste årene. Brukes de pedagogiske mulighetene som teknologien gir godt nok?

4 - Teknologien utvikles svært raskt, og mulighetene for pedagogiske anvendelser utvikles i samme tempo - datateknisk infrastruktur og elevenes og lærernes tilgang til datamaskin er god - det er imidlertid helt klart at teknologiens pedagogiske mulighetene kunne ha vært utnyttet bedre - for å komme videre må lærernes digitale kompetanse og pedagogiske IKTkompetanse heves, og lærerne må bli flinkere til å finne - og ta i bruk - digitale læremidler og ressurser. Dessuten må elevenes digitale kompetanse heves Kjenner man til hva som er "best praksis" mht. bruk av digitale læremidler? digitale læremidler og tilhørende "digital pedagogikk" er et relativt nytt felt. Det er foretatt lite forskning, og det finnes få etablerte "sannheter". Største forskningsprosjekt så langt: SMIL; "Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring", (KS) to viktige funn i SMIL: "God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen" "Lærerens digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte" - ØstlandsSamarbeidet: arbeidsgruppen "IKT i videregående opplæring": var tett involvert i SMIL-prosjektet i forlengelsen av SMIL melder arbeidsgruppen nå inn til KS ønske om videre forskningstema: "Suksesskriterier ved bruk av digitale læremidler og ressurser i opplæringen" "Fra lærebok til læreplan som utgangspunkt for undervisningen"; Dypdykk i praksis og erfaringer hos lærere som baserer undervisningen på digitale læremidler Noen tanker om nytteverdi av en forvaltningsrevisjon/kartlegging av bruk av digitale læremidler i Oppland i forkant av regionreformen. - jfr. "Prosjektplan, Bruk av digitale læremidler i videregående opplæring" - Det kan utvilsomt være nyttig å etablere mer kunnskap om hvilke digitale læremidler som er i bruk i skolene våre, og hvordan de benyttes - Det vil imidlertid være svært ressurskrevende å gjennomføre en slik undersøkelse på en god og hensiktsmessig måte - Med hensyn til NDLA-bruken i skolene vil trolig brukerundersøkelsen som ØstlandsSamarbeidet har bestilt gi tilstrekkelig innsikt Annet som kan være nyttig å kjenne til i et kontroll-/nytteperspektiv? Referat fra møte , Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU): NDLA: Vegard Iversen (Trøndelag) orienterte fra møte i NDLAs representantskap Inntrykket er at nå har NDLA et meget kompetent styre som jobber godt. Arbeidet med lukking av avvik i NDLA er ferdigstilt, det er gjort en meget god jobb.

5 - Budsjettinnsatsen skal nå vris i retning av å jobbe med fagfornyelsen og universell utforming. Stillingen som daglig leder vil bli lyst ut på nytt vår/sommer FFU uttrykte glede over at det nå er en positiv utvikling i selskapet, NDLA kan endelig se framover. - Refleksjonsrunden: ønske om NDLA som fast post heretter i FFU Utvidelse av NDLA til også å dekke grunnskolen - KS hovedstyre fattet i april 2013 vedtak om strategiske mål for - KS eierstrategi for barnehage og skole, , fremmer følgende under «Hovedmål»: - Utvikle nasjonal digital læringsarena (NDLA) til å bli en digital læringsarena for hele grunnopplæringen i nært samarbeid med fylkeskommuner og kommuner Utvikling og kvalitetssikring av NDLAs læremidler - NDLA oppmuntrer brukerne til å komme med tilbakemeldinger på læremidlene - På hver side i NDLA finnes knappen "Kontakt oss", som tar brukeren til et skjema for melding av feil, forslag til forbedring med mer. NDLA mottar en mengde tilbakemeldinger fra brukerne, og bruker disse til kontinuerlig forbedring av læremidlene. - Mye av lærestoffet utvikles og vedlikeholdes av lærere i NDLA-fylkene. Oppland har bidratt med fagansvarlige og redaksjonelle medarbeidere ifm. etableringen av flere fag, blant annet Medier og kommunikasjon, IKT servicefag samt Service og samferdsel - ifm. etablering av læremidler i nye fag engasjerer NDLA ofte pilotklasser/pilotskoler som brukes aktivt for å sikre god struktur samt korrekt og hensiktsmessig innhold i læremidlene - NDLA betaler skolene for innsatsen de gjør ifm. utvikling og vedlikehold av NDLA-fag - Ca. 40 % av NDLAs læremidler kjøpes fra kommersielle forlag o.l. "Nye" NDLA - høsten 2018 ble Nye NDLA lansert: ny design og ny struktur på læremidlene. Det primære målet med oppgraderingen er å forbedre brukervennligheten og /brukeropplevelsen pr har ca. 20 av de 100 NDLA-fagene blitt flyttet over på den nye plattformen. De fleste av de gjenværende fagene flyttes over på Nye NDLA tidlig på nyåret Noen få fag krever mer forarbeid og oppdatering før de er klare for flytting. Disse legges over på ny plattform innen skolestart høsten Mer om "Nye NDLA": Utdanning.no har oppdatert NDLAs tekniske plattform. I realiteten er det snakk om en helt ny løsning som er bygd i felleskap fra bunnen av. I den nye løsninga er det lagt vekt på

6 flere inngangsveier til fagstoffet (meny, tema og læreplan) flere dynamiske koblinger (lenker) mellom innhold semantiske (meningsbærende) relasjoner enkel datamodell for økt gjenbruksverdi nye innholdstyper Sidene har i tillegg fått ny design. Den grafiske utformingen er myket opp og fremstår som mer imøtekommende enn før. Nye navigasjonsfunksjoner er også kommet til. En kolonne til høyre viser dynamiske relasjoner på tvers av innholdstyper og fag. I hovedfeltet er det lagt større vekt på at man skal kunne klikke på lenker for mer informasjon uten å måtte forlate den faglige konteksten. For å få til dette er det brukt såkalte lysbokser som viser innhold og som må (s)lukkes igjen før man kan gå videre. "Fagfornyelsen": nye læreplaner er under utvikling i alle fag, oppfølging av utredningen "framtidens skole" (Ludvigsen-utvalget) og Lied-utvalget. Alle læremidler i videregående opplæring må i prinsippet fornyes, utvikles på nytt - dybdelæring - stofftrengsel - enorm oppgave for NDLA å tilpasse sine læremidler til de nye læreplanene!