GUNNAR GUNDERSEN TREVANNTOPPEN BOLIGF ELT PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING UTKAST
|
|
- Judith Lorentzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GUNNAR GUNDERSEN TREVANNTOPPEN BOLIGF ELT PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING UTKAST
2 Teknologiveien Arendal Telefon: NO MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Trevanntoppen boligfelt Oppdrag nummer: 1103 Rapportnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Status: Utkast Dato: Nøkkelord: Planprogram, regulering, boligfelt Arkiv (filnavn): O:\1103\08_Rapport_notat\1103_Trevanntoppen_planbeskrivelse.docx Oppdragsansvarlig: Tor-Albert Oveland Skrevet av: Tor-Albert Oveland
3 Trevanntoppen boligfelt 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Hensikten med planarbeidet Krav om konsekvensutredning Foreliggende planer for området Planprogram Planområdet Planforslaget Generelt Illustrasjonsplan Nye boligområder Eksisterende bebyggelse Lekeplass og friområde Veier Biloppstillingsplasser Vann og avløp Post og renovasjon Universell utforming Barn og unge Konsekvensutredning Metodikk Alternativer som skal vurderes Landskapsbilde Situasjonsbeskrivelse og verdi Omfang og konsekvens Naturressurser Situasjonsbeskrivelse og verdi Omfang og konsekvens Naturmiljø Situasjonsbeskrivelse og verdi Omfang og konsekvens Kulturmiljø Situasjonsbeskrivelse og verdi Omfang og konsekvens Nærmiljø og friluftsliv Planprogrammet om temaet: Situasjonsbeskrivelse og verdi Omfang og konsekvens Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser Klima, forurensing og støy Planprogrammet om temaet: Støy Klimahensyn og overvannshåndtering Flom Vei, trafikkavvikling og trafikksikkerhet Planprogrammet om temaet: Omfang og konsekvens Risiko og sårbarhetsanalyse Oppstartsvarsel og innkomne merknader Varslingsprosess Merknader til oppstartsvarsel og planprogram Fylkesmannen i Aust-Agder Fortidsminneforeningen Statens vegvesen Agder Energi Nett AS...34 Side
4 Trevanntoppen boligfelt 4 FIGURLISTE Figur 1 Foreslått avgrensing... 2 Figur 2 Oppsummering av de ulike arealformålene... 3 Figur 3 Illustrasjon av området... 4 Figur 4 Område B1-B Figur 5 Eksisterende boliger i reguleringsområdet... 6 Figur 6 VA-ledningsnett i området... 8 Figur 7 Matrise for verdivurdering av landskapsbilde Figur 8 Planområdet fra badeplassen på Frolands verk Figur 9 Koller som bevares for å dempe visuelt inntrykk av nye bygninger på Kalvodden Figur 10 Innsynsmuligheter til tomter innenfor 50 m grense på Kalvodden (blå piler) Figur 11 Typisk snitt gjennom Trevanntoppen Figur 12 Arealbruk, dyrking og bonitet Figur 13 Jorde i nordlig del av planområdet Figur 14 Løsmassekart (NGU) Figur 15 Grunnvannspotensiale (NGU) Figur 16 Typisk vegetasjon i utbyggingsområdet Figur 17 Verdifastsetting iht håndbok Figur 18 Dagens atkomst til området Figur 19 Frafall krav om kulturhistorisk registrering Figur 20 Gravfelt utenfor planområdet Figur 21 SEFRAK-registrert bygning Figur 22 Bygning som er registrert i SEFRAK Figur 23 Område med lokal betydning for turbruk / friluftsliv Figur 24 Konvensjonelt overvannsystem Figur 25 Avrenning før og etter utbygging, konvensjonelt system Figur 26 Lokal overvannsdisponering, eksempel Figur 27 Treleddsstrategi i overvannshåndteringen som legges til grunn for videre planlegging Figur 28 Overvannsavrenning fra kollen, dagens situasjon Figur 29 Flomsonekart Trevann. Kilde "Temakart fareområder" Kommuneplanens arealdel Figur 30 Flomstøtte ved Reiersøl planteskole VEDLEGG Vedlegg nr 1 Biologiske undersøkelser før utbygging
5 Trevanntoppen boligfelt 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn er grunneier for gnr 20/13,41 og gnr 20/20,42 på Frolands Verk, og ønsker å bygge ut området. 1.2 Hensikten med planarbeidet Hensikten med arbeidet er å legge til rette for boligbygging. 1.3 Krav om konsekvensutredning Planarbeidet må innbefatte konsekvensutredning, jmf Plan- og bygningslovens Foreliggende planer for området Området er i kommuneplanens arealdel hovedsakelig angitt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) med unntak av den eksisterende bebyggelsen på nordøst siden av odden. Disse ligger i boligområde. Område inngår i reguleringsplanen for Frolands Verk vedtatt Planprogram Planprogram er utarbeidet og ble vedtatt i formannskapet 4. juni 2013.
6 Trevanntoppen boligfelt 2 2 PLANOMRÅDET Figuren under viser foreslått avgrensing for reguleringen. Trevannet Figur 1 Foreslått avgrensing Planområdet ligger i Froland, ca 2.5 km vest for Osedalen. Det grenser mot Trevannet i sør og vest, og består hovedsakelig av en kolle med kotehøyde opp mot ca 90 m. Trevannet ligger på ca kote 39.
7 Trevanntoppen boligfelt 3 3 PLANFORSLAGET 3.1 Generelt Planområdet omfatter et areal på totalt ca 100 daa. Tabellen under viser arealformål med sosikode og sum areal. Sosikode Arealformål Areal m² 1110 Bolig LNF spredt boligbygging Post/Renovasjon Lek Vei Annen veigrunn Friområde Totalsum Annen veigrunn 4.9 % 3040 Friområde 10.0 % 1610 Lek 0.1 % 2010 Vei 5.4 % 1550 Post/ Renovasjon 0.2 % 1110 Bolig 31.2 % 5210 LNF spredt boligbygging 48.4 % Figur 2 Oppsummering av de ulike arealformålene
8 Trevanntoppen boligfelt Illustrasjonsplan Figuren under viser mulig utbygging av området, basert på utbygging med eneboliger med grunnflate 8x12 m og garasje 6x6 m. Figur 3 Illustrasjon av området
9 Trevanntoppen boligfelt Nye boligområder Planforslaget inneholder 5 områder satt av til nye eneboligtomter. Område Antall tomter Areal m² B B B B B Totalsum Størrelsen på tomtene varierer mellom ca 750 m 2 og m 2. Gjennomsnittlig størrelse er ca 1,1 daa. De ulike delområdene er vist i figuren under. B1 B3 B2 B4 B5 Figur 4 Område B1-B5
10 Trevanntoppen boligfelt Eksisterende bebyggelse I reguleringsområdet er det i dag 4 boligeiendommer. Treveien 22 Treveien 67 Treveien 69 Treveien 70 Figur 5 Eksisterende boliger i reguleringsområdet De nye boligtomtene springer ut fra eiendommene 20/13 og 20/20,42. Gnr 20/13 omfattet inntil nylig Treveien 22, men nå er eiendommen delt opp i to deler slik at bygningene i Treveien 22 ligger på eget bruksnr (20/235). Treveien 67 ligger på eiendommen 20/100, og Treveien 69 ligger på eiendommen 20/142. Det er foreslått arealformål "LNF-område med frittliggende boligbebyggelse", som en videreføring av dagens løsning.
11 Trevanntoppen boligfelt Lekeplass og friområde Foruten at det vil være god nærhet til naturen rundt tomtene, er det satt av plass til lekeplass ved rundkjøringen i feltet. I planen er det satt av nærmere 10 daa til friområde på Kalvodden. Området vil ha god atkomst fra veianlegg, og står også i tilknytning til andre områder som vil være regulert til LNF med spredt boligbygging. 3.6 Veier Planeringshøyder på nye veier er vist på planen. Atkomstvei inn i feltet kommer i konflikt med eksisterende garasje på gnr 20/75, som Finn Johansen eier. Garasjen skal rives. Det er utformet skriftlig avtale mellom utbygger og Finn Johansen angående dette. Atkomstveier vil få veinavn i samråd med Froland kommune. Snuplass er dimensjonert for liten lastebil (LL) som omfatter vanlige servicekjøretøyer (renovasjon, brøytemateriell). Rundkjøring anlegges uten øy, dermed kan den også fungere for større kjøretøyer som unntaksvis skal inn i området. o_v1: 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. o_v2: 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. f_v3: 3 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 1.5 m. o_v4: 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. Sideareal mot grønne områder 1.5 m. o_v5: 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. Sideareal mot grønne områder 1.5 m. o_v6: o_v7: Eksisterende vei som opprustes før kommunal overtakelse. 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 1.5 m. Eksisterende vei som opprustes før kommunal overtakelse. 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 1.5 m. f_v8: 3 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 1.5 m. Sideareal til vei er benevnt "Annen veigrunn grøntareal". Siktsoner er etablert med utgangspunkt i Statens Vegvesens håndbok 017, med 20 x 20 m mot venstre og 6 x 20 mot høyre. Sikt ved kryss Fv 42 er kontrollert mot følgende parametre: - Stoppsikt Ls=70 m - Nødvendig siktsone 6 x 84 m. 3.7 Biloppstillingsplasser Antall biloppstillingsplasser er bestemt med grunnlag i Froland kommunes retningslinjer.
12 Trevanntoppen boligfelt Vann og avløp Området tilrettelegges med fall mot samleveien og føres til eksisterende anlegg. Tomtene ytterst på Kalvodden (B5) vil føres sammen med eksisterende bebyggelse, enten med ledning i vannet eller langs vei og kobles til dagens nett. Vannforsyningen har begrenset kapasitet, derfor legges det opp til minimum 8 m mellom bygninger ved kryssing av eiendomsgrense. Tilkoblings - punkt VA Figur 6 VA-ledningsnett i området 3.9 Post og renovasjon Det er satt av areal til post og renovasjon (papiravfall) Universell utforming Reguleringsplanen viser en vertikalkurvatur på veiene som tilsier at tomtene planeres slik at stigningskrav i TEK10 kan oppfylles. Lekeplasser og områder for post og renovasjon skal opparbeides i henhold til kravene i TEK Barn og unge Planområdet ligger i nærheten av Osedalen (3 km avstand). Her er det skole og idrettsanlegg, butikker og bibliotek. Utbyggingen skal bidra til finansiering av G/S-vei fram mot Kleivene, som vil danne trygg skolevei via Osedalen. Feltet med sin beliggenhet er godt egnet for barnefamilier. Trevann med bademuligheter og naturområdene i nærheten av feltet med fint turterreng er viktige elementer i denne sammenheng.
13 Trevanntoppen boligfelt 9 4 KONSEKVENSUTREDNING 4.1 Metodikk Statens vegvesens håndbok 140 er benyttet som grunnlag for konsekvensutredning av området for såkalte ikke-prissatte konsekvenser. Dette gjelder temaene landskapsbilde, naturressurser, naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv. Omfanget på utredningen er tilpasset prosjektet, men omfatter i hovedsak tre trinn: 1. Situasjonsbeskrivelse med verdivurdering, hvor verdi blir fastsatt etter følgende skala: 2. Beskrivelse av omfanget på endringene tiltaket medfører, sett opp mot gitte kriterier blir gradert slik: 3. Oppsummert vurdering av konsekvens for de ulike temaene. 4.2 Alternativer som skal vurderes Det vil fremmes ett planforslag som vil ha fokus på boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Det er konsekvensene av dette planforslaget som vil bli utredet, sett i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon.
14 Trevanntoppen boligfelt Landskapsbilde Situasjonsbeskrivelse og verdi Planområdet består av en ås / kolle tett ved Trevannet. Kriterier for valg av landskapsbildets verdi deles ifølge håndbok 140 inn som vist under. Planområdet regnes å ligge i spredtbygd strøk, og med typiske visuelle kvaliteter. Figur 7 Matrise for verdivurdering av landskapsbilde Verdien settes til middels. Liten Middels Stor
15 Trevanntoppen boligfelt Omfang og konsekvens Utbyggingen vil medføre at landskapsbildet sett fra Trevannet endres. Dette gjelder hovedsakelig innsynet nordfra, ved badeplassen på Frolands verk, se bilde under. Det legges vekt på å beholde buffersoner med skog for å unngå tydelige silhuettvirkninger. Figur 8 Planområdet fra badeplassen på Frolands verk Boligene rettes mot vest og vil være mest synlig fra nord og vest. Tomteplasseringen på Kalvodden er gjort med tanke på å få en best mulig terrengtilpasning. Det er lagt vekt på å beholde kollene i området for å unngå uheldig silhuettvirkning. Kalvodden Figur 9 Koller som bevares for å dempe visuelt inntrykk av nye bygninger på Kalvodden
16 Trevanntoppen boligfelt 12 Ved å bevare kollen og vegetasjonen ytterst på Kalvodden vil bygninger på de to tomtene som ligger innenfor 50 m grense fra vannet være delvis skjermet, se figur under hvor innsynsmuligheter er vist med piler. Kalvodden Figur 10 Innsynsmuligheter til tomter innenfor 50 m grense på Kalvodden (blå piler) På den høyeste delen av Trevanntoppen er tomtene trukket inn slik at det er mulig å beholde noe vegetasjon. Planeringsnivå for tomtene er satt ut fra at tomtene skal munne ut i terrengnivå slik at det ikke oppleves nødvendig å anlegge murer i ytterkanten av tomtene. Eksisterende terreng Planeringsnivå Figur 11 Typisk snitt gjennom Trevanntoppen Basert på at det vil bli noen flere boliger på toppen som reduserer det visuelle inntrykket av området sett fra vest og nord, vurderes tiltaket til å ha "lite negativt" omfang med tanke på landskapsbilde. Stort negativt Middels negativt Lite negativt t te In Lite positivt Middels positivt Stort positivt
17 Trevanntoppen boligfelt Naturressurser Situasjonsbeskrivelse og verdi Planen berører jordbruksareal som i dag ikke er i bruk. Skogbruk i området er begrenset til å bestå av mindre vedhogst. Figur 12 Arealbruk, dyrking og bonitet Nord i planområdet er det et lite jorde som står registrert som fulldyrka jord i kartverket. Planen kommer for øvrig ikke i konflikt med dyrkbar mark. Figur 13 Jorde i nordlig del av planområdet. Berggrunnen i området består av kvartsitt og kvartglimmergneis.
18 Trevanntoppen boligfelt 14 Det er ingen store løsmasseforekomster eller grunnvannspotensiale i planområdet ifølge databaser hos NGU, se kartutsnitt under. Figur 14 Løsmassekart (NGU) Figur 15 Grunnvannspotensiale (NGU) Basert på tabell 6.20 og 6.21 i håndbok 140 settes verdi for naturressurser til "Liten til middels verdi". Liten Middels Stor Bedømmingen av at området ligger opp mot middels verdi kommer av hensynet til dyrka mark.
19 Trevanntoppen boligfelt Omfang og konsekvens Planforslaget vil medføre at det etableres boligtomter på område som i dag er benevnt som fulldyrka mark i Skog og landskap sin kartløsning. Området og jordet ble befart sammen med kommunens landbruksrådgiver Morten Foss i mai Det ble konkludert med at jordet er såpass tungdrevent i dag at landbruksavdelingen i kommunen ikke vil motsette seg utbygging. Tiltaket medfører imidlertid at naturressursene blir noe redusert. Omfang settes derfor til "lite negativt". Stort negativt Middels negativt Lite negativt t te In Lite positivt Middels positivt Stort positivt
20 Trevanntoppen boligfelt Naturmiljø Situasjonsbeskrivelse og verdi Området nordøst for odden er i naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning avmerket som viktig naturområde. Dette sammenfaller med kommunens egne temakart for naturtyper og vilt. Videre er det i artsdatabanken avmerket funn av karplanter oppetter forslåtte planavgrensning. Biolog John Unsgård har vært engasjert for å utføre undersøkelser og vurdere konsekvens av utbygging. Arbeidet er summert opp i egen rapport, se vedlegg. Unsgård peker på at det er områder med barblandingsskog og lauvskog i de mest brattlendte partiene. Det er ikke funnet spesielt sjeldne eller truede arter og naturtyper. Våtmarksområdet som planområdet grenser opp mot er spesielt verdifullt. Rådyr har sporadisk tilhold på Trevanntoppen. Figur 16 Typisk vegetasjon i utbyggingsområdet. Med bakgrunn i undersøkelsene som er gjort settes verdi for området med hensyn til naturmiljø til "Liten verdi". Liten Middels Stor Se figur neste side for verdifastsetting.
21 Trevanntoppen boligfelt 17 Figur 17 Verdifastsetting iht håndbok 140
22 Trevanntoppen boligfelt Omfang og konsekvens Det vises til Unsgårds rapport (se vedlegg). I rapporten trekker han fram følgende med tanke på effekter av utbyggingen: - Blandingsskog i brattlendte partier bør spares. - Det er ikke grunn til å tro at fuglefaunaen i våtmarksområdet Trekilen vil bli negativt påvirket av utbyggingen. - Det kan ikke hevdes at området har avgjørende kvaliteter som beiteområde for den lokale rådyrstammen. Figur 18 Dagens atkomst til området Ettersom det konkluderes med at det er små virkninger av utbyggingen når det gjelder naturmiljø settes omfang iht håndbok 140 til "Lite negativt". Stort negativt Middels negativt Lite negativt t te In Lite positivt Middels positivt Stort positivt
23 Trevanntoppen boligfelt Kulturmi ljø Situasjonsbeskrivelse og verdi Bygningshistorie Grunneier og utbygger er engasjert i Froland historielag. Han er godt kjent med historien i området, og har bidratt med de neste avsnittene. Det planlagte boligområdet går ut i fra de 2 eiendommene Lilletre og Kalvodden. Begge plassene er sannsynligvis blant de yngste plassene som tilhørte Frolands jernverk, og har trolig vært bebodd siden 1840 eller noe før. Lilletre - gnr. 20 bnr. 13/41 Det opprinnelige huset hadde 2 etasjer, og på 1800-tallet bodde det for det meste 2 familier. I 1913 flyttet Jørgen Kittelsen Runnemyr hit, og familien bodde her til Sønnen Kittel Kittelsen kjøpte eiendommen gnr. 20 bnr. 13 av Elise Blick, Frolands Verk i 1942, og et tilleggsareal, gnr. 20 bnr. 41, av Froland kommune i Til sammen utgjorde dette ca. 40 dekar. I 1947 bygde Kittel det eksisterende huset på eiendommen. Uthuset ble bygget omkring 1954/55. Det gamle våningshuset ble revet på 1960-tallet. Stua som står igjen ble i mange år brukt i forbindelse med birøkt, men er nå malt og pusset opp. Jørgen Kittelsen kjøpte eiendommen av foreldrene omkring 1990, og i 2011 fikk Ottar Kittelsen hjemmel til Lilletre. Han solgte videre til i Først på 1950-tallet solgte Kittel Kittelsen en parsell på ca 5 dekar til Johan Strandli - gnr. 20 bnr Lauvli/Kalvodden - gnr. 20 bnr. 20/42 Første kjente dokumentasjon om dette stedet er en takst fra I motsetning til de fleste andre eiendommene på Verket var det ingen opplysninger om huset var bebodd, og heller ikke hvem som hadde bodd der før. Det bodde flere familier her fram til 1936 da Harald Gundersen flyttet hit. Han kjøpte eiendommen gnr. 20 bnr. 20 av Elise Blick, Frolands Verk i 1942, og et tilleggsareal, gnr. 20 bnr. 40, av Froland kommune i Til sammen ca. 40 dekar. I forbindelse med kjøpet i 1942 ble navnet forandret til Lauvli, men blant lokalbefolkningen her brukes fremdeles det gamle navnet. kjøpte eiendommen først på 1970-tallet og har bodd her siden. Omkring 1974 ble det fradelt en tomt til Lillian Knutsen, gnr. 20 bnr. 142 Eikås. I 1956 ble det bygget nytt hus her. Låve og garasje ble bygget sist på 1980 tallet.
24 Trevanntoppen boligfelt 20 Kulturminner Planområdet omfatter ingen kjente fornminner, basert på søk i Riksantikvarens database "Kulturminnesøk". Videre har fylkeskommunen seksjon kulturminnevern befart området. Utsnittet under er utdrag fra brev datert 6. mai 2013 angående kulturhistorisk registrering. Figur 19 Frafall krav om kulturhistorisk registrering Det nevnte gravfeltet som er registrert i Kjerringvika ligger utenfor planområdet. Planområde Figur 20 Gravfelt utenfor planområdet Det er et SEFRAK-registrert bygg i nordre del av planområdet. SEFRAK-bygg Figur 21 SEFRAK-registrert bygning
25 Trevanntoppen boligfelt 21 Figur 22 Bygning som er registrert i SEFRAK Bygningsmiljøet er normalt forekommende, og kvalifiserer således til "liten" verdi. Hensynet til verdien av SEFRAK-bygningen som ligger mellom "liten" og "middels" i henhold til håndbok 140. Verdien med tanke på kulturmiljø settes til liten til middels. Liten Middels Stor Omfang og konsekvens SEFRAK-registrert bygning kom i konflikt med to alternative veitraseer som har vært oppe til vurdering i planarbeidet. Forenklet sett forelå det tre alternativer for bygningen: a. Riving av bygningen for å få plassert veien. b. Flytting av bygningen for å få plassert veien. c. Legge om veien og fjerne garasjer for å la bygningen stå. Området og bygningen ble befart fredag 14. juni Her deltok Thomas Hirsch fra Aust-Agder fylkeskommune, seksjon kulturminnevern. De ulike alternativene for bygningen ble lagt fram. Det var enighet om at det skulle legges opp til å beholde bygningen slik den står. Planforslaget innebærer derfor ingen tiltak som kommer i konflikt med kjente kulturminner. Stort negativt Middels negativt Lite negativt t te In Lite positivt Middels positivt Stort positivt
26 Trevanntoppen boligfelt Nærmiljø og friluftsliv Planprogrammet om temaet: Området er lite benyttet til rekreasjon / friluftsliv av andre enn grunneierne selv. Planen vil imidlertid føre til konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv ved at areal beslaglegges. Det skal utredes konsekvenser som følge av arealbeslag og barrierevirkninger. Det er ingen kjente lekeplasser i området Situasjonsbeskrivelse og verdi I dag er det stort sett de lokale beboerne som benytter området til turer og friluftsliv. Sommerstid hender det at noen bader ved Kalvodden. Som regel er dette båtfarende i Trevannet. Ytterst på Kalvodden er det en liten kolle hvor det er fin utsikt over Trevannet. Kalvodden har begrenset besøk i dag. Dette skyldes nok at området er lite tilgjengelig. En må gjennom tun for å komme fram, og det er få steder som egner seg til parkering. Kalvodden Figur 23 Område med lokal betydning for turbruk / friluftsliv Basert på tabell 6.14 i håndbok 140 settes verdien angående nærmiljø / friluftsliv mellom liten og middels. Liten Middels Stor
27 Trevanntoppen boligfelt Omfang og konsekven s Det foreslås 5 boligtomter ved Kalvodden, og offentlig vei fram til tomtene. Dette medfører 200 m ny vei, og opprusting av ca 200 m eksisterende privat vei. 2 av tomtene ligger innenfor den alminnelige byggegrensen på 50 m fra vann. Ved bygging av færre enn 5 tomter på Kalvodden vil det være mindre aktuelt å anlegge offentlig vei. Tomtene er forholdsvis store, opp mot m 2, for å opprettholde kravet om min. 8 m avstand mellom bygninger med hensyn til den marginale mengden med slokkevann som er tilgjengelig. De to tomtene nærmest vannet er imidlertid noe mindre (ca 800 m 2 ) for å redusere inngrep. Ved å etablere offentlig vei vil Kalvodden bli lettere tilgjengelig for allmennheten. Det anlegges friområde og sti med tilkomst fra offentlig vei. Tiltaket vil føre til "middels positivt omfang" i henhold til tabell 6.15 i håndboka, med bakgrunn i at: - Bruksmulighetene vil bli bedre ved at det legges vei fram mot badeplass. - Barrierer mellom viktige målpunkter vil i noen grad reduseres, ettersom det forutsettes kommunal vei. - Enklere atkomst vil gjøre området mer attraktivt. - Mer bruk vil også danne bedre grunnlag for identitetsskaping og tilknytning til området. Stort negativt Middels negativt Lite negativt t te In Lite positivt Middels positivt Stort positivt
28 Trevanntoppen boligfelt Oppsummering av ikke -prissatte konsekvenser Ut fra vurderingen som er gjort innenfor de ulike temaene i konsekvensutredningen konkluderes det med at utbygging av området gir et bidrag nær null sett i forhold til å beholde området som det er i dag. Tema Verdi Omfang Konsekvens Landskapsbilde Middels Lite negativt Liten negativ konsekvens - Naturressurser Liten / middels Lite negativt Ubetydelig / Liten negativ konsekvens 0/- Naturmiljø Liten Lite negativt Ubetydelig / Liten negativ konsekvens 0/- Kulturmiljø Liten / middels Nærmiljø og friluftsliv Liten / middels Intet Ubetydelig 0 Middels positivt Middels positiv konsekvens ++ Samlet vurdering Ubetydelig 0 Konsekvensene kan etter håndbok 140 sammenstilles ved hjelp av konsekvensvifta, se figur under. Samlet vurdering er vist med blå skravur.
29 Trevanntoppen boligfelt Klima, forurensing og støy Planprogrammet om temaet: Det kan bli nødvendig å dokumentere støy fra Fv 42. Overvannshåndtering sett i forhold til klimaendringer vil bli ivaretatt gjennom reguleringsfasen. Flomveier vil bli vurdert. For øvrig ligger området forholdsvis ukomplisert til med tanke på overvannshåndtering Støy Avstand fra fv 42 til boligområdet vil være ca 200 m. Det er gjort en enkel kontroll om hvorvidt det i planleggingen av feltet må tas hensyn til støy fra fylkesveien. Kontrollen er gjort med forenklet metode som er vist i veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Fra vegdatabanken er følgende hentet for fv42 (veireferanse FV 42 HP3 m3574): - Trafikkmengde ÅDT: Andel tunge kjøretøy: 8% - Fartsgrense: 60 km/t Det er valgt sjablonverdier basert på "hard mark", dvs tabell 47. Her framkommer det at avstand i forhold til støyhensyn (gul sone) vil være maks 170 m. Det konkluderes derfor med at det ikke er nødvendig å ta hensyn til støy fra fylkesveien ved plassering av boligtomtene, så lenge avstanden overstiger 170 m.
30 Trevanntoppen boligfelt Klimahensyn og overvannshåndtering Det er en økende erkjennelse av at klimaet endrer seg, noe som blant annet fører til høyere gjennomsnittstemperatur, økt lavtrykksaktivitet med økt nedbør (ekstremregn), økt havnivå og springflo. For Sørlandet pekes det på at de kraftige regnskyllene vil komme hyppigere. Fra sentralt hold er det kommet signaler på at dagens dimensjoneringsregler for overvannssystem vil endres i løpet av de nærmeste årene. Det er i dag opp til hver enkelt kommune å bestemme disse reglene. Statens Vegvesen anbefaler å benytte et påslag i mengdeberegning av overvann, "Klimafaktor". Størrelsen på denne er Variasjon over årstidene For bebygde områder vil maksimal avrenning variere med årstidene. Vinter: Vårsituasjon: Snødekt og frossen mark. Avrenning fra alle tette flater, betydelig avrenning fra permeable flater. Ved samtidig snøsmelting kan avrenningsvolum overskride nedbørsmengde. Oppbløtt, mettet mark og snøsmelting. Avrenning fra alle typer flater. Pga smelting kan avrenningsvolum overskride nedbørsmengde. Sommersituasjon: Kraftige regnbyger. Avrenning fra tette flater, mindre avrenning fra permeable flater. Avrenningsvolum noe mindre enn nedbørsvolum. Høstsituasjon: Langvarig regn, enten på oppbløtt, mettet mark, eller på frossen mark. Avrenning fra alle typer flater. Ved snøsmelting kan avrenningsvolum overskride nedbørsmengde. I små felt på Sørlandet vil det stort sett være sommersituasjon som er dimensjonerende. Dette regnes som gjeldende for planområdet. Prinsipper for overvannshåndtering Et konvensjonelt system for håndtering av overvann innebærer å fange opp regnvann nærmest mulig kilden, og lede det i rør til lukkede oppsamlingssystem før utslipp i resipient. Figur 24 Konvensjonelt overvannsystem Konvensjonell håndtering av overvannet fører til at flomtoppene i systemet blir svært kraftige, ved at vannet samles raskt.
31 Trevanntoppen boligfelt 27 Utbygging av et område vil føre til et avrenningsmønster som vist i figuren under. Figur 25 Avrenning før og etter utbygging, konvensjonelt system Dersom man klarer å forsinke avrenningen vil flomtoppen komme senere, og være mindre. Ved å benytte seg av løsninger basert på lokal overvannsdisponering vil flomtoppene reduseres. Skissen i figuren under viser eksempel på prinsipputforming av et slikt system. Figur 26 Lokal overvannsdisponering, eksempel Ettersom utbygging av områder som regel belaster overvannsystem nedstrøms, vil det i de aller fleste tilfellene være mest hensiktsmessig å benytte prinsippet om lokal overvannsdisponering. Sentralt i dette ligger treleddsstrategi for infiltrasjon, forsinking og flomveier. Figur 27 Treleddsstrategi i overvannshåndteringen som legges til grunn for videre planlegging
32 Trevanntoppen boligfelt 28 Prinsippløsning for området Utbyggingsområdet består av en markert kolle, hvor overvannet renner raskt av allerede i dag. Det er en forsenking på kollen som gjør at mye av vannet på toppen renner av nordover og ut til Trevannet. Figuren under viser traseforløpet. Figur 28 Overvannsavrenning fra kollen, dagens situasjon De viste traseene for avrenning vil tas hensyn til i videre prosjektering. Flomveier legges enten til veigrøft, eller ved bruk av grøntsoner. Utbyggingen ytterst på Kalvodden fører til marginal endring av overvannsforløpet, og vurderes ikke nærmere på dette stadiet.
33 Trevanntoppen boligfelt Flom Planområdet grenser ned mot Trevannet som ligger på kote 39. I arbeidet med gjeldende kommuneplan ble det utarbeidet kart over fareområder. Her ble det gjengitt NVE sine beregninger av 1000-års flom i Nidelva inklusive Trevann. Figur 29 Flomsonekart Trevann. Kilde "Temakart fareområder" Kommuneplanens arealdel Kartet viser at nivå på 1000-årsflommen ligger på ca kote 45. Mer nøyaktige tall på dette foreligger når NVE har utført flomsonekartlegging av Nidelva. Pr i dag ligger strekningen ved utløpet av Trevann inne som prioritet 2 i NVE sin flomsonekartplan. Det er imidlertid gjort en flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget i 2005 (Petterson, NVE). I rapporten heter det at flomvannføring ved Evenstad med 200 års gjentaksintervall er 1220 m 3 /s. Normalvannføring ved Evenstad er 465 m 3 /s. Flommen i oktober 1987 viste 1000 m 3 /s ved Evenstad, se tabell under (Petterson, NVE rapport 22/2005). Flomstøtten ved Reiersøl planteskole indikerer kotenivå 42,53 for flommen i oktober 1987.
34 Trevanntoppen boligfelt 30 Flommen i 1892 er vist på flomstøtten med kotehøyde 44,81. Vannstandforskjellen Reiersøl Trevann Blakstad er svært liten ved normalvannføring. På grunn av store flater med dyrka mark vil nok vannstandsforskjellen også være svært liten ved flommer som går over elvebredden. Figur 30 Flomstøtte ved Reiersøl planteskole. Planområdet vil inneholde boligbygg. Disse kategoriseres i klasse F2 i følge TEK10. Dette medfører at det må tas høyde for flom med 200 års gjentaksintervall, se tabellen fra TEK under. Ettersom 1000-årsflommen gir kotehøyde 45 ved Trevann og flommen i 1987 ga kotehøyde 42,53 ved Reiersøl er det grunn til å estimere 200-årsflommen til å ligge på maks ca kote 44 i Trevann. På grunn av usikkerhet i betraktningene og beregningsgrunnlaget settes laveste tillatte nivå på bygninger til kote 46.
35 Trevanntoppen boligfelt Vei, trafikkavvikling og trafikksikkerhet Planprogrammet om temaet: Atkomst til området vil skje via eksisterende vei som er knyttet til Fv 42. Det skal bygges gang- og sykkelvei langs Fv 42 fra Eikely til Frolands Verk. Boligfeltet skal bidra til finansiering av denne. Det skal utredes konsekvenser som følge av økt trafikkbelastning Omfang og konsekvens Den planlagte utbyggingen fører til marginal endring av trafikkbelastning på Fv 42. Sikkerheten for gående og syklende slik Fv 42 fra Kleivene til Frolands verk framstår i dag er ikke tilfredsstillende med tanke på kommende boligutbygging. Nødvendige tiltak innenfor vei og trafikk som følge av utbyggingen er derfor knyttet til sikkerhet for myke trafikanter. Kommunen har signalisert at det skal bygges gang- og sykkelvei mellom kryss ved Kleivene til hovedgården på Frolands verk. For boligfelt Trollmoen, som ligger i nærheten av planområdet, ble det lagt inn forutsetning om anleggsbidrag med et bestemt beløp pr tomt fra utbygger til byggingen av G/Sveien. Tilsvarende krav vil gjelde for utbyggingen av Trevanntoppen, og vil framkomme i utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger. Utbygging av G/S-vei vil medføre at trafikksikkerheten i området øker. Dette kommer både nye og eksisterende beboere i området til gode. Det forutsettes at løsning for kryss Fv 42 mot boligfeltet blir ivaretatt ved reguleringsarbeid for gang- og sykkelveien.
36 Trevanntoppen boligfelt 32 5 RISIKO OG SÅRB ARHETSANALYSE Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Infrastruktur Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet Nei Merknad Er området utsatt for snø-eller steinskred? x Er det fare for utglidning(er området geoteknisk stabilt)? x Er området utsatt for springflo/flom? x Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? x Tatt høyde for 200-års flom Er det radon i grunnen? Ikke undersøkt Annet(angi)? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg x - hendelser på jernbane x - hendelser på sjø/vann x - hendelser i luften(flyaktivitet) x Vil drenering av området føre til oversvømmelse i x nedenforliggende områder? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre risiko for området? - utslipp av giftige gasser/væsker x - utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker x Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet(kraftlinjer) x - teletjenester x - vannforsyning x - renovasjon/spillvann x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? - påvirkes området av magnetisk felt fra linjer Kraftlinje legges i bakken - er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage x - til nærmiljøanlegg(idrett etc.) x - til forretning etc. x - til busstopp x Brannberedskap: - omfatter området spesielt farlige anlegg x - har området utilstrekkelig brannvannsforsyning(mengde og Kapasitet under 20 l/s. trykk) - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil Ja Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. x - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringeretc. x - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering x - annet(angi) x Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for x usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell x fare(stup)? Annet(angi)? x Sabotasje og terrorhandlinger: - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål x - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten x - annet(angi) x
37 Trevanntoppen boligfelt 33 6 OPPSTARTSVARSE L OG INNKOMNE MERKNADER 6.1 Varslingsprosess Planprogram ble vedtatt i formannskapet 4. juni Oppstartsvarsel og planprogram ble annonsert i Frolendingen og lagt ut på kommunens nettsider. Melding ble sendt til følgende: Froland kommune Teknisk Osedalen 4820 FROLAND Fylkesmannen i Aust-Agder Pb 788 Stoa 4809 Arendal Aust-Agder fylkeskommune Pb 788 Stoa 4809 Arendal Statens vegvesen Region sør Pb 723 Stoa 4808 Arendal Agder Energi Nett AS Pb 794 Stoa 4809 Arendal Telenor Servicesenter for Postboks Bergen nettutbygging Agder Renovasjon Heftingsdalen 4849 Arendal Posten Norge BA 0001 OSLO Fortidsminneforeningen Avd Aust-Agder Pb Arendal Setesdal Bilruter L/L Avd Froland 4827 FROLAND Gro Omholt Alveveien KONGSHAVN Dagny Anette Strandli 4827 FROLANDS VERK Karin Kollåsen 4827 FROLANDS VERK Froland Verk AS Pb KRISTIANSAND S Finn Johansen Boråsen 4827 FROLANDS VERK Selma Kvale 4827 FROLANDS VERK Finn Roger Fuglstad Vesterveien ARENDAL Torfinn M og Eydis Selås 4827 FROLANDS VERK Roald Johansen 4827 FROLANDS VERK Øyvind og Jeanett Grostøl 4827 FROLANDS VERK
38 Trevanntoppen boligfelt Merknader til oppstartsvarsel og planprogram De innkomne merknadene er kort oppsummert. De ulike merknadspunktene er kommentert Fylkesmannen i Aust -Agder Anbefaler at konsekvensutredningen utføres iht Statens vegvesen 140. o Kommentar fra forslagstiller: Håndbok 140 legges til grunn. Anbefaler at det lages en områdeplan for Frolands verk. Peker på 50 m byggegrense mot Trevann og ber om at denne overholdes, og at det må sikres grønne korridorer ned mot Trevann slik at muligheten til å benytte vannet og tilgrensende områder året rundt ivaretas. o Kommentar fra forslagstiller: Kommunen har ikke stilt krav om områdeplan. 50 m grense vil overholdes for alle tomtene bortsett fra to på Kalvodden. Disse er lagt inn for å oppnå det tomteantallet som må til for å kompensere for kostnadene med å anlegge offentlig vei fram til delfelt B5. Se for øvrig konsekvensutredningen ang landskapsbilde og nærmiljø / friluftsliv. Fraråder nedbygging av dyrka mark. o Kommentar fra forslagstiller: Landbruksområdet er befart og vurdert i samråd med kommunens landbruksrådgiver. Fylkesmannen konkluderer med at det frarådes å bygge ut området før det er utarbeidet en mer helhetlig vurdering i kommuneplan eller områdeplan Fortidsminneforeningen Minner om gravfelt i nærheten av området, og ber om å være oppmerksom på dette i videre arbeid. o Kommentar fra forslagstiller: Kulturminnet ligger utenfor planområdet Statens vegvesen Byggegrense langs Fv42 er 50 m. o Kommentar fra forslagstiller: Nye boliger vil ligge over 200 m fra Fv42. Kryss mot Fv42 må ivaretas med utforming og siktkrav. o Kommentar fra forslagstiller: Siktkrav er kontrollert. Løsning ang kryssutforming vil tas inn i regulering av G/S-vei, derfor er plangrense satt et stykke fra Fv42. Vegvesenet minner om trygg skolevei. Ber kommunen vurdere om planområdet er egnet for utbygging før G/S-vei er etablert Agder Energi Nett AS Nevner høyspentlinje gjennom området. Denne må det tas hensyn til. o Kommentar fra forslagstiller: Det forutsettes å legge linja i bakken.
39 VEDLEGG Vedlegg nr 1 Biologiske undersøkelser før utbygging
40 Vedlegg nr 1 Biologiske undersøkelser før utbygging
41 Trevanntoppeni Froland Biologiskeundersøkelserfør utbygging AvJohnUnsgård 1
42 Tittel Trevannstoppeni Froland Biologiskeundersøkelserfør utbygging Forfatter JohnUnsgård Foto:JohnUnsgård Forsidefoto:Trevanntoppensett fra badeplassenvedfrolandverk Antall sider14 Publiseringstype Digitalt dokument (pdf). Somdigitalt dokument inneholderrapportenlevendelinker. Tilgjengelighet Dokumenteter offentlig tilgjengelig JohnUnsgård Falkevegen Froland Telefon: epost: 2
43 Sammendrag I forbindelsemedutbyggingavområdettrevannstoppenvedtrevanni Frolander det gjort biologiskeregistreringermedhenblikkå finne eventuelleviktigearter og naturtyper. Feltarbeidethar skjeddgjennomtre befaringerhøsten2013.undersøkelsesområdet er sammensattavflere naturtyper. Trevannstoppenogreguleringsområdetliggerpå et nesut i Trevann,oger avgrensetav vanneti vest,sørogdelvisi øst.dearealenesomberøresdirekteavutbyggingenbeståri hovedsakavblåbærfuruskogmedinnslagenkeltesmåarealermedavrøsslyng/blokkebær furuskog. Selvom reguleringsområdetomfatter bratte hellingeri nord medflersjiktetblandingsskogså er dissearealeneikkedirekte berørt avdenforeslåtteutbyggingen.deter ikkekjent rødlistearterfra reguleringsområdetfra før, og det er heller ikkefunnet noenunderdette feltarbeidet. Veieninn til reguleringsområdet.trevanntoppenbaktil venstre. 3
44 Forord Deter utarbeidetet forslagtil reguleringsplanfor områdettrevannstoppeni Froland kommune.formåletmeddennerapportener å avdekkeom det finnesviktigenaturtyper,og hvilkekonsekvenserboligutbyggingi områdetvil få. Prosjektethar favnetheledet regulerte området,medhovedvektpå arealenesomblir direkte berørt avutbyggingen. ForfatterentakkerTorAlbert OvelandvedAprovaASfor oppdraget,og utbyggergunnar Gundersenfor verdifullebiologiskeoghistoriskeopplysningerom det aktuelle utbyggingsområdet. JohnUnsgårder cand.scient.i terrestriskøkologi,oghar sombokillustratøren rekke naturfagligeog botaniskepublikasjonerbakseg. Forhåpentligvisbidrardennerapportentil en bestmuligforvaltningavnaturverdieneved Trevannstoppen. JohnUnsgård 4
45 Innhold 1 Innledning Bakgrunn 6 2 Metode 8 3 Resultater 9 3.1Skogog vei Det sentralereguleringsområdet Randsoneneav reguleringsområdet 10 4 Konklusjon Allmennhetensbruk av området Historisknæringsdriftog dagensskog Vei,vilt og våtmark 13 5 Referanser 14 5
46 1 Innledning 1.1Bakgrunn Rapportener utført på oppdragfra AprovaASvedTorAlbert Oveland.Formannskapeti Frolandkommunehar gitt AprovaASpå vegneavutbyggergunnargundersentillatelsetil å regulereet områdenordvestfor Trevann(gnr20 bnr 13, 20,41,42,100og 142)på ca100 daatil boligformål. Utbyggingstillatelser gitt utenfor de regulærekommunaleplanenefor utbyggingavboliger i Frolandkommune,underforutsetningavat veieninn til reguleringsområdetinkluderesi reguleringsplan. Undersøkelsesområdet Trevannstoppenliggerpå et nesi Trevannsørfor fylkesvei42 og er i hovedsakavgrensetavtrevanni vest,sørogøst.deter tenkt to byggetrinn.detstørste liggerlengstopp på Trevannstoppen.Eteventueltandrebyggetrinnliggerytterst lavereog lengresørut mot Trevann. I de overveiendedeleravundersøkelsesområdet det lite løsmasseavsetninger ogtil dels blankskurtberg(ngu2009a, NGU2009b).Områdetbestårav Trevannstoppen,somer klart definertavbrattesidernedmot Trevann. 6
47 ReguleringsskisseoverTrevanntoppen 7
48 2 Metode Rapportener forfatter på bakgrunnavdatafra tre befaringeri området. Denførste3. september2013sammenmedgrunneiergunnargundersen,sominnehardetaljkunnskap om topografiog naturforholdi området.hanhar ogsåbidratt med viktigehistoriske opplysningerom brukenavområdetfra etterkrigstidenog fram til i dag.andrebefaring10. september2013omfattet videreregistreringavnaturtyperog eventueltinteressantearter. Deretterenkonkluderendebefaringfor å kompletterefeltarbeidetmedhensynpå observasjoner. Resultateneavregistreringeneer holdt opp mot Håndbok13 fra Direktoratetfor Naturforvaltninghvor norskenaturtyperer klassifisertog verdisatti forhold til biologisk mangfold(direktoratetfor Naturforvaltning2006).Med interessantearter forstår vi i dennerapportenarter på den norskerødlista(kålåset al 2006). Typiskskogsinteriørfra Trevanntoppen. 8
49 3 Resultater 3.1Skogog vei Registrertenaturtyperpå Trevannstoppener blokkebær/røsslyngfuruskogblåbærfuruskog, boreonemoralblandingsskog, rik veikantveieninn til reguleringsområdetharlangsdelerav strekningenkvalitetersomstemmeroverensmednaturtypen rik veikant.herfinnesarter somgeiterams,løvetann,groblad,rødkløver,hvitkløver,ryllik, bringebær,markjordbær, fuglevikke,timotei, skvallerkål,tunbalderbråog lintorskemunn. Naturtypenkanklassifiseresominteressanti henholdtil Håndbok13,menlikeveler det barelangskortere strekningerlangsveienat veikantenbesitterdissekvalitetene.veienhar havnehagerpåhverside,hvordet i sommerhalvåretgårhesterpåbeite. Skogenpå Trevanntoppener i hovedsakblåbærfuruskogog røsslyng/blokkebærfuruskog 3.2Det sentralereguleringsområdet I områdenesomberøresdirekte avden foreslåtteboligutbyggingen.varierernaturtypenei overveiendegradmellomblåbærfuruskogogblokkebær/røsslyngfuruskog, hvor blåbærfuruskoger klart dominerende. Det er noensmåog flekkviseforekomsteravormetelg.likeveler dissesåsmåog uten sammenhengmedskogsområdene,slikat valgethar falt påikkeå klassifiserenoenarealer somstorbregnegranskog.flekkvisi enkeltesenkningerforekommerrogn og ospsammen 9
50 med bjørk,furu og gran.det er noeoppsalgavungeik,enkeltståendesmåospogbjørk,men likevelikketilstrekkeligtil å endreklassifiseringtil barblandingsskogtyper. Deter lite kontinuitet avdødvedi området.noeståendedødvedforekommer,menkun somenkeltetrær og hovedsakeligavbjørk.i blokkebær/røsslyngfuruskoglokalitetene forekommerogsåeiner og tyttebær. Oppmot Trevannstoppenfra eksisterendeveible det i etterkrigstidenanlagten enkel skogsbilveifor muligkvartsutvinning.veiener nå kommetlangti gjengroingog fremståri dagmer somen sti. I nedredelerav denneforekommerliljekonvallogenkelteoppslagav ungspisslønn.deter ogsåstorfrytle, hundegress,hårfrytle,myskegress,smyle,samt forekomstavsølvbunke. Deter enkelteforekomsteraddødvedi området. 3.3Randsoneneav reguleringsområdet Reguleringsområdetomfatter ogsåde brattere sideneavtrevannstoppen,selvom disseikke berøresdirekteavutbyggingen.i de nordligesidenedomineresskogsinteriøretav barblandingsskog.rogn,bjørk og noe eik sammenmedgranog furu utgjør treartene.skogen er fleraldret,og i noentilfeller flersjiktet med oppslagsærligavungeik.det er enkelttrærav svartor. I hellingenemot vestog sører artsutvalgetnoe størremedask,osp,svartor,eik,lønn,furu oggran.deter ogsåseljei de nedredeleneavhellingene.man burdeforventeen rikere vegetasjoni feltsjiktet meddenneeksposisjonenog medantatt tilsigfra de høyereliggende 10
51 områdene.jordsmonneti hellingeneer likevelskrint,ofte medberggrunnensomliggeri dagen. Fuglevikkeogmatsyreforekommerbådei områdetomkringskogsbilveien,ogi nærhetenav innfartsveientil reguleringsområdet.deter ogsåfunn avskogsveve. Strandsonenemot Trevanner på grunnavtopografienrelativt smale.herfinnesogsåartene artenepors,svartor,seljeog rogn. Deter tidligeregjort en undersøkelseavfuglefaunaeni Trevannskilenet våtmarksområdei vikavestfor Trevannstoppen(Unsgård1992).Dette områdethar i henholdtil historiske opplysningerværtpregetavgjengroingde sistetiårene.undersøkelsenble gjennomførtpå vårpartenundertrekket og begynnelsenavhekkesesongen,hvor andefuglerutgjordedet vesentligsteavfunnene.direkteobservasjonunderfeltarbeidetavkjøttmeisog ringdue. Rådyrhar sporadisktilhold på Trevannstoppeni følgegunnargundersen.detble ikke funnet sporeller sportegnavrådyrunderbefaringen. 11
52 4 Konklusjoner 4.1 Allmennhetensbruk av området GunnarGundersenkanfortelle at områdeneomkringfrolandverktidligerevar sterkt preget avmenneskeligaktivitet, noe somogsågjeldertrevannstoppen.trevannstoppener i dag ikkeberørt avnæringsaktivitet.deter ogsåliten gradavfriluftsaktivitet knyttet til området, selvom grunneierogfamiliei noengradbrukerdeleravområdet.spesielti vestmå strandsonenanseså værevelegnetfor friluftsliv ogrekreasjon,ogher er det båtplasserog badeplasser.detdrivesnoesportsfiskei Trevann. ReguleringsområdetTrevannstoppensvestrestrandmedTrekileni bakgrunnen. Utbyggingvil dermedi liten gradberøreallmennhetensbrukavområdene.imidlertidvil utbyggingenmestsannsynligføretil økt presspå disseområdene,ogdet vil væretilrådeligå væreoppmerksompå sannsynligøkt bruk og kanskjeslitasjenår utbyggingener gjennomført. 4.2 Historisknæringsdriftogdagensskog Hogstog gjenveksthar en historikktilknyttet FrolandVerk,hvor det gjennomomfattende hogsti 1947kunble satt igjenfrøfuruer. Detalt overveiendeavskogi områdetsomberøres direkteavutbyggingener dermedikkeeldreenn66 år. Hovedbyggetrinneter lagt høyt i terrenget,ogen stor del avdette er foreslåttlagt på skrinn markhvor grunnfjelletliggeri dagen.utbyggingenvil slikmantenkerå leggetomtene, nestenutelukkendeberøreblåbærfuruskogsamtnoeblokkebær/røsslyngfuruskog. Dermed 12
53 liggertomtene stort sett på skrinnmark,hvor berggrunnenofte liggeri dagen.detsamme gjelderplanlagttilførselsveifra eksisterendevei og inn til det regulerteboligområdet. Deter arealermedbarblandingsskogog lauvskog,hvor arter somsvartor,gråor,eik,rogn, bjørkoglønnfinnessammenmedgran ogfuru. Disseliggeri de mestbrattlendte terrengpartiene,og berøresikkedirekteavtomteutbyggingen.det oppfordresimidlertid til forsiktighetfor eksempelunderanleggsarbeid,slikatensparerdissebrattere partienebåde nord, østog sørfor selveutbyggingsområdet. Selvom det i undersøkelsenikkeer funnet spesieltsjeldneeller truedearter ognaturtyper, såbør det likevelutvisesaktsomhetunderutbyggingen.derdet er praktiskmuligbøren tilstrebeå la skogeni dissebrattere sidenestå, selvom vi medrelativt godsikkerhetkansi at ingenvernemessigverdifullenaturtypergårtapt underutbyggingen. 4.3 Vei,vilt ogvåtmark Enviktig habitattype,somgjerneknyttestil nærhettil beitemark,er såkaltrik veikant.veien inn til områdetfra fylkesvei42 er medi inkludert i reguleringsplanen.selvom noenav artenesomer karakteristiskefor naturtypen rik veikant,såer det ikkesannsynligat vi kan klassifiserekantenelangsheleveienunderdennenaturtypen. Våtmarksområderer spesieltverdifulle,mendet er ikkesærskiltgrunntil å tro at fuglefaunaeni våtmarksområdettrevannskilenvil bli negativtpåvirketavutbyggingpå Trevannstoppen. Rådyrhar sporadisktilhold på Trevannstoppen,uten at mandermedkanhevdeat området haravgjørendekvalitetersombeiteområdefor denlokalerådyrbestanden.denne feltundersøkelsenforegikki september,ogundersøkelserpåhekkendefuglearterlot seg dermedikkegjennomføre.detble underfeltarbeidetikkeobservertfuglearterpå norsk rødliste.deter ikkefunnet truedevegetasjonstypervedfeltundersøkelsenepå Trevannstoppen(Fremstad,E.1997,Fremstad,E.og Moen, A. 2001). Det visuelleinntrykketav det ferdigutbygdeområdetkanbli betydelig,bådefra Riksvei42 og fra for eksempelfriarealenepå FrolandVerkssideavTrevannskilen.Det er ikkedermed sagtat synsinntrykketblir negativt.imidlertidkandet væreestetiskformålstjenligå vurdere forandringensomvil kommei det visuelleinntrykket,slikat noeavskogenkanbeholdes somet estetiskelementder det er mulig. 13
54 5 Referanser ArtsdatabankenogGBFINorge.Artskart. Direktoratetfor naturforvaltning.2006.kartleggingavnaturtyper Verdisettingavbiologisk mangfold.dn håndbok13. 2 edition. Direktoratetfor Naturforvaltning,Trondheim. Direktoratetfor naturforvaltning.2009.naturbase. Fremstad,E.1997.Vegetasjonstyperi Norge.NINA,Trondheim. Fremstad,E.og Moen, A Truetevegetasjonstyperi Norge.Rapportbotaniskserie , s.231. Kålås,J.A.,Viken,Å.og Bakken,T.,editors.2006.NorskRødliste2006.Artsdatabanken, Norge,Trondheim. Moen,A.1998.Nasjonalatlasfor Norge:Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss. Unsgård,John.1996.Trekilenog Hurveevja/Hurvedalstjern.Sentrumsnærevåtmarkeri Frolandkommune. 14
GUNNAR GUNDERSEN TREVANNTOPPEN BOLIGF ELT PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDTATT PLAN
GUNNAR GUNDERSEN TREVANNTOPPEN BOLIGF ELT PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDTATT PLAN 08.07.2014 Teknologiveien 1 4846 Arendal Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Trevanntoppen
DetaljerBetegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".
Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Trolldalen Utført av COWI AS. Dato: 13.12.2013 20.05.2014. Revidert: 04.06.2015 A034645 1. Generelt Eventuelle hendelser som planen
DetaljerERIKSEN EIENDOM AS BOLIGFELT TROLLMOEN PLANBESKRIVELSE FORSLAG
ERIKSEN EIENDOM AS BOLIGFELT TROLLMOEN PLANBESKRIVELSE FORSLAG 30.10.2012 Postboks 735 Stoa 4808 Arendal Teknologiveien 1, Longum Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Boligfelt
DetaljerFELT B2.1, BRATTEBØ GÅRD
FORSLAG TIL DETALJREGULERING For FELT B2.1, BRATTEBØ GÅRD Gnr. 33, bnr. 1006 PLAN NR. 2005 309-07, SANDNES KOMMUNE Vedlegg 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE April 2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE i tilknytting
DetaljerOppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014
Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3 Metode... 3 1.4 Vurdering av sannsynlighet... 4 1.5 Vurdering
DetaljerROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE
Oppdragsgiver Stine Sofie Stiftelse Rapporttype ROS analyse - arealplan ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3
DetaljerOppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE
Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan 04.11.16 ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3
DetaljerOppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE
Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan 11.05.18 ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3 Metode...
DetaljerRisiko- og sårbarhetsundersøkelse for: "Delendring Vestre Havn Strandvegen 7"
Boligprosjekter Næringsbygg Rehabilitering Prosjektutvikling Byggeledelse Reguleringsplaner Risiko- og sårbarhetsundersøkelse for: "Delendring Vestre Havn Strandvegen 7" Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært
DetaljerBarnehage, Varatun Gård
FORSLAG TIL DETALJREGULERING For Barnehage, Varatun Gård Del av gnr. 69, bnr. 29 PLAN NR. 2011 115, SANDNES KOMMUNE Vedlegg 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE mars 2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE i tilknytting
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for: DETALJPLAN FOR DYPING SETTEFISKANLEGG, STEIGEN KOMMUNE Sjekkliste Dato: 12.10.2011
Risiko- og sårbarhetsanalyse for: DETALJPLAN FOR DYPING SETTEFISKANLEGG, STEIGEN KOMMUNE Sjekkliste Dato: 12.10.2011 Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området
DetaljerROS-ANALYSE LAUVÅSEN 1
ROS-ANALYSE LAUVÅSEN 1 2 22.05.19 Vurdering av risiko og sårbarhet I henhold til Plan- og bygningsloven 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplaner
DetaljerLier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE
Lier kom m une UTVIDET ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2 Planforslag til offentlig ettersyn Utarbeidet av : Forslagsstiller: BGM Arkitekter AS Konsulent:
DetaljerBarnehage og skole, Skoleveien, Hana
FORSLAG TIL DETALJREGULERING For Barnehage og skole, Skoleveien, Hana Gnr. 38, bnr. 423 m.fl. PLAN NR. 2011 114, SANDNES KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SEPTEMBER 2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
DetaljerDetaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde
Øster Hus Tomter AS Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde ROS-analyse Plan 0525 2013-04-22 Oppdragsnr.: 5122693 1 2013-04-22 For gjennomgang hos myndigheter CeGGj LaNie CeGGj Rev. Dato: Beskrivelse
DetaljerRisiko- og sårbarhetsundersøkelse Ludeflaten 6/486 og 6/690 m.fl. i Vennesla kommune Utført av Trollvegg Arkitektstudio AS den
Risiko- og sårbarhetsundersøkelse Ludeflaten 6/486 og 6/690 m.fl. i Vennesla kommune Utført av Trollvegg Arkitektstudio AS den 29.09.2015 1. Generelt Eventuelle hendelser som planen forutsetter skal skje
DetaljerHOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL.
FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL. PLAN NR. 2014 132, SANDNES KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE JULI 2015 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE i tilknytting til forslag
DetaljerVedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Grømheia A051767 Utført av COWI AS. Dato: 10.10.2014
Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Grømheia A051767 Utført av COWI AS. Dato: 10.10.2014 1. Generelt Eventuellehendelsersomplanenforutsetterskalskje er ikke inkludert
DetaljerGUNNAR GUNDERSEN TREVANNTOPPEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDTATT PLAN, MED ENDRINGER MAI 2017
GUNNAR GUNDERSEN TREVANNTOPPEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDTATT PLAN, MED ENDRINGER MAI 2017 23.05.2017 Teknologiveien 1 4846 Arendal Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA Oppdragsgiver:
DetaljerProsjekt: Fv 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet
REGULERINGSPLAN Statens vegvesen Prosjekt: Fv 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet ROS - analyse Kommune: Sirdal Region sør Kristiansand kontorsted 25.02.2015 DETALJPLANPLAN FOR
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Kollen Øvre.
Vedlegg til plan Detaljregulering Kollen Øvre, planid: 2017001» i Flå kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kollen Øvre. Gbnr: 18/19 m.fl. 1.0 Innledning Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge
DetaljerBakgrunn for reguleringsplansaken. Planområdet
Bakgrunn for reguleringsplansaken I henhold til ny plan og bygningslov (2009) kan det utarbeides områderegulering der det er stilt krav om det i kommuneplanen eller kommunen selv finner behov for å gi
DetaljerPlanbeskrivelse Detaljregulering for Teaterbygg i Verdal sentrum
Planbeskrivelse Detaljregulering for Teaterbygg i Verdal sentrum 1. Innherred samkommune Enhet for samfunnsutvikling 1. Bakgrunn Detaljreguleringen er utarbeidet med det formål å tilrettelegge for utbygging
DetaljerSjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse EMNE FORHOLD ELLER UØNSKET HENDELSE VURDERING JA/NEI MERKNAD Naturforhold Er området utsatt for snø eller steinskred? NEI Se punkt 2.2.1
DetaljerPlan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ved all planlegging, jfr. 4.3:
6 ROS-analyse 6.1 GENERELT Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ved all planlegging, jfr. 4.3: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
DetaljerSjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse EMNE FORHOLD ELLER UØNSKET HENDELSE VURDERING JA/NEI MERKNAD Naturforhold Er området utsatt for snø eller steinskred? JA Se punkt 2.4.4
DetaljerVedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Fjære kirke Utført av COWI AS. Dato:
Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Fjære kirke Utført av COWI AS. Dato: 03.03.2016. Revidert: A044050 1. Generelt Eventuelle hendelser som planen forutsetter skal
DetaljerRøerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan
Røerveien 42 Risiko og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Utgivelsesdato 16.12. 2010 Saksbehandler Helene Hyllseth Kontrollert av Per Furuseth Oppdragsgiver Linn Dammann ROS analyse, reguleringsplan K
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN
DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har
DetaljerPLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR 414R SKRUBBMOEN NEDRE DEL MAI 2012. Pb 223 N-3603 Kongsberg Norge. dato ADRESSE COWI AS. TLF +47 02694 WWW cowi.
MAI 2012 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR 414R SKRUBBMOEN NEDRE DEL ADRESSE COWI AS Pb 223 N-3603 Kongsberg Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no OPPDRAGSNR. 023651 DOKUMENTNR.1.0 VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO
DetaljerPlanbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena
Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena Planforslag datert 8/12 2013 Sportsklubben Nessegutten Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600 Levanger Tlf: 951 00 141 p-a-ro@online.no Orgnr:
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2).
Vedlegg til planbeskrivelse Bråten fjelltak (M2) i gol kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2). Gbnr: del av 24/23. Hallingkonsult a.s. 22.01.2018. 1.0 Innledning Hensikten med planen
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for åstumhaugen, arealplan-id : , Utarbeidet
Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for åstumhaugen, arealplan-id :1621201505, Utarbeidet 25.08.2015 Uønskede hendelser/forhold, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og
Detaljer1 INNLEDNING Bakgrunn for og hensikt med planarbeidet Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent PLANPROSESS...
Endring av reguleringsplan for Fritidsbebyggelse Åsland gnr 17, bnr 4,5,6 Flesberg kommune, mai 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 Bakgrunn for og hensikt med planarbeidet... 3 Eiendomsforhold,
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Lyseren hytteområde i Nes.
Vedlegg til plan "Lyseren hytteområde i Nes kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Lyseren hytteområde i Nes. Gbnr: 58/48, 61/7, 86/30 m.fl. Hallingkonsult a.s. 2.1.2013. 1.0 Innledning Hovedformålet
DetaljerROS ANALYSE SANDVINHAGEN. Bilde mot Sandvin
ROS ANALYSE SANDVINHAGEN Bilde mot Sandvin Vurdering av risiko og sårbarhet 2 I henhold til Plan- og bygningsloven 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplaner
DetaljerFERGELI EIENDOM ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3 og RF1. Fergeli Eiendom Elliott Kvalstads veg Namsos
FERGELI EIENDOM ROS-ANALYSE DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3 og RF1 Fergeli Eiendom Innholdsfortegnelse 1 Sjekkliste... 3 2 VIRKNINGER/UTFYLLENDE KOMMENTARER... 4 2.1.1 Løsmasseskred... 4 2.1.2 Snøskred...
DetaljerPlan 1034 Detaljregulering for Hauknesodden friluftsområde
Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Plan 1034 Detaljregulering for Hauknesodden friluftsområde Emne Naturgitte forhold Forhold eller uønsket hendelse snø-, is-, jord-, fjell- eller steinskred?
DetaljerForhold som kartlegges Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak
Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Søtberget, arealplan-id : Plan ID: 1621201504 Utarbeidet 25.06.2015 Uønskede hendelser/forhold, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering
DetaljerROS vurdering av kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 13
Side 1 av 13 ROS analyse for: Utvidelse Blaker barnehage Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Sannsynlighet Merknad Høy Middels Lav Naturgitte forhold Er området utsatt for steinras eller jord-/leire-/løsmasseskred?
DetaljerDETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3
FERGELI EIENDOM ROS-ANALYSE DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3 og RF1 Fergeli Eiendom Innholdsfortegnelse 1 Sjekkliste... 3 2 VIRKNINGER/UTFYLLENDE KOMMENTARER... 4 2.1.1 Løsmasseskred... 4 2.1.2 Snøskred...
DetaljerReguleringsplan for: B3 Vestre Havn 1. PLANBESKRIVELSE
Reguleringsplan for: B3 Vestre Havn 1. Dato: 13.02.2012 Innhold 2. Bakgrunn... 3 3. Om planområdet... 3 3.1 Beskrivelse av området... 3 3.1.1 Beliggenhet... 3 3.1.2 Eiendomsforhold... 3 3.1.3 Topografi
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR
ADRESSE COWI AS Kongensgate 12 3603 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BAKKEDALEN IDRETTS- OG SKOLEOMRÅDE PLANID 412 ULLENSAKER KOMMUNE DATO FOR
DetaljerEiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.
1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide
DetaljerREGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE
REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag
DetaljerFORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE Plan ID: 1620201401 Utarbeidet av: Innhold FORMÅL... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Dagens bruk av planområdet...
DetaljerKolåsveien/Båtbyggerveien Planbeskrivelse
Vestby kommune Kolåsveien/Båtbyggerveien Planbeskrivelse Rådmannens forslag 22.11.2012. Formål Da reguleringsplanen for Son Indre ble vedtatt i 1986 ble kvartalet mellom Kolåsveien og Båtbyggerveien tatt
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Liaset/Liaberget hytteområde i Nes.
Vedlegg til plan Liaset hyttegrend i Nes kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Liaset/Liaberget hytteområde i Nes. Gbnr: 84/28, 86/8 m.fl. Hallingkonsult a.s. 17.12.13. 1.0 Innledning Hovedformålet
DetaljerDetaljregulering for Teaterbygg i Verdal sentrum
Planbeskrivelse Detaljregulering for Teaterbygg i Verdal sentrum Datert 21/4 2015 1. Innherred samkommune Enhet for samfunnsutvikling 1. Bakgrunn Detaljreguleringen er utarbeidet med det formål å tilrettelegge
DetaljerSjekkliste for areal og reguleringsplaner
Sjekkliste for areal og reguleringsplaner Vurdering av potensielle risiko og sårbarhetsforhold (ROS) i område Myra/TEBO. 16.04.2015 Denne sjekklisten er ikke komplett, men ment som en huskeliste for å
DetaljerSaksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/67 05.06.2014
FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/2249 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/67 05.06.2014 1.gangsbehandling - Reguleringsplan Skeime nedre gnr/bnr 25/24
DetaljerRos Sjekkliste for Planid: Detaljreguleringsplan for bustader ved Åslandsbekken, Kvernaland, Time kommune
Iht. plan- og bygningslovens 28-1 skal grunn bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Bryggegården, Plan-ID: , utarbeidet , revidert
Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Bryggegården, Plan-ID: 1621201604, utarbeidet 03.01.2017, revidert 06.02.2017. Uønskede hendelser/forhold, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser,
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Lillesand Senter- etappe 1
Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Lillesand Senter- etappe 1 13.03.2013 Torhild Hessevik Eikeland Innhold 1. Innledning... 3 2. Metode... 4 3. Gjennomføring og organisering... 5 4.
DetaljerArealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011
1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal
Detaljer1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6
1. Forside Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 2. Forord Denne risiko og sårbarhetsanalysen av reguleringsplan 0526 i Sola
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Eitjernhaugen HV4-HV5b.
Vedlegg til plan Detaljregulering Eitjernhaugen HV4-HV5b» i Flå kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Eitjernhaugen HV4-HV5b. Gbnr:29/5 og 29/75 m.fl. Hallingkonsult a.s. 20.10.16. 1.0 Innledning Hensikten
DetaljerPLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KAMBESETH. GNR 25 BNR 1 og 2 I TINN KOMMUNE.
PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KAMBESETH. GNR 25 BNR 1 og 2 I TINN KOMMUNE. Maksimal tomteutnytting: BRA = 170 m2 Oppstillingsplass for biler er ikke med i BRA. Maksimal storleik
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan Øvre Ranten hyttegrend i Nes.
Vedlegg til plan Detaljreguleringsplan for Øvre Ranten hyttegrend, planid: 01201406. Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan Øvre Ranten hyttegrend i Nes. Gbnr: 56/54 m.fl. Hallingkonsult
DetaljerTF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerPlanprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier
Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger
DetaljerPlanbeskrivelse. Detaljregulering for Eid småbåthavn. Planforslag datert 24/3 2015
Planbeskrivelse Detaljregulering for Eid småbåthavn Planforslag datert 24/3 2015 Per Anders Røstad Arealplanlegger Banmyrvegen 217, 7609 Levanger Tlf: 951 00 141 p-a-ro@online.no Orgnr: 989 278 207 mva
DetaljerPlanbeskrivelse 3002 SØREGATA 15, GNR 58/320
Planbeskrivelse 3002 SØREGATA 15, GNR 58/320 Arkivsak: 10/878 Arkivkode: PLANR 3002 Sakstittel: PLAN 3002 - REGULERINGSPLAN FOR SØREGATA 15 GNR. 58/320 - STANGELANDSVÅGEN INNHOLDSFORTEGNELSE: Diverse informasjon
DetaljerSjekkliste SMART kommune Risiko og sårbarhetsanalyse for reguleringsplaner
Sjekkliste SMART kommune Iht. plan - og bygningslovens 28-1 skal grunn bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge
Detaljer3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse
PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk
DetaljerForslag til planprogram
Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde
DetaljerPLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges
PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM
REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT i Overhalla kommune PLANPROGRAM Overhalla den 30.04.18 For. Jan Lian 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Plan ID: Utarbeidet av : Ingunn og Kjetil Øvereng Reguleringsplan
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 42 Eidsvoll plass/ Gjøvik barnehage Metode og forutsetninger Iht. plan- og bygningsloven 4-3 skal risiko- og sårbarhetsanalyse alltid gjennomføres
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan Nystølen i Nes.
Vedlegg til plan Detaljreguleringsplan for Nystølen, planid: 01201603. Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan Nystølen i Nes. Gbnr: 58/62 m.fl. Hallingkonsult a.s. 8.3.17 1.0 Innledning
DetaljerNedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling
ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/8719 / 16 Ordningsverdi: 1818pua4 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Planutvalget Bystyret Nedre Myra forslag til
DetaljerELVERUM KOMMUNE. Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for <*>, arealplan-id <*> 1 Bakgrunn. 2 Dagens faresituasjon
ELVERUM KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for , arealplan-id 1 Bakgrunn 2 Dagens faresituasjon 3 Metode Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde
DetaljerRepresentanten Robert Cornels Nordli fratrådte under behandlingen av denne saken.
Saksprotokoll - Bystyret 23.02.2012 Behandling: Representanten Robert Cornels Nordli, Ap, stilte spørsmål om han er inhabil siden han har bolig under oppføring som grenser opp mot planen. Bystyret vedtok
DetaljerAnalysen skal kartlegge uønskede forhold og hendelser i og i nærheten av planområdet.
UTARBEIDELSE AV RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Gjerdrum kommune Bakgrunn: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko-
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens
DetaljerVurdering av risiko og sårbarhet
Vurdering av risiko og sårbarhet Nedenfor gis en oversikt over kategoriseringen og akseptgrad ved ulike kombinasjoner, som benyttes ved risikoanalysen. Sannsynlighetskategori 1. Lite sannsynlig Sjeldnere
Detaljer<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)
Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo
DetaljerPLANBESKRIVELSE GANG- OG SYKKELVEI TREGDEVEIEN
Mandal kommune Teknisk forvaltning PLANBESKRIVELSE GANG- OG SYKKELVEI TREGDEVEIEN Plan ID: Vedtatt i bystyret:.. Detaljregulering for Gang- og sykkelvei Tregdeveien Side 1 av 11 1 Forord Reguleringsarbeidet
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6
KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller
Detaljerfølge av naturhendelser? Er det transport av farlig gods i området? Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?
Problemstillinger Naturgitte farer Skred Er planområdet utsett for snø-, is-, jord-, steinskred eller fjellskred (se Skrednett)? Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold, dårlig byggegrunn),
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR F6 HELLSENNINGEN, GBNR 89/26 OG 88/21
ADRESSE COWI AS Hvervenkastet 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR F6 HELLSENNINGEN, GBNR 89/26 OG 88/21 PLANID 0540R081 SØR-AURDAL KOMMUNE DATO FOR
DetaljerForslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune
Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet
DetaljerArealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.
Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo
DetaljerDETALJREGULERING RUSTEHEI
DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...
DetaljerBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SKOLEVEI 20
1.04.2015, 14.8.2015, 29.9.2015, 11.12.2015, 8.1.2016 22.2.2016 Vedtatt i Bystyre 1.9.2016 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SKOLEVEI 20 Rykene, Arendal Side 1 av 24 REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SKOLEVEI
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Mineralparken Offentlig høring og ettersyn
Risiko- og sårbarhetsanalyse for Mineralparken 22.08.2017 Offentlig høring og ettersyn 21.12.17-15.02.18 Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering av Mineralparken i Evje og Hornnes kommune Oppdragsnr:
DetaljerHausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn
PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Vestlia Fjelltak
Vedlegg til plan Vestlia fjelltak i Nes kommune, planid: 01201302: Risiko- og sårbarhetsanalyse for Vestlia Fjelltak Gbnr: 62/70 m.fl. Hallingkonsult a.s. 1.3.17 1.0 Innledning Hensikten med planen er
DetaljerSaksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/333-12 Dato: 04.05.2015 DEL AV 39/1 - GULLIKSRUD BOLIGGREND REGULERINGSPLAN - FØRSTEGANGSBEHANDLING ::: Sett
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling
ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret
DetaljerTF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerDetaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet
ANDEBU KOMMUNE Detaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet ROS-analyse ROS-analyse Iht. plan- og bygningsloven 4-3 skal risiko- og sårbarhetsanalyse alltid gjennomføres ved utarbeidelse
DetaljerVURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET
VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Analysen er gjennomført i hht Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikograden varierer ved ulike kombinasjoner av sannsynlighet
DetaljerTlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:
24.01.19 Planinitiativ Detaljregulering for Tjennheia boligfelt Generell informasjon: Kontaktinformasjon oppdragsgiver Kontaktinformasjon konsulent Forslag til navn på plan Fagbo Eigedom AS Tlf: 90542823
DetaljerTYSVÆR KOMMUNE. UTARBEIDET av KRAFTVÆRK AS. Fløyte Hyttefelt, REGULERINGSPLAN. 1. NATURRISIKO Forhold som kartlegges Vurdering Ansvarlige
ROS analyse for GNR 2 BNR 4. Plan ID 201413 TYSVÆR KOMMUNE UTARBEIDET 27.04.2016 av KRAFTVÆRK AS Fløyte Hyttefelt, REGULERINGSPLAN 1. NATURRISIKO Forhold som kartlegges Vurdering Ansvarlige Skred/Ras/Ustabil
DetaljerEiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området
INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge
Detaljer