MØTEINNKALLING. Saksliste. Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse.

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/30-19 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin, SPU Møtetid: Tirsdag 2.desember 2014, kl 13:15 15:00 Møtested: U7.220, Rådsrommet Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU / Flytting av delemne 4.5 Valgfri fordypning 2 fra slutten til midten av MED-2520 Internasjonal semester SPU / Arbeidsmedisin, læringsmål og faglig innhold SPU / Evaluering av delemne 2.1 VITEN høsten 2014 SPU Møteplan våren 2015 SPU / Nytt år nye muligheter SPU Eventuelt Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.desember 2014 Flytting av delemne 4.5 Valgfri fordypning 2 fra slutten til midten av MED-2520 Internasjonal semester Emnekomiteen for internasjonalt semester (MED 2520 høst 4. år) i samarbeid med VITKOM, foreslår at valgfri periode flyttes fra slutten til midten av internasjonalt semester, dvs med følgende fordeling: 7 uker forelesninger og klinisk rotasjon, deretter 4 uker valgfri (oktober), deretter siste 6 uker med forelesninger og rotasjon, og siste uke i semesteret til eksamenslesning og eksamen. Årsakene er flere, 1 slik det nå ligger vil studentenes fokus først og fremst være eksamen som følger rett etter valgfri perioden. 2 Vitkom ønsker å framskynde innlevering av prosjektplan/godkjenning for masteroppgave til 1. november, og ikke 1. februar året etter. Dette vil medføre at flere studenter vil bruke "ledige uker" til å komme tidlig i gang med masteroppgaven. Samtidig vil de som er godt i gang med masteroppgaven, få noen kjærkomne uker til videre bearbeiding. 3 For våre studenter som er på utveksling i utlandet - vil ikke dette medføre noe til eller fra - de må planlegge masteroppgave så godt de kan enten før de reiser ut, eller etter de kommer hjem til vår semesteret, innleveringsfrist som tidligere 1.febr. 4 utenlandsstudentene får i valgfriperioden ekstra undervisninga med 2 uker ped og 1 uke gyn-obst som tilsvarer det våre norske studenter får på 6.året Ellen Nordal Forslaget støttes av leder for VITKOM, Finn Egil Skjeldestad. Forslag til vedtak: SPU støtter forlaget om å flytte delemne 4.5 Valgfri fordypning 2 fra slutten til midten av MED Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.desember 2014 Arbeidsmedisin, læringsmål og faglig innhold Arbeids- og miljømedisinsk enhet har leget en «delemnebeskrivelse» for faget i studiet, og forslag til timeplan for en ukes undervisning i 6.studeiår, se vedlegg. Forslag til vedtak: 1. SPU vurderer at de oppsatte læringsmål er relevant for studieplanen. 2. SPU anbefaler at Fagenhet for arbeids- og miljømedisin blir med i de delemnekomitéer som er relevante, spesielt i gruppen som arbeider med 6.studieår. Caseoppgaver er et godt sted å få inn arbeids- og miljømedisinske problemstillinger. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Delemnebeskrivelse arbeids- og miljømedisin Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

4 Delemnebeskrivelse : Arbeids- og miljømedisin Faget er ikke definert som eget delemne, og er derfor henvist til fordeling flere steder i studiet. Dette dokument er utformert med sikte på saksbehandlingen for de som er ansvarlige for planlegging av studiet. Til studentene vil det bli laget en kortere og mer spisset versjon, jfr. mal for delemnebeskrivelser. Inngår i emnene: MED Oppdatert dato: (JH) Godkjent i Programstyret for medisin: Det søkes med dette om det Skrevet av: Fagenhet for arbeids- og miljømedisin, IKM: Gerd Sissel Andorsen, Randi Olsen, Ingemar Rödin og Jan Haanes Beskrivelse, avgrensing og behov innen fagområdet arbeids- og miljømedisin De fleste medisinske fag er rettet mot diagnostikk og behandling av sykdom og skade. Det særegne for fagområdet arbeids- og miljømedisin er at fokus er rettet mot sammenhengen mellom eksponeringer og sykdom eller skade. Slik kunnskap er viktig med hensyn til diagnostikk, behandling og forebyggende tiltak, samt gjør seg gjeldende både på individbasis og på gruppenivå. I mer enn 30 % av konsultasjonene i primærhelsetjenesten spiller arbeids- og miljømedisinske aspekter en vesentlig rolle. Kommende leger har derfor behov for å få en grunnleggende forståelse av tankegangen innen arbeids- og miljømedisin for å kunne yte best mulig diagnostikk og behandling. I tillegg forutsetter flere alminnelige problemstillinger i klinisk praksis kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse. Dette gjelder f.eks. sykmelding, tilbakeføring til arbeid, rådgivning ved ytelser knyttet til yrkesskade og yrkessykdom, samt samhandling med NAV, arbeidsgiver og bedriftshelsetjeneste. Ved utredning av arbeidsrelaterte sykdomstilstander er det viktig å kjenne til rutiner for diagnostikk av noen viktige tilstander, samt at arbeidsmedisinsk spesialistavdeling kan bistå ved vurdering av pasienten. På gruppenivå er fokus primært på forebygging og helsefremmende arbeid. Eksempler på slike problemstillinger er inneklima på skole, støy og svevestøv i nærmiljøet, spørsmål om opphopning av spesifikke sykdommer i enkelte miljø eller hvordan fremme helse og trivsel på arbeidsplasser. I slike sammenhenger er det nødvendig med god kompetanse i forhold til bl.a. informasjonsinnhenting, risikovurdering, risikohåndtering og kommunikasjon. Sentrale samarbeidsparter ved denne typen arbeid er samfunnsmedisiner og miljørettet helsevern i kommunene. For mer utdypende beskrivelse, se vedlegg 1. Omfang På det gamle studiet var det kun 6 timer arbeidsmedisin, pluss en kort innføring i fagområdet. Ut fra det som er beskrevet over, er det behov for at fagområdet får en klart større plass i den nye studiemodellen. På medisinstudiene i Bergen og Trondheim undervises det tilsvarende ca UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

5 2 ukers full tid i fagområdet. Fagområdet er i den nye Tromsø modellen ikke tildelt status som et eget delemne. Gitt dette kan undervisningsbehovet løses med: En full uke undervisning med samlet kull 6. året. Dette gir anledning til å fokusere på de nevnte særtrekk ved fagområdet og ta en del sentrale problemstillinger. I og med fagets integrerende vinkling på resten av medisinen er det åpenbart fornuftig å legge dette såpass seint i studiet. Elementer fra fagområdet inngår i relevante delemner gjennom hele studiet (svarende til ca 10 timer?). Elementer fra fagområdet inngår i vitkom, profkom og andre tverrfaglige arenaer i studiet. Den samlede undervisning gjennom hele studiet må legges opp slik at det blir god spirallæring og koordinering mellom de ulike undervisningsdelene i fagområdet. Faglig innhold Delemnet omhandler sentrale elementer i arbeids- og miljømedisin, både når det gjelder forebyggende aktivitet og diagnostikk av arbeids- eller miljørelatert sykdom. Det omhandler også årsaksforståelse og betraktninger omkring sammenhengen mellom eksponering/påvirkning og helseeffekter. Videre berøres hovedprinsippene ved sykefraværsoppfølging og saksgang for godkjenning av en skade eller sykdom som yrkesskade/-sykdom. Kliniske problemstillinger I forhold til de kliniske problemstillinger som er listet opp i oversikt av kan bl.a. følgende være aktuelle å bidra inn i: 6: Nedsatt intellekt, 12: Stress/krisereaksjon, 14: Trøtthet, 20: Lukt/smaksforstyrrelser, 46: Utmattelse, 48: Tung pust og 99: Smerte i nakke/skulder/rygg. Case-arbeid (i egen arbeids- og miljømedisinsk uke): En case med fokus på helseplager hos frisør (individrettet) og en case med fokus på fuktskadd skole med helseplager og bekymring hos lærere (grupperettet). Læringsutbytte Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: A: Regelverk: Redegjøre for saksgangen ved godkjenning av en skade eller sykdom som yrkesskade eller yrkessykdom. Beskrive melderutinene ved arbeidsrelaterte skader eller tilstander. B: Roller i arbeidslivet: Redegjøre for arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter. Beskrive vernetjenestens og bedriftshelsetjenestens roller. Redegjøre for sentrale elementer i sykefraværsoppfølgingen (arbeidsgiver, arbeidstaker, fastlege, bedriftshelsetjeneste og NAV). C: Diagnostikk: Ta opp en relevant arbeidsanamnese. Beskrive utførelsen og tolkningen av seriemåling med PEF. D: Sentrale arbeids- og miljørelaterte problemstillinger: Kunne stille diagnosene hånd-/armvibrasjonssyndrom og støyskade. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

6 Beskrive kliniske særtrekk og typiske eksponeringer ved utvikling av arbeidsrelatert KOLS, arbeidsrelatert astma, pneumokoniose, arbeidsrelatert kontakteksem og arbeidsrelatert nevrotoksisk skade. Beskrive de vanligste arbeidsrelaterte kreftformer og deres eksponeringer. Beskrive karakteristika ved arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. Redegjøre for viktigste aspektene ved forplantningsskader i arbeidslivet. Redegjøre for de biopsykososiale effektene ved natt- og skiftarbeid. Redegjøre for klinikk og aktuelle strategier for tilnærminger til den slitne og utmattede pasient med vekt på arbeidets betydning, samt aspekter ved MUS (medisinsk uforklarte symptomer). Redegjøre for utfordringene ved og håndteringen av pasienter med helseplager tilskrevet miljøfaktorer (f.eks. el-overfølsomhet og luktoverfølsomhet). Beskrive de vanligste årsaker til inneklimaproblemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å forebygge slike problemer. Redegjøre for sentrale elementer for tilnærming i saker som omhandler miljøstøy, lokal luftforurensning og radon i bygninger. Redegjøre for funksjonene til miljørettet helsevern. Redegjøre for helseeffektene av globale klimautfordringer og miljøgifter. E: Eksponering og helseeffekter: Beskrive basale prinsipper ved kjemisk, fysisk og biologisk eksponering som kan gi helseeffekter, herunder toksikologiske mekanismer. Beskrive fremgangsmåte ved risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon. F: Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer: Kjenne til sentrale faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet som kan ha betydning for helsen. Kjenne til mekanismer som forårsaker konflikter på arbeidsplasser, helsemessige og arbeidsmiljømessige utfall, og hvordan disse kan håndteres. G: Forebygging/helsefremme: Kunne redegjøre for innholdet i, og skillet mellom, forbygging og helsefremme. Kjenne til hvilken betydning disse kan ha i klinisk praksis, særlig i relasjon til forhold på arbeidsplassen. Kjenne til friskfaktorers betydning i det helsefremmende arbeid. Kunne redegjøre for epidemiologisk kunnskap som grunnlag for forebygging Undervisning og arbeidsform A: Undervisningsformer: Forelesninger Case-basert arbeid Tverrfaglig seminarer B: Arbeids- og miljømedisinsk uke 6. året: Se egen plan. Plasseres uka før eller etter uka med nevrokirurgi, slik at undervisningen kan gis for samlet kull i Tromsø (alle lærekrefter og praktiske muligheter for faget er kun i Tromsø). C: Bidrag i andre delemner: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

7 Foreløpig på plass: Viten: 1t forelesning og spørsmål i emneprøve. Bevegelse: 1 t forelesning, spørsmål i case og case-ansvarlig. Reproduksjon, embryologi og genetikk: 1 t forelesning i toksikologi og spørsmål i case. Respirasjon: 1t forelesning og spørsmål i delemneprøve. Hud: Spørsmål i case. Vi er også i kontakt med følgende delemnekomitèer for å få inn bidrag: Primærmedisin Sanser og nervesystem Global health Mentale funksjoner Gener, celleproliferasjon og kreft Fordøyelse, metabolisme D: Andre undervisningstilbud: Tverrfaglig seminarer er noe vi ønsker å komme inn på, men vi kjenner ikke til når disse foregår eller hvem som har ansvar for å iverksette dem. Utplassering i bedriftshelsetjenesten på 5. året. I så fall et tilbud for en kortere tid når en er i allmennpraksis. Volumet begrenses av lav kapasitet/lokale forhold. Utplassering 6. året, dersom det åpnes for valgfri utplassering (2 uker) da. I så fall et tilbud for en kortere tid og begrenset av kapasitet. Valgfrie fordypningstema i faget. E: Sum undervisning: Arbeids- og miljømedisinsk uke 6. året: 17 timer, pluss arbeid med 2 case og en lesedag. Delemneprøve? Øvrige delemner: antall timer ikke avklart. Tilbud til utvalg av studenter (se pkt. D over), kommer i tillegg. Arbeidskrav Ingen. Praksis Se over. Anbefalte læringsressurser: Elbok i arbeidsmedisin. Red. Bente E Moen. Universitet i Bergen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

8 Vedlegg 1 til Delemnebeskrivelse : Arbeids- og miljømedisin Beskrivelse, avgrensing og behov innen fagområdet arbeids- og miljømedisin De fleste medisinske fag er rettet mot diagnostikk og behandling ved sykdom og skade. Det særegne for fagområdet arbeids- og miljømedisin at det setter fokus på sammenhenger mellom påvirkninger (eksponeringer) og sykdom eller skade. Påvirkningene kan være alt fra kjemikalier til psykososiale forhold og helseutfallene alt fra kreft til helseplager tilskrevet mobiltelefoner. Kunnskap om slike sammenhenger er ofte viktig både i forhold til diagnostikk og tiltak, inkludert behandling. Ved diagnostikk er det f.eks. viktig å vurdere vibrasjon som mulig årsak til hvite fingre og i forhold til tiltak er det f.eks. viktig å unngå videre eksponering ved yrkesastma. Kommende leger har behov for å få en grunnleggende forståelse av tankegangen og vurderingene av påvirkning opp mot helse. Videre bør de lære noen få vanlige konkrete sett eksponering knyttet opp mot helseeffekt, f.eks. at vått arbeid kan gi håndeksem. Det å komme inn i et tankesett som skiller seg såpass fra øvrige fagområder i studiet, krever noe tid og trening. Erfaringer tyder på at leger flest med fordel kan øke sin forståelse i forhold til hva som er vesentlig kontra uvesentlig med hensyn på påvirkninger, videre bør overfor den enkelte pasient i større grad gjøres en vurdering av aktuell risiko ut fra den konkrete påvirkning og tilhørende helseutfall. I og med at arbeids- og miljømedisinske aspekter er inne i mer enn 30 % av konsultasjonene i primærhelsetjenesten, og ofte også i spesialisthelsetjenesten, er det viktig at de legene vi skal utdanne blir kompetente til å vurdere disse forholdene. Da vil diagnostikk, tiltak og behandling kunne bli bedre, særlig for det store flertall som ikke henvises til arbeids- og miljømedisinsk fagkompetanse. Dette gjelder også i forhold til å bistå pasienter med rett til ytelser ved yrkessykdom og -skade. Det å sikre korrekt bruk av sykemelding og IA avtalen tilsier også at alle leger må ha grunnleggende kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse. I og med at arbeids- og miljømedisinske aspekter er inne i forhold til så mange pasienter, er det behov for at faget er inne på mange samhandlingsarenaer, både i og mellom primærhelse- og spesialisthelsetjenesten. Her skal legges til at spesialistkompetanse i faget utøves både i primær- og spesialisthelsetjenesten. I primærhelsetjenesten skjer det i bedriftshelsetjenesten og miljørettet helsevern, mens det i spesialisthelsetjenesten er lagt til arbeids- og miljømedisinske sykehusavdelinger. Videre skiller arbeids- og miljømedisin seg ut ved i tillegg til å være individrettet også i stor grad å være et grupperettet fag. Samfunnsmedisin er det andre store grupperettede medisinske faget. En god del av det faglige er overlappende mellom fagene, herunder fokus på forebygging og helsefremme. Slike tema bør i det nye studiet dekkes av de to fagområdene i fellesskap. Imidlertid er det elementer som er særegne for arbeids- og miljømedisin. Ett er det nevnte fokus på påvirkningenes betydning, som det også er nødvendig at leger flest behersker på gruppebasis. F.eks. er dette aktuelt når legen får spørsmål om mulige inneklimaproblemer på en skole. Det er behov for noe tid og trening i hvordan en tenker og jobber med slike saker, herunder i forhold til konkret informasjonsinnhenting, risikovurdering, håndtering og kommunikasjon. Erfaringer tyder på at leger som får slike oppgaver relatert til grupper/problemstillinger, ofte har behov for mer kompetanse, slik at de kan bidra til gode løsninger. Videre er det viktig at kommende leger får en grunnleggende kjennskap til og forståelse for sider ved arbeidslivet, og miljøet for øvrig, som har til dels stor betydning for helse. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

9 I tillegg til den over nevnte kompetanse som alle leger utdannet i Tromsø bør ha, er det behov for å rekruttere nye leger til spesialiteten arbeidsmedisin og miljømedisinsk arbeid. Det ytes ca 400 legeårsverk i arbeids- og miljømedisin i Norge, herav ca 340 som bedriftslege. De siste årene er det gjennomført flere tiltak som underbygger at myndighetene mener alvor med at aktiviteten i fagområdet skal økes. Her kan nevnes satsningsmidler til arbeidsmedisinske sykehusavdelinger og utvidelse av hvem som må dekkes av bedriftshelsetjeneste. Det er behov for en økning av antall leger til fagområdet. Fagområdet sliter med rekrutteringsproblemer, i så måte er det viktig at de kommende leger får kjennskap til faget på studiet. Dersom man i liten grad kjenner til faget, er det mindre sannsynlig å velge dette som karrierevei siden. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

10 Forslag timeplan arbeids- og miljømedisinsk uke 6. året stud. med. MED JH Kl Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 08:15-09:00 09:15-10:00 10:15-11:00 11:15-12:00 12:00-13:15 13:15-14:00 14:15-15:00 Intro til faget og uka. Forebygging og helsefremme. Yrkesanamnese. Yrkesanamnese. Arbeidsrelaterte lungesykdommer. Arbeidsrelaterte lungesykdommer, seriell PEF. Intro case 1. Gjennomgang case 1. Lesedag Medisinsk uforklarte symptomer. (MUS) Yrkes- og miljøtoksikologi. Risikohåndtering og -kommunikasjon. Støy og helseeffekter. MUS. Den slitne og trette pasienten. Helseplager tilskrevet miljøfaktorer. Skift- og nattarbeid. Intro case 2. Lunsj. Lunsj. Lunsj. Lunsj. Gruppearb. Case 1. Lærere tilgjengelig. Gruppearb. Case 1. Lærere tilgjengelig. Psykososialt arbeidsmiljø. Psykososialt arbeidsmiljø. I forelesningene legges det inn aktiviserende elementer. Gruppearb. Case 2. Lærere tilgjengelig. Gruppearb. Case 2. Lærere tilgjengelig. Gjennomgang case 2. Arbeidsrelaterte muskelog skjelettsykdommer. Hånd/arm vibrasjonssyndrom. (HAVS). Arbeidsrelatert kreft. Bedriftshelsetjenestens oppgaver. «Delemneprøve»? Ev. forelesning. Case 1: Omhandler frisør med kontakteksem og astma. I dette tas det inn sentrale elementer angående 2 viktige arbeidsrelaterte sykdommer. Videre vil tema som sykefravær, nærværsfaktorer, melderutiner og kriterier for godkjenning av yrkessykdom belyses. Case 2: Omhandler en skole hvor bygningen er fuktskadet, og hvor det blant lærerne er oppstått bekymring for at dette kan medføre sykdom hos dem eller elevene. Tema som inneklima og helseplager, risikohåndtering og risikokommunikasjon vil bli belyst. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

11 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin, SPU Møtedato: 2.desember 2014 Evaluering av delemne 2.1 VITEN høsten 2014 Delemnet 2.1 VITEN ble gjennomført for andre gang høsten Delemneleder Maja-Lisa Løchen har gjennomført evaluering som følger vedlagt. Forslag til vedtak: SPU takker for en meget grundig delemneevaluering. Torsten Risør Leder for SP / Studieplansjef Vedlegg: Evaluering av delemne 2.1 VITEN i MED-2501 høsten 2014 (2. gang) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

12 Evaluering av delemne 2.1 VITEN i MED-2501 høsten 2014 (2. gang) v/maja-lisa Løchen, delemneleder, 3. november 2014 Denne evalueringsrapporten skal sendes til alle lærerne, delemnekomiteen for 2.1 VITEN, ISM ved utdanningsutvalget og instituttleder, SPU som legger den ut i Fronter og til studiekonsulentene. Evalueringen Det er gjennomført et lærermøte og questback og kafedialog blant studentene. Hovedinntrykk fra gjennomføringen av 2.1 VITEN Delemnekomiteen og spesielt studentene takkes for gode diskusjoner og forslag. Takk til de to dyktige studiekonsulentene fra ISM og seksjon for utdanningstjenester som har jobbet med den administrative delen av 2.1 VITEN. ISMs ledelse trådte til da det ble vanskelig å finne gruppelærere. Fra ISMs ledelse og administrasjon er det viktig med bistand når det gjelder å finne gruppelærere til alle gruppene (12 parallelle grupper med 22 casegruppetimer og 8 statistikkgruppetimer). Alt i alt har alle lærerne som har deltatt gjort en flott innsats i et intensivt kurs og takkes herved. Planlegging, organisering, endring og gjennomføring er gjort i samarbeid med faglærerne og spesielt Anne Mette Asfeldt som har tatt et stort ansvar. Delemneprøve og eksamenskomitearbeid for medisin og odo utført av delemneleder, basert på oppgaver levert av noen av foreleserne. Endringer som var foreslått i 2013 En ekstra dobbelttime med statistikkforelesning innføres. To timer forelesning i kvalitativ analyse og en casegruppe på to timer i det samme som henger sammen med de øvrige casene. Det fjernes et par forelesningstimer i forebygging. Et noe krevende, men viktig nytt fag er kunnskapshåndtering, og vi har søkt fakultetet om tilskudd til å holde et seminar med ekstern foreleser fra UiO for å øke vår (og andre læreres) kompetanse i dette faget. Arbeidet med kollegaevaluering av forelesningene bør fortsette, men for fremtiden bør lærerne dele på oppgaven. Registeringen av arbeidskrav må senere gjøres av delemneleder i samarbeid med faglærerne og forhåpentligvis studiekonsulent på ISM. Mer fokus på tannhelse vil bli forsøkt innarbeidet i forelesningene og gruppeoppgavene. Endringer som ble gjennomført i 2014 Innførte en ekstra dobbelttime forelesning i statistikk. Fjernet to forelesningstimer og to casegruppetimer i forebyggende medisin og odontologi og erstattet med nytt tema to timer forelesning kvalitativ metode og to casegruppetimer (lagt under faget kunnskapshåndtering). Kunnskapshåndtering noe bedret da det ble forelest i hvordan en vitenskapelig artikkel er bygd opp. Det ble holdt kurs (finansiert av Helsefak, organisert av undertegnede og Anne Mette Asfeldt, foreleser fra UiO og Kunnskapssenteret Per Olav Vandvik) for 19 lærere ved medisin/odo i kunnskapshåndtering noen uker etter avsluttet VITEN. Registrering av arbeidskrav gjort av studiekonsulent på ISM og delemneleder i samarbeid med faglærer statistikk. Delemneleder var til stede på de fleste forelesningene til kollegaene. Det var ikke organisert, men mange gruppelærere deltok også på en del av forelesningene for å kunne gi bedre gruppeundervisning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

13 Fra lærermøtet 8 lærere møtte, både forelesere og nye og gamle gruppeledere. Utkast referat ved Hege S. Berntsen, bearbeidet av delemneleder. Forelesninger: Studentene liker tavle og kritt, flere lærere oppfordres til å rive seg løs fra dataskjermen og power point. «Take home message» av forelesningen ønskes av studentene. Dette svarer til læringsmål i starten av forelesningen og oppsummering til slutt. For eksempel en side med stikkord på siste side av power pointen. Forelesningene om kunnskapshåndtering var spredt for mye ut i tid. Fasit/læringsmål/pensum: Ønsker tydelig og kortfattet fasit for casegruppeoppgavene til lærerne med referanser og henvisninger til artikler og nettsider. Vi kan oppdatere læringsmålene, som ble laget under tidspress i fjor. Studentene ønsker tydelige læringsmål, pensumliste og leselister med læringsmål for hver time (dette har de 1. studieår), dette ble grundig diskutertpå møtet. Vi ble enige om at studentene skal ikke ha pensumliste eller leseliste, men må velge selv hva de vil lese ut i fra læringsmål. De går ikke på skole men er studenter på et universitet. De må forstå og finne kunnskapen selv, dette må meddeles om på forelesninger og i den skriftlige informasjonen. Administrasjon: Studiekonsulenten gjør sitt beste for å sette det opp slik at lærere følger samme gruppe hele tiden, dette var ikke gjennomført helt denne gangen. Viktig å forsøke å unngå gruppekollisjoner med førstehjelpskurs og debutuka. Casegruppetimer: Bør beholde lesedag sånn at studentene kan bruke den til forberedelser til casegruppene. Det må meddeles til dem at de må være forberedt til casegruppetimene, det var mange som kom uforberedt. Studentene bør ha litt tid før gruppetimer for å forberede seg, de som hadde forelesninger rett før kom mer uforberedt, dette må planlegges bedre. Gruppeoppgaver må bli bedre og må oppdateres med referanser, henvisninger, etc. Studentene syntes det var for lite forebyggende i casene. Oppgavene var i blant vanskelige i forhold til det som er lært på forelesningene. Må være balanse mellom forkunnskap og caseoppgaver. Kvalitativ metode: Kanskje oppgavene bør endres. Hvordan gjøre en kvalitativ god konsultasjon ble ikke oppgave om forskningsmetode, men hvordan man snakker med pasientene sine, mente noen lærere som deltok i gruppearbeidet. Viktig å få frem betydningen av kvalitativ metode, for eksempel i forbindelse med en studie der kunne man introdusert metodens betydning som en annen metode å få frem svar, i tillegg til for eksempel spørreskjema. Forelesningen om kvalitativ metode var veldig bra, men favnet for vidt. Viktig at kvalitativ metode følges opp videre i studiet som en del av Vitkom langsgående. Kunnskap om kvalitativ metode er forskjellig i lærerkollegiet. Tilbudt gruppearbeid og separate møter med faglærer, men ikke alle ønsket det. Det ble gitt en innføring ved faglærer, og noen av gruppelærerne, men ikke alle, deltok. Fra medisinstudentenes questback 48 av 140 studenter svarte (34 %), derav 8 av 30 (27 %) fra odo og 40 av 110 (26 %) fra medisin. Jeg har slått sammen svarene fra studentgruppene i det følgende. Generelt inntrykk av delemnet var godt eller meget godt hos 44 %, bare 12,5 % svarte dårlig, og arbeidsbelastningen ble oppfattet som passe stor av 79 %. 54 % av studentene vurderte sin egen innsats i forhold til undervisningen som bra eller svært bra. 35 % mente at læringsmålene ikke ble klart presentert i undervisningen. 19 % mente de hadde et dårlig faglig utbytte av undervisningen og 19 % mente delemnebeskrivelsen og læringsmålene ikke ble fulgt opp. 75 % brukte over 20 timer per uke til studiearbeid. 75 % var fornøyd eller nøytral med statistikkundervisningen, 87 % med SPSS-undervisningen, 96 % med epidemiologi, 73 % med forebyggende medisin/odo, 69 % med kunnskapshåndtering, 75 % med kvalitativ metode og 94 % med klinisk epidemiologi. 83 % har fulgt alle eller de UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

14 fleste forelesningene og 81 % fulgte casegruppene. 85 % er fornøyd eller nøytral vedrørende læringsutbyttet av forelesningene. 73 % mente power pointbruken var tilfredsstillende, 38 % at tavlebruk var tilfredsstillende, 73 % at tempo var tilfredsstillende og 59 at fagstoffet var forståelig presentert. 96 % var enig eller nøytral til at læringsutbyttet var bra i casegruppene. 27 % forberedte seg aldri til casegruppene og 21 % forberedte seg aldri til statistikkgruppene. 56 % var nøytral eller hadde bra utbytte av spørreskjemaundersøkelsen, 79 % av skriftlig abstrakt og 71 % av muntlig abstraktpresentasjon. 48 % syntes VITEN var generelt interessant, 86 % faglig nyttig og 33 % vanskelig. 81 % var fornøyd eller nøytral til fordeling mellom forelesninger og grupper. De fleste, 92 %, ønsket å beholde lesedagene som alltid var onsdag. 77 % og 73 % var nøytral eller fornøyde med rollespill 1 og % og 88 % var nøytral eller fornøyde med filmene SIFFER og filmen 1. dag. Generelt var det veldig god tilbakemelding på undervisningen, bare 4-30 % rapporterte at de mente at undervisningen var dårlig i noen fag. Fra studentkommentarene i questback: Hva var best? Noen forelesere hadde helt klare læringsmål for timen og fulgte dem, spesielt klinisk epidemiologi. Veldig bra med mange caseoppgaver, statistikkoppgaver og lesedagene, det sier mange. Casegruppelæreren veldig viktig for å lære noe, sier ganske mange. Mye lettere å forstå forskningsartikler og være kritisk. Skriftlig og muntlig abstrakt var det beste, fikk nytt syn på forskning, det kan jeg tenke meg å drive med etter 2.1 Epidemiologi best, sier flere. Interessant å lære om andre viktige ting som epidemiologi, statistikk, forskning og ikke bare kroppen. Mye nyttig info om å tolke studier, finne relevant informasjon og bruke dette ansvarlig. Tavleundervisning veldig bra når det ble gitt. God informasjon og oppdatering i Fronter, oversiktlig, man finner fram og vet hva som skal gjennomgås, det sier mange. Veldig mange interessante temaer og viktig kunnskap som vi kommer til å ha stor nytte av som studenter og leger Engasjerte og dyktige forelesere og gruppelærere Relevant delemne mtp masteroppgaven Bra at gruppene ikke var obligatoriske Interessert og engasjert delemneleder som var meget synlig, ivrig delemneleder som informerte godt, bra at delemneleder var til stede på forelesningene, det sier flere SPSS-undervisningen og statistikkundervisningen grundig gjennomgått i forelesningene Godt strukturert og organisert delemne, dette nevner flere. Balansen mellom forelesninger og lesetid er god. Klinisk epidemiologi, nevnes av flere Få verktøy i vanskelig og uoversiktlig jungel av publikasjoner, statistikk og kunnskap Relevant Fin start på studieåret, ikke veldig vanskelig, ikke overveldende mye stoff Bra variasjon av undervisningsmetoder nevnes av flere, både forelesninger, grupper, skuespill etc. Mye kunnskap som blir viktig videre i studiet, praksis og arbeid, selv om ikke alle temaene var like interessante. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

15 Det beste var forholdet forelesning og gruppearbeid med mange oppgaver, aktiv diskusjon og oppgaveløsning som gjør at kunnskapen sitter bedre. Forebyggende medisin og noen veldig engasjerende forelesere Hva var verst? Noen få nevnte at det var vanskelig å forstå dansk og engelsk. Manglende læringsmål i noen forelesninger, da virker ting litt tilfeldig og ikke nøye gjennomtenkt, mangler en rød tråd, for eksempel hvordan epidemiologi og statistikk henger sammen. Vanskelig å lese noen power pointer, må være til stede på forelesningen for å skjønne hva som er poenget I statistikken for mye fokus på pugging og for lite på forståelse og tolkning For mye repetisjon og gjentakelser, særlig i forebyggende Ønsker kortere dager og ikke lesedager, veldig få mener dette Lite utbytte av gruppene, medstudenter hadde ikke forberedt seg og vanskelig med engelsk gruppeleder For mye gruppearbeid, noen oppgaver må forbedres Statistikk gikk for fort, sier noen For mye spss som vi ikke får på eksamen Noe forebygging virker lite relevant, særlig noen oppgaver (hepatitt a) Ønsker leseliste så vi vet hvor vi skal lese Altfor lange dager og få pauser de første ukene, altfor mye stoff Kollisjon med førstehjelpsuka Liten sammenheng mellom delemnebeksrivelsen og forelesningene som ofte virket helt tilfeldige Vanskelig å vite hva man skal lære, veldig få skjønner hva som gjennomgås Savner en samlet oversikt over alle timenes læringsmål i delemnebeskrivelsen Noen caseoppgaver kan strykes Abstraktoppgaven var verst For kort tid mellom noen forelesning og caseoppgaver, sier flere For mye om tobakk og snus, som om lærerne skal få oss til å slutte med det, og for lite om hva vi faktisk skal forebygge i fremtiden Noen lærere sjekker ikke hva vi har hatt før, forelesningen i forebyggende odo har vi hatt flere ganger. Kunnskapshåndtering og kvalitativ metode var litt svevende Mye i 2.1 er lite relevant i klinisk hverdag, men sikkert nyttig for masteroppgaven. Noen temaer interesserte meg ikke Epidemiologi er for teoretisk, ønsker virkelighetsnære eksempler Noen forelesere hadde diffuse lærimgsmål, spesielt forebyggende og kunnskapshåndtering. Råd for forbedring Noen gruppeoppgaver går for fort, bare de flinkeste henger med Mer konkrete læringsmål laget av delemneleder som foreleserne må forholde seg til, særlig i forebygging Samlet liste over læringsmål i delemnebeskrivelsen Merkelig å skulle pugge strategier som Mpower, minimal intervensjon, 5 A i forebygging Færre men obligatoriske caseoppgaver Tydeliggjøre hva som kreves til eksamen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

16 Ikke bruk lang tid på SPSS hvis vi ikke trenger det til eksamen, legg vekt på hva ting betyr i statistikken Abstrakt-oppgaven var merkelig Noen forelesere utelater viktig info på powerpointen, da er det umulig å skjønne hva som er sagt hvis man ikke er der. Oppgi kilder og bøker dere bruker Behold lesedagene Rett opp skrivefeil i forelesninger og caseheftet Andre eksempler enn snus og røyk Statistikken bør flyttes nærmere masteroppgaven Fortsett med caseoppgaver Vurdere relevansen av rollespillene Kort ned med en uke Helhetsinntrykket med 2.1 er egentlig kjempebra! Mer tavleundervisning i epidemiologi og statistikk Ønsker mer info om hva som er spesielt viktig Aktivisering av studentene for å demonstrere statistikk og epidemiolog er veldig bra, mer av det. Bedre samspill forelesninger og case, mer rom mellom Fritt kommentarfelt Jeg har flere kritiske kommentarer, men enkelte forelesninger, case og engasjert delemneleder trekker opp Jeg er positivt overrasket over 2.1. Hørtes ganske kjedelig ut på forhånd, men var både interessant og veldig lærerikt. Dette vil jeg ha stor nytte av som lege. Takk til alle som står bak 2.1 og spesielt delemneleder Takk for et all right delemne Til nå det beste caseoppgave-settet i studiet, men de dårligste forelesningene Artig at foreleserne er så interesserte i sitt fag, selv om noe er litt vanskelig å forstå Alt i alt et godt delemne Får inntrykk at kvalitetssikring når delemneleder er til stede på andres forelesninger Vel arrangert delemne som fremstår nøye planlagt, men som mister litt kvalitet pga flere forelesninger som er mindre gode. Fra kafedialog med studentene (Anne Mette Asfeldt, Bjarne K. Jacobsen, Ragnar Hotvedt, Katja Sharashova, Maja-Lisa Løchen) Katja (statistikk): All of the students concluded that statistics is difficult, but it was taught quite well. All agreed that it was a good balance between lectures and practical exercises, and the groups were very helpful. Some of the students would increase the practical part. The common critic and suggestion for improvement was about a balance between the theory, SPSS and interpretation of the results in the lectures. Students would like to have much more on interpretation of the SPSS output tables and numbers, and less on how to run SPSS. Lectures could be more structured: start with the theory, continue with when to use the method, then, shortly how to run SPSS, and finally and the most important how to interpret the results; and a summary. Other comments from some of the students: Give the material slower, and start with the repetition from previous lecture/topic/semester; Have more different examples in order to understand when different methods are usually used (practical implementation); Explain all the equations in the lectures; use blackboard; Have one UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

17 (the same) group teacher through the whole course; Sometimes, different group teachers answered the same question differently; For some of the students it was difficult to switch to English during the groups; To get answers to the exercises afterwards; To have statistics later and/or not that much of it, as some of them are not going to use it in a mean time and do not need it now. Anne Mette (kunnskapshåndtering): Generelt: Grupper som hadde ny lærer for hver time fikk mindre utbytte enn de andre. Krasj m førstehjelpskurs. Bra: God introduksjonsforelesning. Nyttig forelesning fra Helsebiblioteket som ga innblikk i hvor man senere kan søke kunnskap. OK å få verktøy for å lese artikler kritisk. De som hadde lest GRADE artikkelen var godt fornøyd med den. Mindre bra: Bedre introduksjon til GRADE forelesningen for å forstå formålet med dette. Forelesninger og gruppearbeid ikke godt timet. Forelesninger alt for spredt i tid og gruppearbeidet rett etter GRADE forelesning gjorde at man ikke kunne forberede seg. Gruppeoppgavene i GRADE fungerte varienrende. Noen gruppelærere kunne ikke gjennomgå GRADE og ga uttrykk for at det ikke var noe poeng. Andre gruppelærere fikk det hele til å falle veldig godt på plass slik at man så nytten av GRADE. Gruppearbeidet om søk fungerte også veldig varierende. Noen gruppelærere var spesielt oppsatt på å finne akkurat en artikkel, samt brukte mye tid på å finne eksempler på epidemiologiske mål (som anført i oppgaven). Andre utnyttet muligheten for å finne forskjellige kilder til kunnskap om et emne med de søkeredskaper som var gjennomgått. Noe overlapping mellom forelesningene. Forslag: Bedre intro til GRADE forelesning med mer klart formål. Oppfordre til å lese artikkel om GRADE. Flere eksempler fra virkeligheten. Droppe spørsmålene om epidemiologiske mål i gruppetimen om søk og heller konsentrere seg mer om søk. Synkronisere gruppelæreres kunnskap og måte å gjennomgå GRADE. Tavlegjennomgang. Grupperom på Farmasi har ikke internett og er derfor helt uegnet til dette gruppearbeid. Det er ikke helt 2014 å ha universitet uten nett. Anne Mette (kvalitativ metode) Bra: Gode forelesninger. Greit tempo og god struktur hvor mål for forelesninger og videre oppbygging fulgtes godt ad. Mindre bra: En del fremmede begreper som kunne trengt definisjoner. Favner for bredt i forhold til avsatt tid. Litt usikkert hva man forventes å sitte igjen med. Noe uklar oppgavetekst. Tamara-historien burde vært oppsummert i tekst til gruppearbeidet. Ganske varierende kunnskap om kvalitativ metode hos gruppelærere, avspeilet i at noen grupper hadde stort utbytte og noen lite utbytte. Mye gjetting i gruppearbeid. Forslag: Eksempler fra kvalitative studier /intervju, evt en liten filmsnurt fra et intervju til å forklare hva dette kan handle om. Begrense budskapet til noen ganske få poeng da vi har ganske kort tid. Heve gruppelæreres kunnskap om kvalitativ metode. Bjarne K. Jacobsen (epidemiologi) Studentene var godt fornøyd med forelesningene og med at bildene var lagt ut på forhånd. De vil ha dem i et litt annet format, et bilde av gangen slik at de selv kan bestemme hvor mange ha på utskriftsarket (jeg viste ikke at det var mulig), og det skal jeg forandre på fra i dag av. Epidemiologispørsmålene i case-heftene er bra, men det manglet spørsmål om studiedesign mente de. Fint med læringsmål i hver forelesning. De UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

18 vil gjerne ha mer tavlebruk. Det var ikke mulig for meg i år (med nokså frossen skulder) og heller ikke til vanlig pga. tidsfaktoren. Da må det gis mer tid (forelesningstimer). Jeg gikk litt for fort fram. Noen ord og begreper (for eksempel NNT) var vanskelige og de ville gjerne ha bedre og lengere forklaringer. De kunne tenke seg et ekstra oppgavehefte i epidemiologi. Jeg tenker at tidligere kursprøver og eksamener skulle dekke behovet. En tannlegestudent (!) ville ha mindre tannlegestoff fordi kom til å lære alt om forebygging av tannsykdommer seinere. Ragnar Hotvedt (klinisk epidemiologi) Forslag: Jeg synes en bør vurdere bruken av begrepet Casegruppetimer. Det er vanskelig å forstå for uinnvidde. Et case er vel et case, og studentene kan jobbe en eller flere timer med det? En gruppe er vel en gruppe studenter? Brukes Casegruppetimer i andre emner? Dessuten minnes jeg at det var vanskelig å forstå timeplanen for Viten på nettet. Ellers er jeg usikker på om vi gruppelærere var skikkelig informert om casene. Det ble vel gitt en introduksjon med rollespill etc. i starten av Viten? Dette var vel ikke så mange lærere med på. Kanskje bør vi møte opp der. Maja-Lisa (generelt om 2.1) Bra: Delemneprøven veldig bra, informer studentene at de må ta kopi før de sender den inn, fint med fasit på case, lærerne virket interessert i at studentene skulle lære noe, mange caseoppgaver bra, bra med arbeidskrav abstrakt, bra med mye snus, hardt de første ukene, litt slapt på slutten, bra caseoppsummeringer, de burde annonseres bedre, de har vært så dårlige første året at folk ikke kom fordi de trodde det var samme greia. Bra organisering i fronter, bra introduksjonsdag som innledning. Mindre bra: Upresist delemne, vet ikke hva jeg skal lære og hva som kreves, noen caseoppgaver for svevende, for mye om radon, kvalitativ metode litt abstrakt, noen ganger litt søkte oppgaver, for mye om røyking, for lite konkret om hvordan vi kan forebygge i befolkningen og hos pasienten, mer individuell helserådgivning, iblant for kort tid mellom forelesning og casegruppene, hatt noe av odo-forebyggingen før. Forslag: Leselister og liste over alle læringsmålene for hver time, mer om hva forskningen viser, viktig at lærerne presiserer i starten av timen hva som er læringsmålet for timen og oppsummerer. Uenighet om lesedag er bra eller ikke. Litt mye røyk og alkohol, ønsker mer overvekt, hvor farlig er overvekt, mer tavlebruk. Konklusjon fra delemneleder: Mye positivt. 2.1 Viten har funnet en bra form, men det er potensiale for forbedringer. En del negative kommentarer som er absolutt konstruktive. Delemnekomiteen vil diskutere evalueringen og ta stilling til hva som skal endres for Åpenbare endringer er forbedring av logistikken mellom forelesninger og grupper, gjennomgang og forbedring av caseoppgavene, læringsmål til alle forelesningene og antakelig en liste i delemnebeskrivelsen over alle læringsmålene for forelesningene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

19 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: Dato: Sak SPU SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.desember 2014 Møteplan våren 2015 Forslaget til møteplan er ut fra tidligere praksis, første tirsdag i hver mnd, så langt det passer. Møteplan Forslag SPU PM Påska er 30.mars 6.april Møtene til SPU holdes fra kl 13:15 15:00 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

20 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 2.desember 2014 Sak SPU Nytt år - nye muligheter SPU har hatt en slik sak de siste årene. Til møtet bes medlemmene i SPU tenke gjennom hva en ønsker skal fokusere på i året som kommer. De som ikke kan møte, kan sende inn sin innspill før møtet. For ett år siden hadde SPU-medlemmene følgende innspill: Siv Kvernmo Få utviklet nordområde- og urfolksperspektivet Universitetspedagogisk kompetanse, spesielt for de i bistillinger Utfordringer med hele kjeden fra forelesinger til PKU-er å få temaene til å henge sammen. Ellen Nordal Nettside for Internasjonalt semester for å fronte dette semesteret og jobbe med utvekslingsavtaler (som i fjor) Pedagogikk generelt og i relasjon til den nye studieplanen med hensyn til nye prinsipp, at det ikke bare blir nye navn, men at innholdet også skal være annerledes. Georg Sager Må være opptatt av kommunikasjon, at ikke de mest sårbare utsettes for undervisning på engelsk i internasjonalt semester At en må være oppmerksom på at endringer i studieplanen for medisin får konsekvenser for andre studentgrupper, spesielt tannlegestudentene. Tasha Ramløse Kapijimpanga Å få konkretisert hvordan det skal arbeides med kliniske problemstillinger i undervisningen og hvordan de skal være med til å definere pensum for studentene. Maja-Lisa Løchen Faculty development kursing av lærerne i pedagogiske metoder som er vedtatt,for eksempel CBL, dvs få lærerne til å forstå og implementere de nye begrepene i undervisningen få lærerne til å ta utgangspunkt i pasienten og ta det videre til molekylene og basalfagene. Innføring av OSCE, basert på erfaringer fra forsøket i høst. Mer klarhet i ansvarsfordelingen i alle ledd i implementeringen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

21 May-Lill Johansen Integrasjon av Vitkom og Profkom i delemnene. Samfunnsvitenskapelige tema som tidligere stod sterkt i studiet, hvor er det blitt av? Modning av studenten gjennom studiet kritiske spørsmål til selve kunnskapsgrunnlaget, medisinens rolle i samfunnet i forhold til medikalisering, diagnostisering og overbehandling. Dette bør studentene få i alle fall på 6.studieår. AMEE savner at en ikke var mer samkjørt, både i forberedelsene, under og i etterkant slik at mest mulig ble dekket og at en oppsummerte etterpå og hvordan skal en bruke det vi har lært. Det ville ha vært en bedre utnytting av en slik stor utgift. Elin Skog Ikke noe spesielt. Det er mye på gang både innen årsplanen og at en jobber med strategiplan for perioden Vi skal ha revisjonsseminaret 12.februar 2014, skal starte med nytt 3.år, arrangere eksamenskurs med utenlandske lærekrefter innen medisin. Faculty development (utvikling av lærere) vil komme på fakultets årsplan helt tverrfaglig. Eilif J Nilssen Revisjonsseminaret som planlegges i februar som en del av revisjonen burde etableres som et årlig seminar ( planleggingsdager ) for å samle ansvarlige og lærere i medisinstudiet til erfaringsutveksling og diskutere helheten i studiet og eventuelt få inn internasjonale kanoner på ett eller annet område for å inspirere lærere i undervisning og undervisningsplanlegging. Ragnar Joakimsen Et konkret mål er at studentene skal møte flere pasienter - det jobber jeg med nå. Å få til en logistikk slik at en ikke er avhengige av ildsjeler. Eksamen - det vil bli holdt møte i Tromsø 24. og 25.mars for de som er interessert i eksamen med folk fra London. Å få de som kan kommunikasjonsundervisning og som har skrevet læreboka til å komme hit til høsten for å undervise mentorene på Profkom Torsten Risør Å få etablert et forum undervisning for å få fram tema som har med utdanning å gjøre, ikke bare for medisin. Dette gjøres sammen med Enhet for helsefaglig pedagogikk som ledes av Anita Iversen. Det tenkes å etablere en foredragsrekke med ett møte i måneden på faste tidspunkt. Oppstart fra januar Å få mer fokus på lederfunksjonen i det å være delemneleder. Hva vil det si å være utdanningsleder? Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2