Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.

2 INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: Trykkeri: Dkonomitrykk, Bodm. I REDAKSJONEN: ODDVAR HANSSEN (RED, ) Forsidebildet : JBRN NI KOLAYSEN Hodet av granbarkbillen OVE BERGERSEN TROND NORDTUG ANNE LOHRMANN Ips typographus. Foto: Kjell Evjen. Fra redaksjonen... 3 NEF's formann har ordet... 4 Tammerds, B. A.: Forsidedyret... 6 Rettelser ti1 Insekt-Nytt nr Halvorsen, D. E., Stenlskk, J. A. & Borgersen, B.: Vi kikker pi en gammel insektsamling Ekskursjon ti1 Sarlandet mai Solem, J. 0.: Temporere dammer pd fjellet, og insektfaunaen der.. 16 Hanssen, 0.: Skogsandjegeren, CicindeZa sizvatica Aagaard, K.: Dammer, pytter og smdtjern - vannansamlinger utenfor alle verneplaner? Halvorsen, D. E., Borgersen, B. & Stenlmkk, J. A.: Trebukker i Larvikdistriktet BREV FRA LESERNE Litterer entomologi, resultatet fra kryssordkonkurransen FRA LOKALFORENINGENE OPPROP KONKURRANSEDYRET r _ I STBTT VARE ANNONSURER - DE STUTTER OSS, I I L _ i

3 FRA REDAKSJONEN Vel matt ti1 en ny irgang av Insekt-Nytt. Alle entomologer venter nd ph at "kong vinter' skal ta av seg frakken - og slippe 10s alle insektene. NEF ser ut ti1 5 gd mot en offensiv sommer, med b1.a. 0konomisk st~tte ti1 entomologiske verneundersakelser (jfr. formannen neste side), ekskursjoner og kursvirksomhet. "Entomologi og naturvern" i forrige nummer av I-N ble godt mottatt, og vi hdper dette temaet vil fi en blomstrende framtid i Norge. Redaksjonen i I-N sliter som vanlig med litt knapp tilgang pd stoff, annonser og bilder - selv om det forsdvidt flasket seg denne gangen ogsh. Dersom noen lurer pd hvorfor forsiden ikke er i farger, er det bare d si at fotografering gjennom et Scanning elektronmikro- skop (enni) bare kan skje i svart-hvitt. Ellers kan man spore en skjev fordeling anghende innholdet i dette nummeret - med kanskje litt mye billeprat. De som skriver ti1 bladet vil nadvendigvis bestemme innholdets art. At I-N fortsatt skal inneholde variert stoff og gode fotos av insekter, avhenger altsh av dere: Red. FRLST FOR INNLEVERING AV STOFF TIL NESTE NR, : 15 MAI 11 OPTEC 9 11 NEDRE MQLLEIUBERGGT 39 A TRONDHEIM TLE 24800

4 NEF's FORMANN HAR ORDET V6r forening har plutselig kommet i den uvante situasjon at det er stilt ti1 disposisjon penger fra eksternt hold ti1 pro- sjekter tilknyttet vern av insekter. Det er bevilget kr fra Verdens Villmarksfond ti1 e t prosjekt om insekter i hule trar, og Miljaverndepartementet har stilt kr ti1 disposisjon ti1 entomoloqiske verneundersmkelser. Denne utviklingen er meget gledelig, og er helt i samsvar med de bestrebelser foreningen i en 6rrekke har gjort for d bringe invertebratene mer inn i verne- arbeidet. Suksessen er imidlertid kommet litt bratt pd oss. Foreningen har ingen regler eller etablerte rutiner ndr det gjelder fordel- ingen av slike midler, og saksgangen har derfor mdttet bli noe improvisert. Ndr det gjelder bevilgningen fra Miljmverndeparte- mentet, ble det straks tatt kontakt pr. brev og telefon ti1 forskningsmiljmer og enkeltpersoner foreningsstyret kunne tenke seg ville vare interessert, i hdp om 6 5 en effektiv spredning av informasjonen om at midler var tilgjengelige, 69 at folk kunne sende inn prosjektsaknader. Det kom inn smknader for et stmrre belmp enn de avsatte midler, og styret mdtte foreta en slags prioritering far en innstilling ti1 departementet ble oversendt. Det er helt klart at vi her har beveget oss i grenselandet for hva styret bmr foreta seg. Prioritering av forskningsprosjekter pd faglig grunnlag er definitivt ikke styrets oppgave, idet styret ikke forutsettes 5 ha faglig kompetanse ti1 6 foreta en slik prioritering. Styret kunne imidlertid foreta en prioritering etter "politiske" kriterier, og valgte 6 prioritere de prosjekter som syntes innebre den mest effektive utnyttelse av de be- vilgede midler. Det vil si at styret prioriterte prosjekter der midlene gikk med ti1 dekning av konkrete, reelle utgifter, pd be kostning av prosjekter der det meste gikk med ti1 diett-godt- gjmrelse og regulativ-bestemt kilometergodtgjmrelse. Med de begrensede midler vi har ti1 disposisjon ti1 dette formdl, hiper vi denne prioritering vil vare relativt ukontroversiell. Fordeling av penger kan alltid skape problemer, og man md unnga at det skapes indre strid i foreningen ved at man sitter og vurderer hverandres prosjekter subjektivt, og fordeler penger.

5 Foreningen m& derfor snarest gjmre seg opp en mening om hvordan slike midler skal fordeles pd en ukontroversiell mdte; om det f.eks. bmr opprettes en egen stipend-komite eller et faglig utvalg, som kan foreta en prioritering av sektorer innen vernearbeidet og fordele midler i overensstemmelse med denne. Ranskje vil det vare best om foreningen helt avholder seg fra d bermre slike penger og spiller hele ballen over ti1 de enkelte sakere og de bevilgende institusjoner. En ting er ihvertfall helt sikkert: Fordelingen av slike midler er ikke en styresak. Hilsen Karl Erik Zachariassen

6 FORSIDEDYRET GRANBARKBILLEN, IPS TYPOGRAPHUS Av BJBRN AGE TBMMERAS Forsidebildet er tatt rned Scanning elektronmikroskop av Kjell Evjen, BotaniSk institutt, Univ. i Trondheim. Aldri har et insekt fdtt en slik oppmerksomhet i dette landet som denne barkbillearten. Arsakene ti1 det synes klare; billen kan odelegge ti1 og rned frisk skog. Granbarkbillen angriper vanligvis dode trer, og saerlig trar sorn er felt. Under harde vinterstormer rned mye felte trar far den virkelig utvidet sin yngleplass. De nye og enorme populasjonene greier da d angripe forst svake trar, evt. ogsd helt friske trar. Det var det sorn skjedde i Norge og Sverige pd 70-tallet. Barkbillenes hovedangrep skjer under svermingen i mai/juni, og allerede for 20 Sr siden begynte folk d sparre seg hvordan. Det ble etter hvert kjent at det var tiltrekking ved hjelp av feromoner (duftstoffer) sorn gjorde en slik adferd mulig. A. Bakke ved landbrukshmgskolen pd As har gjort det meste av arbeidet for d bli kjent rned Ips typographus' feromoner, og rned denne viten gjort mye for d bekjempe barkbillene. Den viktigste del av granbarkbillebekjempelsen har bestdtt i d bruke lokkefeller rned syntetisk framstilte etterligninger av artens feromoner, og hundretusener av disse fellene har vart i bruk her i landet fra slutten av 70-tallet og ram ti1 idag. Takket vare forskningen stdr altsd Norge langt bedre rustet i kampen mot granbarkbillenes adeleggelser i skogen neste gang nok mat og gode ynglemuligheter byr seg fram. Hvordan er sd dette feromonsystemet? Hos granbarkbillen er det hanner sorn farst angriper et tre eller en stokk. De borer seg inn i barken samtidig sorn de sender ut feromoner. De lokker ti1 seg flere hunner hver, og parringen skjer i treet. Hunnene gnager sd morganger som regel opp eller ned fra parringskammeret. Der blir eggene lagt - som bokstavelig talt klekkes i matfatet. ~eromonene produseres fra tarmen ti1 bade hanner og hunner, og begge kjonn attraheres (tiltrekkes) av disse duftstoffene. Treet eller stokken blir sdledes offer for masseangrep. Hva sorn trekker hunnene ti1 hannene ndr begge kjonn kommer ti1 treet er uklart ennd. Feromonet 6

7 ti1 granbarkbillen bestdr av flere substanser som blir produsert av materiale fra barken de spiser. Barkbillene kan regulere denne produksjonen - men ennd gjenstdr det mye for d finne ut hvordan dette systemet virker. Her kommer nok nervestyring, hormonregulering, enzymer, bakterier og kanskje andre ting inn. Det md vaere et fint system, da alle barkbillearter har sin egen feromonkomposisjon - mens substansene overlapper. For at disse produserte feromonene skal bety noe, mi det ti1 et sensitivt (felsomt) sanseapparat hos mottakeren. Luktesansen ligger i antenneklubba, hvor hundrevis av hdr-sensiller sitter i to rader (figur 1). Inni disse sitter utleperne - dendrittene - ti1 luktecellene. Disse cellene er svaert felsomme, og hos barkbillene bygd slik at hver celle er spesifikk for en bestemt substans. Her er ikyce samme kjemiske formel nok, de kan skille speilvendte molekyler eller speilvendte deler av molekyler ogsa. Dette gjer at barkbillene kan skille smb forskjeller i feromonkomposisjon og ikke ta feil av sin egen arts attraksjonssignaler. I dette kjemiske kommunikasjonsnettet hos vdre barkbillearter er fremdeles mye ukjent. Figur 1: Antenneklubben ti1 Ips typographus. "Scanning-foto": Kjell Evjen.

8 I forrige nummer av Insekt-Nytt har det deaaverre sneket seg inn noen feil og mangler - noe vi sterkt beklager. Side 9, siste linje fmr "Vernemotiver": I stedet for "de hvir- vell~se dyr" skal det stb "virveldyrene". Side 11, linje 9 : I stedet for "avo' skal det st5 "og". Side 12, linje 8 : I stedet for "disse" skal det st5 "visse". Side 12, linje 9 : I stedet for "forurenses" skal det st5 "forsures". Side 13, de mverste to linjene erstattes med fmlgende: Begrunnelse C: Mennesket har ikke uten videre rett ti1 d utrydde andre arter (etisk begrunnelse). Utdyping : Det er et underliggende prinsipp i alt naturvernarbeide at alt liv kan tillegges en egenverdi. Det er etisk sett ikke forsvarlig at mennesket i stor stil utrydder andre livsformer. (Hadde vi, menneskene, stdtt i fare for d bli utryddet av en annen (intelliaent) art. ville vi med stvrke hevdei dette). -.. 'ie_~c$!?tl1-2i-v_itecs!!a-ee-1i~e-fofmi1~ Begrunnelse: Innen mange forskningsgrener (f.eks. akologi, dyregeografi, genetikk, fysiologi, evolusjonslrere] spiller studiet av invertebratene en betydelig rolle for belysning av grunnleggende problemer. Side 20, over avsnittet som begynner "Vi praver.i1 falgende falt ut: - Her bygger vi pa underscakelser innen fire fagfelt: Geofag (spesielt kvartaergeologi og geomorfologi), botanikk, ornitologi og limnologi. Under limnologien kommer invertebratene sterkt inn. Hvilke grupper av invertebrater legger dere srlig vekt pd i kartleggingen? er Side 21, nest siste linje i 2. avsnitt: "tarrlagt" erstattes med "odelagt". Side 45, i andre referansen erstattes "Verlmff" med "Vermff".

9 THE WHITE HOUSE WASHINOTON October 14, 1982 I am happy to send greetings and best wishes to members and guests of the Entomological Society of America who will meet the week of November 29 in Toronto. You play an important role in the daily lives of each of us. Our future well-being depends upon the success of your work. Entomologists may claim a remarkable record in the continuing discovery of insect behavior and in formulating menkind's defenses against harmful insect aggressions. In their boundless variety, adaptability, and sheer numbers, in- Sects pose one of mankind's greatest problems. YOU have provided us wlth the knowledge we need in the production and protection of our food, clothing, and shelter, and vou have identified those insects which are most beneficial to mankind. We thank you for your contribution and extend our best wishes for continued success in the advancement of scientific unowledge. n*=a n, NAr far NEF en tilsvarende hilsen fra Willoch? Medlem INSEKTKASSER UTSTILLINGSKASSER I LAKKERT B0K, - MED MONTERT GLASS I LOKK - 10 MM ISOPOR I BUNN - TOTAL H0YDE 6 CM I TRE BANKGIRONR POSTGIRONR TLF. (042) FINSLAND

10 Larvik Insekt Klubb (LIK) har satt seg som md1 d undersake eventuelle insektsamlinger pd skolene i Larvikdistriktet. En av skolene - Mesterfjellet Skole - har en eldre samling som vi i LIK har sett narmere pa. Samlingen er fra og 1870-drene, og bestdr hovedsakelig av biller og sommerfugler. Selv om klannere har hatt festmaltides i kassene, er mesteparten av samlingen i god stand. Jeg skal hilse og si vi gjorde store oyne da vi i en av kassene ant bakkroppen ti1 en eikehjort, Lucanus cervus I Se figur 1. Dessverre er den kun merket med en nummerlapp, i likhet med resten av billene i samlingen. En bok som angivelig

11 skal ha fulgt samlingen, har vi enna ikke klart d oppspore. Vi ant riktignok en gammel bok pd naboskolen, Larvik Gymnas, men den inneholdt kun opplysninger om planter. En god del sider var derimot tydelig avsatt ti1 zoologi, da det sto skrevet zoologi averst pd arket. Det vi forelapig vet om billene i skolesamlingen er altsd beskjedent. En pensjonert lektor mente at en del av samlingen ble donert av en viss dr. Augestad. En dr. Arent Augestad (f.1845) drev sin praksis i Larvik , og bodde riktignok like ved skolen hvor insektsamlingen er oppbevart. Ifalge lokal- historien var han derimot interessert i alt annet enn entomo- logi. Han var engasjert i kommunalpolitikken, og hadde geologi og historie som sine fritidsinteresser. Bygningen hvor insektene er oppbevart ble tatt i bruk i 1903, men skolen (den gang Middelskolen) holdt tidligere ti1 i nabohuset - den kjente "Herregdrden" i Larvik. Vi skal ikke nevne noe saerlig om billene i samlingen, da de helt mangler opplysninger. Eikehjorten synes vi likevel er verdt noen linjer. Ifalge nyere litteratur er eikehjorten ikke funnet i Norge, og det foreligger heller ingen eksemplarer som kan avsanne dette - bortsett da kanskje fra eksemplaret i Larvik, men i en gammel bok jeg har liggende kan en lese f@lgende:(ut- drag fra boken "Naturhistorie for barn" - utgitt i 1842) "Ege- hjorten er det starste Skalinsekt i Norge. Den bliver ofte tre Tommer lang og een Tomme bred. Dens Farve er sort, Vingedekkerne brune, men isar udmerker den sig ved sine store Kjaver, der have nogen lighed med Hjortehorn. Her i Landet er den meget sjelden, men fanges dog undertiden i Egeskoverne i Grevskaberne, hvor den legger sine Eg, 15 ti1 20 i Tallet i mulden a raadne Ege, hvori de bleghvide og bruunhovede Larver skulle ligge i 5 Aar og blive sd tykke som en Finger. De forvandles ti1 Pupper i en ~ggerund Hule med glatte Vaegge, hvoraf Egehjorten farst udkryber i det 6te Aar". Det er vel pd sin plass d nevne at Larvik (Laurvig) i sin tid var et "Grevskab". Eikehjorten er ogss avbildet (Lithographered og Illuminered) i denne boken. Vi viser ogsd ti1 artikkelen om eikehjorten i I-N nr Ndr det gjelder sommerfuglene i samlingen, var de fleste forsynt med merkelapper angdende dato, funnsted og art. I listen pi neste side presenterer vi skolens dagsommerf ugler. Ar tsnavnene er som pd de originale etikettene, men vi har i tillegg anfart de

12 nye navnene etter Higgins & Riley i parentes. PapiZio machaon CoZias pazaeno CoZias hecza (suliteba?) Gonepteryx rhamni Aporia crataegi Pieris brassicae, Pieris napi Pieris napi ssp. (mrk ssp. adatwinda) Pieris rapae Anthocharis cardantines Limenites poputi NymphaZis antiopa Vanessa atzanta Vanessa cardui AgZais urticae var. p0zapis Polygonia c-album Argynnis (MesoacidaZia) agza.ja Argynnis (Fabriciana) adippe Argynnis (Fabriciana) nwbe Argynnis (Issoria) Zathonia Brenthis ino Argynnis (BoZoria) pales Argynnis (BoZoria) pazes var.arctica Argynnis (CZossiana) selene Argynnis (Clossiana) sezene var. hecza Argynnis (CZossiana) euphrosyne var. furgaz Argynnis (CZossiana) freija Argynnis (CZossimza) thore var. boreazis Argynnis (CZossiana) frigga Argynnis aphirape I?) M. parthienie (?I Satyrus (Hipparchiat azcyone Satyrus (Hipparchia) semeze Oeneis bore Oeneis jutta Erebia disa Erebia Zapona (--pandrose! Erebia medusa var. pozams Erebia ligea Erebia (Maniota) janira (=jurtina?) Aphantophus hyperantus Coenympha gous (?I tuzzia Coenympha pmphitius Grefsen 2.7. og eks. uten data 5 eks. Vikersund og Grefsen-4s Hoved Malselv Skien 1870 (3 eks.) Grefsen Ryenbjerg (3 eks.) 4 eks. 4 eks. Tromsca eks. 3 eks. Tjose (ved Larvik) Xnia (Kristiania?) Bergen (2 eks.) Bergen (3 eks.) Balsfjorden 3 eks. 4 eks. 4 eks. 4 eks. Rosenhof og eks. Skien og Storstennaes, Balsfjord Bergen 1870 Skien Tromsdal Tromsdal Nordbotten, Kvaernangen Storstennaes, Balsfjord Norlandsfjord Vikersund Norlandsfjell (?) Nees vark Hovedoyen (2 eks.) Sandvigen Gulskoven Skien (3 eks.) Rynbjerg Galgo-aaive, Ssr-Varanger Nordefjell eks. Jacobselv, S.Varanger Vikersund (9 eks.) Nordbotten, Kvaernangen Ulrikken Bosse kop. 3 eks. Tromso Bergen 1870 (3 eks.) 4 eks. Vikersund (2 eks.) Grefsen eks.

13 Coenympha hero Sandvigen Rynbjerg (3 eks.) Grefsen (2 eks.) Parage aegeria 7 eks. Parage (Lasiommata) rnaera Bergen og juni eks. Oslo Parage (Lasionwiata) hiera (=petropozitana) Vestre Aker (2 eks.) ThecZa betuzae Rosenhof ThecZa (&uercusicr) quereus Rosenhof ThecZa (CaZZophrys) rub;, Bergen (2 eks.) Grefsen eks. uten data PoZyomatus (Lycaenaj phzaeas Bergen 1870 (2 eks.) 3 eks. PoZyomtus (Heodes) virgaureae Skien Grefsen PoZyomtus (PaZaechrysophanus) hippothoe Skien (2 eks.) Rosenhof (2 eks.) Lgcaena (CeZastrina) argiozus Bergen (2 eks.) Grefsen Sandvigen Lycaena (PZebejus) argus Kristiania Bergen Argus v. aegidion (PZebejus argus aegidion) Hammers Moen (2 eks.) Lycaena (Vacciniina) optilete Skien Grefsen (2 ind.) Argus (Vacciniim) optizete var. syparissus Moen Lycaena (medonia) ewnedon Sandvigen Gulskoven (3 eks.) Lycaena(AZbuZina)pharetes(=orbituZusl Dovre Lycaena astraretse (?) Skien juli 1871 Grefsen Lyeaena (Cyaniris) semiargus Ms jernvark Sandvigen Grefsen Lycaena (PoZymatus~ icarus Bergen eks. Syrichtus (Pyrgusl mazvae 5 eks. Syrichtus (Ppgusl serratuzae Naes vark aug Dette er P. aloeus P. serratuzae flyr ikke i Norge. Erynnis tages Bergen eks. Hesperia (Thymelieus) ZineoZa Nas vark (2 eks.) Hesperia (Ochodes) sy Zvanus (-enatus) 8 eks. Hesperia coma Skien og Det er altsd snakk om en ganske variert samling, og med en rekke sjeldne arter. Artsbestemmingen viser seg 5 ikke vrere helt fullkommen - vi har ihvertfall funnet en feil: Syrichtus (Pyrgus) serratuzas skal vare P. azveus. De gamle navnene volder dessuten endel bry, og vi er litt usikre m.h.t. noen synonymer. Om WeZitaea dictynna er samme art som M. diamina, og om EpinepheZe janira er samme art som ManioZa jurtina, er vi ikke helt sikre pa. Argynnis aphirape, M. parthienie og Lycaena astrarezse inner vi heller

14 ingen synonymer for. Vi haper noen kan hjelpe ti1 med d klarlegge disse problemene, og kommentere listen i f.eks. neste nummer av Insekt-Nytt. LIK kommer ti1 5 avlegge alle skolene i Larvikdistriktet en visitt, slik at vi kan kartlegge hva som finnes av samlinger pd skolene. Hvis vi er heldige, kommer det flere slike rapporter i Insekt-Nytt. Dette er kanskje noe for andre lokalgrupper ogsd? Opplysninger fra leserne om dr. Arent? Augestad eller entomologer fra denrie tid ( ) som hadde tilknytning ti1 Larvik (Laurvig) eller ti1 funnstedene i listen, mottas med glede. Lokalgruppens adresse: Larvik Insekt Klubb v/bjsrnar Borgersen, Gonveien 61b, 3260 Ostre Halsen Tlf I I Litteratur om entomologi i stort utvalg VI HAR FREMDELES DEN POPULRRE BOKEN NINSEmLEKSI KON I FARGERM PA LAGER (UTSOLGT FRA FORLAGET FOR 2 AR SIDEN) VI VIL ELLERS ANBEFALE ALLE ENTOMOtOGER: I "ZOOLOG ISKE PREPARERI NGSTEKN I KKER" (AV ARNE C, N ILSEN) I TAPIR ROSENBORG UNIVERSITETET I TRONDHEIM E-

15 EKSKURS JON ti1 Ssrlandet mai 1983 Norsk Entomologisk Forening arrangerer i pinsehelga, 20. ti1 23. mai 1983, en ekskursjon ti1 Sarlandet, narmere bestemt ti1 Tromaya ved Arendal (Aust-Agder). Om vi blir mange nok, og interessen er ti1 stede, vil vi gjare et f0rs0k pd d avholde et kurs i innsamlings- og preparerings- teknikker og metoder for forskjellige insektgrupper. Dette vil i tilfelle bli ledet av fagfolk pd omradet. Demonstrasjon og bruk av forskjellige typer utstyr vil ogsa inngd i opplegget. Kurset er kanskje farst og fremst beregnet pa mindre erfarne insektsamlere, men kan ogsd vare nyttig for de som ev. ansker 5 utvide fagomradet sitt. Dette er derfor en invitasjon ti1 alle som har lyst ti1 d lare litt mer om hvordan insektsamlere jobber med sine "kjaledyr" i felt og preparerings-verksted. Tromaya ligger i den del av landet hvor vdren kommer tidligst, og i siste halvdel av mai skulle de fleste av forsommer-dyrene vare treffe. Ytre Agder er ellers kjent for a huse en rekke spesielle sarlige arter, som knapt nok finnes andre steder i Norge. Noen insektarter som ellers i landet forekommer fdtallig eller svert sjeldent, kan i dette distriktet finnes i mengder. Alle er velkommen ti1 d bli med pd denne utflukten, enten hele pinsehelga eller bare en dag, om det skulle passe bedre. Om du kom- mer ti1 Arendal med tog eller andre kollektiv-transportmidler - g i beskjed pd forhdnd ti1 nevnte adresse (se nedenfor) - s lik at du kan bli hentet. Av utstyr behaver du vanlig feltutstyr, inklusiv sovepose, dessuten det du skulle trenge av samle-utstyr. Stedet vi har vart sd heldige d 5 disponere hele helga ligger pa nordvest-kanten av Tromaya, ca. 10 km fra Arendal. Hovedkvarteret er vdningshuset pd et smabruk kalt Solli, der vil overnatting, be- spisning, eventuell kursvirksomhet og annet sosialt samvare foregd. Om vzrgudene viser seg fra den gode sida (som de visstnok pleier pa denne drstida), skulle alt ligge an ti1 e t begivenhetsrikt opp- hold pd den vakre Sarlandskysten. Pdmelding (ikke bindende) kan gjares til: Hans Olsvik, Zoologisk Museum, Sars gate 1, Oslo 5, tlf linje 182. Bli med DU ogsd!

16 Temporaere dammer pa fjellet, og insektfaunaen der Av JOHN 0, SOLEM Ndr vi gdr i fjellet om vdren finner vi smd og store dammer nar sagt overalt..trasker vi i samme omrhde pd sensommeren, vil vi finne at mange av de dammene sorn var der om vdren nd er borte. De har terket inn, og det kan vare vanskelig a tenke seg at i de vannansamlingene sorn er tilstede bare for en kort tid om vdren-forsommeren er noe levested for vanninsekter. Men - gir vi oss tid ti1 d stoppe ved en slik temporar vdrdam vil vi kanskje bli forbauset over hvor mye, relativt sett, insektliv det er der. Vdr generelle forestilling ndr vi tenker pd vanninsekter er at da har vi d gjare med en innsje, et tjern, ei elv eller en bekk som har vann hele dret. Dette at vann er tilstede hele dret er da ogsd en nedvendig forutsetning for at de aller fleste vanninsekter skal kunne overleve i sine biotoper, Det alminnelige livssyklusmanster krever nemlig vann i 12 mdneder av dret. Vanninsektene tilbringer mesteparten av sitt liv i vann sorn egg - larver. Dette vannstadiet kan hos oss variere fra ca. 1 dr ti1 4 dr. Det voksne stadiet lever bare noen uker. I miljeer sorn har stabilt vann hele dret, er det at vanninsektene har utviklet seg. Av de insektordener som karakteriseres sorn ekte vanninsekter, eyenstikkere, degnfluer, steinfluer og vhrfluer, finnes alle her. For d leve i lokaliteter sorn har stabilt vann, rikelig med oksygen og mat, kreves ingen spesielle tilpasninger ti1 miljeet. Men spesielle tilpasninger vil kreves ndr for eksempel en dam bunnfryser om vinteren eller vann er tilstede bare i rloen 5 maneder om varen-forsommeren. Dammer sorn bunnfryser om vinteren er pd en mdte et mellomtrinn mellom de stabile vannansamlingene og de temporare dammene sorn har vann bare en kort periode om vdren-forsommeren, Begge de nevnte to typer av temporsre dammer har en fattig fauna. Den spesielle tilpasning sorn er nedvendig i dammer sorn bunnfryser, er at insektene, og for den skyld ogsd de andre dyregruppene, tdler temperaturer under frysepunktet. Steinfluer, for eksempel, synes ikke d vare i besittelse av slike egenskaper, da de dammene jeg har unders~kt pd Dovrefjell mangler steinfluer, DBgnfluer er tilstede, men overlever

17 vinteren og minusgradene i eggstadiet. Derimot overvintrer bade ayenstikkere og vdrfluer i larvestadiet, det vil si at larvene har utviklet mekanismer sorn gjar at de tdler minusgradene om vinteren. Av andre dyregrupper som er tilstede og taler minusgrader er vanlig damsnegl, fdbarstemark, ertemuslinger, ulike krepsdyr, og sist men ikke minst, mygglarver. Disse dyregruppene kan vare innefrosset i is i opptil 6 mdneder av dret. Den siste typen av temporsre darner, der hvor vann er tilstede bare i kort tid om vdren-forsommeren og sorn er tarrlagt resten av dret, krever tilpasninger sorn gjar dyrene istand ti1 a overleve tarkeperioden og 3 tdle kulden om hasten og vinteren. Insekter funnet i slike dammer tilharer ordenene vdrfluer og tovinger. Vdrfluene er representert med 4 arter, men artsantallet pd tovinger er ukjent for meg. De best kjente insektene fra slike temporare vdrdammer er stikkemygg. Dessuten er ogsd krepsdyr av ulike slag og muslinger tilstede, Byenstikkere, dagnfluer og steinfluer er ikke funnet i slike dammer pd Dovrefjell. Hvilke tilpasninger er det sa sorn noen fd vdrfluer og stikkemyggene har, og sorn gjar at disse kan leve her? Mygglarvene og vdrfluelarvene har en rask vekst den korte perioden om vdren-forsommeren ndr vann er tilstede. De individene sorn ikke klarer d vokse seg ferdig som larve, forpuppe seg og fly far vannet forsvinner, de dar. Her er en rask larvevekst en av forutsetningene. Artene md videre legge egg pd tart land. Eggene ti1 stikkemygg, for eksempel, ligger sd ti1 neste vdr da det kommer smeltevann ti1 darnen og eggene klekker da. Vdrfluene har en litt annen tilpasning. Eggene sorn ligger inne i en gelemassemasse legges ogsd her pd tart land, men her utvikles det larver med en gang, Larvene derimot forlater ikke gelemassen, men forblir inne i den ti1 neste vdr. De forlater gelemassen ndr smeltevannet kommer. Egg som blir lagt pd tart land md ogsd tdle minusgradene om hasten far snaen kommer. Hasten 1979 hadde mye barfrost og temperaturer ned mellom -20 og -30 c i deler av fjellheimen vdr. En md regne med at egg lagt pd tart land av vanninsekter mdtte tdle temperaturer ned mot dette. Det er rimelig d anta at de blir eksponert for omtrent lufttemperaturer. Vanninsekter sorn skal leve i en dam hvor vann er tilstede bare en kort periode om vdren-forsommeren, og som starsteparten av dret ligger tarr, har en ettdrig livssyklus, mens vi finner arter med to- eller flere drs livssyklus i de dammene som bunnfryser. Forfatterens adresse er: John 0. Solem, Tyholtvn. 32, 7000 Trondheim

18 Cicindela silvatica ~andje~erne tilhorer familien lopebiller, Carabidae, men deres noe spesielle morfologi og levesett gjmr at de blir utskilt i en egen underfamilie, CicindeZinae. I Skandinavia finnes de fire sandjegerartene CicindeZa eampes- tris, C. mapitima, C. hybrida og C. sizvatica. Disse har som kjent store karakteristiske, utstaende oyne, kraftige klyper (mandibler) og lange slanke lnpebein (figur 1). Pigur 1: CicindSZQ sizvatioa, fotqrafert ph Jenstad ved Lindalen i juni 1982, av Jnrn Nikolaysen. Den storste av artene, skogsandjegeren, C. sizvatiea (15-19 mm), skiller seg fra de andre ved at overleppen er svart (de andre har gul overleppe). Den er ellers bronseaktig svart med svak silkeglans. Dekkvingene har grunne fordypninger og tre sett kremgule flekker. Undersiden har et nydelig metallskjar i fiolett og gront.

19 Skogsandjegeren er en palearktisk art, hvilket vil si at den kun finnes i den nordlige del av det Euroasiatiske kontinent. Arten er vidt utbredt i Nord- og Mellom-Europa, og i et belte astover i Sibir; og kan betraktes som en typisk taigaart (figur 2). Figur 2: Det totale utbredelsesomrddet ti1 C. SiZvatica. I Norge har arten en vid utbredelse i Sor-Norge, men er sjelden pd Vestlandet. Med vid utbredelse menes ikke her at den er vanlig og finnes overalt, men at den er lokalt vanlig en rekke steder innen utbredelsesomrddet. De nordligste lokalitetene i Sor-Norge er Lesjaskog, Lesja og Engen i Tylldal. Videre finnes skogsandjegeren gjennom hele Sverige og Finland, hvor den gdr sd langt nord at den kommer inn i de astligste deler av Finnmark. De nordligste funn i Norge er sdledes gjort i Svanvik og Neiden (Lindroth 1945). Jeg vil sa fortelle litt om en flott skogsandjeger-lokalitet pa Nordmare, som muligens er artens nordvestligste forekomst i Sar-Norge. Lokaliteten ligger i Sunndal kommune, nzrmere bestemt i Lindalen ca.800 m.0.h. (UTM 32V NQ ), som er en fjelldal pa vestsida av Dovreplatdet. Lindalens utlap farer elva, Lindola loddrett ned i en prektig canyon som kalles Jenstadjuvet. Innover Lindalens dalsider ligger store sidemorener. Den gamle "skjeggfuruskogen" rundt Jenstadjuvet strekker seg savidt inn i fjellbjorkeskogen pd disse sidemorenene. PA grunn av vinderosjon blir det om vinteren liggende lite sna pd moreneryggene, tross hoyden, og vegetasjonen blir derfor enkelte steder svaert sparsom. Her blir det tidlig bart for sna om varen da omrddet ogsd er svzrt soleksponert. Pd de flekkvis dpne sand- og grusflatene innover pd Lindalens sydvendte morener, er C. sizvatica tallrik allerede fra siste halvdel

20 av mai ti1 e t stykke ut i juli. Spaserer man langs en skogsvei gjennom dette omrddet en varm og solrik dag i juni, kan man se hundrevis av individer i lapet av dagen. I litteraturen finner man at arten er d finne pa solrik, tarr og mager grus- og sandbunn i dpne furuskoger og pd lyngheier, noe som stemmer godt overens med Lindals-lokaliteten. Skogsandjegeren er som de andre sandjegerne sterkt solelskende (heliofil). Den jakter pd andre insekter ved d lape og fly hurtig omkring. Utover-formiddagen oker dyrenes aktivitet etter overflate- temperaturen, inntil en bestemt grense - da dyrene vil grave seg ned i sanden for d kjale seg ned. Jeg kjenner ikke denne avre temperaturgrensen hos C. sizvatica, men Hans Dreisig ved Zoologisk Laboratorium i Kabenhavn har funnet denne grensen hos C. hybrida ti1 d vere 35O~. Tidlig om morgenen sitter sandjegerne og varmer seg ved direkte solstrdling samt ved d sitte sd "lavt" at kroppen berarer den varme sanden. Ved haye temperaturer vil dyrene innta en motsatt positur ved d praktisk talt std pd stylter for d unngd den varme sanden. C. sizvatlca har en todrig livssyklus. Eggene legges pd sand eller jord i lapet av forsommeren, og kort etter klekkes den unge larven. Denne lager seg en nesten loddrett sjakt i sanden, hvor den forblir i lcapet av hele sin larvetid (tre hudskiftestadier). Her sitter larven med hodet oppe i dpningen og griper raskt andre insekter som kommer for nar. Den skal visstnok ogsd kunne forlate gangene om natten for d lete etter byttedyr. Figur 3 viser den snodige s-formete larven som forankrer seg i sjakten ved d presse 20 Figur 3: Sandjegerlarve som lurer etter forbipasserende insekter.

21 ryggvorter og bakkroppsspiss mot veggene. I larvens siste stadium miler den vel 2 cm, og sjaktene kan vaere cm dype om sommeren og enda dypere om vinteren. Larven forpupper seg farst pa sensommeren Znet etter at den er klekket. Tidlig pi hasten kan en voksen skogsandjeger krype ut av puppen, men den forlater ikke puppekammeret far neste var. Hvert individ overvintrer siledes minst en gang som larve og en gang som ung imago. Litteratur : Dreisig, H Daily Activity, Thermoregulation and Water Loss in the Tiger Beetle CicindeZa hybrida. OecoZogk fberz.1 44, Hansen, V Biller XXIV. Sandspringere og lepebiller. Danm. Fma 76. Lindroth, C.H Die fennoscandischen Carabidae I-11. K. Vet. Vitt. Samh. Hand. (6) B4 Geteborg pp , Lindroth, C.H Catalogus CoZeopteromun Fennoscadiae et hke. Entomologiska skillsk. i Lund. - Turin, H., Haeck, J. & Hengeveld, R Atlas of the carabid beetles of the Netherlands. Ned. Akad. Wet. Verh. Afd. Natuurkunde, 2. Reeks, deel 68,228 pp SILHOUETTE modellbriller er toneangivende i den internasjonale brillemote I ENEFORHANDLER: NOROPTIK A.S, OSLO 3

22 Dammer, pytter og smhtjern - vannansamlinger utenfor alle verneplaner? Av KAARE AAGAARD Tidrs-vernete vassdrag og "samlet plan" er prosjekter som har bidratt ti1 d bringe behovet for vern av elver og innsjoer frem i lyset. Dammer, pytter og smdtjern derimot, ligger bok- stavelig talt fremdeles i skyggen. Ofte er de innklemt mellom balgende korndkrer og er vanskelig tilgjengelige, selv for entomologen som er vant ti1 d gd sine egne veier (figur 1). Disse dammene kan huse et rikt og mangfoldig liv av arter som ellers ikke finner seg ti1 rette i storre innsjaer og elver. En lang rekke insektordener og krepsdyr har arter som er spesial- ister pd slike lokaliteter. Jeg vil her trekke frem en bestemt gruppe, oyenstikkerne - ordenen Odonata. I mange tettbefolkete land, som de vest-europeiske industri- landene og Japan, har oyenstikkerne forlengst fdtt en oppmerk- somhet i naturvernsammenheng som kan sammenlignes med den vdt- marksfugl har hos oss. Artene i denne ordenen er relativt lett 8 kjenne igjen i felt, og flere kan bestemmes med hjelp av en kikkert. De smd vannymfene omfatter 15 arter i Norge. Av disse er seks - sju arter noenlunde vidt utbredt. Tre arter er bare fun- net pb Ostlandet, hvor to av dem holder ti1 ved rennende vann, mens den tredje finnes ved stillestbende vann. En annen art md sies b ha en meget merkelig utbredelse i Norge, da det kun fore- ligger ett funn i hvert av fylkene Finnmark og Aust-Agder. avrige fire artene, skal Coenagrion armatum nevnes spesielt. Av de Arten finnes ved naringsrike smdtjern pd Ostlandet og i Tronde- lag. I Danmark, Tyskland og England er arten truet fordi slike smd vannansamlinger forsvinner. Ogsb den rcadoyete vannymfen Erythromma najas foretrekker slike naringsrike smbtjern. Den sldr seg gjerne ned pb flyte- blad av tjonnaks, og er lett b kjenne igjen ndr oynene er "ut- farget". 22

23 Figur 1: Har dette vakre tjernet lenge igjen leve, tro? Av de store libellene er det sarlig innen familien LibeZZu- Zidae at vi inner arter som er bundet ti1 mindre vannansamlinger. Som et eksempel fra denne gruppen kan vi nevne Sympetrum fzaveozum. Arten opptrer gjerne sammen med C. arrnatum og E. najas. De lokalitetene disse artene er bundet til, er ogsa hos oss utsatt for mdeleggelse. En del av dem trues av oppdyrking, andre blir fylt igjen av smppel eller fyllmasse i forbindelse med vei- utbedring e.1. I omradene rundt Trondheimsfjorden er disse lok- alitetene allerede fatallige. Dersom disse omradene forsvinner, vil artene raskt miste fotfeste i denne landsdelen. Skjer dette over stmrre omrader, kan disse spesialiserte artene d0 ut i hele reg ionen. Forfatterens adresse er: K. Aagaard, Tyholtv.2, 7000 Trondheim

24 Trebukkene rfamilien Cerambycidae) er populaere dyr B samle hos oss i Larvik Insekt Klubb, og de gjar seg unektelig godt i en insektsamling. Av de ca.90 trebukkartene som hittil er funnet i Norge, har vi forel~pig funnet 51 i Larvikdistriktet - dvs. i Lar- vik, Tjalling, Brunlanes og Hedrum kommuner, et omrbde pa ca.400 km2. 15 av de 51 artene er farstefunn for Vestfold fylke - ifalge en ajourfort "Catalogus". Noen av artene vi her skal presentere, er ogsa nevnt i Insekt-Nytt nr.1-81 og nr Dyrene i falgende liste er fanget og artsbestemt av oss, og finnes i vare samlinger. Vi har her ikke tatt med alle funn av de vanligste artene. Tragosoma depsarim ny VE Lauvevatnet, Hedrum Spondylis buprestoides (trebiter) Larvik Omrestranda, Brunlanes Sky, Brunlanes Kjose, Brunlanes Gon, ~jolling Asemwn striatwn (svart stubbebukk) ny VE Bjerke, Hedrum Tvedalen, Brunlanes Pauler, Brunlanes og Tetropim castanem (svart granbarkbukk) Sande, Tjolling Sky, Brunlanes Lauvevannet, Hedrum Pauler, Brunlanes 2.6. og Tetropim fusm (tofarget granbarkbukk) Hallevannet, Brunlanes (2 ind.). Bjerke, Hedrum Lauvevannet, Hedrum Pauler, Brunlanes 4.6. og Arhopalus (Criocephalus) rusticus (brun stubbebukkl Heggedal, Tjalling og Larvik 5.8. og Gon, Tjolling irhagim inquisitor (bartreloper) Bjerke, Hedrum Kjose, Brunlanes (6 ind. klekket av pupper). Pauler, Brunlanes og Rhagim mordarc (lovtrelaper) Heggedal, Tjolling Bjerke, Hedrum Kjose, Brunlanes Tvedalen, Brunlanes og

25 Figur 1: &erst fra venstre - CZytis arietis (7-14 m), PZagionotus arcuatus (6-20 mm), XyZotrechs rusticus (12-17 mm), Acanthoderes czavipes (10-15 mm), Oberea ocuzata (16-20 mm). Nederst fra venstre - Leptura (StranqaZia) quadrifasciata (13-18 mm), Leptura (StrangaZia) mcuzata (14-17 mm), AnopZodera reyi (Leptura izexpectata) (9-13 mm), ~aperda scazaris (12-18 mm), Saperda perforata (12-20 m), Saperda p0puznea (9-15 mm). 0;eymirus (~oxotus) cursor Pauler, Brunlanes , (4 ind.), og Gui, Brunlanes Gaurotes virginea Sky, Brunlanes Pauler, Brunlanes og Kjose, Brunlanes (6 ind.). Grmoptera ruficornis Kjose, Brunlanes og (3 ind.) -81. AZostema tabacicozor Heggedal, Tjelling Pauler, Brunlanes Kjose, Brunlanes (3 ind.). AnopZodera reyi (Leptura inexpectata) Kjose, Brunlanes Tvedalen, Brunlanes AnopZodera (Leptura) macuzicornis Pauler, Brunlanes , 8.6. og Kjose, Brunlanes (2 ind.). Sky, Brunlanes AnopZodera (Leptura) rubpa Bjerke, Hedrum Pauler, Brunlanes Heggedal, Tjelling Tvedalen, Brunlanes AnopZodera (Leptura) sanguinozenta Bisjord, Tjelling (2 ind.). Vestmarka, Hedrum Pauler, Brunlanes Anoplodera (Leptura) sexguttata Lauvesetra, Hedrum Tvedalen, Brunlanes Pauler, Brunlanes JudoZia eexmaculata ny VE Dolven, Brunlanes Pauler, Brunlanes , , 8.6. Og Bjerke, Hedrum Vestmarka, Hedrum

26 Leptura (StrangaZia) macuzata Bjerke, Hedrum Pauler, Brunlanes Tvedalen, Brunlanes (2 ind.). Leptvra (StrangaZial mezanura Bjerke, Hedrum (2 ind.). Kjose, Brunlanes (2 ind.). Pauber, Brunlanes (2 ind.). Leptura IStrangaZial nigra Bisjord, Tjralling Heggedal, Tjralling Tvedalen, Brunlanes 9.7. og MoZorchus minor (kortvinget granbukk) Pauler, Brunlaces og Sande, Tjralling (2 ind.). Aromia moschuta (nroskusbukk) Lauvesetra, Hedrum Kjose, Brunlanes Phymatodes azni ny VE Pauler, Brunlanes (4 ind.), 10.6.: og Phymatodes testaceus (lwtrebarkbukk) Tvedalen, Brunlanes CaZZidim aenewn Pauler, Brunlanes (13.-) (4 ind.) og CaZZidiwn viozacewn (blabukk) Tanum, Brunlanes Tvedalen, Brunlanes og Eikenes, Brunlanes Gon, Tjalling Pyrrhidium srmguinetm ny VE Kjose, Brunlanes (4 ind.). Semanotus wadatus ny VE Kjose, Brunlanes (3 ind.). Pauler, Brunlanes moschata (20-32 mm), ArhopaZus (Criocephalus) rusticus (13-28 nun), O3cymirus (Tosotus) cursor (17-24 mm). Nederst fra venstre - W a textor (15-28 mm), Rhagium mordax (13-22 mm), Rhagiwn inquisitor (10-21 nun), Sapemfa carcharias (20-30 m). Figur 2: Bverst fra venstre - Tragosoma depsariwn (26-30 nnn),.&o&

27 I&Zotrupes bajuzus (husbukk). Tvedalen, Brunlanes , (2 ind.) og (8 ind.). Xytotrechus rusticus (ospetmmerbukk) Bjerke, Hedrum Lauvevannet, Hedrum Pauler, Brunlanes og CZytus ar-ietis (vepsebukk) Tvedalen, Brunlanes Bisjord, Tjslling Pauler, Brunlanes 15. og , 30.5., 8. og Ptagionotus armatus (eikebarkbukk) Pauler, Brunlanes (2 ind.), , , og Bisjord, Tjalling Lamia textor (vever) Pauler, Brunlanes , , 31.5., og Tvedalen, Brunlanes Monochams sutor (furubukk) Varild, Tjelling Pogonocherus decoratus ny VE Sande, Tjslling Bjerke, Hedrum Pogonocherus fascicuzatus Heggedal, Tjslling Pogonocherus hispidutus ny VE Paradiset, Brunlanes Pauler, Brunlanes og (2 ind.) -79, 10.5., 2.7. og 9.7. (2 ind.) -80. Pogonocherus hispidus ny VE Lauvesetra, Hedrum Pauler, Brunlanes Aarnthoderes clavipes ny VE Lauvevannet, Hedrum Pauler, Brunlanes 2.7. og Tvedalen, Brunlanes Torpevannet, Brunlanes Figur 3: Overst fra venstre - CaZlidium aeneum (11-13 mm), Pyrrhidiwn sangui?wtmi (9-11 mm), Semanotus undatus (7-14 mm), JudoZia semcutata (8-11 mm), AnopZode~a (Leptura) sexguttuta (8-10 m), Leptura (Strangalia) nigra (7-9 mm), Gacrotes uirginea. Nederst fra venstre - Leiopus nebuzosus (6-10 nnn), Pogonochaerus hispidulus (5-7 m), P. hispidus (4-6 nun), P. faseicutatus (5-7 mm), P. decoratus (4-6 mm), Phymatodes azni (4-6 mi), Phymtodes testaceus (8-15 m).

28 Leiopus nebulosus Bjerke, Hedrum Lauvevannet, Hedrum Vestmotjernet, Brunlanes Pauler, Brunlanes 11.6., og Kjose, Brunlanes Acanthocinus aedizis ( twmnermnn) Pauler, Brunlanes og Hallevannet, Brunlanes (5 ind.). Acanthocinus griseus (liten tsmmermann) ny VE Tvedalen (Msrje), Brunlanes , og Saperda carcharias (stor ospebukk) Tjsllingvollen, Tjslling Kjose, Brunlanes Saperda perfomta ny VE Bjerke, Hedrum Lauvesetra, Hedrum Pauler, Brunlanes Heggedal, Tjelling Saperda popuznea (liten ospebukk) ny VE Sky, Brunlanes Pauler, Brunlanes Saperda scataris (bjerkebukk) Bjerke, Hedrum (2 ind.). Tvedalen, Brunlanes Pauler, Brunlanes Oberea ocuzata Bjerke, Hedrum Pauler, Brunlanes Kjose, Brunlanes (2 ind.). Tvedalen, Brunlanes StenostoZa dub-:a Pauler, Brunlanes , og StenostoZa ferrea ny VE mrk, Hedrum Pauler, Brunlanes og Bisjord, Tjeilling Te trops praeus ta Hallevannet, Brunlanes Heggedal, ~jslling HOLMEVEJ 27 DK 2880 SBBORQ lnsektnhle pr. 100 stk str. 000 ti1 7 Sorte 14,OO Dkr Rustfri 18,50 Dkr ,OO Dkr. Minutiennhle pr. 500 stk str. 0,15 ti Sorte 31,OODkr. 0, Rustfri 34,OODkr. NAle med glashoved pr.100stk 11,OODkr. Sommerfuglenet 2 delt stang sammen ap e ig netring komplet kae8 dose Alt ti1 insektsamlere. rekvirer prisliste. Forsendelse ( opkrcevning P.O. ) 68,OO Dkr.

29 Siste nummer av Insekt-Nytt (Nr ) illustrerer ti1 fulle den forvirring som nd er ute og gdr med hensyn ti1 bruken av begrepene invertebrat og evertebrat. I innholdsfortegnelsen ser vi at Sigmund Hdgvar skriver om "Perspektiv pd vernearbeidet for virvellmse dyr (evertebrater)",og like nedenfor kommer Karl Erik Zachariassens artikkel om "Insekter og andre invertebrater som forurensningsindikatorer". I de respektive artikler er be- grepene evertebrat, henholdsvis invertebrat rukt en rekke ganger. I 1950-Brene var det vanlig d bruke ordet invertebrat. For meg har ordet evertebrat bestandig stbtt som et "ekonsekvent" ord. Senere dukket evertebrat litt etter litt opp og ble gradvis mer vanlig. Professor Finn Erik Vinje ved Institutt for nordisk sprdk og litteratur, Universitetet i Oslo ble kontaktet om saken i brev av 26. november Han svarer i brev av 30. november 1981 slik : "Jeg ser at oppslagsverkene oppf~rer bade invertebrat og evertebrat. Begge stammer fra latin. Prefikset in- er velkjent, prefikset e- er derimot mer sjelden forekommende, men er sprikhistorisk det same som eks- (ekspropriere osv). Foran visse konsonanter, b1.a. konsonanten v, blir lat ex- ti1 e-. Dette blir et fagspr6ksproblem, og det er naturligvis uheldig at det finnes to forskjellige betegnelser pi samme foreteelse pa fagfeltet. Du sier at invertebrat er den tradisjonelle formen i faget, og dermed er det all grunn ti1 6 ti1 A holde fast pi den. Dessuten kan det legges ti1 at in- er et mer kjent prefiks enn e-, og dermed blir invertebrat en tydeligere form. Med vennlig hilsen Finn Erik Vinje" Pa denne bakgrunn ber jeg om at Norsk Entomologisk Forening engasjerer seg i denne sak. Jan 0kland

30 Liriomyza trifolio Burgess (Diptera, Agromyzidae), the American Serpentine Leaf Miner eller amerikansk mingrflue som sannsynligvis blir det norske navnet, har medfart vanskeligheter innen det nordiske samarbeidet og gitt gjenlyd helt inn i Nordisk Rbd. Pa grunn av faren for spredning av denne minerfluen har Sverige iverksatt i~portforbud av krysantemum fra Danmark. Svenskene har begrunnet forbudet ut fra et rent fytosanit~rt problem, men danskene har hatt en helt annen oppfatning av svenskenes importforbud. I Norge har nylig Statens planteinspeksjon og Statens plantevern foreslbtt forbud mot import av avskdrne krysantemum og avskdrne blader av Gerbera pd grunn av L. trifolii. L. trifotii harer opprinnelig hjemme i Nord- og Mellom- Amerika. Den er et fryktet skadedyr i krysantemum i veksthus, og et eventuelt angrep kan fare ti1 total skade. Arten er ogsd meget motstandsdyktig overfor kjemiske skadedyrmidler. I Norge har vi en lov og tilharende forskrifter for d hindre import og spredning av farlige skadegjarere pa planter. L. trifolii er nb foreslbtt satt opp pa listen over farlige skadegjarere som er en del av nevnte forskrifter. Arten spres sannsynligvis med avskarne krysantemum eller krysantemumstiklinger.

31 Figur 1. Figur 2. Skaden fordrsakes av larvene som gnager slyngete miner inne i bladene (figur 1). De voksne fluene er ca. 2,3 mm lange med gult hode og svart ryggside, men med en tydelig gul flekk mellom vingene (f igur 2). Vennlig hilsen Trond Hofsvang Riktige svar: 1. Aksel Sandemose. En flyktning krysser sitt spor Sigbjarn Obstfelder ( ). Insekter (Ormen), fra samlede dikt. 3. Knut Faldbakken. Insektsommer Sigurd Hoel. Veien ti1 verdens ende Inger Hagerup. Herr Kakelakk, fra Lille Persille (1961). Vi synes dette var en artig konkurranse, og hdpet pd mange svar - men den gang ei. Da vi kun mottok ett eneste svar, ble vi litt skuffet. Jac. Fjelddalen, Statens plantevern pd As, laste ihvertfall oppgavene riktig og fdr dermed bokpremien - enkelt og greitt, folkens!

32 FRA LOKALFORENINGENE Larvik Insekt Klubb hadde ni registrerte med'lemmer pr Mmtevirksomheten i dret sorn gikk ble ikke sd stor sorn planlagt, da det ha; vart vanskelig d 5 samlet alle medlemmene pd en gang. Bare to medlemmer har fast adresse i Larvik-distriktet, tre er knyttet ti1 Oslo med skolegang og arbeid, en er sjamann, en er i Nord-Norge mens de to siste has blitt noe passive. Tross denne spredningen har vi likevel fatt i stand 6 mater og 4 fellesturer. Matene blir fremdeles holdt pd rundgang hos tre av medlemmene. PA disse mmtene blir materiale bestemt og byttet, vi ser pd bilder, slides og filmer, leser opp brev, diskuterer og drikker kaffe. Fordelen med denne formen for mmtevirksomhet - sorn vi ser det - er at vi ikke behaver d vare avhengig av lokaler med husleie og fastsatte tider. Vi kan sammenkalle ti1 et mate pd kort varsel, og komme og gd etter vdr egen klokke. Den sorn arrangerer mmtene fdr sorn regel ogsd gjennomgdtt samlingen sin - med hjelp ti1 bestemmelse og rettelse av de andre. Vi har ingen akonomiske problemer i klubben, da vi verken har inntekter eller utgifter. Baker, mikroskop og annet utstyr kjmpes privat, men vi laner ogsd av hverandre. Faren ti1 en av medlemmene forsyner oss med kasser. De mdler 6 x 40 x 60 og har skyvbart glasslokk, og vi gir 80 kr. for stykket. Seks av disse kassene var grunnlaget for vdr arlige utstilling i en av byens banker. Utstillingen varte i fjorten dager ( mars), og vi viste bade norsk og utenlandsk materiale, samtidig sorn vi viste fangstmetoder, avliving og preparering i form av plakater. Klubben hadde i fjor et par besak av formann K. E. Zachariassen, og vi hdper at andre likesinnede ogs: finner veien ti1 oss. Vennlig hilsen Bjmrnar Borgersen +mi'@ dor~~r~o?

33 Entomologisk kluhb i Bergen holdt mate pd Zoologisk museum 23. november -82, hvor Cand. real. Tom Klepaker holdt foredrag om "Fenotypisk variasjon hos Lepidoptera pd Vestlandet". Mater- ialet er delvis fra prosjekter drevet i museets regi, delvis samlet inn i forbindelse med hovedfagsarbeidet. Foruten Tom Klepaker har to andre studenter, Per Andersen og Wigar Nilsen, tatt hovedfagsoppgaver pa dette sommerfuglmaterialet. Fmlgende arter ble omtalt i foredraget: Lygris poputata, LomaspiZus marg- inata, Biston betularis, Atcis repandata, Cerapteryx gramines og Apanea monogtypha. Et stmrre materiale av Noctua pronuba er under bearbeidelse. Det ser ut ti1 a t det er komplekse faktorer som virker inn ph variasjonen innen de forskjellige artene, bort- sett fra L. popuzata hvor det er en klar overgang fra lyse ti1 mmrke individer fra lavlandslokaliteter og oppover med stigende hmyde over havet. Mmtet hadde samlet ni tilhmrere, og det ble en livlig disku- sjon etter foredraget. En av matedeltakerne, Tom Pedersen, demo- strerte den jordlevende larven ti1 den smr-europeiske Lyristes- slekten (fam. Cicadidae, ord. Herniptera) og en stor art av am. Nepidae. Begge fra Hellas. Mmtet var dessverre hastens fmrste og eneste fordi et tidlig- ere planlagt mate mstte gd ut. Vennlig hilsen Lita a Greve Jensen (konservator) 6-p

34 Sedan flera 8r utreder jag utbredning och ekologi i Sverige om spinnaren Eriogaster arbuscuzae Freyer, och vore tacksam for upp- gift om imago i norska samlingar, lokal, datum samt fynd av larver m.m. Alla svar mottages tacksamt till: Erik Tham, Brunnsvagen 57, S Kristianstad, Sverige. ~NSKER TIPS OM GODE I NSEKT-LOKALITETER Jeg planlegger en tre uker lang innsamlingstur ti1 Nord-Norge i sommer, og vil i den anledning gjerne motta tips om steder det er l~nnsomt d stikke innom pd vei oppover vdrt langst~akte land (gode insektlokaliteter). Jeg regner med d bruke ei uke oppover, tilbringe ei uke i Troms eller Finnmark, for deretter bruke ei uke ned igjen. Med hilsen Bj~rn Sagvolden, postboks 33, 3626 Rollag. KONTAKTPERSONER I NEF Christian Stenseth, Statens plantevern, postboks 70, 1432 As-NLH er villig ti1 d vare kontaktperson for medlemmer som arbeider med bladlus. Stenseth er meget interessert i d fd kontakt med medlemmer som samler eller kan tenke seg d bli interessert i d samle bladlus. Han kan ogsd motta materiale ti1 bestemmelse. NBDROP FRA SEKRETIEREN Adresseforandringer vedr. alle utsendelser i NEF (Fauna Norvegica Ser. B, Insekt-Nytt, rundskriv, etc.) blir raskest og sikrest regi- strert ved d sende dem ti1 : NEF v/sekretaren, postboks 70, 1432 AS-NLH.