AT Skog og AT Biovarme

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AT Skog og AT Biovarme"

Transkript

1 AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bortfall av flistilskuddet hvordan påvirker dette prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis. Gaute Finstad

2 AT Skog og AT Biovarme Bioenergi har vært et fokusområde siste 10 år innen AT Skog, og er strategisk viktig for; Avsetning av energi- og massevirke Etablere nye virkestrømmer Utvikle nye produkter og markedsposisjoner Styrke miljø- og natur engasjementet igjennom leveranse av fornybar og CO2 nøytral bioenergi og biobaserte produkter AT Biovarme ble etablert i 2001 AT Skogs verktøy for bioenergi, fjernvarmeutbygging og biobaserte produkter Produsere og selge bioenergi igjennom å utvikle nye prosjekter Målsetning i strategiplan ; Realisere prosjekter for 100 GWh varme Totale investeringer på millioner Egenkapital på millioner i med % eierskap

3 Selskaper med engasjement fra AT Biovarme 2013 Utvikling av fjern- og nærvarme Realiserte Prosjekt Oppstart Antall AT Biovarme Flisvolum, lm3 Tømmervolum år GWh Utbygd Eier andel % pr. år v. 40 %fukt pr.år fm3 v.40%fukt Bø Fjernvarme ,00 50, , Bio Dalane ,00 34, , Vegårdshei Bioenergi ,00 34, , Moland Biovarme ,00 37, , Croftholmen ,80 100, , Kragerø Biovarme ,20 34, , Nome Biovarme ,50 24, , Thermokraft Notodden ,00 39, , Myra Biovarme, Arendal ,00 34, , Skien Fjernvarme ,00 34, , Totalt pr 1/ , GWh og fm3 tømmer

4 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt I: Mjøsen Flisstøtten motvirker gjengroing og har bidratt til å gjøre om krattskog til grønn energi i fjernvarmeanlegg Fjerning av flisstøtten er et feilgrep, uforståelig og ulogisk å fjerne ordningen når en har satset penger på noe som alle er for. Regjeringspartiene de ønsker mer av fornybar energi i form av biobrensel og ønsker at Norge skal være en foregangsnasjon. Hvorfor en da trekker tilbake dette virkemiddelet, det er det vanskelig å forstå. Stopper produksjonen av heltre til energiformål. Fortsetter å produsere GROT der bedriften har inngått driftsavtaler med GROT-fangst.

5 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt II: Glommen Sterkt imot flisstøtten, 2013: Støtten er frekk og på grensen til uredelig. Denne støtteordningen bør avvikles, med en gang eller gradvis, sier næringspolitisk leder Yngve Holth. Glommen er imot støtteordningen av flere årsaker. Den ble innført som et krisetiltak i finanskrisen for å holde hjulene i gang, han mener det var greit nok. Men..når krisa nå er avblåst og markedsbalansen endrer seg vesentlig, er det riktig å fjerne tilskuddet. Flistilskuddet virker konkurransevridende. Pengene bør brukes på annet enn å subsidiere fram ulønnsomt råstoff som konkurrerer med rundvirke og sagbruksflis, sier Holth

6 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt III: Eidsiva Bioenergi; I 2013 sto Eidsivas nye fjernvarmeanlegg på Lillehammer ferdig, med en prislapp på rundt 100 millioner. Etter at regjeringen i sitt statsbudsjett nylig valgte å kutte i tilskuddsordningene for denne typen flisproduksjon, gjenstår det derimot å se hvor heldig investeringene har vært. «Vi bygde det nye fjernvarmeanlegget på Lillehammer ut fra en tanke om at vi skal ha flis i bunnen, sier Jørn Erik Simonsen i Eidsiva Bioenergi AS. Når produksjonen av GROT-flis snart stopper opp, må han belage seg på å bruke stammevedflis i anlegget, noe som er dyrere og vanskeligere å få tak i. Midlene er dreid over på forskning. Meget uheldig at den praktiske «forskningen» blir borte, og mange entreprenører slutter, mens en øker forskning på grot og heltre til Pellets av GROT, bio-olje/diesel/flybensin etc. Burde sett dette i sammenheng.

7 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis I 2014 ble det ikke tatt ut en eneste m3 med GROT fra norske skoger (ref. Skog og Landskap). Har dette ført til redusert tilgang og/eller økt pris på flis til biobrensel? Samtidig: Nedleggelse av massevirke-forbrukende industri/treforedling har gitt økt utfordring for omsetning av massevirke Sagbrukene går brukbart, og biprodukter fra sagbrukene må finne sin anvendelse Massevirke og biprodukter fra sagbrukene må i dag i større grad eksporteres starten på 2014 tilsa at en fikk store utfordringer med å få solgt massevirke Økt eksport til Sverige, og større etterspørsel etter andre produkter en avispapir medførte at Sverige og Europa tok unna dette volumet i 2014 men.

8 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Fortsatt nedlegging/stans av kapasitet innen massevirkeforbrukende industri som avis, magasin og tremasse har redusert eksportmarkedet Volummarked for energiflis i Europa eksisterer, men i dag med et prisbilde som ikke dekker kostnadene ved leveranse Södras nye fabrikk på Värö med oppstart høst 2016 vil ikke fjerne fiberoverskuddet alene.. Utbygging av ny fjernvarme basert på skogsbrensel har stagnert Dette sikrer for oss i dag en rikelig tilgang på råstoffer Prisbilde er stagnerende eller svak nedadgående Er dette en fordel for bioenergibransjen?

9 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Entreprenørkapasitet på GROT, og energivirke fra maskinell ungskogpleie legges ned Heltredrifter gjennomføres kun i de tilfeller det ligger til rette for leveranser på korte transportdistanser Bionenergivirke/tørrgran/løv fra ordinære drifter tas fortsatt normalt ut og vil være en del av råstoffmiksen til et bioenergianlegg Men.. Fortsatt flisstøtte ville ha gitt en forventning til skogeier om at det er et marked for GROT og ryddingsvirke Dette er et marked som i dag nesten ikke eksisterer.

10 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Endringene i marked gir muligheter, men også utfordringer Sagflis og spon fra sagbrukene vil bli en viktigere råstoffkilde Inneholder lite/ingen bark som gir svært lite aske ved forbrenning Større variasjoner- og økt fuktighet kan gi utfordring på enkelte anlegg For høy finstoffandel i spon kan begrense bruk Tilpass kjele for å fyre med fuktighet opp til mellom 50 og 60 % risteareal, røkgassanlegg og murverket må tilpasses råstoffets fuktighet

11 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis.muligheter og utfordringer.. Stammeved/massevirke vil også være et viktig råstoff Gir homogen og kompakt flis ved hugging Reduserer transport og lagervolumer Normalt sett god og jevn fukt og forbrenning Lite forurensninger/jord som ofte kommer inn med GROT Eksempler fra vår region: Bø FV vinter 2015 kjørt på fersk furuflis => meget høy virkningsgrad på kjel. Kjører % over dimensjonerende effekt og sparer betydelige beløp på redusert bruk av olje til spisslast Thermokraft; Stor «overkapasitet» på kjele/rist => kan kjøre flis med høy fuktighet ; Nå ren celluloseflis => meget lite aske/askehåndtering og ren forbrenning

12 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis? Hvor lenge vil vi være i en «heldig» situasjon Massevirke og Celluloseflisa fra sagbruk burde være et for verdifullt råstoff til forbrenning når skogen står «full» av egnet energivirke til forbrenning. Utbygging av mer varmeproduksjon fra flis er viktig for å sikre avsetning i markedet for biprodukter, GROT og energivirke Men.. Utbygging av ny masseforbrukende industri i Norge og Skandinavia er nødvending for å sikre framtidig lokal avsetning av massevirke. Inntil videre ser det ikke ut til at hverken redusert tilgang eller økt pris på råstoff til biovarme har blitt en konsekvens av bortfallet av flisstøtten.

13 Biovarme «liv laga?» Utfordringer framover i Biovarme Kraftoverskudd gir lave energipriser; Lave energipriser i et kort til mellomlang sikt 3-5 år (noen hevder opp mot 15 ) Elsertifikat for grønn el-kraft, vil gi etablering av 26 TWh i det skandinaviske markedet og er støttet med ca. 20 øre/kwh Oppstart av finsk Kjernekraft 13 TWh Mildere vintre med mer nedbør gir større vannkraftproduksjon Nedlegging av kraftkrevende industri i Norge Resesjon i Europa Utnyttelse av GROT og Heltre til bioenergi er avhengig av flisstøtten, som ikke er forankret i lov og tatt bort fra 2013 Etablering av infrastruktur (rørnett) er meget kostbart og stopper mange prosjekter Stat, fylke og kommuner har ambisiøse miljømål, men når de kommer til forvaltningsnivå opplever vi sjeldent betalingsvilje for biovarme Biovarme vil ikke kunnen erstatte markedet for massevirke etter nedlegging treforedlingsindustri i Norge, og den gir pr. i dag lav avkastning for eieren. => Økt fokus på langsiktig utvikling bærekraftig bioenergi og trebaserte råstoffer til transportsektor og industri.

14 Utvikling av bioenergiprodukter fra trevirke. Skattefunnprosjekt fra Ramme 5 millioner, og vi er deltager i prosjekter med ramme > 40 millioner de neste 4 år: Reship Forskningsrådsstøttet Kompetanseprosjekt med ramme på 15 mill. over 4 år oppstart 2013 Prosjektleder PFI Biocarb+ Forskningsrådsstøttet Kompetanseprosjekt med ramme på 20 mill. over 4 år, oppstart 2013 Prosjektleder SINTEF Eyde Biokarbon Forskningsrådet BiA prosjekt med ramme på 10,8 mill. over 3 år. Oppstart 2015 Prosjektleder TEKNOVA Pilotproduksjon Biokull til smelteverks- industrien i Agder. IN støttet prosjekt ramme 2.6 mill. 2 år. Med oppstart 2014 Prosjektleder Grenland / Herøya Flere interessenter med mulighetsstudier for etablering av treforbrukende industri i tilknytning til eksisterende industri. AT Biovarme

15 Mulige produktområder Videreforedling av bioenergivirke til mer kompakte energiformer som; Pellets og torrifiert (kull) pellets Bio-olje via pyrolyseteknikker Biogass via pyrolyse eller høytemp. forgassing ev. fermentering Biodrivstoff (etanol og/eller biodiesel) via fermentering, pyrolyse eller FT Bioenergi og råstoffer til industri som biokarbon/ biokull, biogass, bioolje Videreforedling av massevirke til nye produktområder Kompositter, fiberplater, isolasjon oa Kjemisk/kjemimekanisk separasjon for uttak av ekstraktivstoffer, lignin, hemicellulose, sukker, mekaniske fiber og/eller cellulose

16 Eyde Biokarbon Kortreist biokarbon fra skogen til smelteverksindustrien Stort potensial for CO 2 reduksjon ved å erstatte fossilt karbon med karbon fra skogen, som er et fornybart og bærekraftig råstoff til produksjonsprosessene

17 Hvorfor biokarbon? Smelteverkene i Eyde-nettverket har som mål å redusere klimagassutslipp. Økt bruk av biokarbon til å erstatte fossilt karbon i produksjon kan bidra til det. Biokarbon laget lokalt av råstoff fra norsk skog kan bidra til: Utvikling av ny fastlandsindustri Sikre tilpassing av biokarbon av rett kvalitet til kundene Sikre dokumentert opphav av bærekraftig skog til produksjon av biokull Sikre avsetning av masse- og energivirke fra skogen etter stor nedlegging av treforedlingsindustri, samt sikre avsetning for biprodukter fra sagbrukene Økt verdiskaping og arbeidsplasser i skogbruket i distriktene

18 Krever satsning på F&U! Skifte av reduksjonsmiddel til biokull har utfordringer og krever investeringer i F&U, laboratorie- og pilottester. Krever justering av prosessene, finne rett produksjon finne riktig metode, skreddersy biokarbon-produkt til ulike typer industri Bio-olje og biogass kommer ut av samme prosess og må med i verdikjeden. Disse produktene kan gå inn til framstilling av fornybar drivstoff- og energiproduksjon, men krever også innsats på F&U Vi har begynt i gjennom deltagelse i flere utviklings- og kompetansebyggende prosjekter: Eyde Biokarbon, BioCarb+, Reship etc

19 EYDE Biokarbon Mulig verdikjede Pyrolyse Flis 30% Biokull 50% 20% Biodrivstoff og kjemikalier

20 Roadmap Biokarbon Lab / Pilot Demonstrasjon Industriell

21 AT Skog er offensiv i utviklingen av biokarbon Kortreist biokarbon - En mulighet nettopp i Agder og Telemark Lønnsom produksjon av biokarbon forutsetter en prosess som skaper mest mulig verdi av hele produktstrømmen Viktig å få god energiintegrering med andre industrier og virksomheter. Industriell produksjon av biokarbon er prosessindustri og prosessindustrien står sterkt i Agder og Telemark. Kompetanse, Infrastruktur, Underleverandører, Samarbeid, Industrikunder, Spillvarme og andre sidestrømmer Stort potensiale; Forbruk i vår region er rundt tonn kull/koks, og om 40 % erstattes med biokull vil dette kreve rundt fm3 tømmer

22 Det grønne skiftet er her og vi er en del av dette

AT Skog og AT Biovarme

AT Skog og AT Biovarme AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bor0all av flis3lskuddet hvordan påvirker de:e prisse;ng og leveransesikkerhet for brenselsflis. Nobio 11/5-2015 Gaute Finstad Andelslag 3lslu:et Norges Skogeierforbund

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang

Detaljer

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården 17.august 2017 For skogeier betyr dette: Norges største skogeiersamvirke Eid av 10 000

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel FJERNVARME I HARSTAD Status og leveranse av brensel AGENDA 1. Statkraft Varme en kort status 2. Status fjernvarmeutbygging i Harstad Valg av teknisk løsning bioenergianlegg 3. Initiativ til utvikling av

Detaljer

Norske Skog Saugbrugs AS

Norske Skog Saugbrugs AS Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi

Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi Harstad 23. september 2010 Lars Løken Granlund, Energipolitisk rådgiver NoBio 1 Innhold Kort om NoBio Kort om Klimakur 2020, Bioenergistrategien

Detaljer

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping

Detaljer

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak

Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak Årets nyord 1979: Bioenergi «Grønt skifte» Et reelt skifte eller honnørord? Diskusjonen er fyrt opp av NGOer og politiske parti! «Grønnvasking» av bransjer

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Eyde Biokarbon. Kortreist biokarbon til smelteverksindustrien - forutsetninger, utfordringer og muligheter. Per Arne Kyrkjeeide, Teknova AS

Eyde Biokarbon. Kortreist biokarbon til smelteverksindustrien - forutsetninger, utfordringer og muligheter. Per Arne Kyrkjeeide, Teknova AS Eyde Biokarbon Kortreist biokarbon til smelteverksindustrien - forutsetninger, utfordringer og muligheter Per Arne Kyrkjeeide, Teknova AS Årsmøte i Skogselskapet i Agder Lyngdal 24.05.2014 Eyde Biokarbon

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning PREEM Tanker om frem+dig energiforsyning Hvem er Preem En eier. Mohammed H. Ali Al Amoudi sysselse

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Erik Trømborg, NMBU KLD seminar 20. januar 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NOEN DILEMMAER/VURDERINGER Det fornybare samfunnet

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Et konkurransedyktig grønt næringsliv Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blu, Tromsø 13.03.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015

LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015 LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015 Bakgrunn for Treklyngen Viken Skog SA kjøpte Follum fra Norske Skog 1. juli 2012 Treklyngen skal utvikle ny skogindustri på den tidligere papirfabrikken Ny industri skal

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Bakgrunn Den tradisjonelle treforedlingsindustrien møter økte utfordringer i markedene. Norske Skog besluttet i desember 2011 å nedlegge

Detaljer

Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi

Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi Saknr. 15/9893-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at en etablering av et Forskningssenter

Detaljer

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august 17:00 17:30: Bioenergi FMNOs satsing på bioenergi, det offentlige sin rolle, statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks-

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer