VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE. «Vær arv akne med hensyn til bønner» SIDE 3 SANGER: 67, 81

Transkript

1 8 VAKTTARNET 15. NOVEMBER 2013 NR. 22 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE STUDIEARTIKLER 30. DESEMBER TIL 5. JANUAR «Vær arv akne med hensyn til bønner» SIDE 3 SANGER: 67, JANUAR Hvordan kan vi fortsette a«være innstilt pa avente»? SIDE 10 SANGER: 119, JANUAR Sju hyrder, atte høvdinger betydningen for oss idag SIDE 16 SANGER: 43, JANUAR Vær lydig mot Jehovas hyrder SIDE 21 SANGER: 125, JANUAR TIL 2. FEBRUAR Dere hyrder, etterlign de største hyrder SIDE 26 SANGER: 5, 84

2 STUDIEARTIKLER JAPAN FORSIDEN: Gatearbeid ved en togstasjon i Tokyo. Over 2,8 millioner pendlere reiser til Tokyo hver dag. Det blir gjort en innsats for an a personer som man ikke treffer i forkynnelsen fra hus til hus INNBYGGERE: FORKYNNERE (GJENNOMSNITT): ALMINNELIGE PIONERER: ˇ «Vær arv akne med hensyn til bønner» Na som enden for Satans onde ordning er nær, er det helt nødvendig at vi ikke sovner andelig sett. Denne artikkelen drøfter hvordan det avære arv aken med hensyn til bønner kan hjelpe oss a holde oss vakne. ˇ Hvordan kan vi fortsette a «være innstilt pa avente»? I denne artikkelen vil du se hva vi kan lære av profeten Mikas talmodighet. Finn ut hvilke hendelser som vil markere at ventetiden før Jehova fjerner denne onde ordning, er over. Merk deg ogsa hvordan vi kan vise at vi er takknemlige for Guds talmodighet. ˇ Sju hyrder, atte høvdinger betydningen for oss i dag Vi kan lære mye av beretningen om Sankeribs angrep pa Jerusalem pa Hiskias tid. Denne artikkelen er spesielt viktig for dem som har fatt i oppgave aværehyrderfor menigheten. I DETTE NUMMERET OGS A 8 Hvordan vi kan være med pa a hjelpe andre 15 Tjenesten for Gud er hans medisin! 31 Fra vart arkiv ˇ Vær lydig mot Jehovas hyrder ˇ Dere hyrder, etterlign de største hyrder Den første av disse to artiklene drøfter hvordan Jehova og Jesus som hyrder tar seg av sin hjord pa jorden i dag, og viser hvordan sauene bør reagere pa den omsorgen de blir vist. Den andre artikkelen viser hvilken holdning de eldste i menighetene bør gainnfor a ha i sin tjeneste som underhyrder for hjorden. 8 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE November 15, 2013 Vol. 134, No. 22 Semimonthly NORWEGIAN Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.

3 «VÆR ARV AKNE MED HENSYN TIL BØNNER» «Vær...sunneisinnet, og vær arv akne med hensyn til bønner.» 1. PET 4:7. HVA SVARER DU? Hva slags bønner trenger du personlig a be oftere? Hvorfor bør kristne «be stadig»? Hvem har gagn av at du ber for andre? «DEN vanskeligste tiden aholdesegv aken paom natten er like før daggry», sier en tidligere nattarbeider. Andre som maholdesegv akne hele natten, vil nok si seg enig. De kristne i dag star overfor en lignende utfordring, for den lange natten som Satans onde ordning utgjør, er nap adetmørkeste punktet i historien. (Rom 13:12) Det vil virkelig være farlig for oss asovnes asentp anatten! Det er helt nødvendig at vi er «sunne i sinnet» og følger den bibelske oppfordringen om avære«arvakne med hensyn til bønner». 1. Pet 4:7. 2 I betraktning av hvor vi befinner oss patidens strøm, bør vi spørre oss selv: Hvor arv aken er jeg nar det gjelder bønn? Benytter jeg meg av alle former for bønn, og ber jeg stadig? Pleier jeg abe for andre, eller dreier bønnene mine seg vanligvis bare om mine egne behov og ønsker? Og hvor viktigerbønnforatjegskalblifrelst? «ENHVER FORM FOR BØNN» 3 I brevet til efeserne brukte Paulus uttrykket «enhver form for bønn». (Ef 6:18) Vi ber kanskje ofte til Jehova om hjelp til af adekketv are behov og overvinne vanskeligheter. Han «som hører bønner», lytter i sin kjærlighet til vare anmodninger om hjelp. (Sal 65:2) Men vi bør ogsagjørebruk av andre former for bønn, som lovprisning, takksigelse og pakallelse. 4 Determangegrunnertilatv are bønner til 1, 2. (a) Hvorforerdetviktigatvier«arvakne med hensyn til bønner»? (b) Hvilke ransakende spørsmal bør vi stille oss selv? 3. Nevn noen former for bønn. 4. Hvorfor bør vi lovprise Jehova ofte i vare bønner? 3

4 Jehova bør inneholde lovprisning. Vi blir for eksempel motivert til alovprise ham nar vi tenker pa«hansveldige gjerninger» og «hans storhets fylde». (Les Salme 150:1 6.) De 6 versene i Salme 150 oppfordrer oss hele 13 ganger til a lovprise Jehova! Og den gudfryktige salmisten som komponerte Salme 119, sang: «Sju ganger om dagen har jeg lovprist deg for dine rettferdige rettslige avgjørelser.» (Sal 119:164) Jehova fortjener absolutt a bli lovprist. Børviikkederforlovprisehamiv are bønner «sju ganger om dagen», det vil si veldig ofte? 5 Takksigelse er en annen viktig form for bønn. Paulus kom med denne oppfordringen til de kristne i byen Filippi: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og pa- kallelse sammen med takksigelse.» (Fil 4:6) A gi uttrykk for oppriktig takknemlighet i bønn til Jehova gir beskyttelse. Dette er spesielt tilfellet naide siste dager, da folk er «utakknemlige». (2. Tim 3:1, 2) Verden i dag er helt klart preget av utakknemlighet. Hvis vi ikke passer pa, kan denne holdningen lett smitte over pa oss. Hvis vi gir uttrykk for var takknemlighet til Gud i bønn, blir vi mer tilfredse, slik at vi ikke begynner a murreogklageoverv ar lodd ilivet.(jud16)ogn ar familieoverhoder takker Jehova nar de ber sammen med familien sin, oppmuntrer de sin kone og sine barn til a ha en takknemlig holdning. 6 Pakallelse er inderlig bønn, der man med sterke følelser bønnfaller 5. Hvordan er en takknemlig holdning til beskyttelse for oss? 6, 7. Hva er pakallelse, og hva kan slike bønner dreie seg om? Gud om noe. Nar kan vi pakalle Jehova? Hvis vi blir forfulgt, eller hvis vi har en livstruende sykdom, er det naturlig at vi vender oss til ham med pa- kallelse. Men er det bare da vi kan pa- kalle Jehova i bønn? 7 Tenk pa Jesu mønsterbønn og det han sa om Guds navn, hans rike og hans vilje. (Les Matteus 6:9, 10.) Denne verden er full av ondskap, og menneskelige regjeringer klarer ikke a dekke selv grunnleggende behov. Vi bør derfor be om at var himmelske Fars navn ma bli hellighet, og at hans rike ma fjerne Satans styre fra jorden. Vi bør ogsap akalle Jehova om at hans vilje maskjep a jorden som i himmelen. Ja, la oss fortsette avære arv akne og stadig benytte oss av enhver form for bønn. «BE STADIG» 8 Det var apostelen Peter som oppfordret de kristne til a være «arvakne med hensyn til bønner», men selv hadde han unnlatt aværedetved minst en anledning. Han var en av de disiplene som sovnet mens Jesus bad i Getsemane hage. Selv etter at Jesus hadde gitt dem beskjeden: «Hold dere vakne og be stadig», sovnet de. Les Matteus 26: Vi bør ikke dømme Peter og de andre apostlene hardt for at de ikke klarte aholdesegv akne, for vi ma huske at de hadde hatt en lang dag. De hadde gjort forberedelser til pas- ken og feiret den om kvelden. Sa inn- stiftet Jesus Herrens aftensmaltid, som dannet et mønster for hvordan minnet om hans død skulle feires. (1. Kor 8, 9. Hvorfor bør vi være forsiktige med a dømme Peter og de andre apostlene for at de sovnet i Getsemane hage? 4 VAKTT ARNET

5 Peter snublet, men lærte avære arv aken med hensyn til bønner (Seavsnittene10,11) 11:23 25) Da de «hadde sunget lovsanger, gikk de ut til Oljeberget». (Matt 26:30, 36) For a komme seg dit matte de gaetstykkegjennomdetrangega- tene i Jerusalem. Da de kom fram, var det muligens godt over midnatt. Hvis vi hadde vært i Getsemane hage den natten,kandetværeatviogs a hadde sovnet. I stedet for a kritisere de slitne apostlene sa Jesus medfølende: «Anden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.» 10 Det at Peter ikke var arv aken i Getsemane hage, ble en bitter erfaring 10, 11. (a) Hva lærte Peter av det han erfarte i Getsemane hage? (b) Hvilken virkning har Peters erfaring padeg? som han lærte noe viktig av. Tidligere hadde Jesus sagt: «I denne natt skal dere alle bli brakt til asnubleiforbindelse med meg.» Da utbrøt Peter: «Selv om alle de andre blir brakt til asnuble i forbindelse med deg, skal jeg aldri bli brakt til a snuble!» Jesus svarte ved a si at Peter kom til afornektehamtre ganger. Likevel sa Peter bestemt: «Om jeg sam atte dø med deg, vil jeg slett ikke fornekte deg.» (Matt 26:31 35) Men Peter snublet, akkurat som Jesus hadde forutsagt. Da han hadde fornektet Jesus tre ganger, var han helt knust, og han «grat bittert». Luk 22: Peter lærte av det han hadde opplevd, og han overvant sin tendens til aværeselvsikker.noesomtydeligvis hjalp ham til det, var bønn. Det er derfor verdt a merke seg at det var Peter som gav veiledningen: «Vær arv akne med hensyn til bønner.» Tar vi til oss denne inspirerte veiledningen? Og ber vi stadig? (Sal 85:8) Gjør vi det, viser vi at vi føler oss avhengige av Jehova. Husk ogsa Paulus advarsel: «La... den som mener at han star, vokte seg sa han ikke faller.» 1. Kor 10:12. NEHEMJA BLE BØNNHØRT 12 Tenk pa Nehemja, som var munnskjenk for perserkongen Artaxerxes pa 400-talletfvt.Nehemjavaretgodteksempel paensombadinderlig.han «fastetogbad...framforhimlenes Gud» i dagevis pagrunnavdensitua- sjonen jødene i Jerusalem var i. (Neh 1:4) Da Artaxerxes spurte Nehemja om hvorfor han var satrist,ogder- etter spurte: «Hva er det du søker a oppna?», bad Nehemja «straks... til 12. Hvorfor er Nehemja et godt eksempel for oss? 15. NOVEMBER

6 N ar vi er «arv akne med hensyn til bønner», kan vi klare a takle forskjellige utfordringer (Seavsnittene13,14) himlenes Gud». (Neh 2:2 4) Hva førte det til? Jehova besvarte hans bønn og ledet tingene paenm ate som var til gagn for Hans folk. (Neh 2:5, 6) Satros- styrkende dette mahaværtforne- hemja! 13 Hvis vi stadig ber til Jehova, slik Nehemja gjorde, kan vi bevare en sterk tro. Satan er nadeløs og angriper oss ofte nar vi er svake. Hvis vi for eksempel sliter med sykdom eller depresjon, kan vi kanskje begynne a føle at den tiden vi bruker i tjenesten hver maned, ikke betyr samyefor Gud. Noen plages av vonde tanker, kanskje pa grunn av ting de har opplevd tidligere i livet. Satan ønsker at vi skal tro at vi er verdiløse. Angrepene 13, 14. Hva mavigjørefor afortsette ahaen sterk tro og motsta Satans forsøk pa agjøreoss motløse? hans er ofte beregnet pa autnyttefølelsene vare og padenm aten svekke var tro. Men hvis vi er «arv akne med hensyn til bønner», kan vi fortsette a ha en sterk tro. Og med troens store skjold kan vi «slokke alle den ondes brennende piler». Ef 6: Hvis vi er «arv akne med hensyn til bønner», vil vi ikke bli overrumplet og innga kompromiss nar vi plutselig blir utsatt for en trosprøve. Nar vi møter prøvelser, mavihuskenehemjas eksempel og straks be til Gud. Det er bare med Jehovas hjelp vi kan motsta fristelser og utholde trosprøver. BE FOR ANDRE 15 Jesus bad for Peter, for at hans tro ikke skulle svikte. (Luk 22:32) Epafras, 15. Hvilke spørsmal bør vi stille oss selv nar det gjelder abeforandre? 6 VAKTT ARNET

7 en trofast kristen i det første arhundre, etterlignet Jesus og bad inntrengende for sine brødre i Kolossai. Paulus skrev til kolosserne: «[Epafras] kjemper alltid for dere i sine bønner, for at dere til slutt skal sta fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje.» (Kol 4:12) Vi bør spørre oss selv: «Kjemper» jeg i bønn for mine brødre og søstre rundt om pa jorden? Hvor ofte ber jeg for trosfeller som har vært utsatt for en naturkatastrofe? Nar bad jeg sist for dem som har stort ansvar i Jehovas organisasjon? Er det lenge siden jeg har bedt for noen i menigheten som opplever vanskeligheter? 16 Det at vi ber til Jehova Gud for andre, kan virkelig hjelpe dem. (Les 2. Korinter 1:11.) Selv om Jehova ikke er forpliktet til ag a til handling fordi om mange av hans tjenere gjentatte ganger har bedt ham om agjørenoe, legger han merke til deres felles ønske og tar i betraktning deres oppriktige og dype interesse for andre. Han vil besvare deres bønner i samsvar med sin vilje. Sadet abeforandreeretprivilegium og et ansvar vi bør ta alvor- lig. Vi bør i likhet med Epafras gi uttrykk for var inderlige kjærlighet til og omtanke for varebrødreogsøstreved akjempefordemiv are bønner. Nar vi gjør det, blir vi lykkeligere, for «det er større lykke ved agiennved af a». Apg 20:35. VAR FRELSE ER NÆR 17 Paulus skrev: «Dere kjenner tiden, at det allerede er den time da dere 16. Har det noen betydning om vi ber for andre? Forklar. 17, 18. Hvordan vil det at vi er «arv akne med hensyn til bønner», være til hjelp for oss? mav akne opp av søvne, for var frelse er nærmere na enn da vi ble troende. Natten er langt fremskreden; dagen er kommet nær.» (Rom 13:11, 12) Ja, Guds lovte nye verden er nær, og var frelse er nærmere enn vi kanskje tror. Vi maikkesovne andelig sett, og vi ma aldri la distraherende ting i verden legge beslag padentidenvibørbruke til a være alene med Jehova i bønn. La oss i stedet være «arv akne med hensyn til bønner». Det vil hjelpe oss til a være opptatt med «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til», mens vi venter pajehovas dag. (2. Pet 3:11, 12) Var mate alevep a vil da vise at vi holder oss vakne andelig sett, og at vi virkelig tror at en- den for denne onde tingenes ordning er nær. La oss derfor «be uopphørlig». (1. Tess 5:17) Og la oss etterligne Jesus ved asørgeforatviharnoenstunder for oss selv for abe.hvisvitarossgod tid nar vi ber personlige bønner, vil vi bli stadig nærere knyttet til Jehova. (Jak 4:7, 8) Det vil vi aldri angre pa! 18 I Bibelen star det: «I sitt kjøds dager frambar Kristus, med sterke rop og tarer, pakallelser og ogsa anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt.» (Hebr 5:7) Jesus frambar pakallelser og anmodninger og bevarte sin trofasthet mot Gud helt til slutten av sitt liv pajorden.jehova frelste derfor sin elskede Sønn fra døden og belønnet ham med udødelig liv i himmelen. Ogsa vi kan være trofaste mot var himmelske Far uansett hvilke fristelser og prøvelser vi matte møte i framtiden. Og vi kan vinne seiersprisen,detevigeliv forutsattatvier«arvakne med hensyn til bønner». 15. NOVEMBER

8 Hvordan vi kan være med pa ahjelpeandre «IKJØLVANNETavetomstridtvalgbrøtdetut en voldsbølge som førte til at tusenvis av Jehovas vitner matte flykte fra hjemmene sine», sier Francois, en eldste i et utviklingsland. «Mat og medisiner ble mangelvare, og det som var af a tak i, var ekstremt dyrt. Banker stengte, og minibanker gikk tomme eller var ute av drift.» Brødre fra avdelingskontoret var raske til a levere penger og hjelpeforsyninger til Jehovas vitner som hadde flyktet, og som samlet seg i Rikets saler rundt om i landet. Rivaliserende grupper satte opp veisperringer, men fordi begge parter visste at Jehovas vitner er strengt nøytrale, fikk kjøretøyene fra avdelingskontoret vanligvis lov til a passere. «Da vi var paveitil en Rikets sal, ble varebilen var beskutt av snikskyttere», forteller Francois. «Men kulene gikk mellom oss. Da vi saenvæp- netsoldatkommeløpendemotoss,kastetvibi- len i revers, snudde og kjørte i full fart tilbake til avdelingskontoret. Vi var takknemlige mot Jehovaforatvivarilive.Nestedagkomde130 brødrene og søstrene i den salen seg i sikkerhet. Noen kom til avdelingskontoret, der vi gav dem det de trengte andelig og materielt sett, til krisen var over.» «Etterpa fikk avdelingskontoret mange brev fra brødre og søstre rundt om i landet som uttrykte dyp takknemlighet», sier Francois. «Det at de opplevde hvordan brødrene pa andre steder hjalp dem, styrket deres tillit til Jehova.» Nar det har skjedd naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, sier vi ikke til trengende brødre og søstre: «Hold dere varme og vær mette.» (Jak 2:15, 16) Vi prøver a dekke deres fysiske behov. Padenm aten etterligner vi de kristne i det første arhundre. Da det ble advart om at det skulle komme en hungersnød, «bestemte disiplene seg for at de, alt etter som enhver av dem hadde rad til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea». Apg 11: Som Jehovas tjenere er vi ivrige etter aginødstilte materiell hjelp. Men folk har ogsaet ande- lig behov. (Matt 5:3) For at folk skulle fahjelptil a bli klar over dette behovet og gjøre noe for a dekke det, gav Jesus sine etterfølgere i oppdrag a gjøre disipler. (Matt 28:19, 20) Som enkeltpersoner bruker vi mye tid, krefter og ressurser pa a utføre dette oppdraget. Som organisasjon bruker vi noe av det som blir gitt som frivillige bidrag, til a gi materiell hjelp, men bidragene blir i første rekke brukt til a fremme Rikets interesser og utbre det gode budskap. Pa denne ma- ten viser vi var kjærlighet til Gud og var neste. Matt 22: De som støtter Jehovas vitners verdensomfattende arbeid, kan være trygg pa at de pengegavene de gir, blir brukt riktig og pabestem ate. Er du i en slik situasjon at du kan være med pa a hjelpe brødre og søstre som er i nød? Ønsker du a støtte forkynnelsesarbeidet? I sa fall: «Unnlat ikke a gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, nar det star i din hands makt agjøredet.» Ordsp3:27. 8 VAKTT ARNET

9 HVORDAN NOEN VELGER ASTØTTE ARBEIDET ØKONOMISK PENGEGAVER Som papaulus tiderdetogs a mange i dag som legger til side, ellerbudsjetterermed,etpengebeløp som de vil gi til støtte av Rikets arbeid. Mange av dem legger pengene i bidragsbøssene i Rikets sal som er merket «Menighetens utgifter», «Det verdensomfattende arbeidet» og «Bygging av Rikets saler verden over». (1. Kor 16:2) Her i landet blir bidragene fra de to sistnevnte bidragsbøssene hver maned overført til Jehovas vitners skandinaviske avdelingskontor. De bidragene som blir gitt til det verdensomfattende arbeidet, blir brukt til autbredetgodebudskap om Guds rike og gjøre disipler. (Matt 24:14; 28:19, 20) Det er for eksempel ved hjelp av disse midlene misjonærenes og de spesielle heltidstjenernes virksomhet blir opprettholdt i mangeland.dissebidrageneblir ogsabrukttil a drive trykkerier som trykker bibler og bibelske publikasjoner som er nødvendige for autbrebibelkunnskap. De blir dessuten brukt til a støtte hjelpearbeid i forbindelse med matmangel og nar det inntreffer slike naturkatastrofer som jordskjelv, flom, orkan, storm eller vulkanutbrudd. De bidragene som blir gitt til bygging av Rikets saler, gjør det mulig a bygge, utvide og renovere Rikets saler ikke bare her i landet, men ogsailand med begrensede ressurser. 2. Kor 8:12, 14. Pengegaver kan ogsasendesdi- rekte til Jehovas vitner pakontonum- mer Blant dem som gir bidrag, er det mange som benytter seg av fradragsmulighetene pa selvangivelsen. Det gis inntektsfradrag for gaver pa opptil kroner pr. person pr. ar. Hvis du ønsker a dra nytte av denne ordningen, ma du oppgi ditt fødselsnummer (fødselsdato og personnummer) nar du overfører bidraget. Hvis du tidligere har fattetkid-nummer,erdetfintomdu benytter det i stedet, for det vil forenkle registreringen av bidrag ved avdelingskontoret. Fradraget gjelder ogsa for bedrifter. Husk da a oppgi bedriftens organisasjonsnummer. Hvis du ønsker inntektsfradrag for inneværende ar, er det viktig at avdelingskontoret har mottatt bidraget før arsskiftet. Avdelingskontoret sender ut arsoppgaver til alle givere som har oppgitt fødselsnummeret sitt, i januar hvert ar. Avdelingskontoret vil ogsa sørge for at gavene blir innrapportert, slik at fradraget star paden forhandsutfylte selvangivelsen. Det er ogsamulig af a inntektsfradrag for bidrag til den lokale menighet. Bidraget madasendestil avdelingskontoret, som vil sørge for registrering og innrapportering til skattemyndighetene. Avdelingskontoret vil sa videresende bidraget til menigheten. For a benytte denne ordningen madup aforh and fylle ut «Skjema for givere som ønsker inntektsfradrag», som du kan fahossek- retæren i menigheten. Etter at du har sendtskjemaettilavdelingskontoret, vil du fa tilsendt et KID-nummer til dette formalet og litt informasjon om ordningen. FAST EIENDOM, AKSJER OG LIGNENDE Fast eiendom, aksjer, obligasjoner, smykker og andre verdigjenstander kan ogsagissomgave.etkortbrev somgjørdetklartatdetdreiersegom en gave, bør i tilfelle sendes til avdelingskontoret. Jehovas vitner (angi organisasjonsnummer ) kan oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i sa fall bli informert om dette. TESTAMENTER Eiendommer og penger kan testamenteres til Jehovas vitner (angi organisasjonsnummer ). Testamentet bør oppbevares trygt, og en kopi bør sendes til avdelingskontoret. Avdelingskontoret tilbyr seg ogsa a oppbevare testamentet. HVORDAN OMKOSTNINGENE HOLDES NEDE Jehovas vitner er en internasjonal organisasjon av frivillige. Forkynnelsen fra hus til hus og distribueringen av litteratur blir utført pa frivillig basis. Forkynnerne dekker sine utgifter selv. De eldste og menighetstjenerne faringenlønnforsintjeneste. Medlemmene av det styrende rad og alle de andre som arbeider pahel- tid for a framstille bibler og bibelsk litteratur, far bare kost og losji og et beskjedent beløp hver maned. Det samme er tilfellet med dem som er reisende tilsynsmenn paheltid.alt dette bidrar i høy grad til a holde omkostningene nede. MER INFORMASJON Ytterligere opplysninger eller veiledning kan du faved a skrive til Jehovas vitners skandinaviske avdelingskontor, Stenhusvej 28, DK-4300 Holbæk, Danmark, eller ringe NOVEMBER

10 HVORDAN KAN VI FORTSETTE A«VÆRE INNSTILT PA AVENTE»? «Jeg vil være innstilt p a avente.» MI7:7. HVA SVARER DU? Hva kan vi lære av Mikas eksempel? Hvilke hendelser venter vi pa? Hvordan kan vi vise at vi er takknemlige for at Jehova er talmodig? DA DET messianske rike ble opprettet i 1914, begynte de siste dager for Satans ordning. Et resultat av krigen i himmelen var at Jesus kastet Djevelen og demonene ned til jordens nærhet. (Les Apenbaringen 12:7 9.) Satan vet at han bare har «en kort tidsperiode». ( Ap 12:12) Men den tidsperioden er na blitt mange tiar lang, og noen føler kanskje at de siste dager har vart veldig lenge. Er vi personlig blitt utalmodige mens vi venter paatjehovaskalg atil handling? 2 Utalmodighet kan være farlig, for det kan faoss til a gjøre noe overilt. Hvordan kan vi fortsette a være innstilt pa a vente? Denne artikkelen vil hjelpe oss til det ved a besvare disse spørsmalene: (1) Hva kan profeten Mikas eksempel lære oss om talmodig- het? (2) Hvilke hendelser vil markere at ventetiden er over? (3) Hvordan kan vi vise at vi er takknemlige for at Jehova er talmodig? HVA KAN VI LÆRE AV MIKAS EKSEMPEL? 3 Les Mika 7:2 6. Jehovas profet Mika saatforhol- dene i Israel ble verre og verre andelig sett, til de ble helt rystende under den onde kong Akas styre. Mika sammenlignet de troløse israelittene med en stikkende «klungerbusk» og en «tornehekk». Akkurat som tornete busker og hekker skader dem som kommer borti dem, skadet disse troløse israelittene dem de hadde med a gjøre. Det moralske fordervet ble sa ille at til og med forholdet mellom familiemedlemmer ble ødelagt. Mika skjønte at han ikke kunne gjøre noe selv for a forandre situasjonen, sahanbad inderlig til Jehova. Saventethant almodig paatgud 1. Hva kan grunnen være hvis vi blir utalmodige? 2. Hva skal vi se nærmere pa i denne artikkelen? 3. Hvordan var forholdene i Israel pamikastid? 10 VAKTT ARNET

11 skulle gjøre noe. Han var sikker paat Jehova ville gripe inn nar Hans tid var inne til det. 4 IlikhetmedMikam avileveblant selviske mennesker. Mange er «utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet». (2. Tim 3:2, 3) Vi blir nedslatt nar arbeidskamerater, klassekamerater eller naboer viser en selvopptatt holdning. Men noen av Guds tjenere har en enda større utfordring. Jesus sa at noen av hans etterfølgere kom til amøtemotstand fra familien, og han brukte om- trent samme ord som dem vi finner i Mika 7:6, til a beskrive den virkningen hans budskap ville fa. Han sa: «Jeg er kommet for a skape splittelse en mann mot sin far og en datter mot sin mor og en ung hustru mot sin svigermor. Ja, en manns fiender vil være personer i hans egen husstand.» (Matt 10:35, 36) Detkanværesværtvanskeligautholde latterliggjøring og motstand fra familiemedlemmer som ikke tjener Jehova. Hvis vi møter en slik prøvelse, mavi ikke gi etter for dette presset. La oss heller forbli lojale og vente talmodig paat Jehova skal gjøre noe med situasjonen. Hvis vi fortsetter abeomhanshjelp,vil hangiossdenstyrkeogvisdomvitrenger for aholdeut. 5 Jehova belønnet Mika for hans tal- modighet. Mika opplevde at kong Akas døde, og at det ble slutt pahansonde styre. Han opplevde at Akas sønn Hiskia arvet tronen og ble en god konge som gjenopprettet den rene tilbedelse. Og han fikk se at det domsbudskapet mot Samaria som Jehova hadde gitt ham i oppdrag a forkynne, ble oppfylt da assyrerne inntok nordriket Israel. Mi 1:6. 4. Hva slags utfordringer møter vi? 5, 6. Hvordan ble Mika belønnet av Jehova, men hva fikk han ikke oppleve? 6 Men Mika fikk ikke oppleve at alt det Jehova hadde inspirert ham til aprofetere, gikk i oppfyllelse. Mika skrev for eksempel: «Det skal skje i dagenes siste delatfjelletderjehovashusst ar, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal folkeslag strømme. Og mange nasjoner skal visselig gaav sted og si: Kom, la oss gaopptiljeho- vas fjell.» (Mi 4:1, 2) Mika døde lenge før den profetien ble oppfylt. Han var likevel bestemt pa a forbli lojal mot Jehova helt til døden uansett hva andre rundt ham gjorde. Han skrev: «Alle folkeslagene kommer til avandrehverti sin guds navn; men vi for var del skal vandre i Jehova var Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» (Mi 4:5) Mika klarte aventet almodig i vanskelige tider fordi han hadde full tillit til at Jehova ville oppfylle alle sine løfter. Denne trofaste profeten stolte pajehova. 7 Har vi like stor tillit til Jehova som Mika hadde? Vi har god grunn til aha det. Vi har med egne øyne sett Mikas profeti ga i oppfyllelse. Na i «dagenes siste del» har millioner av mennesker av alle nasjoner og stammer og tungemal strømmet til «fjellet der Jehovas hus star». Selv om de har kommet fra rivaliserende nasjoner, har de smidd «sine sverd om til plogskjær», og de nekter a «lære a føre krig». (Mi 4:3) For et privilegium det er a tilhøre Jehovas fredelige folk! 8 Det er naturlig at vi ønsker at Jehova snart skal fjerne den naværende, onde ordning. Men skal vi vente talmodig, ma vi se tingene fra Jehovas synsvinkel.hanharbestemtendagdahanskal dømme menneskene «ved en mann som 7, 8. (a) Hvorfor har vi grunn til a ha tillit til Jehova? (b) Hva vil fatidentil ag afortere? 15. NOVEMBER

12 Jehovas folk anstrenger seg for a hjelpe uvirksomme til a vende tilbake til Jehova (Seavsnittene16,17) han har utnevnt», Jesus Kristus. (Apg 17: 31) Men før den tid gir han alle slags mennesker mulighet til af a«nøyaktig kunnskap om sannheten», til ahandlei samsvar med den kunnskapen og til a bli frelst. Dyrebare liv star pa spill. (Les 1. Timoteus 2:3, 4.) Hvis vi holder oss travelt opptatt med ahjelpeandretil af a nøyaktig kunnskap om Gud, vil den tidensomerigjenførjehovasdomblir fullbyrdet, gafortere.snart japlutse- lig er tiden omme. Tenk sa glade vi da vil være for at vi har vært ivrige i forkynnelsen! HVILKE HENDELSER VIL MARKERE AT VENTETIDEN ER OVER? 9 Les 1. Tessaloniker 5:1 3. I nær framtid vil nasjonene si: «Fred og sikkerhet!» For ikke a bli villedet av denne kunngjøringen mavi«holdeossv akne og være fornuftige». (1. Tess 5:6) Vi skal nakortsep a noen hendelser som Er det som st ari1.tessaloniker5:3,blitt oppfylt? Forklar. danner bakgrunnen for denne spesielle kunngjøringen. 10 I tiden etter hver av de to verdenskrigene ropte nasjonene pafred.et- ter den første verdenskrig ble Folkefor- bundet opprettet i hap om at det skulle bringe fred. Senere, etter den andre verdenskrig, hapetmangeatdeforentena- sjoner skulle bringe fred pajorden.b ade politiske og religiøse ledere har satt sin lit til disse organisasjonene nar det gjelder fred. Da FN for eksempel erklærte 1986 som et internasjonalt fredsar, fikk det stor publisitet, og det aret samlet ledere fra mange nasjoner og religioner seg i Assisi i Italia for abeomfredsammen med overhodet for den katolske kirke. 11 Men verken denne erklæringen eller andre, lignende erklæringer har vært oppfyllelsen av profetien i 1. Tessaloniker 5:3 om «fred og sikkerhet». Hvordan kanvisidet?fordidenforutsagte plutselige tilintetgjørelsen ikke har kommet enna. 12 VAKTT ARNET

13 12 Hvem vil komme med denne betydningsfulle, framtidige kunngjøringen om «fred og sikkerhet»? Hvilken rolle kommer kristenhetens ledere og andre religiøse ledere til a spille? Hvordanvilpolitiskeledereværeinneibildet? Det sier ikke Bibelen noe om. Det vi vet, er at uansett hvordan denne erklæringen blir gitt, eller hvor overbevisende den matte høres ut, vil det ikke være ekte fred og sikkerhet. Denne gamle ordning vil fortsatt være under Satans kontroll. Den er ratten tvers igjennom og vil fortsette aværedet.s atristdet ville være hvis noen av oss trodde pa den sataniske propagandaen og brøt sin kristne nøytralitet! 13 Les Apenbaringen 7:1 4. Mens vi venter pa oppfyllelsen av 1. Tessaloniker 5:3, holder fire mektige engler tilbake den store trengsels ødeleggende vinder. Hva venter de pa? En viktig ting de venter pa, er noe apostelen Johannes nevner den endelige beseglingen av de salvede «Guds slaver». 1 Nar denne endelige beseglingen er fullført, vil englene slippe løs ødeleggelsens vinder. Hva vil skje deretter? 14 SkjøgenBabylondenstore,den falske religions verdensrike, kommer til a bli ødelagt, som fortjent. «Folk og skarer og nasjoner og tungemal» vil ikke være i stand til a gi henne virkelig støtte. Vi ser allerede nategnp a at hennes ødeleggelse er nær. ( Ap 16:12; 17:15 18; 18: 1 I Vaktt arnet for 1. januar 2007, sidene 30 og 31, blir det forklart hva som er forskjellen mellom den første beseglingen av de salvede og den endelige beseglingen av dem. 12. Hva vet vi om kunngjøringen om «fred og sikkerhet»? 13. Hvorfor holder fire engler ødeleggelsens vinder tilbake? 14. Hva er det som indikerer at Babylon den stores ødeleggelse er nær? 7, 8, 21) En mangel pa støtte blir reflektert i nyhetsmediene, som i stadig større grad kritiserer religion og religiøse ledere. Lederne i Babylon den store føler likevel at de ikke er i reell fare. Men de tar fullstendig feil! Etter kunngjøringen om «fred og sikkerhet» vil politiske elementer i Satans ordning plutselig angripe og utrydde falsk religion. Babylon den store vil være borte for bestandig! Slike betydningsfulle begivenheter er det virkelig verdt aventet almodig pa. Ap 18:8, 10. HVORDANKANVIVISEATVIERGLAD FOR AT GUD ER TALMODIG? 15 Til tross for den vanære folk har ført over Jehovas navn, har Jehova ventet talmodig pa det rette tidspunkt ag a til handling pa. Jehova ønsker ikke at noen oppriktige mennesker skal bli tilintetgjort. (2. Pet 3:9, 10) Føler vi det pa samme mate? Før Jehovas dag kommer, kanviviseatviertakknemligeforat han er talmodig, padefølgendem atene. 16 Hjelp dem som er blitt uvirksomme. Jesus sa at det blir glede i himmelen nar bare en bortkommen sau blir funnet. (Matt 18:14; Luk 15:3 7) Det er tydelig at Jehova virkelig bryr seg om alle som har vist at de elsker hans navn, ogsa dem som ikke tjener ham aktivt for tiden. Nar vi hjelper uvirksomme til a vende tilbake til menigheten, er vi med pa a glede Jehova og englene. 17 Er du en av dem som ikke tjener Gud aktivt for tiden? Kanskje du sluttet ag ap a møtene fordi en i menigheten sa- ret deg. Na har det kanskje gatt en tid. 15. Hvorfor har Jehova ventet talmodig med a ga til handling? 16, 17. (a) Hvorfor bør vi ønske ahjelpedem somerblittuvirksomme?(b)hvorforerdet viktig at uvirksomme vender tilbake til Jehova na? 15. NOVEMBER

14 Sa spør deg selv: «Er livet mitt mer meningsfylt na, og er jeg lykkeligere? Var det Jehova som saret meg, eller var det et ufullkomment menneske? Har Jehova Gud noen gang gjort meg noe vondt?» Jehova har alltid gjort godt mot oss. Selv hvis vi ikke lever opp til var innvielse til ham, lar han oss fanytegodtavde gode gaver han gir. (Jak 1:16, 17) Snart kommer Jehovas dag. Hvis du har kommet bort fra menigheten, er det nadu mavendetilbaketilv ar himmelske Fars kjærlige armer og til menigheten den eneste trygge havn naidesistedager. 5. Mos 33:27; Hebr 10:24, Støtt lojalt dem som tar ledelsen. Jehova er en kjærlig Hyrde som leder og beskytter oss. Han har utnevnt sin Sønn til Overhyrde for hjorden. (1. Pet 5:4) Eldste i over menigheter er hyrder for Guds sauer og viser dem personlig interesse. (Apg 20:28) Nar vi lojalt støtter dem som er utnevnt til ataledelsen, viser vi Jehova og Jesus at vi er takk- nemlige for alt de har gjort for oss. 19 Ha tette band til dine brødre og søstre. Hva innebærer det? Se for deg en veltrent hær som blir angrepet av en 18. Hvorfor bør vi støtte dem som tar ledelsen? 19. Hva kan hjelpe oss til ast a imot Satans angrep? fiende. Soldatene trekker sammen og danner en tett formasjon. Padenm aten utgjør de et forsvar som det er vanskelig for fienden a trenge igjennom. Satan intensiverer sine angrep pa Guds folk. Detteerikkeentiddavikansl ass innen egne rekker. Naerdetytterstvik- tig at vi star samlet, at vi overser hveran- dres ufullkommenheter, og at vi viser at vi stoler pa Jehovas ledelse. 20 Matte vi alle holde oss andelig arvakne og vise at vi er innstilt pa avente. La oss talmodig vente pa kunngjøringen om«fredogsikkerhet»ogp a den endelige beseglingen av de utvalgte. Deretter vil de fire englene slippe løs ødeleggelsens vinder, og Babylon den store vil bli ødelagt. La oss mens vi venter pa disse betydningsfulle hendelsene, følge veiledningen fra dem som er utnevnt til ataledelsenijehovasorganisasjon,og sta samlet i kampen mot Djevelen og demonene! Na er det spesielt viktig a følge salmistens oppfordring: «Vær modige, og mattedereshjerteværesterkt, alle dere som venter pajehova.» Sal 31: Hva bør vi gjøre n a? Naerdetytterstviktigatvi star samlet i kampen mot Satan og demonene (Se avsnitt 19)

15 Tjenesten for Gud er hans medisin! To pionerer som ble bedt inn i et hus i Kenya, ble overrasket over aseenmannmedsværtliten overkropp og korte armer ligge paenseng.da pionerene viste ham Guds løfte om at «den halte [skal] klatre som en hjort», reagerte han med et stort smil. Jes 35:6. Pionerene fikk vite at Onesmus, som naeri slutten av 30-arene, hadde sykdommen osteogenesis imperfecta, eller medfødt benskjørhet. Knoklene hans var ekstremt skjøre det minste trykk fikk dem til a brekke. Sykdommen er uhelbredelig, og det finnes ingen effektiv behandling mot den, saonesmusregnetmed aleverestenav livet i smerter og lenket til en rullestol. Onesmus takket ja til et bibelstudium. Men moren hans ville ikke at han skulle være med pa møter,forhunvarreddforathanskulleskade seg og faendastørresmerter.s a brødrene gjorde opptak av møtene, og Onesmus hørte padem hjemme. Etter at han hadde studert i fem mane- der, bestemte han seg for ablimedp amøtene trass i risikoen. Ble smertene verre da Onesmus begynte ag a pa møtene? Nei, det motsatte skjedde. «Det virket somdekroniskesmerteneblesvakereundermøtene», forteller han. Han tenkte at det var det nye hapet han hadde fatt,somgjordeathanfølteseg bedre. Moren hans sa hvordan humøret hans forandret seg, og hun ble sagladathunogs a ville ha et bibelstudium. «A tjene Gud er min sønns medisin», brukte hun asi. Snart ble Onesmus udøpt forkynner. Etter hvert ble han døpt, og naerhanmenighetstjener.selv om han ikke kan bruke bena og den ene armen, ønsket han agjøres a mye som mulig i tjenesten for Jehova. Han hadde lyst til aværehjelpepioner, men nølte med a søke. Hvorfor? Fordi han visste at han kom til a være helt avhengig av at noen kjørte ham i rullestolen. Da han fortalte sine trosfeller om sin bekymring, lovte de ahjelpeham.de gjorde som de hadde lovt, og Onesmus klarte a være hjelpepioner. Da Onesmus ønsket a bli alminnelig pioner, haddehansammebekymring.menendagfikk han den oppmuntringen han trengte, gjennom dagsteksten. Teksten var Salme 34:8, som sier: «SmakogseatJehovaergod.»Ettera ha meditert over det skriftstedet bestemte han seg for abli pioner. Naforkynnerhanfiredageriukenogstu- derer Bibelen med flere interesserte som gjør fine andelige framskritt. I 2010 gikk han papionertje- nesteskolen. Sa glad han var for at den ene læ- reren var en av de to brødrene som først besøkte ham! Foreldrene til Onesmus er nadøde,menbrød- rene og søstrene i menigheten sørger for at han far den hjelpen han trenger i det daglige. Han er takknemlig for alle de velsignelsene han naerfa- rer, og ser fram til den dagen da «ingen innbygger skal si: Jeg er syk». Jes 33: NOVEMBER

16 «Vi [vil] matte oppreise sju hyrder mot ham, ja atte høvdinger blant menneskene.» MI5:5. KAN DU SVARE P A DETTE? Hvordan viste Hiskia, Jesaja, Mika og fyrstene i Jerusalem pa 700-tallet fvt. at de var gode hyrder? Hvem svarer til de sju hyrdene og de atte høvdingene i dag? Pa hvilke mater hjelper de Guds folk? Hva er det viktigste du kan gjøre nafor a forberede deg pa det framtidige angrepet paguds folk? SJU HYRDER, ATTE HØVDINGER BETYDNINGEN FOR OSS I DAG EN GANG mellom 762 og 759 fvt. erklærte kongen i Israel (nordriket) og kongen i Syria krig mot Juda rike. Hvilket mal hadde de? De ville erobre Jerusalem, avsette kong Akas og sette en annen mann pa tronen, kanskje en som ikke var en etterkommer av kong David. (Jes 7:5, 6) Kongen i Israel burde ha visst bedre. Jehova hadde bestemt at det alltid skulle være en etterkommer av David pahans trone, og Jehovas ord gar alltid i oppfyllelse. Jos 23:14; 2. Sam 7:16. 2 Først sa det ut til at den syrisk-israelittiske alliansen kom til a vinne krigen. I bare ett slag mistet Akas tapre soldater! Ma aseja, «kongens sønn», ble drept. (2. Krøn 28:6, 7) Men Jehova fulgte med. Han husket sitt løfte til David og sendte profeten Jesaja med et svært oppmuntrende budskap. 3 Jesaja sa: «Se, den unge piken skal i sannhet bli gravid, og hun føder en sønn, og hun skal med sikkerhetgihamnavnetimmanuel...førguttenvet a forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene som du føler en knugende redsel for [Syria og Israel], være fullstendig forlatt.» (Jes 7:14, 16) Den første delen av denne profetien blir ofte anvendt pa Messias fødsel, og det med rette. (Matt 1: 23) Men siden «de to kongene», kongen i Syria og kongen i Israel, ikke lenger var noen trussel mot Juda padentidendajesusblefødt,m aprofetienom Immanuel ha fatt en første oppfyllelse pajesajastid. 4 Kort tid etter at Jesaja kom med denne spesi- 1. Hvorfor var Syrias og Israels komplott dømt til amislykkes? 2 4. Forklar hvordan Jesaja 7:14, 16 ble oppfylt (a) pa 700-tallet fvt. (b) padentidendajesusblefødt. 16 VAKTT ARNET

17 elle kunngjøringen, ble hans kone gravid og fødte en sønn som fikk navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. Det er mulig at denne gutten var den «Immanuel» som Jesaja nevnte i profetien. 1 Ibibelsktid hendte det at et barn fikk ett navn ved fødselen, kanskje til minne om en spesiell hendelse, men at det ogsa hadde et annet navn, som foreldrene og slektningene brukte. (2. Sam 12:24, 25) Det er ikke noe som tyder pa at Jesus noen gang ble tiltalt ved navnet Immanuel. Les Jesaja 7:14; 8:3, 4. 5 Mens Israel og Syria hadde oppmerksomheten rettet mot Juda, var det en annen nasjon, en sterk militærmakt, som hadde store planer nar det gjaldt denne regionen. Det var Assyria, som var i ferd med a bli et verdensrike. Ifølge Jesaja 8:3, 4 skulle assyrerne «føre bort rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria» før de angrep Juda rike, som la lenger sør. Istedenfor astolep aguds ord gjennom Jesaja inngikk den troløsejuda-kongenakasenskjebnesvanger pakt med assyrerne, noe som senereførtetilatjudableundertryktav dem. (2. Kong 16:7 10) Som leder, eller hyrde, for Juda skulle Akas ha beskyttet sitt folk. Men han sviktet. Vi kan spørre oss selv: Stoler jeg pa Gud eller pamen- nesker nar jeg ma treffe viktige avgjørel- ser? Ordsp 3:5, 6. EN NY HYRDE GAR FRAM PAENANNENM ATE 6 Akas døde i 746 fvt., og hans sønn Hiskia arvet Juda rike, som var i en elen- 1 Det hebraiske ordet som er oversatt med ung pike i Jesaja 7:14, kan brukes bade om en gift kvinne og om en jomfru. Det samme ordet kunne derfor brukes bade om Jesajas kone og om den jødiske jomfruen Maria. 5. Hvilken uklok avgjørelse traff kong Akas? 6. Hvordan var Hiskia annerledes enn Akas? dig tilstand bade materielt og andelig sett. Hva ville den unge, nyinnsatte kongen prioritere? AstyrkeJudasskrantende økonomi? Nei. Hiskia var et andelig menneske, en god hyrde for sitt folk, sin hjord. Det første han gjorde, var a gjenopprette den rene tilbedelse og a styrke den egensindige nasjonens svekkede forhold til Jehova. Da Hiskia forstod hva Gud ville at han skulle gjøre, gikk han besluttsomt til handling. Han er virkelig et godt eksempel for oss! 2. Krøn 29: Levittene skulle spille en viktig rolle i forbindelse med gjenopprettelsen av den rene tilbedelse. Hiskia hadde derfor et møte med dem for aforsikredem om at han støttet dem. Se for deg de trofaste levittene som var pa dette møtet og kanskje gratavglededadehørtekon- gen erklære: «Det er dere Jehova har ut- valgt til ast a framfor ham for agjøretjeneste for ham.» (2. Krøn 29:11) Ja, det var tydelig at levittene hadde fatt i oppdrag a fremme den rene tilbedelse. 8 Hiskia inviterte alle i Juda og Israel til en stor paskefeiring. Etterpafeiret man de usyrede brøds høytid, som varte i sju dager. Folket gledet seg sastort over høytiden at de fortsatte afeireden i sju dager til. Bibelen forteller: «Det ble stor glede i Jerusalem, for siden Salomos, Davids sønns, Israels konges, dager hadde det ikke skjedd noe slikt i Jerusalem.» (2. Krøn 30:25, 26) Denne høytiden var veldig inspirerende for hele folket. Vi leser i 2. Krønikebok 31:1: «Sasnartdevarferdigemedalt dette,...knustededehelligestøttene og hogg ned de hellige pælene og 7. Hvorfor var det viktig for levittene abliforsikret om at de hadde den nye kongens støtte? 8. Hva mer gjorde Hiskia for a bygge opp folkets andelighet, og hva førte det til? 15. NOVEMBER

18 Hiskias ord fikk folket til aværemodige (Seavsnittene12,13) rev ned offerhaugene og altrene.» Dette viste tydelig at Juda na hadde begynt a vende tilbake til Jehova. Denne andelige renselsen skulle vise seg aværeme- get viktig med tanke padetsomsnart skulle skje. KONGEN STOLER PAJEHOVA 9 Akkurat som Jesaja hadde forutsagt, erobret assyrerne nordriket Israel og førte innbyggerne der i landflyktighet. Dermed ble det satt en stopper for Israels planer om a innsette en tronraner som konge over Juda. Men hva med Assyrias planer? Assyrerne vendte na oppmerksomheten mot Juda. Bibelen sier: «I kong Hiskias fjortende ar drog Sankerib, kongen i Assyria, opp mot alle Judas befestede byer og begynte a erobre dem.» En kilde forteller at Sankerib erobret i alt 46 byer i Juda. Forestill deg hvordan du ville ha følt det hvis du hadde bodd i Jerusalem padentiden og fikk høre at byene i Juda falt en etter en etter hvert som de assyriske hærstyrkene rykket fram! 2. Kong 18: (a) Hvordan ble det satt en stopper for Israels planer? (b) Hvordan gikk det med Sankeribs felttog i Juda til a begynne med? 10 Hiskia var selvfølgelig oppmerksom pa den faren som nærmet seg. Men han fikk ikke panikk og bad ikke om hjelp fra en hedensk nasjon, slik hans frafalne far, Akas, hadde gjort. Hiskia stolte pa Jehova. (2. Krøn 28:20, 21) Han kan ha hatt kjennskap til det som profeten Mika, som levde samtidig med ham, hadde forutsagt om Assyria: «Hva assyreren angar,...s avilvim atte oppreise sju hyrder mot ham, ja atte høvdinger blant menneskene. Og de skal gjete Assyrias land med sverdet.» (Mi 5: 5,6)Disseinspirerteordenem aha oppmuntret Hiskia. De viste at det ville framstaensværtuvanlighær,ogatde assyriske angriperne til slutt ville bli slatt. 11 Profetien om sju hyrder og atte høvdinger («fyrster», NO 2011) skulle fa sin viktigste oppfyllelse lenge etter at Jesus ble født, han som blir omtalt som «hersker i Israel», og som «har sin opp- 10. Hvorfor kan Mika 5:5, 6 ha oppmuntret Hiskia? 11. Nar vil profetien om sju hyrder og atte høvdinger fa sin viktigste oppfyllelse? 18 VAKTT ARNET

19 rinnelse i de tidligste tider». (Les Mika 5:1, 2.) Dette vil skje pa et tidspunkt da Jehovas tjeneres eksistens blir truet av en motbilledlig «assyrer». Hvilke styrker vil Jehova, ved sin Sønn, som na regjerer, stille opp mot denne skremmende fienden? Det skal vi komme tilbake til. Men la oss først se hva vi kan lære av det Hiskia gjorde da assyrerne truet. HISKIA HANDLER KLOKT 12 Nar vi føler at vi ikke kan løse et problem, er Jehova alltid villig til agioss den hjelpen vi trenger. Men han venter at vi selv gjør det vi kan. Hiskia radførte seg med «sine fyrster og sine veldige menn», og de bestemte seg for «a stoppe til vannet i de kildene som var utenfor byen... Videre fattet [Hiskia] mot og bygde opp hele den nedbrutte muren og reiste tarn paden,ogutenforbygdehan enannenmur,oghan...lagetkastev a- pen i stor mengde og skjold». (2. Krøn 32:3 5) Pa denne tiden brukte Jehova en rekke modige menn til abeskyttesitt folk og tjene som hyrder Hiskia, hans fyrster og de andelig sterke profetene. 13 Det neste Hiskia gjorde, var enda viktigere enn a stoppe til kildene utenfor byen og a forsterke bymurene. Som den omsorgsfulle hyrden han var, samlet han folket og gav dem andelig oppmuntring med ordene: «Vær ikke redde eller skrekkslagne pa grunn av kongen i Assyria... for det er flere med oss enn med ham. Med ham er en arm av kjød, men med oss er Jehova var Gud, for ahjelpeossogfor autkjempev are slag.» For en trosstyrkende paminnelse Jehova ville kjempe for sitt folk! Da jø- 12. HvagjordeHiskiaogdesomsamarbeidet med ham, for a beskytte Guds folk? 13. Hva var det viktigste Hiskia gjorde for a forberede folket pa assyrernes angrep? Forklar. dene hørte dette, begynte de «a støtte seg til Hiskias, Judas konges, ord». Legg merke til at det var Hiskias ord som fikk folket til a være modige. Han og hans fyrster og «veldige menn», foruten profetene Mika og Jesaja, viste seg a være gode hyrder, slik Jehova hadde forutsagt gjennom sin profet. 2. Krøn 32: 7, 8; les Mika 5:5, Assyrerkongen slo leir ved Lakisj, sørvest for Jerusalem. Derfra sendte han tre sendebud og krevde at folket i byen overgav seg. Hans fremste talsmann, som hadde den offisielle tittelen «rabsjake», brukte flere forskjellige taktikker. Rabsjaken talte pahebraiskog oppfordret folket til aforr ade kongen og overgi seg til assyrerne. Han kom ogsa med et falskt løfte han sa at de skulle bli flyttet til et land hvor de kunne ha et komfortabelt liv. (Les 2. Kongebok 18: 31, 32.) Rabsjaken pastod ogsaatje- hova ikke ville kunne redde jødene fra assyrerne, like lite som andre nasjoners guder hadde kunnet beskytte sine tilbedere. Klokelig nok prøvde ikke folket asvarep a den baktalerske propagandaen. Jehovas tjenere i dag følger ofte deres eksempel. Les 2. Kongebok 18:35, Hiskia var forst lig, men istedenfor aelig nok svært uro- a be en annen nasjon om hjelp sendte han bud paprofetenje- saja. Jesaja sa til Hiskia: «Han [Sanke- rib] skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den.» (2. Kong 19:32) Jerusalems innbyggere trengte ikke agripetilv apen, men de matte være modige og ikke gi opp. Jehova ville kjempe for Juda. Og det gjorde han 14. Hvem var rabsjaken, hva sa han, og hvordan reagerte folket? 15. Hva matte Jerusalems innbyggere gjøre, og hvordan reddet Jehova byen? 15. NOVEMBER

20 virkelig! «Det skjedde samme natt at Jehovas engel deretter gikk ut og slo i hjel hundre og attifem tusen i assyrernes leir.» (2. Kong 19:35) Innbyggerne i Jerusalem ble reddet ikke fordi Hiskia hadde tilstoppet vannkildene og forsterket murene, men fordi Jehova grep inn. HVA VI KAN LÆRE AV DETTE 16 Profetien om sju hyrder og atte høvdinger far sin viktigste oppfyllelse iv ar tid. Innbyggerne i fortidens Jerusalem ble angrepet av assyrerne. I nær framtid kommer Jehovas tilsynelatende sarbare folk til a bli angrepet av den motbilledlige «assyreren», som vil ha til hensikt a utrydde dem. I Bibelen leser vi om bade dette angrepet og angrepet fra Gog av Magog, angrepet fra «Nordens konge» og angrepet fra «jordens konger». (Esek 38:2, 10 13; Dan 11:40, 44, 45; Ap 17:14; 19:19) Dreier dette seg om forskjellige angrep? Ikke nødvendigvis. DetermuligatBibelenbrukerforskjellige uttrykk om det samme angrepet. Hvem vil Jehova ifølge Mikas profeti «oppreise» mot denne uforsonlige fienden, «assyreren»? Overraskende nok vil han la det framsta sjuhyrder,ja atte høvdinger! (Mi 5:5) Hyrdene og høvdingene (eller fyrstene, NO 2011) i denne uvanlige hæren er de eldste i menighetene. (1. Pet 5:2) I dag har Jehova sørget for at det finnes mange andelige menn som tjener som hyrder for hans dyrebare sauer og styrker dem med tanke pa det angrepet som vil komme fra den motbilledlige «assyreren». 1 Mi- 1 I Bibelen blir tallet sju ofte brukt for a vise at noe er fullstendig. Tallet atte ( en mer enn sju) star noen ganger for overflod. 16. Hvem i dag svarer til (a) Jerusalems innbyggere? (b) «assyreren»? (c) de sju hyrdene og de atte høvdingene? kas profeti sier at disse hyrdene skal «gjete Assyrias land med sverdet». (Mi 5:6) Ett av deres «krigførings vapen» er «andens sverd», Guds Ord. 2. Kor 10:4; Ef 6: Eldste som leser denne artikkelen, kan lære noe viktig av den beretningenvihardrøftether:(1)detviktigste vi kan gjøre for a forberede oss padet framtidige angrepet fra «assyreren», er astyrkev ar tro pagudog ahjelpev are brødre og søstre til a gjøre det samme. (2) Nar «assyreren» angriper, made eldste være fullstendig overbevist om at Jehova vil utfri oss. (3) Nar den tiden kommer,kandettenkesatdenlivsviktige veiledningen vi far fra Jehovas organisasjon, ikke virker praktisk fra et menneskelig synspunkt. Vi ma alle være rede til afølgedeinstruksenevi kan komme til af a, enten disse virker fornuftige fra et strategisk eller menneskelig synspunkt, eller ikke. (4) De som setter sin lit til verdslig utdannelse, materielle ting eller menneskelige organisasjoner, bør forandre sin tenkemate na. De eldste maværeklare til a hjelpe enkeltpersoner som vakler itroen. 18 Pa et tidspunkt som ligger foran oss, vil Guds tjenere i var tid virke like sarbare som de jødene som var stengt inne i Jerusalem pahiskiastid.m atte vi alle nar den tiden kommer, finne styrke i Hiskias ord. La oss huske dette: Med vare fiender «er en arm av kjød, men med oss er Jehova var Gud, for a hjelpe oss og for autkjempev are slag»! 2. Krøn 32: Hvilkefiretingkandeeldstelæreavden beretningen vi har drøftet? 18. Hvordan kan det at vi tenker pa denne beretningen, hjelpe oss i framtiden? 20 VAKTT ARNET