Overhalla formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 52/14 PS 53/14 PS 54/14 PS 55/14 PS 56/14 PS 57/14 PS 58/14 PS 59/14 PS 60/14 PS 61/14 PS 62/14 Innhold TV-aksjonen Kirkens Nødhjelp - kommunalt bidrag Søknad om fritak fra politiske verv - Ronny Strøm Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2014 Overhalla som Fairtrade kommune Ny Skage barnehage - finansieringsramme grunnundersøkelse og forstudie Reidar Flasnes: Søknad om å anlegge gruslagt sti til hytta. 1.gangs behandling av reguleringsplan for Bjørnes industriområde - offentlig ettersyn Søknad om kjøp av tilleggstomt til Langlia 17 i Skage Vest, søker Øyvind Karlsen og Ruth Alise Aaen Salg av tomt nr. 27, Svalifoten 9 i Svalia boligfelt. Tomtepris Stian Haukø og Linda Grande: Søknad om dispensasjon ved bygging av bolighus på Skage. Uttalelse til ny søknad om Moamarka Montessoriskole SA Side3

4 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg TV-aksjonen Kirkens Nødhjelp - kommunalt bidrag Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 52/ Rådmannens innstilling Årets aksjon støttes med et beløp fastsatt av formannskapet. Beløpet kr..dekkes over post Andre tilskudd. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsregl. Kap. III a.i delegasjon etter kommuneloven Side4

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I TV-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp U TV-aksjonen Forespørsel om å delta i kommunekomiteen for årets aksjon U Kommunekomiteen i Overhalla - Innmelding U Innkalling til møte i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Magnus Kjøraas Heidi Fløan Aunet m.fl. TV-aksjonen Nord-Trøndelag Komitemedlemmene Saksopplysninger Høstens TV-aksjon er tildelt Kirkens Nødhjelp og aksjonsdagen er satt til 19. oktober. Inntektene fra TV-aksjonen skal bl.a. skaffe varig tilgang til rent vann for over en million mennesker. For mere informasjon: Formannskapet har vanligvis bevilget kr. 4000,- til TV-aksjonen de senere år. Side5

6 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om fritak fra politiske verv - Ronny Strøm Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 53/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Ronny Strøm sin søknad om fritak fra politiske verv innvilges. 2. Ann Gregersen (1.vara SV) rykker opp som fast medlem av kommunestyret. 3. Følgende velges som nytt medlem til valgstyret: 4. Følgende velges som nytt medlem til rådet for likestilling av funksjonshemmede: 5. Følgende velges som nytt varamedlem til formannskapet: Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 15 og 16 Side6

7 Saksopplysninger Ronny Strøm er valgt som representant for SV i kommunestyret og 3. vararepresentant til formannskapet. Han er medlem av valgstyret (utvidet formannskap) og medlem av rådet for likestilling av funksjonshemmede (valgt som kommunestyrets representant). Han har meddelt i brev datert at han flytter til annen kommune f.o.m. ca. 1. september, og kan ikke lenger ha politiske verv i Overhalla kommune. 15, 1. ledd lyder: 1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Opprykk og nyvalg er hjemlet i Kommunelovens 16: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Når det gjelder Strøm sin plass i kommunestyret, trer 1. vara Ann Gregersen automatisk inn, jfr. 16, 2. ledd. Ann Gregersen er for øvrig leder i Kontrollutvalget og kan ikke velges inn i andre råd og utvalg enn kommunestyret. Ronny Strøm er 3. vara til formannskapet, Ann Gregersen (SV) som rykker opp som fast kommunestyremedlem kan ikke velges som nytt varamedlem for SV, da hun er leder i kontrollutvalget, men det kan foretas valg av nytt varamedlem til formannskapet i hht. kommunelovens 16, pkt. 6 blant de samarbeidende partier SP/AP/H/SV. Det må foretas valg av nytt medlem til valgstyret, rådet for likestilling av funksjonshemmede samt nytt varamedlem til formannskapet. Side7

8 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Dagfinn Johansen Saksframlegg Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 54/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Tilstands- og utviklingsrapporten gir et godt bilde av tilstanden i grunnskolene i Overhalla og angir konkrete tiltak for videre utvikling. Gjennom å vedta framlagte tilstands- og utviklingsrapport, har skoleeier et godt grunnlag for å vurdere oppfølging og måloppnåelse med hensyn til videre utvikling av grunnskolene i Overhalla i årene som kommer. Hjemmel for vedtaket er: Lov om opplæring Side8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2014 Saksopplysninger Tilstands- og utviklingsrapporten er bygd på de nasjonale retningslinjene for tilstandsrapportering som alle kommuner i Norge er pålagt å følge. I tillegg inneholder rapporten et eget hovedpunkt som omhandler skolenes virksomhetsplaner og rutiner. De nasjonale verktøyene legger opp til at elevundersøkelsen og nasjonale prøver er hovedgrunnlaget som kommunens vurderinger skal bygge på. For Overhalla er kommunens kvalitetsvurderingssystem brukt i tillegg for å underbygge vurderinger og konklusjoner. Ett av elementene i kommunens system er kvalitetsvurderingsutvalget som består av 2 politikere, representant fra KFU (Kommunalt foreldreutvalg), rådmann og fagsjef for oppvekst. Våren 2014 valgte dette utvalget å ha fokus på ungdomstrinnet. Elevundersøkelsen er revidert nasjonalt og har endret innhold siste året. Dette betyr at vi ikke har det samme sammenligningsgrunnlaget for å vurdere utvikling over tid som vi har i forbindelse med nasjonale prøver. Det er derfor viktig at 2 årskull, slik det brukes i rapporten, ikke blir brukt som objektiv sannhet for tilstanden i våre skoler generelt. Dette er likevel informasjon som vi tar med oss i vårt forbedringsarbeid. For de nasjonale prøvene har vi nå resultater over så pass mange år, at det er grunn til å legge stor vekt på disse. Vi ønsker at rapporten ikke bare skal beskrive tilstand, og det er derfor lagt vekt på å definere lokale mål og tiltak for hvert delområde som planen berører. Vurdering Overhalla har de beste forutsetningene for å ha skoler som holder høy kvalitet. Vi har høye ambisjoner for hvert tiltaksområde. Kommunen som skoleeier må støtte og motivere for økt og kanskje endret innsats på de områdene vi ser kan forbedres. Like viktig er det å legge merke til de områdene der vi ser positiv utvikling. Det at skoleeier satser på ny barneskole på OBUS, er et viktig positivt signal fra skoleeier. I kjølevannet av dette er det fullt mulig å generere positiv videreutvikling knyttet til det «indre liv» på skolen. Dette er en mulighet som vi ikke må la gå fra oss! Skolene i Overhalla har forsvarlige pedagogressurser til gjennomføring av grunnskoledriften sammenlignet med andre kommuner. Til dels store variasjoner i elevtallet for årskullene, gjør at kommunens ressurstildelingsmodell fortløpende blir vurdert, i og med at den i hovedsak er basert på en elevtallsfaktor. Små klasser krever samme grunnressurs ut fra timetall som større klasser, noe som kan påvirke skolens mulighet til å videreutvikle tilpasset opplæring i et bredt perspektiv. Side9

10 Elevtallet i Overhalla utvikler seg positivt med en økning på ca 30 elever de neste 5 årene. Dette har også betydning for kommunens økonomi. Det må fortsatt jobbes hardt for å videreutvikle skolenes systemer for å gi elevene best mulig læringsmuligheter gjennom videreføring av arbeidet med vurdering for læring, læringsstøtte og læringskultur. Våre elever må i større grad forstå og oppleve i praksis hva elevdemokrati og medvirkning betyr. Dette er viktig ikke minst for videre demokratisk samfunnsbygging. Skolene må hvert skoleår ha stort fokus på anti-mobbeprogrammet Zero som skolene benytter, og til en hver tid vurdere om nye potensielle mobbefarer har dukker opp etter at programmet ble innført 2007/ Det skal være klare mål, faglig og sosialt, når det legges opp til aktiviteter utenom ordinær undervisning på skolen. Dette må forakres bedre i skolenes lokale læreplaner. Arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet har foreløpig ikke gitt så gode resultater som ønskelig for de yngste elevene, men er noe bedre i slutten av skoleløpet. Flere oppfølgingstiltak vil bli satt i verk. For regning som grunnleggende ferdighet er det for mange elever på laveste nivå på 5. trinn. På slutten av grunnskolen er resultatene bedre. Regning blir satsningsområde i hele skoleløpet i tiden som kommer, sammenfallende med at dette er valgt som fokusområde i forbindelse med «Ungdomstrinn i utvikling» De nasjonale prøvene i engelsk for 5. trinn viser forholdsvis store forskjeller mellom skolene. Hunn skole har over tid vist gode resultater, noe som gir oss et godt grunnlag for å stadig utvikle engelskundervisningen for alle elever i kommunen. For de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning og faget engelsk er det i utviklingsrappoprten definert klare mål for fordelingen på ferdighetsnivåene for elevene i Overhalla. Overhalla har forbedring av standpunktkarakterer på 10. trinn i norsk, engelsk og matematikk i perioden 2008/ 2009 til 2012/ 2013, og er likt eller litt over gjennomsnittet nasjonalt. Imidlertid har det blitt litt større forskjell mellom eksamen og standpunkt i negativ retning de siste par årene. Dette er det grunn til å følge nøye med. Grunnskolepoengene gjennomsnittet av alle karakterene (eksamen og standpunkt) for 10. trinn, har blitt høyere de siste årene i Overhalla. Selv om de varierer noe fra år til år, så samsvarer disse nå bedre med fylket og nasjonalt enn for noen år siden. De siste 2 årene vi har statistikk for, har 100% av elevene fra 10. trinn startet i videregående skole. Dette er positivt. Nasjonalt starter 97,8% i videregående skole. Skoleeier må følge opp at lokale læreplaner er utarbeidet, tatt i bruk og brukes aktivt på skolene. Det samme gjelder «skolebasert vurdering», som er nasjonalt bestemt og som har vært en del av kommunens kvalitetsvurderingssystem for grunnskolene siden i Det er også ønskelig med en bedre samordningen av nasjonale kvalitetssystemer, kommunens egne styringssystemer/ prioriteringer og de muligheter som kommunen har gjennom regionalt skolesamarbeid. Side10

11 Arbeidet med å se tilpasset opplæring i et bredere perspektiv ser ut til å ha lyktes så langt. Skoleåret 2013/2014 hadde 14,9 % av elevene i Overhalla kommune spesialpedagogisk vedtak. Dvs 72 elever med følgende fordeling: 11,7% Hunn skole, 15,58% Obus B og 17,61% OBUS U For skoleåret 2014/ 2015 ser tallene ut til å bli: 7 % Hunn skole, 6,5 % Obus B og 8,5 OBUS U Samlet for Overhalla kommune: 7,2 % (dvs 34 elever), dvs. en kraftig forbedring. Det vil bli lagt stor vekt på språkutvikling gjennom nytt system for barnehagene og fagsamarbeid knyttet til overgangene barnehage grunnskole, barneskole u-trinn og u- trinn videregående. Undersøkelser og samtaler med foreldre viser at foreldre i Overhalla er fornøyd med mye av det de opplever i kontakten/ samarbeidet med skolen. Likevel kan foreldre som ressurs brukes mer aktivt enn tilfellet er i dag. Videre utvikling av foreldremøter og FAU/ KFU som aktive samarbeidsparter vil få høy prioritet i tiden som kommer. Etter ønske fra foreldre og ansatte/ ledelse på skolene vil SFO-ordningene bli vurdert i løpet av høsten 2014 (bemanning og faglig kvalitet). Det kan bli aktuelt å foreslå vedtektsendringer i kjølevannet av dette arbeidet. Side11

12 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Overhalla som Fairtrade kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 55/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommunestyre støtter Fairtrade. Det skal kun serveres Fairtrade-merket kaffe og te på politiske møter i administrasjonsbygget. 2. Overhalla kommunestyre skal undersøke mulighetene for å agere som en etisk innkjøper i alle sine funksjoner. Når det gjelder rammeavtaler for offentlige innkjøp vil Overhalla kommune fremme at Fairtrade-merkede produkter skal inngå ved neste reforhandling. 3. Overhalla kommunestyre oppfordrer alle kommunale enheter å handle Fairtrademerkede produkter så langt som mulig. 4. Det opprettes en styringsgruppe bestående av 6 medlemmer: Kommunestyret velger 1 politiker Rådmannen rekrutterer 2 representanter fra næringslivet, 1 representant fra ideelle organisasjoner, 1 tillitsvalgt fra Fagforbundet og 1 kommunalt ansatt. 5. Styringsgruppa får ansvaret for å arbeide for at Overhalla oppfyller kriteriene for å bli Fairtradesertifisert og søke om dette. Vedlegg: Generell informasjon om Fairtrade Kriterier for Fairtradekommuner Saksopplysninger I Klima- og miljøplan er etisk og miljømessig innkjøp et satsingsområde. Ett av tiltakene er at Overhalla skal bli Fairtrade-kommune. I Norge er det fra før 30 Fairtradekommuner (blant disse Namsos), mens det i verden er 1200 slike kommuner og byer fordelt på 20 land. Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i nord, og bærekraftig produksjon. Ordningen dreier seg kort sagt om: Rettferdig råvarebetaling som dekker produksjonskostnader inkl. lønnsutgifter Langsiktige handelsavtaler som gir forutsigbarhet rundt inntekt Beskyttelse av miljøet og forbedringer av bøndenes og arbeidernes arbeidsforhold Side12

13 Tvangs- og barnearbeid er forbudt Demokratisk prosesser og medbestemmelsesrett på arbeidsplassen, med et spesielt fokus på styrking av kvinners posisjon Det er en del grunnleggende kriterier som må oppfylles før man kan bli Fairtrade-kommune, som kan oppsummeres slik: 1. Dannelse av en styringsgruppe for arbeidet Styringsgruppen skal sikre at arbeidet drives fremover og kontrollere at kommunen følger kriteriene. Gruppa bør speile et bredt mangfold i kommunen. 2. Politisk støtte fra kommunen Kommunestyret må gjøre vedtak om å støtte Fairtraide og kun servere Fairtrademerket te og kaffe i den sentrale forvaltningen. Ved rammeavtaler for offentlige innkjøp skal Fairtradeprodukter inngå i denne avtalen ved neste forhandling. Ordfører og kommunestyret beslutter å anbefale offentlige enheter å handle Fairtrade-merkede produkter. Kommunestyret beslutter å undersøke mulighetene for å agere som en etisk innkjøper i alle sine funksjoner. 3. Fairtrade-merkede produkter tilgjengelig i butikkene Fairtrade-merkede produkter skal være tilgjengelig i dagligvarebutikker, kafeer, hoteller og restauranter på stedet. For steder med mindre enn innbyggere: Det skal være et utvalg av minst 10 Fairtrade-merkede produkter fordelt på minst 1 butikk. Minst 2 kafeer, restauranter eller hoteller skal servere Fairtrade-merket kaffe og minst ett annet Fairtrademerket produkt. 4. Bedrifters og organisasjoners forbruk av Fairtrade-merkede produkter For steder med mindre enn innbyggere skal minst 5 lokale arbeidsplasser (bedrifter, institusjoner, organisasjoner og kirker) med til sammen minst 40 ansatte konsumere Fairtrade - merket kaffe og konsumere minst ett annet Fairtrade-merket produkt. 5. Aktivt informasjonsarbeid Det skal drives aktivt informasjonsarbeid jf. vedlegg om kriterier. Krav til kontinuerlig forbedring Etter å ha oppnådd status som Fairtrade-kommune er det krav som omhandler forbedring/utvikling. Vurdering Rådmannen mener det er positivt og viktig at Overhalla kommune kan gi sitt bidrag til en mer rettferdig handel og en bærekraftig produksjon i verden. Det er i tråd med den nylig vedtatte klima- og miljøplanen at Overhalla kommune ønsker å ta samfunnsansvar og bidra til bærekraftig utvikling. Innkjøp og avfall er ett av hovedsatsingsområdene i klima- og miljøplanen hvorav status som Fairtrade-kommune er ett av tiltakene. Produksjon av Fairtradevarer skal foregå mest mulig miljøvennlig og bidra bl.a. til reduksjon i bruk av sprøytemidler og egne tiltak mot jorderosjon og vannforurensning. Fairtrade bidrar både til økologisk, økonomisk og sosial bærekraft. Side13

14 Rådmannen foreslår at det nedsettes en styringsgruppe som får ansvaret for å jobbe frem en søknad om sertifisering av Overhalla som Fairtrade-kommune. Styringsgruppa foreslås med 6 medlemmer, 1 politiker, 2 representanter fra næringslivet, 1 representant fra ideelle organisasjoner, 1 tillitsvalgt fra Fagforbundet og 1 kommunalt ansatt. Side14

15 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Ny Skage barnehage - finansieringsramme grunnundersøkelse og forstudie Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Det engasjeres geoteknisk fagekspertise for å få vurdert og dokumentert områdestabiliteten innenfor en kostnadsramme på kr eks mva. I tillegg økes finansieringsrammen med kr eks. mva (fra kr til kr ) for å dekke kostnader til taksering av Trollstua, rådgiving i prosessen og byggekomiteens arbeid med forstudie inkl. studiebesøk andre barnehager. Økte kostnader finansieres med lån. Finansieringsrammen til forstudien økes fra kr til kr , og det foretas følgende budsjettregulering: økes kr økes kr Side15

16 Saksopplysninger Jfr. kommunestyresak 45/14 ( ), og vedtakets pkt. 5 og 6: 5. Det bevilges et beløp på kr for utarbeidelse av en forstudie med nødvendige avklaringer før endelig behandling og utbyggingsvedtak om plassering og omfang av bygging. Det foretas følgende budsjettregulering: kr kr Byggekomiteen, med representasjon fra barnehagen, gis i oppgave å gjennomføre en forstudie og komme tilbake til kommunestyret med forslag til omfang og kostnadsramme som grunnlag for endelig utbyggingsvedtak. Forstudien skal her under vurdere samlokalisering og videre bruk av Trollstua i tilknytning til nytt barnehagebygg. Eksisterende hovedbygg saneres etter at ny barnehage står ferdig. Forslag til løsning kommer tilbake som egen sak til politisk behandling til høsten. Kr var tenkt å dekke følgende: - Prøvegravinger for å kartlegge grunnforholdene og avdekke om det krever en mer utfyllende geoteknisk rapport eller om det er tilstrekkelig som grunnlag for å bygge/regulere på tomta. - Utarbeidelse av en skisse som viser mulig plassering bygg og utnyttelse av området. - Kostnader i forbindelse med avklaringer av behov (størrelse) kostnadsoverslag, vurderinger av energivilkår, planløsninger og antall avdelinger mm Status i prosjektet pr. 22. august 2014: 1. Prøvegraving er utført med geoteknisk fagkyndig til stede, den Ny planoppstart kunngjort, innspills/merknadsfrist Byggekomiteen har avholdt møter den 14.8 og Videre framdrift: Grunnundersøkelser Prøvegravingen viser at det vil være behov for ytterligere grunnundersøkelser da grunnen på en del av tomta består av bløt leire, mens tomta på andre steder er fast grunn. Basert på funn fra prøvegravingen må det påregnes at områdestabiliteten må vurderes nærmere i henhold til NVE s retningslinjer 1/2011 Flaum- og skredfare i arealplaner noe som innebærer en 3.parts kontroll fra et uavhengig firma. Det er innhentet pristilbud på grunnundersøkelsen fra Multiconsult på ca. kr eks mva., og som kan utføre feltundersøkelsen i uke 38/39. Oppdrag og kostnader til en 3.parts kontroll er ikke innhentet per dags dato., men baserer seg på erfaringstall fra tidligere lignende oppdrag. Geoteknisk datarapport kan foreligge ca. 3-4 uker etter endt feltarbeid, og vurderingsrapporten kan foreligge ca. 3 uker etter at datarapporten er ferdigstilt. Foreløpige opplysninger om grunnforholdene kan imidlertid gis umiddelbart etter endt undersøkelsen i uke 38/39, mens endelig geoteknisk rapport først vil foreligge i uke 46-/48 (medio november). Kostnader til eventuell prosjektering av nødvendige stabiliserende tiltak er ikke inkludert i pristilbudet. Hvis dette viser seg behov for stabiliserende tiltak så vil det være naturlig at dette finansieres og tas som en del av selve byggeprosjektet. Vurdering av tomta sine geotekniske forutsetninger er viktig informasjon i det videre arbeidet med forprosjektet, disse forutsetningene kan ha innvirkning på blant annet plassering, utforming Side16

17 massebehov mm. At dette ikke kan vente til utbyggingssaken kommer opp, har med fremdrift å gjøre. Erfaringer fra for eksempel Obus viser at det må påregnes til dels svært lang ventetid på en samlet grunnundersøkelse i et presset marked. I et forprosjekt og ved utarbeidelse av anbudsdokumenter er det viktig å kjenne forutsetningene for dette tidlig i prosessen. Planarbeidet Etter innspills/merknadsfristen den , så vil detaljplanleggingen starte opp. Engasjert plankonsulent vil bidra til utarbeidelse av plandokument i saken. Planarbeidet vil pågå parallelt med grunnundersøkelsene. Plansaken vil bli fremmet til førstegangs behandling (vedtak om offentlig ettersyn) i formannskapet tidligst 3. desember 2014/eventuelt januar Finansiering av reguleringsplanarbeidet er tidligere vedtatt med en ramme på kr Byggekomiteen Det arbeides med å vurdere ny bruk av Trollstua i kommunal regi, samt at bygget takseres for å få vurdert salgsverdien i det åpne markedet. Det vil bli gjennomført studiebesøk i løpet av september/oktober for å få vurdert nærmere et omfang, løsninger og muligheter for en ny barnehage. Økte kostnader for en samlet forstudie er stipulert til kr Vurdering Det tilrås å engasjere geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av områdestabiliteten i forbindelse med ny barnehagetomt, innenfor en kostnadsramme på eks. mva. Konkluderer geoteknisk rapport med at det vil være behov for stabiliserende tiltak, så vil eventuelle kostnader til dette tas inn i finansieringsrammen for selve byggeprosjektet. Tidligere vedtatt finansiering av planleggingskostnader vurderes som tilstrekkelig. Målsettingen er å fremme en ny sak til kommunestyret november/desember, jfr. kommunestyrets vedtak pkt. 6 i sak 45/14. Det anbefales at finansieringsrammen til grunnundersøkelse og forstudien økes fra kr til samlet kr eks. mva.. Det foretas følgende budsjettregulering: økes kr eks. mva økes kr eks. mva. Side17

18 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Terje Indgjerd Saksframlegg Erling Flasnes: Søknad om å anlegge gruslagt sti til hytta. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 57/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon og tillater ikke å anlegge sti med en bredde på 1 m / 70 cm som omsøkt. 2. Overhalla kommune tillater at følgende opparbeiding av stien. - Ferdig opparbeidet sti i maksimalt 50 cm bredde inklusive eventuelle dreneringsgrøfter. - Ferdig opparbeidet sti må ikke komme mer enn 10 cm over / under eksisterende terreng i gjennomsnitt. Maksimal høyde / dybde 20 cm over korte partier. - Gruslegging tillates kun i kuperte og våte partier. - Kavellegge / bruk av duk tillates kun i våte partier. - Små dreneringsgrøfter - kun der det er nødvendig. - Ingen sprenging. - Ingen bruk av maskiner tillatt i utføringen. - Ingen bruk av tilførte masser utenom evt. grusen i topplaget. - Stien anlegges langs eksisterende sti der det finnes. - Forarbeid hvor en tar vare på og legger til side torv/ vegetasjon. - Etterarbeid hvor en legger tilbake torv/ vegetasjon inn til stien slik at stien blir lite synlig etter kortest mulig tid. 3. Søknader om anlegg etter kravene i punkt 2 kan godkjennes uten at det regnes som dispensasjon, men det vil være søknadspliktig i LNF området. Hjemmel for vedtaket er: En dispensasjon fra kommuneplanens arealdel behandles etter Plan- og bygningsloven 19. Side18

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om gruslagt gangvei fra Erling Flasnes tursti Solum-Himovatnet til egen hytte U Behandling av deres søknad om Erling Flasnes gruslagt sti til hytta. I Tillatelse fra grunneier. Tomas Himo Saksopplysninger Erling Flasnes søker om å anlegge gruslagt sti til hytta på eiendommen gnr. 51 bnr. 24. Hytta ligger ca. 100 m fra en ny ferdig gruslagt tursti som går fra parkeringsplassen på Solem og helt fram til Himovatnet. Stien går forbi Røde Kors hytta og Røde Kors var initiativtaker og sto for gjennomføringen av prosjektet. Stien er tilgjengelig blant annet med elektrisk rullestol. Tidligere kunne det være vanskelig å benytte den gamle stien i nedbørsrike perioder for vanlig gående og om vinteren måtte en gjøre forarbeid for å kunne kjøre opp skiløyper. Tilkomsten til den private hytta mellom hytteeiendommen og den nye stien til Himovatnet er i dag er en enkel sti hvorav ca. 80 m går gjennom LNF-område. LNF-områder er inngrepsfrie områder i kommuneplanens arealdel. En så stor oppgradering av stien som det søkes om her vil helt klart trenge en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det søkes ikke direkte om dispensasjon og det er ikke angitt noen særlig grunn til å opparbeide stien slik. Men det er muntlig blitt nevnt at en slik sti vil gjøre hytta mer tilgjengelig for søker om man skulle få redusert fremkommelighet i den fysiske tilstanden pga blant annet alder. Vurdering Da det er flere hytter langs denne stien og det er anlagt/ oppgradert en del stier og annen tilrettelegging i flere andre områder den siste tiden vil dette være å regnes som en viktig prinsippsak. Dette gjelder spesielt i disse områdene: - Solem Himovatnet - Berg - Reinbjør - Tømmersjøen - Grytsjøen Men også andre områder kan være aktuelle. Skal en tillate at også stiene mellom hovedstiene og frem til private hytter blir oppgradert og få nesten samme standard? Det er meget viktig å bestemme seg for hvor mye opparbeiding som kan tillates for eksisterende og nye stier i disse LNF-områdene. Med andre ord - hva som kan tillates uten dispensasjon. Selv om en legger seg på en meget restriktiv linje og ikke gir noen dispensasjoner, så vil vi motta søknader da alle har rett til å kunne søke og å få prøvd sin sak. Hvis det i saken foreligger særlige grunner regnes til å kunne gi dispensasjon, må den sendes på en høringsrunde før endelig vedtak fattes. Side19

20 Denne hytta er blitt mer tilgjengelig gjennom bygging av den nye stien. Overhalla kommune kan ikke se at det foreligger særlige grunner til at det kan gis dispensasjon i dette tilfellet. Videre saksbehandling gjelder ikke kun denne saken, men er på et generelt grunnlag om hva som kan tillates i slike tilfeller. (Der hvor det ikke foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon.) I forbindelse med denne saken så er det utarbeidet et forslag til hva en kan tillate uten dispensasjon. Dette gir minimale inngrep: - Ferdig opparbeidet sti i maksimalt 50 cm bredde med dreneringsgrøfter. - Ferdig opparbeidet sti må ikke komme mer enn 10 cm over / under eksisterende terreng i gjennomsnitt. Maksimal høyde / dybde 20 cm over korte partier. - Gruslegging tillates kun i kuperte og våte partier. - Kavellegge / bruk av duk kun i våte partier. - Små dreneringsgrøfter - kun der det er nødvendig. - Ingen sprenging. - Ingen bruk av maskiner tillatt i utføringen. - Ingen bruk av tilførte masser utenom evt. grusen i topplaget. - Stien anlegges langs eksisterende sti der det finnes. - Forarbeid hvor en tar vare på og legger til side torv/ vegetasjon. - Etterarbeid hvor en legger tilbake torv/ vegetasjon inn til stien slik at stien blir lite synlig etter kort tid. Tiltakshaver har tidligere mottatt brev om at vi vil gi en innstilling på å tillate omtrent dette nivået, men søker ga etter dette en tilbakemelding om at han måtte ha en bredde på minst 70 cm for å kunne bruke gåstol og barnevogn. En så stor opparbeiding regnes som et terrenginngrep. Overhalla kommune kan ikke se at det foreligger særlige grunner her og vil ikke innstille på å kunne gi dispensasjon i denne saken. Side20

21 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg 1.gangs behandling av reguleringsplan for Bjørnes industriområde - offentlig ettersyn Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 58/ Rådmannens innstilling 1. Reguleringsplan for Bjørnes industriområde (detaljregulering) med bestemmelser, datert , legges ut til offentlig ettersyn, jfr. plan- og bygningslovens Det anbefales gitt følgende vilkår i forbindelse med detaljplanlegging av tiltaket: a) Detaljplan for tiltaket skal forelegges geoteknisk fagkyndig for vurdering før den oversendes kommunen for godkjenning. Geoteknisk vurdering skal være vedlagt detaljplanen. b) Følgende hensynstas i detaljplanen: massene som brukes i fyllingen er av en slik karakter eller brukes på en måte som gjør at vegetasjon, gras, urter og trær kan etablere seg så raskt som mulig i fyllingen. at mest mulig av stående skog, bevares. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglementets del III, pkt. iii nr. 1. Trond Stenvik Rådmann Roger Johansen Teknisk sjef Side21

22 Utsendte vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Plankart 3. Reguleringsbestemmelser 4. Planbeskrivelse med vedlegg (inkl. sjekkliste ROS-vurderinger og Støyrapport) Forslag til ny reguleringsplan for Bjørnes industriområde Kartutsnitt: Eksisterende reguleringsplan for Bjørnes-Omlegging av kommunal veg (rød strek markerer ca. plangrensen i forslag til ny reguleringsplan for Bjørnes industriområde) Saksopplysninger Forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Bjørnes industriområde er utarbeidet av Siv. Ing. Jan Lian AS, etter oppdrag fra Overhalla Betongbygg as. Formålet med planforslaget er å legge til rette for en utvidelse av industriområdet nord-øst for fabrikklokalene på grunn av økt virksomhet. Planforslaget vil erstatte deler av eksisterende reguleringsplan for Bjørnes-Omlegging av kommunal veg (vedtatt ), samt omfatte en utvidelse av industriområdet i nord på ca. 10,5 daa. Oppstartsmøte avholdt den og befaring den Planoppstart er kunngjort av tiltakshaver i tråd med plan- og bygningslovens 12-8, og brev datert utsendt til aktuelle høringsparter. Tiltaket er vurdert etter forskrift om konsekvensutredning. Ut fra kjente forhold per i dag så antas tiltaket ikke å utløse krav om planprogram og konsekvensutredning. Grunneiere av utvidelsesområdet er Frode Amdal, eiendommen Bjørnes nedre gnr. 53 bnr. 2 og Bjarne Helge Flasnes, eiendommen Bjørnes nedre gnr. 53 bnr 3. Øvrig areal innenfor planområdet eies av Overhalla Betongbygg as. Plandokumentene består av planbeskrivelse med vedlegg, reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser, datert Sjekkliste risiko- og sårbarhetsvurdering ( ) og støyrapport ( ) ligger som vedlegg til planbeskrivelsen. Side22

23 Framlagt planforslag omfatter et totalt areal på 71,8 daa, hvorav 71,3 daa til Bebyggelse og anlegg Industri og 0,5 daa til Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm. Utvidelsesområdet planlegges oppfylt til samme nivå som fabrikklokalene og med skråninger ned mot eksisterende hovedbekk og tilstøtende terreng. Som et ledd i oppfylling av utvidelsesområdet planlegges det en bekkelukking av et sideløp - som har utløp til hovedbekken. Planlagt bekkelukking vil bli en forlengelse av eksisterende kulvert - under eksisterende industritomt. Kommunens miljø- og landbruksmyndighet Landbruk Frode Amdal er eier av eiendommen Bjørnes nedre gnr. 53, bnr. 2. Eiendommen har følgende arealgrunnlag: Gnr/Bnr Navn Totalt areal Jordbruksareal Produktiv skog Annet areal 53/2 Bjørnes nedre daa 95 daa 414 daa 539 daa Jord- og skogbruksarealet er fordelt slik: Gnr/Bnr Fulldyrka Overflate Gjødsla Produktiv skog Gjødsla Beite Høg bonitet Middels Bonitet Lav bonitet 53/2 95 daa 0 daa 0 daa 92 daa 136 daa 186 daa Dyrkajorda på eiendommen leies ut. Bjarne Helge Flasnes er eier av eiendommen Bjørnes nedre gnr. 53, bnr. 3. Eiendommen har følgende arealgrunnlag: Gnr/Bnr Navn Totalt areal Jordbruksareal Produktiv skog Annet areal 53/3 Bjørnes nedre daa 153 daa 629 daa daa Jord- og skogbruksarealet er fordelt slik: Gnr/Bnr Fulldyrka Overflate Gjødsla Produktiv skog Gjødsla Beite Høg bonitet Middels Bonitet Lav bonitet 53/3 153 daa 0 daa 0 daa 158 daa 128 daa 343 daa Dyrkajorda på eiendommen leies ut. Vilt og naturmangfold Området er sjekket i kartdatabasen GINT for viltregistreringer, naturtyper, miljøregistreringer i skog, artsregistreringer. Dette viser at ingen spesielle naturverdier er registrert i området. Tiltaket påvirker likevel skråningene i en ravinedal i noen grad. Ravinedaler har potensiale for spesielle naturkvaliteter. Friluftsliv Det er ikke tilrettelagt spesielt for friluftsliv i området. Side23

24 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i området, jfr. kulturminnebasen Askeladden. Adkomst Adkomst vil skje via kommunal veg til fv.17. Det vil ikke bli ny adkomst fra utvidelsesområdet. Ras og flom Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsvurdering er vedlagt planbeskrivelsen. Det er ikke avkrysset for noen forhold/uønskede hendelser når det gjelder fare for ras (kvikkleire og jordskred), jfr. planbeskrivelsens pkt. 5.7 og 5.8. I følge NGI rapport , datert 25.november 2004, ligger ikke planområdet innenfor et kartlagt område med fare for kvikkleireskred. I følge NGUs løsmassekart ligger planområdet delvis på en elveavsetning og delvis på en marin strandavsetning. Området er ikke flomutsatt. Støy Utarbeidet støyrapport er vedlagt planbeskrivelsen. Det konkluderes med at ingen av målingene overskrider fastsatte normer/grenser etter TA 590 Veiledning for målinger av støy fra industri. Vurdering Industriområdet har blitt utvidet i flere etapper, og siste gang i forbindelse med reguleringsplan for Bjørnes-Omlegging av kommunal veg som ble vedtatt I 2005 søkte bedriften om tomteutvidelse og bekkelukking. Søknaden ble behandlet som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel den Begrunnelse for tomteutvidelsen var en utbygging av fabrikklokalene (forlengelse av produksjonshall). En oppfylling av terreng og bekkelukking under utvidelsesområdet i framlagt planforslag vil gi bedriften nytt areal nordøst for fabrikklokalene ved en oppfylling av eksisterende terreng. En bekkelukking og oppfylling av terreng vurderes ikke som en optimal løsning, men sett opp mot det behov bedriften har for areal i dette området vil en kunne akseptere en slik løsning. Terreng og grunnforhold er vurdert med tanke på stabilitet av plankonsulenten og konsekvenser vurdert nærmere i planbeskrivelsen. Vi er enige at en bekkelukking og oppfylling av terreng vil kreve en detaljplanlegging som vil sikre at planlagt tiltak ikke vil medføre en fare for utglidning. Det gis også som vilkår til planen at detaljplanen skal forelegges geoteknisk fagkyndig før den oversendes kommunen for godkjenning. Miljø- og landbruksmessig vurdering Utvidelsen av reguleringsområdet omfatter ca. 2 daa dyrkbart areal. Etter befaring vurderes arealet å være mindre egnet til oppdyrking, da det er omringet av bekker/grense til eksisterende industriområde. Formålet med ny reguleringsplan er næring. Eksisterende bedrift (Overhalla Betongbygg as) er en stor og viktig arbeidsplass i kommunen. Ny reguleringsplan vil være viktig for bedriften, og tillegges større vekt enn jordvern og hensynet til landbruksdrifta i området. Side24

25 I planbeskrivelsen nevnes at fyllingskantene med tiden vil bli dekket med skog. Fylkesmannen bemerker at så mye som mulig av stående skog i skråningen mot bekken i nord bør bevares på grunn av ravinenes generelle betydning for naturmangfoldet. Det bør da settes som vilkår for skråningen mot bekken at: massene som brukes i fyllingen er av en slik karakter eller brukes på en måte som gjør at vegetasjon, gras, urter og trær kan etablere seg så raskt som mulig i fyllingen. at mest mulig av stående skog, bevares. Dette bør behandles nærmere i detaljplanen som nevnes i planbeskrivelsen. Naturmangfold Innenfor planområdet er det 0,5 daa som er regulert til Grønnstruktur -Vegetasjonsbelte. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det ikke registrert spesielle viltforekomster eller naturtyper i området, jfr. Artdatabankens artskart og DNs naturbase. Det er gjennomført befaring i området av kommunens representanter , samt av Fylkesmannens miljøvernavdeling , som i etterkant har frafalt sitt krav om nærmere undersøkelser av ravinedalen nord for eksisterende plan. Det ble også avklart at sideløpet som skal lukkes ikke kommer inn under krav om behandling, jfr. vannressurslovens 11 om kantvegetasjon. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. 9 Føre-var-prinsippet En oppfylling av terreng og bekkelukking (forlengelse av eksisterende lukking av en sidebekk som er tørr i perioder og som ikke har kulper) i utvidelsesområdet vil medføre en endring av landskapsbildet. Deler av utvidelsesområdet er snauhogd, mens arealet nærmest kommunal veg er et nedlagt uttak av sand- og grusmasser. Det vurderes som lite sannsynlig at tiltaket vil føre til vesentlig skade på landskap, økosystem, naturtyper eller arter, forutsatt hensyn til det som bemerkes under miljø og landbruksmessig vurdering. 10 Økosystemtilnærminger og samlet belastning Økosystemet vurderes ikke å bli utsatt for noen større samlet belastning som følge av tiltaket. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder I forbindelse med oppfylling av terreng kan kantvegetasjon som er avsatt til vegetasjonsskjerm mot hovedbekk være utsatt for fyllmasser. Det er derfor viktig at oppfylling av terrenget gjøres på en slik måte at eksisterende kantvegetasjon mot hovedbekken ikke blir berørt. Er ivaretatt i reguleringsbestemmelsenes 3. Som avbøtende tiltak i ny fyllingsskråning, vilkår at massene som brukes er av en slik karakter eller brukes på en måte som gjør at vegetasjon, gras, urter og trær kan etablere seg så raskt som mulig, samt at mest mulig av stående skog bevares. Konklusjon: Det tilrås at framlagt planforslag blir lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra kunngjøringsdato. Det anbefales gitt følgende vilkår i forbindelse med detaljplanlegging av tiltaket: c) Detaljplan for tiltaket skal forelegges geoteknisk fagkyndig for vurdering før den oversendes kommunen for godkjenning. Geoteknisk vurdering skal være vedlagt detaljplanen. d) Følgende hensynstas i detaljplanen: Side25

26 massene som brukes i fyllingen er av en slik karakter eller brukes på en måte som gjør at vegetasjon, gras, urter og trær kan etablere seg så raskt som mulig i fyllingen. at mest mulig av stående skog, bevares. Side26

27 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kjøp av tilleggstomt til Langlia 17 i Skage Vest, søker Øyvind Karlsen og Ruth Alise Aaen Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 59/ Rådmannens innstilling 1. Øyvind Karlsen og Ruth Alise Aaen får kjøpe hele eller deler av eiendommen gnr. 10, bnr. 119 som tilleggstomt til sin eiendom Langlia Eiendommen selges for kr. 75 pr. m Kjøper betaler alle omkostninger med kjøpet. Hjemmel for vedtaket er: Del.reg.: Kap III, bokstav d Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tilleggstomt Øyvind Karlsen og Ruth Alise Aaen Kart: Side27

28 Saksopplysninger Øyvind Karlsen og Ruth Alise Aaen, eier av Langlia 17 har søkt om kjøp av tilleggstomt tilgrensende deres tomt. Dette var opprinnelig regulert boligtomt, men i 1990 ble deler av den fradelt som garasjetomt til Midtlia 3. Restarealet er på 311 m 2 og er for lite til utnyttelse som boligtomt. I dag er det ugress, busk og kratt, og delvis søppel på tomta. Norddelen av tomta er delvis oppgruset og blir brukt til parkering når beboere har mye besøk. Velforeningen er kommet i gang igjen, og søker sier de på kommende møte skal vedta oppgradering av parkeringsområdet. De ønsker å kjøpe hele tomta, men parkeringsarealet skal fungere som fellesareal, mens resten blir opparbeidet og tillagt hagen deres. Det er tidligere i år solgt tilleggstomter i Øysvollen og Skageåsen. Da ble det sagt at ved kjøp av tilleggstomt bør ordinær tomtepris som hovedregel legges til grunn, og ikke en vesentlig lavere pris fordi arealet bare ligger der. Tilleggstomt er egentlig ikke nødvendig. En ordinær boligtomt skal gi plass for både bolig og garasje. Kjøp av tilleggstomt vil sannsynligvis gi verdiøkning av tomta, og prisen bør avspeile dette. I Øysvollen er ordinær tomtepris kr som tilsier ca kr 20 pr m 2, noe varierende størrelse på tomtene. Ved salg av tilleggstomten ble prisen tredoblet fordi prisen var veldig lav, og ikke ville støtte opp under målsettingen om jordvern og krav til utnyttingsgrad. I Skageåsen ble tilleggstomten solgt for ordinær tomtepris, som for denne tomten var kr. 248 pr. m 2. Side28

29 Vurdering Søknaden gjelder et restareal som ikke kan benyttes som boligtomt på grunn av størrelsen. Men det kan tillegges nabotomter. Det er ikke motforestillinger mot salg fordi området vanskelig kan benyttes på noen annen fornuftig måte. Dersom søker får kjøpe arealet, får de større og mer attraktiv eiendom med høyere verdi. I boligfeltet er det ikke noen gjeldende tomtepris fordi feltet er utbygd for lengst. Det bør derfor sammenlignes med prisene i omkringliggende felt som må antas å være sammenlignbare. I det siste utbyggingstrinnet i Skageåsen er tomteprisen kr , som gjennomsnittlig gir ca kr 226 pr. m 2. Tilleggstomten som ble solgt i Skageåsen tidligere i år, kan ikke direkte sammenlignes med dette tilfellet. Den var bebyggbar, selv om den ikke var særlig attraktiv. Resttomten vi sitter igjen med her, kan ikke lenger benyttes som egen boligtomt. Søkerne ser for seg deling ved at de opparbeider ca halvparten og utvide hagearealet med det, mens velforeningen ordner resten til felles parkeringsplass når det er behov for det. De ønsker likevel å eie hele tomten. For Overhalla kommune er det ikke av betydning om de kjøper hele eller deler av tomta. Men prisen må gjenspeile at alt blir kjøpt privat og tillagt en eksisterende boligeiendom, selv om de lar velforeningen benytte seg av halve arealet. Alternativt kan de kjøpe bare det de ønsker å utvide tomta med, og la resten ligge igjen som kommunalt eid areal som kan ordnes opp og benyttes av velforeningen. Prisen bør harmoneres mot tidligere salg av tilleggstomter i år, selv om det ikke er direkte sammenlignbart. Øysvollprisen er kr. 60 pr. m 2 og i Skageåsen kr. 248 pr. m 2. Rådmannen vil tilrå at tomta selges for kr. 75 pr. m 2 med begrunnelse at tomteprisen i Skagefeltene er høyere enn i Øysvollen, men at det tas hensyn til at tomta ikke kan selges til ordinær tomtepris fordi den ikke lenger kan benyttes som boligtomt. Søkerne bestemmer selv om de vil kjøpe hele eller deler av tomta. Side29

30 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Salg av tomt nr. 27, Svalifoten 9 i Svalia boligfelt. Tomtepris Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 60/ Rådmannens innstilling 1. Tomt nr. 27, Svalifoten 9 selges for kr , og ikke for vedtatt tomtepris kr Tomta selges til endret tomtepris på grunn av tillagt areal ved omlegging av regulert avkjørsel etter krav fra geotekniske undersøkelser. Hjemmel for vedtaket er: Del.reg.: Kap III, bokstav d. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Kart: Side30

31 Saksopplysninger Ketil Kjølstad og Ingebjørg Svarliaunet skal kjøpe tomt 27 i Svalifoten 9. Vedtatt tomtepris er kr Resultat etter geotekniske undersøkelser la føringer for utbygging av de tre tomtene. Den vestligste tomta kan bebygges uten videre restriksjoner. Tomta Kjølstad/Svarliaunet skal bebygge, har gitte føringer for til hvilken kotehøyde den kan planeres/fylles opp. Dette medførte at avkjørselen ikke kunne legge som regulert, rett ut fra snuhammer. Den østligste tomten vil kreve store sikringstiltak mot bekken for å kunne bebygges. For å få til gode tomter, ble østligste tomta tatt ut som boligtomt på grunn av kostnader med nødvendig sikring, mens areal fra den ble tillagt den midterste tomta for å få til sikker og tilfredsstillende avkjørsel for denne. Side31

32 Tomta fikk dermed tilleggsareal som prinsipielt skal behandles av formannskapet iht kommunens delegasjonsreglement. Vedtatt tomtepris er kr Regulert tomteareal er 1208 m 2 som blir kr. 115 pr. m 2. Oppmålt areal er 1928 m 2. Tomtepris for øvre del av feltet er kr for utbyggingen, med tillegg for grunnkjøp fra privat grunneier. De nyeste tomtene koster kr Vurdering Svalifoten ble utbygd i 1996, og det siste huset ble bygd i 2001, siden har det ikke vært bygging. Reguleringsplanen ble revidert for å få bedre tomter, samtidig som det ble påkrevd med geotekniske undersøkelser for å klargjøre grunnforholdene. Nå skal Kjølstad/Svarliaunet kjøpe tomt og starte bygging. Avkjørselen ble bygd før tomta ble oppmålt for å få en god løsning. Avkjørsel og garasje må legges mot øst, mot vest er tomta vanskeligere å bebygge på grunn av kravene til planering/oppfylling. Arealbehovet kommer derfor på grunn av endret avkjørsel. Når østligste tomt utgår på grunn av store tiltak og kostnader, ble det ved innmålingen heller ikke knepet inn på grensene. Resultatet er en stor tomt arealmessig. Kjøper har forståelse for at de må betale utover ordinær tomtepris siden de får tilleggstomt, men mye av arealet kommer av hensyn som er nødvendig å ta som følge av den geologiske undersøkelsen. Dersom avkjørselen kunne legges som regulert, ville arealbehovet ikke vært like stort. Med vedtatt tomtepris som tilsvarer kr 115 pr. m 2 og nytt oppmålt areal, ville ny tomtepris bli kr Rådmann foreslår at tomteprisen settes som i øvre del av feltet, kr Reduksjon i beregnet tomtepris gis som kompensasjon for vanskelige grunnforhold som medførte endret avkjørsel og fordi arealet kunne vært redusert hvis slike hensyn måtte tas. Side32

33 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Terje Indgjerd Saksframlegg Stian Haukø og Linda Grande: Søknad om dispensasjon ved bygging av bolighus på Skage. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 61/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune gir i henhold til Pbl. 19 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Reguleringsplan for Skageåsen III 3.3 til å bygge bolighus med 2 etasjer, forutsatt at huset senkes med minimum 1 meter i forhold til mottatt terrengsnitt. 2. Overhalla kommune gir i henhold til Pbl. 19 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Reguleringsplan for Skageåsen III 3.4 til å bygge garasjedelen på bolighuset ned til 1,5 m fra grensa til friområdet mot nord. 3. Overhalla kommune gir i henhold til Pbl. 19 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Reguleringsplan for Skageåsen III 3.5 til å bygge bolighus med pulttak og med takhelling 12 o. 4. Overhalla kommune gir i henhold til Pbl tillatelse til bygging av bolighus med garasje på eiendommen gnr. 10 bnr. 214 som vist i følgende godkjente tegninger : Innhold Dato Situasjonsplan 1 : Plantegninger og snitt 4 fasader Bolighuset må senkes minimum1 m i terrenget i henhold til mottatt terrengsnitt for å oppnå omtrent massebalanse. Fyllinger over 1,5 m er ikke tillatt. Side33