Innspill til høringen Offentlige instanser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til høringen Offentlige instanser"

Transkript

1 Innspill til høringen Offentlige instanser Dok mai-komiteen i Bergen Dok 171 BKK Varme AS Dok 196 Helse Bergen HF Dok 211 BossNett AS Dok 215/ 236 Museum Vest Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene Dok 216 Bergen kommune, Byantikvaren Dok 228 Akasia / Bergen kirkelige fellesråd Dok 233 BOH Bergen og omland havnevesen Dok 235 Bergen tomteselskap AS Dok 237 Bjørgvin bispedømmeråd Dok 239 Bergen kommune, Etat for Bygg og Eiendom Dok 240 Bergen kommune, Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Dok 243/288 Norges Handelshøyskole Dok 250 Museum Vest ved Norges Fiskerimuseum Dok 255 Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Dok 257 Bymuseet i Bergen Dok 259 Bergen Næringsråd Dok 284 NVE Dok 286 BKK Nett AS Dok 299 Jernbaneverket Dok 302 Kystverket Dok 303 Bergen kommune, Rådet for byforming og arkitektur Dok 304 Bergen kommune, Kommunalt råd for funksjonshemmede og Bergen eldreråd Dok 307 Fylkesmannen i Hordaland Dok 308 ICOMOS Norge Dok 312 Bergen kommune, Ungdommens Bystyre Dok 314 Statens vegvesen Dok 315 Hordaland fylkeskommune Doknr.153, mai-komiteen i Bergen Dersom alternativ 1 eller 3 velges må det legges inn en tilsvarende «17.mai-pens» på nordsiden av sentrum, rett ved det planlagte stoppet innerst i Sandbrogaten, slik som i Kaigaten i dag. Siden det i prosesjonene er en lang rekke høye flagg og faner, bør det av sikkerhetsmessige hensyn være mulig å gjøre ledningene strømløse i den tiden det er prosesjoner gjennom sentrum.

2 Doknr.171 og 190, BKK Varme AS For traseen fra Kaigaten til Torget, er det etablert fjernvarmeledning. Det fremheves at bygging av Bybane og fjernvarme er viktige miljø- og byutviklingsprosjekter for Bergen. Hensynet til økonomi må tas med i vurderingen, slik at ikke transportformål ensidig går på bekostning av energiformål. Det er lagt ned en betydelig kapital i eksisterende infrastruktur, både fjernvarme og øvrig ledningsanlegg, hvor hoveddelen av kapitalen eies og forvaltes av selskap eller etater Bergen kommune enten direkte eller indirekte er eier av. Erfaringene fra tidligere etapper er at det legges en betydelig byrde på eiere av ledningsanlegg. Foreliggende konsekvensutredning omtaler ikke hensynet til eksisterende infrastruktur i grunnen, og på bakgrunn av dette mener BKK Varme at konsekvensutredningen ikke er i samsvar med gjeldende regelverk. Dette gjelder både fysiske hensyn i plan- og anleggsfasen og en kvalifisert vurdering av omleggings- og reetableringskostnader. Dette er relevant å ta inn under prissatte konsekvenser. Alternativ 3 ligger i veggrunn og det vil ikke være plass til å flytte eksisterende infrastruktur. I dette alternativet vil det bli et omfattende og tidkrevende anleggsarbeid som må pågå i forkant av at bybanetraseen etableres. Alternativ 1 sees på som en noe bedre løsning, da det vil være mer plass i den enkelte gate til eksisterende ledningsanlegg. Alt. 1 vil berøre ledningsanlegg i et større område. Alternativ 2a er det alternativet som gir minst ulempe for eksisterende fjernvarmenett. Alternativ 2b kan komme i konflikt med eksisterende fjernvarmenett i Byparken. Doknr. 196, Helse Bergen HF Helse Bergen HF er som foretak interessert i å sikre et stabilt og godt kollektivtransporttilbud til Sandviken Sykehus og Bjørgvin DPS. Foretrukket trase er alternativ 3b. En forlengelse av Fløyfjellstunnelen til Eidsvåg vil være positivt for det ytre miljøet for Sandviken sykehus. Alternativ 1b er det nest beste, men den skisserte vegløsningen er ikke gunstig. Det bes om at en alternativ veiløsning utredes dersom dette alternativet velges. I Åsane foretrekkes alternativ 1 (3), for å sikre et godt tilbud til Bjørgvin DPS. Den skisserte holdeplassen i Åstveitskogen er godt plassert for dette behovet. Doknr. 211, BossNett AS Videre utbygging av bybane til Åsane vil påvirke og begrense muligheter for videre utbygging av bossnettet i Bergen. Dette gjelder aktuell strekning over Torget og ved Kaigaten, samt planlagt utbygging av bossnett i Sandviken. Alt. 1) Ved både alternativ 1Aa og 1Ab må eksisterende ledningsstruktur i Småstrandgaten flyttes. Dette eliminerer muligheten for planlagt videre utbygging over Torget og medfører at vi ikke kan tilby rørbasert avfallssamling for området Vågsbunnen. Alternativ 1 Aa tilsier også at koblingspunkt ved Lidohjørnet ikke kan benyttes pga manglende areal, som betyr at kobling mellom ledningsnett fra Småstrandkaien til Strandkaien brytes. Alternativ 1Ab gir mer handlingsrom for alternative løsninger for koblingspunkt ved Lidohjørnet. Mathallen er blant bygg som blir berørt. Alt. 2Aa) Det er vurdert at eksisterende ledningsstruktur langs Kaigaten vil måtte fjernes. At koblingspunktet fjernes vil berøre hele det eksisterende ledningsnettet. Alt. 2Ab) Dette alternativet vil i liten grad berøre både eksisterende og planlagt ledningsstruktur. Det er en stor fordel at ulik infrastruktur har lavest mulig berøringsgrad, som vil bidra til å unngå kompliserte og kostbare situasjoner ved fremtidig utbygging, drift og vedlikehold. Dette er alternativet vi anbefaler.

3 Doknr. 215 / 236, Museum Vest Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene Uttalen gjelder kun traséalternativ 1A. Bryggens smaleste punkt og mest sårbare kulturmiljø slik vi vurderer det, er utenfor Finnegården, hvor Det Hanseatiske Museum har drevet siden En bybanetrasé vil bli liggende svært tett opp til bygningene, og de opprinnelige kulturlagene som Finnegården hviler på. Konsekvensene er ikke tilstrekkelig utredet i KU. Muséet mener det er mulig risiko for vibrasjoner og skade på kulturlag, bygning og eller museumsgjenstander. Eventuelle endringer i grunnvannstand er heller ikke tilstrekkelig utredet. Anleggsperioden vil bli en kritisk fase med store endringer i infrastruktur. Dersom en bybane etableres på Bryggen, kan det være naturlig å påkreve at finansiering av sikring og stabilisering av Finnegården knyttes til en slik utbygging. Når det gjelder kulturmiljø og verdensarvstatus, mener museet prinsipielt at etablering av en bybanetrasé over bryggen, særlig med master og kjøreledninger, vil utgjøre en visuell forringelse av kulturminnet. Traséen vil kunne oppleves som en vegg mellom kulturminnet og kaien, forsterket gjennom lysregulering og hale av trafikk etter vognene. Et annet moment er sikkerhetsrisikoen som oppstår. Fremtidige sikkerhetsgjerder vil forsterke en barrierevirkning. Ferdselslinjene på tvers av dagens veibane har historisk vært helt vesentlige for Bryggens utvikling og funksjon. Uten banetrasé over Bryggen har man fremdeles muligheten til å utvikle et trafikkfritt område og Bryggen som møteplass. Dette vil sammen med å forsterke de tverrgående kommunikasjonslinjene gagne Verdenskulturminnet, og øke lesbarheten og forståelsen av Bryggen. Selv med banetrasé vil en betydelig del av dagens biltrafikk fortsatt gå over bryggen. Traséen vil være til hinder for en Brygge fri for gjennomgangstrafikk. Banen vil også kunne gi støy og dermed er ikke reduksjon i biltrafikken en vesentlig forbedring av dagens situasjon. Dersom det anlegges en trasé over Bryggen bør batteridrift eller en annen løsning uten master og kjøreledninger utredes nærmere. Det er ikke akseptabelt at fortausarealet utenfor Finnegården reduseres. KU har ikke behandlet spørsmålet om etablering av en bybanetrasé over Bryggen vil kunne utgjøre en trussel for Bryggens Verdensarvstatus. Dette mener vi er en vesentlig svakhet, og ber om at det gjøres en slik særskilt utredning. Doknr. 216, Bergen kommune, Byantikvaren Anbefaling: Kulturminner vil bli berørt, uavhengig av hvilket alternativ som velges. Ut fra en helhetlig vurdering av konsekvensene ansees en løsning i dagen som det mest hensiktsmessige og skånsomme med hensyn til kulturminner. Byantikvaren anbefaler traséalternativene 1Aa og 1Ba daglinje gjennom Sentrum og Sandviken. Trasé over Vågsalmenningen (1Ab) må unngås. En dagløsning er i prinsippet reversibel, og usikkerhet rundt konsekvenser ved andre alternativer er tungtveiende. Videre anbefaler Byantikvaren alternativ 2C trasé langs dagens E39 videre til Åsane. Begrunnelse delstrekning 1: Sentrum Det er for stor usikkerhet omkring hvorvidt nye store tiltak i grunnen har negative konsekvenser. Det arkeologiske materialet i kulturlagene inneholder viktig informasjon om vår bys historie, og må ikke forringes. Forringelse av kulturlagene vil også kunne gi setningsskader på gategrunn og de verneverdige stående bygningene. Dette er en risiko Byantikvaren ikke ønsker man skal ta. Videre vil tunnelportalene i seg selv være store negative og irreversible fysiske og visuelle inngrep i den historiske byen. En trasé i dagen er likevel langt fra uproblematisk i forhold til kulturminner. I verdensarvsammenheng er utfordringene knyttet til ivaretakelse av urbane historiske landskap adressert i mange sammenhenger. En trasé i dagen, som en videreføring av dagens trasé, vil direkte berøre flere viktige kulturmiljø. Byantikvaren mener at både Christies gate og Småstrandgaten er robuste nok til å tåle de inngrep en bybane i dagen vil medføre, uten at det vil medføre vesentlige tap av kulturminneverdi i forhold til dagens situasjon. Tvert imot vil en helhetlig opprustning av bygulv og trafikkregulering kunne medføre en forbedret situasjon for området.

4 En bybanetrasé over Vågsalmenningen mener Byantikvaren vil være negativt for kulturminnene omkring, og også redusere opplevelsesverdien av byrommet betraktelig. Vi vil derfor sterkt fraråde alternativ 1Ab. Den nederste delen av Torgalmenningen og Torget har i dag store trafikkerte flater. Det forutsettes at dagens trafikkmaskin erstattes av et byrom hvor de historiske, fysiske og visuelle sammenhengene i dette sentrale området vektlegges og løftes frem, og hvor bybanen blir en integrert del i et slikt hele. En trasé i dagen vil være mer problematisk idet den svinger utover Bryggesiden. Hensynet til Finnegården veier tyngst, og vi ber derfor om at muligheten til å legge traséen lenger ut på kaikanten utredes i forbindelse med reguleringsplanen. For Byantikvaren er det et avgjørende faktum at den foreslåtte bybanetraséen foran Bryggen er lagt ut på de nyere utfylte steinmassene. I videre regulering må behovet for å heve terrenget vurderes nøye og begrenses mest mulig. Videre inn i Sandbrogaten kommer traséen inn i et svært sensitivt område hva angår kulturlag. Det forutsettes at det ved anleggelse av bybanen ikke gjør vesentlige inngrep eller medfører noen økt trussel for fundamentene til den historiske bygningsmassen. For at Byantikvaren skal kunne anbefale en dagløsning gjennom sentrum, forutsettes det at bybanen utgjøre en reell erstatning og reduksjon av dagens trafikk over Bryggen, slik at trafikkbildet blir vesentlig forbedret. Det er viktig at det gjøres avbøtende tiltak der det blir økt trafikk for å bidra positivt til områdene og redusere ulempene mest mulig. Estetiske og materialmessige kvaliteter må inn i utformingen av bybanen både i regulering og i detaljering. Vi ber om at det særskilt vurderes batteriløsninger gjennom det historiske sentrum for å minimere den visuelle og fysiske barriereeffekten av bybanen. I en vurdering av bybanetraséer må også et større bybaneperspektiv må også et større byutviklingsperspektiv tas i betraktning. Den historiske byen må fortsatt utvikle seg for å bevare sin verdi og ikke stagnere. En dagløsning for Bybanen gjennom sentrum kan bidra til positiv aktivitet over et større område, og bidra til at også innbyggerne finner veien til de historiske områdene året rundt. Dette styrker en bevaring og utvikling av Bryggen som verdensarvsted og Bergen som verdensarvby. Delstrekning 2: Sandviken Sjøgaten er i dag sterkt trafikkert og en barriere mellom den helt sjønære bebyggelsen og boligmiljøene bakenfor. En bybane gjennom deler av Sandviken vil ha en positiv effekt i utviklingen av det historiske området ved å fredeliggjøre deler av området, ruste opp langs traséen, være et attraktivt kollektivtilbud som vil redusere biltrafikken i deler av det historiske området. Spesielt vil dette være svært positivt for området ved Sandvikstorget. Noen veier vil få en økt trafikkbelastning som er uheldig for kulturmiljøet. Likevel er en dagløsning det beste ut fra en større helhetsvurdering, etter Byantikvarens mening. Dette forutsetter at en på sikt arbeider for å redusere trafikkbelastningen spesielt i dette området, samt at det gjøres andre avbøtende tiltak. Lenger ut i Sandviken er konflikten med kulturminneverdier større. Dersom dagløsning velges her, er flytting av boden i tilknytning til Møllersalen det eneste alternativet, slik vi ser det. Ved reperbanen er traséen lagt gjennom et svært konsentrert og svært verdifullt kulturmiljø. En bane vil ha en barrierevirkning, men dette oppveies av at den erstatter biltrafikk, oppruster og tilrettelegger for fotgjengere og aktivitet. En forutsetning for eventuell flytting av lyststedet Måseskjæret fra 1797 er at det skjer innenfor en kort avstand og at kontakten med sjø og grøntanlegg gjenopprettes. Alternativet med stopp i Nyhavn (alternativ 1Ba) krever noen avveininger. Dersom et krigsminne skal rives skal den dokumenteres forsvarlig. Med de godkjente og planlagte boligprosjektene ser vi at et bybanestopp vil kunne redusere den økte trafikkbelastningen som ellers vil komme. Den vil også gi økt tilgjengelighet til både næring, museum og boligområdene. Dette øker attraktiviteten og ønsket om å ta godt vare på området. Ved plassering av stasjon ved NHH bør det tas hensyn til at anlegget er med i verneplanen for statlige undervisningsbygg. For Eidsvåg er det også først og fremst plassering av stasjonen som er avgjørende for kulturminner. Alternativ 2B har tunnelportal og stopp på Jordal-siden av veien. Et stopp her er trolig mer forenlig med bevaring av kulturminneverdiene i området enn de andre alternativene. Fortetting og transformasjon av området i Eidsvåg kan føre til en revitalisering og fornyelse av området med kulturminnene som identitetsbærere og særpreg. Dette forutsetter at det gjøres med respekt for de

5 eksisterende kulturminneverdier og at man tilpasser seg disse på en god måte. Etter en helhetsvurdering anbefaler Byantikvaren at man for delstrekning 2 velger alternativ 1Bb. Av de tre alternativene for holdeplass i Eidsvåg, vurderer Byantikvaren alternativ 2B som mest forenlig med bevaring av kulturminneverdiene. Delstrekning 3: Åsane I Åsane er det bevart store områder med intakte kulturlandskap som bør bevares. Byantikvaren vil ikke anbefale alternativ 1Ca, som er lagt forbi det gamle kulturlandskapet forbi golfbanen og Åstveitskogen. En bybane forutsetter byutvikling med fortetting, noe som ikke er ønskelig her. Byantikvaren anbefaler alternativ 2C som hovedtrasé for Bybanen gjennom Åsane. Dette alternativet følger dagens motorvei og vil i liten grad medføre inngrep med direkte konsekvenser for registrerte kulturminner. Fortetting og transformasjon langs bybanetraséen må gjøres med respekt for eksisterende kulturminneverdier og utbyggingen må tilpasses på en god måte. Når det gjelder valg av trasé gjennom eller forbi Åsane sentrum, kan vi ikke se at kulturminneverdier berøres på en direkte måte ved noen av alternativene. Doknr. 228, Akasia / BKF Dersom det skal etableres en holdeplass ved Sandvikskirken, forutsetter vi at kirkebygget fra 1881 blir ivaretatt på en god måte og at Akasia og menigheten inkluderes i videre planlegging. I Eidsvåg brukes veien fra kirken til gravplassen som prosesjonsvei. Når plassering av stopp er avklart, ber vi om at kirkens behov for prosesjonsvei ivaretas. Doknr. 233, BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN (BOH) v/ Per-Christian Klem Tiltaket vil ikke berøre BOHs bygningsmasse direkte, men vi har stor aktivitet knyttet til området. Det er viktig at trafikale forhold for båtturister i buss og til fots ikke blir forringet mellom kaiene og Bergen sentrum. Nærhet til kaifront er en annen faktor: Småbåtaktivitet langs kaien ved Bryggen må av sikkerhetsmessige hensyn få avsatt tilstrekkelig friareal mellom kaifront og bybane-/veitrasé. BOH er også bekymret over de konsekvenser av økt belastning på bakenforliggende areal kan medføre for kaifronten. Vi forutsetter at tiltakshaver gjennomfører nødvendige undersøkelser og eventuelle sikringstiltak. Doknr. 235, Bergen Tomteselskap AS v/ Advokat Anne Louise Schilbred Bybanen bør dekke områder slik at det tilrettelegges for flest mulig brukere. For å kunne løse forventet boligetterspørsel, er det, i tillegg til fortetting, viktig å utløse nye utbyggingsområder. BTS støtter samfunnsplanlegger Ola B. Siverts i at alternativ 1C er tilrådelig fordi det kan bygge opp under en utvikling av C- tomten som en del av Åsane sentrum og slik redusere barrierevirkningen til E39 gjennom Åsane sentrum. Med en best mulig sammenheng mellom utbyggingen vest for og øst for europaveien, kan området utvikles til et bydelssenter heller enn en "kjøpesenterby". Alternativ 1Cb viser kollektivterminal og ny utbygging på C- tomten og dette er den beste terminalplasseringen fordi den er mest sentral for dagens sentrum og fremtidig utvikling på C- tomten, i Myrdalsområdet og på Nyborg. En kollektivterminal på C- tomten bør legges nord på tomten og det er viktig at ikke vei- og baneanlegg spiser mer enn nødvendig av den søndre delen av C- tomten. Dagens terminalområde vil kunne frigjøres

6 og/eller effektiviseres, og man kan se på en mer hensiktsmessig utnyttelse av dette området og videre for næringsområdet syd for dette. En tilrettelegging for videreføring nordover bør være et premiss for valg av trasé, jf Kommunedelplan Haukås/Tuft. Doknr. 237, Bjørgvin Bispedømmeråd Det blir minnet om at Eidsvåg kirke og gravplassen på Eidsvåg ligger på hver sin side av hovedveien og at undergangen brukes som prosesjonsvei ved gravferder. Dette må tas hensyn til i både anleggsarbeid og de endelige planene, dersom valgt trasé påvirker dette. Også området ved Sandviken Kirke ligger nært en mulig bybanetrasé, og vi ber om å bli hørt i alle planer som kommer i nærheten av disse eiendommene. Dette gjelder også for Bergen Kirkelige Fellesråd. Doknr. 239, Bergen kommune, Etat for Bygg og Eiendom Traséen er lagt tett innpå Finnegården. Dette vil medføre problemer for eiendommen knyttet til setningsproblematikk, grunnvann, rystelse og vibrasjoner. Dagens høye gatenivå er en belastning for Finnegården, og med bybanetrasé foran er det ikke mulig å gjennomføre planlagt senkning av fortauet. En banetrasé foran Finnegården er uheldig for setningsproblemene og vil forstyrre bevaringsforholdene i den sårbare grunnen. En uheldig traséløsning for bybanen vil ramme bygningsmassen negativt. Finnegården, trebygningen, er oppført sammen med den øvrige bebyggelsen på Tyske-Bryggen på Unescos liste for verneverdige bygg. Slik situasjonen er i dag ser vi at setningene som varierer fra den ene siden av bygningen til den andre påfører bygningen mer og mer skade. Disse er kommet på grunn av inngrep i grunnen rundt bygningene. Doknr. 240, Bergen kommune, Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) v/ Hans-Christian Tolden Når det gjelder Torget og Bryggen er BKNI skeptisk til to elementer for en bybanetrasé mot Åsane: Passeringen vil kunne beskjære bruken av plassen til større events, og dette må det etableres løsninger for. Videre må passering av Finnegården ha en bedre løsning på grunn av problemer med svikt i grunnen, dette kan avhjelpes ved å forskyve traseen og flytte rundetårnet og Skur 11. Vi er derimot positive til stopp i Sandbrogaten, hvor aktiviteter kan styrkes med økt tilgang til viktige arenaer og attraksjoner i områdene her. Et stopp i området ved Sandvikstorget og Kystkultursenteret legger BKNI stor vekt på, da dette er en attraksjon under utvikling med behov for økt tilgjengelighet. Dette gjelder også for stopp nær Hegreneset/ Gamle Bergen museum. Her er planlagt helårsbruk og det forventes en flerdobling av publikum. To av traséforslagene foreslår stopp her. Lar ikke dette seg løse vektlegges stopp sør for museum knyttet til Sandviken Brygge med en tilgjengelig linje for fotgjengere langs sjøen. Bybanen har et stort potensial som kollektiv løsning for brukere av idrettsanleggene langs traséen. Her vektlegger BKNI følgende: Kollektivtransport må ikke spise av idrettsareal på Stemmemyren Idrettsplass i Sandviken. Området på Åstveit må sikres som idretts- og rekreasjonsområde. Eksisterende sykkelstier nå bevares, og nye opparbeides langs banen fra dag 1. Sykkeltunnel kan kombineres med bybanetunnel. Videre planlegging av banen mot nord må ta hensyn til Eikås motorsportsenter, som er under ny-regulering. Doknr. 243,

7 Norges Handelshøyskole v/ Kurt Pedersen og Erik Lundberg NHH er interessert i at det blir etablert bybane fra NHH til sentrum, og vil foretrekke et trasevalg som gir kortest mulig reisetid. NHH fraråder å velge traseløsninger som innskrenker eksisterende eiendom og utbyggingsmuligheter. Alternativene 1B og 2B vil være lite gunstige for NHH som grunneier, og for nærmiljøet i det lille senteret som området nord for NHHs eiendom utgjør med handlesenter og andre servicetilbud. Begge alternativer beslaglegger viktig arealer for NHH for fremtidig utvidelser av undervisnings- og forskningsarealer. De vil også medføre store inngrep i nærområdet og ødelegge mulighetene for næringsvirksomhetene som nå finnes i området. NHH vil fraråde at alternativene 1 eller 2 velges. Alternativ 3B er det beste alternativet for NHH og nærområdet på grunn av de miljømessige fordelene og for sykkelløsningen. I dette alternativet er holdeplassen ved NHH og banetraseen plassert utenfor NHHs eiendom og vil ikke berøre NHHs fremtidige utbyggingsmuligheter. Doknr. 250, Museum Vest ved Norges Fiskerimuseum Norges Fiskerimuseum er etablert i Sandviksboder nr 20 og 23 a b og 24. Alternativ 1 kan bli et viktig bidrag til å bedre de fysiske forutsetningene for videre utvikling og vekst av museet og Sandviksboder kystkultursenter. Trasevalget for Bybanen vil direkte eller indirekte påvirke alle planer og ambisjoner som museet har, og i tillegg gi føringer for den videre utviklingen av byen. Ut i fra museets ståsted utgjør alternativ 1 det klart beste alternativet. En trase i Sjøgaten vil senke terskelen mellom bebyggelse og sjøen ved at trafikken og støyen i gaten blir kraftig redusert. Et bybanestopp ved Sandvikstorget vil føre til en opprusting av denne allmenningen. Bybanen kan bli et bindeledd mellom bydelen og sentrum og øke personflyten, spesielt dersom traseer og holdeplasser blir lagt i dagen. Bybanen kan også fordele turiststrømmen ut over byen i større grad. En bybane i dagen gjør at reisende faktisk ser hva slags historisk miljø og kulturtilbud som er tilgjengelig. En bybane i Sjøgaten vil også være et viktig trafikkregulerende tiltak. Museet er klar over at det vil medføre vekst i trafikken i Nye Sandviksvei, men håper på ytterligere trafikkregulerende tiltak her etter at Bybanen er ferdigstilt. Bybanen kan også skape voksende aktivitet, næringsutvikling og gjøre bydelen mer attraktiv. Doknr. 255, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Ingen av de gjenværende konsekvensvurderte alternativene vil få betydning for marine kulturminner, muligens med unntak alternativ 2B, som vurderes før frem over banefylling i Jordalsvannet. Det er en mulighet for marine kulturminner her, som bør undersøkes før en eventuell utbygging. Alternativ 1 vil får betydning for opplevelsen av det maritime kulturminnet Bryggen ved å svekke opplevelsen både ved oppbygging av banelegeme og ved bruken av banen. Museet er tilfreds med at ingen av alternativene ser ut til å berøre de marine kulturminnene i Vågen. Doknr. 257, Bymuseet i Bergen Det bes om at de antikvariske vurderingene som fremkommer i høringsfasen blir tillagt avgjørende vekt i trasévalgene. Dersom Bybanen legges i dagen over Bryggen, må man så langt som mulig unngå barrierevirkning mot sjøfronten. Banen bør bygges med batteridrift foran Bryggen, og hevingen av banelegemet må gjøres minst mulig. Bymuseet er bekymret for tungtransporten til og fra Skoltegrunnskaien sett i sammenheng med en planlagt vekst i fergetrafikken. Den største bekymringen er svekkelsen i kontakten mellom Bryggen og Bergenhus, og konsekvensene for miljøet rundt Mariakirken. De trafikale løsningene her bør vurderes nærmere. Uavhengig av trasevalg i sentrum vil byggingen berøre verdifulle kulturminnegrunnlag, spesielt i

8 Sandbrogaten og kulverten gjennom Kaigaten/Nygaten. Her må det settes av ressurser til en forsvarlig gjennomføring. Dersom tunnelalternativet velges oppfordrer Bymuseet til at de trafikale tiltakene for begrensing av trafikken forbi Bryggen gjennomføres selv om de ikke er nødvendige for tunnelalternativet. Det må jobbes videre med løsninger for en bilfri brygge. Bymuseet savner en utredning av et alternativ som kombinerer et tunnelalternativ i sentrum med bedre betjening av Sandviken enn alternativ 2. Det må sees på hvordan tunnelalternativet i sentrum kan kombineres med alternativ 1B eller 3B i Sandviken. I Sandviken er det viktig at Bybanen får god kontakt med Gamle Bergen gjennom stoppet i Nyhavnsveien. Stoppet er viktig for videre drift av museet, fremkommelighet for turistene og utviklingsprosjektene i Nyhavn/Hegreneset. Dersom stoppet blir gjennomført må tiltak i gjeldende reguleringsplan videreføres. Alternativ 1B har en del negative konsekvenser, som rivning av befalsbunker og passeringen av Gjensidigegården og Reperbanen. Her er det en forutsetning av de svært høye kulturminneverdiene i området sikres og ivaretas. En flytting av Måseskjæret er i utgangspunktet negativt, men en flytting på noen få meter vil ivareta konteksten og lysthusets opprinnelige tilknytning til sjøen vil kunne reetableres. Selv om totaliteten i alternativ 3 er god, er betjeningen av museet og området Nyhavn/Hegreneset dårligere enn i de andre alternativene. Doknr. 259, Bergen Næringsråd Traseen til Åsane må utløse nye områder for byutvikling og fortetting langs traseen, bidra til at flest mulig velger kollektivløsninger og tilby en raskest mulig trasé innenfor bybanekonseptets rammer. Kun alternativ 1 ligger tett nok inn til byens kjerne og tilrettelegger for en sammenhengende sykkeltrasé. Det oppfordres til batteridrift over Torget og Bryggen for å minske den visuelle forstyrrelsen. Alternativ 1Aa er bedre enn alternativ 1Ab, da det tilrettelegger for bane i dagens trafikkbilde og skjermer Vågsallmenningen. Det må legges inn vekslingsspor i Sandbrogaten slik at banen kan vende her ved behov. Alternativ 1 er det beste da det utløser nye utviklingsområder langs sjøkanten. Trasé om Nyhavn tar for lang tid og koster for mye. Fra Eidsvåg til Åsane er alternativ 2C det beste alternativet, da man unngår lang reisetid. Traseen bør føres helt til Vågsbotn pga stort utbyggingspotensiale. Det bør planlegges for ulike driftsalternativer, både lokal- og ekspressavganger. Kostnader knyttet til infrastruktur må belyses bedre i reguleringsfasen. Det må prioriteres at kollektivreisende fra ytre deler av Åsane og til Nordhordaland ikke får merkostnad ved overgang til Bybane i Åsane. Det må sees på fremtidsrettede løsninger for å betjene Nordnes/Nøstet med kollektiv. Doknr. 284, NVE NVE har ingen merknader til konsekvensutredningen. Kommentar Doknr. 286, BKK Nett AS BKK Nett AS vil påpeke at konsekvensutredningen i liten eller ingen grad belyser fysiske hensyn i planog anleggsfasen, og en kvalifisert vurdering av omleggings- og reetableringskostnader. Erfaringsmessig vil anleggsarbeidene medføre behov for flytting av nettanlegg, og av sikkerhetsmessige hensyn også sikring/utkobling av anlegg. Konsekvenser av dette kan bli perioder med redusert forsyningssikkerhet, for ulike deler av forsyningsområdet, avhengig av hvilke nettanlegg som blir berørt. De delene av traseene som går i tunnel vil mest sannsynlig ikke komme i konflikt med eksisterende nettanlegg, med unntak av ved tunnelinnslagene. Dagstrekningene vil i ulik grad komme i konflikt med forsyningsanlegg. Det følger en detaljert beskrivelse av de mest fremtredende konfliktpunktene for de ulike alternativene. Ut i fra omfang av konfliktpunkter og kostnader, er alternativ 2 det alternativet som i størst grad ivaretar hensynet til BKK Netts etablerte infrastruktur.

9 Doknr. 299, Jernbaneverket Jernbaneverket er eier av jernbanespor som går i tunnel i sentrumsområdet i Bergen og som kan komme i konflikt ved flere alternativ for Bybanen. Dette gjelder spor i tunnel fra jernbanestasjonen og mot Bontelabo, som i dag er i sporadisk bruk. Jernbaneverket kan ikke se at nærhet til sporet og eventuelt konflikter er tatt i betraktning i konsekvensutredningen. Ettersom sporet er i bruk forutsettes det at kryssing skjer planskilt og at det ikke medfører ulemper eller begrensinger for jernbanerelaterte oppgaver. Forhold knyttet til dette må belyses i konsekvensutredningen. Jernbaneverket vil ikke akseptere nedleggelse av spor i tunnel. Det er viktig for Jernbaneverket at det legges opp til effektiv overgang fra jernbane til andre kollektive transportmidler. Det er positivt at dagens overgang fra jernbane til bybanestopp videreføres i de aktuelle alternativene. Jernbaneverket har for øvrig ingen merknader til konsekvensutredningen. Doknr. 302, Kystverket Ut i fra skisserte alternativer, ser Kystverket at trasévalg 1A gir best tilknytning til passasjerbåtene i Vågen, og legger godt til rette for overgang mellom bane og passasjerbåtene. Utover dette har Kystverket ingen merknader til konsekvensutredningen. Doknr. 303, Bergen kommune, Rådet for byforming og arkitektur Delstrekning A sentrum: Trasevalget bør baseres på at banen i størst mulig grad i dagen gjennom de sentrale byrommene i sentrum. Alternativet med tunnelinnslag i Peter Motzfeldsgate er ikke å foretrekke da det gir dårlig dekning av de sentrale byrommene. Rådet foretrekker traseen som går via Vågsallmenningen med en åpen løsning frem til Kjøttbasaren, da den gir en god og åpen sentrumsløsning som samtidig unngår et større inngrep foran Bryggen. Alternativet med Bybane forbi Bryggen vil medføre at risikoen for innsigelser fra nasjonale antikvariske myndigheter vil være stor, og dette vil kunne bli et usikkerhetsmoment og en utsettelse i tid som vil være negativt for forlengelsen av banen. En trase forbi Bryggen kan utredes videre, men man må da se på utforming, barrierevirkning og virkning på de ustabile grunnforholdene. Rådet foretrekker alternativet som har innslag i Finnegårdsgaten ved Kjøttbasaren, som unngår et større inngrep foran Bryggen, men samtidig gir muligheten til å etablere et bybanestopp på Torget. Her må grunnforholdene utredes nøye. På delstrekningen fra Sandviken til NHH ville den ideelle løsningen vært en to-alternativsløsning med en rask banetrase til Åsane i kombinasjon med en mer lokal trase i Sandviken. Dagløsning i Sjøgaten vil ivareta prinsippene om synlighet og tilgjengelighet, og gi mulighet for en revitalisering av området. Alternativet med forlenget Fløyfjellstunnel kan også være med på å vitalisere denne delen av byen. Fra NHH til Åsane finner rådet at traseen som betjener Åstveithallen og Hesthaugveien som mer fremtidsrettet, sett opp mot potensialet for den videre byutviklingen i området. Doknr. 304, Bergen kommune, Kommunalt råd for funksjonshemmede Dagens utforming av Bybanen i Bergen og bybanestoppene som er bygget i dagen har god standard for universell utforming. Bekymringen gjelder dersom det skal bygges holdeplasser under bakken. Det vises til omtalen av underjordiske holdeplasser og utfordringene med tanke på tilgjengelighet til disse i konsekvensutredningen. Rådet er enig i disse vurderingene og har i tillegg noen merknader. Holdeplasser under bakken må kunne evakuere personer med nedsatt funksjonsevne på en forsvarlig måte. Tunnel ut i det fri, rømmningsheiser som kan benyttes ved brann, ledelinjer, belysning og lydsignal

10 er noen av tiltakene som må utredes. Rømningsveier må dimensjoneres med tanke på brukergrupper som eldre med redusert mobilitet og foreldre med barnevogner og småbarn. Det må ikke bygges holdeplasser under bakken uten at alle forhold vedrørende evakuering og rømning er grundig belyst. Evakuering oppover trapp med tidspress og behov for store menneskelige ressurser må unngås. Erfaring og studier viser at mennesker med nedsatt sanseapparat og funksjonsevne for øvrig, vegrer seg og føler ubehag ved å bruke togstasjoner og lignende under bakken, selv om de teknisk sett anses som trygge. Disse gruppene vil til sammen utgjøre en stor del av befolkningen. Tanken på lange og kompliserte rømningsveier på opptil 500 meter i tunnelene, gjør ikke saken bedre. Rådet vil fraråde holdeplasser under bakken og anbefale holdeplasser i dagen. Bergen eldreråd: Eldrerådet er betenkt over den trafikkfaren en hittil har erfart med Bybanen og følelsen mange får med et stillegående tog midt i byen som plutselig dukker opp og som delvis krysser vegbanen. Trygghet for reisende og myke trafikanter er viktig. Universell utforming må legges til grunn for å sikre likeverdig tilgjengelighet for alle passasjergrupper. Dette gjelder ikke minst for underjordiske stasjoner. Det er viktig at bymiljøet i sentrum behandles skånsomt og at en sikrer verdensarven på Bryggen, uten at en dermed tar stilling til trasévalg. Doknr. 307, Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen ser positivt på at kommunen planlegger utvidelse av bybanenettet til Åsane bydel, noe som er i tråd med anbefalingene gitt i KVU for bergensområdet. Det fremgår av utredningen og fagnotatet til kommunen at alternativet med å forlenge Fløyfjellstunnelen er utsilt på grunn av trafikale forhold, sikkerhet, kostnader og fremdrift. Generelt vil Fylkesmannen peke på at det virker lite rasjonelt å basere en bybaneutbygging på tiltak som bedrer fremkommeligheten for biltrafikken, og er enig i planetatens anbefaling. For trasé gjennom Åsane sentrale deler, bør banen legges gjennom selve sentrumsområdet (som alt. 2C) noe som vil gi en ytterligere stimulans til transformasjon av dette senterområdet som i dag fremstår som et rent bilbasert kjøpesenter. En trasé videre nordover fra Åsane sentrum vil ha store kostnader i forhold til effekten. Likevel vil en forlenging til Nyborg blant annet oppnå at Ikea vil ligge innenfor nedslagsfeltet til Bybanen. Etter en helhetsvurdering slutter Fylkesmannen opp om å la stoppunktet for Bybanen ligge på Nyborg og ikke i Åsane sentrum. En eventuell forlengelse videre fra Nyborg bør avvente neste generasjons bybaneutbygging. En konsekvensutredning av et samferdselsprosjekt av en slik størrelse og med slik konsekvens for fremtidig transportmønster i Bergen burde det vært gitt en mer utførlig gjennomgang av konsekvenser for klimagassutslipp og lokal luftkvalitet. Det savnes ellers en omtale av eventuelle overskuddsmasser og anvendelse av disse. I nytte/kostnadsanalysen fremgår det at tiltaket som sådan tilsynelatende har en dårlig samfunnsøkonomi. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om den fulle nytten ved en bybane nordover er fanget opp i dette regnestykket, som er basert på trafikkmodeller med klare svakheter når det gjelder å fange opp tiltak for bedret kollektivtransport. Fylkesmannen mener tiltaket bør vurderes med utgangspunkt i et omforent mål om at fremtidig transportvekst i Bergen skal dekkes ved kollektivtransport. Risikoanalysen som er gjennomført går tilstrekkelig i dybden på dette stadiet i prosessen. I det videre arbeidet med reguleringsplaner vil Fylkesmannen sette strengere krav til risikoanalyse, i tråd med de kravene som Fylkesmannen stiller til ROS i arealplanleggingen. Fylkesmannen finner etter en samlet vurdering at utredningsplikten er oppfylt. Fylkesmannen peker også på at med de erfaringer en har med bybane som strukturerende element og katalysator for realisering av fortettingspotensialet i Bergen sør, forventes det at kommunen følger dette opp når det gjelder fremtidig utvikling av Åsane bydel, blant annet i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Doknr. 308, ICOMOS Norge Konsekvensutredningen dokumenterer at det i et viktig historisk miljø som Bergen sentrum, ikke er mulig å føre fram en bybane uten at det får middels til stor negativ konsekvens for viktige kulturminner og

11 miljøer av nasjonal og/eller internasjonal verdi. Både selve Bybanen og det tekniske anlegget med spor, master og tverrliggere for kjøreledninger vil ha en visuell og funksjonell barriere-effekt på sammenhengen mellom Bryggen og Vågen i alternativ 1Aa, men med en forutsetning om at dette kombineres med tiltak som vil redusere bil- og busstrafikken på Bryggen. I detaljprosjekteringen kan det legges særskilt vekt på å begrense antall og visuell virkning av master og tverrliggere. Dette gjelder ikke bare foran selve Bryggen, men innen hele buffersonen. Konsekvensutredningen har ikke utredet hvorvidt banen kan gå på batteri eller uten kontaktledning i luft på dette strekket, slik at virkningen av master og tverrliggere kan unngås helt. Enhver hevning av terrenget i forkant av Bryggen vil i noen grad svekke sammenhengen til Vågen og vannspeilet. En generell heving av terrenget på grunn av fundamentering for banelegemet bør unngås. Konsekvensene av dette alternativet vurderes som ikke fullt utredet, og det kan derfor ikke tas stilling til om dette vil svekke verdensarvverdiene eller ikke. Ingen av alternativene vil fjerne biltrafikken, og ICOMOS frykter at trafikkbelastningen i Øvregaten vil øke, og at man dermed bare har flyttet problemet til en annen side av Bryggen. Foran Finnegården vil banetraseen gå lengre inn da kaiene her er på sitt smaleste. Det synes noe uklart hvorvidt traseen her vil kunne gi større risiko for inngrep i verdifulle kulturlag eller gi rystelser i de samme. Utredningen sannsynliggjør at hensynet til tilliggende bebyggelse vil være teknisk løsbar, men dette bør sikres i videre arbeid. Alternativene med tunell-løsning har ikke ICOMOS kompetanse til å vurdere hvorvidt det er mulig å finne tekniske løsninger for å opprettholde dagens fuktnivå, men det stilles likevel spørsmål ved om avbøtende tiltak er utredet godt nok. På bakgrunn av ovennevnte har ikke ICOMOS grunnlag for fullt ut å vurdere om verdensarvverdiene i Bryggen blir svekket eller ikke, og kan ikke anbefale noen av alternativene for Bybanen i nærheten av Bryggen på nåværende tidspunkt. Det avventes en vurdering av konsekvenser med evt. avbøtende tiltak før en kan si at en bybanetrase i dagen er å foretrekke framfor eventuelle tunell-løsninger. Doknr. 312, Bergen kommune, Ungdommens Bystyre Ungdommens Bystyre stiller seg bak følgende traseforslag, for å sikre ungdom og utvikling i områdene som er i tilknytning til bybanetraseen. Forslag 1CB sikrer stopp ved Åsane senter slik at ungdom lett kan komme seg til og fra senterkomplekset. Forslag 1BB sikrer mulighetene for bruk av Stolzekleiven og Gamle Bergen. Stoppet i Nyhavnsveien er et viktig knutepunkt, og gir ungdom tilgang til viktige kulturminner i og rundt Bergen. Forslag 2AB sikrer kulturminner i og rundt Vågsbunnen. Det er viktig å arbeide for å sikre kulturminner som Bryggen, som er viktige for Bergen. Doknr. 314, Statens vegvesen Statens vegvesen er opptatt av at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig for det viktige trasévalget og at det totale sektoransvaret til vegvesenet blir ivaretatt. Bybanesaken er en engangsmulighet til gode totalløsninger en attraktiv bybane som byutvikler og samtidig løsning av miljø-, sykkel-, og andre utfordringer i korridoren. Det er uheldig at konsekvensutredningen ikke evaluerer alternativene etter et mer helhetlig sett av mål. Det oppfattes som en svakhet i prosessen at knappe tidsrammer har ført til at en ikke har hatt nok tid i sluttfasen til modning, vurdering av ulike kombinasjonsalternativer, drøfting og synliggjøring av vektlegginger. Det er viktig at det legges opp til en forsvarlig tidsplan i denne fasen. Det er avgjørende for valg av løsning og vedtak av trasé at beslutningsgrunnlaget skaper nødvendig trygghet, og at saken er tilstrekkelig utredet på alle avgjørende tema. Gjennom KVU for Bergensområdet har Statens vegvesen klart anbefalt videre satsing på bybane i Bergen. Det anbefales en bred tilnærming der oppfylling av flere mål og samordnete løsninger legges til grunn. For sentrum og strekningen Sandviken-Eidsvåg mener vegvesenet at viktige beslutningsrelevante tema ikke er tilstrekkelig utredet etter kravene i planprogrammet. På bakgrunn av dette bes det om tilleggsutredninger. Spørsmålet om Skansentunnelen eller tilsvarende er et viktig premiss for valg av alternativ, og er ikke avklart som forutsatt i planprogrammet. Bybanes fremkommelighet er ikke tilstrekkelig utredet i sentrum og Sandviken. Fremtidig mulighet og fleksibilitet for 2 minutters frekvens for Bybanen er ikke dokumentert slik planprogrammet krever.

12 Konsekvensene for et samlet transportsystem er ikke utredet. Sammenhengende sykkelveg må løses i alle alternativer og være en premiss for valg av bybaneløsning. For alternativ 3B mangler en helhetlig vurdering av sårbarhet og trafikksikkerhet ved forlenget Fløyfjellstunnel. Statens vegvesen vil varsle innsigelse dersom tilleggsutredninger ikke legger grunnlag for valg av tilfredsstillende planløsninger. Bybanens framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø I sentrum mener Statens vegvesen prinsipielt at bybane i dagen er best, dersom det finnes en akseptabel løsning som sikrer full framkommelighet og forutsigbar kjøretid for Bybanen og trafikksikkerhet. Uten en avklaring om Skansentunnel eller en tilsvarende løsning, er det en for stor risiko ved å velge de aktuelle dagløsningene i sentrum og Sjøgaten. De aktuelle løsningene gir stor fare for tilbakeblokkeringer av biltrafikk som selv i normalsituasjon kan påvirke fremkommeligheten for Bybanen. Det vil også bli mange konflikter mellom bane og fotgjengere på grunn av det store volumet med fotgjengere på Torget og foran Bryggen. En dagløsning vil gi uheldige miljøvirkninger grunnet omlegging av trafikk og økning av biltrafikk i boliggater der tåleevnen for trafikk allerede er lav. Dagløsninger i sentrum og Sjøgaten er delvis basert på biltrafikk i banetraseen, noe som ikke er ønskelig ut i fra målene om en rask og trafikksikker bane som går uhindret av øvrig trafikk. Viste forhold til området Kroken ved Sandbrogaten må være i strid med sikkerhetsregelverk for Bybanen. I Sandviken er vegvesenet skeptisk til løsningen i Sjøgaten slik plangrunnlaget og konsekvensene nå foreligger. Samlet transportsystem Forutsetningene for bybane som dagløsning i sentrum og/eller i Sjøgaten, er å overføre mer trafikk til Fløyfjellstunnelen. Økt trafikk vil forsterke problemene på dagens E39 med tunnel. Konsekvensene av dette og eventuelle avbøtende tiltak er ikke utredet i tråd med planprogrammet. ROS- og trafikksikkerhet er kun utredet for selve bybanetraseen. Sammenhengende sykkelruter er ikke løst i alle alternativer. Tilrettelegging for sammenhengende sykkelveg mot Åsane må være en del av alle alternativer og en premiss ved valg av trasé. Slik plangrunnlaget foreligger, er det bare alternativ 3Ba som har løsning på dette. Bybane i Sjøgaten gjør at det ikke er plass til separat sammenhengende sykkelveg, og mellom NHH og Eidsvåg er det for usikkert å forutsette sykkeltunnel (1,6km) uten at dette er faglig utredet. Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for at alle alternativer kan velges Utredningen har ikke avklart spørsmål om fravik og avbøtende tiltak for en forlenget Fløyfjellstunnel med rampe(r) til Sandviken. En samlet vurdering av risiko og sårbarhet, trafikksikkerhet og standard ved dagens situasjon i forhold til ny situasjon med lokalveg og forlenget tunnel er ikke gjennomført. Alternativ 3B mellom Sandviken og Eidsvåg. For strekningen Sandviken-Eidsvåg er det store prinsipielle og praktiske forskjeller mellom alternativene. Slik grunnlaget nå foreligger, mener Statens vegvesen at alternativ 3Ba er det beste alternativet, da det gir en rask og attraktiv bane med god dekningsgrad og legger til rette for god byutvikling. Statens vegvesen er ikke enig i etat for plan og geodata sin vurdering av dette alternativet når det gjelder uavklarte forhold til langsiktige løsninger for hovedvegnettet, at det er i strid med lokale og nasjonale mål og at det er større risiko knyttet til finansiering. En forlenging av Fløyfjellstunnelen vil ikke endre det overordnede transportsystemet i Bergen, men være en lokal tilpasning som er inkludert i et bybanealternativ både funksjonelt og i forhold til kostnader. En ny lokalveg i Ytre Sandviken vil ikke endre på kapasiteten, men gi et mer fleksibelt og mindre sårbart vegsystem. Alternativ 3B gir god måloppnåelse i forhold til andre lokale og nasjonale mål som blant annet gjelder sykkel, støy, luftkvalitet og barrierevirkning. Forlengelsen av Fløyfjellstunnelen er inkludert i kostnadene for alternativet. Det hevdes å være usikkert i forhold til EU-direktiv om sikkerhetsoppgradering av eksisterende tunnel. Statens vegvesen har et eget program for dette, som vil bli gjennomført uavhengig av spørsmålet om forlengelse av tunnelen. Det er ingen binding mellom dette og forlengelse av tunnelen, men tiltakene kan med fordel samordnes om de sammenfaller i tid. Eventuelle tiltak for å avbøte standardsprang i tunnelen må avklares gjennom ROS-analyse, som tiltakshaver er ansvarlig for å gjennomføre. Doknr. 315, Hordaland fylkeskommune

13 Vedtaket i fylkesutvalget lyder som følger: 1. I sentrum delområde A, tilrår Hordaland fylkeskommune at alternativa 1Aa og 2Aa vert prioriterte i det vidare arbeidet. Endeleg val av trase i sentrum føreset tilleggsutgreiingar, jf. pkt. 4. For å etablere eit samanhengande kollektivsystem i Bergen, må det vere kort avstand mellom buss og bane med haldeplassar i sentrum. 2. I Sandviken delområde B, vert alternativ 1Ba tilrådd som trasé. 3. I Åsane - delområde C, tilrår Hordaland fylkeskommune at 2C vert valt som trase frå Eidsvåg til Åsane terminal, og at alternativ 1Cb og 2C til Vågsbotn vert prioritert i det vidare arbeidet. 1Cb kan anten kombinerast med utviding av dagens terminal, eller med ny terminalaktivitet på C- tomta. Endeleg val av trase i sentrumsområdet føreset grundig vurdering av planar for framtidig vegnett og at det ved vurdering av plassering for kollektivterminal vert vektlagt at lokalvegnettet ikkje skal verta unødig høgt belasta. Fylkeskommunen vil oppmode om at det i det vidare arbeidet og vert lagt til rette for god koordinering med pågåande arbeid med innfartsparkering for Bergensområdet. 4. Hordaland fylkeskommune ber om tilleggsutgreiing knytt til følgjande: a) Konsekvensane av tiltaket med omsyn til kulturminne og kulturmiljø knytt til mogleg barriereverknaden ved Bybanen over Bryggen. Utgreiinga skal også vurdere verknaden for den overordna bystrukturen med allmenningar, med vekt på kulturmiljøet rundt Vågen og verdskulturminnet Bryggen, og bruken av Bryggen som offentleg tilgjengeleg byarena, historisk ferdselsåre og hamn. b) Utgreiing av batteridrift som avbøtande tiltak for å unngå bruk av køyreleidningar og master over Bryggen. c) Utgreiing av trasé 2Aa, med nedkøyringsrampe flytta frå Kaigaten til sør for Statens hus/ Nonnen. d) Kartlegging av hydrogeologiske tilhøve og vurdering av risiko for endringar av grunnvasstanden i Sandbrogaten og Vågsbunnen. e) Kartlegging og utgreiing av konsekvensane tiltaket i Sandbrogaten kan ha for kulturlaga og kulturminna i Sandbrogaten. Det same gjeld for løysing med vending av Bybanen ved Torget og ved Sandbrogaten. f) Kartlegging av konsekvensane for automatisk freda kulturlag og for kulturminne i sentrum av nasjonal verdi grunna eventuell omlegging av kommunal infrastruktur, røyr og kulverter under bakken. 5. Hordaland fylkeskommune tilrår ikkje trasealternativ 1Ab, 1 Bb, 2Ab, 3Ba, 3Bb. 6. Hordaland fylkeskommune vil varsle motsegn mot trasealternativa 1Aa, 1Ab, 1Ba, 1Bb, 2Aa, 2Ab, 3Ba dersom tilleggsutgreiingar eller tingingar med kulturminnemynde ikkje legg grunnlag for tilfredstillande løysingar. 7. For å sikre kontinuerleg utbygging av Bybanen i Bergen, ber Hordaland fylkeskommune at naudsynt utgreiingsarbeid blir gjennomført så raskt som mogeleg. Fylkesutvalet sier nei til trasealternativ 1Ab, 1 Bb, 2Ab, 3Ba og 3Bb, og varsler innsigelse til trasealternativene 1Aa, 1Ab, 1Ba, 1Bb, 2Aa, 2Ab og 3Ba dersom tilleggsutredninger og forholdende til kulturminnestyresmaktene ikke legger grunnlag for tilfredsstillende løsninger. Fylkesrådmannens saksfremlegg: Regional utvikling Konsekvensutredningen er tilfredsstillende sett ut i fra regional utvikling. I sentrum er alternativ 2b ikke vurdert til å være tilfredsstillende da det ikke ar holdeplasser som gir en god dekning av sentrum. Alternativ 1 (Bryggen) vil okkupere viktige byrom over Bryggen og alternativ 1b vil i tillegg okkupere Vågsallmenningen. Det kan være en motsetning mellom fleksibel bruk av viktige byrom til arrangementer og lignende, og en bybane med krav til regularitet og sikkerhet. På den andre side vil alternativ 1 tilfredsstille målet om en bybane som er synlig og integrert i bybildet. En dagløsning vil i større grad bygge opp under aktiviteten i sentrum da den blir integrert i gatelivet og man slipper å benytte nedganger, heiser og korridorer for å nå frem til holdeplassen under bakken. Ut i fra hensyn til regional utvikling vil det være både positive og negative konsekvenser med både dagløsning og tunnelalternativ. Alternativ 2aa og 1Aa bør tas med i videre detaljplanlegging. I Sandviken vil alternativ 1 og 3 begge medføre at Bybanen blir lagt i Sjøgaten. Konsekvensen av dette er at biltrafikken enten må flyttes over til Sandviksvegen som i liten grad er egna for dette, eller i tunnel

14 helt frem forbi Sandviken. Alternativ 2 vil gi bydelen et godt kollektivtilbud, men målsetningen om en synlig og integrert bane blir ikke oppnådd. Uavhengig av trasé vil Bybanen være en viktig faktor for videre utvikling i Eidsvåg. De positive konsekvensene ved alternativet via Nyhavn som gir økt passasjergrunnlag og synlighet, står ikke i forhold til de økte kostnadene og økt reisetid. I en samlet vurdering av regional utvikling peker 1Ba seg ut som mulig for videre detaljplanlegging. I Åsane vil Bybanen ha en viktig funksjon i å støtte opp under planlagt utvikling, og kollektivterminalen bør derfor ligge så nært sentrum som mulig. Åsane har et stort behov for å bedre sammenkoblingen på tvers og på langs med gang- og sykkelveier. Alternativ 1C der terminalen er lagt til C-tomten gjør at man kan få til en bro over E39, slik det er lagt opp til i områdereguleringsplanen for sentrumsområdet. I en samlet vurdering av regional utvikling peker en kombinasjon av 2C sør for dagens terminal og 1Cb nordover seg ut som aktuell for videre planlegging. Samferdsel Det er viktig at alle trasealternativer også sikrer bussen god fremkommelighet og kontakt mot Bybanen. Ut fra et samferdselsperspektiv er konsekvensutredningen utført på et nivå som gjør det mulig å ta stilling til de ulike trasealternativene. For dagalternativene er det laget en trafikkanalyse som vil ha konsekvenser for kollektivtrafikken. I sentrum vil en dagløsning (alt. 1) gi trasé og holdeplasser som er lett tilgjengelige for alle typer reisende, og tilby gode byttepunkt for buss/bane. Traseen vil i utgangspunktet ha lengst reisetid, men den reelle forskjellen i den totale reisetiden vil bli noe redusert, på bakgrunn av at holdeplassene ligger lettere tilgjengelige. En dagløsning vil også ha størst potensial for konflikt med andre trafikantgrupper og dermed også forsinkninger. Dagløsningen er mer sårbar for hendelser på veinettet, som for eksempel stillestående trafikk gjennom sentrum når Fløyfjellstunnelen er stengt. En tunnelløsning gjennom sentrum vil sikre at Bybanen går uavhengig av hendelser på det øvrige vegnettet i sentrum. Alternativ 2Aa er også det nest beste alternativet når det gjelder reisetid gjennom sentrum, men fordelene i forhold til en dagløsning er noe redusert som følge av at holdeplasser i dagen er lettere tilgjengelige. En Bybane i tunnel gjennom sentrum er et annerledes konsept enn det som er bygd mot sør. Totalvurderingen gjør at dagløsningen i alternativ 1Aa er vurdert som best for delområdet sentrum. Det presiseres at det er to sentrale moment ved traseen som må ivaretas: Sikre regularitet og fremføringshastighet, også i en situasjon med stillestående kø gjennom sentrum ved stengt Fløyfjellstunnel. Sikre at Bybanen kan fungere som en del av et helhetlig system, der også bussen sikres gode traseer inn mot og parallelt med Bybanen. Det er også behov for å se trasé i sentrum i sammenheng med trasé i Sandviken. I Sandviken vil en dagløsning (alt. 1 og 3) gi trasé og holdeplasser som er lett tilgjengelige for alle typer reisende, og støtte opp under videre byutvikling. Det er bare dagløsningen som legger til rette for holdeplass ved Sandviken Brygge og eventuelt ved Munkebotn, men samtidig ekstra kjøretid og kostnader. Tunnelalternativet er det raskeste og rimeligste alternativet gjennom Sandviken, og gir en klar prioritering av de store reisestrømmene fra Åsane mot sentrum i form av en rett trasé med høy fremføringshastighet. Alternativ 3 gir den beste sykkelløsningen mellom sentrum og NHH. Det er tunnelalternativet og den ene løsningen med forlenget Fløyfjellstunnel som gir størst fleksibilitet for det samlede kollektivtilbudet i og gjennom Sandviken. I Åsane ligger store deler av passasjerpotensialet til Bybanen utenfor gangavstand til holdeplassene. Dette må løses gjennom lokal busstrafikk og tilbud om innfartsparkering. Fra et kollektivfaglig standpunkt vil et kominasjonsalternativ for delstrekning C, det vil si trasé 2C på strekningen Eidsvåg Tertneskrysset og frem til Åsane terminal, være den beste løsningen i Åsane. En trasé og terminal på C- tomten vil gi bedre kontakt med store boligområder øst for Åsane senter enn en trasé gjennom Åsane senter. Endelig plassering av terminal må vurderes tett opp mot fremkommelighetstiltak for buss i Åsane. Kombinasjonen av holdeplass i Liamyrane og terminal på C-tomten gir samlet sett, det klart beste kollektivtransportsystemet for Åsane. Kulturminner Bergen sjøfartsmuseum har vurdert marine kulturminner og har ikke merknader til konsekvensutredningen. Riksantikvaren har vurdert utredningen i forhold til automatisk fredet mellomalderbygrunn og i forhold til verdensarvstedet Bryggen, og har vesentlige merknader. Dersom alternativ 1Aa eller 1Ab blir videreført må det gjennomføres tilleggsutredninger om barrierevirkning foran Bryggen, mulighet for batteridrift, kartlegging av konsekvenser for hydrogeologiske forhold og kulturlag i Sandbrogaten.

15 Hordaland fylkeskommune har vurdert saken i forhold til nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner utenfor den fredede bygrunnen. Det er ikke merknader til utredningen av automatisk freda kulturminner utenfor automatisk fredet bygrunn. Det bes om at det utredes en nedkjøringsrampe sør for Statens hus/nonneseter, da en slik løsning ikke vil være i konflikt med nasjonale kulturminneinteresser fra nyere tid. Vurderingen av konsekvensene for de overordnede historiske by- og gatestrukturene rundt Vågen er preget av usikker og manglende verdisetting, og er derfor ikke godt nok utredet. Det er ikke tatt stilling til avbøtende tiltak i form av tekniske løsninger. Konsekvensene av dagtraséene er ikke vurdert opp mot målsetningene og planbestemmelsene i gjeldende regulerings- og forvaltningsplaner for verdensarvstedet Bryggen. Konsekvensene for verdiene knyttet til verdensarvstedet og omkringliggende buffersone må vurderes etter retningslinjene til ICOMOS. Vurderingene av kulturminneverdi vekter/skalerer ikke godt nok forskjellene mellom ulik kulturminneverdi (lokal, regional, nasjonal og universell). Omlegging av kommunal og annen teknisk infrastruktur i grunnen vil medføre vesentlig større konsekvenser for automatisk fredede kulturlag fra Småstrandgaten til Sandbrogaten enn konsekvensutredningen redegjør for. Konsekvensutredningen har ikke lagt nok vekt på særstatusen og den særlige sårbarheten til Bryggen. Totalvurderingen er at konsekvensutredningen for kulturminner i sentrum ikke godkjennes, mens for delstrekningene Sandviken og Åsane kan utredningen godkjennes slik den foreligger. I sentrum er det for alternativ 1 flere vesentlige konfliktpunkter og uavklarte utfordringer for kulturminneinteressene. Kulturmyndighetene varsler at det vil bli fremmet innsigelse til alternativ 1 grunnet vesentlige og uakseptable konfliktpunkter med nasjonale kulturminneinteresser. For tunnelalternativene kan utfordringene trolig løses med kjente byggtekniske løsninger uten vesentlig konflikt med kulturminneinteressene. Det kan bli aktuelt å fremme innsigelse til tunnelalternativene grunnet potensialet for konflikt med nasjonale kulturminneinteresser. I Sandviken kan det bli aktuelt å vurdere å fremme en innsigelse til alternativ 1 grunnet konflikt med nasjonale kulturminneinteresser ved det fredede kulturminnet Måseskjæret, og til alternativ 3Ba grunnet konflikt med nasjonale kulturminneinteresser ved Sandviken kirke. Fylkeskommunen vurderer alternativ 3Bb som det alternativet som i minst grad er i konflikt med kulturminneinteressene i dette området. I Åsane kan en ikke se vesentlige konflikter knyttet til nasjonale eller regionale kulturminneinteresser fra nyere tid. Det tilrådes at det tas hensyn til merknadene fra Byantikvaren i den videre planprosessen.

16 Lag og organisasjoner Dok 168 IL Sandviken ved nestleder Elin Sebjørnsen Dok 174 Norges Handikapforbund Bergen Dok 198 Hordaland Bondelag Dok 201/201 Bergen Golfklubb Dok 202 Bryggens Venner Dok 220 Stiftelsen Bryggen Dok 239 Naturvernforbundet Hordaland Dok 234 Fortidsminneforeningen, avd. Bergen og Hordaland Dok 279 Syklistenes Landsforening (SLF) Bergen og Omegn Dok 292 Norges Miljøvernforbund (NMF) Dok 298 Tertnes Idrettslag Alliansen Dok 305 Sandviken Kulturhistoriske forening (SKF) Doknr.168, IL Sandviken ved nestleder Elin Sebjørnsen Anlegget på Stemmemyren er blant de travleste i Bergen og omegn, og det oppleves at dagens traseer og tilbud ikke dekker de behovene klubben, bydelen og bergensområdet generelt har. Idrettslaget ønsker den bybaneløsningen som i størst mulig grad ivaretar samferdsel, bruk, tilkomst og tilgjengelighet for alle, og mener derfor at alternativ 3b ivaretar dette best. Doknr.174, Norges Handikapforbund Bergen Holdeplasser under bakken må kunne evakuere personer med nedsatt funksjonsevne på en effektiv, raks og forsvarlig måte. I tillegg til personer med nedsatt funksjonsevne må evakuering og rømningsveier dimensjoneres med tanke på brukergrupper som eldre med redusert mobilitet, foreldre med barnevogn og småbarn. Det må ikke bygges holdeplasser under bakken uten at alle forhold vedrørende evakuering og rømning er belyst. NHF Bergen vil på det sterkeste fraråde holdeplasser under bakken og anbefaler holdeplasser i dagen. Doknr. 198, Hordaland Bondelag Alternativ 3 berører Øvre-Eide gård. Gården er i drift og tar i tillegg mot besøkende fra skoler, barnehager og privatpersoner. I kommuneplanens arealdel har det vært viktig å sette fokus på gårdene i tettbygde strøk i Bergen. Et større veianlegg vil ha negative konsekvenser for et fredelig område med viktige friluftsliv- og nærmiljøverdier. Det bes om at alternativ 3 ikke blir valgt. Doknr. 201 og 301, Bergen Golfklubb Innspillet inneholder en lengre innføring i golfklubbens historie og har flere vedlegg, blant annet innspill fra Opus, Norges Golfforbund og to brosjyrer som forteller om golfklubben. Se innspillet for mer informasjon. Under følger en kort oppsummering av hovedtrekkene.

17 Golfbanen ligger på Åstveit og har 9 hull og 18 utslagssteder. Klubben ble stiftet i 1937 og er landets 3. eldste golfklubb, med ca 1000 medlemmer. Klubben kan ikke gi fra seg areal, da det ikke finnes erstatningsarealer i nærheten. Området er også mye brukt av befolkningen i Åsane, og det er stor aktivitet gjennom hele året. Golfklubben anser at potensialet for utbygging er større ved å velge trase 2 med tunnel og stopp i Tertneskrysset. Dette vil også gi en raskere bane. En utbygging med stopp på Åstveit vil gjøre slutt for den i dag 75 år gamle golfklubben som har opparbeidet denne flotte «grønne lungen» til glede for flere tusen golf-, idrett-, tur- og friluftsentusiaster. Det bes om at traseen over Åstveit blir lagt «død» og at Bybanen konsentrerer seg om den traseen som ikke berører Golfbanens områder. Vedlegg fra Opus: Verdivurderingen av golfklubbens områder på Åstveit er i lite samsvar med store deler av Åsanes befolkning ellers. Området har høy verdi for lokalbefolkningen når det gjelder naturmiljø, landskap og nærmiljø. I alternativ 1C skal det store parkanlegget på Åstveit utvikles som et nytt utbyggingsområde med hovedvekt på bolig. Dette har ikke tilslutning av lokalbefolkningen. I forhold til områdets status som viktig parkanlegg, er det feil å vurdere det som en utbyggingsressurs. Alternativ 2 vil gi den best mulige betjening av et stort område med eksisterende og ferdig planlagt høy utnytting. Konsekvensene av alternativ 1 er at den i sin helhet må fjernes, for å legge til rette for boligbygging og lokalsenterbygging. Vedlegg fra Norges Golfforbund: Norges Golfforbund er skeptiske til at den planlagte Bybanen ødelegger for mulighetene for å drive golfidrett i et område som allerede er regulert som friluftsområde og golfbane. Nasjonalt er Bergen Golfklubb som en institusjon å regne, den 3. eldste golfklubben med ett av de flotteste 9-hullsanleggene i landet. Norges Golfforbund fraråder myndighetene å ødelegge en viktig sosial og idrettslig møteplass for mange golfinteresserte mennesker tilknyttet Bergen Golfklubb. Å miste klubben og anlegget vil sette golfen mange år tilbake i et viktig område, og gjøre uerstattelig skade for en idrett som passer perfekt inn i den nye idrettspolitikken. Doknr. 202, Bryggens Venner Bryggens Venner har i dag ca 1200 medlemmer, og målet er å sikre en verdig bevaring og utvikling av verdenskulturminnet Bryggen. Innspillet omfatter utelukkende området Bryggen. Bryggens Venner er positiv til Bybanen, men skeptisk til forslaget om å legge Bybanen over Bryggen, da man frykter at det kan true verdensarvstatusen. Ut i fra en totalvurdering anser Bryggens Venner at en løsning med tunnel er det tryggeste, med minst inngrep i de øvrige berørte kulturmiljøene. Konsekvensutredningen med kulturminnegrunnlag er ryddig og gir et godt grunnlag for å sette seg inn i prosessen. Det er likevel en del forhold Bryggens Venner er kritiske til og en del som bør utredes nærmere. Høringsfristen på 6 uker er for kort. I rapporten er Bryggen sidestilt med andre kulturminner og det burde i tillegg være en egen utredning for verdensarvstedet Bryggen og hvilke konsekvenser et eventuelt tap av verdensarvstatusen vil medføre. Det er misvisende å koble reduksjon i trafikk og sykkeltraseer på Bryggen opp mot Bybane, da målet lenge har vært en bilfri brygge. Bryggens Venner har et inntrykk av at konsekvensutredningen bygger opp om det svaret Byrådet/Bergen kommune ønsker, dvs. en dagløsning over Bryggen. Det tviles på om det er tatt hensyn til at det er opprettet en buffersone rundt Bryggen for å sikre verdensarvstedet. Området foran Hanseatisk Museum er trangt og må utredes spesielt. Det visuelle i forhold til heving av bybanesporet må utredes nærmere. Dersom Bybanen skal gå i en dagløsning over Bryggen må det i vedtaket tas hensyn til: Dialog med ICOMOS i det videre arbeidet, en egen utredning i forhold til verdensarvstedet, ytterligere utredninger, Bybanen må føre til visuell bedring av Bryggen i dag, batteridrift på utredes nærmere, mål om bilfri brygge, traseen foran Hanseatisk museum, Skur 11, Rundetårnet og Sandbrogaten må sees nærmere på. Vi må være trygge på at Bryggen ikke mister verdensarvstatusen. Doknr. 220, Stiftelsen Bryggen (SB)

18 Innspillet inneholder en lengre innføring i Bybanens konsekvenser for Bryggen og Finnegården, og har flere vedlegg, blant annet en rapport fra Multiconsult og modellsnitt fra Bryggen og Finnegården. Se innspillet for mer informasjon. Under følger en kort oppsummering av hovedtrekkene. Utvidelsen av linjenettet mellom Bergen sentrum og Åsane må ikke legges over Bryggen. Forslaget er i strid med den etablerte reguleringsplanen for verdensarvstedet Bryggen og tilhørende områder. Det er en klar konflikt med reguleringsplanens intensjon, og det er et selvstendig mål å sikre at arealet foran Bryggen blir trafikkfritt. Det er uakseptabelt at et irreversibelt tiltak som en bybanetrasé skal presenteres som et tiltak for å redusere biltrafikk. Almenningsstrukturen blir ikke særskilt omtalt i konsekvensutredningen. Alternativ 1Aa og 1Ab innebærer undervurderte effekter og konsekvenser for kulturlagene til hele strekningen rundt Vågen, foran Bryggen og videre mot Sandbrogaten. Bybanen representerer en irreversibel installasjon som skaper en barriere mellom verdensarvstedet og Vågen, og bryter dermed den historiske forankringen og begrunnelsen for Bryggens opprinnelse. Påstanden og illustrasjonen som viser en generell heving av kjørebanen med 20 cm foran Bryggen er uriktig. Kaifrontens varierende høyde vil medføre ulik grad av fylling, opp til 60 cm. En heving av banelegemet vil trolig måtte innebære en konstruksjon med pælefundamentering og masseutskiftninger som vil representere en destruksjon av særs viktige kulturlag. Verdirangeringen av kulturlagene hviler på skjønn og er ikke konsistente. En åpen banetrasé representerer en sikkerhetsrisiko når store folkemengder konsentreres på et såpass begrenset område. Dette gjelder spesielt 17. mai og andre større arrangementer. Stiftelsen Bryggen frykter at den gjennomgående kollektivtransporten vil få forrang fremfor borgernes bruk av Bryggen. Sikkerhet vedrørende ferdsel på frontarealene må analyseres nærmere. Omfanget og konsekvensene av nødvendig omleggingsarbeid av rørgater, kabler og drenasjegrøfter er ikke angitt i KU en. Buffersonen ble i sin tid innført for å gi særskilt beskyttelse for det fredede kulturminnet Bryggen og tilstøtende områder mot nye tiltak og utbygginger. Stiftelsen Bryggen mener at konsekvensene av trasé foran Bryggen ikke er vurdert på en adekvat måte, og at tiltaket kommer i strid med statpartens forpliktelser i henhold til Verdensarvkonvensjonen. Det er ikke utilbørlig klarlagt hvordan tiltaket vil påvirke Bryggens universelle verdi og det er ikke vurdert spesifikke verdier når det gjelder status og sårbarhet. Verdisettingen knyttet til sårbarhet for fysisk barriere, for visuelle barrierer, for vesentlige fysiske inngrep og for installasjoner er svakt underbygget og ikke egnet for å vurdere traséalternativet i konsekvensutredningen. Det å utarbeides en særskilt analyse som omtaler hvilke verdier som vil være truet av tiltaket. Stiftelsen Bryggen vil om nødvendig rapportere traséforslaget forbi Bryggen inn for UNESCO direkte eller via statsparten. Stiftelsen Bryggen mener at man gjennom verdivurderingen av kulturmiljø dels har foretatt uriktige eller svakt underbygde vurderinger. Det er ikke tatt hensyn til at Bryggen er det eneste kulturmiljøet som er opptatt på Verdensarvlisten og formelt anerkjent som et kulturminne av enestående internasjonal verdi. Stiftelsen Bryggen mener at man i utredningen av traséalternativene har utelatt eller ikke fått utredet andre aktuelle løsninger. De ber om at traséen Multiconsult har utredet blir inkludert og analysert i den videre planprosessen. Multiconsult AS: På oppdrag fra Stiftelsen Bryggen har Multiconsult AS foretatt en uavhengig vurdering av en alternativ trasé fra sentrum til indre Sandviken (eget vedlegg). Utredningen konkluderer med at en driving/strossing av eksisterende havnesportunell mellom Jernbanestasjonen og Koengen både er en trafikkeffektiv og mindre kostnadskrevende løsning enn de foreslåtte alternativene. Det er trolig det mest gunstige alternativet for verdenskulturminnet Bryggen i Bergen gjennom sentrum og inn i Sandviken. Traséen vil være kortere enn foreslåtte alternativer i dagen og i liten grad medføre konflikter med eksisterende interesser, infrastruktur og eiendommer. Den vil også i liten grad påvirke trafikkmønsteret i sentrum. Doknr. 239, Naturvernforbundet, Hordaland (NVH) NVH er positive til bybane i Åsane som et tiltak for å takle befolkningsvekst og klimagassutslipp, men mener at det for fremtiden bør skilles mellom ordinære bybanelinjer og egne lynlinjer. De ulike

19 kategoreiene vil tjene to hovedmål, henholdsvis fortetting og rask transport over lengre avstander. Vi anbefaler at Bybanen mot Åsane i første omgang i stor del går i friluft og følger en fortettingsstrategi med mange stopp og korte avstander mellom disse. Samtidig vil vi understreke betydningen av utredninger for lynlinjer for Bybanen, for å få en radikal omlegging fra dagens bilbruk og ta imot forventet stor økning i antall reisende som følge av befolkningsvekst. Disse linjene vil ha få stopp og være orientert mot pendlere. Om den ordinære bybanelinjen legges over Bryggen, bør det i neste omgang, som et ekspressalternativ, bygges en lynlinje i tunnel fra Kaigaten/ jernbanestasjonen til Ytre Sandviken. NVH anbefaler også lynlinje fra Midtbygda (Åsane sentrum) til Klauvaneset, hvor det kan etableres kollektivterminal og innfartsparkering som alternativ til ny, firefelts Nyborgtunnel. Effektive og sikre sykkelveier må integreres i prosjektet i samme operasjon som bybanen i en sammenhengende sykkelvei fra sentrum til Åsane, med tunnel fra NHH til Eidsvåg. Sikker parkering under tak med mulighet for lading av elsykler må også prioriteres på alle bybanestopp. Doknr. 234, Fortidsminneforeningen, avd. Bergen og Hordaland Bybanen er et positivt tiltak for byen. Vi vil her ta for oss dens virkning for kulturminnene i Bergen sentrum og til dels i Sandviken. Tunnel i fjell vil være best. En bane i dagen over Bryggen vil berøre viktige kulturlag ved Finnegården og i Sandbrogaten der de ligger høyt og er spesielt sårbare. Vi ser det som svært problematisk dersom et tunnelinnslag i Sandbrogaten innebærer ødeleggelse av kulturlag. Lange bybanevogner og nødvendige installasjoner vil bli dominerende elementer i et visuelt meget sårbart miljø. Anlegget vil dessuten på en uakseptabel måte redusere de frie arealene på Bryggen. En banetrasé over Bryggen er ikke forenelig med Byrådets konklusjon om å beskytte dette sårbare området, og et siktemål om å fjerne trafikk over Bryggen. Det vil også være fare for rystelsesskader på kulturminnene. Dersom det viser seg nødvendig med sikkerhetsgjerder vil disse være ytterligere visuelt forurensende. Stenging for nordgående biltrafikk over Bryggen vil medføre sterk økning av biltrafikk i Øvregaten, byens eldste gate med tett, gammel bebyggelse av til dels høy antikvarisk verdi. Vi vil sterkt advare mot en slik løsning både på grunn av slitasje på gateløpet og fordi det til tider er en svært uoversiktlig trafikksituasjon i Vetrlidsallmenningen med turistbusser og reisende med Fløibanen. Vi ser også med bekymring på å legge gjennomgående biltrafikk om Nøstet, et annet område med bygninger av til dels høy antikvarisk verdi. Området er allerede presset med stor trafikal tetthet. I Sandviken vil vi anbefale løsningen beskrevet i alternativ 1Ba, med en flytting av Maaseskjæret. Dette under forutsetning av at nedenforliggende bygning rives fordi det vil åpne opp området rundt og gi bedre lesbarhet av sammenhengen mellom sjø og bygning, samt gi muligheter for en revitalisering av lyststedet. Vi vil sterkt fraråde forslag som innebærer økt trafikk i gamle Sandviksveien, hvor det er flere fredningsverdige bygninger. Av tunnelalternativene mener vi det tilsidelagte alt. A4-B4_5 er best med tunnelinnslag i Kaigaten sør for Vincent Lunges gate. Det bør vurderes om traséen kan legges under Kaigaten og få holdeplass under Christies gate, lik alt. A4-B4_4. Er ikke dette mulig, vil vi fremheve A4-B4_4. Dette alternativet unngår to uheldige sider ved alternativ A4-B4-3, nemlig tunnelåpning ved siden av Manufakturhuset og riving av 1700-talls hus med eldre kjeller. Tunnelinnslag i Kaigaten, slik det er vist i A4-B4-4 vil også medføre skader, men vi vurderer disse som mindre alvorlige. Subsidiært vil vi nevne at dersom Bystyret velger bybane over Torget/ Bryggen, anbefaler vi følgende: Alt. A1 med dobbeltspor foretrekkes fremfor alt.a2 over Vågsalmenningen, som medfører flytting av Holbergstatuen.

20 Området foran Hanseatisk Museum er særdeles sårbart og må utredes nærmere. Mulighet for batteridrift over Bryggen må utredes nærmere. Doknr. 279, Syklistenes Landsforening (SLF) Bergen og Omegn Det vises til tidligere innsendt høringsuttalelse til planprogrammet. Det er tatt hensyn til syklistenes behov i varierende grad i de forskjellige alternativene. SLF er positive til de alternativene som sikrer best mulig løsning for syklende både gjennom Bergen sentrum og videre til Åsane. I sentrum gir alternativ 1 det beste tilbudet til sykkel gjennom en egen tiltakspakke for gjennomgående sykkelvegnett. I Sandviken gir alternativ 3 den beste løsningen for sykkel, da en videreføring av Fløyfjellstunnelen fjerner biltrafikken fra sykkel og banetrase. Alternativ 3Ba med en omlegging av sykkelvei mellom Reperbanen og Sandviksboder er uheldig på grunn av stigning over anbefalt grense. Alternativ 1B som vil gi ny sykkelveg fra Glassknag til NHH sees på som et positivt tiltak. Det er imidlertid uheldig for fremkommeligheten at sykkelveien på flere strekninger baserer seg på å blande syklende og gående. Det er meget positivt at det er funnet løsning på å ha sykkeltunnel i rømningstunnel for Bybanen fra NHH til Eidsvåg. På delstrekning C er forholdet for syklister meget dårlig i dag. SLF kan ikke se at det er lagt opp til egne sykkelfelt på denne strekningen, og meder det er en vesentlig svakhet hvis man nå ikke benytter anledningen til å få et godt gjennomgående sykkelveinett i Åsane. Det er også behov for trygge/overbygde parkeringsplasser for syklende ved bybanestoppene. Doknr. 292, Norges Miljøvernforbund (NMF) Norges Miljøvernforbund krever at bybanetraseen tilpasses byen og ikke motsatt som foreslås i noen alternativer. Bergen sentrum og Sandviken har smale gater og historisk viktige bygninger som må ivaretas. Dette gjør at kun tunnel er akseptabelt i disse områdene. Bryggen er av spesielt stor verdi og man kan ikke legge en bybane oppå et 20 cm høyt fundament som ødelegger Bryggen og samtidig ikke er høyt nok til å være sikret mot en fremtidig økende vannstand. På bakgrunn av dette ønsker NMF et tunnelinnslag i Strømgaten mellom togstasjonen og Marken, som skal ende ut i Sandviken. Sekundært alternativ 2Ab i sentrum med tunnelinnslag i Peter Motzfeldts gate. Det er en gjennomgående usaklig positiv fremstilling av konsekvensene for 1Aa i sentrum og motsatt med alternativ 2Ab, spesielt med hensyn på kulturminner. Skadene på kulturmiljø undervurderes i beskrivelsen av alternativ 1Aa. Kostnadsanslagene anses for å være urealistisk lave for alternativ 1. I Sandviken ønsker NMF alternativ 2 med et stopp ved Sandviken sykehus. NMF vil advare mot å gå inn for alternativ 3 da dette alternativet ikke er realistisk og vil medføre store kostnadsøkninger og forsinkelser pga veiutbyggingen. Ut i fra en samlet vurdering bør alternativ 2 velges i Sandviken. Det bør imidlertid være et stopp mellom NLA og NHH. Trasealternativ 1 som går gjennom de uberørte områdene på Åstveit er regulert til friluftsformål og brukes aktivt av bydelen. NMF ser ikke hva Bybanen skal betjene i et befolkningstomt område. I Åsane foreslår NMF en variant som kombinerer 1Cb med trasevalg fra alternativ 2. Alternativ 1Cb vil bevare vannet og samle opp passasjerer i mer spredtbebygde Åsane. Bybanen avlaster i dag i liten grad biltrafikken og har presset syklister over på banen på grunn av manglende sykkelfelt. En Bybane over Bryggen vil knuse byen. For å bevare Bergens særpreg Bryggen og eldre bygninger med smale gater må banen legges i tunnel fra sentrum gjennom Sandviken. Banen bør gå raskt i tunnel gjennom de sentrumsnære delene og plukke opp folk utover i Åsane. Doknr. 298,

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og Bryggen. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og Bryggen. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og Bryggen 11.04.2014 Etat for plan og geodata 1. Innledning I høring av konsekvensutredningen for bybanetraséer gjennom sentrum har det i media

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Saksnr.: 201125114-313 Emnekode: ESARK-5120

Detaljer

Bybanen som byutvikler

Bybanen som byutvikler Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

Byrådssak /18 Saksframstilling

Byrådssak /18 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/18571-2 Bybanen fra sentrum til Åsane, delstrekning 1, Kaigaten - Sandbrogaten Hva saken gjelder: Denne byrådssaken gjelder oppstart av reguleringsplaner

Detaljer

Bybanen sentrum Åsane. Konsekvensutredninger og tilleggsutredninger. Vedlegg D: Oppsummering av merknader og uttalelser, datert

Bybanen sentrum Åsane. Konsekvensutredninger og tilleggsutredninger. Vedlegg D: Oppsummering av merknader og uttalelser, datert Bybanen sentrum Åsane. Konsekvensutredninger og tilleggsutredninger. Vedlegg D: Oppsummering av merknader og uttalelser, datert 05.05.2014 Offentlige instanser Dok 142 Fiskedirektorat 08.04.13 Dok 153

Detaljer

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum Dato: 27. juni 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum NIHO SARK-5120-200819794-33 I byrådssak 141/11 om rullering av kommuneplanens arealdel,

Detaljer

Byrådssak 78/16. Bybane sentrum-åsane, behov for nytt trasévalg ESARK

Byrådssak 78/16. Bybane sentrum-åsane, behov for nytt trasévalg ESARK Byrådssak 78/16 Bybane sentrum-åsane, behov for nytt trasévalg OHST ESARK-5120-201125114-546 Hva saken gjelder: Bystyret vedtok trasé for bybanen fra sentrum til Åsane/Vågsbotn i juni 2014 (sak 137/14).

Detaljer

Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken

Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 31.01.2018 sak 31/18 og avga følgende innstilling: Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken

Detaljer

3. Det skal utredes og planlegges miljølokk over E39 ved C-feltet i Åsane.

3. Det skal utredes og planlegges miljølokk over E39 ved C-feltet i Åsane. Bybane fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 100614 sak 171-14 og avga følgende innstilling: I medhold av Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning 9 9.1 Formål og metode i tråd med retningslinjer Sårbarhet skal vurderes som ledd i bybaneplanleggingen. I forbindelse med konsekvensutredningen er det derfor utført en sårbarhetsanalyse. Analysen er tilpasset

Detaljer

4 Valg av alternativer til konsekvensutredning

4 Valg av alternativer til konsekvensutredning 4 4.1 Innledning Mange alternativ er vurdert Det er vurdert et stort antall alternativer for Bybanens trase til Åsane. Det er utført et omfattende arbeid med vurdering av alternativer av Multiconsult for

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger 07.05.2014 Etat for plan og geodata Alternativ 1: Sentrum: Alt. 1Aa: I dagen via Kaigaten - Småstrandgaten Bryggen

Detaljer

Høringsuttale - tilleggsutredninger for bybanen Sentrum-Åsane

Høringsuttale - tilleggsutredninger for bybanen Sentrum-Åsane Statens vegvesen Bergen kommune Etat for plan og geodata Postboks 7700 5020 BERGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Olav Lofthus - 55516212

Detaljer

Bybanen Sentrum - Åsane, konsekvensutredning og trasevurderinger. Utleggelse til offentlig ettersyn

Bybanen Sentrum - Åsane, konsekvensutredning og trasevurderinger. Utleggelse til offentlig ettersyn Byrådssak 1101/13 Bybanen Sentrum - Åsane, konsekvensutredning og trasevurderinger. Utleggelse til offentlig ettersyn NIHO ESARK-5120-201125114-111 Hva saken gjelder Byrådet vedtok 28. juni 2012, sak 1301/12,

Detaljer

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler Områdereguleringsplan for bybanen fra sentrum til Åsane Delstrekning 4: Tertneskrysset Vågsbotn. PlanID 64020000 PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler 30. 09. 2014 Etat for plan og

Detaljer

Byrådssak 192/14. Bybane fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg ESARK-5120-201125114-408

Byrådssak 192/14. Bybane fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg ESARK-5120-201125114-408 Byrådssak 192/14 Bybane fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg NIHO ESARK-5120-201125114-408 Hva saken gjelder: Bystyret inviteres i denne saken til å fatte vedtak om valg av trasé for regulering av

Detaljer

Heiane boligområde. sentrum. Åsane. Åsane terminal. Tertneskrysset

Heiane boligområde. sentrum. Åsane. Åsane terminal. Tertneskrysset Ulset vest Ulset nord Heiane boligområde Innfartsparkering Utbygging m/ hovedvekt på næring/ bolig Myrdal Nyborg Vågsbotn Åsane senterområde S3 Flaktveitv. Åsane sentrum Åsane idretts- og Fritidspark Fortetting

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane.

Detaljer

Fagnotat. Saksnr.: 201125114/361. Til: Byrådsavd for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 07.05.2014

Fagnotat. Saksnr.: 201125114/361. Til: Byrådsavd for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 07.05.2014 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavd for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 07.05.2014 Saksnr.: 201125114/361 Emnekode:

Detaljer

Bybanen til Åsane, Konsekvensutredning. Høring av tilleggsutredninger

Bybanen til Åsane, Konsekvensutredning. Høring av tilleggsutredninger ETAT FOR PLAN OG GEODATA Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556 Telefaks 5556 6272 postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Til mottaker Deres ref. Deres brev

Detaljer

Sykkelløsninger i Sandviken mellom Sjøgaten og NHH

Sykkelløsninger i Sandviken mellom Sjøgaten og NHH Notat 12 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 12. Sykkelløsninger i Sandviken mellom Sjøgaten og NHH 2013-10-07 Til: Bergen kommune, Etat for plan og geodata Fra: Norconsult Dato: 2013-10-07

Detaljer

Etat for plan og geodata PB 7700 Bergen 5020 Bergen Bergen 22.4.2013 Postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no

Etat for plan og geodata PB 7700 Bergen 5020 Bergen Bergen 22.4.2013 Postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen Etat for plan og geodata PB 7700 Bergen 5020 Bergen Bergen 22.4.2013 Postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no Høringsuttalelse på bybanetrase til Åsane

Detaljer

Byrådssak /17 Saksframstilling

Byrådssak /17 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /17 Saksframstilling Vår referanse: 2017/07101-2 Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken Hva saken gjelder: Denne saken gjelder valg av trasé for Bybanens delstrekning gjennom

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

Fagnotat. Høring. Utredning om ringveg øst og E39 nord i Åsane.

Fagnotat. Høring. Utredning om ringveg øst og E39 nord i Åsane. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201600221/275 Emnekode: ESARK 03 Saksbeh.: SVST Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 27.09.2016

Detaljer

Trafikk og miljø i Sandviken

Trafikk og miljø i Sandviken Trafikk og miljø i Sandviken Konsekvenser og tiltak med ulike trasealternativ for Bybanen Tilleggsutredning nr. 16 Konsekvensutredning Bybanen Sentrum - Åsane Etat for plan og geodata 07.10.2013 Innhold

Detaljer

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1.

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1. Byrådssak 1526 /13 Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene 69000000 Vågsbunnen, 16040000 Vågen, kaiene og Bryggen og 4620000 Marken. 1. gangs høring UHSA ESARK-5120-201302469-23 Hva saken gjelder:

Detaljer

BERGEN KOMMUNE HØYRING AV KONSEKVENSUTGREIING OG TRASEVURDERING FOR REGULERINGSPLAN FOR BYBANEN BERGEN SENTRUM ÅSANE - FRÅSEGN

BERGEN KOMMUNE HØYRING AV KONSEKVENSUTGREIING OG TRASEVURDERING FOR REGULERINGSPLAN FOR BYBANEN BERGEN SENTRUM ÅSANE - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201302901-11 Arkivnr. 714 Saksh. Bjercke, Sigrid Næsheim, Marit Rødseth, Erlend Iversen, Thorbjørn Aarethun, Ole Vegard Skauge, David Aasen

Detaljer

Høringsuttalelse planprogram Bybanen sentrum Åsane.

Høringsuttalelse planprogram Bybanen sentrum Åsane. Høringsuttalelse planprogram Bybanen sentrum Åsane. Vedtatt på styremøte i Naturvernforbundet Hordaland 4. oktober 2011. Springflo på Bryggen. Den viktigste kollektivaksen i Bergen må ikke legges over

Detaljer

Bybanen fra sentrum til Åsane, Konsekvensutredning og trasevurderinger. Utlegging på høring.

Bybanen fra sentrum til Åsane, Konsekvensutredning og trasevurderinger. Utlegging på høring. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Saksnr.: 201125114-103 Emnekode: ESARK-5120

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Planprogram for Bybanen Bergen Sentrum Åsane Saksnr. 200819794

Planprogram for Bybanen Bergen Sentrum Åsane Saksnr. 200819794 SANDVIKEN KULTURHISTORISKE FORENING PB 86 Dreggen 5812 BERGEN Bergen 12. oktober 2011 Bergen Kommune Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan- og geodata Pb 7700 5020 Bergen HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: 200819795-333 Saksbehandler: MASR Emnekode: SARK-5120 Til: Fra: Bystyrets kontor v/ Marte Holm Byråd Lisbeth

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Oppsummering av utredningene Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Oppsummering av utredningene Etat for plan og geodata C 1 Hesthaugvegen Åstveitskogen Vågsbotn Nyborg Flaktveitv. Tidetomten C-tomt a b Åsane terminal 2 3 Vågsbotn Nyborg Åsane sentrum Hesthaugvegen Åsane terminal Åstveitskogen Vågsbotn Nyborg Flaktveitv.

Detaljer

Merknader til Byrådsak 1101/13, Konsekvensutredning. av mulige traseer for Bybanen til Åsane

Merknader til Byrådsak 1101/13, Konsekvensutredning. av mulige traseer for Bybanen til Åsane 1 Bente Storm Mowatt Haugland Sandviksveien1, 5036 Bergen Email: bente.haugland@uni.no Tlf 97 58 23 17 Postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no Etat for plan og geodata, Bergen Rådhus, Postboks 7700,

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Fra: Bergen kommune, etat for plan- og geodata Siv.ing Helge Hopen Dato: 2014-03-18 Vurdering av trafikk og tilgjengelighet med bybane i tunnel gjennom sentrum kombinert med alternativ 3 i Sandviken

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

7 Konsekvensanalyse 7.1. Metode. Beslutningsgrunnlag basert på samfunnsøkonomisk analyse, sikkerhet og lokal utvikling

7 Konsekvensanalyse 7.1. Metode. Beslutningsgrunnlag basert på samfunnsøkonomisk analyse, sikkerhet og lokal utvikling 7 7.1 Metode Beslutningsgrunnlag basert på samfunnsøkonomisk analyse, sikkerhet og lokal utvikling Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser legges til grunn [33]. Håndboken angir

Detaljer

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Tunellinnslag i Finnegårdsgaten / Vetrlidsallmenning

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Tunellinnslag i Finnegårdsgaten / Vetrlidsallmenning Områdereguleringsplan for bybanen fra sentrum til Åsane Delstrekning 1: Kaigaten Slaktehustomten. PlanID 63990000 PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Tunellinnslag i Finnegårdsgaten / Vetrlidsallmenning 30.

Detaljer

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 1 Generelle Bestemmelser: 1.1 Kommunedelplanen omfatter gnr 49 og 50 og samtlige bruk under disse. 1.2 Bestemmelsene kommer i tillegg til det

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

E134 Strømsåstunnelen. Orientering til formannskapet 25. oktober 2016 Status før sluttbehandling av reguleringsplan 22. og

E134 Strømsåstunnelen. Orientering til formannskapet 25. oktober 2016 Status før sluttbehandling av reguleringsplan 22. og Orientering til formannskapet 25. oktober 2016 Status før sluttbehandling av reguleringsplan 22. og 29.11.2016 Bakgrunn For stor trafikk i dagens løp etter tunnelsikkerhetsforskriften. I utgangspunktet

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

Bergenhus. Endring av planbestemmelse til planene Vågbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 2. gangs behandling.

Bergenhus. Endring av planbestemmelse til planene Vågbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 2. gangs behandling. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavd for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 27.2.2014 Saksnr.: 201302469/41 Emnekode:

Detaljer

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2761 15/708-15 30.10.2015 Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd

Detaljer

Denne saken omhandler tilleggsutredninger for Bybanen sentrum Åsane, delstrekning Sandviken.

Denne saken omhandler tilleggsutredninger for Bybanen sentrum Åsane, delstrekning Sandviken. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat BYBANEN FRA SENTRUM TIL ÅSANE Saksnr.: 201125114/573 Emnekode: ESARK 5120 TILLEGGSUTREDNING SANDVIKEN Saksbeh.: THLE Dato: 21.02.2017 Sammendrag

Detaljer

Årstad, gnr. 159, Fv 253, gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten. Reguleringsplan P Forslag til 2.

Årstad, gnr. 159, Fv 253, gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten. Reguleringsplan P Forslag til 2. Byrådssak 118/13 Årstad, gnr. 159, Fv 253, gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten. Reguleringsplan P19400000. Forslag til 2.gangs behandling FIWE ESARK-5120-200705718-154 Hva saken gjelder:

Detaljer

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Saknr. 14/5097-1 Saksbehandler: Anders Paulsen Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet viser

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/9106-31 Dato: 1.6.2017 80/645, 80/1574, 80/1123, 80/1482 m.fl, Områderegulering for Konnerud sentrum 2.gangsbehandling,

Detaljer

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav:

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav: Regionalt Planforum Ski, 15.03.2019 Notat: Rekkefølgebestemmelser Linås 1. Bakgrunn Ski kommunestyre vedtok 13.02.2019 detaljreguleringsplan for Linås, gnr. 121 bnr. 3 m/flere. Reguleringsplanen er utarbeidet

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Tilleggsnotat til sak 19/18 i bystyret Bybanen til Åsane, trasevalg Sandviken

Tilleggsnotat til sak 19/18 i bystyret Bybanen til Åsane, trasevalg Sandviken BBU - kommunaldirektørens stab Til Bystyrets kontor Notat Vår referanse: 2017/07101-87 Saksbehandler: Øivind Hauge Støle Dato: 22. januar 2018 Tilleggsnotat til sak 19/18 i bystyret 31.01.2018 - Bybanen

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17

PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Bypakke Nedre Glomma

Bypakke Nedre Glomma Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.

Detaljer

Innbyggerforslag - Christi Krybbe skoler: omlegging av gjennomgangstrafikken i Øvregaten. Vurdering av forslaget.

Innbyggerforslag - Christi Krybbe skoler: omlegging av gjennomgangstrafikken i Øvregaten. Vurdering av forslaget. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Notat Saksnr.: 201622846/7 Emnekode: ESARK 0183 Saksbeh.: ROKN Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 07.10.2016

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14 BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Hvorfor ønsket vi bybane? 1. Befolkningsvekst i Bergen 2. Miljø. Vi kan ikke kjøre mer bil 3. Vi trenger en annen form for transport. Kapasitet (tid, frekvens, antall).

Detaljer

5 Alternativbeskrivelse

5 Alternativbeskrivelse 5 5.1 Bane 5.1.1 Tekniske spesifikasjoner Det er lagt til grunn at dagens gjeldende tekniske spesifikasjoner brukes videre i planlegging av Bybanen mellom Bergen sentrum og Åsane. Tekniske spesifikasjoner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

INNKOMNE SKRIFTLIGE BEMERKNINGER TIL PLANPROGRAM FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR SUNDLANDOMRÅDET

INNKOMNE SKRIFTLIGE BEMERKNINGER TIL PLANPROGRAM FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR SUNDLANDOMRÅDET VEDLEGG 1 INNKOMNE SKRIFTLIGE BEMERKNINGER TIL PLANPROGRAM FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR SUNDLANDOMRÅDET 1. Liste over innkomne bemerkninger 1) Statens vegvesen, 05.12.07 2) Jernbaneverket, 18.12.07

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

Vossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst

Vossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst Informasjonsmøte i Arna, 2.nov. 2016 Vossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst Arna Osterøy Stanghelle Helle Dale Takvam Romslo Trengereid Vaksdal stasjon Fv7 Samnanger/Hardanger/E134 Dagsorden Utredning

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 597/16 115/25 DETALJREGULERING BRUBAKKEN Brubakken

Samlet saksfremstilling Arkivsak 597/16 115/25 DETALJREGULERING BRUBAKKEN Brubakken Samlet saksfremstilling Arkivsak 597/16 115/25 DETALJREGULERING BRUBAKKEN Brubakken Saksansvarlig Tormod Osen Formannskapet 18.10.2016 PS 102/16 Innstilling Melhus kommune vedtar å legge detaljregulering

Detaljer

Tilleggsalternativ 4 og 5

Tilleggsalternativ 4 og 5 Vedlegg 6 Tilleggsalternativ 4 og 5 Jfr kommunestyrevedtakenes punkt 4 og 5 Innledning Anbefalt alternativ for utnyttelse av grusressursene i Monaryggen bygger på et føre-varprinsipp der hensynet til fremtidige

Detaljer

Planprogram Bybanen Bergen sentrum - Åsane

Planprogram Bybanen Bergen sentrum - Åsane [Skriv inn et sitat fra dokumentet eller sammendrag av et interessant poeng. Du kan plassere tekstboksen hvor som helst i dokumentet. Bruk kategorien Tegneverktøy for å endre formateringen av tekstboksen

Detaljer

Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Utvidelse av planområdet. Innarbeiding av framtidig løsning for Flyplassvegen.

Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Utvidelse av planområdet. Innarbeiding av framtidig løsning for Flyplassvegen. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 26.2.2013 Saksnr.: 200908907/170 Emnekode:

Detaljer

I tillegg inneholder dette notatet vurderinger av trafikale konsekvenser i sentrum og Sandviken, for alternativet med forlenget Fløyfjellstunnel.

I tillegg inneholder dette notatet vurderinger av trafikale konsekvenser i sentrum og Sandviken, for alternativet med forlenget Fløyfjellstunnel. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Tilleggsnotat Saksnr.: 201125114-603 Saksbehandler: THLE/RHER Emnekode: ESARK-5120 Til: Fra: Byrådsavdelingen Plan- og bygningsetaten Dato: 190118 Bybanen

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Detajlreguleringsplan Kaigaten (saksnr )

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Detajlreguleringsplan Kaigaten (saksnr ) Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen VEDLEGG I OPPSUMMERING AV UTTALELSER OG MERKNADER: Detajlreguleringsplan (saksnr. 201605796) Dette vedlegget gjelder innkomne uttalelser og merknader til planforslaget

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Kollektivløsning til Fornebu

Kollektivløsning til Fornebu Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,

Detaljer

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3 Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 04.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 137-14 Emnekode 5120 Arkivsak 201125114 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Bybane fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg Bergen bystyre behandlet

Detaljer

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor Stokke - Larvik InterCity Vestfoldbanen Desember 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER

Detaljer

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet!

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! 5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet innspill til Lerøyplanen! Denne rapporten har bakgrunn i 3 forhold 3 innfallsvinkler:! 1) Bergen kommunes planavd.

Detaljer

Hytteeierforeningens svar på igangsetting av planarbeid og planprogram.

Hytteeierforeningens svar på igangsetting av planarbeid og planprogram. Hytteeierforeningens svar på igangsetting av planarbeid og planprogram. Sammendrag: Vi har forståelse for at det av ulike hensyn ønskes en utvidelse av Budor med flere brukere. Vi er godt fornøyd med at

Detaljer

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7

Detaljer