Figur 1a: Antall vitenskapelige artikler per år målt per innbyggere i de nordiske landene i perioden Sverige
|
|
- Ragnvald Sunde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 1 (til versjon 2 av strategien): Bakgrunn situasjonsanalyse Et kvalitativt løft for forskningen I Forskningsmeldingen (St.meld nr 39, ) og i Kvalitetsreformen (St. meld 27, 2-21) samt i Stortingets behandling av disse dokumentene er kvaliteten innenfor norsk forskning adressert som en hovedutfordring. Vårt mål er at norske fagmiljøer skal være blant de bedre, og i toppen på enkelte fagområder. Foreløpig er vi ikke dette, og sammenlignet med våre naboland har vi et stykke igjen. For at vi skal være på høyden internasjonalt må vi bli bedre til å belønne kvalitet i forskningen på en systematisk måte. Fagevalueringene har avdekket at også manglende evne til faglig ledelse ved UoH-institusjonene kan være en medvirkende årsak til kvalitetsmessig svak forskning. Den mest vanlige måten å vurdere kvaliteten i forskning på er ved å bruke data for publisering og sitering. Det er behov for å videreutvikle måtene for vurdering av kvalitet i forskning, blant annet for å fange opp den anvendte forskningen på en bedre måte. Forskningsrådet har de siste årene bidratt til å bygge opp et relativt sterkt fagmiljø innenfor bibliometri ved NIFU. Resultatene av deres arbeid er nå tatt i bruk innenfor sykehussektoren for rapportering av forskningsaktivitet, ved enkelte av universitetene for å fordele midler etter indikatorer for kvalitet og UFD vurderer nå opprettelse av en database for vitenskapelig publisering. Denne vil ta utgangspunkt i internasjonale og norske bibliografiske databaser, og danne en verdifull infrastruktur for finansiering og evaluering av forskning. Figur 1a og 1b viser at er sist i Norden når det gjelder kvalitet i forskning målt ved disse indikatorene for kvalitet. For å få et mer komplett bilde av kvaliteten i forskning kan det være behov for å utvikle andre indikatorer som bedre fanger opp situasjonen innenfor anvendt forskning. I denne typen forskning vil ofte vitenskapelig publisering underordnet det som er oppdragsgiverens intensjoner knyttet til bestillingen og gjennomføringen av forskning. Figur 1.a viser publiseringsaktiviteten i nordiske land. er et stykke etter, og er nå innhentet av Island. Figur 1a: Antall vitenskapelige artikler per år målt per 1 innbyggere i de nordiske landene i perioden Antall 1,8 1,6 1,4 1,2 1, Island,8,6,4, Kilde: Kommende indikatorrapport 1
2 Figur 1.b viser hvor ofte artiklene er sitert. Indeksen er vektet i forhold til siteringer innenfor ulike fagområder. krøp over verdensgjennomsnittet i 1997, og har siden holdt seg over dette. Avstanden opp til de andre nordiske landene er fortsatt stor. Figur 1.b Relativ siteringsindeks i fire nordiske land i perioden Siteringsindeks 1,3 1,2 1,1 1, Verdensgjennomsnitt,9,8, Kilde: Kommende indikatorrapport Tabell 1 viser vitenskapelige publiseringer og siteringer i sammenlignet med andre land. Fagfeltenes andel av den totale artikkelproduksjonen i er angitt i parentes. Tabellen viser at vi gjør det godt i biologiske fag, medisin og geovitenskap. Forskningen innenfor matematikk synes å holde høy kvalitet, men antall publikasjoner er lavt i forhold til andre land. Innenfor samfunnsvitenskap er tilfellet motsatt: Vi publiserer mye, men artiklene blir lite sitert. Tabellen viser at vi er svake innenfor biomedisin, teknologi og fysikk/kjemi. En kortfattet oppsummering av dette er at vi gjør det godt innenfor forvaltningsrettede fag, innenfor fag rett mot helse og velferd og innenfor fag rettet mot petroleumsvirksomheten. Innenfor fag som kan sies å være mer eksplisitt rettet mot FoU-intensive bransjer (biomedisin, fysikk/kjemi og teknologi) er vi relativt svake. Tabell 1: Publisering og sitering sammenlignet med andre land etter fagområde Fagfelt Aktivitet Siteringshyppighet Aktivitet Siteringshyppighet Biologiske fag Geovitenskap Botanikk (2%) + Geofag (6%) Zoologi (2%) Petroleumsgeologi (1%) Marin-/fiskeribiologi (5%) Mikrobiologi (2%) Fysikk/kjemi Økologi/miljøfag (5%) Fysikk (6%) + Landbruksvitenskap (2%) + + Astrofysikk (1%) Kjemi (7%) Biomedisin Biokjemi/biofysikk (3%) Matematikk (1%) + + Molekylærbiologi/genetikk (2%) Nevrovitenskap (3%) Teknologi Immunologi (2%) + + Materialvitenskap (2%) Farmakologi (2%) Teknologi (engineering 5%) Fysiologi (1%) Samfunnsvitenskap Medisin Generell samf.vit. (4%) + Klinisk medisin (26%) + + Økonomi (2%) + + Odontologi (1%) Psykologi/psykiatri (3%) + 2
3 Tabellforklaring: s andel av publikasjonene i fagfeltet er delt på tilsvarende gjennomsnittsandel for alle land. Antall siteringer til norske publikasjoner delt på verdensgjennomsnittet i fagfeltet. +++ Mer enn 5% over gjennomsnittet (indeks: > 1, % over gjennomsnittet (indeks: 1,3-1,5) + 1-3% over gjennomsnittet (indeks: 1,1-1,3) Gjennomsnitt (indeks:,9-1,1) 1-3% under gjennomsnittet (indeks:,7-,9) 3-5% under gjennomsnittet (indeks:,5-,7) Mer enn 5% under gjennomsnittet (indeks: <,5) Kilde: Kommende indikatorrapport Mer forskningsbasert innovasjon I opptrappingsplanen for forskning (St. prp nr 84, 2-21) og i Stortingets behandling av denne ble det etablert en målsetning om at norske bedrifter skulle ta 6 prosent av økningen for at norsk forskningsinnsats skulle være lik gjennomsnittet i OECD-landene, målt som midler til FoU som andel av BNP. Dette ble begrunnet i forskningsmeldingen (St meld nr 39 ( ), og er fulgt opp i regjeringens plan for innovasjonspolitikken. Til tross for at har et av verdens høyeste kunnskapsnivåer, kjennetegnes næringslivet av lav andel ansatte innenfor kunnskapsintensive industribedrifter, og lavere innovasjonstakt enn ledende europeiske land. Norsk næringsliv investerer også lite i FoU. FoU spiller en viktig rolle for fremtidig innovasjon, konkurransedyktighet og verdiskaping. Figur 2 viser at andel ansatte i teknologibedrifter er lavt i industrien sammenlignet med nivået i EU. Bildet er annerledes innefor tjenestesektoren, hvor andelen ligger over gjennomsnittet i EU Figur 2: Andel ansatte i bedrifter klassifisert som høyteknologiske 12 % Andel ansatte i teknologibedrifter (high/medium high tec) Industri Tjenesteyting 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Tyskland EU 15 Italia Irland Frankrike UK Østerrike Belgia Nederland Island Kilde: European Innovation Scoreboard, 23 Figur 3 viser at andel innoverende bedrifter innenfor SMB sektoren i er lavere enn i ledende europeiske land. Dette gjelder både for industrien og for tjenestesektoren. Samme mønster vises for andel salg fra nyutviklede produkter. For industrien er nivået halvparten av hva man finner i tyskland, og også godt bak hva man finner i, og. 3
4 Figur 3: Andel innovative SMBer og andel salg fra nye produkter i SMB-sektoren Andel innoverende SMBer Andel salg fra nye produkter i SMB sektoren Tjeneste UK Industri Luxemburg Spania Belgia Frankrike Frankrike Italia Østerrike Nederland Østerrike EU 15 Spania Luxemburg EU15 Nederland Italia Island Belgia Tyskland Tyskland Tjeneste Industri % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % Kilde: European Innovation Scoreboard, 23 % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % 35 % 4 % 45 % Målt i forhold til BNP er den norske FoU-innsatsen lav, 1,67 % av BNP i 22 mot gjennomsnitt for OECD-landene på 2,33 % av BNP. Den offentlige FoU-finansieringen er tilnærmet lik gjennomsnittet for OECD-landene,,64 % av BNP. Næringslivet finansierer relativt lite,,84 % av BNP, mens gjennomsnittet blant OECD-landne er 1,48 % av BNP. Avstanden er enda større til viktige samarbeidspartnere og konkurrenter i forhold norsk næroingsliv. I land som Tyskland, USA, Japan,, og, finansierer næringslivet FoU tilsvarende 1,65 %-3,7 % av BNP. Figur 4 viser næringslivets lave FoU investeringer sammenlignet med andre land, og den lave andelen næringslivet utgjør av totale FoU-investeringer i. Næringslivets beskjedne FoU-innsats er problematisk i forhold til å skape grunnlaget for fremtidig innovasjon, konkurransedyktighet og verdiskaping. Økt FoU i næringslivet vil styrke innovasjonsevnen. Dette skjer både direkte gjennom utvikling av ny kunnskap, og indirekte gjennom å øke næringslivets evne til å tilegne og nyttiggjøre seg av kunnskap produsert av andre nasjonalt og internasjonalt Figur 4: FoU i næringslivet andel av BNP og andel av totale FoU-investeringer FoU i næringslivet - andel av BNP 21 Japan USA Island Tyskland Belgia Luxemburg Frankrike EU15 UK Østerrike Nederland Irland Italia Spania, %,5 % 1, % 1,5 % 2, % 2,5 % 3, % 3,5 % 4, % Kilde: Kommende Indikatorrapport % Næringslivets andel av totale FoU-utgifter OECD
5 Tabell 2 gir en oversikt over hvor mye ressurser som benyttes til FoU innenfor ulike bransjer sammenlignet med bransjenes bruttoprodukt. Bransjene som er utvalgt er slike hvor FoU ressursene utgjør mer enn gjennomsnittet for OECD landene utfra næringenes bruttoprodukt (gjennomsnittet er 5,9 prosent). Antagelsen bak dette er at det er innenfor disse bransjene det er viktig å satse mye på FoU om bedriftene skal henge med i utviklingen av (nye) produkter og arbeidsmåter. Det kan være noen avvik for eksempel gjelder dette næringer hvor enkelte land vil ha naturlige fortrinn. For gjelder dette bransjene kull, petroleumsprodukter og kjernebrensel samt ikke jernholdige metaller. Tilgangen på olje og billig kraft gjør dette til viktige næringer i noe som gjenspeiles i at vi også satser relativt mye FoU-ressurser inn mot disse bransjene (hhv 8,9 prosent og 6,2 prosent av bruttoprodukt innenfor disse bransjene). Tabell 2 viser at norske bedrifter bruker mindre ressurser på FoU innenfor 7 av tolv bransjer sammenlignet med OECD-landene. Det er med andre ord ikke slik at næringsstruktur som alene kan forklare forskjeller mellom og OECD landene. Også innenfor samme bransjer er det en tendens til at norske bedrifter forsker noe mindre enn sine konkurrenter i andre land. Tabell 2: FoU som prosent av bransjenes bruttoprodukt UK USA OECD snitt Kull- og petroleumsprodukter, kjemiske produkter, gummi- og plastprodukter 7,6 13,7 8,3 13, 19,5 1, 8,7 Kjemikalier og kjemiske produkter 8,5 19,3 1,9 19,4 28, 13, 12,3 Farmasøytiske produkter 2, 28, 27,7 46,5 48, 24,3 17,7 Maskiner og utstyr 6,2 8,9 7,9 4,7 1,4 4,6 5,8 Kontor- og datamaskiner 22,7 7,1 18,1 3,6 13,9 35, 11,8 Andre elektriske maskiner og apparater 4,4 2,3 12,8 7,6 6,9 12,3 5,6 Elektronisk utstyr (Radio, TV og kommunikasjon) 55,9 2,4 27,5 12,4 64,8 19, 23,2 Medisinske og optiske instrumenter, klokker og ur 6,7 9,8 13,8 6,9 17,7 25,7 11, Motorkjøretøyer 9,3-3,3 9,5 24,6 13,4 1, Annet transportutstyr 1,7 1,1 5,4 17,9 19,9 25,3 13,9 Fly 12,..,8 23,8.. 3,7 12,1 Andre transportmidler,7 1,1 33,8 13,3.. 8,3 6,4 Industri totalt 4,1 5,2 7,6 5,4 12,3 8,7 Kilde: OECD/ANBERD 5,9 Likevel forklarer næringsstruktur en god del. Dette vil innebære at norske bedrifter er galt posisjonert i forhold til bransjer hvor forskning vil være viktig. Tabell 3 viser at bare halvparten av bransjene i tabell 2 er blant de som tiltrekker seg mest FoU investeringer (over 3 prosent av samlede FoU-investeringer hver). I nivået under bransjer som hver for seg har mellom 3 og 1 prosent av samlede FoU investeringer kommer bare en av bransjene over. 4 av bransjene fra tabell 2 tiltrekker seg mindre enn 1 prosent av de samlede FoU investeringene. Det som særmerker er for øvrig to forhold: - Vi bruker relativt mye av FoU-ressursene som brukes i bedriftene inn mot utvinning av olje og naturgass men ikke mer enn 5,8 prosent av totale FoU utgifter - Vi bruker relativt mye av FoU ressursene som brukes i bedriftene inn mot tjenesteyting (databehandlingsvirksomhet, konsulentvirksomhet og testing, finansiell tjenesteyting) 5
6 Tabell 3: FoU-intensive bransjer i, 21-total FoU og prosent i forhold til total FoU i næringslivet Mill kr % Mill kr % Databehandlingsvirksomhet 1 941,6 15,4 Forskning og utviklingsarbeid 143,4 1,1 Prod. av kommunikasjonsutstyr 1 713,4 13,6 Annen industriprod. (inkl. møbelindustri) 126,2 1, Prod. av kjemikalier og kjemiske produkter 1 27,4 8,1 Hjelpevirksomhet, finansiell tjenesteyting 12,2,8 Prod. av maskiner og utstyr 87,6 6,9 Forsikring og pensjonsfond 94,1,7 Teknisk testing og konsulentvirksomhet 768,5 6,1 Kraft- og vannforsyning 84,4,7 Utvinning av olje og naturgass 736,3 5,8 Prod. av kontor- og datamaskiner 7,3,6 Telekommunikasjon 711,5 5,6 Prod. av gummi- og plastprodukter 6,1,5 Prod. av medisinske instr. og måleutstyr 497,3 3,9 Prod. av trelast og varer av tre 59,5,5 Agentur- og engroshandel 484,2 3,8 Prod. av ikke-metallholdige mineralprod. 58,3,5 Herav: 24.4 Prod. av farmasøytiske preparater 431,5 3,4 Sjøtransport 4,4,3 Prod. av motorkjøretøy, tilhengere og deler 418,8 3,3 Forlagsvirksomhet og grafisk produksjon 34,8,3 Prod. av andre elektriske mask. og app. 41,3 3,3 Gjenvinning 29,5,2 Prod. av metaller 42,4 3,2 Tjenester tilknyttet transport 27,9,2 Fiskeoppdrett 288,9 2,3 Prod. av tekstiler og utstyr 25,4,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 26,8 2,1 Bergverksdrift 19,2,2 Finansiell tjenesteyting 253,5 2, Prod. av kull og petroleumsprodukter 11,6,1 Prod. av andre transportmidler 251,6 2, Land- og rørtransport 11,6,1 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 225,2 1,8 Prod. av klær. Beredning og farging 1,6,1 Prod. av papirmasse og papir 171,2 1,4 Prod. av reiseeffekter. Beredning av lær 6,7,1 Prod. av metallvarer 16, 1,3 Lufttransport 4,3, Kilde: Kommende indikatorrapport Et godt fungerende samspill mellom forskningemiljøene og innovative bedrifter er viktig for bedriftenes forskningsinsats. Figur 5 viser at FoU-institusjonene er mindre viktig som samarbeidspartnere for bedriftene de er kun viktigere enn konkurrerende bedrifter. Figur 5: Samarbeidspartnere for foretak med innovasjonssamarbeid i 21. Leverandører Kunder Andre foretak i konsernet Konsulenter Forskningsinstitutter Universiteter og høgskoler Laboratorier, FoU-foretak Konkurrenter Prosent Andelen enheter som vurderer samarbeidet som viktig Andelen enheter med samarbeid Kilde: Kommende indikatorrapport - Mangler: Attraktiviteten ved som lokalisering for FoU bedrifter (kilde: NHO barometeret) - Mangler: FoU-innkjøp som del av sektorpolitikken for innovasjon i offentlig sektor (kilde: ukjent-mulig offentlige FoU kjøp vil være en tilnærming) 6
7 Mer bruk av forskningens resultater Samspillet mellom FoU-institusjonene og næringslivet er adressert som en viktig utfordring i flere dokumenter de siste årene: I Forskningsmeldingen (St meld nr 39, ), Kvalitetsreformen (St.meld. nr 27, 2-21) samt Om lov om endringer i lov av 17. april 197 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere (Ot.prp. nr. 67,21-22). Det siste dokumentet omhandler kun forhold knyttet til kommersialisering av resultater fra forskning. De to første dokumentene ser på næringslivets bruk av forskning som et viktig forbedringsområde, men fremhever også betydningen forskning har for politikkutforming og forvaltning. har gode forskningsmiljøer som bidrar vesentlig til kunnskapsgrunnlaget for politikk og forvaltning. Det at vi er gode betyr at vi har fordeler som er mulig å utnytte for den videre utvikling av vårt samfunn og våre naturressurser. Når det gjelder bruk av forskning til nyskapning er bildet noe annerledes. Det kan synes som om forskning i for liten grad blir utnyttet til å frembringe nye produkter og prosesser i næringslivet. Indikatorene vi har for dette er indirekte og måler andel av omsetningen som er knyttet til nye og forbedrede produkter og andel av foretakene som har utviklet nye produkter de siste tre årene. Figur 6 viser andelen innovative foretak utgjør av totalt antall foretak i nordiske land. Figur 6: Innovative bedrifter, % av totalt antall bedrifter (bedrifter som har fremstilt nye/ endrede produkter siste tre år) Mangler: Forskning som bidragsyter til samfunnsdebatten, politikk og forvaltning (må utvikles indikator) - Mangler: Strategier for innovasjon som integrert del av offentlig tjenesteyting (må utvikles indikator) Bedre utnyttelse av talentene I Rekrutteringsmeldingen (St meld nr 35, 21-22) og i Stortingets behandling av denne var det særlig kapasiteten i forskning samlet sett som ble behandlet. I tillegg ble det fremhevet som særskilte utfordringer å få til bedre overganger mellom forskerutdanningene og arbeid for forskere samt at flere kvinner burde få mulighet til faste stillinger og toppstillinger i UoH institusjonene. De mange som har høyere utdanning er en vesentlig ressurs i det norske arbeidslivet. Dette gir arbeidskraft som har høy kompetanse, mer fleksibilitet i form av at de kan ta ulike roller i arbeidsmarkedet og styrker innovasjonskraften i offentlig og privat sektor. Figur 7 viser at er i verdenstoppen når det gjelder dette. I tillegg viser materiale fra SSB og OECD at vi er alene i verdenstoppen når det gjelder andel av ungdomskullene som tar høyere utdanning. I 7
8 forhold til FoU gir det store antall med høyere utdanning muligheter i forhold til sterkere FoU-innsats. Figur 7: Høyt utdannelsesnivå: Andel av befolkningen med høyere utdanning Høyere utdanning Frankrike Tyskland OECD UK USA I regjeringens gjennomgang av rekrutteringen til forskning ble det foreslått en opptrapping av forskerutdanning både for å kompensere for de som nå går av med pensjon, og for å realisere opptrappingsplanen for forskning. I tillegg er det et balanseproblem knyttet til forskerutdanningene. Figur 8 viser at det er relativt færre dr. grader enn FoU-årsverk i teknologifagene, landbruks- og fiskerifagene og samfunnsfagene. Det kan derfor være særlig grunn til oppmerksomhet omkring utviklingen innenfor disse fagene. Figur 8: FoU-årsverk (21) og dr. grader (22) etter fagfelt UoH og instituttsektor, i prosent Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/ naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin FoU-årsverk Dr.grader Kilde: Kommende Indikatorrapport og St.meld nr 35, Figur 9 viser avgang blant vitenskapelig personale som følge av innfridd pensjonsalder fordelt på fag fra 22 til 27 innenfor UoH-institusjonene. Det at såpass mange vil avslutte sitt arbeid i denne perioden gir noen særskilte utfordringer, blant annet i forhold til det som er etablert som norm for ansettelser i vitenskapelige stillinger ved UoH-institusjonene. Gjennomsnittsalder for fast ansettelse i vitenskapelige stillinger ved disse institusjonene er nå mellom 39 og 46 år, lavest innenfor naturvitenskapelige fag og høyest innenfor humaniora. 8
9 Figur 9: aldersavgang for vitenskapelige personale ved Universiteter og vitenskapelige høyskoler, Humaniora SV-fag Naturvitenskap Medisin Teknologi Lbruk, fiskfag, v.medisin Kilde: St.meld 353 (21-22) Kvinner er en ressurs som blir for lite brukt i norsk forskning. Over halvparten av studentene i høyere utdanning er kvinner. Figur 1 viser at 4 prosent av de i forskerutdanning er kvinner, men at det så er en situasjon blant ansatte forskere og forskere i toppstillinger som gjør at det er svært få kvinner. Dette kan ha noe med at forskningen ikke er en attraktiv karrierevei, men kan også henge sammen med selektiv rekruttering over tid. Figur 1: Kjønnsfordeling av dr. stipendiater (22), FoU-årsverk (21) og professorstillinger (2) i prosent Dr. stip. FoU-årsverk Professorer Kilde: Kommende Indikatorrapport og St.meld nr 35, Om forskningen er en attraktiv karrierevei vil være påvirket av arbeidsforholdene som tilbys. En indikator kan være ressursene som stilles til rådighet for forskerne. Her scorer lavt sammenlignet med andre land. En indikasjon på dette gis i figuren under. Denne viser at nesten ingen andre land bruker så lite teknisk-administrativt personale i sin FoU-virksomhet som. I 21 var forholdet mellom FoU-årsverk utført av teknisk-administrativt støttepersonale og forskere,4 i mot et EU-gjennomsnitt på,9. Dette betyr at bare 28 prosent av årsverkene i utføres av støttepersonalet mot nesten 5 prosent i EU. Figur 11 viser forholdet mellom årsverk utført av forskere/høyere utdannet personale og støttepersonale etter sektor for utførelse i 21. 9
10 Figur 11: Forholdstall mellom årsverk utført av forskere og støttepersonale Forholdstall 1,6 1,4 1,2 UoH-sektor Offentlig sektor Foretakssektor 1,,8,6,4,2 Frankrike Kilde: OECD Main Science and Technology indicators 23-1 Tyskland EUgjennomsnitt - Mangler: Utvikling i antall post. doc (Kilde: NSD/DbH) - Mangler: Personmobililtet mellom forskningssektorer (Kilde: NIFUforskerpersonalregisteret) Sterkere internasjonalisering av norsk forskning Internasjonalisering av forskning ble påpekt som en vesentlig utfordring i Forskningsmeldingen (St meld nr 39, ) og er blant annet fulgt opp av Nærings- og handelsdepartementet i rapporten Internasjonalt forskningssamarbeid utfordringer og anbefalinger (23). Norsk FoU-politikk preges sterkere enn før av utviklingen utenfor. En viktig grunn til dette er utviklingen mot større grad av samordning av forskningspolitikken innenfor EUområdet, og EU-finansieringen av forskning. Som et land utenfor EU, men tett koblet til EU innenfor forskning, gir dette og norsk forskning noen særegne utfordringer. Omfanget på samforfatterskap med forskere i andre land er økende. Det vil bli arbeidet videre med dokumentasjon av forskermobilitet mellom land. De inntrykk vi nå har er at selv om mange norske forskere reiser ut, så er samarbeidet mellom norske fagmiljøer og tilsvarende i utlandet begrenset ved at få utenlandske forskere tar arbeid ved norske FoU-institusjoner. Det er mulig at norske forskningsmiljøer fortsatt er lite attraktive for forskere i andre land. Det er også mulig at det er vanskelig å få forskere i andre land til å flytte til for kortere eller lengre tid. Hvis det siste er tilfellet må dette legges til grunn for samspillet mellom norske og utenlandske fagmiljøer, slik at personmobilitet bare blir en av flere faktorer i det internasjonale arbeidet. Norsk forskning har alltid vært internasjonal. Som et lite land har vi hatt fagmiljøer som i all hovedsak har måtte forholde seg til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Det som er nytt er hvor tett norsk forskning etter hvert er integrert i internasjonale nettverk. Det beste målet på dette er hvem norske forskere skriver sine vitenskapelige arbeider sammen med. Figur 12 viser en betydelig samlet økning totalt i vitenskapelige publikasjoner hvor norske og andre lands forskere samarbeider. Figuren viser at forskningsmiljøene i EU og USA er blitt mer viktige nsom samarbeidspartnere, mens forskningsmiljøene i nordiske og andre land er blitt mindre viktig som samarbeidspartnere for norske forskere. 1
11 Figur 12: Norske forskeres samarbeidsartikler i perioden etter gruppe av land for samarbeid. Antall EU utenom Norden 8 Nord-Amerika 6 4 Norden internt 2 Andre land Øst-Europa Kilde: Kommende Indikatorrapport - Mangler: Utenlandske bedrifters kjøp av FoU i (Kilde: FoU-statistikken) - Mangler: Utenlandske forskere som arbeider i (Kilde: Må utvikles) 11
Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål
Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig
DetaljerFigur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor Mill.kr. Løpende priser
Figur 1.1.1 Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor. 1995-2003. Mill.kr. Løpende priser næring 1995 1997 1999 2001 2003 Industri 3788,1 4495 4740,8 6597,2 7152,8 Utvinning av olje og naturgas
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerNær 30 milliarder kr til FoU i 2005
15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder
DetaljerNøkkeltall 2015 økonomi
Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-
DetaljerResultater av norsk forskning
Dag W. Aksnes 15.10.14 Resultater av norsk forskning Faglig nivå og internasjonal posisjon belyst ved publiseringsindikatorer Publiseringsindikatorer Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn
DetaljerDisposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?
«Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt
DetaljerSvak vekst i FoU-innsatsen i 2009
9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den
DetaljerBetydelig økning i FoU-innsatsen i 2007
18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)
DetaljerForskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?
Espen Solberg Forskningsleder/NIFU Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene? Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 24. september 2015 Hovedpunkter FoU- og innovasjonsstatistikk
DetaljerTabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.
Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerDet norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer
Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 3, august 2005: FoU og innovasjon i næringslivssektoren i 2003 Rapporten er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå 1 FoU og
DetaljerFoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning
FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Norge 2003 Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps-
DetaljerFoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010.
202 FoU-statistikk Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn i perioden 980-200 og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Kilde: Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon,
DetaljerNytt blikk på samarbeid
Taran Thune, seniorforsker NIFU og Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, UiO Nytt blikk på samarbeid Lanseringsseminar for indikatorrapporten, Norges forskningsråd, 15. oktober 2014 Samarbeid om
DetaljerFoU-statistikk og indikatorer
FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2006 NORGE Innledning Denne lille tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og andre indikatorer har utkommet årlig siden 1997. De er også
DetaljerTekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning
DetaljerForskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender
Forskningsbarometeret 2018 4 Om områder 1 In investering 2 Me mennesker 5 Re resultater 3 Sa samarbeid 6 Tr trender 6 Sammendrag Forskningsbarometeret 2018 hva viser indikatorene? De 23 indikatorene i
DetaljerFoU og innovasjon i norsk næringsliv
FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU
DetaljerForskningsmeldingen: Klima for forskning
Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning
DetaljerHva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?
Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede
DetaljerForskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik
Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerForskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender
Forskningsbarometeret 217 4 Om områder 1 In investering 2 Me mennesker 5 Re resultater 3 Sa samarbeid 6 Tr trender 6 Sammendrag Forskningsbarometeret 217 hva viser indikatorene? De 24 indikatorene i denne
DetaljerA: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting
5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke
DetaljerFra god idé til god butikk
Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerArbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU
1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning
DetaljerForskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender
Forskningsbarometeret 2013 4 5 Om Re områder resultater 1 2 3 In Me Sa investering mennesker samarbeid 6 Tr trender 6 Innledning Forskningsbarometeret 2013 hva viser indikatorene? De 22 indikatorene i
DetaljerFinansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet
Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren
DetaljerRapport. Forskningsbarometeret 2014
Rapport Forskningsbarometeret 214 Forskningsbarometeret 214 presenterer 25 indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater
Detaljer9. Forskning og utvikling (FoU)
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og
DetaljerKunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 2018 Forskningsbarometeret presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks faste hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,
DetaljerKompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv
Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver
Detaljer6 Tabelldel. 6 Tabelldel
6 Tabelldel Den komplette tabelldelen befinner seg på nett og oppdateres løpende. På nett er også en oversikt over samtlige tabeller. I den foreliggende papirutgaven av rapporten finner du et lite utvalg
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerA: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting
183 4 Tabelldel 184 4 Tabelldel 185 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke
DetaljerTreffer Langtidsplanen?
Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober
DetaljerHelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.
HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21
DetaljerA: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall
6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke
DetaljerKunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?
Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag
DetaljerNærings-ph.d. mars, 2011
Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD
DetaljerKunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016
Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 216 Forskningsbarometeret 216 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerRagnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006
Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5
DetaljerVår ref: es Oslo 4. mai 2009
KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerStatistikk årsrapport, Nærings-ph.d.
Statistikk årsrapport, Nærings-ph.d. Per 31. desember 2012, basert på 146 prosjekter som var aktive i 2012, inkludert 8 prosjekter som ble fullført og 4 prosjekter som avbrøt i løpet av året BEDRIFTENE
DetaljerForskningsbarometeret 2013
Rapport Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no www.publikasjoner.dep.no Tlf.: 22 24 20
DetaljerFoU-statistikk og indikatorer
FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2008 NORGE Innledning Denne lille tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og andre indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også
DetaljerFoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid
2013 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse:
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerHovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret. Gunnar Sivertsen
Hovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret Gunnar Sivertsen Hovedtrekk i vitenskapelig publisering siden 1981 (lange linjer) Gunnar Sivertsen Oversikt 1. En vill idé fra lanseringen av
DetaljerInternasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister
Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Forskningsmeldingen 75 forskningspolitiske råd Fagseminarer om Instituttsektoren Internasjonalisering
DetaljerDet norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer
1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerInnovasjon i Petroleumsnæringen Olje og gassprogrammet Programseminar Trondheim, 10-11 mars, 2004
Innovasjon i Petroleumsnæringen Olje og gassprogrammet Programseminar Trondheim, 10-11 mars, 2004 Erik Skaug Spesialrådgiver Norges forskningsråd Vi har et klart ansvar for å sørge for effektive virkemidler
DetaljerInnledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim
Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerNIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning
NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31, N-0352 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 E-mail: post@nifustep.no ISBN
DetaljerForskningsmeldingen - innspill fra universitetene
1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig
DetaljerKunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2017
Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 217 Forskningsbarometeret 217 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerFORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL STEP ARBEIDSNOTAT STEP - Senter for innovasjonsforskning Postadresse/Besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Telefon: 22 86 80 10 Telefaks: 22 86 80 49 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA
DetaljerDet norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer
Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren
DetaljerInternasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016
Kaja Wendt Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Norge er fortsatt et lite land i verden Norge vs. verden Norge som del av verden
DetaljerSamspill om regional forskning noen utfordringer
Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerFoU-statistikk og indikatorer
FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2007 NORGE Innledning Denne lille tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og andre indikatorer har utkommet årlig siden 1997. De er også
DetaljerAkademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen
Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet
DetaljerManglende infrastruktur
Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE
DetaljerForskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender
Forskningsbarometeret 216 4 Om områder 1 In investering 2 Me mennesker 5 Re resultater 3 Sa samarbeid 6 Tr trender 6 Sammendrag Forskningsbarometeret 216 hva viser indikatorene? De 24 indikatorene i denne
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
Detaljer9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)
Sysselsatte 2012 2013 Fauske Nordland Landet Fauske Nordland 1 Jordbruk, jakt og viltstell 64 2 740 43 343 70 2 655 2 Skogbruk 4 184 6 816 5 172 3 Fiske og fangst 7 2 230 9 729 8 2 154 4 Akvakultur (Fiskeoppdrett)
DetaljerJuni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning
FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Juni 2002 2002 NORGE Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Dette er den sjette tabell- og figursamlingen i dette
DetaljerTjenesteyting som næringsutvikling
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerUtviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv
Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet
DetaljerSammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon
Espen Solberg 03-05-12 Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Forskningsløft i Nord, Høgskolen i Narvik, 3. mai 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser
DetaljerSt.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål
DetaljerHøyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
DetaljerSentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.
Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens
Detaljer10. Forskning og utvikling (FoU)
Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde
DetaljerDet norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer
Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren
DetaljerForskningsbarometeret 2012 hva viser indikatorene?
Forskningsbarometeret 212 Innledning 4 Om områder 1 In investering 2 Me mennesker 5 Re resultater 3 Sa samarbeid 6 Tr trender 6 Innledning Forskningsbarometeret 212 hva viser indikatorene? De 24 indikatorene
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerNorsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010
2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500
DetaljerInnovasjoner og patentering. Trond Storebakken
Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter
DetaljerFoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid
2011 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse:
DetaljerKartlegging av nordområdeforskningen Dag W. Aksnes
Kartlegging av nordområdeforskningen 2009 Dag W. Aksnes Forskningsrådets nordområdekonferanse, Tromsø 10.11.2010 Prosjektet Gi oversikt over samlet norsk nordområdeforskning (FoU) Forskningsrådet har data
DetaljerIKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014
IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging
Detaljer20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008
20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007
DetaljerFoU-statistikk og indikatorer
FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.
DetaljerMonitoreringsopplegg for forskerrekrutteringsområdet
Ole Wiig Monitoreringsopplegg for forskerrekrutteringsområdet Status og videre arbeid Nasjonal forskerutdanningskonferanse, Universitetet i Oslo Bakgrunn Myndighetenes, herunder Norges forskningsråds,
DetaljerKultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier
Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering
DetaljerKunnskap og innovasjon
Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk
DetaljerHvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker
Detaljer