Studieplan Bachelor i HR og personalledelse - via NKS nettstudier -

Transkript

1 Godkjent i UUV-sak 4/13 Gjelder i sju år fra Studieplan Bachelor i HR og personalledelse - via NKS nettstudier - Vedtatt i Høyskolekollegiet Godkjent i Undervisningsutvalget Gjelder fra 2013 Side 1 av 19

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Grunnleggende emner studieår Valgfag fjerde semester Bacheloroppgave Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Vurderingsformer

3 1. Innledning HR (Human Resources, eller de menneskelige ressursene) er fagområder som stadig får mer oppmerksomhet i privat og offentlig sektor. En av HR-funksjonens viktigste oppgaver er å anskaffe og beholde de riktige menneskene i organisasjonen, og å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og motivasjon. For å kunne gjøre dette må HR-funksjonen ha kompetanse på organisasjonen, på HR-aktiviteter og på den forretningsmessige driften. En HR-medarbeider bør kunne være en strategisk samarbeidspartner i en organisasjon med kompetanse utenfor selve det operative HR faget. Bachelor i HR og personalledelse skal gi studentene en HRutdanning med et markedsperspektiv; studentene skal samtidig som de lærer om HR-faget også forstå markeder og forretningsdrift. Det vil gi studentene en helhetsforståelse som gir dem et bredere grunnlag i sitt virke på en arbeidsplass. Studiet skal gi studentene en praktisk og teoretisk forståelse og kompetanse innenfor HR - området. Målet er at studentene med graden bachelor i HR og personalledelse skal få jobb som saksbehandler i en HR-avdeling, et rekrutteringsbyrå, eller jobbe med konsulenttjenester innenfor HR-faget, som prosjektledere innenfor HR-relaterte saker og å utøve lederskap på mellomledernivå. Studentene skal gjennom studiet forberede seg til kommende yrkesvalg (eller videre studier), og få innsikt i hva som kreves av dem, samt hvilke arbeidsoppgaver de møter i arbeidet med menneskelige ressurser. Det legges stor vekt på selvstendig arbeid og oppfinnsomhet. Studentene skal lære å utfordre seg selv ved å stille kritiske spørsmål og våge å tenke nytt. Studiet skal være godt forankret i forskningsbasert undervisning, og samtidig gi studentene anvendbare kvalifikasjoner. Studentene skal også kunne studere videre på masternivå. Studieplanen blir oppdatert hvert andre år og vil da gjelde for syv år om gangen. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap Målet med studiet er å gi våre studenter kompetanse som er viktig for norsk næringsliv og offentlig sektor. Gjennom studiet skal studentene utvikle kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å forvalte og utvikle menneskelige resurser i en organisasjon. Studiet skal gi studentene kompetanse innenfor HR faget med et forretningsperspektiv. Studentene skal utvikle seg til å bli reflekterte medarbeidere og ha forståelse for arbeidsgiverrollen, individene i organisasjonen og forretningsdriften. Studentene skal gjennom dette bachelorstudiet få kunnskap i hvordan en organisasjon kan planlegge, anskaffe, utvikle og belønne de menneskelige ressursene i for produktive formål. De skal få god innsikt i rekrutterings- og prestasjonsoppfølgingsrutiner som er i bruk i offentlig og privat sektor i dag. De skal kunne analysere strategiske situasjoner og anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Studiet skal også gi studentene en innføring i prosjektledelse og hvordan prioriterte oppgaver kan organiseres, ledes og styres innenfor rammen av prosjekter. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap om sentrale problemstillinger i forholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver (den individuelle arbeidsretten) og om det rettslige forholdet mellom arbeidslivets organisasjoner (den kollektive arbeidsretten). De skal også lære å identifisere et arbeidsrettslig problem, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål ut fra kildene. Ferdigheter Studentene skal lære hvor viktig det er å kommunisere skriftlig og de skal bevisstgjøres sitt ansvar for at hvordan prosjektgrupper fungerer og lykkes med sine oppgaver. Studiet skal utvikle studentenes evner til å identifisere og analysere problemstillinger hentet fra praktisk virkelighet. Studentene skal trenes systematisk opp i å anvende teoriene på praktiske problemstillinger hentet fra arbeidslivet. Studentene skal videre trenes i å se forskjellene mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Bachelor i HR og personalledelse skal ha fokus på å anvende forskningsbaserte teorier på praksisfeltet. Dette skal de gjøre ved å løse case og praktiske oppgaver. 4

5 Generell kompetanse Studentene skal etter endt studium kunne jobbe med personalplanlegging og være oppmerksom på etiske problemstillinger som kan oppstå i arbeidet med mennesker. Studiet skal også utvikle studentenes kompetanse i skriftlige fremstillinger. Studentene skal utveksle synspunkter og erfaringer med andre mennesker med bakgrunn innenfor HR og med det bidra til utvikling og erfaring i faget generelt. 3. Studiets struktur Bachelor i HR og personalledelse er et treårig studium på full tid, som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgfag). Studiet blir i sin helhet tilbudt som deltidsstudium på nett. På deltid, eller som nettstudent kan studenten selv velge progresjonen, men vi anbefaler samme emnerekkefølge. Studiet består av fire komponenter: grunnleggende emner, studieløpsemner, valgfag og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Grunnleggende emner Studieløpsemner 1 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studenter ved Markedshøyskolen kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i HR og personalledelse og består av emner som danner en progresjon fra grunnleggende emner til introduksjonsemner innen HR og personalledelse, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både grunnleggende emner og studieløpsemner. Valgfrie emner innenfor ett avgrenset fagområde som NKS Valgfag Nettstudier tilbyr i samarbeid med Markedshøyskolen. eller 30 Studenter kan velge fra alle valgfagene som tilbys. innpass Alternativt er det mulighet for å innpasse fag fra andre Høyskoler og universitet. Bacheloroppgave 1 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter. 5

6 Strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner HR og personalledelse 2013 Grunnleggende emner 1. semester Organisasjonsteori HR-strategi Markedsføring Metode I: Akademisk lesing og skriving 2. semester Forhandling og påvirkning i arbeidslivet Prosjekt og prosesstyring Organisasjonspsykologi Forbrukeradferd 3. semester Rekruttering og prestasjonsutvikling Leder- og talentutvikling Metode II: Markedsundersøkelser Bedriftsøkonomi 4. semester Valgfag 30 studiepoeng 5. semester Interkommunikasjon og merkebygging Personalledelse Arbeidsrett Økonomi og samfunn 6. semester Internasjonal HR (på engelsk) Tabell 2. Oppbygging av emner. Metode III: Markedsanalyse Bacheloroppgave 15 studiepoeng Studenter som har fullført faglig relevante studier ved andre høyskoler eller universiteter, kan innpasse inntil 30 studiepoeng i som en erstatning for valgfag. Aktuelle fagområder kan for eksempel være sosiologi, psykologi, pedagogikk, bedriftsøkonomi, markedsføring, ledelse mv. Det kan også søkes fritak for de obligatoriske emnene dersom studenter har dekket disse på samme nivå og omfang i tidligere studier. 6

7 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp. Organisasjonsteori HR strategi Prosjekt og prosesstyring Rekruttering og prestasjonsutvikling Forhandling og påvirkning i arbeidslivet Beskrivelse Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå hvordan en organisasjon bør struktureres for å møte sine omgivelser. Studentene skal etter å ha gjennomgått emnet kunne redegjøre for og forstå hva organisasjonsstruktur, makt, omgivelser, kommunikasjon, læring, endring og innovasjon er. Organisasjonskultur har et spesielt fokus og studentene skal fordype seg i temaet. De skal kjenne til ulike funksjoner i en organisasjon, hvordan man koordinerer oppgaver, fordeler arbeidsoppgaver og hvor beslutningsmyndigheten ligger. Studentene skal etter endt emne kunne bruke de teoriene som inngår i pensum til å kunne identifisere problemområder i organisasjoner og foreslå tiltak for å håndtere disse. Studentene skal ha en forståelse av at organisasjoner er komplekse systemer. I tillegg skal studentene innse viktigheten av å ha kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer for å kunne navigere i en organisasjon. Studentene skal lære de mest grunnleggende teorier og perspektiver innenfor strategisk ledelse av menneskelige ressurser. Studenten skal således tilegne seg kunnskaper om HR strategi på et overordnet plan. Studentene skal få forståelse for og kunnskap om organisasjonsanalyse, rekruttering, personalpolitikk, kompetanseutvikling og opplæring, belønning, og avvikling av arbeidsforhold Studentene skal ut fra tillærte teorier kunne analysere strategiske situasjoner og anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i at menneskelig kapital er vanskeligere å styre og at menneskelig kapital er også en uensartet og heterogen ressurs. Studentene skal ha fått kompetansen i å planlegge en HR strategi og å kunne drøfte ulike konsekvenser denne vil ha på menneskene i organisasjonen. Emnet skal gi studentene en innføring i prosjektledelse og hvordan prioriterte oppgaver kan organiseres, ledes og styres innenfor rammen av prosjekter. Hovedtemaer og emner som behandles i kurset vil være: - Prosjekters plass i organisasjonen, ulike prosjekttyper, modeller og organisering - Utfordringer i framtidens prosjektoppgaver og moderne prosjektledelse - Faser i et prosjektarbeid fra initiering til avslutning/ terminering - Planlegging og styring av prosjekter, utvikle prosjektplaner og styringsverktøy, fremdriftskontroll og håndtering av usikkerhet - Krav til en prosjektleder, prosjektlederskapsstiler, prosjektlederroller, oppgaver, kritiske suksessfaktorer og konflikthåndtering - Organisering, rekruttering og sikring av prosjektressurser - Etablering og ledelse av prosjektteam. Dette emnet bygger på emnet Organisasjonsteori. Emnet skal gi studentene innsikt i metoder som er i bruk for å sikre best mulig rekruttering og prestasjonsoppfølging. De skal settes i stand til å vurdere bruk av metoder ut fra hensikt og forretnings-/organisasjonsmessige forutsetninger. De skal tilegne seg metodiske kvalitetskrav som må stilles til aktuelle verktøy. De skal få en forståelse for de hensyn som må tas i utvikling og oppfølging basert på slike systemer blant annet med hensyn til forholdet mellom fastlønn og bonus, gruppe og individuelt rettet oppfølging, kortsiktig salgsfokus og mer langsiktig fokus i oppfølgingen. Dette emnet bygger på emnet Organisasjonsteori, og emnet HR-strategi. Emnet består av tre hovedtemaer forhandling, påvirkning og kollektiv arbeidsrett. Forhandling tar for seg ulike typer forhandlinger, med fokus på fordelingsforhandlinger, integrasjonsforhandlinger og de forskjellige stadier i 7

8 forhandlinger. Videre vil bli lagt vekt på analyse, forberedelser, prosedyrer, teknikker og gjennomføring av forhandlinger. Påvirkning bygger på sosialpsykologisk teori og effektive metoder for påvirkning gjennomgås. Gjennomgangen har fokus på bruk av påvirkningsmetoder i relasjonen mellom partene i arbeidslivet både det å bli utsatt for påvirkning og det å påvirke for å få gjennomslag for egne perspektiver. Kollektiv arbeidsrett skal gi en forståelse av rollen til partene i arbeidslivet, med fokus på inngåelse og forhandling av tariffavtaler, lønnsoppgjør og inntektspolitikk. Leder- og talentutvikling Interkommunikasjon og merkebygging Personalledelse Arbeidsrett Studentene skal utvikle en forståelse av begrepsapparat og noen sentrale teorier innen leder- og talentutvikling. De vil også bli introdusert til grunnleggende utviklingspsykologi, samt moralske dimensjoner av det å jobbe med mennesker. Emnet vil lære studentene teori og praktisk kunnskap knyttet til utvikling av mennesker. Grupper, ledere og talenter vil bli vektlagt, og studentene vil bl.a. lære om utviklingsfilosofi, teori og utviklingsmetodene coaching, verdsettende samtaler. Filosofiske og psykologiske aspekter av faget vil danne de teoretiske rammene, og studentene vil bruke seg selv for å teste ut forskjellige tilnærminger. I tillegg vil de overordnende perspektivene knyttet til leder- og talentutvikling fra et HR-ståsted bli gjennomgått. Dette emnet bygger på Organisasjonspsykologi. Emnet skal gi studentene forståelse for prinsippene for intern merkevarebygging som er en metode for å involvere ansatte og skape verdier for kunder. Emnet vil se på temaer som: Definering av merker; med en deltakende tilnærming, slik at ansatte kan engasjere seg. Kommunisere merket; med vekt på viktigheten av informasjon om varemerket og å inspirere dem til å bruke merket. Det vil også omhandle betydningen av ekstern kommunikasjon. HR-prosesser; hvordan merkets ideologi bør styre rekruttering, måling og belønning av ansatte. Leve merket; integrere merket inn i organisasjonen, vise mekanismer som kan brukes til å lage langsiktige engasjement med en hel ide. Dette emnet bygger på emnet HR-strategi, og emnet Markedsføring. Studentene skal tilegne seg en grunnleggende forståelse for hva det betyr å forvalte arbeidsgiveransvaret på en god måte. Dette innebærer kunnskap om hvilke rettigheter og plikter som gjelder for både arbeidsgiver og arbeidstaker, samt innsikt i systemer og metoder for systematisk oppfølging av arbeidsgiveransvaret. Et særskilt fokus legges på å innarbeide forståelse for hvordan en ryddig forvaltning av arbeidsgiveransvaret er en forutsetting for at de ansatte skal prestere godt innenfor sine arbeids- og ansvarsområder. Noen sentrale emner som gjennomgås vil være HMS, oppfølging av sykefravær, kompetanseog personalplanlegging, stillingsbeskrivelser, arbeidsordninger, lønns- og personalpolitikk, etisk personalbehandling og personaldatasystemer. Emnet må ses i sammenheng med emnet Arbeidsrett. Dette emnet bygger på emnet Organisasjonsteori, emnet HR strategi, og emnet Forhandling og påvirkning i arbeidslivet. Målet med emnet er at studenten skal tilegne seg kunnskap om sentrale problemstillinger i forholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver (den individuelle arbeidsretten) og om det rettslige forholdet mellom arbeidslivets organisasjoner (den kollektive arbeidsretten). Studenten skal også tilegne seg kunnskap om sentrale problemstillinger i forholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver (den individuelle arbeidsretten) og om det rettslige forholdet mellom arbeidslivets organisasjoner (den kollektive arbeidsretten). Studentene skal også lære å identifisere et arbeidsrettslig problem, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål ut fra kildene. I tillegg vil emnet gi en innsikt i det vernehensynet som ligger til grunn for ufravikelig lovgiving på arbeidsrettens område Emnet inneholder rettsregler knyttet til hele løpet i et arbeidsforhold som for eksempel ansettelse, arbeidstid, ferie, arbeidsmiljø, og oppsigelse. Gjennomgående tema i alle fasene er reglene om likestilling og ikkediskriminering. Emnet inneholder også hovedreglene i kollektiv arbeidsrett, og om tariffavtaler, arbeidskamp og kollektive tvister. 8

9 Internasjonal HR Målet for dette emnet er å få en dypere forståelse av IHRM gjennom en global tilnærming ved å bruke analytiske rammeverk for å forstå HR, og ved en komparativ tilnærming ved å sammenligne ulike måter HR blir praktisert i lys av kultur, historie med mer. Temaer vil være: Globalisering og internasjonal ledelse, internasjonalisering, strategi og struktur i MNC s, overføring av HR-praksis i MNCs, Internasjonal M&A og HRM, IHRM og utviklings /overgangsøkonomi, internasjonale rekruttering og belønningssystem, kunnskapsledelse og IHRM, internasjonal samfunnsansvar og medarbeiderrelasjoner, og fremtidens IHRM. Dette emnet bygger på emnet HR-strategi. Tabell 3. Studieløpsemner. 3.2 Grunnleggende emner studieår Grunnleggende emner á 7,5 stp Markedsføring Metode I: Akademisk lesing og skriving Organisasjonspsykologi Forbrukeradferd Beskrivelse Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Emnet Akademisk lesing og skriving gir en introduksjon til akademisk arbeid, og en innføring i oppgaveskriving. Emnet legger vekt på kritisk og analytisk tenkning, samt bidrar til å utvikle studentenes evne til selvstendig tenkning. Studentene får kunnskap om informasjonskompetanse: søkestrategi, riktig og etisk henvisning, samt evaluering av kilders kvalitet og relevans. I denne sammenheng vil studenter få veiledning i bruk av viktige teoretiske og praktiske redskaper under arbeid med en oppgave. Faget gir innsikt i hvordan en akademisk tekst er bygget opp, slik at studenten kan identifisere og analysere sentrale emner i en tekst, samt få kunnskap om prinsipper for god skriving og hvilke krav som stilles til akademiske oppgaver. Emnet skal gi studentene innføring psykologi knyttet til arbeidslivet. Studentene skal etter endt emne i organisasjonspsykologi ha kunnskaper om hvordan mennesker handler individuelt og i grupper i det vi kaller organisasjoner. Studentene skal kunne utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til arbeidslivet med andre med bakgrunn i organisasjonspsykologien og ha innsikt i relevante faglige problemstillinger. Studentene skal gjennom dette emnet få en forståelse for forskning innenfor psykologifaget og dets bidrag i forståelse av organisasjonen. Det forventes en betydelig egeninnsats fra studentenes side. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene 9

10 settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Metode II: Markedsundersøkelser Bedriftsøkonomi Økonomi og samfunn Metode III: Markedsanalyse Emnet gir en innføring i hvordan man skal gjennomføre markedsundersøkelser. De enkelte trinn i forskningsprosessen gjennomgås, fra problemstilling til valg av forskningsdesign, metode for datainnsamling, gjennomføring av datainnsamling, analyse og rapportering. Det gis innsikt i ulike forskningsdesign som kan benyttes ved empiriske arbeid, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studenten skal etter gjennomført kurs være i stand til å skrive en rapport i henhold til Markedshøyskolens skrivetekniske prinsipper. Emnet skal gi nødvendige kunnskaper om innhenting, evaluering av bruk av empiri i akademiske arbeider, og med dette bidra til å muliggjøre forskningsbasert undervisning. Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I emnet Økonomi og samfunn får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. Dette emnet bygger på emnet Bedriftsøkonomi. Emnet bygger på emnet Metode I og emnet Metode II. Emnet støtter opp under arbeidet med bacheloroppgaven. Emnet gir en fordypning i de sentrale metodiske utfordringene knyttet til forskningsprosessen. Emnet har først en generell del som utdyper Metode II sin gjennomgang av valg av tema, og hvordan undersøkelsers problemstilling og formål styrer valg av forskningsdesign, datainnsamling, analyse, tolkning og rapportering. Emnets andre del består av to parallelle løp: Ett løp henvender seg til de studentene som ønsker å ha en kvantitativ tilnærming på bacheloroppgaven, og det andre løpet henvender seg til de studentene som ønsker en kvalitativ tilnærming. Tabell 4. Grunnleggende emner. 10

11 3.3 Valgfag fjerde semester Valgfag (med forbehold om endringer) Endringsledelse I, Individet i endringsprosessen 7,5stp Beskrivelse Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal etter endt emne beherske ulike metoder og prosessverktøy. De skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på organisasjons- og individnivå. Studentene skal kunne delta i offentlige debatter om endringsprosesser. Endringsledelse II, Organisasjon og samfunn i endringsprosessen 7,5stp Kreativitet i team 7,5stp Entreprenørskap 7,5stp Relasjonsmarkedsføring og service 7,5stp Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå og på organisasjonsnivå. Studentene skal også ha ferdighet til å være endringspådriver i en organisasjon. De skal ha ferdigheter til å analysere organisasjonen og finne frem til hva som må gjøres for å gjennomføre endringer. Studentene skal være i stand til å gjøre en helhetlig vurdering av en endringssituasjon, samt anvende de nødvendige verktøy for å gjennomføre endringsprosesser. Studentene skal etter endt emne ha generell kompetanse i viktigheten av endringsprosesser i den globale kunnskapsøkonomien. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns og organisasjons. Kreativitet i team skal gi studenten forståelse for hvordan team-basert kreativitet bidrar til organisasjonens yteevne. Dette innebærer å utvikle forståelse for hvordan team bør bygges opp og drives på beste måte for å genere innovative idéer. Emnet skal gi en forståelse av teoriene for kreativ utvikling. Det legges også vekt på å gi kunnskap om hvordan teorien kan anvendes i praksis ved å bruke observasjon og analyse som midler for å motivere til nye måter å tenke på. Entreprenørskap skal gi studenten en introduksjon til prosessen fra idé til oppstart av ny virksomhet inkludert idéutvikling, markedsforståelse, strategisk tenkning, organisering og finansiering. Emnet tar for seg stegene og kriteriene ved utarbeidelse av en forretningsplan. Det legges vekt på at studenten tilegner seg teknikker for selvledelse og evnen til å agere som entreprenør ved å se muligheter og lede seg selv og andre. Sentrale tema er: - Psykologiske verktøy rettet mot utvikling av seg til entreprenør og forandringsagent - Forretningsutvikling - Idéutvikling, markedsforståelse, strategisk posisjonering, markedsutvikling og organisering - Finansiering. Relasjonsmarkedsføring og service gjør deg kjent med hva som kjennetegner servicevirksomheter, og hva som menes med integrert serviceledelse. Emnet gir deg kunnskap om hvordan du utvikler en serviceorientert bedriftskultur. Relasjonsmarkedsføring og service skal gi forståelse av hvordan du kan identifisere årsaker til gap mellom kundenes forventninger og opplevelse. I tillegg vil du være i stand til å foreslå konkrete forbedringstiltak. Du vil lære om fordeler og ulemper ved bruk av teknologi, og hvilken virkning bruk av teknologi kan ha på kundenes oppfattelse av service- og relasjonskvaliteten. 11

12 Salgsledelse 7,5stp Informasjon og samfunnskontakt 10stp Kommunikasjon, massekultur og media 10stp Tverrkulturkommunikasjon 10stp Emnet skal gi studenten forståelse for hvilke utfordringer en salgsleder må løse for å nå organisasjonens salgsmål. Emnet er således ikke et kurs i salg, men skal lære studenten å lede et salgsapparat og nå salgsmål gjennom andre. Studentene skal forstå hva en salgsstrategi innebærer, og hvordan man best rekrutterer, motiverer og leder en salgsorganisasjon. Studenten skal bli i stand til å utvikle en salgsstrategi, samt organisere, lede og måle et salgsapparat. Videre skal studenten kunne vurdere lønnsomheten av salgsaktiviteter. Emnet skal bevisstgjøre studenten de etiske utfordringer en salgsleder står ovenfor og hvordan motivere et salgsteam til å nå sine mål. Kurset har følgende temaer: Introduksjon til salgsledelse Salgsprosessen Salgsstrategi Salgsorganisering Salgsmål og budsjettering Ledelse av selgere Motivering av salgsstyrken Salgstrening og opplæring Rekruttering og ansettelser Lønn, kompensasjon og insentiver Salgsvolum og lønnsomhet Evaluering av salgsprestasjoner Informasjon og samfunnskontakt gir studenten kunnskap om hvordan man gjennom PR og målrettet kommunikasjon kan påvirke hvilket inntrykk bedrifter og andre organisasjoner gir, både internt og utad mot marked og samfunn. Informasjon og samfunnskontakt tar for seg forholdet mellom bedriften, markedet og samfunnet. Fokus er på hvordan man gjennom tilrettelagte informasjonsstrategier kan skape et positivt inntrykk av bedriften, både innad og utad. Emnet består av følgende tema: Fagets historie og opphav Informasjon og samfunnskontakt i et samfunnsvitenskapelig, juridisk og organisatorisk perspektiv Den praktiske virkeligheten og den teoretiske tilnærmingen Hvordan bedrifter og organisasjoner arbeider med informasjon og samfunnskontakt Informasjonskampanjer og informasjonsstrategier Segmentering og målgruppeanalyse i informasjonsarbeidet * Informasjonsledelse og -planlegging Intern informasjon og dialoginformasjon Ekstern kommunikasjon: bruk av massemedier Forholdet mellom informasjon og markedskommunikasjon Etiske spørsmål i informasjonsarbeid Kommunikasjon, massekultur og media gir studenten innsikt i hvordan media og massekulturen påvirker og definerer virkeligheten for både individ, bedrift og samfunn. Kommunikasjon, massekultur og media vil gi studenten innsikt i hvordan media fungerer som en samfunnsaktør, og som en kanal for samfunnsaktører. I tillegg skal emnet gi studenten kunnskap om hvordan media bevisst og ubevisst bruker ulike samfunnsaktører som vil oppnå sine mål, og om hvordan media brukes ulikt av ulike grupper i samfunnet. Studentene vil få en forståelse av hvordan de ulike medier fungerer som opinions- og meningsdannere i samfunnet. Hensikten med emnet er at studentene skal få innsikt i teorier om kommunikasjon, massekultur og media, og en forståelse for hvordan du kan bruke media i mange typer arbeid. Tverrkulturell kommunikasjon tar for seg kultur- og kommunikasjonsteori med utgangspunkt i dagens multikulturelle virkelighet. Emnet vil gi studenten 12

13 innsikt i kulturelle dimensjoner ved å ta for seg psykologiske, sosiale og kulturelle vilkår for vellykket tverrkulturell kommunikasjon. Det legges også vekt på å utvikle en generell forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter. Gjennom arbeid med emnet vil studenten få innsikt i hvordan han kan analysere samhandlingsprosesser. Som et ledd i prosessen med å kunne forstå "den andre", vil studenten også få kunnskap om andres bilde av nordmenn og Norge. På samfunnsnivå vil emnet ta for seg relevante problemstillinger knyttet til kulturelle og etniske motsetninger i dagens flerkulturelle samfunn. Videre tematiseres etikk og samfunnsansvar på individ- og bedriftsnivå, og fagområdets betydning for å styrke bedrifters omdømme. Emnet avrundes med fokus på problemstillinger i det multikulturelle arbeidslivet. Innføring i strategi 7,5stp Forretningsstrategi 15stp Prosjekt og strategi 7,5stp Innføring i strategi gir kunnskap og verktøy for å arbeide strategisk med organisasjoners langsiktige konkurranseevne. Innføring i strategi fokuserer på sentrale begreper, metoder og sammenhenger som inngår i strategiarbeidet. Emnet går gjennom den strategiske beslutningsprosessen, gjennomføring av valgt strategi, samt kontroll og evaluering av følgene av den strategien som faktisk er iverksatt. Analysemetoder skal gi studenten verdifull informasjon med tanke på valg av riktig strategi for en virksomhet. Emnet har følgende tema: Strategi som fagområde Strategi og markedsføring Strategiske prosesser og utforming av strategi Strategiske analyser og beslutninger Grunnleggende funksjonelle strategier Strategi og ledelse Strategi som prosess Relasjoner og strategiske allianser Internasjonal strategi Fremtidige fokusområder Forretningsstrategi gir dypere innsikt i strategisk analyse, planlegging, utforming og iverksetting av strategi for virksomheter. Forretningsstrategi gir studenten innsikt i hvordan ting kan gjøres enkelt og slagkraftig, og hvordan strategiske tenkningen kombineres med praktisk arbeid, strategiprosessen og gjennomføringen. Emnet gir studenten verktøy og konsepter som fører strategien fra skrivebordet og ledermøtene, ut i virksomheten og markedet. Vesentlige tema i emnet: Introduksjon til forretningsstrategi basismodeller og strategiske skoler. Strategiske utfordringer innen ulike bransjer hvordan får vi kunnskap og informasjon, og hvordan kan vi kartlegge og analysere? Hvordan kan vi skape en vinnende visjon for virksomheten sette fokus og gi mening? Målbilde og konkretisering av forretningsstrategi og konsepter. Utvikling av målbilder og ønsket fremtidig tilstand endringsprosessen. Forretningsstrategiske valg og konsepter hvordan kan vi utvikle konkurransefordeler og konsepter? Strategiplanen en innovativ forretningsorientert plan. En forretningsstrategi blir til og blir til virkelighet Strategi og endringsledelse hånd i hånd Prosjekt og strategi skal gi studenten grunnleggende kunnskap og innsikt i hvordan prosjekter bidrar til å gjennomføre organisasjoners strategi, og hvordan prosjekter formuleres og etableres fra et slikt ståsted. Videre skal studenten ha kunnskap om hvilke krav til intern organisering en slik ambisjon for prosjekter stiller. Studenten skal kunne forstå sammenhengen mellom organisasjoners 13

14 strategiske effektivitet og prosjektarbeidet i organisasjonen. Betydningen av å velge rett prosjekt i situasjoner der ressursene er begrenset og sammenhengen mellom disse beslutningene og verdiskapning skal gi studenten forståelse for betydningen av velbegrunnede valg. Studenten skal forstå betydningen av organisering og valg av beslutningsmetoder i en slik sammenheng og kunne drøfte styrker og svakheter ved forskjellige løsninger på dette. Emnet skal gi en videreføring i prosjektforslag, utvelgelse og gjennomføring fra et strategisk ståsted med fokus på prosjekters bidrag til strategisk effektivitet i en organisasjon. Prosjektmetopdikk Lean Six Sigma og Scrum 7,5stp Merkevareledelse 7,5stp Markedskommunikasjon 7,5stp Prosjektmetodikk Lean Six Sigma og Scrum skal gi forståelse av forretningslogikken bak Lean Six Sigma og SCRUM og hvordan disse metodene bidrar til kvalitet og kontinuerlig forbedring i forretnings- og (IT) utviklings prosesser. Særlig skal studenten forstå hva Lean ledelse innebærer, beherske prosjektmetodikken DMAIC, kunne bruke de mest vanlige verktøyene innenfor Lean Six Sigma og kjenne til de mest brukte statistiske modellene for dataanalyse. Merkevareledelse tar for seg hva en merkevare er og hvordan man bygger den opp steg for steg, fra valg av målgruppe og posisjon, til hvordan man skaper kjennskap og kunnskap hos målgruppen. Merkevareledelse fokuserer på hvilke virkninger en sterk merkevare har for bedrifter og forbrukere, hvordan merkevaren kan posisjoneres i kundenes hukommelse, merkekjennskap og - kunnskap samt markedsposisjonering. Viktige temaer i emnet er merkearkitektur, prinsipper for styring av merkeporteføljen og fokus på strategier. Det sees på ulike virkemidler for å bygge opp en merkevare med grep som merkeutvidelser, merkesamarbeid og markedskommunikasjon. Sentrale tema er: Introduksjon til merkevareledelse Psykologiske virkninger av merkeverdi for kundene Økonomiske virkninger av merkeverdi Verdifastsettelse av merkevarer Merkekjennskap Merkeassosiasjoner Merkeposisjonering Merkearkitektur Merkeelementer Merkesamarbeid Merkeutvidelser Kommunikasjonsplanlegging Merkekommunikasjon Taktikk og operative tiltak i bygging av merkevarer Markedskommunikasjon gir studenten en bred innføring i de aktiviteter og prosesser som inngår i planleggingen og gjennomføringen av bedriftens kommunikasjon med markedet. Markedskommunikasjon fokuserer på forståelse av de ulike faser og steg man går gjennom i planleggingen av konkrete kommunikasjonstiltak. I tillegg ser emnet på de grunnleggende psykologiske prinsippene for hvordan markedskommunikasjon virker og påvirker kundene. Følgende temaer inngår i kurset: Introduksjon av markedskommunikasjon Kommunikasjonsrespons- og planleggingssekvensen Stegene i den strategiske kommunikasjonsplanleggingen Hvordan markedskommunikasjon påvirker kunden Ulike taktiske virkemidler og valg av markedskommunikasjon Grunnleggende prinsipper for påvirkningsteori Betydningen av kreativitet i kommunikasjonsløsninger Effekten av nye medier, sosiale kanaler som for eksempel Facebook 14

15 Taktiske promosjonstiltak Sammenhengen mellom markedskommunikasjon og de andre virkemidlene i markedsføringsmiksen Digital markedsføring 7,5stp Investering og finansiering 7,5stp Finansregnskap med analyse 7,5stp Digital markedsføring skal gi studentene god kjennskap til de viktigste forskjellene mellom industri- og digitalt nettsamfunn, samt lære de å anvende prinsippene fra den digitale økonomien i utvikling av digitale tjenester. Emnet skal gi studentene kjennskap til webmarketingmatrix rammeverket og gi de verktøy til å planlegge og å utføre digital markedsføring i bedrifter. Emnet er delt inn i fem hovedsesjoner knyttet til den digitale markedsføring. Emnet starter med en introduksjon til det digitale nettsamfunnet. Deretter ser vi nærmere på hvilke konsekvenser digitaliseringen har for ulike medier. Til slutt ser vi på hvordan digitaliseringen påvirker arbeidshverdagen og åpner nye muligheter for å realisere ideer. Sentrale tema i emnet: Introduksjon til det digitale nettsamfunnet. Det nye mediesamfunnet, fra proprietære tjenester til plattform og apps. Emnet skal gi en forståelse av hvorfor økonomisk planlegging er nødvendig. Investering og finansiering gir en innføring i budsjett- og kontrollsystemer, og studenten får innsikt i hvordan man kan utarbeide kalkyler som underlag for investeringsbeslutninger. Studenten skal lære hvordan kapitalbehov kan dekkes, og hvordan kostnadene forbundet med ulike former for finansiering beregnes. Emnet består av følgende tema: Budsjettering av kontantstrømmer Investeringskalkyler, NPV, IRR Før og etter skatt-kalkyler Nominelle og reelle kalkyler Usikkerhet i real- og finansinvesteringer Finansieringskilder og kapitalmarkeder Effektiv rente Kapitalmarkedsteori Fastsettelse av avkastningskrav Styring av arbeidskapital Finansiell risiko Emnet gir studenten grunnleggende innsikt i finansregnskapets oppbygning og rammebetingelser samt nødvendige kunnskaper for å behandle sentrale regnskapsmessige måleproblemer. Studenten lærer om utarbeidelse av kontantstrømoppstilling og gjennomføring av regnskapsanalyse. Det gis også en innføring i verdivurdering av selskaper. Sentrale tema er: Regnskapslovens hovedprinsipper i kapittel 4 og 5. Immaterielle eiendeler Driftsmidler Varelager Kundefordringer Aksjer Valutaposter Tilrettelegging av regnskap for analyse Grunnleggende regnskapsanalyse - Rentabilitet - Likviditet - Finansiering Kontantstrømoppstillinger Verdivurdering av selskaper Innføring i utsatt skatt Innføring i konsernregnskap 15

16 Finansregnskap med årsregnskap 7,5stp Emnet gir studenten en oversikt over de viktigste norske regnskapsreglene og den praktiske anvendelsen av disse. Hovedmålet vil være at studenten skal lære å utarbeide et ferdig årsregnskap for et aksjeselskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og skattelovgivning, samt de viktigste regnskapsstandardene. Finansregnskap med årsregnskap består av følgende tema: Finansregnskapets hovedprinsipper med utgangspunkt i regnskapslovens ß 4 Regnskapsmessig og skattemessig verdivurdering av anleggsmidler, omløpsmidler og gjeld med utgangspunkt i regnskapslovens kapittel 5, aktuelle regnskapsstandarder og skatteloven. Utsatt skatt og føring av skattekostnad. Egenkapital Beregning av maksimalt utbytte Egne aksjer Konsernregnskapets hovedprinsipper Minoritetsinteresser Interne kjøp og salg Utsatt skatt i konsern Minoritetsinteresser og egenkapital når fram i tid Innføring i grunnleggende regnskapsteori Dette emnet bygger på emnet Finansregnskap med analyse. Innovasjon 7,5stp Logistikk 7,5stp Emnet gir kunnskap og ferdigheter om forretningsutvikling og nyskaping. Studenten blir kjent med utvikling av personlige egenskaper og holdninger, lærer om verktøy for entreprenørskap, og sammenhengene mellom individ, gruppe og samfunn for å oppnå gode resultater. Emnet gir kunnskap om hvilke egenskaper og prosesser som er viktige, samt innsikt i hvilken kompetanse som trengs for å lykkes. Innovasjon gir grunnlaget for en helhetlig forståelse for og verktøy for å analysere utfordringer ved forskjellige innovasjoner. Studentene skal også tilegne seg et bredere perspektiv på utviklingstrekk og trender i økonomien, som berører forutsetninger og mulighetsrommet for innovasjon. Det gis også et historisk perspektiv på innovasjon, forretningsutvikling og aktuelle utviklingstrender i økonomien mht. innovasjon. Det vil bli lagt vekt på å utvikle en første forståelse for krefter som hemmer og fremmer innovasjon både i virksomheters omverden og internt i virksomhetene. Emnet gir en grunnleggende innføring i fagområdet logistikk, og innsikt i sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk er et viktig fagområde for både offentlige og private virksomheter. Emnet legger vekt på hvordan varestrømmen styres til virksomheter, i virksomheter og fra virksomheter. Gode kunnskaper i logistikk gir konkurransefortrinn og betydelig økt lønnsomhet. I samarbeid med aktører fra fagmiljøet er emnet utviklet for å gjøre studenten bedre rustet til å forstå og engasjere seg i oppgaver knyttet til logistikk. Emnet ser på logistikk som prosess og på hvordan bruk av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Sentrale tema er: Introduksjon til logistikk Logistikk og lønnsomhet Logistikkostnader Leveringsservice Innkjøp i et logistikkperspektiv Lagerstyring Produksjonsstyring Distribusjon Presentasjonsmåling/målstyring 16

17 Forbedringsmuligheter med logistikken Logistikk i et strategisk perspektiv Foretaksrett 10stp Emnet gir en grundig innføring i de rettsregler som gjelder for salg av varer og tjenester, markedsføring og annen bedriftsrettslig lovgivning. Dette er regler som er vesentlige for at bedrifter praktiserer en lovlig virksomhet. Emnet gir studenten kunnskap om hvordan bedriften kan tilpasse seg reglene i praksis. Det legges særlig vekt på retts- og ansvarsforhold av sentral betydning i forholdet til kunder (forbrukere) og i forholdet til bedriftseiere og ansatte. Foretaksrett består av følgende tema: Jus og juridisk metode Avtalerett Kontroll med markedsføringen Konkurransebeskyttelse Selskapsrett Avtalerett Kjøpsrett Produktansvar Leie av næringslokaler Arbeidsrett Erstatningsrett Kreditorbeslag i ekteskap og samboerforhold Penge- og kredittrett Garanti og panterett Tingsrett og godtroerverv Tvangsfullbyrdelse, gjeldsforhandling og konkurs 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Bacheloroppgave Beskrivelse I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, samt evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid. Tabell 6. Bacheloroppgaven 17

18 4. Undervisnings- og vurderingsformer 4.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Bachelorstudiet i HR og personalledelse er tilrettelagt som nettstudier. Pensum og faglige krav til nivå er det samme som for studenter som følger ordinær undervisning. Hvert emne i bachelorgraden har et tilhørende nettkurs i NKS læringsplattform (LMS) Luvit. Når nettstudenten har blitt tatt opp på ett eller flere emner, får han eller hun tilgang til de aktuelle nettkursene i læringsplattformen. Hvert nettkurs inneholder veiledningstekster, lydog bildeforelesninger, øvingsoppgaver og obligatoriske innsendingsoppgaver. Nettkurset inneholder også anbefalinger om tidsbruk for aktuelle tema innen et emne, og informasjon om hvordan de ulike emnene forholder seg til hverandre, og i hvilken rekkefølge de bør gjennomføres. Alt faglig innhold i nettkurset henviser til pensum, gir utfyllende kommentarer til pensum, og eventuelt supplerende kommentarer og problematisering av pensumlitteraturen. Hvert emne inneholder også en rekke øvingsoppgaver/selvtester som skal hjelpe studenten til å vurdere sin egen progresjon og om læringsmålene blir nådd. I hvert nettkurs har studenten tilgang til en faglig veileder (nettveileder). Veilederen er vanligvis den samme fagpersonen som har utviklet det faglige innholdet i nettkurset. Veilederens oppgaver er å sende velkomstmelding til nye studenter, besvare faglige spørsmål fra studenter, og å gi faglig veiledning og vurdering på innsendingsoppgavene i kurset. Innsendingsoppgavene er obligatoriske og må bestås før studenten kan meldes opp til eksamen. I enkelte emner vil innsendingsoppgavene også være underveisevaluering som gir uttelling på eksamenskarakteren. Dette vil i så fall være oppgitt i den enkelte emnebeskrivelsen. Nettstudenten velger selv om han/hun vil samarbeide med andre studenter, og har i læringsplattformen tilgang til digitale verktøy for å kommunisere med veileder og 18

19 medstudenter, planlegge egen studieprogresjon, og for å finne aktuelle samarbeidspartnere i nettkurset. 4.2 Vurderingsformer Progresjon og faglig nivå ivaretas gjennom de obligatoriske arbeidskrav eller innsendingsoppgaver i hvert enkelt emne. Omfanget varierer, men som oftest er det minst to omfattende innleveringsoppgaver i et emne på. Ved større emner øker antall innsendinger. I enkelte emner teller en av innsendingsoppgavene som underveisevaluering og gir uttelling på sluttkarakteren i emnet. Det arrangeres egen skriftlig eksamen i alle emner. Eksamensreglementet er det samme som for Markedshøyskolens øvrige studenter, men på grunn av at studentene ikke er fysisk til stede arrangeres eksamen desentralt i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner og offisielt godkjente eksamensarrangører. 19