Fiskerioversikt for uken som endte 30. desember.

Transkript

1 l Ufgitt av Fiskeridirekføren Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,.fiskets Gang" tillatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 4. januar Nr. 1 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr , ellers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor.,.fiskets Gang"s telefoner , Postgiro nr T elegramadresse:,.fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 30. desember. Fisket mellom jul og nyttår var ikke særlig omfattende. l fetsild- og småsildfisket meldes det om enkelte landnotfangster i Finnmark, Troms og Nord-Trøndelag. Det har foregått forsøksdriving etter storsild. Fra det nordlige Sogn og Fjordane og fra Møre har det vært tatt en del gode pigghåfangster, og har ellers vært drevet en del vanlig fiske på kysten. Fra Andenes meldes det om forholdsvis bra seifiske med garn. Via Tromsø meldes det om enkelte til dels gode skreifangster for Sommarøy i Senja. I Finnmark har driften me11om jul og nyttår vært ubetydelig, dog har en del bankbåter tatt gode fangster. Levendefiskomsetnin gen har stort sett ligget nede. Det har vært litt tilgang på småsei. Skagerakkysten har hatt til dels gode rekefangster. Jf etsild- o y sndl.~itdfis/?d: I Finnmark og Troms har enkelte landnotbruk vært i kontakt med silden mellom jul og nyttår. En flerhet av snurpebrukene har gått sørover for å delta i vintersildfisket. I Finnmark ble det i uken stengt på Repparfjord 450 hl. I Troms ble det stengt tilsammen 710 hl, hvorav 160 hl på Ersfjord i HillesØy, 500 hl på Kåfjord, Lyngen og 50 hl i Sandtorg. Det dreier seg om fwbrikkvare. For Øvrig meldes det om en del fangster av mussa i N amsendistriktet i Nord TrØndelag. En del føringsfartøyer er blitt innlastet med hermetikkråstoff. Forsøksdriving etter storsild: Mellom jul og nyttår har det vært utseiling til de forskjellige felt av forsøksdrivere. Natt til 28. desem- ber lot det til å være litt sild på enkelte av feltene, således fikk en av driverne l hl storsild på feltet 17 n. m. v,est til nord av Runde. En annen forsøksdriver fikk 8 stk sild på Buadjupet. Natt til 29. var forsøksbåtens fangst for Runde en pøs sild, på Buadjupet l stamp sild og på feltet utfor Olderveggen 19 stykker. Senere har forsøksbåtenes fangster vært ubetydelige. ForskningsfartØyet»G. O. Sars«opprettholder fremdeles kontakt med sild langt til havs, men har ikke kunnet påvise sildeforekomster utfor kysten. Det antas at en vesentlig del av flåten nå er ferdig-utrustet og det meldes at fartøyer fra forskjellige landsdeler tar til å samle seg i de vanlige utseilingshavner. 1

2 Nr. 1, 4. januar 1951 Rankfisket: Det har ikke foregått noe egentlig bankfiske fra MØre, men noen pigghåbåter har vært ute. Ukefangsten dreier seg om 62 tonn, hvorav 15 tonn torsk, 23 tonn sei, 4 tonn hyse, 15 tonn pigghå. MålØy melder om ukefangst på l 03 tonn vesentlig bestående i pigghå, nemlig 84 tonn. For Øvrig ble det innbrakt 1,6 tonn torsk, 9 tonn lange, 7 tonn brosme, 1,4 tonn hyse og 0,2 tonn kveite. Seifisket med garn fra Andenes: Driften i uken son1 ~endte 30. desember var ganske livlig og fangstene forholdsvis bra på 800 til 7000, gjennomsnittlig på 1500 kg. Det er nå også atskillige trålere på feltet og det har forekommet redskapskollisjoner. Således n1eldes det at 14 garnlenker var blitt sopt bort natt til 2. desember. I løpet av de siste 2 uker er det til Andenes innbrakt 348 tonn sei, l,3 tonn torsk, 51 hl rogn og 490 hl lever. Det opplyses at enkelte båter nå begynner å forsøke etter skrei med liner. Tromsø: TromsØ har ikke hatt tilgang på fisk i siste uke, men det opplyses at en bank båt fra Hj elmsøybanken har meldt sin ankomst n1ed fangst på tonn torsk, hyse etc. Skrei: Via TromsØ meldes at det allerede før jul av en bankbåt skal ha vært tatt en fangst på 6000 kg veritabel skrei på vanlig felt utfor SommarØy i Senja. Senere har det vært tatt gode fangster med juksa av småbåter. Det har ikke vært meldt om ovennevnte bankfangst før nå. Skreien var ganske stor, fyldig og fet. Jlinnmar!?: Tallmessige oppgaver for ukens fiske foreligger foreløpig ikke, men det opplyses at driften mellom jul og nyttår var ubetydelig. Annet fiske: Det har vært stilstand i ntsefisket for strekningen Helgeland-SmØla siden jul, men driften er nå så smått opptatt på ny. Noen tilgang på levende torsk av større omfang ventes ikke før i uken till3. januar. Det har imidlertid vært tatt ~en del småsei med not. Av denne fisk er det tilført Bergen kg (levende). Fra Stavanger meldes det om fortsatt livlig forsendelse av hummer pr. fly. Videre ble det i siste Fisk brakt i land til 23. desember Fiskesort Mengde F i n n m a r k i tiden 1. jan u ar Anvendelse Fersk og l Filet l Saltet,Hengtl Fiske frosset mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ) ) Hyse... lo ) Sei ) Brosme Kveite Blåkveite )283 6 Flyndre Uer Steinbit I alt Leverkvantum hl, utvunnet hl damptran 2030 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk. 1 ) Herav 581 tonn rotskjær. 3 ) Herav 17 tonn rundfrosset. 6 ) Herav 245 tonn frosset. 2 ) Herav 9 tonn frosset. 4 ) Herav 128 tonn frosset uke med rutebåtene sendt atskillig reker. Av fisk ble byen fra egne distrikter tilført i uken son1 endte 30. 4esember kg, i uken som endte kg torsk, sei, hyse, lange, lyr etc. Fra Skagerakkysten meldes det om lite vanlig fiske mellom jul og nyttår. Det ble tilført bare lo 000 kg.!? cllefisket: Skagerakkysten hadde enkelte gode fangstdager under rekefisket i forløpne uke. Ukekvantumet kom opp i kg, som er en større ul{iefangst enn en har hatt på lenge. Fra Ålesund 1neldes det on1 ukefangst for MØre på 900 kg reker, 900 kg hummer. FJ O R D FISK S/ Telefon L Disp. Arnesen privat 2217 Hovedkontor : Fr e dr i k.s ta d Eksport og Import Omsetning av alle sorter fersk fisk og skalldyr Litteratur. Ubisch, L. v. : UndersØkelser over Pleuronectider. I. Emhryonalutviklingen ho.s rødspette (Pleuronectes platessa), skrujbbeflyndre. (Pleuronectes flesus) og deres resiproke bastarder. Kj ernestørrelsesberegninger på embryonene og vekst hos larvene. Bergen (Fiskeridirektora.tets skrifter, serie havundersøkelser, vol. 9, no. 10). Notevarp, Olav, Axel Bratland og Ernst BjØrsvik: UndersØkelser av pr.oduksjonsprøver av medisintran 1937 til Bergen (Fiskeridirektoratets skrifter, ser.ie undersøkelser ved Fiskeridirektoratets kjemisktekniske forskningsinstitutt. Vol. l, no. 7. 2

3 Islands torskefiske. Utlandet. IfØ-lge meddejelse fra Fiskefjdag IsJands har Islands torskefiske til utgangen av november måned g,itt et utbytte på tils tonn sløyd fisk.med hode mot på samme tid i fjor tonn. Av årets fangst er det.saltet tonn mot tonn i fjor, eksportert iset tonn mot tonn i.fjor, filetert tonn mot tonn i fjor, anvendt fersk inne11'lands 1867 tonn mot 3051 tonn i fjor, anvendt til stolddisk 475 tonn mot 59 tonn i fjor, anvendt til hermetikk 64 tonn mot 224.tonn i fjor. Dessuten er det i år levert tonn f:isk til melfabrikkene, i fjor intet. Fra annen kilde opplyses det,.at den islandske tråler,flåte, som i vinter vesentlig har vært beskjeftig;et med uerfiske nå når fangsten viser seg minkende, er gått over til ferskfiskpr.oduksjon, da det for tiden er.gode avsetningsmuligheter på det engelske marked. Islands værvarsling. Fra Reykjavik meddele3 det at Islands Meteoro1o.giske Institutt den 3. desember 1950 begynte å sende værmeldinger for de for.skj ellige hslmfelt rundt Island. Fiskefeltene blir i radiomeldingene fordelt på følgende sju områder: Sudvestturmid, Faxaflomid, Hreidafardarmid, Vestfjardarmid, Nordur.mid, N ordausturmid og Sudaustur.mid. Det hollandske sildefiske. I uken som endte 16. desember ble det av hollandske fiskefartøyer ilandbrakt 1073 tønner fiskepakket saltsild, ingen.fersksild. Siden sesongens begynnelse er det blitt ilandbrakt tilsammen tønner fiskepakket saltsild, hvorav tnr. matjessild, tnr. fullsild, tnr. ste.urharing, 8915 tnr. ijle har.ing. I fjor på samme tid var totalkvantumet tnr. Dansk fiske i november måned.»fiskerrbladet<< opplyser.at værforholdene under de dansl~e fisker~ier i november.måned var f.orho1ds1vis tilfredsstillende år!stiden tatt i betraknting. I alt ble det i danske havner ilandbrakt tonn fisk og skalldyr, hvorav 2400 tonn ble ilandbrakt av svenske fiskefartøyer. Fangstutbyttet ligger ca tonn høyere enn.i oktober måned o:g om lag 5600 tonn høyere enn gj ennomsnittsutbytt.et for november i årene Det.gode resultat skyldes især den store tilførse l av industrifisk. Eksporten av ferskfisk.og skalldyr var på 5200 og eksporten.av musl inger 4300 tonn. Av fangsten i november 1nåned ble 23 pst. fisket på NordsjØen, 58 pst. i Kattega.t, Skagerakk og Limfjorden og 19.pst. på Belthav.et, Øresund og ØstersjØen. Torskef:isket var månedens viktigste med et utbytte på 3100 tonn. Av sild o1g brisling ble det fisket 3600 tonn,.av f]a.tfisk 2500 tonn (gullflyndre, skrubbe og sandflyndre) og av industri-fisk 6800 tonn. Resten 2200 tonn bestod av for- Ilandbrakt fisk til T r o m s ø desember Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Gullflyndre l' Smørflyndre Uer )89 Steinbit Annen Reker I alt Nr. 1, 4. januar 1951: tiden l. januar-23. Anvendelse l Filet l Saltet!Hengt tonn tonn tonn ' hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 hl saltet. 1 ) Herav 2 tonn til hermetikk. Ilandbrakt iisk til Må l ø y og omegn i tiden 1. januar -23. desember Fiskesort Mengde l Saltet! Anvendelse Iset Herme-!Hengt! Fisketikk mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei... 1 ) Lange Brosme Hyse Kveite Gullflyndre Skate Annen fisk Størje Håbrand Pigghå Hummer Reker Krabbe I alt ) Herav 80 tonn levende. skjelhg sla;gs salt- Og ferskvannsfisk, hvorav 215 tonn makrelj, 715 tonn ål, 310 tonn hyse, hvitting og sei, 160 tonn håbrand, 300 tonn ferskvannsfisk. Av skalldyr ble det ilandbrakt 120 tonn. Den beste tyske sildetråler. - Den beste.tyske sildetråler i Fladengrunn- og Dog.gerbanksesongen var da.mptråleren»diisseldorf<< tilhørende fir maet»n ordsee«i Cuxhaven, som fisket tilsammen 1120 tonn NordsjØsild. 3

4 Nr. 1, 4. januar 1951 Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-23. desember Fiskesort Mengde Iset Anvendelse l Saltet/ H':ft3t IHengtl Fiskemel tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk 1 )... ' Sei... 2 ) Lange Blålange Lyr Brosme... l l Hyse l l - - Kveite... 3 ) Gullfl., rødsp Smørflyndre Steinbit Skate og rokke l Annen fisk Håbrand Pigghå Makrellstørje.. 4 ) Hummer Reker Krabbe Herav til: I alt Ålesund Kristiansund N l Smøla Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram lo - Søre Sunnmøre Grip l Kornstad Lever hl, rogn 77 hl. 1 ) Ålesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 412 tonn levende og 123 tonn på fryseri. 3 ) Herav 158 tonn på fryseri. 4 ) Herav 100 tonn på fryseri. Det danske grønlandsforetakende Fiskeriselskabet "Ishavet" har store planer for If_øtge»Dansk Fiskeritidende«for 15. desember ble de siste partier av ovennevnte selskaps saltfiskproduksjon fra grønlandske farvann i sommer nyeg skipet til Italia med e.t norsk fraktfart.øy. Foretakendets dir.ekt.ør herr Hoff,meyer, Hundested, opplyser at selskapets fartøyer i sommer leverte litt under 2 mill. kg satlet torsk t-il stasjonen i Færingehavn. Etter lagr.ing og vrakning er partiet svunnet en del inn,.men dets eksportverdi utgj.ør 2%: til 2Y2 mill. kroner. Se.J.sk.cvpet v.il til neste år forsøke å få danske far.t.øyer til GrØnland. Det.er meningen at de danske fartøyer skal fiske og lever.e torsken ved kai i Færingehavn, hv;or selskapet vil ha Ji.ggende et stort.fartøy med kj_ø1eanlegig. Fisken skal 4 r enses o1g.saltes ombord i dette fartøy, o.g etter endt Iagringstid seiles direkte fra GrØnland til mottakerlandene.»ishavet<< har enn videre planer om å opprette et bakeri o.g en skipshandel i Fær:ingehavn, og dessuten holde et påkrevet lager av salt og agn til fisket. Selskapet v il også pr.øve å.behandle kveite, som det fåes en del av på torskelinene. Meget av den kveite som ble fi,sket i siste sesong ble kastet overbord eller solgt til meget lav pris, da fartøyene.ikke hadde plass til eller var forberedt på behandling av kveite. Produksjonen av saltsild verden rundt. Pr.oduksjonen av saltet sild og av fiskearter som er nær beslektet med sild er for siste år ifølge»dansk Fiskeritidende«blitt opp1gj ort således : Bdgia 7087 tonn, Kanada tonn, N Yifundland 5858 tonn, Frankrike tonn, Island tonn, Italia tonn, Japan tonn, Nederland tonn, Nor.ge tonn. Ministry of Food tjente ±: på russisk krabbe. IfØlge»The Fishing News«for 16. desember har Ministry of Food hatt en fortjeneste på :.t på hermetisk russ isk krabbe, som ble importert tidligere i år. Denne opplysning ble gitt av Mr. Fr.ed WiUey,.s:om er ministeriets»par.liamentary secreatry«,.i besvaring av et spjljrsmål i House of Commons fra Mr. George Darrling. Mr. \ivilley opplyste at den samlete pris på krabben var ::E , som inkluderer pål.øpne dobbelte frakter på forsendelser 'SOm ble returnert fra U. S. A., fordi dokkarbeiderne i N evv York nektet å losse partiene. Det samlete sa lgsbelpp for krabben ble :.t Kvantumets størrelse var på 2934 tonn. Den f.ortjeneste som departernentet har hatt representerer en samlet avkasnting på :over 20 pst. "Controls" påny? Den britiske næringsmiddelminister forvolder engstelse. IfØlge»The Fishing News«for 2. desember har en tale som den britiske Minister of Food, Mr. Maurice Webb, har holdt i Bradford forvoldt en de,l engstelse og en b.ølge av gjetninger i den britiske fiskebransj e. Mr. Wehb fremholdt i sin tale at leveomkostningene va.r blit holdt.innen rimelighetens grenser for alle viktigere matvarer. Med hensyn til opphevelsen av priskontrollen for fisle, uttalte han, at regjeringen hadde regnet med en viss pris.ø.lming på finere fiskeslag som lysing og flyndre, men at man hadde regnet med at fo.r eks. tor sk vilje holde seg på samme nivå som i lmntro.llens dager eller eventuelt fal.le noe. I det store hele hadde det ikke gått slik, fremholdt mi.nisteren, og det som bekymret ham, var at han hadde fått det inntrykk til tross for høyere detaljpriser, at fiskerne selv ikke hadde hatt noen fordeler av prisøkningen.»jeg overveier om jeg kan foreta meg noe i saken<<, sa ministeren. Pressen har utnyttet anledningen o,g blant annet ha.r det store dagbladet»daily Mirror«s lått talen.stor t opp og har i en redaksjonell leder forlangt gj eninnf.øring av priskontrollen på fisk, og videre fremholdt at fiskebransjen var sammensatt av»rotten prophets«eller at den ikke hadde spil t ærlig spill overfor publikum.

5 ~ Nr. 1, 4. januar 1951 Islands fiskerier i jan./okt og I novemberutgaven av >>Statistical Bulletin<< som utgis av Islands Nasjonalbank oppgis følgende tall for Islands fiskeproduksjon. Jan.fokt Ising (fisk)... tonn Frysing (fi "k) ' t Tørrfisk Hermetikk Saltet. f Hjemmekonsum Sild, saltet Sild frosset til :agn Sild til fabrikkene Annen fisk til fabrikk I alt tonn Samtlige mengdetall gjelder sløyd fisk med hode, unntatt sild, som er oppgitt i rund vekt, Islands fiskeeksport jan.jokt og I jan.fokt og 1949 er det blitt eksportert følgende mengder: Mengde Verdi (f.o.b.) 1000 isl. kr. Januar/okt. Januar/okt l l kg 100 kg Klippfisk Saltfisk, uvirket Ferskfisk, iset ((- frosset Tørrfisk Hermetikk l Saltsild Frossen sild Damptran Rødfiskolje f Sildolje Sild- og fiskemel Hvalkjøtt Hvalolje Hvalmel Saltet rogn Aluminiums "kits" avløser de gamle av tre på fiskemarkedet i Hull. Nye»kits«av aluminium skal avløse de.gamle, som var lage.t av tr e, i Hull Fish Dock. Den første forsendel-se på stones»kits<< ble losset i Hull fra 19 jernbanevogner den 10. desember, og nok en forsendelse på 5000 stykker vil bli levert i januar 1951 og en tredje på innen 30. juni Fordelen med de nye»kits<< er at de ikke splintres, brister eller fauer sammen, at rengj Ør.ingstiden innkortes o.g at vekten holder se,g stabil fordi aluminum ikke trekker vann. Dette er også ensbetydende... med at de iklke har skadelig v.irkning på f:isken gjennom.bakterier som huses.i tre»kits<<. Denne forandring representerer.et nytt viktig skritt mot hygienisk behandling av fisken i Hull. Det ble nylig installert et jet-damp vaskerianlegg i havnen. De nye»ki.ts«leveres.av firmaet Pressoturn, Ltd., London. (T.he Fishing News 16. desember 1950). Et forsøk på dirigering av fisk ved forandring av sjøvannefs surhetsgrad. Av styrer A. Grønningsæter. Styrer A. GrØnningsæter skriver angående nedenstående artikkel følgende til»fiskets Gang«:»Jeg vet ikke om De har interesse.av dette lille forsøk jeg har beskrevet, med forslag til videre anvendelse. Da jeg bare dr.iver med dette i fritiden i nærhe ten.av skolen vil det.gå et par måneder før j.eg får prøvd det på notsei, kanskje ikke før i mai heller. Det kunne jo være.at enkelte notfiskere ville prøve det før, det spiller jo liten rolle med så små utgifter.«artikkelen lyder :»Notfiskere har lenge Ønsket å snu stimfisk som setter ned med noten under fangst, eller fisk som ikke vil la seg tvinge oppover under tørking. Der har.i lange tider vært forsøkt med luft Æra startlufttanker, med olje påfylt flasker og med karbid, men ingen av disse metoder har hatt den Ønskete virkning, skjønt karbid»bomber«av og til har skremt.fisken så den har sprengt noten. De prøvede metoder har alle gått ut på bruken av et stoff med en meget mindre egenvekt enn vannet, og virkningen har hare vært lokal idet stoffet har steget rett opp med relativt stor hasti.ghet, og bare rett f orbi enkehe fisk som knapt nok har fått tid til å reagere før faren har vært over. ForsØk med fisk innesluttet i en liten notpose viser at den bare søker nedover enda mer etter et lite kast for å unngå bobler. For etpar år siden ble der ohentliggjort rapporter som viste at stimfisk gjerne.spredte seg når vannets surhetsgrad ble unor.mal. Jeg.tenkte da det kunne være interessant å prøve dette i den hensikt å lette no.tarbeidet. Av forskjellige stoffer som kunne ibr.ukes festet jeg meg ved svoveldioksyd. Det tilfredsstillet en rekke kra.v. Det var billig, ufar.ug, og uten varig virkning på fisken. Heller ikke ville det angripe redskap og det lot.se.g lett abs.orbere i vann. Jeg fikk.i den siste time før avgang til Lofoten i fjor låne med me.g en flaske fra A/S Fiskelim i Kr.sund, og det viste seg at fisken ikke likte dette stoff. Jeg fikjk derfor etter en tid en flaske.fra produsenten, men dessverre så sent at notfiske etter sei var over. PrØvene har derfor vær.t utført på torsk som har gått i steng i ruser. Etter en del forsøk.for å finne ut hvordan en skume få mest mulig virkning av svoveldioksyden i et bestemt vannlag, er jeg kommet til føi.gende anvenclelsesteknikk. Man blander på forhånd en beholder ferskvann med svoveldioksyd. Dette foregår ved absorbsjon gjennom et antall timer (ca. 6-8) alt etter temperaturen. Man kon- Forts. s. 8. 5

6 l... 2 '!"'- Dl ::l t:... Dl co ~ ~v '::fe;~ UB ;::,~c av n~keproaukter fra l. Januar til b. desember 1 og uken som endte 16. desember. Fersk Fersk Frossen sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild sild Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild sild Frossen og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre TOLLSTEDER -----~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. småslld {)3.; « W , WSa 407 4Q6t 4064 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oslo... lo - lo Kristiansand S l Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen l Florø l - - Måløy l Ålesund Molde g Kristiansund N frondheim Bodø l Svolvær fro ms ø....,... lo lo Hammerfest Vardø Alldre lo Ialt.~ I uken~ ~ =--ga -u5j~ !l ' - ~ - -- ~- *) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vi summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for»i alt«. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år. F. o Kr E s K H B F M Ål M Kri T B s T. H V TOLLSTEDER drikstad... [)... stia.naand S :rsund.. vangt>r... ')t>rvik... C!gesund... gen rø... løy... sund !de stiansund N... ndheim lø......,}vær... msø... rnmerfest... ~dø.... ire I alt.~ uken~ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr s ~ tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l l l - 106_ l - l - l l l l = ~ ----r7 -=-,-=--= r7 -=--=- 106 l l Ferrk Annen fersk Frossen rogn fisk fisk i alt --- -Stat. nr. --- Stat. nr Stat. nr a.6s.6s tonn tonn tonn ~ Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk l Klipptorske- ~.fisk i ait Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr !Sta< n, Stat. nr : l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tomr lo lo l zs zs ()\

7 ...:l TOLLSTEDER Kristiansand S... Stavanger.... Kopervik... Haugesund... Be.rr;-en... Måløy... Ålesund..... Molde... Trondheim... Svolvær... Hammerfe"t... Vardø Andre... Ialt.~ TOLLSTEDER Kristiansand S... Stavanger... Kopervik... Haugesund.... Bergen Måløy....Ålesund... Molde Trondheim... Bodø... Svolvær... Vardø.... Andre I uken*)... St. nr. l Sildemel Fiskemel Tang mel tonn tonn tonn 'i R l lo l l l l forstoffer Damp- tran tran fett m.v. Høyvita- Bottle- Silde- Avfalls- Fett- ogolem Sel-, tonn lim skinn og z: nose og sin tran tran Kveite- rå spermarå :-r.- ~ '--" ~- c...., Of <O... OI Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.l Stat. nr. St< t.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr o l! ' Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Sal tel Saltet Saltet Krydder Krydder Saltet Saltet Røykt Hummer Reker Andre Herme- sild vårsild storsild fetsild skjær sild Nord sjø- islands- brisling sild saltet fisk rogn sild skalldyr tikk (Herund. i alt sild sild brisling i alt i alt tørrfiskmel) Stat. ar. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sta. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr \ , , , , ~ ' tonn tonn tonn tonn tonn t.,nn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l l l l l n l l w = s65 l m~~~--6 ~-= ~~~ B=-~ B Andre Råmedi- Blank- min hold. Selolje tran og Herdet Stearin Fiske- kobbe- Annet medisin- blank trr;: Hå tran olje syrer Guano tran oljem. v. settolje grakse klappm. Stat. n' rå l ' a Stat. nr , t ) tonn tonn t<>nn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l 1482 l l - l l ~ l lo l l w s ~t ru~--5- ~~ w-=- -w~-=--= Fredrikstad Oslo... Egersund Florø... Kristiansund N... Bod o... TTOID!!O... I uken~ Fredrikstad... Oslo... Egersund... Florø Kristiansund N... Tromsø... Hammerfest... I alt.~

8 Nr. 1, 4. januar 1951 Forts. fra s. 5. troller.er blandingens s.pes:ifike vekt med et salinometer. Når blanding;en er J.itt lettere enn sjøen f. eks sp. vekt, lwrkes heholderen i1gj en. Den bør da være full av vann. Under bruk.stikkes en sugesjange fra en pumpe i beholderen og på pumpens.tryl~kside tas en slange med strålerør og blylodd og.senkes ned i noten. For spredningens skyld settes en plate foran utstrømingss.pissen, i en avstand på ca. 3 cm fra åpningen. Når blandingen ble ført ned i bunnen av posen stod. fisken og boret.seg nedover mot mørkere vannlag, kanskje det mørke notlin inviter.te til etslags gjemsel den ville under. I.motsetning til.tidligere forsøk da den bare boret seg mer ned etter et forskrekket kast ble den etter tilføring av det sure vann borte fra dette område.og søk,te oppover og ble der til alt var normalt.i.gjen, da den atter søkte nedover. Sikkert er det at en fikk vekk presset på notlinet i ganske lang tid o1g.at fisken spredte seg. Det blir nærmest den samme metode politiet bruker for å spre en menneskemasse med tåregassangrep, virkningsfullt, men ufarlig. Om det vij få praktisk verdi vet jeg.ikke. Svoveldioksyd fa:br.ikeres i landet av Falkonbridge Nikkelverk i Kristiansand hvor det er et biprodukt og.selges for l kr. pr. kg. Til 3 tonn ferskvann med en metningsgrad tilsvarende sp v 1023.gå:r der med ca. 100 kg eher en flaske. Jeg har tenkt meg at et.tonn (ca. l 000 l eller fem fulle fat) vilje gjøre en god midlertidig virkning i angrepspunktet i en notpose hvor fisken satte ned. Det ville da koste ca. 50 kroner i ;gass pr. gang, o1g p.å en fjaske.skulle det være nok til 3 ganger, men kanskje o.m beholderen med bjanding hadde s.tått lenge, bare til 2 ganger. Gassen må jo blandes i vannet før fisket, og når den står i len1gre tid vil nok blandingen tape se1g, og det kan derfor være rimehg å vente seg etterfylling slik at 100 kg bare vil strekke til 2 tonn vann ved bruken. For et eventuelt forsøk ville jeg anbefale 5 eller li.ter.s fat slik at en kunne av:bryte om og når virkningen var oppnådd og da ikke ha~de stående halvtomme beholdere med fordunstning etterpå. Skipets lensepumpe og.spyleslange lmnne br.ukes og andre omkostninger vhle være en del favne l" eller %" gummislange, til å føre ned i noten. Personlig må j e.g :s.i jeg foretrekker stenke nøter,.gode vinsj er o1g bommer for å.stroppe no.ten opp med makt, men når.en bruker lettere saker kan det ha sin interesse å dirigere fangsten med»lindrig vald<< som svensken sier.«lov og bestemmelser gitt i medhold av lov. Bestemmelser som. skal gjelde under forsøksfisket med,murpenot i Lofoten i I medhold av lov av 16. juni m,behandling, tilvirkning og transport av fisk o.g fiskeprodukter er ved k.gl. res.!. av 15. desember d. å. :bestemt at følgende bestemmelser skal gjelde under forsøksfisket med snurpenot i Lofoten i 1951: l. På dekk skal det på babord side av fartøyet være 2 utblyt.ingsbinger o1g på styrbord side skal det være l hel st 2 utbløingsbinger. 2. En bløgg,ingsrist settes midtskips fra dekkshus til akterkant av luke eller annet sted på dekk så prak.tisk som muli.g. Risten.må ha en høyde over dekk (eventuelt 65 cm) s.ii,k at bløggingsarbeidet lmn skje i bekvem oppreist stilling 'Som ved sløyebenk. 3. N edtaksrenne benyttes ved ned tak av fisk fra bløggingsr:ist og uthløingsbinger på dekk til rom. N edtaksrennen bør være ~så lang at den når alle binger og kan om n)ildvendig deles i to. 4. På dørken,i fiskerommet skal det være.en rist.slik at blod og vann kan renne unna. Fiskerommet skal være avdelt med langskips- og tverrskipsskott slik a.t midten av luken kan holdes fri for fisk under arbeidet med innlegning i og uttak av bingene. Midtrommet i luken s kal kun bnukes til f,isk når bin1gene under dekk er fullstuet. Avstand fra dørk.til hy He og mellom hyller må.ikke overskr.ide 70 cm. Dog kan det mellom Øverste hylle og dekk være inntil 110 cm. I.stedet f.or binger og hyller kan vanlige fiskeka sser benyttes. Kassene skal være.forsynt med :karmbord. Båten kan ikke laste mer under dekk enn det er pla:ss til i binger eller kasser. FØring av lø's fisk i rommet er forbudt når det nyttes kasser. 5. All innredning.på dekk og i r.om bør være av høvlet materiale og hvitmalt med sjøstepk lakkmalin,g for å lette renholdet og for å hindre at b.ingbordene blir vanntrukne og derved tunge og uhåndterlige. I fiskerommet bør faste skottvegiger, garnering og undersiden av dekk være malt på samme.måte. Hyltlebordene må være minst 3 cm tykke. 6. Fiskerommet bør inndeles!slik at alle bingbord skott og hyller blir mest mulig av ens lengde. 7. Under håvin.g senkes håven ned.på bløg,gingsris.ten før håvlåset åpnes, slik a.t fis1læn ikke får slag eller støt når håven tømmes. Håven skal al ltid tømmes på hløggingsristen o.g innhåving må ikke foregå hurtigere enn at bløggill:g hlir foretatt. Fisken legges derpå.etter bløgging.først i u1jb1øings.bing. Fisken fjernes ikke fra utbløingsbingen før den er utblødd (helst ikke før X time etter). Skal fisl~en leg~ges fra utbløings.bing til bing eller hyl.le i rommet, må renne br1.11kes sjik at kast, lempin1g etler annen beskadigelse av fisken unngås. 8. Fisker.idirektØren dier den han bemyndiger kan dispensere fra disse bestemmelser i særlige tilfell~r. 9. Overtredelser av disse bestemmelser straffes med bøter i h. t. lov av 16. juni 1933 om behandling,.tilvirkning og trans.port av fisk og fiskeprodukter 2. nisse,bestemmelser trer i kraft straks.