«Deltagere pa landsvenne stevne Ira Sannidal»

Transkript

1 Nr 70 1/ argang ISSN MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIE A «Deltagere pa landsvenne stevne Ira Sannidal» Dette bildet som er ca. 80 ar gammelt, viser 16 personer fra Sannidal som er de1tagere pa et landsvennestevne. Et bilde med personer har liten verdi hvis vi ikke har navn pa de som er pa bildet. Vi har spurt mange om de kjenner noen pa bildet, og har fatt noen navn, men er ikke sikre pa alle. Nr. 1 er Nils Solum f. 1901,2 Lars H iesen f. 1894,3 Jens Tyvand?, 4??, 5 Nils L nner d f. 1881, 6 Abraham Johnsen f. 1884?, 7 Anund Bratli S ndb f. 1874,8 Jakob Dobbedal f. 1897,9 Gunnar Johnsen Grana f. 1880, 10 Kristine L nne Neste f. 1891, 11? Barland?, 12 J rgine Waasj Menstad f. 1889, 13 Tornine L vaas f. 1880, 14 Anna H iesen Olsen f. 1901, 15??, ] 6 Johanne Humlestad f Det er blitt opplyst at til disse landsvennestevnene som ble arrangert om sommeren i Skiens-distriktet eller ved Arendals-kanten, ble det ofte brukt sykler som fremkomstmiddel. Dette bildet har vi fatt fra Christian Jensen i Arendal, og han forteller her hvordan han fikk tak i det: «Pa en tur til Oslo i mai var jeg innom et par forretninger som seiger gamle postkort. Jeg samler mest Forts. side 7.

2 Sk psf0rer Stian Pedersen ij 0 Til «Arven» har vi fatt lane en samling med manuskripter som skipsf~rer Stian Pedersen ( ) nedtegnet om sitt liv til sj~s. Han reiste ut som dekksgutt pa en seilskute, bark «Hebe», 1. mars 1891, og var til sj~s til 1941 da han avm~nstret i New York, som skipper pa «Askeb. Vi har fatt familiens tillatelse til a bringe flere avsnitt fra hans beretninger i bladet. ~ / Mitt levnedsl0p Dell. Jeg er fszldt pa Stilnestangen, KragerSZl, 29. november Huset Hi nede pa «Odden». Huset strszlk med under den store brannen i KragerSZl, men det ble bygget opp igjen. Siden ble huset overtatt av karbidfabrikken og brukt som kontor til det bie revet etter siste krig da Tangen Verft overtok. Mine foreldre var sjszlmann Peder Stiansen og Marthe Chirstine Eriksdatter. Begge var fra KragerSZl. Min far dszlde alt i 1883 av feber, pa reise til Australia med bark «Linda» av KragerSZl. Han ble begravet i Det Indiske Ocean. Far var da sakalt «bestemann» der ombord, det vii si annenstyrmann uten navigasjonseksamen. Han var kjent som en utmerket sjszlmann. Min morbror, Martin Eriksen, var skipper pa «Linda» og ville gjerne ha min far med seg pa den nye, fine skuten. Hjemme i KragerSZl pa den tiden hadde ikke gutter tanker for annet enn a komme til sjszls. I en sjszlfartsby som KragerSZl var det ikke stort an net a ta seg til heller for unge gutter, bade fordi sjszllivet la i blodet pa en og fordi de SZlkonomiske omstendig 2 Skipsf rer Stian. Pedersen. heter tvang en til a komme i fortjeneste sa snart en var konfirmert - eller heist fszlr. Slik var det ogsa for meg og mine to eldre brszldre. Jeg hadde ogsa to eldre sszlstre. Jeg var den yngste av fern. Flere ar fszlr jeg ble konfirmert - fra jeg var tolv ar - var jeg visergutt hos konsul og skibsreder Natvig. Han bodde pa TatSZlY, og minjobb varda blant annet a sszlrge for ved til det store huset, brere vann og sette konsulen over til by en og hente ham igjen. Det var ingen motorbat den gang, sa det var mang en strid rotszlrn. Da jeg var konfirmert, gikk jeg til sjszls med bark «Hebe», tilhszlrende konsul Natvig. Den var pa ca. 500 reg. tonn. Jeg hadde da bare folkeskolen, men kunne ha fatt fripjass pa middelskolen. Dog kostet bszlkene mange penger, og jeg matte sszlrge for meg selv. Noen trygd for en enke var det jo ikke den gang. Vel, vi seilte med «Hebe» fra KragerSZl 1. mars 1891, lastet med minetszlmmer og props, bestemt for Cardiff. Jeg var forhyrt som dekksgutt, og hyren var 15 kr. maneden. Det var pent vrer da vi ble slept ut fjorden, men om kvelden blaste det opp med kuling fra sydvest med snesludd og regno Det ble ikke meget sszlvn den natten. Tiden gikk mest med til a reve og berge seil. Vat og sjszlsyk somjeg var, SZlnsket jeg nok atjeg var hjemme hos mor, selv om det var smatt mange ganger. Etter tre dager med kuling og storm klarnet det opp, og det ble pent vrer og god vind, sa del gikk fort fremover. Den tiden var det jo en masse fiskere i NordsjSZlen, srerlig pa Doggerbank. Om natten lyste det av lanterner overalt, og vi unggutter, som ikke hadde seilt fszlr, ble narret med at det var en «bank». Omsider kom vi til Cardiff etter 1 J dszlgn i sjszlen.

3 Det var en opplevelse og godt a komme i havn etter sa mange dager og netter i sj en. I en stor by som Cardiff var det meget a se og h re for en som ikke hadde vrert utenfor sin egen by f r. Men det var ikke meget fritid til a komme rundt og bese seg. Dagen etter ankomsten begynte lossingen som ble utf rt med skibets mannskap. Arbeidstiden var fra klokken seks om morgenen, til klokken seks om kvelden. DertiJ kom en og en hal v times vakt om natten. Vi dekksgutter hadde vakt fra klokken fire til seks om morgenen, og pa den tiden skulle vi gj re rent i ruffen og de to smahusene pa dekk som ble brukt nar det «trengtes». Det var nemlig ikke noe vannklosett pa skutene den gang. Om kvelden etter arbeidstid var det for dekksguttene a sope og spyle dekket, sa arbeidstiden ble lang. I middagstiden, etter at aile mann hadde skaffet, var det dekksguttenes jobb a vaske opp alt skaffet yet i ruffen for aile mann. Det var om a gj re a bli ferdig f r klokken ett, for a begynne i lasten Igjen. Likesa var det dekksguttenes jobb a holde vakt pa dekk nar ski bet la til ankers et sted, og det fait pa en s ndag. Da matte vi vrere pa dekk fra middag til kaffe - mens de andre sov rniddag. Mens vi Hi i Cardiff, hvor vi ble liggende i tre uker, hadde vi lov til a ga i land om kvelden og om s ndagen nar vi spurte styrmannen om lov, slik det alltid var skikken til sj s f r i tiden. Men om kvelden var det ikke sa meget a se, og dessuten var vi trette. Gatene var heller ikke sa godt opplyst, og det var heller ikke sa mange butikker som na. Det var dog meget stygt a se. En kveld var en lettmatros og jeg gatt en tur i land. Vi hadde vrert et stykke oppe i byen. Pa veien tilbake til skibet kom vi ned over Butt Road. Da ble vi enige om a ga inn et sted og fa et glass limonade. Som sagt, sa gjort. Vi kom inn pa en kafe som sa noksa respektabel ut. Vi forlangte en flaske limonade og en kake hver. En ung pike, noksa pen forresten, serverte oss, og hun smilte og var riktig blid mot oss. Som vi satt der, fikk vi h re musikk i et rom innenfor, og ikke lenge etter kom det ut en mann som bad oss komme innenfor. Kameraten min ville vi straks skulle ga inn «Visergutten» ror skibsreder Natvig til byen. Tegnet av Arvid Jensen. og se hvordan det var, men jeg hadde i min barndom h rt sa meget om aile disse fallgruber for sj folk at jeg avslo. Og godt var det. For da hadde vi antagelig neste dag vrert langt til sj s med et stort, engelsk seilskib. Vi hadde da simpelthen blitt «sjanghaiet», og ingen hadde da visst hvor vi var blitt avo Jeg har forresten gatt klar av disse landhaiene siden ogsa. Vi bes0kte ofte sj mannskirken mens vi la i Cardiff. Sj mannsprest den ganen var den senere biskop St ylen*, en meget god og hyggelig mann, og det var ogsa hans frue. Det var mange seilskuter den gangen, og prestene hadde ikke sa godt for a komme rundt og om bord i skibene som na for tiden. Skibene la mest ute pa havnen, fort0yd i b0yer. Men kirken hadde en liten jolle som presten rodde rundt i, og han fikk da gjerne en av guttene om bord i ett av skibene til a ro seg. Mens vi la i Cardiff, hadde jeg alltid den jobben a ro presten, og det likte jeg naturligvis godt. Jeg slapp da a arbeide i lasten, og det var en god ting. Det var ved pasketider vi la j Cardiff. Det skulle da vrere fest i sj0mannskirken en kveld. Men jeg som dekksgutt matte vrere om bord og holde vakt. En av de andre folkene skulle komme og l se meg av nar han hadde fatt kaffe. Men det ble nok ingen avl sning, sa jeg fikk hverken kaffe *Bernt Andreas Stl'lylen ( ) var sjl'lmannsprest i Cardiff fra 1890 til

4 eller kake. leg var meget skuffet, for det var ikke sa meget kake a fa den tiden. Dagen etter kom presten og fruen om bord til oss for a spise middag hos skipperen. Fruen fikk da se meg og spurte hvorfor jeg ikke hadde veert i kirken. leg sa som sant var at jeg hadde hatt vakt om bord. «Det var leit», sa fruen, «du fikk ikke noe kake eller frukt heller da? Men du skal fa likevel». Og neste gang hun var om bord, var hun innom ruffen og la en stor pose med kake og frukt i skibskisten min, og der fant jeg den da jeg kom opp til kaffe om ettermiddagen. Men jeg matte jo dele med kameratene mine, sa det ble ikke sa meget pa hver. I den tiden var det ikke sa meget «Iuksus» om bord. Nar vi la i havn og ved kai, kjs2lpte vi jo litt smatteri selv. Slikt som sennep fikk vi ikke om bord. En dag bad en matros meg ga i land og kjs2lpe sennep. leg kunne ikke noe engelsk da, men matrosen sa jeg kunne bare be om for to pence «moster». leg syntes det var rart a be om «mosted>, men det gikk fint. Tiden i Cardiff gikk da. Omsider ble vi lastet med kull for Pernambuco (i dag Recife) i Brasil. Vi var gode og svarte da vi drog fra Cardiff, men da vi hadde veert i sjs2len noen dager, begynte det a se bra ut likevel, for vi fikk pent veer og god vind da vi kom ut. Snart var vi nede i godt og varmt veer. Det var deilig a komme ned i Nordost passaten. Hver mann kunne legge seg hvor han ville pa dekket, det vii si pa frivakten da. Ellers var det jo arbeide og atter arbeide. Da vi neermet oss Ekvator, ble det meget prat om passering av linjen. De skulle da forss2lke a narre oss fs2lrstereisgutter. De sa vi matte holde god utkikk etter linjen, for somme tider, sa de, matte vi seile over linjen og somme tider under den. Skulle det hende at vi matte seile under den, matte vi jo opp og IMte den over kaltoppen! Men vi sa jo ingen linje! «Vi har nok seilt over den denne gangen», sa de. Sa var det jo Neptun da som vi skulle se, aile vi som ikke hadde passert linjen fs2lr og som skulle ds2lpes. Dette ble det forresten ikke noe avo Men jeg 4 utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite: Ragnar GrS2lnasen, tlf Ove Bertelsen tlf Gunnar AabS2le tlf Oddvar Tobiassen tlf Kasserer: Liv GrS2lnasen tlf «Arven»s bankgirokontonr.: har jo veert med pa det siden. Det er beskrevet sa mange ganger at jeg ikke finner det n dvendig a fortelle noe om det. Vi neermet oss na kysten av Brasil. leg var da pa utkikk og fikk se en flate med to mann pa. leg trodde det var noen som hadde foriist, men det var nok en fiskebat. Den var sammensatt av seks tynne treer som var meget lette og fls2lt som kork. Vi kom inn til Pernambuco (Refice) samme dag og ble forts2lyd innenfor «breakwater». D et var et koralrev. Der la vi forts2lyd 4-5 skuter side om side med rom imellom til en lekter som kullene skulle dumpes i nar vi begynte a losse. Det tok hele dagen a fa forts2lyd sku ten den gangen der nede i Pernambuco, men det kom 20 negre som utfs2lrte jobben. Neste dag begynte kull-iossingen, som ble en slitsomjobb for en ung gutt pa 15 ar. Det var a utfs2lre en voksen manns arbeide, ja mer enn det, for i middagstimen mens de andre hvilte, matte han vaske opp kopper, og det matte veere gjort fs2lr klokken ett. Vi arbeidet i lasten fra kl. seks om morgenen til kl. seks om kvelden. Det var mye og billig frukt i Brasil, iseer bananer og pineapples, men skipperen nektet oss a spise sa meget. Na for tiden gjelder det jo a spise mest mulig av frukt. I Pernambuco la vi ved siden av en kristiansandsbark. Skipperen der om bord var henimot 70 ar gammel og litt av en raring. Hver morgen kom han pa dekk med hvit skjorte pa seg og gikk ned i rommet hvor de holdt pa a losse. Han hadde en lang stake med seg, og med den rev han ned toppen av kullhaugene. Det var mer til forargelse for folkene enn til hjelp. Forts. neste nr. En iiten rettelse Til redaksjonen er det kommet et hyggelig brev fra Hans ls2lrgen LS2lnne, som mener at «Arven» er en flott «link» mellom bygda og utflyttede generasjoner. Han skriver bl.a.: «Tusen takk for et nytt nummer av «Arven», til hyggelig, spennende og interessant lesning. leg finner i «Arven» som regel et eller annet som er knyttet opp til slekt og fjern familie, og det gjs2lr godt. Pa S. 14 i nr Fastseettelse afhandelsskatten 1905, er min bestefars forretning i KjS2llebrS2lnd gitt kr. 30,- i skatt. Det skal ikke veere lngv. D. LS2lnne, men Ingv. O. L0nne. Han flyttet senere til Sandefjord hvor vi andre vokste opp.»

5 Sannidal Travselskap 125 ar Noen glimt fra selskapets historie (3) Sannidal Travselskaps styre i jubileumsaret 2003: I f0rste rekke fra venstre: Varamedlem J m Fostveit, styremedlem Gunn Sn as, sekreta:r Kari Kristensen, ponniutvalg Kristine Kivle Myhre, varamedlem Leif Johansen. Bak fra venstre: Nestleder Knut Melvin Kristensen, styremedlem Henning Kristensen, formann Trond Dahlin og kasserer Finn Ove Knutsen. Styremedlem Hans Farsj0 er ikke med pa bildet. o Arene Det er arbeidet med travbanen og aktivitetene der som preger denne tiden i Sannidal Travselskap. Fra protokollen i 1980 kan vi lese bl. a.: «Det er mest Krokheia som interesserer travfolket, v Vi fortsetter her med noen glimt fra'\ Sannidal Travselskaps historie. Det mangler noen av selskapets protokoller, sa noen tiar er det vanskelig a finne noe om, men er det travinteresserte lesere av Arven som har bilder eller noe a berette om fra tidligere tider, vii vi gjerne ha det. F0rste og andre del av 125 arshistorien var i Arven nr 68 og 69. ~ /. og det har blitt meget bra der oppe nil. I hl1lst ble det satt opp et nytt tidtagerhus. Det ble arrangert tre kjl1lringer i sommer, og Sannidal hadde sin kjl1lring 14. juni. 0konomien innen travselskapet er meget bra, og pengene gar hovedsakelig til travbanen pa Krokheia. Distriktets hester som har vrert med pa totokjl1lringer innen travselskapet, har vrert: Lund-Prinsen, Rusti-Bausen, Perry, Akka og Stjerne-Tove. Det har blitt noen fl1lrsteprernier, og vi har hengt godt med pa premielistene i Den som kanskje har gjort det best, er Donn Piril til T. Kristensen. Den har bedekt ca. 30 hopper pa Rinde, og til kommende ar far vi se de fl1lrste avkom etter hingsten. Det skat bli interessant a se, for det er flere lovende allerede». I 1981 ble Sannidals-kjl1lringen avviklet pa Krokheia den 23. maio I syvende 1l1lp ble det 1l1lps 5

6 seier for «Rusti-Bausen» tilhy; rende Kai Sny;as, kjy;rt av Aslaug Sny;as, 16 ar. Hun ble den fy;rste kvinnelige kusk med Iy;psseier pa Krokheia. Etter det vi kan se av protokollene, ble det i 1982 for fy;rste gang valgt inn en kvinne i Travselskapets styre. Det var Aslaug Sny;as som ble valgt til sekreteer, en jobb hun hadde i syv ar. Pra protokollen i 1989 kan vi lese bl. a.: «Thorvald Kristensen orienterte om Krokheia Travbane. Denne er nil godkjent som «Regionsbane» av DNT og vii dermed fa et sty;rre tilskudd hvert Her ser vi «Rusti-Bausen», eier Kai Sn as, kj rt av Aslaug Sn as (16 ar). ar. Banen som i dag er ca. 12 m Hun ble denf rste kvinne/ige vinnerav et l p pa Krokheia Travbane, i bred, rna utvides til 15 m bredde. I?ette arbeidet skal gjy;res na i vinter og veere ferdig til fy;rste kjy;ring i mai 1990.» ~om eeresmedlemmer av Sannidal Travselskap ble utnevnt: Reidar Ry;nningen og Jens Haugholt. I 1993 ble Trygve Atangen utnevnt til eeresmedlem. Familiedagen pa Krokheia Om aret 1996 kan vi se dette i protokollen: «Arets kjy;ring pa Krokheia ble holdt den 7. juni, med bra med hest og folk. Det har ogsa veert en familiedag pa Krokheia. Det var en stor dag for Travselskapet. Det my;tte fram ca mennesker. Det ble en y;ko ~ Formenn I "\ Sannidal Travselskap: J 0rgen Tyvand Peder Strand ?? Arne Thorsen John Rinde Thorleif Dalen Alfred R0nningen Olaf A. Rinde Jon Torsdal Torbj0rn Baann Harald Farsj Thorvald Kristensen Sigbj0rn Baann rn Fostveit Knut M. Kristensen Trond Dahlin ~ 6-7 ar - 18 ar - 26 ar - 2 ar - 2 ar - 1 ar - 5 ar - 7 ar - 4 ar - 12 ar - 11 ar - 17 ar - 5 ar - 3 ar - 3 ar - 3 ar..j. nomisk bra dag for Travselskapet, og dette er nok noe som er kommet for a bli.» I «Vestmar» 13. august 1997 kan vi lese fy;lgende: «Med dyra i sentrum» var mottoet for familiedagen pa Krokheia Travbane sy;ndag. Og at dette blei en dag dei yngste vii hugse lenge, er det ingen tvil om. Det var lange ky;ar av barn som ville ha seg ein tur pa hy;ylasset, ri hest eller ponni, eller fa seg ein kjy;retur i vogna til Kare H. Haugland. Ellers foregikk det noko gjennom heile dagen, sa her var det ingen grunn til a kjede seg. Det var auksjon, salgsmesse, smiing/skoing, klokke/knivhandel og mykje anna. Konkurranser var det sjy;lsagt, og det var stor pagang for a kaste med y;ks, skyte med luftgeveer etter delta i Krokheiamesterskapet i hesteskokasting. Kort sagt, det var noko for einkvar smak.» Travsporten i Sannidal i dag Travsporten har hatt en stor oppblomstring de siste arene, og flere og flere har fatt interesse for a Pa «Familiedagen» er en av konkurransene kasting med ks, og her ser vi en som er veldig konsentrert.

7 Pc1 Krokheia i 1996 var det ponnil p mellom ordf rer i Gjerstad, Jan Olav Olsen, Kjell Eidetfor Krage r kommune og ordf rer Jan Erik Gyllensten for Bamble kommune. For Drangedal kj rte ordf rer Ove Haugland, som ogsa vant l pel. ha en egen hest, alene eller i form av andelslag. Sannidal Travselskaps andelslag i V65-tipping pa Bjerke gar inn i sitt fjerde ar, og mange av andelseierne mlzlter opp til direktesendingene pa Sannidal bensinstasjon, hvor man for vrig har fatt et hyggelig travmilj. Krokheia travbane har egen ponnigruppe hvor instrukt rer har v:ert i sving pa s ndager, for a l:ere og opplyse nye ponnieiere om hvordan man steller og f6rer sine nye firbente venner, og ikke minst drive kj re- og ridetrening. Sannidal Travselskap er i sitt 125. ar mer aktivt enn noen gang og har na over 100 medlemmer, sa fremtiden for hestesporten ser lys ut. O.T. Deltagere pa - Forts. fra side 1. pa kort fra Arendal og omegn, men da jeg fant dette kortet med teksten «Deltagere pa landsvennestevne fra Sannidal», var det klart at det matte jeg sikre meg. Jeg er gift med Else (f. Dobbe) fra FarsjlZl/Mo, og var tidligere gift med Elly (f. Nilsen) fra Kil, og som d de i Jeg f ler meg derfor n:ert knyttet til bygda, og leser med stor interesse. Kanskje noen av leserne kjenner igjen deltagerne pa stevnet?» Er det noen som har opplysninger, sa ta kontakt med redaksjonen. Vi er spent pa flere navn, og om de vi har, er riktige. Red. komiteen. v De beste travhester i Sannidal fra 1960 til na: Opal eler Per Farsj Eli Kvikk eier Jens Haugholt HiUa Park eier Harald Lintveit Glimt eier Harald Farsj Jan Baus eier Nils Ekehaug Nubb eier Bj rn Refsalen Egon Sputnikk eier Hans Farsj Norbeth og Lund-Pren eler J rn Fostveit Sjur Jan og Petronelli eiere Trond Dahlin og Finn Ove Knutsen Lykke-Baus og Frigge-Bausa eler Kai Sn as Mini-Bingo og Flatvail eler Sigbj rn Baann Donn- Piril, Burobengen, Rinde-Texa, Rinde-Svatren og Rinde-Vinn eier Thorvald Kristensen Ri nde-j erven eler Kjell Bj rnstad ~Porsj og Perida eier Ole Arne Bj rnsen A 7

8 Innholdet i «ArveD» Dr Det er 10 nummer siden sist vi presenterte en innholdsfortegnelse for «Arvem>. Slike innholdsoversikter har tidligere statt i nr. 15, 24, 30, 40, 50 og 60. De fleste utgaver av bladet er fremdeles a fa tak i, og vi minner samtidig om innbindingsordningen var. De f0rste 63 nummerne har fatt plass i fern hefter, og det nrermer seg na at vi kan fylle et 6. hefte. Er du interessert i tidligere utgaver av «Arven» eller innbinding av bladene, ber vi deg ta kontakt med red.kom. Dette er det viktigste som stod i utgavene 60 69: Nr. 60 (3/2000): Da B jprnstjerne B jprnson fill spanske sauer fra Sannidal - En garnmel kiste - Innholdet i «Arven» nr Vii dere ha noe a lodde ut? - Reidun Heldal, San nidal Historielags slektsgransker - Spellemannsfjellet, mer enn fin utsikt? - Butikker i Sannidal (7) - Lauvtrevirke, et materiale for framtida - Kil skole i 1935 (bilde). Nr. 61 (/2001): Torkell Arnold Tande Holtane skole 1908 (bilde) - Bygdetundagen, kultur i aller beste forstand - Kil Bedehus, speidernes hus - «Ungbjerka» (bilde) - Kil spndagsskole (bilde) Mo jaktlag, protokollen Arsberetning for Sannidal Historielag Fra bilens bamdom i Sannidal - Sandpkedals herredsstyre (5) - Tombforeningen 1943 (bilde) - Bamdom og gardsdrift i Sannidal for 100 ar siden - Bispestolen, brurstol? - Vestlandske hovedvei over Tangenmyra i Sannidal - Sannidal herredstyre (bilde) - Amerikakort 1910 (bilde). Nr. 62 (2/2001): Bernts «hytte» i Vasjp-skauen - «Bispestolen» 1000 sider foreninger l bidragsytere til mange lag og. : ".~.. :w.. ~ ~ :iw1 ' :~.k ~! Sannidal. Vi takker ogsa rven»krager kom mune som har Denne side 8 i dette nummer av st ttet oss med «Arven» er den 1000-ende side etter kulturmidler, og at vi startet opp i Krager Spare Vi var i starten spent pa om det ville bank for bi- Dette erdenf rste siden av «Arven» fra 1981 were mulig a drive bladet konomisk, drag. nreringsdri At vi til na har kunnet utgi 1000 sivende i Sannidal, som st ttet oss med men med god hjelp av der av «Arven», er takket vrere den in annonser i den f rste tida, har vi ide teresse som er vist fra leserne, som i senere arene kunnet drive «Arven» aile ar har kommet med bilder, stoffog med frivillige gaver fra bladets le henvisninger til saker som har almen sere. Pa denne maten fikk vi bruke interesse for innbyggerne i Sannidal. sidene i «Arven» til stoff og bilder og Vi haper pa fortsatt st tte og velbeh vde ikke belaste Sannidals nre vilje fra vare lesere. ringsdrivende, som dessuten er gode Red. komiteen av «A 8

9 fra Sannidal Bygdetun pa utstilling pa Holmen gard - Barndom og gardsdrift i Sannidal for 100 ar siden (2) - Fra fjord til fjell i Telemark - Kjend humanist bes0kte Rinde i Sannidal i To bilder ved Kil bedehus ca Sannidal Husmorlag - Fire fine fr0kner fra Farsj0 - Dameklubb i Sannidal feirer 50 ar- «AnsiktsI0ftning» pa Sannidal Bygdetun - Sannidal Historielag, styret og komiteene i Ivar Byholts samlinger apnet i Gjerstad. Nr. 63 (3/2001) Mye viktig arbeid gjolt pa Bygdetunet i sommer - FridtjofThorbj0rnsen til minne - Nygard i Sannidal- H vern var Bernt som bodde i «Bernts hytte»? Kulturminner i utmark - Arvegods - Sand0kedals herredsstyre (6) - Eighunden «Sonja» er begynt pa skolen - F0rste telefon til Sannidal i Nyopptrykk av Bygdebok for Sannidal, bind 1 - Husmorskole i Sannidal, ca (?). Nr. 64 (/2002): «lordhytta» ved Skarpemering, et morsomt innslag i 75 ar - Bilde fra Bygdetundagen i Den lange reisen fra Helle til Wisconsin - Str0mforsyningen i San nidal - Adressering av «Arven» Prolog ved Iysfesten i Kj01ebr0nd - Arsberetning for Sannidal Historielag Noen darner i Kil ca (bilde) - Sand0kedals herredsstyre (7) - Dyreholdet i Sannidal i 1950-ara - Skogplanting i Kj01ebr0nd ca (bilde) - «Frokostklubben» pa Volumkafeen - «Bygg og anleggsmessige arbeider ved Vafossen i » - Fortsettelsesskolen i Sannidal vinteren (bilde). Nr. 65 (212002): Bygdetundagen juni Per Aab0e til minne - Kjell Lindheim fra Sannidal kulturprisvinner 2002 i K viteseid - Skitur til «jordhytta» ved Skarpemering ca (bilde) - Direkt0r Rindes Almanakk eller noterings- og lommebok - To br0dre fra Vegarshei - Laven pa Bratt0Y (bilde) - Sannidal Historielag «pa loffen» - Pengegave til Bygdetunet - Apne hus og variert underholdning pa varm «Sannidalsdag» - Sannidal Historielag, sty ret og komiteene i En Sannidalssang fra Nr. 66 (3/2002): Bygningsvern, bakerovner og 60-arsmarkering God oppslutning om dugnadene pa Bygdetunet i sommer - Tak bygget over scenen pa B ygdetunet - Elever i Kj01ebr0nd ca (bilde) - Stemningsminner - Carl Julius Petersen, en av mange svenskf0dte S0 111 bosatte seg pa Helle - De nybakte Sannidal-husm0 dre Fiskebilen til Sigurd Nilsen (bilde) - Travkj0ring pa Kilsfjorden i «Blaveisen» barneforening (bilde) - Sn0making pa Tveitereidveien i Nordre S0ndb0 - Dyreholdet i Sannidal i 1950-ara (2) - J 0rgen Hauk0Y og noen av hans dikt - Kilskverna og Kvernhush01en - Forandringer pa Tangen i Sannidal - Fra HeJle i Krigsminnesmerke ved Mavann. Nr. 67 (12003): Fest for Bygdetunakt0rer ga penger til Den Dominikanske Republikk - Tanker en vinterdag - En matstell-prolog - Et Sannidalsbrev fra Mo ca (bilde) - Litt om avholdsbevegelsen - Battur fra Kj01ebr0nd (bilde) - «Eldreb0Igen» i Sannidal Karen Elisabeth Isaksen som emigrant i Wisconsin (2) - Veinavn i Sannidal - Torkell A. Tandes vei - Arsberetning for Sannidal Historielag Skinnhandel under krigen, kaninoppdrett - Dyreholdet i Sannidal i 1950-ara (3) - Gutter til konfirmasjon i Sannidal 1899 (bilde). Nr. 68 (2/2003): Sannidal Travselskap 125 ar - Minnebautaene pa Sannidal kirkegard pusset opp - Kvinnelig talmodighet under krigen - Kaninavl - Reidun Heldal ut av styret i Sannidal Historielag etter 15 ars innsats Flytebrua ved Dalsfoss ca (bilde) - Sannidal Historielag, sty ret og komiteene i Karen E lisabeth Isaksen som emigrant i Wisconsin (3) - Husstellkurs i 1934 (bilde) - Skolebes0k til bakerovnen pa L0nne - Vilhelm Olsen fra Kammerfoss, «et geni» - Maleri pa Kammerfoss bedehus (bi Ide) Pa moen for 80 ar siden (bilde) - «Somme kjeerringer er slike», om Theodor Kittelsen i Nr. 69 (3/2003): Anton Vige, en dyktig leerer og h0yt respektert sosialdemokrat - Foreningen «En Iiten hjelper» (bilde) - Hjembygden (dikt) - Sei Iskuter og seilskutebygging pa Historielagets h0stm0te - Sannidal Travselskap 125 ar (2) - Gardbruker Per Strand omkom ved en kj0reulykke, Dugnader pa Bygdetunet - Historielaget planlegger skoleutstilling pa Mo skole - Da Ole H0iland skulle fanges i Krager0 - Sannidalskonfirmanter i 1937 (bilde) - En vise om bevaringstanken - Symaskinen til Maren Wiik - Torkell Tandes vei - Sand0kedals herredsstyre (8) - Potetopptaking ca (bilde) - Krager0 og Skat y Historielag 25 fir. 9

10 Sand~kedals herredsstyre (9) Her fortsetter vi gjennomgangen av herredstyresaker i Sannidal i perioden Disse har tidligere statt i «Arven» nr. 54, 55,57,58,61,63,64 og 69. For a fa den rette «tidsstemningen» har vi valgt a beholde datidens ortografi og setningsbygning. Referatene har statt i «Vestmar», og de ble samlet av Hakon Finstad og gitt til Sannidal Historielag ved 50-arsjubileet i Fra m~tet 24. oktober 1905: 3 Maaneders Fortsrettelsesskolekursus - Forslag fra Skolestyret om Bevilgning af Kr Forslaget blev enst. vedtaget, og besluttede man at andrage om et tre Gange saa stort BelSZlb. Indkj0b af Skolemateriel. Forslag fra Skolestyret ang. Bevilgning af Kr af Herredets Skolekasse blev enst. indvilget, og det besluttedes at andrage om et lignende belszlb. Bevilgning af Bel0b til trrengende Soldaterfamilier. Ang. Bevilgning til trrengende Soldaterfamilier hvis ForsSZlrgere i Sommer har vreret i Militrertjeneste blev efter Forslag af Lensmand Strand enst. besluttet at stille til Disposition af Herredskassen et BelSZlb af indtil Kr i dette 0iemed. En Komite til Uddeling af BelSZlbet besluttedes ned sat. Til Medlemmer valgtes: Eilert FarsjSZl, Elling WaasjSZl, Jens O. Bjerva, Sveinung Johnsen og JSZlrgen Pedersen, Helle. Eilert FarsjSZl valgtes til Formand. Fra m~tet 17. november 1905: Valg af Medlemmer til Fattigstyret. Ordf. Oplyste at Fattigstyrets Formand, H. Fuglestvedt, nregtede at modtage Gjenvalg til Fattigstyret, uden mod en GodtgjSZlrelse af Kr pro Aar, hvis han valgtes til Forrnand. Vilde anbefale, at man gik med paa dette Paalreg. Man havde jo nu en dygtig Forrnand, der havde kommet godt ind i Sagerne, og det havde meget at sige, at have en dygtig Mand i denne vigtige Plads. Hvis ikke Herredsstyret vilde lade Fuglestvedt faa det nrevnte Paalreg - altsaa Kr maatte man ved Valget i dag tage Sigte paa at indvrelge en Mand, der passede som Formand. O. Ellefsen troede at Kommunen vilde vrere godt tjent med at lade Fuglestvedt faa den lille ForhSZlielse. Fuglestvedt var en ualmindelig dygtig Forrnand, der 10 havde ofret megen Tid og meget Arbeide for Kommunen. Lensmand Strand vilde ogsaa gjerne gjenvrelge Fuglestvedt og trenkte ingen i Bygden havde noget imod ForhSZlielsen. Man vilde ikke vrere tjent med en ny Mand, der fszlrst maatte srette sig ind i Sagerne. Bjerva mente ogsaa, at den aftraadte Formand var meget dygtig, men var alligevel imod at forhszlie GodtgjSZlrelsen. Fuglestvedt var jo op i 60-Aarene, og inden ikke ret lang Tid vilde han jo trrekke sig tilbage, og ligesaa godt nu som lidt senere kunde man sszlge at finde en anden dygtig Mand, der kunde aflszlse ham. Ordf. vilde absolut for sin Del holde paa Fuglestvedt, men det fik jo bli Herredsstyrets Sag at afgjszlre SpSZlrgsmaalet. Han vilde forhszlie om O. Ellefsen var villig til at modtage Valg. Bjerva troede man vilde vrere godt tjent med O. Ellefsen, der havde vreret i Fattigstyret i lang Tid, og kunde da gaa med paa at lade ham faa mer end Kr O. Ellefsen oplyste, at han vilde benytte sin Ret til at nregte at modtage Gjenvalg. Forresten kunde han af forskjellige Grunde jkke paatage sig Hvervet som Fattigstyrets Formand. Ordf. troede Ellefsen var fuldt ud dygtig nok til Hvervet, men det vilde vrere til direkte Tab for ham at paatage sig Arbeidet, og man burde derfor respektere Ellefsens Indvendinger. Ingv. L~nne vilde holde paa Fuglestvedt. Arbeidet i Fattighjemmet stiger stadig og ForhSZlielse af GodtgjSZlrelsen var ikke upaakrrevet. P. Strand var enig med B jerva - han blev kjed af disse stadige Paalreg i GodtgjSZlrelsen. Vilde nrevne H. Hegna, der jo havde vreret Fattigstyreformand i 5 Aar, som en passende Mand at indvrelge. Han var man kjendt med og hertil kom at han boede centralt. Vilde vrere med paa Kr til ham. Ordf. vilde ogsaa nrevne Thomas T. FarsjSZl som en velskikket Mand i Hvervet. Var enig i at Hegna fik kr Han kunde nu ikke nregte at modtage Valg. Under aile Omstrendigheder maatte man enes om, at vrelge ind en mand, med Sigte paa som Formand. Dog kunde man jo ikke binde Fattigstyret til denne, da det selv valgte sin Formand. Hegna troede Herredsstyret var inde paa en gal Fremgangsmaade ved at vilde spille Formynder for Fattigstyret og glredede det ham, at Ordf. ikke vilde lade Herredsstyret fratage Fattigstyret dets Ret til at vrelge sin egen Formand. Men da det i dag ikke

11 Mo skole 1943, elever i 4. til 7. klasse: F rste rekkefra venstre: Else Skarvang, Tora Barland, Ragnhild Hansen, Kate Hansen, Marit Nygard, Solveig Neste, Else Lindheim og Karin Holt. I annen rekke fra venstre: Finn Londalen, Tormod L nner d, Oddvar Neste, Rudolf Kristiansen, Torleif Holt, lul Eriksen, Arnold Lindkjenn, lohan Tande og Arne Lindheim. Bildet har vi fatt lane av Solveig Olsen. skulde vrelges f. Ex. Noget Medlem til Fattigstyret fra Kiils Kreds, kunde det selvf(i}lgelig ikke blive Tale om at vreleg Taleren ind i Fattigstyret. Herredssty ret overskred sin Ret her. Det havde kun i dag at vre Ige Medlemmer for de Kredse, som til N ytaar blev uden saadanne. Forresten var der jo flere Mrend i Fattigstyret nu, der kunde vrelges til Formand, og der kunde jo komme slige ind i de ledige Kredse. 0nskede ikke at bli valgt, da han af Erfaring kjendte hvor byrdefuldt Hvervet var. Man burde lade Vi minner om at «Bygdeboka, bind I, gardshistorien for Sannidal» na er a fa tak i, for de som er interessert. Vi har enda noen eksemplarer av det siste opptrykket pa lager. Ta kontakt med historielaget hvis du 0nsker a kj0pe boka. Fuglestvedt faa det forlangte; det var ikke for meget for Arbeidet. L. Thorsdal og Aanvik troede det ikke var fuldt lovmedholdigt at gaa udenfor Kredsene og vrelge en mand, der udpeges som Formand. E. Farsj(i} og Bjerva anbefalede at man valgte Hegna. Derefter voteredes over Gjenvalg af Fuglestvedt med den forlangte Godtgj(i}relse. Han gjenvalgtes ikke, idet 8 stemte for og 9 mod. Til Medlemmer af Fattigstyret valgtes: Halvor Hegna, Finbo Th. Humlestad, J(i}rgen S(i}ndb(i}, Lars G. Braaten, Lars J(i}rgensen, Heib(i}. Postaabneri paa Holtane. Andr. fra Opsiddeme i Holtane Kreds, undertegnet af 33 af disse, om Herredsstyrets Anbefaling af et Andr. til Poststyrelsen om at faa Postaabneri paa Holtane hos Lars R. Farsj(i}. Mod 5 St. (B. Strand, L. Thorsdal, J. Lindheim, Bjerva og Otto Aanvik, der mente at Andr. b(i}r foreligge i en anden Form), blev Andr. paa det bedste anbefalet. 11

12 '\ Rallarvise - Krager~visen Pa loppemarkeder og antikvitetssalg kan det dukke opp mange interessante gjenstander og b~ker. Bj~rg og Nils Halvor Nilsen kom over en sangbok med rallarviser pa et slikt marked, og den inneholdt bl. a. «Krager~visen». Boken er utgitt i 1950 pa Tiden Norsk Forlag, og visene er samlet av Hanna Lund. Hun skriver i forordet bl. a.: «Da jeg fortalte en gammel rallarsanger at jeg ville gi ut en visebok, sa han: «Ja, men da ska det vara renhariga visor». Jeg har fors~kt a holde meg formaningen etterrettelig.» Rallarvisens hjemstavn er Sverige. De norske viser er for st~rstedelen etterligninger eller tillempninger av de svenske. De fremtrer gjerne i et underlig blandingssprak. 'J j2qd Kra- gcr- fj ; som- mer,ja tier var {iv O<J f!lst, ti"r- for vii Jt>9 an- sf'; en to- ne i mitt tryst. Vi -p D P P P ~ #ff f1;b}. )JLJA (oj lre e - re al- Ie mann 09 g{a- de at yj rek- ke kan vart 'jj)) J j5} I J J r r I r' bro- dar.(olknor(/.mm nenen tro og '!ie{p-50m hand. If II I Kragerp i sommer, ja der var liv og Iyst, og derfor vii jeg ansla en tone i mitt bryst. Vi friske ere alle mann og glade at vi rekke kan vart broderfolk nordmannen en tro og hjelpsom hand. Ja liksom pyramider fabrikker reiser seg. Lang fjellets stolte side vi baner oss en vei. Ti i var sjel er kraft og mod, og viljen den er sterk og god alt for de stolte klipper som legges for var fot. Og n<ermer man seg Vafoss, man hprer liv og sang, fra fjellet og fra tomter man hprer stalets klang. Vi tprrer svetten av var kinn og smekes av en kjplig vind som trenger ifra havet i dalefpret inn. Og alt hvad vi fortjener vii bondetjuven ha, og filr han det alt sammen, da er han riktig glad. Da gar han pa sitt gamje vis og kjpper for en billig pris litt kattekukk og poupl og rusler som en gris. Nar Iprdagskvelden kommer gar vi til staden hen, de elskovsfulle piker, de mpter her sin venn. De mpter med en apen favn og hvisker frem sitt edje navn, men i en hast forsvinner med smerte, sorg og savn. Det hender undertiden at vi blir pa en kant, vi spiller og vi synger, og det gar rent galant. Men straks vi gripes av en h~md, med gru vi ser det gule band, vi pyeblik'lig spprger om han vii gi pardon. Nar klokken ti er slagen skal vi for retten frem, den strenge polismester er ingen menskovenn. Han tordner med sa harde ord og tror at nettopp pa var jord han har at residere ved rettens hpye bordo Og «Pappa» selv inntreder ifprt sin «pverste», ifprt polisens kl<eder som lovens tjenare. Han siger: «Dette usle svin igar var full av brennevin. Fra rennesten' jeg drog ham i fyllece\la inn. Alt nu pa apen gate han holdt en dyktig stpy, med byens smukke piker han drev en hpylig skpy. Det angikk meg som politi at dette fyllesvin sku' bli pa stedet arresterat for svin- og fylleri». Den fattige arbeider som ingen reu kan fa, en mulkt pa tjuge kroner han straks erjegge rna. «Og hvis han ei betale kan, sa sett ham inn pa brpd og vann» det er den usle Ipnnen dom gir en arbeidsmann. Den visan har jag diktat pa Norges stolte fjell, det var i juli maned en deilig sommerkveld. Det toner fuut av vindens sus og efterkommer ravnens brus, nu vii jeg ga til staden og tage meg et rus. 12

13 Sannidal ungdomsskole er 20 ar......,~:-' :.x; -~;...' :::..... Bildet viser de elevene som gikk i 9. klasse i F rste rekke fra venstre: Klassestyrer Ole Bj rn Bj rnsen, Hilde Oddaker, Vanja Rydningen, Anne Beate Lien, Gunn Anita Auraen, Anne Grethe Rinde, Liv L nne. Annen rekke fra venstre: Signe Lise Lindheim Wangen, Liv Unni Solum, Arne Morten St en, Tom Arne Bj rklund. Tredje rekke fra venstre: Tom Fjellheim, Helge Vindfjell, Jens Konrad Sunde, Roger S rdalen, Svein Tore Eie, Per Steinar Nesland, Kjetil Solvang, Jan Terje Lofthaug, J rund Ek. Fjerde rekke fra venstre: Per Henning Bjerva, Leif R nning, Olav Haugholt, Jan Toralf Torp, (2)yvind Enggrav, Ernst Kalseth. Fravrerende: Anne Pedersen, Liv Sonja R nningbakken, Olav Dalen og Bengt Ove Knudsen. H sten 1983 stod Sannidal ungdomsskole ferdig til bruk, og dette ble feiret med «brask og bram» i gymsalen (som for vrig ikke ble tatt i bruk f r i 1985) pa skolen i des ember i fjor. Skolensf rste rektor, Sverre Brcendhagen, og navce rende rektor, Svein F ossheim. Aile arets elever og lrerere, samt innbudte gjes ter, var til stede. Tron S. Mathisen ledet arrange men tet. Elevene underholdt med sang, musikk og dans, som alt holdt et imponerende h yt niva. Det ble vist lysbilder med glimt fra skolens <<liv» gjennom 20 ar, og det ble holdt flere taler, bi.a. av elevradsleder Live Skarvang, skolens f rste rektor, Sverre Brrendhagen, og navrerende rektor, Svein Fossheim. Aile taleme betonte det fine milj et pa skolen, og Brrendhagen (<<kong Sverre») fortalte litt om skolens tilblivelse, som f rte til atskillige «rivninger» i det politiske milj i kommunen. Fossheim fortalte at skolen pa de 20 arene har uteksaminert 911 elever, men han sa ogsa framover, bi. a. til et nybygg som skal komme i l pet av Til avslutning serverte lrererne gr t, kaffe og ka ker til aile de tilstedevrerende. Ref. 13

14 o Arsberetning for Sannidal Historielag 2003 Styret har i 2003 bestatt av: Formann Ragnar A. Gr~nasen, nestformann Lars J. Moe, kasserer Greta Milller, sekretrer Marit Halvorsen, styremedlem Knut M. Skarvang og formann Bygdetunkomiteen Per Thomas Svenum. I 2003 ble det holdt 9 styremsz;ter der 32 saker ble behandlet. Medlemstallet i Historielaget er na 420. Pa arsmsz;tet 27. mars var hele 120 mennesker til stede. Aile arsmsz;tesakene gikk greit unna. Reidun Heldal gikk ut av styret etter 15 ars innsats, og ble behsz;rig takket av aile de tilstedevcerende. Per Ole Halvorsen viste lysbilder fra natur og kultur i distriktet, noe som var meget POPUICErt. Pa hsz;stmsz;tet 16. oktober hadde vi bessz;k av forfatter og pensjonert skipsingenisz;r Gsz;the Gsz;thesen fra Tjsz;me. Han holdt et Iysbildeforedrag om seilskuter og seilskutebygging. Hele 110 personer hadde funnet veien til samfunnshuset denne kvelden, og de gikk fomsz;yde hjem igjen. Historielaget engasjerte seg i og betalte i 2003 oppussingen av begge bautaene ( og ) pa Sannidal kirkegard. Historielaget er godt i gang med a bevare fotografier ved hjelp av data. Prosjektet, som ble startet i 1998, ledes av Sigmund Heldal og Oddvar Tobiassen. Historielaget har ogsa i 2003 deltatt i arbeidet til Utvalget for EDB-registrering av slekts- og lokalhistorie i Kragersz;. Fremdeles er det mange spsz;rsmal om slekt til Historielaget, og Reidun Heldal har fortsatt med a svare pa aile henvendelsene om dette, selv om hun gikk ut av Historielagets styre. En komite er opprettet i kommunen for a registrere kulturminner. Gunnar Aabsz;e og Ragnar Grsz;nasen representerer Sannidal Historielag i komiteen. Mot slutten av aret ble et nytt opptrykk av Bygdeboka, bind 1, lagt ut for salg. Prisen er fremdeles kr. 525,- pro stk. Det var Kragersz; Aksidenstrykkeri som stod for jobben med opptrykket. Historielaget leier na 2. etg. pa Mo skole. En komite bestaende av Lars J. Moe, Gudveig Eikeland og Ragnar Grsz;nasen, jobber na for a fa til et skolemuseum der i Noen ildsjeler i Historielaget har i 2003 pusset opp lokalene. Kragersz; og Skatsz;y Historielag feiret 25 ar i 2003, og R. Grsz;nasen representerte Sannidal Historielag pa festen. Kil Vel solgte i 2003 kommunehuset i Kil, og dermed rna Historielaget se seg om etter nytt lokale til arkivmaterialet, selv om den nye eieren har sagt at dette ikke haster. 14 I Isz;pet av aret har Historielaget fart gjennomslag for en rekke forslag til veinavn i bygda, i forbindelse med arbeidet med justering og tildeling av nye veinavn i hele kommunen. Vi vii spesielt nevne at veien fra Kjsz;lebrsz;ndsveien til Prestegardshavna na vii Nt navnet Torkell Tandes vei. Meldingsbladet «Arven» I redaksjonskomiteen satt disse i 2003: Oddvar Tobiassen, Ove Bertelsen, Gunnar Aabsz;e, Ragnar A. Grsz;nasen og kasserer Liv Grsz;nasen. Den 23. argangen ble utgitt med nr. 67,68 og 69, til sammen 48 sider lokalhistorie. De stsz;rste artiklene var disse: Fest for Bygdetunaktsz;rer ga penger til Den Dominikanske Republikk, Tanker en vinterdag, Et Sannidalsbrev fra 1905, Karen Elisabeth Isaksen (2 og 3), Arsberetning for Sannidal Historielag 2002, Dyreholdet i Sannidal i 1950-ara (3), Sannidal Travselskap 125 ar (1 og 2), Reidun Heldal ut av styret etter 15 ars innsats, Vilhelm Olsen - «et geni», Anton Vige, Seilskuter og seilskutebygging pa Historielagets hsz;stmsz;te, Sandsz;kedals herredsstyre (8). Ordningen med at bladet na bare blir sendt med navn og adresse, og ikke, som tidligere, levert i aile postkasser i Sannidal, har na begynt a feste seg. Historielaget tar selvfsz;lgelig hele tida imot nye abonnenter; det er bare a melde fra om navn og adresse. Bygdetunet I Bygdetunkomiteen var disse med i 2003: Formann Per Thomas Svenum, Tor Wastsz;J, Kjellfrid Enggrav, Kari Nyland, Knut Asbjsz;m Skarvang, Olav Bratane, Petter W. Baann, Isak Wasjsz; og Per Tangen. Disse gavene har VCErt gitt til BygdetunetlArkivet i Kil i 2003: To bibler, Nytestamente med sal mer, salmebok og nsz;tteknekker fra Aud Lien; Langhsz;vel, skrubbhsz;vel og grindsag, opprinnelig fra Kil skole, fra Magnhild Holt; To miniatyr-kubbestoler, laget av Hans Jonassen i Kil, fra Betzy Halvorsen; Fern skriv og brev fra fra Solveig Hsz;yesen Bratsberg; Hsz;yvogn i eik fra Hegland, antagelig laget av Knut Lindheim, fra Karin og Asbjsz;m Tonstsz;l; Vaskebrett, skomakerlest, vevgrind, klubbe og kuhorn fra Kirsten Lsz;nne; «Kirkehistorie» 1933 fra Betzy Halvorsen. 17. mai-arrangementet var det stsz;rste pa B ygdetunet i 2003, og det samlet som vanlig en god del

15 Den stfjrste LIND l Sannidal? Pa garden Barland i Kj lebr nd hos Einar Barland star dette fine Linde-treet. Det har statt der fra ca g er saledes 200 ar gammelt. Treet ble tidlig pa 1960-tallet malt til a were 21 meter h yt, men det er vel i dag enda h yere. Vi lurerpa om det er noen i Sannidal som har et st rre 0 g finere linde-tre? Det star sikkert mange store og prektige trcer rundt om i Sannidal, og no en har vel ogsa sin historie a fortelle. Ta et bilde og send det til «Arven», for dette er ogsa en del av Sannidals historie. (Foto: Ase Bar/and Thorsen) mennesker. Bes ket ellers har for det meste bestatt av skoleklasser og enkelte grupper av voksne. Lars J. Moe har vist fram Bygdetunet til flere av skolekjassene. Alminnelig vedlikehold ute og inne har vrert fort I pende gjort. Det viktigste arbeidet pa Bygdetunet i 2003 ble imidlertid gjort i forbindelse med fire dugnader i I pet av varen og sommeren. Omtrent 20 personer var hver gang i virksomhet med raking, rydding, vasking, maling, tjrering, oljing og taksteinlegging. Dette arbeidet vii fortsette ogsa i Ellers er museumsvesenet fremdeles under omorganisering, men hva dette vii ha a si for Sannidal Bygdetun, er end a usikkert. Historielagets styre star imidlertid i I pende kontakt med ledelsen ved Berg - Krager Museum. Til slutt en hjertelig takk til alle som i 2003 st ttet arbeidet til Sannidal Historielag, konomisk og pa andre maer. En spesiell takk vil vi rette til de som m tte opp pa dugnadene pa Bygdetunet og pa Mo skole. Uten all denne st tten og interessen ville det were umulig a drive alle vare virksomheter. Vi trenger dette engasjementet ogsa i 2004! Marit Halvorsen, sekretrer Ragnar A. Gr0nasen, formann Gaver til «Arven» Ogsa siden sist har det vrert gitt gaver til bladet. Tusen takk tii aile! C.F.M., Krager 100.?, Helle 100. S.W.K., Ski 150. A.K., Neslandsvatn 150. M.H., Oslo 200. K.S., Krager 200. H.K., Nesbyen 200. P.LM., Stathelle 100. A.S., Sannidal 100. O.S., do H. H., do J. M. H., Sarpsborg 100. T. L., Drangedal 100. L D., Oslo 100. G. E. G., Skallestad 100. Denne gang en J lger det med en blankett i bladet igjen, og vi hoper riktig mange vii benytte denne slik at vi kan Jortsette utgivelsene h sten Pa Jorhand hjertelig takk! 15

16 Klaus Torsdal til minne Klaus Torsdal d de 27. januar 2004, over 95 ar gammei. Med Klaus mistet bygda en av de som hadde stor interesse for Sannidals historie og som hadde mye a fortelle. Det er noen ar siden han var aktivt med i Sannidal Historielag, men i de arene han var med, tok han mye del i oppbyggingen av Bygdetunet og var i mange ar med i Bygdetunkomiteen. Klaus Torsdal og Tomas Wast l var i mange ar de to ivrigste i arbeidet pa Bygdetunet, blant annet med innredningsarbeid i Heglandshuset. De var i det hele mye av drivkraften nar det gjaldt Bygdetunet. Noen ar var det ogsa faste apningstider i sommerhalvaret, og da var Klaus, sammen med bi. a. Tomas, vakt og omviser. I 1983 nsket Klaus Torsdal avl sning i Bygdetunkomiteen, men han var likevel med i arbeidet med registrering av stedsnavn og med innsamling av Amerika-brev. Med sin interesse for og kunnskap om gamle o ARSM0TET til Sannidal Historielag hoi des pa samfunnshuset torsdag 25. mars kl Foruten arsm tesakene vii vi denne gangen presentere lagets fotobevaringsprosjekt. Garnle bilder fra bygda vii bli vist pa lerretet, og vi nsker kommentarer fra medlemmene. Vi oppfordrer folk til a ta med gamle bilder til m tet, gjerne bilder med ukjente personer pa. Det blir som vanlig god bevertning og utlodning. dager var Klaus Torsdal en mann Sannidal Historielag hadde stor nytte av a ha i sine rekkef. San nidal Historielag minnes ham med takk-. nemlighet. Styret. Det dukker stadig 0PP dikt og sanger som er skrevet om Sannida I. Her er et vi har fait fra Kristiane End mindes jeg fjeldet sa friskt og sa skj0nt, Tveitereid. Det er skrevet av en som reiste til Ame orika. Og langlurens toner og fuglenes sang, nede i dalen, hvor gresset star gr0nt. og jeterens lokken og bjeldenes klang. SANNIDAL Mel.: (,Der ligger et lalld» eller "Nu viljegfortelle mill skjeblle sa tullg» Og fjeldvandet ligger sa stille og blat, som har det sin farve av himmelen fat. Og elve og fosse i vildeste tray, de skynder sig ned mot det evige hay. Jeg mindes min hjembygd med sol over hei, a, aldrig, nei aldrig forglemmer jeg dig. De deilige lunde, den gr0nnkl<edte Ii. Jeg farer i dr0mme dem ofte forbi. Jeg mindes min far, og jeg mindes min mor, som ligger begravet i hjembygdens jord. Og alle de venner, som jeg had de kj<er, som hviler sa rolig bak gravh0ien def. Jeg mindes de eldgamle nuter og tind, og deilige jenter med roser pa kind. Og aile de huldre og nisser og trold, som inde i fjejdene har sitt tilhold. Ja Sannidals saga, hvert eneste blad kan nevne om stormend og kjemper i rad. Ma sagnet om fedrene vokse sig frem, og folket rna l<ere a streve som demo Og aile de minder jeg elsker, fordi de var mine venner pa vandringens sti. Og derfor jeg sender min takk over hay til dig, du min hjembygd for hvad du mig gay. Torjus Falkenberg, Everett, Washington. 16

17 SfJndagsskole i KjfJlebrfJnd bedehus ca Pa bildet er disse med: Nr. 1 Else Bj rg Tellefsen, 2 Kjellfrid Bakken, 3 Inger Sofie Brattas, 4 Ragnar Dobbe, 5 Paul Oddvar Bakken, 6 Karen Tomine Lien, 7 lohanne Marie Brekka, 8 BjrjJrn Bakken, 9 Solveig Bakken, 10 Karin Saga, 11 Knut Dobbe, 12 Olav Dobbe, 13 Otto Nyhus, 14 Torgrim Lien, 15 Ase Bakken, 16 Kjellfrid Dalen, 17 Hilda Bakken, 18 Ragna Haugen, 19 Erling Barland, 20 Thor Lien, 21 Tellef Bakken, 22 IngebjrjJrg Bakken, 23 Thomas lohan Brekka, 24 Sverre Barland, 25 Hakon Barland, 26 Oskar Dobbe, 27 Reidar SrjJrdalen, 28 Vidar Saga, 29 Gunnar Dobbe, 30 Age S rdalen, 31 Birger Tellefsen. Bildet og navnene har vi fatt av Simon Nyhus. Episoder fra Sannidal i gamle dager: BROMBlERTE I 1944 sa jeg en gang en annonse fra grosserer Axel Carlsen i Krager0 om at han kj0pte nyper og diverse annet til videreforedling. Han tok jeg kontakt med for a h0re om bj0rnebrerblader var av interesse. Jeg hadde h0rt at de bladene ble t0rket og brukt til te - Brombrerte. Grossereren var meget interessert i a fa slike blader, og jeg visste at i Prestegardshavna var det mye bj0mebrerbusker. Utstyrt med gamle hansker og papirsekker satte jeg i gang med min mor som assistent. Det ble noen sekker av det, og de ble sendt til Krager0 og godt mottatt. Det var ikke fritt for at jeg ble noksa oppskrapet pa armene etter a ha «rebba» mange av buskene i havna. Avtalen med Carlsen var at jeg skulle komme innom nar jeg var i Krager0 for a fa OPpgj0r. Jeg husker enda det forbausede ansiktet til Carlsen da jeg som ll-aring dukket opp for afa oppgj0 ret. Den gang sa han at jeg nok var den yngste leverand0r han hadde gjort forretning med, og orket jeg aplukke mer blader, var han kj0per. Johan Tande Dugnader pa Bygdetunet i F!2Hgende tirsdager er bestemt: Styret haper riktig mange myjter opp ogsa i ar. 17

18 elles lokalhistorie: J,rgen Sparre - Det vesentligste av «historien» om 10rgen Sparre som lensmann i Sannidal, inkludert Helle, har vi hentet fra Bygdeboka for Sannidal og Skat0Y (bind III) og Drangedal bygdebok, samt Hakon Finstads artikkel i KV den 11. mars 1998: «Gjestgiverier og skjenkesteder i Sannidal i 1750-arene». Trolig var 10rgen Sparre en kontroversiell person, men han kunne selvf01gelig ogsa hatt store personlighetsproblemer. De f0rste lensmenn vi hadde her i landet, var sakalte «Bondelensmenn». Den f0rste vi m0ter som lensmann i Sannidal, finner vi i Lensregnskapene, der storbonden Nils Ber0, som hadde he Ie Brer0Y med tilh0rende store omrader og f1ere andre garder, som han hadde satt fri for skatt. Han var lens mann i 1621 og i fjere ar senere. Det var f0rst i 1650-arene at ombudet ble flyttet til nordre Farsj0. 10rgen Sparre, som en tid var konstituert lensmann for 10rgen Paus, ble lensmann i Sannidal i Pa en rydningstomt han kj0pte ved Hellestranden, bygde han hus, hvori han hadde sin leilighet (bolig), arrest og tingstue. Vi innleder f0rst med en del sitater fra Hakon Finstads artikkel i KV dat. 11. mars 1998: «Gjestgiverier og skjenkesteder i Sannidal i 1750-arene», sitat: Salg og skjenking av brennevin har alltid veert et omstridt tema i Krager distriktet. Sa langt tilbake som i 1750-arene ble det slatt tillydjor at omsetningen av sterke drikker burde begrenses. Dette gar Jrem av to rapporter som lensmann J rgen Sparre i Sannidal sendte til amtsmannen i Bratsberg, Johan Friedrich von L venhielm. De er dalert henholdsvis 19/ og 29/ Amtmannen ville vite hvor mange gjestgivere der var i sognet, om det var behov JorJlere, hvor vidt eierne kunne betale skatt til Kongens kasse og endelig hvilken avstand det var Jra hvert enkelt skjenkested og inn til Krager by. Garden Tyvann LQ ved den gamle postveien gjennom Sann ida I, og tidug i 1750-arene ble bonden Peder Aasoldsen utnevnt til gjestgiver til lands. - Lensman 18 nen ga Peder Aasoldsen god attest som gjestgiver: «Jeg har ei annet h rt enn at han er habit, og enhver kan nyte titjorpleining etter landsens skikk». Det var pa den tid alt for mange «brennevinskjeler» i Kiil, sitat: «l sin tid var ansatt Peder Hansen og Lars Isachsen som priviligerte gjestgivere i Kiil var sistnevnte d d, og lensmann Sparre Joreslo Halvor Jacobsen som hans ettertreder. Gjestgiverne i Kiil hadde til oppgave a Jorsyne reisende Jra T rdal og Drangedal med logi, mat og drikke. Det var enkelte i Kiil som gikk de priviligerte gjestgivere i ntcringen, og dette burdejorbys, mente lensmann Sparre. Forslaget var vel egentlig ikke ment som etavholdsmessig tillak, men snarerejorat gjestgiveme skulle ha enerett til ajremstille og selge brennevin i strandstedet Kiil. Da ville de muligens kunne belale 2 til 3 riksdaler i konsumpsjonsavgift til Kongens kasse, det vii sijorbruksskattjor hver t nne kom som gikk med til brennevinsbrenningen.» Flere enn disse to gjestgivere i Sannidal er ikke nevnt av lensmann Sparre. Av gamle dokumenter finner vi at det den 9. september 1754 ble lest: «Sk} tejra Anders Giemble til J rgen Torup pa plassen Helle med Lars e i Hellefjorden.» Dette tyder pa at sagbruksvirksomheten pa Helle da blir utskilt fra eiendommen «Helle». Tingstedet pa Helle (Hellestranden) varte sannsynligvis bare i lensmann 10rgen Sparres tid, fra 1746 til hans d0d i Sparre var trolig en innflyttet mann fra Kristiania. Han kom til bygden som musikant flere ar f0r han bje lens mann. Henrik Meyer filck. i 1736 Kongens bestilling som musikant og ga sine privilegier til 10rgen Sparre. Dette ble lest pa tinget i Sannidal. Sine «rettigheter» utnyttet han noksa strengt. Han meldte flere spillemenn og brudgommer som hadde krysset hans privilegier, og de filck. mulkt. Da han i 1746 ble lensmann, hadde han allerede bygdefolket mot seg. Og han var ute i mange bataljer. Han var

19 Dette bildet viser hvor Hellestranden var (se markeringen), der J rgen Sparre bygde hus og hadde bolig, arrest og tingstue. Tomta er der hvor Kjettingfabrikken har sitt lager i dag. tiltalt for at han som lensmann gikk hardt fram mot en del b nders selvtekt mot kornlageret i Krager, og var ved utpantinger flere ganger utsatt for «vold som overlast» av bygdefolket. I Drangedals Bygdebok er skrevet om en «utkas telse» pa Solberg, da Halvor kastet ut «styrmora» si, Johanne Marie Solberg, og der J rgen Sparre var med i «hovedrollen», sitat: «Etter forlig i 1755 skulle Halvor ha Solberg. Styrmora skulle daflyttefra gar den straks. Ho blei opsagt jleire gonger og bedt om ajlytte, men det blei ikkje noe avo Del gikk til h sten 1776, daforlangte Halvor utkasting. DO. lensman nen, Jon Vefall, var i svogerskap til partene, matte lensmannen i Sannidal, J rgen Sparre, til. Han hadde med seg 10 dranged ler: Olav Klauson Henneseid, Henrik Straume, Simon Kuml ya, Eilev og Olav Heldal, Gunnar Elsbutangen, Halvor Gr n ya, Erik Olsen og s nnene Olav og Hans. Denne storejlokken drog sa til Solberg og skulle jage «Ma dammen» ut. Dei tok ikkje med silkehansker, elter som ho sj lv fortel i stevninga: «De haver po en grusom og mer enn voldsom Maade indbrudt og indkr bet igjen nom Vinduet i det vcerelse hvor jeg havde mit Klede skammer, saavel som igjennom Storstuevinduet paa Gaarden Solberg for at angribe min Person, da jeg og paa en h yst tyranisk Maade ble behandlet med Kniben og anden haard og ulovlig Adferd paa mit Legeme, saa jeg deraf i lang tid var blaae og gul paa Arme og Br st, hviket for det meste skeet af be meldte J rgen Sparre, som og medflere afhans F lge omsider jaget mig af Huset, at de tillige havde, dels nedbrudt, dels s nderrevet og over aft udkastet mit L s re paa Marken hist og her og paa adskillige Ste der lagt under aapen Himmel, hvor del en lang tid maate henligge f rinden jeg kunne faae det sammen sanket og bierget til Naboerne og andre Folk i Byg den, tilligemed min egen Person, saavelsom mine H este 0 g andre Fceekreature, der 0 g bleve udjagede, hvoroverjeg tog Skade over 500 til 600 rd. foruden den Spot og Forhaanelse jeg maate fide». Korleis det videre gjekk med den saka, ser ein ikkje, men Johanne Marie budde ein tid po Finneid. Ho mo po sine gamle dagar ha kome tilbars til Sol berg, for der d de ho, 7 ar etter Halvor.-» Sparre d de som nevnt i Enken bod de der noen tid, men senere ble huset pa Hellestranden solgt. - Per- 19

20 KALSETH, Ernst Postboks SANNIDAL POATOBETAL.T YEO INNL.EVEAINGA p,p, NORGEINOREG Returadresse: Sannidal Historielag Adr: Ragnar Gr nasen, Holtsvingen 20 B 3766 Sannidal Fra en av yare lesere har vi fatt tilsendt dette avisutklippet fra 1930: Gullhryllup feires 2. april av Anne og Torjus Dalen, Sannidal. Torjus Dalen er f dt 13. februar 1851 av foreldrene Gunvor og Alf Dalen. I 1874 giftet Torjus sig f rste gang med Anne Tellefsdatter, som d de allerede i 1875; de hadde en datter. Sa ble Torjus gift annen gang den 2. april 1880 med Anne Samundsdatter, som da var enke. Ogsa hun hadde en datter. Fra 1887 aver Torjus avholdsmann og har i mange ar Viert medlem av Kj lebr nds avholdslag. I 1888 ble Torjus Dalen omvendt til Gud, og har siden Viert interessert for indremisjonsvirksom-heten. Da Alf Dalen d de forholdsvis ung, har Torjus helt fra 1871 hatt Dalen, som han fremdeles driver ved barns og svigerbarns hjelp. Han har Viert en dyktig jorddyrker, brutt op ny jord, bygd nye huser og satt opp kvern. Ved siden hera v var han en dyktig skogsarbeider, og han hugget en masse skibsmateriell, t0mmer og ved. Fra sitt 16. ar har Torjus Dalen deltatt i det farefulle t mmerfl tningsarbeide i mange elver, og han var en mester til a fa «kasene» igang nar t mmeret var stoppet opp. Under dette arbeidet fait Torjus i 1910 utfor en h0i dam og ned i elven, sa han fikk brudd pa hjerneskallen. Som ved et under slapp han fra det med livet efter et sykeleie: men helsen var knekket for levetiden. Siden har han nesten intet kunnet arbeide, og far av og til besvimelsesanfall. Gullbruden, Anne, er f dt 10. november 1851 pa 0sterholt i Gjerstad. I 1859 kom hun imidlertid til Krager0 med foreldrene Berte og Samund, som da bosatte sig der. Anne ble snart, elleve ar gammel, gjeterjente pa Sm rvik i Sannidal, hvor hun var i 5 ar. Kom sa til 0degarden pa Levangsheia og senere, i 1869, til St le sammesteds. En «hushjelp» var noget mere i den tid enn det er na. Anne bar f. eks. mel ken de ca. 5 km fra St0le til Stabbestad, rodde derfra frem og tilbake over fjorden til byen og bar sa sekker samme vei tilbake til St0le! Gullbrudeparet har sammen 7 barn, iait 9, og de har 48 barnebarn og 2 barnebarnsbarn. Anne har som mor i det barnerike hjem vist sig som en ualmindelig dyktig mor og husmor og har ogsa utf0rt meget av det utend0rs arbeide. Vi gratulerer det aldersstegne par til gullbryllupsdagen. Sats og trykk: Krager" Aksidenstrykkeri