OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr april 2015.

Transkript

1 Grovfôr e-post nr april 2015 Mari Hage Landsverk Rollag mob mari.hage.landsverk@nlr.no Hege Sundet Skien mob hege.sundet@nlr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob knut.volland@nlr.no Dagfinn Ystad Gol mob dagfinn.ystad@nlr.no Innhold OBS! linking med passordinngang... 1 Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna... 1 Brakking av eng - mekanisk eller med Roundup + Ally 50 ST!... 2 Skal møkka ut før eller etter pløying?... 2 Mineralgjødselsprederen er den i orden? Kan jeg å bruke den godt?... 3 Felleskjøpet fortsatt tom for og 24-3, Sådybde viktig for god etablering av eng - timotei på 0-1cm!!... 3 Grasfrø... 3 Plantevernnytt... 4 Søknad om Off Label for Matrigon mot tistler... 4 Søknad om Off Label for ny formulering av Ally... 4 Uheldig erfaring med Ally 50 ST på Nord-Vestlandet vær OBS... 4 NLRØ-framstøt overfor Franzefoss... 4 Rundballer til salgs i Numedal... 5 Kurs- arrangement... 5 OBS! linking med passordinngang Fagartiklene på NLR-enhetene sine hjemmesider er passordbeskytta slik at det bare er medlemmer som betaler produksjonskontingent som får tilgang. Du får tilgang ved å skrive inn: Brukernavn: Østafjells og passord: Fag13 øverst i høyre rubrikk på både andres og vår hjemmeside Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna Jorda er kommet mer i fokus de siste åra og 2015 er FN`s internasjonale jordår, det for å øke bevissthet og forståelse for hvor viktig jorda er for bl.a. matsikkerhet. Du er en av mange forvaltere av denne jorda og må ta din del av ansvaret for å gi den videre i så god stand som mulig, det er i både egen og andres interesse. Jordvelferd må være i fokus nå i våronna. Steller du jorda godt, vil den gi mangfoldig tilbake. Best jordvelferd finner man i en moldrik jord rik

2 på variert mikroliv og meitemark som bygger opp god jordstruktur og ei luftig jord. Slik jord får man nok der man jobber minst mulig med matjordlaget og kjører minst mulig på den. Det er urealistisk i praktisk jordbruk i dag, men ved bevissthet kan vi unngå å gjøre ting verre enn som trengs. Både mekaniske og biologiske tiltak kan hjelpe. Det aller verste du kan gjøre er å kjøre på blaut jord med tunge maskiner, høyt lufttrykk og smale dekk. I åpenåker; bruk lettest mulig utstyr, breie dekk/tvilling med lavt lufttrykk. Ha is i magen, vent til jorda er tørka opp og smuldrer- ikke bare i overflata, men også nedover i matjordlaget. Pløying skal ikke skje tidligere enn annen jordarbeiding. Etter pløying bør det ideelt sett ikke være en grønn tust å se (har du forploger?) Du som grasbonde bør bruke slådden mer og harve mindre. S-tind harv er bedre enn C-tindharv. C-tindharva hopper mer opp og ned, drar opp mer stein og lager en mer ujevn harvesåle å så på. Hvis du bruker rotorharv- ikke kjør mer enn i 4-5 km/t- stor fart ødelegger jordstruktur. Fra Kjell Mangerud drar vi frem følgende som dere bør tenke på; Brakking av eng - mekanisk eller med Roundup + Ally 50 ST! Vi ser dessverre altfor mange mislykka gjenlegg og en del av problematikken heter flerårig rotugras. Kveke og høymole må spesielt trekkes fram i denne sammenheng. Disse bør tas før grassåing både hos økologer og konvensjonelle da de er vanskelige å ta med kjemiske midler og doser som kan brukes i gjenleggi Kveka får ingen tatt i gjenlegg eller eng, og mekanisk brakking med gjentatte harvinger på kvekas 3-4bladstadium eller noen år med tett grønnforblanding/raigras kan tyne den. Glyfosat (Roundup-preparat) ml pr dekar på kvekas 3-4bladsstadium tar kveke, men ikke de andre rotugrasa noe godt. For den som nytter kjemiske middel kan en normaldose glyfosat + en Off Label dose Ally 50 ST (du får off-label etikett ved henvendelse til oss) + klebemiddel ved vannmengder over 20-25l/daa være en god løsning. Denne kombinasjonen er svært rimelig og bedrer effekten mot høymoler, hundekjeks, stornesle og soleiearter. Skal møkka ut før eller etter pløying? Det har vi ingen fasit på. Det er avhengig av mange ting, bl.a. jordtyper, møkkutstyr, møkkmengde pr daa m.m. Det er fordeler og ulemper ved både det ene og det andre. Har du tungt møkkutstyr kan det være fordel med å kjøre ut møkk på enga før pløying da jorda har større bæreevne. Du kan da også trolig harve mindre og slik få opp mindre torv og nedpløyd flerårig rotugras og også få mindre uttørking og et jevnere såbed. Men næringsutnyttelse blir

3 nok ikke like god da mer nitrogen kan gå tapt før du får pløyd. Har du slepeslangeutstyr vil møkkspredning etter pløying kanskje være å foretrekke. Men harv da raskest og minst mulig. Hvis det pløyes på høsten og det ikke skal sås før på våren bør møkka ut på våren! Mineralgjødselsprederen er den i orden? Kan jeg å bruke den godt? Sentrifugal og pendelsprerede brukes på ca 70 % av jordbruksarealet og nå skal de snart i virksomhet. Kanskje en liten kontroll av sprederen ville være på sin plass. Oftest er det ikke noe galt med selve utstyret, men evt. med innstilling og bruk. Gode råd; Rengjør skiver/spredevinger hvis det ikke ble gjort i fjor og gå over sprederen ellers Finn fram instruksjonsboka, finn spredetabeller og still inn riktig i forhold til gjødseltype, mengde og kjøreavstand du ønsker Finn et gir som gir passende kjørehastighet med et turtall på kraftuttaket som oftest skal være 540 omdr/min Still inn riktig høyde og sørg for god avvatring av sprederen (ikke vipp opp i bakkant for å øke spredebredde Mengde og sidefordeling bør etterprøves i praksis ved hjep av en gjødseloppsamler/binge Lag fornuftig kjøremønster med den avstand du har lagt opp til Ønsker du testing og kalibrering av spreder ta kontakt med vår Aslak Botten på mobil Felleskjøpet fortsatt tom for og 24-3,5-6 Det kommer ikke mer inn av disse gjødselslagene i vår. For dere som har fått gjødselplan med disse typene og enda ikke har bestilt gjødsla er alternativet vanligvis og Sådybde viktig for god etablering av eng - timotei på 0-1cm!! Grasfrø varierer sterkt i størrelse. Da varierer også mengde frøhvite eller nistepakke som vi også kan kalle det. Det er energi til frøet slik at det skal ha mat nok til selve spireprosessen og til å strekke seg opp til jordoverflata slik at det kan starte fotosyntese og greie seg videre. I denne sammenheng er dybden frøet blir liggende på uhyre viktig, og da især for de småfrøa artene som timotei og engrapp. Engsvingel, hundegras og kløverartene kan tåle 2 cm, men bladfaks og ulike raigras tåler 3 cm ( korn som dekkvekst 3-4cm). Timotei er i vårt område den klart viktigste grasart og da må man ta størst hensyn til den når man sår grasblandinger. Timoteifrø har i spiringsforsøk lav spiringsprosent allerede på 2 cm`s dybde og bør ikke såes dypere enn 1cm! For å få til det bør slådden brukes mer enn harva og vi anbefaler å tromle før såing for å få både jevnt og nokså fast såbed. Tromling også etterpå såing må til for å sørge for bedre kontakt mellom jord og frø/ spirefuktighet. Grasfrø Fjoråret var et nokså godt frøår. Det er bra tilgang på frø og dermed små endringer i forhold til ønskede blandinger, men frøtilgang til enhver tid avgjør endelig sammensetning. Kløver er verdifullt å ha med i blandinger både med hensyn til protein, smakelighet og mineraler. Rødkløver er ikke den mest varige arten, den er utsatt for utgang både p.g.a. sykdommer, klima og drift (N-nivå, kjemisk plantevern). Den setter også større krav til jord og ph. Der du ikke har forhold for kløver kan det være like lurt å velge den bort hvis du ikke kan tilrettelegge bedre for den, økologer bør selvsagt ikke det. Sorten Reipo er den mest vintersterke og det er god tilgang på rødkløverfrø.

4 Hvor hyppig du fornyer enga, hva du skal bruke den til og hvor enga ligger bestemmer hvilken blanding du bør velge- utvalget er stort. En kortvarig eng på 2-4 år kan bestå bare av de høytytende artene flerårig raigras, timotei, engsvingel og rødkløver. Den som har et treslåttsystem vil også vanskelig greie å ha langvarig eng og bør nok velge disse. I de beste strøka kan også hundegras/flerårig raigrasblanding være aktuell til dette formål. Laban hundegras kommer etter hvert til å erstatte sorten Frisk (bedre avling og overvintringsevne). Timotei er den desidert viktigste grasarten vår og er dominerende i de fleste blandinger. I år feirer Grindstad timotei 100 år og det må vi virkelig si er en sprek 100- åring som fortsatt er på avlingstoppen!! Er du ute etter en mer langvarig eng som i tillegg tåler beiting må engrapp, kvitkløver og rødsvingel inn i tillegge til timotei og engsvingel. Bladfaks er veldig varig og er ypperlig på tørkeutsatte steder, men etablerer seg seint og er et nokså grovt gras som bør høstes tidlig. Den kan gjerne blandes inn på de mest tørkeutsatte områdene. Ta kontakt med en av oss for et mer konkret råd for akkurat ditt tilfelle Plantevernnytt Søknad om Off Label for Matrigon mot tistler Matrigon er spesielt effektiv mot arter i korgplantefamilien. Middelet er godkjent i korsblomstra kulturer og mais, men ikke i grasmark. NLR har søkt om off label godkjenning mot tistler og dikesvineblom i grasmark. Ved eventuell godkjenning blir det lagt ut tilleggsetikett og ansvarserklæring. Søknad om Off Label for ny formulering av Ally Ally er nå tilgjengelig som granulat. NLR har søkt Mattilsynet om off label godkjenning av det nye produktet. I følge Ole Sigvart Dahlen i FK Agri vil de selge begge typene så lenge de har tabletter av Ally 50 ST. Det er ennå uavklart om de som har registrert seg som bruker av Ally 50 ST må registrere seg som ny brukar av Ally SX. Vi ser for oss 1 tilleggsetikett som dekker begge typene. Informerer dere når vi vet mer. Ally i granulatform blir enklere å dosere i ryggsprøyte. Uheldig erfaring med Ally 50 ST på Nord-Vestlandet vær OBS Landbruk Nordvest har vært pionerer i forhold til bruk av Ally 50 ST i eng, og det er veldig mye brukt mot høymole og andre p.g.a. den svært lave prisen/daa!! Sverre Heggset har meddelt en uheldig episode med bruk av Ally 50 ST Off Label i gras. Ved bruk av Off-Label dose på eng på høsten på rå, våt jord fikk en bonde så stor effekt av Ally at det gikk for hardt utover enga (kløver blir tatt av Ally, det vet vi). Nysåing måtte til. Spesielt engsvingel (det vet vi også fra før) og flerårig raigras var følsomme. Vær altså ekstra observant hvis dere bruker Ally når det er svært gode fuktighetsforhold og det er mye av disse artene i enga, reduser evt. dosen. Hvis flerårig raigras først får seg en trøkk på høsten slik at de er svake, og i tillegg får en hard vinter, så kan nok det rett og slett bli for tøft. Flerårig raigras er jo nokså usikkert i utgangspunktet. NLRØ-framstøt overfor Franzefoss Vi ser for mange sure jordprøver i grasdistrikta våre. Kalking i eng er for mange et forsømt/fortrengt kapittel. Ferdigspredd kalk er veldig mye rimeligere enn egenspredning (fra storsekk i realiteten). Men bondens argumenter mot ferdigspredd kalk er bl.a.; for store minstebestillinger, må fylle bil og henger før de kommer, kalking oppå eng kontra i åpenåker har ikke så god virkning (og det er for så vidt høyst reelt- det tar i alle fall tid før det virker!), kjøreskader /for tunge redskap hos entreprenør-

5 spesielt i fuktige perioder som vi har hatt mye av de siste åra, problem med framkommelighet i bratt lende, kalkbilen er ikke her når de ønsker kalk etc. Dette er ofte avgjørende moment for at det ikke blir kalka. Vi ønsker å gjøre en innsats for å snu denne trenden. Om et par ukers tid skal 3 av oss ha møte med Franzefoss for å se om vi kan finne bedre løsninger for distribusjon av bulkkalk/ storsekk, bedre priser m.m. Kom gjerne md ideer og innspill til dette om du har. Rundballer til salgs i Numedal Rollag; 150 stk rundballer, 1.og 2.slått, litt seint høsta, Olav Lid- mobil Uvdal; 50 stk rundballer av 1.og 2.slått rel. tidlig høsta, Knut Harald Brekke- mobil Kurs- arrangement Autorisasjonskurs plantevern i Telemark Fornyingskurs Alle kurs arrangeres på Søve 3 juni: Her er det ledige plasser. Gå til Telemark Bondelag si heimeside for oppdatering. Autorisasjonskurs plantevern i Buskerud, -fornyingskurs, 11. april Arrangeres på Rosthaug vgs. avd Buskerud, Åmot. Se info på heimesida vår som oppdateres. Maskinførarkurs april på Rosthaug vgs. avd Buskerud, Åmot. Det er Kristiansand Truckopplæring som er kurshaldar. Kurset rettar seg mot maskiner (gravemaskin, hjullastar osv) med større effekt enn 15kW eller 20.4 hk. Påmeldingsfrist 17. april. Sjå INFO på heimesida vår.