Vedlegg til Økonomistrategi Innledning. Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ May-Wenche Hestø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg til Økonomistrategi 2015-18. 1.0 Innledning. Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/02240-6 May-Wenche Hestø 20.05."

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ May-Wenche Hestø Vedlegg til Økonomistrategi Innledning I dette vedlegget til Økonomistrategi , omtaler vi den enkelte sektor i forhold til driftsrammene i økonomiplanen Sektorenes driftsrammer i 2017 er delvis forutsatt videreført til Ingen konsekvenser av forslaget til kommuneproposisjon for 2015 er her innarbeidet i sektorenes kommentarer Pensjonsutgifter Av kommuneproposisjonen for 2015 går det fram at premieavviket på pensjon kan bli fordelt over 7 år med virkning fra Dette medfører økning av normalnivået på pensjon i våre framtidige budsjetter, i forhold til dagens regler om en fordeling over 10 år. I kprp gir regjeringen også signal om at beregningsforutsetningene fra 2014 vil bli videreført til De foregående år har staten strammet inn på disse forutsetningene. For øvrig har vi ingen nye opplysninger om utviklingen i pensjonskostnadene i forhold til økonomiplanen Oppjusterte forutsetninger fra selskapene er ventet å foreligge til høsten, og disse kan medføre at kostnadene vil øke. Dette må vi i tilfelle ta hensyn til i det økonomiske opplegget for Plandokumenter Planer og intensjoner i fylkestinget og andre organer, skaper ofte forventninger om satsing. For at vi skal kunne realisere slikt, må de innpasses i de ordinære styringsdokumentene økonomiplan og budsjett. Vi ser ofte at vi ikke kan oppfylle slike forventninger, selv om vi har uttrykt viljeserklæringer om det. Det kan gjelde investeringer, utviklingsoppgaver eller drift, ofte innenfor sektorene regional utvikling eller kultur. For å oppnå mer realisme, bør vi relatere slik planlegging mer til de rammer som budsjett og økonomiplan gir rom for. Fylkesvegplanen for som fylkestinget vedtok i juni 2013, er et eksempel på at vi har gjort det. For å sortere de ulike sakene, kan vi istedenfor å bruke begrepet plan, bruke begrep som melding eller utredning, i de tilfeller der satsinger ikke allerede er innpasset i de økonomiske rammene. Dette kan bidra til mer realistiske forventninger. Spørsmål til fylkestinget: Bør vi i større grad reservere planbegrepet til områder som er tilpasset fylkeskommunens økonomiske utvikling? 1

2 1.1 Utdanning Målsettinger I Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2014, foreslås målsettingene fra forrige kvalitetsmelding videreført til juni 2015 (punkt 1 og 2). Kvalitetsmeldingen for 2014 angir også målsettinger for skoleåret 2014/15 (punkt 3 og 4). Det forutsettes i denne sak at målsetningene i kvalitetsmeldingen vedtas som foreslått. Sektorens målsettinger fram til juni Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden. Dette betyr en forbedring av eksamenskarakterer og fag-/svenneprøve. 2. Andel elever, lærlinger og lærekandidater, som gjennomfører videregående opplæring, skal økes. Dette betyr at oppsatte måltall for Nord-Trøndelag, i forhold til overganger, skal nås innen Måltall for hver overgang er: Fra vg1 til vg2, økning med 1 % Fra vg2 til vg3/lære, økning med 1 % Fra vg3 til studiekompetanse/lære, økning med 6% Dette betyr en reduksjon i heving av lærekontrakter. Dette betyr en økning av andel søkere formidlet til læreplass, økning til 75 %. Sektorens målsettinger for skoleåret 2014/ Fraværet i Nord-Trøndelag skal reduseres, i særlig grad gjelder dette timefraværet. Dette betyr at dagfraværet skal ned til maksimum 7,5 dager i snitt pr. elev, mens timefraværet skal ned til maksimum 24 timer i snitt pr. elev. 4. Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur. Dette betyr at det skal legges vekt på tilbakemelding på alle nivå i organisasjonen, men med særlig fokus på samarbeid om planlegging, vurdering og tilbakemelding mellom lærer og elev, samt instruktør og lærekandidat/lærling. Dette betyr at områdene egenvurdering og vurdering for læring skal forbedres, og ligge på minimum gul- for egenvurdering og gul+ for vurdering for læring Hovedutfordringer og strategi fremover Utdanningssektoren skal i perioden redusere driftsramma fra 1001,3 mill. kroner i 2014 til 988 mill. kroner i 2018, dvs. med om lag 13,3 mill. kroner. Utdanningssektorens drift omfatter 11 videregående skoler, og nye og endrede behov vil oppstå løpende. Dette vil også gjelde i Avdeling for videregående opplæring (AVGO). Disse behovene må også innpasses i driften. For perioden har vi beregnet nye og endrede behov på mellom 22 og 33 millioner kroner 2

3 til slike tjenesteområder (eksklusiv årlige midler til utstyrsinvesteringer og oppvekstprogrammet i 2018): samfunnskontrakten for flere læreplasser tilskudd til nye lærebedrifter er underfinansiert av staten oppfølging av FT-sak 09/14, strategi for økt gjennomføring av videregående opplæring oppvekstprogrammet Steinkjerhallen AS, garanti- og leiekostnader nye behov og endringer i tilbudsstrukturen (for eksempel forskerlinjer, læreplasskurs, verneutstyr) behov for oppgradering og innføring av nye system/støtteverktøy for å kunne forbedre, effektivisere og rasjonalisere administrative og ledelsesmessige oppgaver. behov for utvikling og økt bruk av digitale verktøy i undervisningen omorganisering og økte ressurser til oppfølgingstjenesten midler til utstyrsinvesteringer (utstyrsfond) (10 millioner årlig) endringer i lover og forskrifter som gir endring i oppgaver og ansvar En hovedutfordring i perioden blir å balansere økonomien med målsettingen om økt gjennomføring, riktig kvalitet og forbedring i læringsresultat. Selv om det er igangsatt tiltak for å nå sektorens målsetninger og for å tilpasse driften til reduserte økonomiske rammer, vil det bli nødvendig å iverksette ytterligere tiltak og omprioriteringer. I denne sammenhengen vil det være nødvendig med en svært kritisk gjennomgang av ressursbruken for: - Satsingen på realfag og fremmedspråk i Nord-Trøndelag, herunder forskerlinjer - Strategi for økt gjennomføring i videregående opplæring - Strategi tilbudsstruktur 2020, særnordtrønderske satsinger som: o TAF o grønn og blå sektor o Musikk, Dans og Drama(kapasitet) o spisset toppidrett - Samfunnskontrakten for flere læreplasser - Oppvekstprogrammet Det kan også bli vanskelig å holde trykket oppe på forbedring, effektivisering og rasjonalisering Strategi fremover Utdanningssektoren må arbeide med å redusere utgiftene. Dette arbeidet vil i hovedsak knyttes til elevtallsreduksjonen, arbeid med struktur 2020 og også andre effektiviseringstiltak. Det er krevende å komme helt i mål, og vi vil trolig stå igjen med en økonomisk utfordring på millioner kroner, som må løses (eksklusiv årlige midler til utstyrsinvesteringer og oppvekstprogrammet i 2018). 3

4 Mange av de nye behovene som nevnes ovenfor, er allerede politisk vedtatt og skal realiseres. Det kan være aktuelt å redusere målsetningene innenfor utdanningssektoren dersom vi skal komme helt i mål med den økonomiske utfordringen på millioner kroner Tjenester og tjenesteproduksjon Reduksjon i antall åringer (Antall personer pr 1. januar) Vi legger til grunn slik utvikling i antall år i perioden : (prognose MMMM fra SSB pr. 20. juni 2012): Antallet åringer i Nord-Trøndelag vil, i følge prognosen fra SSB, reduseres med omkring 500 personer i perioden 2014 til Fra 2021 til 2030 vil antall åringer øke med om lag 360 personer. Prognosen blir mer usikker jo lengre fram i tid den går. Struktur 2020 Fylkestinget fikk i sak 10/14 en rapport om hvor langt arbeidet er kommet med tilbudsstruktur 2020, jfr. fylkestingets vedtak i sak 11/90. Av FT-sak 10/14 går det fram at vi har gjennomført 55 endringer i tilbudsstrukturen de siste seks årene fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3: 12 VG1 tilbud er lagt ned og samordnet med andre skoler på VG2 strukturen er det gjort 28 endringer som gjør tilbudsstrukturen mer fortettet flere Vg3-tilbud er lagt ned blant annet på grunn av svak søkning på tilbudene Antallet små grupper har ikke blitt redusert i den grad som forventet skoleåret 2013/14. Når elevtallet har gått nedover, er det flere tilbud som har fått lav søkning og det gjør det mer utfordrende å ta ned tallet. For kommende skoleår er målet å redusere antall smågrupper med grupper. I arbeidet framover med struktur 2020 vil effektiviseringstiltakene innebære blant annet: 4

5 fortsatt høy overbooking reduksjon av små grupper fortsatt fortetting Vg2/Vg3 økt antall elever på studiespesialiserende utdanningsprogram redusert bruk av trykte læremidler Foreløpige beregninger viser at elevtallsnedgang og struktur 2020 vil gi en samlet utgiftsreduksjon/effektivisering i størrelsesorden millioner kroner i 2015, økende til om lag millioner kroner i De økonomiske beregningene består imidlertid av mange variabler og er derfor svært usikre. Dersom staten for eksempel åpner for flere elevplasser i private videregående skoler, så vil dette kunne påvirke sektorens handlingsrom. Øke andelen av elever på studiespesialiserende utdanningsprogram I fylkesrådets politiske plattform er ett av målene å rekruttere flere elever til språk og realfag. Satsingen blir utførlig beskrevet i FT-sak 80/12, Status og videreføring av satsingen på realfag og fremmedspråk i Nord-Trøndelag. Det siste året er det satt i gang flere tiltak. Ett av dem er å tilby nettbasert fremmedspråk i spansk, fransk og tysk på nivå 3 for alle elevene i fylket. Ledelse og kvalitet Fylkesrådet sier i den politiske plattformen at det systematiske arbeidet med kvalitetsutvikling i skole og bedrift skal videreføres og at det skal vurderes å innføre undervisningsevaluering. I tillegg skal satsingen på ledelse videreføres. Oppfølgingsarbeidet er omfattende og krevende, og må styrkes i neste periode. Dette gjelder både innføring og utvikling av støttesystemer, kompetanseheving, samt oppfølging av undersøkelser. Andre tiltak Innenfor utdanningssektoren kan det være aktuelt å samle en del funksjoner til færre virksomheter. Det vil blant annet bli framlagt en egen sak til fylkesrådet om organisering av privatisteksamen, realkompetansevurdering og voksenopplæring. Ytterligere effektivisering av administrasjonsressurser vurderes også. Det er imidlertid viktig at dette ikke går på bekostning av kvalitet og resultater som nevnt tidligere Utfordringer på grunn av økte/ endrede behov/ forutsetninger Fagopplæring Samfunnskontrakten for flere læreplasser Antall lærekontrakter er økende, og Samfunnskontrakten for flere læreplasser setter mål om 20 % økning av lærekontrakter fram til I tillegg er antallet voksne som tar fagbrev innenfor helse- og sosialfag sterkt økende. Totalt medfører dette økte utgifter til lærlingtilskudd og fagprøveavvikling. Tilskudd til nye lærebedrifter Nord-Trøndelag har en stor andel lærlinger og vi blir underkompensert når økning i lærlingtilskuddet gis over rammetilskuddet. Beregninger viser at vi får om lag 3 5

6 millioner kroner mindre enn den faktiske kostnaden ved innføring av stimuleringstilskudd til lærebedrifter som tegner lærekontrakt for første gang. Strategi for økt gjennomføring av videregående opplæring og Oppvekstprogrammet Med bakgrunn i Oppvekstkommisjonens arbeid og sluttdokument ble Oppvekstprogrammet vedtatt av Fylkestinget i desember Oppvekstprogrammets hovedmål er at barn og unge skal ha en oppvekst som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Fylkestinget gikk i sak 09/14, Strategi for økt gjennomføring av videregående opplæring , inn for en videreføring av de fire innsatsområdene som ble definert etter «Flere gjennom». I tillegg mente fylkestinget at det er riktig å innføre et femte innsatsområde som bidrar til å sikre at vi ivaretar hele ungdomsgruppen. De fem innsatsområdene er: 1. Styrke grunnleggende ferdigheter 2. Sikre kvaliteten ved overganger 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse. 5. Utvikle sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse I tillegg ble blant annet følgende vedtatt: Fylkestinget mener det er viktig å se arbeidet som gjøres for å øke gjennomføring av videregående opplæring i Nord-Trøndelag i nær sammenheng med arbeidet i Oppvekstprogrammet. Arbeidet med økt gjennomføring av videregående opplæring i Nord- Trøndelag må samordnes med de nasjonale føringer knyttet til Ny GIV. Arbeidet med yrkesretting og relevans (FYR) videreføres og skal fortsatt rette seg mot alle elever i yrkesfaglige utdanningsprogram. Frikjøp av fire lærere i 25 % ved knutepunktskolene videreføres. Fylkestinget mener at det skal arbeides spesielt med tiltak som sikrer at flere fullfører etter Vg2 på yrkesfag og 3.året med påbygg til generell studiekompetanse. Fylkestinget vedtok i desember 2010 å opprette et oppvekstfond, som skal benyttes både til Oppvekstprogrammet og satsing Gjennomføring. Fondet er planlagt oppbygd, og er antatt benyttet slik i perioden : (Mill. kroner) Totalt Planlagt avsetning til oppvekstfondet 37,8 15,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8? 87,6 Benyttet/ antatt benyttet slik, Gjennomføring: -5,3-9,0-9,0-3,7-4,5??? -31,5 Benyttet/ antatt benyttet slik, Oppvekstprogr.: -2,1-9,0-9,0-9,0-9,0-9,0-9,0? -56,1 Utgående balanse xx (Restfond) 30,4 28,2 17,0 11,1 4,4 2,2 0,0? 0,0 I tillegg brukes 6,4 mill. kroner årlig til satsing Gjennomføring. Tiltaksdelen av oppvekstprogrammet, har aktiviteter blant annet på følgende områder: 6

7 Program for skole- og barnehageeiere, grunnleggende ferdigheter, oppskalering av Ny Giv, modulbasert etter- og videreutdanning Psykisk helse, skolering av lærere Fysisk aktivitet Spesialundervisning, arbeidsgruppe Hjem skole, foreldretiltak VOKAL og PULS, systemstøtte Prosjekt skolemåltid Entreprenørskap Oppvekstprogrammet er i økonomiplanen finansiert ut Ut fra intensjonene jf nevnte fylkestingsak vil det være naturlig at programmet får en samfinansiering med kommunene fom Spørsmål til fylkestinget: Skal oppvekstprogrammet videreføres med 9 millioner i 2018? Hvis ja, hvordan skal dette finansieres? Forutsette bevilgninger fra kommunene? Fylkestinget vedtok i februar 2014 sak 09/14, Strategi for økt gjennomføring av videregående opplæring I saken står det at det vil være behov for en bevilgning på nivå med 2013 til dette formålet. Som tabellen ovenfor viser, vil dette føre til et økt behov på 4,5 millioner kroner i 2015 og 9 millioner i årene 2016, 2017 og Hvordan skal dette finansieres? Steinkjerhallen AS. Garanti og leiekostnader I FT-sak 09/22, Garanti til Steinkjerhallen AS har fylkeskommunen forpliktet seg til økte leieutgifter knyttet til nytt idrettsanlegg. Forpliktelsen skjer via økt benyttelse og økte leiekostnader for Steinkjer videregående skole i det nye idrettsanlegget. Det har vært en forutsetning i saken at leieinntekter ved utleie av C2-bygget (Mummihuset) ved Steinkjer videregående skole, skal benyttes til delfinansiering av økte leieutgifter i nytt idrettsanlegg. Steinkjer videregående skole har så langt bare klart å skaffe leietakere til deler av C2-bygget. Det nye idrettsanlegget er nå tatt i bruk og de økte leieutgiftene må nå finansieres i økonomiplanperioden. Nye behov og endringer i tilbudsstrukturen Alle fylkeskommunene fikk i 2014 et eget pålegg fra arbeidstilsynet om at elevstipend på de ulike utdanningsprogrammer ikke kan brukes til verneutstyr for elevene. Dette betyr en årlig merutgift på omkring 1,5 millioner kroner. Ordningen blir gjeldende fra høsten I tråd med Strategi for økt gjennomføring er det opprettet læreplasskurs for å sikre flere et tilbud etter at de har gått ut fra Vg2 på yrkesfag. I samsvar med vedtak i fylkesrådssak om tilbudsstruktur 2014/15 skal det iverksettes forskerlinjer i ulike varianter på fire skoler. Det er også innført en ordning med innføringsklasser for minoritetsspråklige elever blant annet for å sikre en bedre gjennomføring for denne gruppen. Alle disse områdene innebærer behov for økt ressurser jf. kapittel

8 Nettbasert opplæring Fylkestinget vedtok i sak 13/23 å videreføre elev-pc-ordningen, og at ordningen skal evalueres i løpet av skoleåret 2015/16. I sak 10/14 fikk fylkestinget en orientering om undervisning av elever via internett. Alle skoler kan nå tilby fremmedspråk nivå III (fransk, spansk og tysk). For skoleåret 2014/15 er det en målsetning å kunne tilby flere fag, blant annet service og samferdsel og forskerlinje ved bruk av nettstøttet opplæring. Nye støtteverktøy Vi arbeider med å få på plass et nytt støttesystem for evaluering av undervisningen. I tillegg vil det være ønskelig å få flere støtteverktøy gjennom å bygge ut dataportalløsningen PULS til å favne en helhetlig portefølje av virksomhetskritisk informasjon. Vi har behov for utvikling/utbygging knyttet til: undervisningsvurdering resultatoppfølging utvikling av felles Vigo sentralbase og administrering av eksamen forberede implementering av nytt skoleadministrativt system SAS gjennom et lokalt mottaksprosjekt. Vi vil få kostnader til utvikling, anskaffelse og implementering i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det et økt behov for koordinering, oppfølging og opplæring av systemer og løsninger på sektornivå. Oppfølgingstjenesten (OT) Vi har de siste årene sett økende behov for oppfølgingstjenesten. Dette er tydeliggjort gjennom Ny GIV (Oppfølgingsprosjektet), samarbeidet med NAV og gjennom presiseringer i Forskrift til Opplæringsloven. Et større ansvar og tydeliggjøring av arbeidsoppgaver vil bety et større ressursbehov for OT. Dagens ressurs ble sist justert i Organiseringen synes lite hensiktsmessig ut fra dagens behov. En ny modell for organisering av OT vil derfor bli lagt fram for fylkesrådet til behandling i løpet av april. Denne modellen organiserer tjenesten i regionale team, som vil gi en mer robust tjeneste, og den foreslår en økning på to stillingsressurser. Kommuneproposisjonen for 2015 Kprp viser noen endringer for utdanningsområdet som; - forslag til endring i opplæringsloven, som bl.a betyr innføring av rett til grunnopplæring og videregående opplæring for søkere under 18 år som søker om oppholdstillatelse - innføring av rett til påbygg til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag og yrkesopplæring - lovfesting av fylkeskommunens ansvar for grunnopplæring i fengsel Omfanget av økonomiske konsekvenser er foreløpig usikre. 8

9 Investeringer Midler til utstyr (investering) Det er en hver tid behov for utstyr i utdanningssektoren. Spesielt gjelder dette for enkelte av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er viktig å holde utstyret oppdatert, og det er vesentlig å ivareta alle sikkerhetsforskrifter. Innenfor omstillingsutfordringen på millioner kroner er ikke utstyrsmidler tatt med. Sektoren beregner et årlig utstyrsbehov på cirka 10 millioner kroner, men er ikke i stand til å omstille for dette beløpet. Spørsmålet er derfor hvordan dette skal finansieres Investeringer i bygg, uteanlegg, vedlikehold mm. Investeringene videreføres i tråd med økonomiplanen I tillegg har vi slike behov i sektoren: FT-sak 69/13 «Mære sin rolle for landbruket som utdannings-, nærings- og utviklingsaktør» forutsetter investeringer i henhold til følgende plan: Tiltak (mill. NOK) Sanering bygg L Nybygg (melkeproduksjon) 8,0 Nybygg Redskapsbu Renovering bygg Z (storfekjøtt) 8,0 Sanering av internatet 3,0 Sum 8,0 11,0 Uteanleggene på skolene har ikke hatt prioritet i gjennomføringen av «En skole for framtida», og det er stort behov på enkelte skoler for å heve standarden. Det foreslås investeringer etter følgende plan: Tiltak (mill. NOK) Investeringer i uteanlegg 1,2 1,2 1,2 1,2 Med verdibevarende vedlikehold menes at byggene kontinuerlig oppgraderes til dagens standard, altså at byggets standard øker over tid, i takt med behovene. For at skolene våre skal kunne vedlikeholdes etter dette prinsippet bør vi beholde dagens nivå på vedlikehold og nivået på EMI- og UU-investeringer bør videreføres. Vedlikehold ansvar ,4 Vedlikehold skolenes rammer (antatt) 4,5 Investeringer (EMI) 13,5 Investeringer (UU) 4,5 SUM (2014-kroner) 30,9 mill Denne oversikten viser dagens nivå på midler som tilføres bygningsmassen. 9

10 1.2 Fagskoler Av økonomiplanen går det fram at driftsnivået for Fagskolene ligger uendret på 25,4 millioner kroner fra 2015 og ut planperioden. Dette er etter en reduksjon på 0,2 millioner kroner fra Tilskudd til helse- og sosialfag kommer i tillegg som egne øremerkede midler fra Helsedirektoratet Mål Lov om fagskole 1A «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» Målsettinger for fagskolen i Nord-Trøndelag: 1. Fagskolen i Nord-Trøndelag skal tilby utdanning som er organisert og distribuert i tett dialog med arbeids- og næringslivet. 2. Fagskolen i Nord-Trøndelag skal videreutvikles som organisasjon for å møte kompetansebehovene med et tilpasset utdanningstilbud av høy kvalitet. 3. Fagskolen i Nord-Trøndelag skal organiseres og finansieres med tanke på å tilby utdanning innenfor relevante områder effektivt, blant annet i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. 4. Fagskolen I Nord-Trøndelag skal beholde, videreutvikle og rekruttere dyktige undervisningspersonale som kan imøtekomme fremtidens kompetansebehov Hovedutfordringer og strategi framover Fagskoleområdet preges i dag av mange tilbydere. I region nord som består av fylkeskommunene i de seks nordligste fylkene, er det til sammen i underkant av 60 sammenfallende tilbud innen de tilbud som fagskolene i Nord-Trøndelag tilbyr. Spesielt kan nevnes skipsoffiserutdanningen hvor det er flere tilbydere inkludert Ytre Namdal fagskole. En hovedutfordring i perioden blir å dimensjonere og samordne fagskoletilbudet i dialog med arbeids- og næringslivet og i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Sekretariatet i Opplæringsregion Nord (ORN), har tatt initiativ til å følge opp bestillingen fra Nord-Trøndelag fylkeskommune med å avklare hva som kan gjøres av samordning av/samarbeid om fagskoletilbudet i ORN. Det vil være en ambisjon å utvikle sterkere partnerskap/samarbeidsavtaler med næringslivet som kan åpnes for medfinansiering av fagskoleutdanningen som næringslivet har sterkt behov for. Fagskolen har arbeidslivets behov som utgangspunkt for sin virksomhet, og har tradisjon for å tilpasse studiene til arbeidslivets behov. Globalisering, økt krav til omstillingsevne og fleksibilitet i næringsliv, endringer i samfunnsutvikling og teknologi tilsier at fleksibilitet på tilbudssiden blir en hovedutfordring. Mye tyder på at utviklingsarbeid med digitalisering av opplæringa må prioriteres høyere i åra framover. Å tilby fagskoleutdanning på nett, på jobben eller på skolen, på heltid og deltid, betyr at fagskolen selv må inneha den fleksibilitet og omstillingsevne som det 10

11 arbeidslivet den skal betjene, har. Så langt ser det ut som det også er stor økonomisk gevinst med å tilby en mer digitalisert fagskoleutdanning. Ei forutsetning for å komme over i en mer digitalisert fagskoleutdanning er at det gjøres et utviklingsarbeid for å få utdanninga over i den formen. En annen utfordring vil være å balansere sektorens økonomiske rammer opp mot eventuelt oppstart, innarbeidelse og dimensjonering av nye fagskoletilbud. Blant annet finansierer ikke staten etter gjeldende regler de to første oppstartsårene ved igangsetting av nye tekniske fagskoletilbud. Avhengig av når på året studiet starter vil dette medføre at fylkeskommunen må finansiere inntil to hele skoleår ved oppstart av nye fagskoletilbud. Finansieringsordningen gjelder de tekniske fagskolene som finansieres i rammetilskuddet etter særskilt fordeling, dvs. etter faktisk elevtall (både fra Nord-Trøndelag og andre fylker). Staten har i forbindelse med forvaltningsreformen varslet at finansieringsordningen kan bli endret, slik at vi får dekning etter objektiv kriterier. I den forbindelse varsler Staten ønske om at fylkeskommunene inngår avtaler om refusjonsordninger mellom fylkene, slik at studenter kan velge tilbud på tvers av fylkestilhørighet. En slik refusjonsordning vil kunne føre til økonomiske tap for fylkeskommunen hvis den ikke dekker de faktiske kostnader. Det er opprettet et utvalg fra statens side som blant annet skal se på finansieringsordningen for fagskolene i fremtiden. Det forventes en NOU-utredning i løpet av Når det gjelder finansiering av helse- og sosialfagene, ytes tilskudd fra helsedirektoratet pr. innmeldt student pr og hvert år. Denne ordningen vil vare til Økonomiske rammer videre er foreløpig ukjent. Staten har varslet at overgang til ny finansiering av Helse- og sosialfag trolig blir utsatt til Vi må vurdere kapasitet og type tilbud hvis vi får en reduksjon i statlige overføringer til fagskolene Investeringer Stjørdal fagskole Ved Stjørdal fagskole er det behov for opprustning og kvalitetsheving av skolens fysiske læringsarena. Ytre Namdal fagskole Hvis Ytre Namdal fagskole får godkjent sin søknad om fagskoleutdanning innen maskinoffiserutdanning, er det behov for utvidelse av lokalene ved skolen. Man kan se for seg at det bygges en etasje på den delen som huser SSR AS. Bygget er konstruert for det. Kostnaden med dette vil være på ca 6 millioner kroner, noe som tilsvarer ca kroner ,-/m2. 11

12 1.3 Samferdsel Målsettinger Følgende målsettinger gjelder i perioden: Standardheving på fylkesvegnettet og økt andel fastdekke. I fylkesvegplanen for er det uttrykt en klar målsetting å prioritere drift og vedlikehold. Det er et mål å bedre trafikksikkerheten gjennom videre utbygging av gang- og sykkelvegnettet og en generell standardheving av fylkesvegnettet. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast, samt at driftsog vedlikeholdsstandarden skal opprettholdes eller økes. Videreutvikling av kollektivtilbudet/ bestillingstransport i fylket. Bestillingstransport er en naturlig del av kollektivtilbudet i fylket. Det er en målsetting å videreutvikle tilbudet og samordne med TT-transport. Bestillingstransport skal erstatte faste ruter med lavt belegg. Det er et mål å mate trafikk inn til stamrutenettet. Båt/ferje. Det er en prioritert oppgave å opprettholde rutetilbudet for fylkesvegferjesambandene. Det er stort behov for vedlikehold av kaianleggene for fylkesvegferjene. Dette må gjøres i samarbeid med de aktuelle kommunene Hovedutfordringer og strategi fremover En hovedutfordring for samferdselssektoren i perioden blir å balansere de økonomiske rammer med målsettingene for sektoren. Fylkestinget vedtok vegplanen for i juni 2013, med økonomiske rammer i samsvar med økonomiplanen I økonomiplanen ble sektoren styrket i samsvar med fylkestingets vedtak i økonomistrategi Fra 2014 til 2015/2016 blir rammen styrket med 1,8 mill. kroner. I 2017/2018 vil rammen bli redusert med 5,3 mill. koner i forhold til Kollektivtransport I perioden tar vi sikte på å videreføre rammen for kollektivtransporten i økonomiplanen slik: (mill kroner) B 2014 ØP 2015 ØP 2016 ØP 2017 Kollektivtransport 331,6 329,1 329,1 329,1 Fylkestinget har i økonomistrategi gitt signal om at det totale transporttilbudet, unntatt lovpålagt skoleskyss, må kunne vurderes. I 2013 hadde bilrutetjenesten et merforbruk. For bilruter, skoletransport og TTtransport (transport for funksjonshemmede), videreføres allerede igangsatte tiltak for effektivisering av driften. Tiltak er blant annet tettere kontraktsoppfølging på ferjer og hurtigbåter, reduksjon av tilbud på rutebiltransport og bestillingstransport. Driftsavtaler for ferje og hurtigbåttjenester er gjennom anbudsutsettelse bundet opp i langsiktige avtaler. Reduksjon av tilbudet er imidlertid mulig innenfor dagens avtaler. 12

13 Konsekvensene av endringer i organiseringen av kjøp av kollektivtjenester som følge av fylkestingets vedtak i 2013, vil bli ivaretatt innenfor sektorens rammer. En eventuell økning i administrasjonskostnadene forventes å medføre effektivisering av produksjonen og dermed ikke føre til reduksjon på produksjonsnivået. Fylkesveger Bevilgningene til drift og vedlikehold ble styrket i økonomiplanen i samsvar med fylkestingets vedtak i økonomistrategi I perioden tar vi sikte på å videreføre nivået fra økonomiplanen slik (ekskl. avskrivninger): (mill kroner) B 2014 ØP 2015 ØP 2016 ØP 2017 Drift og vedlikehold fylkesveg 292,8 297,1 297,1 290,0 Behovet for midler er økende med ny skjerpet driftsstandard og overtakelse av flere gang- og sykkelveger, gatelys og ferister. Aktivitetsnivået må imidlertid tilpasses de økonomiske rammene. Det er en målsetting å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, men potensialet er begrenset. Utvikling av etterslepet på vedlikeholdet fra I 2013 var forfallet på våre fylkesveger beregnet til om lag 1,5 mrd. kroner. Med det planlagte nivået på midler til drift og vedlikehold i økonomiplanen , samt en videreføring av 290 mill. kroner årlig fra 2018, vil forfallet kunne stige med om lag 0,3 mrd. kroner til 1,8 mrd. kroner frem mot år Etter hvert vil behovet for reasfaltering av forsterking til 10 tonn og fast dekke komme. Det vil da være nødvendig å styrke drifts og vedlikeholdsbudsjettet. Hvis forfallet på 1,8 mrd. kroner ikke skal øke ytterligere, må årlige bevilgninger økes til om lag 380 mill. kroner Fylkesveginvesteringer I fylkesvegplanen for som fylkestinget vedtok i sak 44/13, ble det fastsatt rammer for fylkesveginvesteringer, i tråd med fylkestingets vedtak om økonomiplan Disse rammer ble videreført i økonomiplanen , med tillegg av utsatte veginvesteringer fra 2013, jfr. driftsrapport 2/2013. I perioden tas det sikte på å videreføre dette investeringsnivået, slik: (mill. kroner) B 2014 ØP 2015 ØP 2016 ØP 2017 Fylkesveginvesteringer 422,4 233,2 216,9 206,9 Det går fram av vegplanen at rammene trolig ikke vil være tilstrekkelig for å stanse forfallet som har oppstått på vegnettet, som er beregnet til 1,5 mrd. kroner. I 2013 ble det igangsatt et prøveprosjekt for håndtering av forfall. Asfaltstrategi Det går fram av fylkesvegplan at fylkestingets og fylkesrådets ambisjon er å legge asfalt på alle fylkesvegene innen Investeringsbehovet er beregnet til om lag 1285 millioner kroner. Fastdekke på alle fylkesvegene innen 2020, gir behov for asfaltering av om lag 90 km pr. år, (om lag 185 millioner kroner pr. år) i 13

14 gjennomsnitt fram til Våre investeringsrammer framover tilsier at målet om asfalt på alle fylkesvegene må forskyves fram i tid. I løpet av fylkesvegplanperioden legges det opp til en grundig vurdering av asfaltstrategien for det lavtrafikkerte vegnettet, som utgjør en stor del av investeringsbehovet. Det er en ambisjon at investeringene skal være varige, noe som innebærer behov for grunnlagsinvesteringer før legging av asfalt. Investeringene de senere år er blitt gjennomført med stor grad av lokal tilpasning. Behov for bredbånd vurderes der det asfalteres og trekkrør legges samtidig. Fv. 17 Steinkjer Namsos- Malm Rammen for vegprosjektet er i fylkesvegplan satt til 1867 mill. kroner, hvorav 747 millioner kroner er forutsatt finansiert av fylkeskommunen og 1120 millioner kroner av bompenger. I perioden brukte fylkeskommunen 80 millioner kroner på prosjektet. For perioden er det planlagt brukt 310 millioner kroner i prosjektet. Etter dette gjenstår 360 millioner kroner som må finansieres av fylkeskommunen i vegplanperioden Fylkestinget har i april fått en orientering i egen sak om FV.17- prosjektet (FT-sak 16/14). Av saken går det fram at Statens vegvesen har varslet betraktelige kostnadsøkninger for vegprosjektet på grunn av vanskelige grunnforhold. Selv med kutt i prosjektet vil kostnaden med stor sannsynlighet overstige den bevilgede kostnadsrammen. Om vedtatt handlingsregel for låneopptak skal videreføres, vil investeringsnivået innenfor samferdsel måtte reduseres betraktelig i forhold til nivået. En stor andel av investeringsmidlene til veg vil gå til «Fv. 17-prosjektet». Det vil være et spørsmål om fylkeskommunen skal bruke enda mer penger enn vedtatt på fv. 17 og fv. 720 i årene framover, eller om en større andel av prosjektkostnadene skal belastes brukerne i form av bompenger, om det blir overskridelser. Da komite for samferdsel, næring og miljø behandlet FT-sak 16/14 i, fikk den informasjon om momskompensasjon i tilknytning til prosjektet (12/ ). Av informasjonen går det fram at vi bør vurdere å innlemme i vår økonomiplan, også den delen av Fv. 17 prosjektet som skal betales med bompenger. Dette for å sikre at momskompensasjon for hele investeringen, havner hos fylkeskommunen. Sak om videre arbeid i Fv. 17-prosjektet legges fram for fylkestinget til høsten. Rentekompensasjonsordningen I 2010 ble det innført en rentekompensasjon for investeringer i transporttiltak for årene I NTP for , ble ordningen foreslått avviklet fra 2014; men staten skulle oppfylle sine forpliktelser for årene I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet ble ordningen videreført. Dette tok vi høyde for i økonomiplanen , der kompensasjonen ble økt med 2,8 mill. kroner for 2014, stigende til 10,8 mill. koner i I 2018 vil økningen bli på knapt 20 mill. kroner. Dette i forhold til nivået for årene på 7-8 mill. kroner. 14

15 1.4 Regional utvikling Mål Hovedmålet for arbeidet med regional utvikling i fylket er å: Bidra til å skape en helhetlig samfunns- og næringsutvikling i Nord-Trøndelag. Regional utvikling skal med utgangspunkt i regionale forhold være en god oversetter og iverksetter av nasjonal politikk. Regional utviklingsavdeling skal bidra til at det regionalpolitiske nivå skaper livskvalitet for innbyggerne i fylket, og å utvikle en helhetlig nærings- og samfunnsutvikling i Nord-Trøndelag. For å få en best mulig utnytting av de regionale utviklingsmidlene er det et mål at kommunene samhandler for å utvikle gode utviklingsprosjekter. Arbeidsmål knyttet til målsettingene For en best mulig utnytting av de regionale utviklingsmidlene er det innført redskap og tiltak for måling av resultater, dette vil følges opp kontinuerlig. Med mindre tilgjengelige økonomiske virkemidler, blir det enda viktigere å både finansiere og følge opp de beste utviklingsprosjektene Hovedutfordringer og strategi framover Sektoren skal i perioden redusere driftsramma fra 58,9 mill. kroner i 2014 til 46,4 mill. kroner, etter at det er forutsatt at rammen i 2014 skal økes med 10 mill. kroner. Reduksjon i budsjettrammen vil bli realisert gjennom reduksjon av egne fylkeskommunale utviklingsmidler, i samsvar økonomiplan Dette er midler som ikke er øremerket til regionale utviklingstiltak. Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag finansieres i hovedsak av to virkemiddelpotter, statsbudsjettet kap 551 og egne fylkeskommunale budsjettmidler. Ikke alle prosjektene som støttes, kan støttes med hjemmel i KRD s regelverk, og en reduksjon av egne midler vil føre til en betydelig redusering av fylkeskommunens mulighet for en aktiv utviklingsrolle. I 2013 mottok vi 108,8 mill. i 551-midler fra staten. Beløpet for 2014 ble redusert til 80,4 mill. kroner. Spørsmål til fylkestinget: Hva er vår strategi dersom staten tar ned sine bevilgninger til regional utvikling i 2015? Regional utviklingsavdeling må i årene framover utvikle riktig kompetanse i forhold til samfunnsforventningene. Dette gjelder også for å kunne være i stand til å innta den nødvendige offensive rollen knyttet til påkrevende utviklingsoppgaver og politikkutforming. Hvordan man kan bistå nærings- og samfunnsliv best mulig når virkemidlene sentraliseres, vil også være en utfordring. Det vil bli en annerledes måte å jobbe på enn om man har kontroll på virkemidlene selv. 15

16 Å gi kommunene nødvendig bistand, vil være en viktig framover. Samtidig vil det være behov for å bygge opp en samhandlingskultur i det regionale partnerskapet. Her vil det være fokus på oppgaveløsninger og gevinster for Nord-Trøndelag framfor hvem som faktisk utfører oppgavene. Fylkestinget har ansvaret for arbeidet med regional planstrategi og regionale planer. Som regional planmyndighet skal vi ha nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding og behandling av ulike planer og planfaglig veiledningsvirksomhet overfor blant annet kommunene. Sektoren vil få utfordringer som tilsier en forsterket innsats når det gjelder rollen som regional planmyndighet. Dette gjeler innenfor nye kommunale og regionale forvaltningsmodeller. Endringene i den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken etter regjeringsskifte vil også ha stor betydning. Videre vil regjeringens mål om å halvere tidsbruken i planprosesser, samt behov for en forsterket samhandling og veiledning overfor kommunene når det gjelder overordnede kommunale planprosesser være utfordringer som øker rollen som regional planmyndighet. Vi opplever å få flere oppgaver knyttet til forvaltningen av Regionale forskningsfond, implementering av VRI-oppgaver og nytt forvaltningsregime på bredbånd. Samtidig som vi får et kraftig nedtrekk på de økonomiske virkemidlene, er det fortsatt behov for å argumentere for nødvendigheten av å ha tilstrekkelige personalressurser. Regionale utviklingsmidler For å gi en større forutsigbarhet må det foretas tydeligere prioriteringer og krav om effektvurdering for bruken av midlene til fylkeskommunenes egne virksomheter i deres regionale utviklingsarbeid. Dette er også nødvendig for å gi et større handlingsrom til å kunne bidra i viktige utviklingsprosjekter. Sammen med kommunene er det utviklet bedre metoder for måling av resultater av bruken av utviklingsmidler. Dette er en sentral del av arbeidet, og samhandlingen er viktig for å få best mulig effekt av midlene. Kjøp av aksjer i regionalt utviklingsfond I budsjettet 2014 økonomiplan , foreslås et nivå på kjøp av aksjer på 2 millioner kroner som forutsettes finansiert med bruk av disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond til kjøp av aksjer vil binde opp kapital til investeringsregnskapet, og denne kapitalen vil ikke kunne tilbakeføres til driftsbudsjettet. Som følge av de økonomiske utfordringer man står ovenfor, er det behov for en bevisst holdning til hvordan aksjekjøp skal finansieres. Det foreslås at man for hvert år ser på beholdningen i ubundet investeringsfond opp mot finansiering av aksjekjøp i investeringsbudsjettet. 16

17 1.5 Kultur Mål Målsettinger i perioden: Sikre kunst og kulturformidling for hele befolkningen med barn og unge som hovedmålgruppe Videreutvikle samarbeidet med fritids-, interesseorganisasjoner, lokalsamfunn og kommuner i arbeidet med å nå visjonen Kultur for alle Utvikle god kvalitet på fylkeskommunens forvaltnings- og tjenesteoppgaver innenfor kulturområdet og bl.a oppfylle krav til universell utforming i forbindelse med idrettsanlegg, kulturbygg og produksjoner Videreutvikle kulturmålsettingene i samhandling med andre samfunnsområder bl.a. mål for kulturnæringer, folkehelse, opplæring m.v Hovedutfordringer og strategi framover Netto driftsramme reduseres med 0,7 millioner kroner i i forhold til Nettobudsjettet for 2014 er på 68,0 millioner kroner, mens bruttobudsjettet er på 171,6 millioner kroner. Utfordringen i planperioden blir å balansere reduksjonen i de økonomiske rammer mot målsettingene og forventningene fra det nordtrønderske samfunnet. Nedtrekket i rammen vil måtte føre til reduksjon av både tilskudd til andre, og reduksjon av faglig service til aktører i det nordtrønderske samfunnet. Sektoren er i hovedsak delt opp i to kostnadsområder: Tilskudd til andre Lønnsmidler til rådgiving, service og saksbehandling. Av nettobudsjettet brukes ca 35 millioner kroner i tilskudd til andre, f.eks. faste institusjoner, organisasjonenes regionale ledd, fellesråd og festivalstøtte. Resterende nettoramme brukes til rådgiving, service og saksbehandling. Av denne andelen brukes 2/3-del til forvaltningsoppgaver, kulturminneområdet, mens 1/3-del til tilskuddsordninger fra staten. Størrelsen på tilskuddsordningen fra staten kommer bare fram i bruttobudsjettet og gjelder f.eks. spillemidler, kulturbyggmidler, riksantikvarmidler, rikskonsertmidler, DKS midler til kommunene, tilskudd til innvandrerorganisasjoner osv. Statlige krav fylkeskommunale ressurser En sentral utfordring er å kunne følge opp de faglige- og økonomiske rapporteringskrav som kreves fra spesifikke lover, rundskriv og tilskuddsordninger fra staten. Oppbindingen av faglige ressurser for oppfølging av statlige pålegg (ca. 13 stillinger), gir fylkeskommunen mindre handlingsrom til disposisjon innenfor de økonomiske rammer som settes av fra fylkestinget til egenprioriterte områder. Dette vil kunne svekke fylkeskommunens rolle som regionalt utviklingsaktør på kulturområdet. 17

18 Spørsmål til fylkestinget: Hva ønsker fylkestinget med kulturpolitikken; skal den fortsatt være like ambisiøs som nå? Reduksjon av de økonomiske rammer Handlingsrommet i arbeidet med reduksjon av de økonomiske rammene er svært lite når nedtrekket skal knyttes til virkemidler fylkeskommunen rår over selv. Det meste på kulturområdet er bygd opp gjennom spleiselag med kommunene og staten, eller er knyttet til lover og forskrifter. Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør gjennom flere år bygd opp en viktig kulturell infrastruktur bestående av institusjoner, organisasjoner og andre fellesskapsordninger for det nordtrønderske samfunnet. De kulturinstitusjoner og organisasjoner som i dag står fast på kulturbudsjettet og gis forutsigbare økonomiske overføringer hvert år gjennom årlige tilsagnsbrev, er institusjoner/organisasjoner som kom fast på budsjettet gjennom oppbygging av den kulturelle infrastrukturen som først og fremst ble bygd opp på 1980/1990 åra. Selv om denne kulturelle infrastrukturen har vært fast på kulturbudsjettet over flere år, er de fleste av disse institusjonene/organisasjonene de sentrale utøverne av fylkes kulturpolitikk. Dette gjelder f.eks. de konsoliderte museene, distriktsopera, Nord- Trøndelag Teater, Revyfaglig senter, idrettskrets og fellesrådene på frivillighetsområdet med videre, og er avhengig av en forutsigbar overføring fra det offentlige. Utfordringen er hvordan en skal få på plass fornyet infrastruktur gjennom nye institusjoner/organisasjoner. I utviklingen av en regional kulturpolitikk vil faste institusjoner/organisasjoner være viktige aktører, og vil være avhengig av forutsigbar overføringer fra det offentlige. 1.6 Tannhelse og folkehelse Mål Tannhelse Tannhelsetjenesten skal gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid bidra til å ivareta befolkningens tannhelse. Befolkningen i alle deler av fylket skal få et tilstrekkelig og godt tilbud på tannhelsetjenester. Folkehelse Fylkeskommunens hovedmål innen folkehelsearbeidet er forankret i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag Fylkeskommunen skal: fremme folkehelse, herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse 18

19 bidra til en jevnere sosial og geografisk fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa Hovedutfordringer og strategi framover Tannhelse Hovedutfordringen for tannhelsetjenesten framover blir å opprettholde målsettinger og nødvendig tjenesteproduksjon, innenfor reduserte økonomiske rammer. Strategien har fram til nå vært å effektivisere behandlingen av prioriterte pasienter, og dermed frigjøre kapasitet til flere betalende pasienter. Honorarinntektene vil kunne økes med vel 1 mill. kr. pr. år, dersom nåværende moderasjonsordning for åringer justeres ned til lovbestemt nivå, dvs. fra 100 % til 75 % moderasjon. Alternativer til denne strategien, er enten å øke den økonomiske rammen, eller å redusere bemanningen og dermed tjenesteproduksjonen. Samtidig med innstramming innenfor eksisterende drift, er det behov for økt satsing på spesialisttjenester og forskning: Hele befolkningen skal i følge Tannhelsetjenesteloven ha tilgang til tjenester - også spesialisttjenester. Med unntak av kjeveortopeder (tannregulering) har Nord-Trøndelag ikke spesialister innenfor tannhelsetjenesten. Det er derfor behov for å heve kompetansenivået i tannhelsetjenesten for å kunne gi et bedre tilbud til befolkningen. Helsemyndighetene forventer at forskning og fagutvikling skal få en større plass i tannhelsetjenesten. Dette for å heve kvalitet og pasientsikkerhet. Både spesialistutdanning og forskning er blant hovedoppgavene for Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge (TkMN) IKS, og disse oppgavene vil delvis løses i regi av dette. Mye av kostnadene ved kompetansesenteret blir dekket av statstilskudd og egeninntekter. Det vil likevel kunne komme økonomiske utfordringer for de tre eierfylkeskommunene knyttet til disse utviklingsområdene i årene framover, i form av: økte utgifter til kompetanseutvikling og forskning i egen organisasjon eventuelt økte tilskudd til kompetansesenteret Oppsummert vil følgende strategier bli vektlagt: Forebyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres Pasientbehandling må effektiviseres for å frigjøre kapasitet til å øke honorarinntekter o Det skal brukes mindre ressurser til kontroll av de friske og mer til behandling av pasienter med store behov, og til betalende pasienter Tannhelsepersonellet skal få faglige utfordringer og utviklingsmuligheter for å kunne tilby tjenester av høy kvalitet. o Mer målrettet og kostnadseffektiv satsing på videre- og etterutdanning o Bredt spekter av pasienter og varierte arbeidsoppgaver skal bidra til å utvikle høy faglig kompetanse og attraktive fagmiljøer Klinikkstruktur og bemanning skal tilpasses framtidig behov 19

20 o Antall biklinikker er allerede redusert, og de øvrige opprustes etter behov o Tannlege- og tannpleierkapasitet tilpasses framtidige oppgaver Spørsmål til fylkestinget: Hvis det ikke er mulig å øke inntekter fra voksne betalende pasienter ytterligere, er det da akseptabelt å: Gjeninnføre en egenandel på 25 % for åringer (dvs. iht. lovregulert nivå for denne gruppen) Redusere bemanningen og dermed behandlingskapasiteten? Folkehelse Folkehelseloven fra 2012 er en del av samhandlingsreformen, og medfører bl.a. at kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og identifisere sine folkehelseutfordringer. Med utgangspunkt i slike utfordringer skal det etter loven fastsettes overordnede mål, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet. Befolkningen i Norge og Nord-Trøndelag har god helse. Men nasjonale tall og tall fra HUNT-undersøkelsene viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest privilegert økonomisk, har best helse. Disse forskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Virkemidlene som vi rår over, vil i stor grad bli rettet mot samfunnsforholdene som direkte eller indirekte påvirker hele befolkningens helse og levevaner. Vi skal være pådriver for, samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket, jfr. vår rolle som regional utviklingsaktør. Rollen innebærer også å bidra til at helse blir ivaretatt i kommunenes planer, med utgangspunkt i regional plan. Utviklingsprosjekter I 2012 ble det iverksatt tre langsiktige samarbeidsprosjekter som finansieres av partnerne i prosjektet: - Kommunehelseforskning Nord-Trøndelag skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget og kommunehelseprofilene med sikte på mer effektivt folkehelsearbeid. Prosjektet er et ledd i styrkingen av samarbeidet med HUNT forskningssenter og skal bidra til utnyttelse av de unike HUNT-datasettene. - Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap har som mål å utvikle gode arbeidsmetoder slik at beste tilgjengelig kunnskap tas i bruk på alle nivå i kommunene til beste for innbyggernes helse og livskvalitet. Prosjektet har fått støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Interreg-prosjektet PODD-RA skal sette fokus på politiske beslutningsprosesser basert på determinantinformasjon for helse og økonomisk vekst. Prosjektet avsluttes i I økonomiplanen ble det bevilget 0,5 mill. kroner pr. år (ift rammen) til prosjektene "Kommunehelseforskning Nord-Trøndelag " og "Fra kunnskap til 20

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Fylkesrådets vurdering

Fylkesrådets vurdering Fylkesrådets vurdering Budsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Rekordstore investeringer foreslås i budsjettet for 2010 og økonomiplanen fram til 2013. De neste fire åra skal det brukes 1,9 milliarder kroner

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 A lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 - vi går steg for steg, mot et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE -

RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE - RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE - Innholdsfortegnelse 1 Hjemmel for forvaltningsrevisjon... 2 2 Rullering av plan for forvaltningsrevisjon... 2 3 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

A lternativt budsjett 2011,

A lternativt budsjett 2011, A lternativt budsjett 2011, økonomiplan 2011 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrP presenterer med dette sitt alternative forslag til budsjett

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2016

BUDSJETTFORSLAG 2016 BUDSJETTFORSLAG 2016 Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Budsjettforslaget fra Rogaland Fremskrittsparti bygger på tidligere års prioriteringer. Rådmannen sitt forslag

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

BUDSJETT BUDSJETT 2013

BUDSJETT BUDSJETT 2013 BUDSJETT BUDSJETT 2013 Økonomiplan 2013-2016 Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 12/08103-35 May-Wenche 13.11.2012 Hestø Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-16 Innhold Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune Styret for fagskolene i Nord-Trøndelag Møteprotokoll Møtedato: 24.3.2014 Møtested: Fylkets Hus, Steinkjer Møteleder: May Britt Lagesen Til stede: May Britt Lagesen (leder)

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/04669-31 May-Wenche Hestø 11.11.2014

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/04669-31 May-Wenche Hestø 11.11.2014 Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/04669-31 May-Wenche Hestø 11.11.2014 ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2015-18 Innhold Fylkesrådets innstilling til vedtak... 3 1. TJENESTEPRODUKSJON... 12

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2006/2029-7730/2009 / A41 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen og Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØRLANDETS FAGSKOLE -

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar, 09.11.

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar, 09.11. Saknr. 10/3374-4 Ark.nr. 223 A50 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen FORVALTNING AV FAGSKOLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet delegerer forvaltningen av statlige tilskudd til fagskoleutdanninger

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag

Detaljer

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/1181 OPPFØLGNING AV LEVERANSEAVTALE TANNHELSE ROGALAND FKF 2013

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/1181 OPPFØLGNING AV LEVERANSEAVTALE TANNHELSE ROGALAND FKF 2013 TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET I TANNHELSE ROGALAND FKF Møtenr: 01/13 Møtedato: 14.02.2013 Tid: 10:00 Møtested: Fylkeshuset, E 202 Eventuelt forfall meldes til Heidi Fosse tlf. 51

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-17

ÅRSBUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-17 Til: Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05302-38 May-Wenche Hestø 11.11.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-17 1 Innhold 1. Tjenesteproduksjon... 13 2. Investeringsbudsjett 2014-17...

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/02689-5 Saksbehandler Sigurd Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13 Regional handlingsplan for sørsamisk

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014 Til Høringspartene Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014 Fylkesopplæringssjefen oversender utkast til tilbudsstruktur for 2013-2014 til kommentering.

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

lternativt budsjett 2013, økonomiplan 2013 2016

lternativt budsjett 2013, økonomiplan 2013 2016 A lternativt budsjett 2013, økonomiplan 2013 2016 - for vegen videre Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette sitt alternative forslag til

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer