Forskning som felles politisk hjertesak

Transkript

1 Side 1 av 12 Foredragsholder: Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland Arrangement: Forskning på dagsorden, fellesseminar i regi av Akademikerne, Forskerforbundet og UHR Dato: 20. august 2008 NB: Redigert versjon. Avvik fra manus forekommer. Enkelte av lysbildene er vist underveis i manus. Forskning som felles politisk hjertesak (Slide: Hernes: Det ulmer ) Gudmund Hernes: en av flere som nå hever stemmen til fordel for å prioritere langsiktighet for å møte morgendagens utfordringer. I sin kronikk Det ulmer i Dagbladet 2/8-08, setter Hernes manglende satsing på forsking opp mot unødvendig bruk av milliardbeløp i StatoilHydro. Men overordnet sett argumenterer han for at det skal snakkes høyere om hvilken vei landet skal utvikle seg. Hernes sier: o Alt henger sammen med alt (!) o Man (= folk flest ) ser ikke det samme som dem på toppen (= politikere ) Det skurrer mellom de ulike forståelsene av hvor

2 Side 2 av 12 samfunnet er på vei og hvor bør beveges, Fremfor alt henger det sammen med hva landet skal være og hvem som skal styre. (Slide: Egeland: Livet på riksmadrassen ) John O. Egeland drar i Dagbladet samme dag som Hernes opp et veldig likt perspektiv: o Etter 37 gylne år stuper den norske oljeproduksjonen. Men vi har ingen debatt om hva Norge skal gjøre etter oljen. Det norske samfunnet eller de Norske partier har vært altfor dårlige til å gripe tak i den debatten Egeland etterlyser. Og til dette bildet hører den utviklingen vi ser rundt oss: SSB la på torsdag 14. august fram beregninger som viser at yrkeslivet kommer til å etterspørre mer enn flere mennesker med høyere utdanning i Dere er fullstendig klar over hvilke utfordringer på utstyr, rekruttering og kvalitet innenfor forskning og utdanning dette stiller oss overfor. (Slide: Brandtzæg ) Og det er mange fra vår sektor som lanserer viktige politikk-forslag som er viktige innspill til utformingen av morgendagens politikk, for eksempel Professor Per Brandtzægs forslag om å bruke mer av oljepengene i et forskningsfond for utlandet.

3 Jeg mener denne regjeringen ikke har noe å skamme seg over sammenliknet med alternativet. Side 3 av 12 Den rødgrønne regjeringen har økt forskingsbevilgningene like mye på tre år som den borgerlige regjeringen klarte på fire år. Fakta: den nåværende regjeringen har økt FoU-bevilgningene med om lag 1,6 mrd kroner i løpet av tre statsbudsjetter. Bondevik II-regjeringen la inn om lag 1,7 mrd kroner i løpet av fire statsbudsjetter. På tre statsbudsjett har den rødgrønne regjeringen økt forskningsfondet med mer enn den borerlige regjeringen klarte på fire år. Fakta: Den rødgrønne regjeringen har økt fondskapitalen med 30 milliarder til 66 milliarder på tre år. På de fire foregående årene økte den borgerlige regjeringen fondet med 26 milliarder. I løpet av 3 år har den rødgrønne regjeringen bevilget midler til flere stipendiater enn den borgerlige regjeringen klarte på fire år. Fakta: I statsbudsjettene bevilget den rødgrønne regjeringen til sammen 700 stipendiater (henholdsvis 350, 0 og 350). Bondevik II-regjeringen bevilget til sammen 668 stipendiater (henholdsvis 163, 200, 201, og 104) i perioden Den rødgrønne regjeringen har prisjustert studiestøtta hver eneste år. Tidligere utdannings- og forskingsminister Kristin Clemet har selv innrømmet at hun angrer på at hennes regjering ikke klarte å prisjustere studiestøtten. Men selv om vi ikke har noe å skamme oss over: Det stilles høyere krav enn som så: o Det forventes krafttak o Det forventes veivalg til fordel for forskning, høyere utdanning og ikke minst for framtida o Det forventes ledelse

4 Side 4 av 12 I 1957 uttalte National Science Foundation i USA at the returns of public R&D investment are so large that it is hardly necessary to justify or evaluate the investment. Denne klokkertroen får vel dere til å trekke litt på smilebåndet? Jeg tror mange av dere følger at prioriteringen av forsking har blitt erstattet av et jag etter effektivisering og tellekanter. Virkeligheten er altså den at vi og mange ledende samfunnsaktører mener det må tenkes langsiktig. Så hvorfor må vi ha dette seminaret? Grunnen er at det er så mange kortsiktige og viktige prioriteringer som står i veien for våre ønsker om en langsiktig tenking for morgendagens samfunn. o Det er ikke sånn at det sitter noen med en pengesekk de velger å ikke bruke til forsking og høyere utdanning. Pengene brukes på andre ting. o I stridens hete er det ikke lett å si til innbyggerne i Sørfjord at vi ikke vil bruke millioner på å fjerne Murmansk. o Det er kommunepolitikere som mener at det er viktigere å bygge ut eldreomsorgen enn å satse på skolen. o Det er mange som mener en ny riksveitrase er viktigere for næringslivet enn økt basisbevilgninger til den lokale høyskolen.

5 Side 5 av 12 o Og det er et flertall både i regjering og Storting som ønsker nye jagerfly og torpedobåter. o Alt dette koster penger. Grunnen til vi har dette seminaret handler derfor om hvordan vi sammen skal klare å få forskning og høyere utdanning til å komme opp på den politiske dagsorden; at det skal oppfattes som viktig, og at det skal angå menneskene, og være avgjørende for samfunnsutviklingen. Vi kjemper for et felles mål, men har ulike roller. Det fins ingen oppskrift på hvordan dette skal gjøres, men jeg vil diskutere tre punkter: 1. Fins det en felles visjon vi kan fremme og jobbe for som kan få hjertene til å banke litt fortere? 2. Hva kan UH-sektoren og politiske myndigheter samme bidra med og hvordan skal vi gjøre det? 3. Hvordan skal vi gjøre for ikke å si spille hverandre gode?

6 Side 6 av Visjon for forsking og høyere utdanning: Kunnskap som grunnlag for framtida (Slide: Jordkloden) Den eneste visjonen som duger: Forskning og utdanning er grunnlaget for framtida. Å ikke satse på dette er gammeldags og hemmer utviklingen. o Optimistisk, framtidsrettet, moderne (Kunnskapsintensive tjenesteyrker sysselsetter flere mennesker enn industrien) o Miljøvennlige, moderne arbeidsplasser: Stimulerende og utviklende for enkeltmenneskene, bra for samfunnet Jeg har i tidligere sammenhenger begrunnet forskingen med at den er både en forutsetning og et virkemiddel for å løse de store utfordringene knyttet til miljø/utvikling, til framtidas velferdsstat og til morgendagens verdiskaping. Jeg har argumentert med at forskingens nysgjerrighetsdrevne natur og forskningens dannelsesverdi også må ivaretas. Men alt dette er de konkrete begrunnelsene. Visjonen må være større. Det er heller ikke nok med ordene i seg selv. Jeg tror neppe noen av dere synes visjonen min var grensesprengende original. Utfordringen er å sørge for at denne visjonen blir opinionsdannende. For at denne visjonen skal ha noe for seg må den:

7 Side 7 av 12 o Være troverdig: Det må ikke være tvil om at budbæreren virkelig mener budskapet. o Ha ambassadører: Det må være taleføre mennesker som fremmer synet (her burde mange i UH-sektoren være godt kvalifisert) o Ha innflytelse: Visjonen må målbæres av personer med makt og innflytelse. Statsministeren og min egen partileder, Kristin Halvorsen, er som dere er godt klar over viktige nøkkelpersoner. Men eksemplet Hernes, eller det mer tenkte eksemplet Helge Lund er også slike nøkkelaktører. o Ha allianser: Visjonen må deles av de som påvirker makten. Er denne visjonen (eller noe som likner) alltid øverst på LOs dagsorden? o Ha konsekvenser: Visjonen må gi seg resultat i politikk, tiltak og penger. Det er åpenbart min rolle å kjempe for de totale bevilgningene.

8 Side 8 av Hvordan skal UH-sektoren og politiske myndigheter sammen bidra? Vi må åpenbart dele den samme visjonen. Men i praktisk politikk? Selv om vi mener vi har verdens mest saklige begrunnelser, og verdens beste begrunnelser for hvor viktig forsking er, så er det en ting vi ser ut til å overse: Det handler om følelser! Det Hernes egentlig etterlyser: En politisk ledelse som får hans (forsker)hjerte til å banke litt fortere, litt sterkere og litt mer selvsikkert. I kommunikasjonsbransjen kalles det emosjonelle budskap. Bilder som de fra den Himmelske freds plass eller fra Tvillingtårnene i New York i brann er slike bilder som appellerer til følelsene. o Påkaller følelser, engasjement. Er lettfattelig. Er viktig. Kommunikasjonsbransjen kan lære oss mye annet om å nå gjennom med budskap at de skal være enkle, at de må framkalle motstand, at de må bekrefte mottakerne, at de skal forsterke kjente budskap. De kan også fortelle oss at for å nå gjennom i den politiske kampen må man ha allianser, og de kan fortelle oss at det å ikke prioritere saken dere sloss for må gjøre vondt.

9 Side 9 av 12 Omsatt i vår forskningspolitiske hverdag betyr dette å klare å gjøre forskning og høyere utdanning til noe som angår menneskenes hverdag. (Slide: Moser og Moser) o Dette bildet av psykologekteparet Moser og Moser har jeg vist mange ganger før. Det illustrerer en suksesshistorie. Slike trenger vi flere av! Og kan vi vise fram suksesshistorier som appellerer til folks følelser er det enda bedre. Da må vi også demonstrere at resultatene av forsking gjør en forskjell i folks hverdag. o Å vise fram de gode eksemplene handler også om å gi et riktig bilde av norsk forskning. For hvis man bare ser problemene og de områdene hvor vi henger etter, skapes det et inntrykk av at norsk forskning generelt ligger dårlig an. Jeg mener ikke norsk forskning ligger dårlige an. Det er mange som gjør det veldig bra.

10 Side 10 av Hvordan spiller vi hverandre gode? Hernes skriver også i sin kronikk at et gram eksempel er verdt et tonn teori. Og det tror jeg er akkurat hva vi som regner oss som venner av forsking må gjøre: Finne de grammene eksempler som fungere bedre enn tonnene med saklige argumenter. Jeg har, som tidligere nevnt, argumentert for forsking som virkemiddel for å møte framtidas utfordringer miljø, velferd og verdiskapning. La oss ta miljø: Hvordan skal vi bevare det biologiske mangfoldet hvis vi ikke vet hvor mange arter vi har og hvor de lever. Scolitantides orion eller Klippeblåvinge er en av Norges mest sjeldne sommerfulger. Sommerfulgarten fantes en gang på minst 16 forskjellige steder rundt om i landet rundt Oslofjorden og sørover til Arendal. Som oss trives den aller best der det er varme svaberg ned mot havet. Men det gjør vi mennesker også, og disse områdene er svært ettertraktet for sommerboliger. Utbygging av hytter og anleggelse av veier er sommerfuglens verste fiende. I Norge finnes det nå bare en bestand igjen av Klippeblåvinge og den holder til utenfor Halden i Østfold. Den lille sommerfuglen vant over utbyggere og økonomiske interesser utenfor Halden, nå må vi krysse fingrene

11 Side 11 av 12 for at bestanden tar seg opp. Den vant fordi vi hadde den nødvendige kunnskapen. Da Artsdatabanken arbeidet med Rødlista ble det påvist ca arter i Norge. Godt under av disse er så godt kartlagt at de kunne vurderes i forbindelse med rødlistearbeidet, mens røffe overslag tyder på at det kan være så mye som arter i Norge totalt. En stor andel av de ukjente er marine arter. Dette er et eksempel på forskning som er nyttig, faglig viktig og som folk klarer å identifisere seg med på miljøområdet. Men det er et problem: Noen av dere har sett dette eksemplet før vi har for få slike eksempler. Hvordan forskning skritt for skritt har redusert produksjonskostnadene per kilo laks er et annet velkjent eksempel. (Slide Produksjonskostnader for laks)

12 Side 12 av 12 (Slide: Samspill) Dette er i sin enkle form hvordan vi spiller hverandre gode: o Vi finner fram til de gode eksemplene o Dere fremmer krav/meninger som har en form og et innhold som gir statsråden anledning til å si seg enig og signalisere ønske om å arbeide for å få dem gjennomført. Jeg vil også avslutte med et sitat fra Hernes sin kronikk: Vi andre venter å bli tatt på alvor og at det blir tatt grep av dem som er satt til å ivareta vår felles arv. Nettopp fordi alt henger sammen med alt. Vi investerer ikke i forskning for å sysselsette forskere og stipendiater. Vi investerer i kunnskap det er behov for i samfunnet. Kunnskap vi vil ha. Vel, kjære venner av forskningen. Jeg tar dere på alvor. Og selv om alt henger sammen med alt har jeg godt håp om at vi sammen kan bidra til at vi skal løfte fram det som vi mener ligger til grunn for det meste: Forskning, kunnskap som grunnlaget for framtida. Takk for oppmerksomheten.