Skogbrukets Kursinstitutt

Transkript

1 Årsberetning 2002 Skogbrukets Kursinstitutt

2 Skogbrukets Kursinstitutt Skogbrukets Kursinstitutt Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) ble stiftet 20. august 1958 etter initiativ av Det norske Skogselskap. Instituttet fikk sitt nåværende navn i Formålet Formålet med SKI er å formidle kompetanse og viten i skogbruk og i emner knyttet til skogbruksnæringen. Virksomheten er landsomfattende. Forretningsidé SKI er et landsdekkende kompetansesenter som arbeider med skog- og utmarksrelaterte opplæringstiltak. Formidling av kompetanse skjer på ulike læringsarenaer gjennom undervisningsopplegg, læremidler og konsulentoppdrag. Konkurransefortrinnet ligger i kombinasjonen mellom faglig og pedagogisk kompetanse, god organisasjonsevne, rasjonelle helhetsløsninger og stor fleksibilitet. Årsmøtet Årsmøtet er SKIs øverste organ og består av én representant for hvert medlem. Tillitsvalgte for årsmøtet er forstkandidat Knut Dæhlen (ordfører) og seniorrådgiver Hans Olav Moen (varaordfører). Styret Styret består av 9 medlemmer. Av disse er 6 valgt av årsmøtet. Ett medlem er oppnevnt av Landbruksdepartementet(*) og ett medlem er valgt av de ansatte(**). SKIs adm. direktør er fast medlem av styret. Leder: Skogeier Helge Evju til 2003 Nestleder: Fylkesskogmester Kjersti Kinderås til 2003 (2004) Styremedl.: Skogsjef Nils Bøhn til 2004 Avdelingsleder Jørn-R. Follum (**) til 2004 Skogeier Gjert Heiberg til 2003 Adm. direktør Knut J. Huse Fylkesskogsjef Sjur Haanshus (*) til 2003 Adm. direktør Olav Kaveldiget til 2004 Sekretariatsleder Jannicke Modell Røhmen til 2004 Varamedl.: 1. Fylkesskogmester Gjermund Pettersen 2. Direktør Knut Berg 3. Fylkesskogmester Merete Larsmon Fylkesskogmester Trude Hagen Hansen, personlig varamedlem for Sjur Haanshus Fagsjef Bjørn Helge Bjørnstad, personlig varamedlem for Jørn-R. Follum 2 Valgkomitéen Åse Marie Bue (leder), Grethe Bruce, Terje Dahl, Per Jørgen Eskeland og Maren Kværness. Medlemmene SKIs medlemmer er organisasjoner og institusjoner som har interesser knyttet til instituttets formål. Ved utgangen av 2002 hadde SKI 39 medlemmer. Foto: Jon Eivind Vollen Medlemsorganisasjoner per : Agder-Telemark Skogeierforening Bergen og Hordaland Skogselskap Det norske Skogselskap Glommen Skogeierforening Haldenvassdragets Skogeierforening Helgeland Skogselskap Inn-Trøndelag Skogselskap Jenter i Skogbruket Mjøsen Skogeierforening Namdal Skogselskap Norges landbrukshøgskole Norges Skogeierforbund Norsk institutt for skogforskning Norsk naturforvalterforbund Norsk Skogbruksforening Norsk Virkesmåling Oppland Skogselskap Salten Skogselskap Skogbrand Skogbrukets Landsforening Skogeierforeninga Nord Skogselskapet i Aust-Agder Skogselskapet i Buskerud Skogselskapet i Hedmark Skogselskapet i Møre og Romsdal Skogselskapet i Oslo og Akershus Skogselskapet i Rogaland Skogselskapet i Sør-Trøndelag Skogselskapet i Vest-Agder Skogselskapet i Østfold Sogn og Fjordane Skogeigarlag Sogn og Fjordane Skogselskap Statskog SF Telemark Skogselskap Treforedlingsindustriens Bransjeforening Trelastindustriens Landsforening Troms Skogselskap Vestfold Skogselskap Viken Skogeierforening

3 Årsmøtet 2002 Årsmøtet 2002 ble arrangert på Honne 21. august. Av de 38 medlemsorganisasjonene var 28 representert. Årsmøtet behandlet årsberetning og godkjente regnskapet. Årsmøtet tok opp et nytt medlem i SKI ved Tømmermålingsforeningenes Fellesorgan (nå erstattet av Norsk Virkesmåling). Helge Evju ble enstemmig gjenvalgt som leder for ett år. Kjersti Kinderås og Nils Bøhn ble enstemmig gjenvalgt som styremedlemmer for to år, og Kjersti Kinderås ny nestleder for ett år. Olav Kaveldiget og Jannicke Modell Røhmen ble enstemmig valgt som nye styremedlemmer for to år. Knut Berg ble enstemmig gjenvalgt som 2. varamedlem. Styrets leder, Helge Evju, kommenterte arbeidet med ny strategisk plan. Knut J. Huse gjennomgikk planen og enkelte formuleringer ble kommentert av årsmøtet. Knut J. Huse orienterte videre om overordnede målsettinger og arbeidsoppgaver for Leder for avdeling for skogfag, Jørn-R. Follum, orienterte om årets skogfaglige arbeidsoppgaver. Han refererte kort tre spørreundersøkelser som SKI hadde gjennomført; om funksjonæropplæring, Lærlingprosjektets spørreundersøkelse blant lærlinger og lærebedrifter og Aktivt Skogbruks spørreundersøkelse blant kursledere. Leder for avdeling for pedagogikk og produksjon, Jon Eivind Vollen, gjorde rede for arbeidet med digitale læremidler og nettportaler. Samarbeid SKIs mest omfattende samarbeid er knyttet til Landbruksdepartementet og Norges Skogeierforbund om kursserien Aktivt Skogbruk. Videre er det et bredt samarbeid om Lære med skogen med Landbruksdepartementet, Det norske Skogselskap, fylkesskogselskapene, Norges Skogeierforbund, skogeierforeningene, NORSKOG og de offentlige skogbruksmyndighetene på fylkes- og kommunenivået. SKI har også løpende samarbeidsavtaler med Skogforsk, NINA NIKU, Riksantikvaren, Norsk Pyntegrønt og Villreinrådet i Norge. For øvrig vil samarbeidet med medlemsorganisasjonene om skogfaglige oppgaver bli ivaretatt gjennom adhocutvalg knyttet til de enkelte kurs, konferanser og prosjekter Antall arrangement SKI Antall deltakere SKI Antall studietimer Aktivt Skogbruk Antall deltakere Aktivt Skogbruk Utviklingen siste 5 år for antall arrangementer og deltakere ved kurs i SKIs regi, og antall studietimer og deltakere for Aktiv Skogbruk-kurs. Personale SKI hadde gjennom året 22 ansatte, ca. 16 årsverk var knyttet til de to fagavdelingene. Administrasjonsavdelingen utgjorde ca. 5 årsverk. Noen av disse ressursene ble delt med Honne Hotell og Konferansesenter AS. 3

4 Styrets beretning Foto: Jon Eivind Vollen Strategisk plan Styret avsluttet arbeidet med revisjon av strategisk plan (STP) for perioden Både for administrasjon og styret har hovedformålet med revisjonen vært at STP en skal være tilpasset morgendagens utfordring. STP en må også være så lett tilgjengelig for den enkelte ansatte at man i det daglige arbeidet på en enkel måte kan vurdere arbeidsoppgavene opp mot de opptrukne strategier. Etter blant annet innspill fra årsmøtet valgte styret å presisere satsing på utmark. To sentrale stikkord for å møte framtidas utfordringer er relasjonspleie og brukertilpassing. Samarbeid For en bedrift som bygger sin eksistens på å formidle kompetanse, er det viktig å ha gode allianser med kunnskapsleverandører. SKI har startet samtaler med Skogforsk for en videreutvikling av samarbeidet. Kursvirksomheten Kursvirksomheten er den grunnleggende aktiviteten ved instituttet. Store ressurser blir benyttet til å tilpasse denne til næringens ønsker. Etter hvert har andre måter å formidle kompetanse på fått en betydelig plass. Det gjelder utnyttelse av nettbaserte og andre digitale læringsarenaer. Flere tilbud er utviklet, og det ligger nå godt til rette for videre utvikling og bruk på bred front. Kursaktiviteten har hatt en nedadgående trend de siste år. Det gjelder spesielt Aktivt Skogbruk. Årsaken til trendene i kursaktiviteten er sammensatt, og en del av årsaksbildet må sees i sammenheng med de generelle rammebetingelsene og løpende endringer i næringen. Det er viktig at kurstilbudet blir tilpasset disse endringene. Aktivt Skogbruk 25 år Gjennom 25 år har Aktivt Skogbruk vært et kontinuerlig opplæringstilbud til skogbruket. 25-års jubileet ble markert både regionalt og sentralt, og med utgivelse av ei jubileumsbok. I tillegg til selve markeringen anskueliggjorde jubileet noen utfordringer knyttet til framtidig organisering av kursserien. Det er viktig å søke etter gode framtidige løsninger, og det skal arbeides videre med dette. Det er f.eks. aktuelt å se på forhold knyttet til kurslederrollen, instruktørrollen, samarbeidet med skogeierorganisasjonene og offentlig forvaltning, og instruktørrekruttering. Dette skal diskuteres med aktørene i kursserien for å finne fram til gode framtidige løsninger. Digital satsning Selv om kursaktiviteten har hatt en nedgang de siste årene, har den totale aktiviteten holdt seg. Den digitale satsingen har etter hvert utviklet seg til å bli betydningsfull. Dette er et område med et stort potensial, ikke bare rent inn-tjeningsmessig, men også fordi SKI må besitte en del av denne kunnskapen knyttet til nye læringsarenaer som f.eks. fjernundervisning over Internett. Siste års innsats innen Internettportaler, utlegging av fagmateriell og kursdokumentasjon på Internett er økt i omfang og vil styrkes ytterligere framover. 4

5 Kvinnesatsning I de senere år har SKI vært aktivt opptatt av en økt kvinnedeltakelse på kurs, og ulike tiltak har vært gjennomført. Erfaringer så langt er at det ikke finnes et enkelttiltak som raskt øker kvinnedeltakelsen radikalt. Kvinnesatsingen inngår som en viktig del i alle SKIs satsingsområder. Sammen med hele næringen må det arbeides målrettet videre for å øke kvinnedeltakelsen. Lære med skogen Styret er tilfreds med den posisjon Lære med skogen (LMS) har i skoleverket. Undervisningsprogrammet har en sentral rolle som formidler av skogens mangesidige betydning. Gjennom det arbeidet som er gjort i inneværende år, er det lagt grunnlag for en digital tilrettelegging av læremidlene. Det vil gi større muligheter for direkte kontakt med elevene og bedre tilpasning til den generelle utvikling i skolene. Arbeidsmiljø Bedriften har etablert Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet og verneombud ved bedriften er Truls- Erik Johnsrud. Bedriften er tilknyttet ekstern bedriftshelsetjeneste. Det har ikke forekommet ulykker eller skader hos ansatte i forbindelse med arbeid i Årets sykefravær utgjør 4,6 %. Langtidsfravær utgjør (mer enn 16 dager) 2,5 %. Ytre miljø Utover tilknytting til offentlig renovasjonssystem og utslipp via skorstein (oppvarming), forurenser ikke bedriften det ytre miljø. Økonomi Landbruksdepartementet er en betydelig bidragsyter til SKIs prosjektmidler. Styret merker seg gjennom dette tilskuddet den betydning Landbruksdepartementet tillegger SKI som skogbrukets opplærings- og etterutdanningsinstitusjon. Voksenopplæringsmidler og prosjektmidler fra andre samarbeidspartnere utgjør viktige økonomisk bidrag til virksomheten. Med endringer i rammebetingelser som næringen er utsatt for, vil styret uttrykke bekymring for at den anstrengte økonomien i alle ledd kan gå utover evnen til å satse på langsiktig kompetanseutvikling. Samarbeid og personale SKIs virksomhet er avhengig av gode samarbeidsforhold til en rekke instanser, organisasjoner og bedrifter innenfor og utenfor skogbruksnæringen. Styret ønsker å takke alle instituttets samarbeidspartnere og de ansatte for samarbeid og innsats i SKIs regnskap viser en omsetning på kr og et underskudd på kr Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2002 er satt opp under denne forutsetning. Biri, Helge Evju Kjersti Kinderås Nils Bøhn Styreleder Nestleder Jørn-R. Follum Gjert Heiberg Sjur Haanshus Knut J. Huse Olav Kaveldiget Jannicke Modell Røhmen Strategisk plan VISJON SKI skal være den ledende, mest innovative og brukerorienterte bedriften innen skog- og utmarksrelatert kompetanseheving. FORRETNINGSIDÈ SKI er et landsdekkende kompetansesenter som arbeider med skog- og utmarksrelaterte opplæringstiltak. Formidling av kompetanse skjer på ulike læringsarenaer gjennom undervisningsopplegg, læremidler og konsulentoppdrag. Konkurransefortrinnet ligger i kombinasjonen mellom faglig og pedagogisk kompetanse, god organisasjonsevne, rasjonelle helhetsløsninger og stor fleksibilitet. HOVEDMÅL SKIs hovedmål er å øke kompetansen til alle brukere av skog og utmark. Virksomheten skal gi skognæringen bedre grunnlag for verdiskaping og langsiktig ressurs- og miljøforvaltning. SKI skal tilby målgruppene tilpassede opplæringstiltak. Det skal legges vekt på å fremme tiltak for kvinner, barn og ungdom. 5

6 Resultatregnskap og Balanse Resultatregnskap Prosjektinntekter Kursavgifter og materiell Sum driftsinntekter Voksenopplæringsmidler Sum driftstilskudd Sum driftsinntekter og tilskudd Kursutgifter og materiell Lønn, honorarer og sos.utg Note Lokalers utgifter Adm og kontorutgifter Reiser, møter, markedsføring Avskrivning Note Tap på fordringer Note Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Note Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Overført til annen egenkapital Sum disponeringer Biri, 22. mai 2003 Helge Evju Kjersti Kinderås Nils Bøhn Styreleder Nestleder Balanse EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Maskiner, inventar o.l Note Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Note Aksjer Note Andeler i Skogbrukets Kurssenter AL Note Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Fordringer på konsernselskap Note Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Note Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Kapitalkonto Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Jørn-R. Follum Gjert Heiberg Sjur Haanshus Knut J. Huse Olav Kaveldiget Jannicke Modell Røhmen Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

7 Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små selskaper gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Finansielle eiendeler Selskapets investeringer i aksjer og andeler vurderes samlet til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Årlig innbetaling til forsikringsselskapet, herunder årlig premie samt innbetaling til premiefondet kostnadsføres som pensjonskostnad. Pensjonskostnaden klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte i 2002: 21 Godtgjørelser (i kroner) Direktør Styret Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelser Revisor Honorar til revisor for revisjon og annen bistand er i 2002 kostnadsført med kr inkl. mva. Note 3 - Varige driftsmidler Programv. Inventar Sum Sum Anskaff.kost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Avskriv., nedskriv. og rev.ned Akkum. avskriv Akkum. nedskriv Akkum. reverserte nedskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid 3 år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Eierandel Anskaff. Balansef. Markeds kost verdi verdi Anleggsmidler: Honne Konferansesenter AS 100 % Storebrand ASA 0 % Avanse Norge Aktiv 0 % Avanse Helse 0 % Avanse Utland 0 % Avanse Europa 0 % Andeler i Skogbrukets Kurssenter 14 %

8 Note 5 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Andre fordringer Honne Hotell og Konf.senter AS Skogbrukets Kurssenter AL Sum Note 6 - Sammenslåtte poster Posten annen renteinntekt er slått sammen av: Renteinntekter Renteinntekter fra foretak i samme konsern Sum Note 7 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk, kr er innsatt på egen bankkonto. 8

9 Faglig virksomhet Aktivt Skogbruk I 2002 er det gjennomført 482 tiltak, med til sammen 2550 deltakere. Dette er 73 tiltak under fjorårets nivå. Fordeling av faginnhold for de gjennomførte tiltak var (fjorårstall i parentes): 31 % (39 %) biologiske emner, 7 % (7 %) økonomiskadministrative emner og 52 % (43 %) tekniske emner. For 10 % (11 %) av tiltakene har instruktørkompetansen vært benyttet til andre lokale skogbruksaktiviteter som skogdager, skogkvelder ol. Kvinnedeltakelsen på kurs i Aktivt Skogbruk i 2002 var i gjennomsnitt på 9,8 %. Deltakelsen varierer for ulike kursvarigheter: 14 % for 4 timer, 10 % for 7,5 timer, 12 % for 10 timer, 7 % for 15 timer og 23 % for 52,5 timers kurs. Kvinneandelen på 52,5 timers kurs skyldes i hovedsak mange kurs i Oppland for sesongarbeidere fra Russland. Deltakelsen varierer også fra fylke til fylke. Finnmark Troms Nordland N-Tr.lag S-Tr.lag M&Romsd Sogn&Fj. Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Fylkesvis oversikt over kvinneandel på Aktivt Skogbruk-kurs i 2002 Utvikling av antall kurs i Aktivt Skogbruk fra 1977 til i dag. 0 % 5 % 10 % 15 % Kursutvikling og læremidler Utviklingsarbeidet i 2002 har vært innenfor: Bestandspleie/tynning, faghefte Ressurser og forvaltning, fjernundervisning Vedproduksjon, temabok Foryngelse, temabok Markberedning, resymé Skogavgift, resymé Maskinell planting, resymé Kursmoduler for nye skogeiere Apteringsoppfølging for maskinførere «Gullkort» - et samarbeid med tømmermålingen om kurs for maskinførere I tillegg til at kurstilbudet for skogsarbeidere/skogsmaskinførere ble utviklet videre, er det i 2002 arbeidet med å tilpasse flere kurs og moduler for forvaltningsskogeieren. Metodeutvikling Det er løpende kontakt med instruktører hvor idéer til metoder og utstyr vises og prøves. Evaluering av dette arbeid blir sendt til alle instruktørene med videre 9

10 spredning til det utøvende skogbruket. Videre holdes kontakt til andre miljøer innenfor næringen, bl.a. organisasjoner, leverandører og produsenter av utstyr. For 2002 ble det arbeidet med temaer som: Bruk av GPS, metoder og utstyr for såing, markberedning for såing og naturlig foryngelse. I forbindelse med prosjektet Maskinell planting, er det laget et resymé som er lagt ut på våre nettsider. SKI har deltatt i møter og aktiviteter knyttet til skogbrukets HMS-utvalg. Foto: Geir Myklestad Instruktøropplæring Nytt av året er EDB-kurs for instruktørene. SKI ønsker å anvende EDB i mer utstrakt grad, både i informasjonsog opplæringssammenheng. I løpet av 2002 ble det gjennomført følgende instruktørkurs: Foto: Geir Myklestad Ressurser og forvaltning, grunnkurs EDB for instruktører, samling Hogstteknikk, grunnkurs Virkesutnytting, samling Apteringsoppfølging for maskinførere, samling Juletre, samling Foryngelse, samling Markberedning, samling Presentasjonsteknikk, samling Humus, samling Regionsamlinger og fylkeskontaktsamling Det ble gjennomført en sentral samling for fylkeskontaktene i Aktivt Skogbruk. Et velfungerende distriktsapparat er meget viktig for at Aktivt Skogbruk skal kunne være et effektivt hjelpemiddel for skogbruket. Vi prioriterer derfor samlinger og møter ute i fylkene. Dette er en fin arena for å diskutere Aktivt Skogbruk både for de lokale medarbeiderne og oss, og samtidig opprettholde og vedlikeholde et godt kontaktnett. Det ble gjennomført regionsamling i Telemark for kursledere og medarbeidere på lokalnivået. I tillegg ble det gjennomført ett regionmøte i Sør-Trøndelag og kontaktmøter med FMLA- Akershus, Bygdefolkets Studieforbund og Norges Skogeierforbund, FMLA- Hedmark, SB-skog og Sønsterud Skogskole. Forvaltningsaktive skogeiere Opplæringstilbudene er over lang tid utviklet fra å være tekniske kurs for utøvere, til også å inkludere teoretiske emner, - velegnet for bl.a. forvaltningsaktive skogeiere. Siste året er det arbeidet med tilpassing av slike tilbud innen flere fagtemaer. Ressurser og forvaltning kommer også som fjernundervisningstilbud. Økonomisk administrative kurstemaer i Aktivt Skogbruk Aktivt Skogbruks tilbud i økonomisk/administrative fagtemaer sliter fortsatt med å få godt inngrep i kursmarkedet. I 2002 startet arbeidet med å sette fokus på nye skogeiere, og det er utarbeidet tilpassede kursmoduler til målgruppen. Dette arbeidet fortsetter i 2003 med utarbeidelse av informasjonsmateriell og oppfølging mot skogeierforeningene. Fagtemaet Ressurser og forvaltning er tilrettelagt for fjernundervisning via Internett, noe som gjør kurstilbudet i Aktivt Skogbruk mer fleksibelt. Tilbakemeldinger i Aktivt Skogbruks spørreundersøkelse blant skogeiere viser at mange skogeiere ønsker denne læringsmåten. Som følge av endringene i skogavgiftsordningen gjeldende fra 1. januar 2003, er SKI-Resymé om skogavgift utarbeidet. Resyméet er distribuert til mange skogeiere i hele landet, og skal i tillegg brukes som kursmateriell i Aktivt Skogbruk. 10

11 25-års jubileum I august ble det gjennomført en 25-års jubileumsmarkering på Honne. Tilstede var ca. 50 instruktører og ca. 50 inviterte gjester. I forkant av den offisielle markeringen gjennomførte Aktivt Skogbruk ei instruktørsamling. Jubileet ble markert med en kombinasjon av historisk tilbakeblikk, ei reise i Aktivt Skogbruks kursportefølje, samt innlegg med fokus på framtidas Aktivt Skogbruk. Innleggene gav signaler om flere utfordringer knyttet til framtida, både av organisatorisk så vel som av faglig karakter. SKI ønsker å arbeide videre med disse utfordringene i samarbeid med både Landbruksdepartement og skogeierorganisasjonene. Lære med skogen 2002 Årets evaluering viser at 58 % av skolene brukte undervisningsprogrammet Lære med skogen. I løpet av skoleåret 2001/2002 benyttet elever deler av våre læremidler i sin undervisning. Det er i klasse bruken er størst. Evalueringen i 2002 viser at 36 % av skolene har benyttet seg av tilbudet om bistand fra skolens skogkontakt for praktiske aktiviteter som f.eks. skogplanting. For å benytte den kompetansen som ligger hos fylkeskontaktene, har disse blitt benyttet som støttespillere i ulike utviklingsprosjekter. Dette arbeidet mener vi har gitt betydelige merverdier i form av økt engasjement og kompetanseheving hos den enkelte. For å kunne oppnå bedre og enklere kommunikasjon, har ekstranettet for fylkeskontaktene blitt brukt jevnlig. Samarbeidsutvalget for Lære med skogen hadde et møte hvor blant annet utvalgets egen arbeidsform ble diskutert. Årets samling for LMS-fylkeskontakter ble arrangert i Gjerstad sammen med Husflidslagets konsulenter. De lokale kontaktpersonene har på denne måten blitt kjent med hverandre, noe som har medført praktiske samarbeidsprosjekter lokalt i ettertid For å nå enkeltlærere i østlandsregionen, har vi i samarbeid med Det norske Skogselskap, fylkesskogselskapene og Norsk Skogbruksmuseum deltatt på Østlandske lærerstevne. Ved Sørlandske lærerstevne har vi støttet gjennomføring av kurs og stand. Vi har også vært støttespiller til Det norske Skogselskap ved skoleskogdagene i Oslo. Sammen med Det norske skogselskap og skogselskapet i Hedmark har vi deltatt i gjennomføring av skoleturuken ved Norsk Skogbruksmuseum i juni. Foto: Øystein Syversen I løpet av året er det etablert 12 nye referanseområder ved skoler. Evalueringen i 2002 viser at 58 % av skolene har tilrettelagte referanseområder. Bruken preges av besøk fordelt over hele året. Satsingen på tilrettelegging av referanseområder synes fortsatt å være et godt hjelpemiddel i å støtte lærerne i deres uteundervisning i skog. Det er gjennomført i alt 67 lærerkurs med 1337 deltakere. Det har i løpet av året blitt arrangert 134 skoleskogdager med deltakere. Lære med skogen har et nært samarbeid med de andre nordiske lands prosjekter overfor skoleverket. Det arbeides med tettere integrasjon i forhold til kurs og læremiddelutvikling. Vi ser dette som nødvendig for å bedre kvaliteten på vårt arbeid og spare noe kostnader ved utviklingsarbeid. De nordiske skoleprosjektene har tidligere tatt initiativ til å etablere et samarbeid med den europeiske miljølæreorganisasjonen Foundation of Environmental Education (FEE). Så langt ser vi at vi har klart å sette i gang prosjekter i mange land eller koordinert oss med eksisterende prosjekter ( Det er gjennomført en forstudie som beskriver rammene til et nytt læremiddel som skal erstatte de brune permene. Forstudien tydeliggjør et behov for å satse på en kombinasjon av ulike medier og arbeidsformer. Spesielt vil det være viktig å kunne nå fram til elevene både i skolehverdagen og i lekse- og prosjektarbeidssituasjoner. Lære med skogen bør ifølge arbeidsgruppen utvikles digitalt med et hovedmål å ikke bare formidle kunnskap, men også motivere for personlig utforsking, lærdom og lek der det bør foregå, - i naturen. For småskolen har vi ferdigstilt et nytt undervisningsopplegg knyttet til eksisterende bok Suseguri verdens minste arkeolog. SKI-arrangementer SKI hadde i 2002 faglig og / eller teknisk ansvar for i alt 56 arrangementer i form av seminarer, kurs, skogdager mv. med drøyt 1500 deltakere totalt. Antall arrangementer 11

12 Prosjektet Skogbruk i kulturlandskapet verdiskaping og miljø er gjennomført. Det har vært viktig å finne tiltak for å fokusere på kulturlandskapets muligheter for verdiskaping. Det er gjennomført diskusjoner med kulturlandskapsmiljøer og prosjekter i Hedmark, Akershus, Vestfold og Agder-fylkene. Erfaringene fra prosjektet vil bli benyttet i 2003 i prosjektet Kvalitets- og nisjeproduksjon med basis i lauvtrevirke. Sørlandsfylkene er aktivt involvert i prosjektet Skjøtsel av eik, både økonomisk og faglig. Bokproduksjonen er godt i gang, og skal sammen med kursutvikling være ferdig høsten Foto: Jon Eivind Vollen er omtrent som fjoråret, mens deltakerantallet er økt betydelig. Økt deltakerantall skyldes i hovedsak at det i 2002 ble arrangert noen større arrangementer med over hundre deltakere. Skogskjøtsel og skogøkologi Det er utført betydelig arbeid innen Aktivt Skogbruk, til produksjoner som revisjon av temaboka Foryngelse og fagheftet Bestandspleie i barskog, på samlinger og kurs for AS-instruktører i foryngelse, markberedning og hogstteknikk grunnkurs. I samarbeid med NIJOS gjennomførte vi opplæring av tre instruktører i Aktivt Skogbruk i registreringsarbeid om humusforhold. Dette tiltaket er en del av et større arbeid knyttet til undersøkelse av humusforhold NIJOS og SKI ønsker å samarbeide videre om. Det er i løpet av året utgitt tre SKI-resyméer; Maskinell planting, Grøfting av fastmark i skog og Markberedning. Et SKI-resymé om Gjødsling er under arbeid og vil bli utgitt tidlig i Høstens Honneseminar Alternativ skogbehandlig, Gull og grønne skoger eller en ny grønn løgn? vakte stort engasjement og ble avholdt med 113 deltakere. 3 kurs med i alt 122 deltakere ble arrangert for Viken skogeierforening med tema Alternativ skogbehandling, med fokus på lukka hogster. Det er også gjennomført et kurs i markberedning i Telemark. Det har også i 2002 vært en del aktivitet knyttet til Miljøregistrering i skog-prosjektet. Tidlig på året ble det gjennomført to seminarer på Honne og i Stjørdal med temaet Rangering og utvelgelse. Dette tilbudet som ble gjennomført i samarbeid med NIJOS og prosjektet, henvendte seg i første rekke til dem som hadde deltatt på MiS-opplæringen året før. På oppdrag for skogbruket i Sør-Trøndelag og Oppland ble det gjennomført kurs for skogbruksfunksjonærer i offentlig og privat virksomhet i MiS-metodikken. I samarbeid med Glommen skogeierforening utviklet og gjennomførte vi to kurs med temaet Utvelgelse av livsmiljøer. Målgruppen for dette tiltaket var deltakere i de lokale takstgruppene som skulle utføre utvelgelsen etter miljøregistreringer i kommunen. SKI fikk i oppdrag å stå ansvarlig for forberedelse, gjennomføring og rapportering fra en workshop på vegne av Nordisk Ministerråds prosjekt Innovativa metoder för bevarande av skog i Norden. Forberedelsene til workshopen som skulle arrangeres på Honne, startet seinhøstes Workshopen ble gjennomført i januar Driftsteknikk Midler gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) har gitt oss mulighet til å møte skogsentreprenøren med prosjektet: Kunnskapsformidling for skogsentreprenører og maskinførere. Formålet er gjennom nettverksdannelse blant aktørene i skogbruk- og entreprenørbransjen å utvikle en organisasjonsmodell og å finne fram til metoder og verktøy for brukerstyrt kunnskapsformidling for skogsentreprenører og maskinførere. Prosjektet skal finne fram til fleksible læringsarenaer tilpasset nivå og tema bl.a. ved å sette i system ny teknologi. Nettverk er blitt dannet gjennom organisasjonene Fellesforbundet og Maskinentreprenørenes Forbund, og aktører i bransjen ved entreprenørbedrifter i Forstgruppen AS, Scandinavian Forest Group AS og Kjell 12

13 Bråthen Entreprenør AS. Aktiviteten i 2002 har vært forprosjekt, etablering av nettverk, kunnskapsfangst og kompetanseheving innad, og deltakelse med bidrag på nettverks- og erfaringskonferanser i regi av KUP. Årets fagsamling veg - Skogsveger på nordkalotten - fulgte polarsirkelen gjennom Nordland og Norbotten. Faglig og kulturell forbrødring gjennom nordkalottsamarbeidet gav gjensidig nye horisonter takket være en betydelig innsats fra Skogsvårdsstyrelsen i Norbotten, Sveaskog og FMLA i Nordland. Ansvaret for kontroll av private bruer er flyttet fra vegloven (vegsjefen) til plan- og bygningsloven (kommunen) og vil kunne få konsekvenser pga. varierende lokal kompetanse. Vi har startet arbeidet med et kompetansenettverk knyttet til bæreevneberegninger og vedlikehold på eldre bruer. SKI har bidratt på temadager med fokus på vegkonstruksjon og vegvedlikehold. SKI har hatt egen stand på MEFs anleggsutstilling i Trondheim og temadager på Hamar. Innen Aktivt Skogbruk er det arbeidet med manus og transparentserie til kurset Vedproduksjon. Det er også utarbeidet en vurdering av en formalisert kvalitetssikring av Aktivt Skogbruk gjennom kvalitetssystemet ISO Grunnkursene i arbeidsmiljø betjener vesentlig bedrifter i nærmiljøet i samarbeid med lokal bedriftshelsetjeneste. På oppdrag fra Sambandsregimentet på Jørstadmoen ble det arrangert et HMS-kurs som ledd i en omorganisering. Økonomi og planlegging Flere og flere skogeiere utfører ikke selv arbeidet i egen skog de blir forvaltningsskogeiere. Men det kreves også kunnskaper for å kunne vurdere og ta beslutninger om tiltak i skogen. SKI arbeider kontinuerlig med å oppnå dette ved å innarbeide økonomi i alle kurs som tilbys skogeiere og funksjonærer. Det viktigste arbeidsredskapet er Aktivt Skogbruk, og det legges ned store ressurser i å dyktiggjøre instruktørene i økonomiske emner og prioritering av tiltak. Kurset Innføring i skogbruk skal gi nye skogeiere en første innføring i hva det innebærer å drive en skogeiendom, og det tilbys nå både med instruktør som lokalt kurs og som fjernundervisning via Internett. Fjernundervisningsutgaven har vært tilgjengelig hele året og et titall skogeiere har gjennomført kurset. Det er arbeidet med å lage en fjernundervisningsutgave av kurset Ressurser og forvaltning. Tilbudet ble ferdigstilt tidlig i Det er i løpet av året utgitt SKI-resymé om Fastmarks- grøfting og Markberedning.. I disse er det laget et avsnitt som omhandler økonomien ved slike tiltak. Det er gjennomført noen økonomikurs både for funksjonærer og skogeiere, og økonomi har også vært tema på en del skogdager og skogkvelder. Foto: Jon Eivind Vollen Ny skogavgiftsordning har utløst et behov for faglig oppdatering av funksjonærer og instruktører. Det er utarbeidet flere notater både for funksjonærer og mer omfattende orienteringer og hjelpemidler til instruktørene. Viltforvaltning Interessen i markedet er fortsatt god for våre viltog utmarksrelaterte tilbud, slik at antallet kurs og kursdeltakere i 2002 lå på nivå med tidligere år. Flere av kursene arrangeres i samarbeid med og med tilskudd fra den offentlige viltforvaltningen. Elgforvaltningen i Norge er en balansegang mellom store elgverdier og skader på skog, på innmark og i trafikken. For å balansere stammen bedre enn man har klart til nå, må tilgangen på og utnyttelsen av elgbeitet tillegges mer vekt. SKI har derfor, i nært samarbeid med Knut Solbraa, utarbeidet et takstopplegg og utviklet heftet og kurset Veileder i elgbeitetaksering. Første kurs ble arrangert på Honne i mai Fra skogeiernes organisasjoner ble SKI oppfordret til å utarbeide et kurstilbud i Jaktledelse, beregnet på ledere i elg- og hjortejaktlag. Hensikten er å motivere og skolere jaktlagene og jegerne til å ta mer ansvar i forvaltningen. Kursheftet og undervisningsopplegget ble ferdig utarbeidet og 3 kurs med 72 deltakere ble arrangert i løpet av Kurstilbudet Jaktsalg er godt etablert og 4 kurs ble arrangert rundt om i landet. Det blir lagt stor vekt på å skreddersy hvert enkelt kurs, slik at det er best mulig tilpasset målgruppen og viltartene i området. 13

14 Med bakgrunn i etablering av offisielt Hjorteviltregister i Røyrvik, arrangerte SKI kurs for kommunalt viltansvarlige i Oppland. Sammen med Villreinrådet har SKI utarbeidet VILLREIN-permen beregnet på personer og organisasjoner med ansvar og myndighet i villrein-norge. Arbeidet med revisjon og oppdatering startet høsten Etablerte kurstema ble holdt i hevd, bl. a. med kurs i Elgforvaltning og Rådyrforvaltning. SKI deltok på De Nordiske Jakt- og Fiskedagene på Elverum på «Skogbrukstunet» sammen med flere skogbruksorganisasjoner. Presentasjonsteknikk Høsten 2002 har SKI gjennomført to kurs på oppdrag fra tømmermålingen(nå Norsk Virkesmåling) med vekt på presentasjonsteknikk. Det ene med fokus på edb-opplæring det andre sentrert rundt instruksjon i forbindelse med maskinell virkesutnytting. Instruktører i Aktivt Skogbruk har også hatt ett kurs innen presentasjonsteknikk, der praktisk bruk av digitale verktøy har vært hovedtema. Internett Nettsidene til SKI har gjennomgått en total omarbeiding til et dynamisk basert system hvor all informasjon ligger i databaser og hele fagstaben har anledning til å publisere via nettleser. I tillegg er nye egenskaper og muligheter bygget inn. SKIs nettsted består nå av tre hoveddeler: Intranett for de ansatte Ekstranett for sentrale samarbeidspartnere Åpne sider tilgjengelige for alle SKI har videre utviklet sider for fylkesskogselskapene i Hedmark, Buskerud, Aust-Agder og Rogaland samt nettsidene for arrangementet Hurdagene. SKI har deltatt i konseptutvikling av portalen Biri.no, laget prototyp for denne og drevet utviklingsarbeid for realisering av portalen. Av andre påbegynte nettsteder i 2002 nevnes sidene til Lågen fiskeelv. SkogsNorge Portalen har jevnt økende trafikk og publiserer mellom 15 og 30 nyheter i uka SKI har tatt et større redaksjonelt ansvar for nyhetsgenereringen og for utlegging av arrangementer på Skogkalenderen. Det er nå mulig for alle som ønsker det å få info om nyhetene på SkogsNorge via e-post. Treportalen Treportalen ble offisielt åpnet vinteren 2001, da med bedrifter fra Oppland og Hedmark. Etter hvert har også Telemark og Østfold kommet med, og i dag er ca. 350 bedrifter registrert i Treportalen. I løpet av 2002 har utvidelse av Treportalen vært et viktig tema og ved årets slutt sto fylker som Buskerud, Vestfold og Akershus på terskelen inn i Treportalen - størstedelen av Østlandet er da med. Publikasjoner Bakka, D. & Holthe, V. Jaktledelse. 2. utgave. 44pp. Bakka, D. & Holthe, V. Jaktledelse. Transparentserie. 50 transparenter. Brevig, F. K. Aktivt Skogbruk pp. Bårdseng, L. Suseguri verdens minste arkeolog. Aktivitetshefte. Lære med skogen. 15pp. Hørstad, O.E. & Pettersen, J. Skogavgift. SKI-Resymé nr utgave. 4pp. Johnsrud, T.E. Vegvedlikehold. Transparentserie. 52 transparenter. Kringlebotn, T. & Størdal, E.S.(red.) Bestandspleie i barskog. Faghefte. 1. utgave. 108pp. Solbraa, K. Veiledning i Elgbeitetaksering. 1. utgave. 28pp. Størdal, E. S. & Pettersen, J. Markberedning. SKI Resymé nr. 9. 4pp. Internett Bjørnstad, B.H. Grøfting av fastmark i skog. SKI Resymé nr pp Meisingset, H.E. Maskinell planting. SKI Resymé nr. 8. 4pp. Størdal, E. S. & Pettersen, J. Markberedning. SKI Resymé nr. 9. 4pp sider 53 sider 26 sider sider 14

15 Skogbrukets Kurssenter AL Andelslaget Skogbrukets Kurssenter AL (SKS) SKS på Honne, Biri, eier eiendommen og leier den ut til Skogbrukets Kursinstitutt og Honne Hotell og Konferansesenter AS. Anlegget fremstår i dag som et førsteklasses produkt mot konferansemarkedet med auditorium og konferansesaler av høy kvalitet, samt teknisk utstyr. Selskapet inviterte i september 2001 til tegning av ny andelskapital. Per var det innbetalt ny andelskapital for kr Andelslagets inntekter er i hovedsak leieinntekter. Kostnadene er renter på gjeld, utbedringsarbeider og vedlikehold av senteret. Driftsinntektene for 2002 var kr og årsresultatet viser et overskudd på kr Styret Styret består av Gudbrand Kvaal (formann), Sjur Haanshus (nestformann), Gjert Heiberg, Olav Kaveldiget, Svein Kristiansen og Merete Larsmon. Resultatregnskap Driftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat av finansposter Årsresultat Balanse Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Andelskapital Annen egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Foto: Jon Eivind Vollen Honne Hotell og Konferansesenter AS Honne Hotell og Konferansesenter AS er et heleid datterselskap av Skogbrukets Kursinstitutt og forestår den daglige driften av hotell- og konferanseanlegget på Honne. Kursrelatert virksomhet utgjør ca. 85 % av omsetningen. Omsetningen for 2002 sank med 0,8 % i forhold til 2001 og årets regnskap viser en omsetning på kr Hotellet ble rammet av streik fra 14. april til 17. mai. Styret Styret består av Knut J. Huse (leder), Knut Carlsen, Terje Fagernes Olsen og som de ansattes representant Rolf Andre Larsen med Kjell Jordbruen som vararepresentant. Daglig leder er Jan Atle Solheim. Bedriften utfører ca. 13 årsverk, fordelt på 6 heltids- og 7 deltidsansatte, samt korttidsansatte. 15

16 Skogbrukets Kursinstitutt Honne, 2836 Biri telefon: telefaks: e-post: For- og baksidefoto: Jon Eivind Vollen