Sigurd Solberg. Kurs om ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

Transkript

1 Sigurd Solberg Kurs om ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Nytt helhetlig regelverk nye støyparametre støysoner Støyfaglig utredning Planlegging i praksis Bygg og anleggsstøy Detaljer om enkelte støytyper

2 Nytt helhetlig regelverk T-1442 Alle typer støy i omgivelsene, nesten Forebygge (pbl) Retningslinje, gjør bindende i sak Ikke like strengt som før i hovedsak Kommunene er sentrale Veiledning på nett: TA tilstøtende forskrifter: Forurens.(EU-plikt + GVF), NS8175

3 Mye er som før Beregningsmetoder (endringer kommer) Fylkesmannens rolle Kravene til innendørs støy i nybygg Behovet for sakkyndighet til støyfaglig utredning

4 Tidligere retningslinjer går ut Retningslinjer, vegtrafikkstøy: T-8/79 Retningslinjer, fylkesm. Medvirkn. :T-1/86 Retningslinjer, skytebanestøy: T-2/93 Retningslinjer, flystøy: T-1277/99, brukes nok litt Retningslinjer, industristøy: TA-506 Anbefaling vindmøllestøy: TA-1738/2000

5 Nye støyparametre L den (istedenfor L ekv,24h ) L 5A og L A1 (istedenfor L maks )

6 L den Ekvivalentnivå over lang tid (år, døgn), med +5 db ekstra vekt på aktivitet om kvelden og +10 om natta. EU-regelverket: årsverdi (aktivitet, meteorologi) T-1442: år/døgn

7 Eksempel: vegtrafikkstøy. Døgnvariasjon i trafikk og støy Timetrafikk Timesekv. støy dba lette tunge x 10 Støy E6-Manglerud-Oslo, 2002

8 Fra L ekv,24 til L den et eksempel Periode L ekv Tidsandel L ekv,24 bidrag Veiing L den Timesekv. støy dba Dag 12 t Kveld 4 t Natt 8 t Døgn 68 71

9 L den - kalkulator

10 Døgnfordeling og L den -vegtrafikk Gruppe Situasjon Andel av årsdøgntrafikk (ÅDT) L den L ekv,24 Dag (07-19) Kveld (19-23) Natt (23-07) 1 Turisme?? 2 Typisk riksveg By/bynært

11 Noen sammenhenger Vegtrafikk: L den L ekv, db (+2 +5) Jernbane: L den L ekv, db (+3 +6) Fly L den EFN - 1 db L den L ekv, db

12 L den skal beregnes over et år MC-anlegg med 12 aktivitetsperioder i et år

13 Virkning av meteorologi EU-pliktig kartlegging skal ta hensyn til hele årets meteorologi. Dette kan gi korreksjoner på i størrelsesorden ± 2 db i forhold til utbredelse ved nøytral atmosfære eller svak medvind. Beregninger etter T-1442 (utenom det EUpliktige) tar ikke hensyn til meteorologi.

14 Beregningssituasjoner for støy På fasade: +6 db Frittfelt: 0 db (regner uten fasaderefleksjoner) L den beregnes for frittfelt Ved fasade: +3 db Vegtrafikkstøy er etter norsk konvensjon tidligere beregnet ved fasade De som beregner og presenterer støy må ha tunga rett i munnen!

15 Vegtrafikkstøy før og med L den L den,ved fasade = L ekv,24, ved fasade + 3 L den (frittfelt) = L den,ved fasade 3 Tidsveiing Fra ved fasade til frittfelt eller: L den (frittfelt) = L ekv,24,ved fasade Tallene er som før!

16 L 5A - vegtrafikkstøy L 5A = støynivå som overskrides av 5% de mest støyende tunge kjøretøy 70 lette tunge Denne verdien er den som blir beregnet med NBV96 (oppgis da som Lmaks)

17 L A1 Der hvor det ikke er én bestemt type hending som gjentas Nivå dba 38 Støynivå som overskrides 1% av tiden :02 23:57 23:52 23:47 23:42 23:37 23:32 23:27 23:22 23:17 23:12 23:07 23:02 22:57 22:52 22:47 22:42 22:37 22:32 22:27 22:22 Tid (her 12 s av 20 min)

18 Støysoner Fritt fram Støysone Restriksjoner Brukes for å hindre at støyømfintlige formål (boliger, mv) blir plassert i støybelastet område uten nødvendig omtanke og beskyttelse.

19 Støysoner - historie Fra 4 soner til 2 soner Flystøysone I II III IV EFN >70 eller MFN dag >105 eller MFN natt >100 L den EFN-1 Flystøysone Gul Rød L den eller L 5AS -natt 80 90

20 Støysoner Signal om at støy skal være tema Restriksjon Vurder

21 Andre soner Grå sone = ikke kartlagt Hvit sone = utenfor gul, tilfredsstillende Grønn sone = stille område (skjermet bypark, stille naturområde, mv)

22 Steder og områder - begrep Bygning støyfølsom bruk: bolig,fritidsb.,skole Rom støyfølsom bruk: stue, soverom, undervisningsrom (utestøy), ikke kjøkken Rom varig opphold (innestøy) NS8175: stue, soverom, kjøkken Rom varig opphold (volum) Teknisk Forskrift: minst 15 m 3 Stille områder: viktig for rekreasjon og ønskelig å bevare eller utvikle til stille

23 Vurderingssoner Gul sone: enkelt signal om at støy skal være plantema Begge soner: kombinert av ekvivalentnivå og maksimalnivå Gul sonegrense: ca 10% sterkt plaget eller ca 25% plaget, gjennomsnitt, grovt, differensiert etter støytype

24 Differensiert etter støytype Annoyance score 80,0 annoyance score 60,0 40,0 20,0 0, DENL air road rail

25 Yttergrenser for Gul og Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Flyplass 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 Lden Med impulslyd: 50 Lden 45 L night, 60 L 5AF Uten impulslyd: 65 Lden Med impulslyd: 60 Lden 55 L night, 80 L 5AF Motorsport 45 L den, 60 L 5AF Aktivitet bør ikke foregå 55 L den, 70 L 5AF Aktivitet bør ikke foregå Skytebaner 30 L den, 60 L AImax Aktivitet bør ikke foregå 35 L den, 70 L AImax Aktivitet bør ikke foregå Vindmøller 45 L den - 55 L den - År/døgn? Impuls? Når bestemmer maks.nivåene sonen?

26 Uendret /lempeligere krav? Støytype i hovedsak detaljer Vegtrafikk Uendret Uteareal strengere Jernbane Nytt / lempeligere Flytrafikk Lempeligere Industri Lempeligere Skytebane Uendret Motorsport Lempeligere Vindmølle Lempeligere Bygg&Anlegg Nytt

27 Stille områder (grønne) Områdekategori Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turveidrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Anbefalte støygrenser L paeq db db db Hva er egnet vurderingskriterium? Hva vet vi om folk sine valg?

28 Grønne områder Velg områder. Reguler. Avbøtende tiltak byparker, torg: trafikksanering, skjerming Forebyggende: støyvurder i stor avstand (mye lenger enn gul sone). Ikke godta etableringer som truer den grønne støyverdien.

29 Eks: naturlyder i skogsområder 80 Sangfugler 20 m Skjære 50 m Ingen vind og lite vann Ingen vind (vann, fugler) Laber bris 7 m/s Liten kuling 13 m/s

30 Eks: støy i skogsområder Lokal aktivitet og nære bilpasseringer ikke vist Rutefly 10 km Togfløyte 1200 m. Lite terrengdempning Motorsag 150 m Traktor 200 m Trailer 1400 m. Lite terrengdempning

31 10 nattlige støyhendelser Dimensjonering av tiltak etter maksimalnivå bare ved minst 10 nattlige støyhendelser over et bestemt støynivå. Støysone bestemmes både av L den og maksimalnivå. Beregning av maksimalnivået kan utelates dersom ekvivalentnivået åpenbart er bestemmende. For støysoner fra vegtrafikk vil det ikke være nødvendig å beregne maksimalnivået. Se egen framstilling på:

32 Ny forurensningsforskrift FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning. EU-kartlegging/tiltak: kartlegging av store kilder (4 flyplasser, veger > kjt,mv) og store byområder (Oslo-området) før juni Flere kilder/områder i EU-beregningsmetode. L den, L night. Tiltak. Publikumsdeltaking i prosess om handl.progr. Videreført grenseverdiforskrift: L ekv,24 = 42 db inne, lukket vindu/ventil. Tiltaksfrist juni 2008

33 EU-kartleggingspliktig1 (2007) Veger: 521 km Akersh, Oslo, Hord, Østf, Vestf, Rogal, Busk 95% Hedm, Oppl, AustA, Sogn&F, NTrønd, Finnm = 0 Jernbane : Oslo og Akershus

34 Hvordan beregne støysoner? Generelt: ikke undervurder, gjør enkelt Veg: sjablon/tabell, Nomes, Cadna/SP, mv Jernbane:?, Nomes, Cadna/SP, mv Fly : NORTIM (EU) Industri: Nordisk, Nomes, Cadna/SP, (EU) MC: Nomes Skytebane: Nordisk, Nomes,?

35 Tabell vegtrafikkstøy 9.2.1

36 Krav til støysonekartet 4 m høyde over terreng Både dagens situasjon og prognose år fram (den største blir brukt) SOSI-format (koder kommer i løpet av året) Lukkede flater der dette er mulig/praktisk Frivillig å lage støysonekartet (utenom den pliktige EU-kartleggingen) De fleste anleggseiere vil ha egeninteresse av å lage kartet ( hindre innebygging og ubehageligheter)

37 Støysoner fra vegtrafikk Sjablon Komplett beregning I bebygd område vil skjerming fra bygningene kunne gi viktig begrensning av sonen. Framtidige høye hus vil få mer støy enn det støysonekartet (4 m) viser. Beregnet av Miljøakustikk AS med CadnaA. Felles: ÅDT=8000, v= 50, 10 % tunge, myk mark.

38 Støysoner - knuseverksdrift Dersom driften gir impulsiv støy (pigghammer i en viss Bruk), gjelder laveste grenser (Gul: L den = 50 dba)

39 Gul sone for ulike kilder L den =45 MC L den =58 Jernbane L den =52 Flyplass Veg L den =55

40 Reguleringsplankart..men bør nok ikke ha farger.. Skal vise de støysoner som er samlet for det aktuelle området Høye hus kan få mer støy enn det støysonen viser.

41 Støyfaglig utredningreguleringsplan Detaljering avpasset etter forholdene Støy ute: aktuelle fasader, privat og felles uteplass, stille områder i nærheten? Avbøtende tiltak ute, vurdering, alternativ, kostnader. Støy inne: grovt eller detaljert om nødvendig kvaliteter utover standard, kvalitativt om ventilasjon og solavskjerm.

42 Støyfaglig utredning - utestøy Støy under 55 db (stille sider, uteplasser)

43 Støyfaglig utredning - byggesak Dokumentasjon på at innekrav tilfredsstilles. Vinduer og dør markert med rødt må ha lydisolasjon R w +C tr =35 dba eller bedre. Tak og yttervegg må ha vindsperre av gips og innendørs platekledning. Huset må ha balansert ventilasjon

44 Støysoner å komme i gang Kommunen er ansvarlig for å sammenstille og vise støysoner og for oppfølging. Anleggseiere må anmodes om å lage kart Mange anleggseiere vil trolig være bakpå de første årene også Statens vegvesen Kommunen er også anleggseier (kom. veger)

45 Støyforebygging - organisering Ressurspersoner i kommunen Koordinér planarbeid og byggesak Samarbeid med vegvesenet og andre anleggseiere Lag oversikt over sannsynlige utbygninger - spesielt av boliger. Lag oversikt over stille områder som bør etableres eller bevares

46 Støysoner og oppfølging. Ta det viktigste først. Før støysonekart foreligger (grå sone): be om støyfaglig utredning der du er i tvil om støysituasjonen. Sjekk eventuelt minsteavstand etter trafikk-avstand-støy-tabell (veileder s 229). Press anleggseier (SVV, mm) til å lage tidlig støysonekart for prioriterte områder. Lag plan for første runde støysonekart for kommunen. Gjør det enkelt. Nok med gul sone?

47 Implementering av støysoner 1 Kartfest sonene på kommuneplannivå Still krav om detaljplan for all utbygging i gul/rød sone.

48 Implementering av støysoner 2 Alt.1: Juridisk bindende støysoner i kommuneplanens arealdel + planbestem. (eldre detaljplaner overstyres) Alt. 2: Temakart til kommuneplan bare opplysende, ikke juridisk bindende Alt. 3: Tematisk kommunedelplan for støy. førende, ikke juridisk bindende Poeng: vis sonene, krev noe av detaljplaner i sonene. Båndlegging?

49 Planlegging i praksis - med vekt på vegtrafikkstøy +NS8175 Anbefalte støygrenser Stue + soverom

50 Ny bebyggelse i støysonen Støyfaglig utredning bør være et krav Anbefalte støygrenser skal tilstrebes, men kan delvis fravikes på visse vilkår. Stille side og uteplass < 55 db vil vanligvis være et krav. Egnede planbestemmelser bør tas inn i arealplanen (og bli juridisk bindende) Areal som tillates utnyttet på visse vilkår bør være utpekt i overordnet plan

51 Tillatelige kompromisser Skisse til mulige planbestemmelser Generelt: lite kompromiss Presset situasjon: Noe kompromiss Bysenter: mye kompromiss Vindu i oppholdsrom <55 God uteplass < 55, minst 15 m 2 privat + fellesareal Vindu i alle soverom < 55 God uteplass < 55, minst 15 m 2 privat + fellesareal Minst 50% av støyømfintl. rom skal ha vindu mot < 55. Privat uteplass minst 8 m2, kan være vinterhage + adgang ute

52 NS8175 støykrav inne Forskrift Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24 h (db) L pa,max (db) natt, kl * * Dersom det er minst 10 hendelser over denne grensen

53 NS8175 støykrav ute Forskrift Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra tekniske installasjoner i samme bygning og i nærliggende bygninger L pa,max (db) natt, kl kveld, kl dag, kl Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den (db) Klasse C - 10 db Klasse C - 5 db Nedre grenseverd i for gul sone Gul sone Utilsiktet konflikt mellom Forskriftskrav om lavt støynivå og eksplisitt tillatt støy på støysiden i byområde?

54 Reguleringsbestemmelser 1 Anbefalte grenser i T-1442 skal tilfredsstilles fullt ut - er kanskje en mulig formulering der støyproblemene er løst ved hjelp av stor avstand og skjerming (som må beskrives) - overlater konkret grensesetting til NS8175: utenfor vindu, på uteplass Ellers: lag konkrete bestemmelser! (se veil 11.2)

55 Reguleringsbestemmelser 2 Konkrete kompromisser i angitt område: - støynivå på støyside og stille side - eventuelle støyføls. rom på støyside - type privat uteplass Konkret om tiltak: skjermer plassering og dimensjoner Rekkefølgebestemmelser: avgjørende støyskjerming skal være ferdigstilt før innflytting tillates, mv.

56 Reguleringsbestemmelser 3 Eksempel Alle soverom skal ha høyst L den =55 dba utenfor vinduet. Øvrige rom med støyfølsom bruk skal ha høyst L den =72 dba utenfor vinduet. Alle boligenheter skal ha privat uteplass som kan være vinterhage med areal minst x m 2 og gode lysforhold. Fellesareal for lek og opphold skal være på markplan eller terrasse, med samlet areal minst x m 2 pr boligenhet og gode lysforhold, og med støynivå høyst L den =55 dba. Skjerm som er vist på arealplanen, med lengde 70 m og høyde 3 m over senterlinje i vegbane Rv x, skal utføres absorberende mot vegen, og skal stå ferdig før innflytting. + ventilasjon + solavskjerming.

57 Helhetstenkning i støy-plansaker Mest støyutsatte fasade Stille side Nærområde med stillekvalitet Mest støyutsatte nærområde Privat uteplass Felles lekeplass Estetikk og verneverdighet Tidsfordeling Økonomi Luftforurensning Vibrasjon

58 God løsning 1 tett karé smal bygningskropp med gjennomgående boliger. godt skjermet stille side og felles uteareal. begrenset bygningshøyde mot sør AsplanViak Bergen AS

59 God løsning 2 Blokk. Tung fasade mot veg. Supplerende skjerming. Stille side mot vest. Brukbar opp til dba dersom luftforurensningen blir akseptabel. AsplanViak Bergen AS

60 Planløsning 3 dobbel fasade mot støyen alle oppholdsrom mot stille side AsplanViak Bergen AS

61 God løsning 4 Rekkehus med ryggen mot Støyen og supplerende skjerming.stilleside mot vest. Brukbar opp til dba. dersom luftforurensningen blir akseptabel. AsplanViak Bergen AS

62 God løsning 5 Småhus med ryggen mot støyen og supplerende skjerming. Enkelttomter, men forut- Setter samordnet utbygging. Kan være Aktuell opp til 65 dba. AsplanViak Bergen AS

63 God løsning 6 Småhus med lys og støy fra samme retning. Terreng, voll, mv. Aktuell opp til 65 dba. AsplanViak Bergen AS

64 God løsning 7 Bebyggelse med lys og støy fra samme side. Terrasse med tett rekkverk. I bygg med vanlige balkonger vil disse gi refleksjoner som begrenser oppnåelig støyreduksjon sterkt.

65 God løsning 8 Blokkleilighet med støyside og stille side. Gjennomgående leiligheter. Vanskelig å få til mer enn to oppholdsrom på stille side. AsplanViak Bergen AS

66 God løsning 9 Rekkehus med støyside og stille side. Bred og smal cariant. Vanskelig å få til mer enn ett soverom med smal variant. AsplanViak Bergen AS

67 God løsning 10 Planløsning med vinterhage på støyutsatt side. Teknisk sett kan løsningen brukes opp til 75 dba ute. Vinterhagen må kunne åpnes. AsplanViak Bergen AS

68 Etablering av ny veg, mv Ny eller endret veg som krever behandling etter pbl. Unntak: g/s-veg, sikkerhet, miljø. Støy over anbefalte grenser bør avbøtes. Grenseverdier bør nedfelles i planbestem. Bruk planfriheter hvis de finnes: avstand, terrengskjerming, masser til større voller. Vurder mulige skjermer ved vegen. Siste skanse: lokale tiltak ved boligene (isolering, lokal skjerming).

69 Ny veg støy trinn 1 Støy fra vegen skal vises med gul og rød sone Beregnet av Kilde Akustikk med NomesVeg

70 Ny veg støy trinn 2 Utendørs situasjon: skjerming ved vegen og Mest utsatte punkt for hver bygning R1070, 2002 Reguleringsplanen må minst ha med alle skjermene langs vegen. Skjerm kost/eff-vurdert etter Ambisjonsnivåmet.

71 Ny veg støy trinn 3 Legg inn i reguleringsplanen alle skjermer langs vegen eventuelt også lokale skjermer (innenfor reguleringsområdet) mål for uteplasser og innenivå (55/30, ventilasjonstiltak, tiltak avpasset etter Ambisjonsnivåmetoden)

72 Ny veg støy trinn 4 Dimensjonering av isoleringstiltak for å tilfredsstille krav om innendørs støynivå L ekv,24h = 30 dba i oppholdsrom. Skisse til uteplass for 55 dba. Ventilasjon.

73 Ny veg støy trinn 5 Lokal skjerming av uteplass slik at denne får støy under 55 dba er en krevende tverrfaglig oppgave. Huseier og arkitekt må være med i dialogen. Rv 580 Hop-Midtun, 2003

74 Ny veg Behov for tydeligere policy fra Vegdirektoratet / Regioner - hva som skal med i reguleringsplanen - mål/ambisjonsnivå for tiltak

75 Overlappende støysoner Identifiser overlappende soner Det går an å stille 3 db strengere krav i overlappende sone. Ikke gjør det vanskeligere enn det er, tenk praktisk: sørg for totalt 55 dba på uteplass og totalt 30 dba i oppholdsrom i nybygg. Ha dette som mål i eksisterende situasjon, men vurder helhet for avvik

76 Bygge- og anleggsstøy, mv Regelverk og prinsipper som kan brukes ved støy med kortere varighet, fra arbeider som må utføres på praktisk måte, og der støymessig valgmulighet ofte er begrenset: metode, utstyr, tid, plassering, skjerming Prognose, driftstid, varsling, annen avbøting

77 Gi de støyutsatte tillit og kontroll En gitt støybelastning gir mindre støyplager når den som driver Viser at han tar tydelige støyhensyn Informerer og varsler Gir tilbud om alternativ opphold (når støygrensene overskrides)

78 B&A-retningslinjene skal være føring/mal for: Reguleringsbestemmelser, rammetillatelser, sak etter kommunehelsetj.loven Kontrakter, anbudsdokumenter, mv For eksempel: Arbeidet skal legges til rette og utføres slik at støygrenser og varslingsrutiner i kap 4 i T-1442 blir fulgt. (Eventuelt: lokal konkretisering / justering) (Eventuelt: støykonsekvenser av planlagt drift skal klarlegges på forhånd. Støyprognose og logg for drift skal finnes på arbeidsstedet. Det skal være internkontroll / miljøoppfølgingsprogram)

79 Utendørs støygrenser Utenfor rom med støyfølsom bruk Nyansering ved kortvarig drift Anleggsperiode / driftsfase 0 6 uker 0 db 7 u 6 mnd 3 db 7 mnd 12 mnd 6 db 13 mnd 24 mnd 8 db > 2 år 10 db Grenseverdi dag og kveld skjerpes med Skjerping av grense ved lang driftstid.

80 Nyansert daggrense? (eksempel bolig) Lempeligere ved kortvarig arbeid L ekv,12t = 70 dba (< 2 uker) L ekv,12t = 75 dba (< 1 uke)

81 Innendørs grenser Ved arbeid i samme bygningskropp, i tunnel eller ved bruk av isoleringstiltak på bygningen Inne i rom med støyfølsom bruk

82 B&A mindre arbeider ** * * Ved mindre enn 70 db, eller høyst 1 uke ved mindre enn 75 db ** Eventuelt med tilbud om alternativ oppholdsplass.

83 Varsling Mindre arbeider: Nabo, for eksempel < 100 m Oppslag 1-2 dager før Alt spunt/pel, natt, mv : minst 1 uke før. Større: større avstand, tidligere og mer varsling Eventuelt: informasjonsmøter,avtaler Innhold: om regelverk / avtale arbeidets art, hvorfor støy, hva som er forsøkt gjort stipulert støyperiode daglig arbeidstid hvem som er ansvarlig, +tlf om innsyn i støyprognose mv

84 Forenklet diagram for handling Mindre arbeid (2u/d) Større arbeid Prognose og vurdering av tiltak1 (metode, utstyr, plassering, skjerm) Overskridelse av grenser? Ja Nei Tiltak2 (isolering, pauser, alternativt oppholdssted) Varsling Varsling OK, men gi gjerne varsel likevel

85 Mulig internkontroll/ miljøhåndtering Støyprognose korreksjoner og tiltak logg for drift og kommunikasjon kontrollmåling av støy

86 Lokal forankring Det kan være praktisk å knytte lokal myndighet (kommunelege eller fylkesmannens miljøvernavdeling) til avtale om større B&A-støyende arbeid: Drøfte/Høre drift, arbeidstid, grenser, tiltak miljøoppfølgingsplan.

87 Eksempel på prognose: stein fra tunnel Gravemaskin, stein 65 % drift 60 m avstand Tipping av stein 25 lass pr time 75 m avstand Gravemaskin kan bare arbeide dagtid, og bare for kortvarig anl. Tipping kan foregå om dagen også for langvar.arb.

88 Alternativ: Beste Praktiske Tiltak (BPT) 1. Vis at du tar støy alvorlig skap tillit 2. Søk tidlig samråd om metoder og tiltak 3. Sørg for streng miljøstyring 4. Sørg for god informasjon/kommunikasjon 5. Du får uhindret drift uten støygrenser Idé: Channel Tunnel Rail Link Tillempet: Vestbase, Nordmøre

89 Konkret om BPT-Nordmøre Støyutredning for alle driftsfaser Alle kjente praktiske tiltak skal brukes (støysvakt utstyr, terrengskjerm, grusvoll, innløsning/isoler/alt.overnatting, varsling) Drift og kommunikasjon loggføres Etterprøving av utredet støy Offentlig godkjenning av avtale/opplegg

90 Detaljer vegtrafikk - støysoner Bruk sjablon-metoden i veilederen (s 229) som en første beregning av gul sone. Metoden kan også brukes fast for alle mindre veger (< ÅDT 5000) i åpent terreng. Bruk prognose minst 10 år fram (for eksempel dagens trafikk x 1.2) Få etter hvert laget beregning med fullstendig metode i områder med tettbebyggelse eller komplisert terreng. Mange metoder finnes, for eksempel Cadna, Soundplan, NomesVeg og det kan lages kart nå. Statens vegvesen venter på nytt verktøy som kan gjøre fullstendige beregninger i store områder.

91 Detaljer flystøy Nattlig maksimalnivå er foreløpig ikke helt fast definert Første flystøykart etter T-1442 vil komme i 2006 Mange flystøykart etter T-1277 vil fortsatt gjelde noen år. Militær flytrafikk får også maksimalnivå i dagperioden.

92 Flystøysonene blir mindre der hvor trafikk om natta ikke er bestemmende Maksimalnivå om dagen blir ikke lenger tillagt vekt. Kinsarvik Helikopterplass 2004

93 Detaljer industri, mv Mindre strenge krav enn før Impulsinnhold (og rene toner) avgjør støygrense (L den =50/55 dba) Når mest støyende døgn overskrider årsverdien med mer 3 db, skal døgnverdien brukes

94 Støykoter eldre prosessindustri Midlingstid 1 år. Ved midling over periode med mest støyende drift, vil støykotene gå lenger ut. Gul: 50 / 55 Rød: 60 / 65

95 Grenland havn Konkret vurdering av eksist.situasjon Bystyret 2003: L ekv = 55 (dag), 45(kveld), 45 (natt) Fylkesm 2004: Lekv = 50 (dag), 45(kveld), 40 (natt) MDep 2004: opprettholder FM-krav L den = 54 L den = 49 T-1442: planlegging, ny situasjon Krav til havn m impulsiv støy: L den = 50, L natt = 45 Paradoks: strengere støykrav til eksisterende situasjon enn til ny situasjon

96 Impulslyd Containerhåndtering, pigghammer, pel/spunt, ryggevarsler, trykkluftutslipp < 200 m, mv ikke: steinknuser, balltreff, bildør, kirkeklokker, trykkluftutslipp >200 m, mv mer enn 10 impulser pr time, regnet over 10 % mest støyende drift vurder på skjønn eller med støtte i NT ACOU 112 Impulsens høyde (db) Stigehastighet ( db / s)

97 Detaljer skytebaner L den gjelder bare ved mye skyting (milit. baner) Baner med lite skyting har lempeligere krav (<20.000: 70 dbai, <65.000: 65 dbai) Skiskytebaner regnes ikke å gi støyproblem Overlydssmellet kan være dimensjonerende Alle nye baner bør bygges med overbygget, dempet standplass. Frambygg og sideskjermer er mulig for geværbaner.

98 Detaljer Motorsport Grensene er mindre strenge (L maks /L 5A ), vurdering gjøres for typisk treningsdag. L den regnes for året, og kan bestemme grensen for alle baner med mye kjøring (over ca 1000 kjøretøytimer) Større, mer støyende kjøretøy er på veg inn det trengs ajourførte kildedata. Luftsport ( fast bane ) regnes foreløpig ikke som motorsport, men som flyplass.

99 Detaljer vindmøller Støy fra store vindmøller er vanligvis ikke et problem i Norge (stor avstand). Praktisk støyberegning: Koter for høyeste støy ved medvind, med årlige driftstimer. L den = 45, 50, 55 dba Vurdering fra vind og topografi om noen boliger vil ligge i vindskygge mer enn 30% av året ( 45 dba) Små møller kan bli et støyproblem (liten avstand? brukte danske møller?)

100 Støy fra vindmøller L W,Ref Ref: 40 db Eksempel: Utsatt Vind: 8 m/s 50 db skog 40 db hus Ref: 8 m/s h=10 m Ref: 38 db I lé Vind: 1 m/s 30 db skog 20 db hus