CHAPTER. region. Trygghet og helse

Transkript

1 region Trygghet og helse 2012

2 region Innhold 5 Dette er Gjensidigestiftelsen 6 Gjensidiges fremgang og suksess er viktig for stiftelsen 9 Gjensidiges kunder fikk over 1,3 milliarder kroner i utbytte Noen av prosjektene vi har støttet i 2012: 10 Frivillige har over tatt der myndig hetene kom til kort 15 Ingen blir løvetannbarn uten lyset fra en voksen 18 Utfordringer er til for å overvinnes prosent av oss følger ikke myndighetenes råd 27 I 45 knop 123 meter over havet 31 Region innlandet 33 HLR-kunnskap redder liv 36 Skolefritidsordning med fokus på fysisk aktivitet 41 Region øst 42 En uvurderlig samarbeidspartner 49 Golf som terapi gir gode resultater ved Tyrili 53 Region vestlandet 55 Beachhåndball skal holde unge i fysisk aktivitet 58 En tårngamme gir speiderne nye muligheter 63 Region syd 65 Stisykling blir stadig mer populært 68 Fotfeste og trygghet i et nytt land 75 Region nord 76 Skolemåltidet har mange positive eekter 81 Fra vinteranlegg til helårsanlegg Gjensidigestiftelsen

3 region OM GJENSIDIGESTIFTELSEN Trygghet og helse 2012 Gjensidigestiftelsen er en unik stiftelse. Den er Norges største finansstiftelse, og den kombinerer to viktige roller. Den ene rollen utøves i egenskap av å være en betydelig finansiell aktør og hovedaksjonær i Gjensidige Forsikring ASA. Den andre viderefører tradisjonen som en viktig bidragsyter til ulike samfunnsnyttige formål med fokus på trygghet og helse. Dette er Gjensidigestiftelsen I juni 2010 ble Gjensidigestiftelsen omdannet fra en allmennyttig stiftelse til en finansstiftelse. Dette skjedde som en konsekvens av at Gjensidige Forsikring (Gjensidige) samtidig ble omdannet til et allmennaksjeselskap (ASA). Frem til slutten av desember 2010 eide Gjensidigestiftelsen samtlige aksjer i Gjensidige. I forbindelse med at Gjensidige ble børsnotert den 10. desember 2010, gjennomførte stiftelsen et spredningssalg, og Gjensidige fikk nye aksjeeiere. Stiftelsen eide 62,2 prosent av aksjene i Gjensidige ved utgangen av Vårt finansielle formål Gjensidigestiftelsens finansielle formål dreier seg om å forvalte det langsiktige eierskapet i Gjensidige og å videreføre kundestyringen i selskapet. Det skjer blant annet ved at Gjensidiges kunder velges inn i stiftelsens generalforsamling og styre. I tillegg videreformidler stiftelsen aksjeutbytte fra Gjensidige til selskapets skadeforsikringskunder. I 2012 ble over 1,3 milliarder kroner utbetalt til Gjensidiges skadeforsikringskunder i form av kundeutbytte. Stiftelsen forvalter også betydelige verdier utover de store verdiene aksjene i Gjensidige representerer. 4 Gjensidigestiftelsen 2012 Vårt ideelle formål Det ideelle formålet handler om at stiftelsen gjennom gaveutdelinger skal fremme trygghet og helse i Norge. Dette gjør vi gjennom å støtte forebyggende og aktivitetsskapende prosjekter drevet av frivillige organisasjoner og ildsjeler. Fra og med etableringen i oktober 2007 og frem til 2013 har Gjensidigestiftelsen tildelt 811 millioner kroner til prosjekter. Vår rapportering Gjensidigestiftelsen har valgt en todelt løsning for sin årlige rapportering, én årsrapport og én presentasjon av gavevirksomheten. De to publikasjonene distribueres sammen, slik at mottagerne får muligheten til en helhetlig informasjon om Gjensidigestiftelsens virksomhet i Vi håper denne todelingen gjør informasjonen lettere tilgjengelig, ved at den tydeliggjør hva som omfatter gavevirksomheten og hva som dekker de finansielle, regnskapsmessige og formelle forhold ved stiftelsen. Gjensidigestiftelsen

4 Trygghet og helse 2012 Administrerende direktør Administrerende direktør Trygghet og helse 2012 Vi forvalter eierskapet i Gjensidige Forsikring på vegne av selskapets kunder, og vi er glad for den utviklingen selskapet har hatt siden børsnoteringen i desember I tillegg har Gjensidigestiftelsens verdier hatt en jevn og sterk vekst, og det bidrar igjen til at vi kan ivareta vår rolle som støttespiller for en rekke prosjekter som fremmer trygghet og helse i samfunnet. Gjensidiges fremgang og suksess er viktig for stiftelsen 800 millioner i gavetildelinger I november 2012 var det fem år siden Gjensidigestiftelsen ble etablert, og på disse fem årene har vi delt ut over 800 millioner kroner til prosjekter for å fremme trygghet og helse. Prosjektene er mangfoldige og nyttige, og de har det til felles av de drives av ildsjeler som ønsker å bidra med hjelp og forbedring der de ser det er behov. Vi ønsker å være mer enn en økonomisk bidragsyter til de mange prosjektene, vi ønsker å være en samarbeidspartner og det betyr tett dialog og oppfølging. Vi mottar også rapporter fra de ulike prosjektene for å evaluere blant annet ressursbruk og resultater, og gjennomgående er dette svært oppløftende lesning. Særlig inspirerende er det når vi ser at forebyggende aktiviteter innenfor trygghet og helse gir eekt. Våre årskonferanser har god oppslutning, og i 2012 var det fokus på forebygging og aktivitetsskaping. Dette er viktige temaer som ble synliggjort gjennom foredrag som engasjerte deltakerne. I tillegg til at konferansene våre skal belyse viktige tema, skal de også være en møteplass for utveksling av erfaringer og alliansebygging for ildsjeler. Årskonferansen følges også opp av lokale arrangementer med blant annet foredrag og rundebordskonferanser der prosjekter presenteres og diskuteres. Gjennom disse arrangementene oppfordrer vi til samarbeid og samhandling, og vi ønsker å stimulere og anerkjenne de ressursene og den kraften som ligger i frivillighets-norge. Avkastning på rundt 90 prosent Fra børsintroduksjonen i desember 2010, da tegningskursen var 59 kroner og frem til 31. desember i 2012, da kursen var 79,40 kroner har Gjensidige-aksjen hatt en verdiøkning på 35 prosent. Det var nær investorer som kjøpte aksjer i Gjensidige i forbindelse med børsintroduksjonen, og private investorer fikk kjøpe aksjene med en rabatt på 10 prosent, til kurs 53,10 kroner. Mange av disse er blitt tildelt bonusaksjer både i desember 2011 og i desember 2012 fordi de valgte å bli sittende med aksjene fremfor å selge. I tillegg har de fått utbetalt utbytte på aksjene både for regnskapsåret 2010 og Avkastningen målt som verdistigning på aksjene, tildelte bonusaksjer og utbetalt utbytte er på rundt 90 prosent frem til utgangen av Over samme periode steg hovedindeksen på Oslo Børs med seks prosent. For regnskapsårene 2010 og 2011 ble det i alt utbetalt til sammen vel 4,6 milliarder kroner i utbytte til selskapets aksjeeiere. For regnskapsåret 2012 er det foreslått utdelt 3,4 milliarder kroner i aksjeutbytte. Som eier av over 60 prosent av aksjene i selskapet, har Gjensidigestiftelsen gjennom de siste tre årene hatt gleden av å videreføre i alt nær fem milliarder kroner til selskapets kunder når årets utbytte er fordelt. Dette illustrerer det unike ved Gjensidige og Gjensidigestiftelsen; det at stiftelsen representerer kundenes eierskap i Gjensidige. Blant forsikringsselskapene i Norge er det kun Gjensidige som har en eiermodell som gjør at kundene får sin del av overskuddet gjennom utbyttetildeling. Kundenes innflytelse Også stiftelsens styringsmodell reflekterer kundenes posisjon og rolle. Medlemmene av stiftelsens øverste organ, generalforsamlingen, velges av og blant kundene i Gjensidge. Alle vesentlige beslutninger som godkjennelse av årsregnskap, fastsettelse av vedtekter samt fastsettelse av stiftelsens eierpolitikk og gavepolitikk skjer i generalforsamlingen. Det er også generalforsamlingen som velger stiftelsens styre. I tillegg har Gjensidigestiftelsen fem geografiske gaveutvalg som springer ut av generalforsamlingen, og disse arbeider med utdelinger knyttet til stiftelsens gavevirksomhet i de respektive områdene. Den lokale tilknytningen og kunnskapene til de tillitsvalgte sikrer kvalifiserte vurderinger av de mange prosjektene som hvert år søker om støtte fra Gjensidigestiftelsen. De tillitsvalgte har med andre ord et bredt og viktig mandat. Det omfatter forvaltningen av store verdier, både majoritetsposten i Gjensidige og andre betydelige verdier, og det omfatter årlige gavetildelinger på rundt 150 millioner kroner. For ytterligere å understreke stiftelsens og kundenes posisjon og tradisjon i Gjensidige, er stiftelsen representert i selskapets representantskap, styre og valgkomité. På den måten videreføres ordningen med kunderepresentasjon i Gjensidiges styrende organer. Samtidig sikres stiftelsens og kundenes innflytelse på videreutviklingen av Norges største forsikringsselskap. 5-årsjubileum I forbindelse med stiftelsens femårsjubileum har vi valgt å løfte frem igjen noen av de prosjektene som tidligere har fått støtte fra stiftelsen, og noen av disse får et ekstratilskudd fra oss. Det skjer ved at det stemmes via Facebook og en egen mobilapplikasjon, og for hver måned i ett år fra og med desember 2012 gir vi kroner til det prosjektet som får flest stemmer i hver av våre fem regioner. Det skaper engasjement og det betyr økt aktivitet i gode prosjekter. Dessuten får vi vist frem noen av de prosjektene vi gjerne vil ha flere av. Jeg vil takke stiftelsens tillitsvalgte og medarbeidere for et godt samarbeid og en utmerket innsats gjennom nok et aktivt og godt år. Takk også til de mange organisasjonene og ildsjelene som vi samarbeider med. Deres engasjement og glød betyr mye både for samfunnet og for enkeltmennesker. Unn Dehlen Administrerende direktør 6 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

5 Trygghet og helse 2012 KUNDEUTBYTTE Kundeutbytte Trygghet og helse 2012 Vi har gitt til ny redningsskøyte på Mjøsa. I tillegg gir vi til kunden vår, Pål, som bor i Ringebu. Gjensidigestiftelsen representerer en videreføring av lange tradisjoner i Gjensidige Forsikring. Dinamo Foto: Margrethe Myhrer Gjensidiges kunder fikk over 1,3 milliarder kroner i utbytte Gjensidige er det eneste forsikringsselskapet i Norge som deler overskuddet med kundene. Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir hele sitt aksjeutbytte på 1,4 milliarder kroner til Gjensidiges kunder. Gjensidigestiftelsen bidrar også til samfunnsnyttige formål. Ett av dem er redningsskøyta på Mjøsa, som har fått 2,7 millioner kroner. Vi tror nemlig at et godt forsikringsselskap også skal bidra til at folk som hjelper andre skal ha det utstyret de trenger. Les mer om kundeutbytte og flere samfunnsnyttige formål på gjensidige.no/kundeutbytte Gjensidige har alltid hatt sin styrke og sitt særpreg nettopp som et kundeeiet foretak. Samtidig har Gjensidige også i generasjoner fremstått som et selskap med stort samfunnsansvar. Dette har blant annet resultert i mange og viktige gaver til en rekke lokalsamfunn for å ivareta oppgaver knyttet til trygghet og helse. Gjensidigestiftelsen eier i dag vel 62 prosent av aksjene i det børsnoterte Gjensidige. Eierskapet forvaltes på vegne av selskapets kunder, og det er representanter for kundene som velges inn i stiftelsens styrende organer. I tillegg kan stiftelsen også fremme forslag på inntil én tredel av representantene i Gjensidiges styre og representantskap når disse skal velges, og har leder pluss ett medlem i nominasjonskomiteen. På denne måten ivaretas kundenes innflytelse i selskapet. Nettopp for å understreke at stiftelsen utøver sitt eierskap i Gjensidige på vegne av selskapets kunder, er det vedtektsbestemt at det aksjeutbyttet stiftelsen mottar fra Gjensidige skal videreformidles til skadeforsikringskundene i selskapet. Det resulterte i at Gjensidiges kunder i 2012 mottok i alt millioner kroner i utbytte. I 2012 tilrettela Gjensidigestiftelsen igjen for at også kundene, om de ønsket det, kunne bidra til gavevirksomheten. Det ble gjort ved at den enkelte kunde kunne gi bort sin andel av utbyttet til et godt formål i stedet for å beholde pengene selv. Dette resulterte i at kundene ga til sammen ca. 1,2 millioner kroner til de tre organisasjonene man kunne velge mellom; Rådet for psykisk helse, Norsk Luftambulanse og Diabetesforbundet. Ytterligere kroner ble gitt fra Gjensidigestiftelsen etter en intern konkurranse. Vinneren fikk velge til hvilken organisasjon pengene skulle gå, og dermed kom totalbeløpet til Norsk Luftambulanse opp i kroner. For de tre organisasjonene var disse gavene av stor betydning, og de har alle uttrykt sin takknemlighet for den tilliten Gjensidiges kunder har vist dem. I tillegg kan Gjensidiges kunder glede seg over at stiftelsen i 2012 innvilget rundt 140 millioner kroner til over 500 landsdekkende og lokale prosjekter prosjekter av stor betydning både for samfunnet og for enkeltmennesker. 8 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

6 Landsdekkende prosjekter Svømmeaksjonen Landsdekkende prosjekter Det er alvorlig når tusenvis av barn ikke kan svømme. Svømmeaksjonen kan redde liv. Frivillige har over tatt der myndig hetene kom til kort Svømmeaksjonen er Gjensidigestiftelsens største prosjekt. Det ble påbegynt i 2007, og det er foreløpig bevilget støtte frem til og med Når status gjøres opp etter disse årene, vil rundt barn ha fått gratis svømmeopplæring i regi av Norges Svømmeforbund og Gjensidigestiftelsen. Da vil stiftelsen ha bidratt med i alt 64,5 millioner kroner til en aksjon som har vært tvingende nødvendig. Svømmeaksjonen er et eksempel på at de frivillige har overtatt der myndighetene kom til kort. I læreplanverket for Kunnskapsløftet er målet at elevene etter fjerde årstrinn skal kunne være trygge i vann og være svømmedyktige. Men undersøkelser har vist at kun halvparten av landets 10-åringer kan svømme. Det ønsket vi å gjøre noe med, og var bakgrunnen for at vi startet Svømmeaksjonen for fem år siden, sier Unn Dehlen som er administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen. Hun er glad for at stiftelsen har kunnet bidra med et så stort og viktig løft for tusenvis av barn som ellers ville ha stått uten et tilbud om å lære det som kan vise seg å være livreddende ferdigheter. Dette er både forebygging og aktivitetsskaping i samme prosjekt, og det er umulig å ikke bli glad når man ser hvordan barn blomstrer når de blir trygge i vann, sier Dehlen. Svømmepakken En Svømmepakke består av fem klokketimer undervisning i vann, samt en teoridel hver gang. Klubbene mottar kroner som skal dekke utgifter til instruktører, halleie og utstyr. Svømmeundervisningen gjennomføres av instruktører fra NSF. Kurset arrangeres intensivt over én uke (fem dager). Et sosialt handicap å ikke kunne svømme Det er et sosialt handicap å ikke kunne svømme. I friluftslandet Norge isoleres du raskt fra en rekke aktiviteter på sjø og vann om du ikke er svømmedyktig. Det er en belastning barn og unge ikke bør utsettes for. Når myndighetene ikke makter å innfri sine egne krav til svømmeopplæring i skolen, er det bra vi har Svømmeaksjonen. Den viser at idretten kan være med på å løse viktige samfunnsoppgaver. Gjensidigestiftelsens enestående støtte har vært helt avgjørende for at vi så langt har bidratt til å gjøre over barn trygge i vann, sier generalsekretær Bjørn Soleng Gjensidigestiftelsens enestående støtte har vært helt avgjørende for at vi så langt har bidratt til å gjøre over barn trygge i vann. Generalsekretær Bjørn Soleng, Norges Svømmeforbund 10 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

7 Landsdekkende prosjekter Svømmeaksjonen Svømmeaksjonen Landsdekkende prosjekter fakta Ifølge Kunnskapsløftet skal alle barn være svømmedyktige etter fjerde årstrinn. Bare halvparten av landets tiåringer kan svømme 200 meter. Gjennom Svømmeaksjonen i har over barn blitt trygge i vann. Fra og med etableringen i oktober 2007 og frem til utgangen av 2013, har Gjensidigestiftelsen tildelt Norges Svømmeforbund i alt 64,5 millioner kroner til gratis svømmekurs for barn i alderen 6 10 år. Ildsjeler over hele landet kan søke om kurs for en gruppe på 15 barn. I 2012 sørget 113 svømmeklubber for at ca barn i Norge ble trygge i vann. For 2013 skal 10 millioner kroner gjøre at ytterligere barn i Norge får muligheten til gratis kurs. Konsentrasjon må til for å mestre det våte element. Kvalifiserte instruktører bidrar til at barna blir trygge i vann. Hvert årskull har barn som trenger opplæring. Les mer på i Norges Svømmeforbund. Soleng opplyser at det i 2013 vil bli gjennomført en landsomfattende undersøkelse for å kartlegge barns svømmedyktighet. Sist det ble foretatt en slik undersøkelse, i 2009, var resultatene nedslående. Da viste det seg blant annet at bare 57 prosent av de spurte 5. klassingene hadde svømmeundervisning på skolen, og at 47 prosent av de spurte ikke kunne svømme 200 meter. Dette til tross for at skolene plikter å gi elevene svømmeopplæring og at målet for opplæringen er at elevene etter fjerde årstrinn skal være svømmedyktige. Vi er spent på om situasjonen er blitt bedre siden For Oslos vedkommende har vi noen indikasjoner på at det kan ha blitt litt bedre i de østlige bydeler. Dette kan henge sammen med tiltak som ble iverksatt etter den tragiske drukningsulykken på Romsås i 2010, der to somaliske brødre på ni og tolv år mistet livet. Det er trist at det må en tragedie til for at myndighetene skal ta sitt ansvar på alvor, fremholder Bjørn Soleng. Svømmeforbundets generalsekretær er stolt over det Gjensidigestiftelsen og forbundet sammen har fått til gjennom Svømmeaksjonen, og han sier at dette prosjektet viser et utpreget samfunnsansvar. Det har også positive ringvirkninger for de mange svømmeklubbene rundt om i landet. Svømmeaksjonen bidrar til styrket kompetanse gjennom utdanning av instruktører. Klubbene tjener penger på noe de kan, og ikke minst de bidrar hvert år til at tusenvis av barn blir trygge i vann. Norges Svømmeforbund Norges Svømmeforbund (NSF)ble stiftet i 1910, og består i dag av 18 kretser og 252 medlemsklubber. 119 av medlemsklubbene er med i Norges Svømmeskole, NSFs konsept for svømmeopplæring. NSF krever at klubbene er med i Norges Svømmeskole for at de skal kunne holde kurs i Svømmeaksjonen, dette for å sikre kvaliteten på kursene som gjennomføres. Den forsømte halvdelen utgjør så mange som barn per årskull. Svømmeforbundets motto er: Hver nordmann en svømmer, hver svømmer en livredder. Det er et sosialt handicap å ikke kunne svømme. Mer informasjon på 12 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

8 Landsdekkende prosjekter Unicef Den ene Unicef Den ene Landsdekkende prosjekter Elsk meg Når foreldrene av ulike grunner ikke er tilstrekkelig tilstede i barnas liv og hverdag, så er det behov for at andre voksne ser dem og bryr seg. Ofte er det barn som fortjener det minst som trenger det mest. Ingen blir løvetannbarn uten lyset fra en voksen denene.no Det er vondt å vite at mange barn lider. Det er ekstra sårt når de som vokser opp i vårt eget nærmiljø sliter hver dag, og føler savnet av en trygg og pålitelig voksenperson. En kombinasjon av tapperhet og skam gjør at mange barn som trenger hjelp, ikke tør å si fra. Lojaliteten til de voksne som ikke fyller oppgaven som rollemodell og forsørger setter barnas egne behov i skyggen. UNICEF Norge UNICEF Norges hovedformål er å inspirere til engasjement for verdens barn. Organisasjonen er en av 36 nasjonale støttekomiteer for UNICEF, FNs barnefond. UNICEF Norge vokser, og gjennom de tre siste årene har organisasjonens bidrag til UNICEFs arbeid for barn økt med 280 prosent. UNICEF Norge ble stiftet i 1954, da var kun en person ansatt. I dag er det 24 ansatte fordelt på tre avdelinger; informasjon, marked og administrasjon. Dermed kan en vanskelig situasjon bli enda vanskeligere. Heldigvis finnes det både håp og hjelp. Ikke bare gjennom det oentlige hjelpeapparatet, men også gjennom voksne mennesker som bryr seg om barn. UNICEFs prosjekt Du kan være den ene har som mål å gi voksenstøtte til barn som trenger det, og derfor har vi bidratt til dette prosjektet siden starten i 2008, sier Veslemøy Rue Barkenes som er leder for gavetildelinger i Gjensidigestiftelsen. Dystre tall Noen kalde fakta om barn i Norge viser en virkelighet vi som samfunn ikke kan forholde oss likegyldige til: I 2011 var det barn som mottok tiltak i barnevernet Over barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. I 2010 var det over barn i husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen. Mellom og barn lever med personer som har et risikofylt alkoholkonsum. I 2011 var det over barn som oppleve at foreldrene ble skilt. Selv om barn reagerer ulikt, og mange kommer seg gjennom vanskelige perioder i livet, så er det flere som får problemer og som trenger hjelp. Når foreldrene av ulike grunner ikke er tilstrekkelig tilstede i barnas liv og hverdag, så er det behov for at andre voksne ser dem og bryr seg. Det oentlige hjelpeapparatet spiller en viktig rolle for å støtte barn som trenger trygghet og omsorg, men erfaringer viser at også frivillige voksne kan være helt avgjørende for barnas liv og utvikling. Voksenkontakt avgjørende På 1980-tallet ble det sosialfaglige populærbegrepet Løvetannbarn introdusert for første gang, og det fikk etter hvert stor kraft. Det brukes om barn og unge som klarer seg godt gjennom oppveksten til tross for nærmest umulige oppvekstvilkår med omsorgssvikt, vold, rusmisbruk og andre alvorlige problemer i hjemmet. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt og på andre måter overleve og blomstre, til tross for nærmest umulige vekstvilkår. Forskning viser imidlertid at det er få som vokser til å bli Løvetannbarn. Blant barn 14 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

9 Landsdekkende prosjekter Unicef Den ene UNICEF Den ene Landsdekkende prosjekter I UNICEF jobber de hver dag for å øke oppmerksomheten om vanskeligstilte barns situasjon. Prosjektleder Anne Britt Horn Hanssen i UNICEF takker Gjensidigestiftelsen for viktig støtte. Et prosjekt for barn i Norge UNICEF Norge tok initiativet til prosjektet Du kan være den ene for å øke oppmerksomheten om vanskeligstilte barns situasjon, og ikke minst for å vekke voksne til innsats. Flere fagmiljøer og organisasjoner samarbeider med UNICEF om dette prosjektet, deriblant Barneombudet, Norges Idrettsforbund og MOT. I tillegg bidrar en rekke kjente profiler i Norge, noen som Den ene for barn som trenger dem, mens andre kjente personer bidrar med egne beretninger om hvordan de selv kom seg gjennom vanskelige perioder i oppveksten takket være at de ble sett av en voksenperson. For mer informasjon se som opplever en oppvekst med alvorlige problemer, klarer i underkant av hvert tredje barn seg forholdsvis bra. Felles for disse er at de har en trygg og pålitelig person å støtte seg til. Akkurat som løvetannen trenger sollys for å vokse og blomstre under sine karrige forhold, så trenger også barn at det er minst en person som gir dem lys, som ser dem og bryr seg. Det trenger ikke nødvendigvis å være foreldre eller en fagperson, men kanskje en tante, en barnevakt, en lærer eller en nabo. Å hjelpe barn gjennom oppveksten er kanskje det mest meningsfylte vi som voksne kan gjøre, og spesielt om vår hjelp kan utgjøre en forskjell for et barn som har det vanskelig. Da vi i Unicef tok initiativet til prosjektet Du kan være den ene, var ønsket vårt å motivere flest mulig voksne til å ta et aktivt ansvar for barn i sitt nærmiljø. Vi har arrangert folkemøter rundt om i landet og vi har fått med oss mange gode samarbeidspartnere både fra fagmiljøene, organisasjoner og frivillige ildsjeler. Vi ser at det hjelper, og vi ønsker for barnas skyld at stadig flere vil bidra. Det er ofte ikke så mye som skal til, men det betyr mye og derfor er det også så givende, sier prosjektleder Anne Britt Horn Hanssen i UNICEF som også takker Gjensidigestiftelsen for viktig støtte. Å hjelpe barn gjennom oppveksten er kanskje det mest meningsfylte vi som voksne kan gjøre. 16 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

10 Landsdekkende prosjekter Dale oen experience Dale Oen experience Landsdekkende prosjekter To brødre hadde en felles drøm. De ville vise barn og unge med utfordringer i livet at det er mulig å løfte seg selv mot nye mål, og at viljens kraft er en viktig kilde. Utfordringer er til for å overvinnes To brødre fra Øygarden utenfor Bergen. De delte det meste, og de hadde en sterk interesse for idrett og friluftsliv. De hadde også en felles drøm. De ville vise barn og unge med utfordringer i livet at det er mulig å løfte seg selv mot nye mål, og at viljens kraft er en viktig kilde. Det handlet om å hjelpe andre til å mestre. Det skulle de sammen gjøre gjennom The Dale Oen Experience, men først skulle lillebror Alexander til OL i London for å forsvare sin posisjon som verdens beste brystsvømmer. Vi var mange som sørget da vi ble kjent med den tunge nyheten om Alexander Dale Oens så altfor tidlige bortgang. Han døde av hjertestans den 30. april 2012 på treningsleir i Flagsta i USA. Han ble bare 26 år. Derfor fikk han aldri muligheten til å krone sin fantastiske karriere med OL-gull. The Dale Oen Experience er opprettet til Alexanders minne, og det er storebror Robin som på denne måten viderefører det de to brødrene med stor entusiasme hadde planlagt. Til minne om Alexander Dale Oen The Dale Oen Experience ble opprettet til minne om Alexander Dale Oen. Organisasjonen ledes av Robin Dale Oen og tilbyr ulike aktiviteter til barn og unge mellom 8 og 18 år i Norge. Alle turer og aktiviteter finansieres av organisasjonens samarbeidspartnere og gjennom gaver fra bedrifter og privatpersoner som deler Alexander og Robins visjon Alexander Dale Oen ( ) var en av våre største idrettsutøvere, og et enestående menneske. Han tok Norges første Olympiske medalje i svømming og viste oss at vi kan gjøre hva vi vil bare vi er fokuserte og vil nok. Alexander vokste opp i Øygarden utenfor Bergen, et sted som ikke er spesielt godt tilrettelagt for svømmere. Han fant allikevel tidlig ut at svømming var sporten for ham og at han ville bli best. Som svømmer var Alexander ekstremt målbevisst og fokusert, samtidig som han hele tiden var veldig positiv og usedvanlig god til å motivere seg selv. «90 prosent av prestasjonen sitter i hodet» sa han. Han hadde hele tiden mål og delmål, og han ga alltid alt når han svømte, også på trening. Hans motto var Go fast! Denne målbevisstheten og stå-på-viljen ga uttelling. Alexander tok sin første internasjonale medalje med sølv på 50 meter bryst langbane i EM for juniorer Det var starten. Deretter fulgte bronser, sølv og gullmedaljer i EM, VM og OL, med gull på 100 meter bryst i VM i Shanghai 2011 som det største høydepunktet. Finalen i 100 meter bryst VM 2011 ble avholdt 25. juli tre dager etter massakren 22. juli. Alexander svømte den dagen for å gi alle nordmenn et håp. Det var det eneste han følte han kunne gjøre for landet sitt, mens han var så langt borte fra oss. Han dedikerte gullet til ofrene og deres pårørende. Den dagen viste han en styrke og en dyp medmenneskelighet, og uttrykte hva alle nordmenn følte i tiden etter terroren. Han sa han ville være fornøyd med å bringe håpet tilbake til en eller to men han nådde oss alle. Alexander ønsket å dele med andre alt det han selv opplevde som fantastisk. Det var dette ønsket som gjorde at han og Robin bestemte seg for å starte The Dale Oen Experience. Han ville at alle barn skal få muligheten til å oppleve det vakre havgapet på Vestlandet, de høye fjelltoppene i Lofoten og de store viddene på Hardangervidda. På samme måte som han hadde opplevd dem. For sine prestasjoner i Norgesmesterskapet i svømming mottok Alexander åtte kongepokaler gjennom sin fantastiske karriere. På Idrettsgallaen den 7. januar 2012 ble han hedret med den prestisjefylte «Utøvernes pris» samtidig som han mottok prisen som «Årets mannlige utøver». Alexander var en varm støttespiller for Svømmeaksjonen, det mangeårige samarbeidet mellom Norges Svømmeforbund og Gjensidigstiftelsen. I april 2012 kom han med følgende budskap i forbindelse med Gjensidigestiftelsens presentasjon av Svømmeaksjonen: Det er utrolig viktig at svømming skal være for alle. En badebukse og et par svømmebriller er alt du trenger. Svømmeaksjonen gjør at mange tusen barn får denne muligheten. The Dale Oen Experience tilbyr flotte og krevende naturopplevelser. 18 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

11 Landsdekkende prosjekter Landsdekkende prosjekter Deltakerne i The Dale Oen Experience lærer mye om samhold og mestring når de ferdes i naturen under krevende forhold. Det er i naturen man virkelig blir kjent med mennesker, og det er i naturen man også kan bli bedre kjent med seg selv. Vi ville gjøre noe med mening bror og jeg, og derfor planla vi å starte The Dale Oen Experience høsten Vår filosofi er å glede oss over det naturen kan gi oss. Mulighetene er mange, og våre aktiviteter inviterer til å bruke både hode og kropp i spenstige omgivelser. Det er fantastisk å se hvordan unge takler nye og tøe utfordringer, og hva det betyr for selvbildet å nå nye mål. Det gir mening for oss som driver med dette, og vi er glad for at også andre deler vår visjon, sier Robin Dale Oen som takker for den støtten Gjensidigestiftelsen har gitt. Vi vokser med mestring The Dale Oen Experience er en ideell organisasjon som tilrettelegger for opplevelser og mestring for barn og unge i alderen 8 til 18 år. Dette gjøres gjennom turer, ekspedisjoner og andre aktiviteter i lange fjorder og på høye fjell. Organisasjonen er tuftet på ideen om at kombinasjonen av natur, friluftsaktiviteter og mestring kan være med å gjøre alle til bedre mennesker. Spesielt ønsker man å nå barn og unge som ikke nødvendigvis har en enkel hverdag. Det er i naturen man virkelig blir kjent med mennesker, og det er i naturen man også kan bli bedre kjent med seg selv. Det er når vi utfordrer oss selv til å sette nye mål og til å sprenge grenser at vi får muligheten til å utvikle oss som mennesker. Personlige seire og seire oppnådd sammen med andre er noe vi alle vokser på. Mestringsfølelsen er spesielt god og spesielt viktig for barn og unge som har litt motbakke i livene sine. The Dale Oen Experience er sprunget ut av to brødres felles drøm, og organisasjonen er fortsatt i støpeskjeen. Ambisjonene er høye, og mottagelsen har vært svært positiv. Først og fremst kan barn og unge som har deltatt i aktiviteter fortelle om spennende opplevelser og stort utbytte. Likeledes viser de mange støttespillerne at de har tro på prosjektet, og at The Dale Oen Experience tilbyr noe som flere synes er viktig for barn og unge. Her tilbys både turer, ekspedisjoner, ulike idrettsaktiviteter og egne samarbeidsopplegg for skoler. 20 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

12 Landsdekkende prosjekter Aktivitetsalliansen Aktivitetsalliansen Landsdekkende prosjekter Mangel på fysisk aktivitet er en av de viktigste årsakene til redusert livskvalitet og alvorlige sykdommer. Det fikk sju organisasjoner og virksomheter til å forene krefter i Aktivitetsalliansen. 80 prosent av oss følger ikke myndighetenes råd Mye tyder på at vi er blitt en nasjon av sofaslitere. En undersøkelse i regi av Helsedirektoratet viser at kun 20 prosent av Norges voksne befolkning følger rådet om å være aktiv i minimum 30 minutter om dagen. For barn er anbefalingen 60 minutters aktivitet per dag, også her er det langt frem til målet. Mangel på fysisk aktivitet er en av de viktigste årsakene til redusert livskvalitet og alvorlige sykdommer. Nå vil Aktivitetsalliansen, med Gjensidigestiftelsen på laget, bidra til en kraftinnsats for å få folk flest i aktivitet. I et massivt fellesløft har Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforbund, Virke Trening, Grete Roede, Sportsbransjen og Gjensidigestiftelsen alliert seg for å fremme nordmenns helse. Det historiske samarbeidet mellom sentrale aktører innen turgåing, ski, sykling, treningssentre, kosthold og sportsutstyr, har fått navnet Aktivitetsalliansen. Utfordringene er store og mulighetene mange. Det handler både om å stimulere den enkelte til å ta ansvar og om å påvirke myndighetene til å iverksette nødvendige tiltak. Bevisstgjøre voksne Dagens Næringsliv har tema trening og livsstil som et viktig stoområde. I en artikkel 6. desember 2012 refererer avisen til Helsedirektoratets landsomfattende undersøkelse. Den viser at det kun er 20 prosent av befolkningen som følger rådene om å være aktiv i minimum 30 minutter om dagen. I disse minuttene teller også hverdagsaktivitet som å gå til butikken eller til bussen. Fungerende divisjonsdirektør Henriette Øyen understreker overfor DN at det å trene mer enn dette, gir ren bonus. Hun gir også anerkjennelse til de som jevnlig trener, men understreker at helsemyndighetene er spesielt opptatt av å nå de 80 prosentene av befolkningen som oppgir at de ikke er aktive. Vi vil bevisstgjøre den voksne befolkningen om å ta ansvar for egen helse og være gode forbilder for barn. Vi skal også vise politikere og myndigheter hvordan de kan fjerne hindringer og legge bedre til rette for fysisk aktivitet. Ved at så mange sterke aktører slår sine krefter sammen, kan vi engasjere bredere, påvirke sterkere og få flere i fysisk aktivitet, sier Lars Erik Mørk som er kommunikasjonssjef i Gjensidigestiftelsen. Blant unge er fysisk inaktivitet et særlig økende problem. Helsedirektoratet rapport fra 2009 viser at kun halvparten av landets 15-åringer oppfyller de nasjonale anbefalingene om minst 60 minutter daglig variert fysisk aktivitet. Aktivitetsalliansens første kampanje, Heia deg! ble lansert i juni Kampanjen har som mål å få flere voksne og barn i aktivitet sammen, gjennom oppmuntring og positiv forsterkning. Hvis du vil ha aktive barn, må du være aktiv selv. Noe av målet vårt er derfor å påvirke voksne til å opptre som gode forbilder for unge, sier Mørk. Store helsegevinster Personer som er fysisk aktive rapporterer bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet sammenlignet med personer som er lite aktive. Helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet er godt dokumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske uhelse. Eekten av å øke fysisk aktivitetsnivå avhenger av utgangspunktet. Jo lavere aktivitetsnivå en person har i Representanter fra aktørene i Aktivitetsalliansen i frisk marsj med helse- og omsorgsminister Jona Gahr Støre. 22 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

13 Aktivitetsalliansen Nasjonale prosjekter Aktivitetsalliansen Aktivitetsalliansen ble etablert i 2012 og består av: Gjensidigestiftelsen, Den Norske Turistforening, Virke Trening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, Sportsbransjen og Grete Roede. Aktivitetsalliansen er et kampanjesamarbeid mellom syv aktører, som har til hensikt å få både voksne og barn i fysisk aktivitet helst sammen. Bakgrunnen er at mangel på aktivitet er i ferd med å bli vår tids største helseproblem, med konsekvenser for så vel helsebudsjettene som den enkeltes livskvalitet. Mer om Aktivitetsalliansen på utgangspunktet, jo større eekt kan forventes dersom aktivitetsnivået økes. Dersom alle, og ikke bare én av fem voksne, fulgte aktivitetsanbefalingene, ville det hatt stor betydning for folkehelsen. Det kan være utfordrende å endre levevaner, og viktige fagpersoner har en betydelig jobb med både å informere og motivere flere til å være i aktivitet, ifølge Helsedirektoratet. Aktivitetsalliansen har tatt utfordringen med å informere og motivere, men understreker samtidig at den enkelte av oss selv har et ansvar for å holde oss i form. Derfor heier alliansen på voksne folk som tar vare på egen helse og er gode forbilder for sine barn. Samtidig mener Aktivitetsalliansen at både nasjonale og lokale politikere har et ansvar for å føre en helsefremmende politikk, som gjør det lettere å spise sunnere og være mer i aktivitet. Derfor har også Aktivitetsalliansen utfordret landets politikere, både nasjonalt og lokalt til å prioritere innsatsen for et sunnere Norge. Det har de gjort blant annet ved å gi ti viktige råd. De gjengis her i overskriftsform, men er begrunnet og utdypet i en kronikk som alliansens medlemmer har utarbeidet: 1. Gjør det lettere å gjøre sunne valg 2. Sats på forebygging 3. Premiér forbildene og fjern hindringer 4. Innfør folkehelsevurdering av vedtak 5. Skjerp kravene i arbeidsmiljøloven 6. Gå foran med et godt eksempel 7. Mer fysisk aktivitet i skolen 8. Flere og bedre gang- og sykkelveier 9. Friluftsliv til folket 10. Gjør det enklere å få tilgang til utstyr for å prøve en aktivitet Alliansen heier på voksne folk som tar vare på egen helse og er gode forbilder for sine barn. Gjensidigestiftelsen

14 Mjøsvekteren Landsdekkende prosjekter Norges raskeste redningsskøyte opererer 123 meter over havet, og der skal den dekke et farvann på 365 kvadratkilometer. Det er på Mjøsa det skjer, der den nye redningsskøyta kan suse av gårde i opptil 45 knop i trygghetens tjeneste. I 45 knop 123 meter over havet Bidraget fra Gjensidigestiftelsen var avgjørende da den gamle redningsskøyta Rauna ble avløst av Norges raskeste redningsskøyte noensinne, RS 148. Det manifesteres både ved navnevalget og ved valg av gudmor. Det var nemlig Unn Dehlen, administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen, som fikk gleden av å døpe den nye redningsskøyta. Det skjedde ved Skibladner brygge i Gjøvik den 23. mai 2012, der skøyta fikk navnet Mjøsvekteren. Et navn, som i pakt med Gjensidiges historie og vektersymbol, står for oversikt og trygghet. Donasjonen fra Gjensidigestiftelsen til denne skøyta gjør at vi kan fortsette vårt viktige arbeid med å redde liv og berge verdier på Mjøsa. Det er fantastisk at dere i Gjensidigestiftelsen på denne måten tar et viktig samfunnsansvar, sa president i Redningsselskapet Lars Hellandsjø under dåpen av fartøyet. Mange mennesker har blitt reddet fra drukningsdøden og mange fartøyer er blitt berget takket være Redningsselskapets innsats. Vi vet at redningsskøytene hver dag bidrar til økt sikkerhet langs norskekysten, både for fritidsflåten og for nyttetrafikken til sjøs. Vi ser også at Mjøsa frister stadig flere til å oppleve båtlivets gleder, og også her kan det bli behov for assistanse om noe går galt. Med Mjøsvekteren på plass er Redningsselskapet enda bedre rustet til å ivareta trygghet og helse, og derfor passer dette prosjektet så godt i forhold til Gjensidigestiftelsens formål, sier Unn Dehlen. 26 frivillige Redningsselskapets sjøredningskorps på Mjøsa ble etablert i 1994 og har 26 frivillige mannskap. De redder liv, berger båter og assisterer båter med motorstans og andre problemer. Mannskapene har vanlige jobber, og de inngår i en vaktordning som gjør at Mjøsvekteren har en utrykningstid på rundt 15 minutter. De er operative fra april til desember, avhengig av isforhold. Sjøredningskorpset samarbeider med politi, ambulanse, branntjenesten og Røde Kors, og er med på å formidle sjøvett til barn og unge i området. Reddet far og datter Båtfører Jan Bruun er en av de frivillige på Mjøsa. I 2007 var han med på å redde en 11-årig jente og hennes far etter at de kullseilte på Mjøsa. En bonde hadde hørt dem skrike, og det var han som varslet. Da de to ble reddet, hadde de ligget i vannet i over to timer. Begge hadde redningsvester på, og det reddet trolig livene deres. Redningsskøyta fant de to rundt 450 meter unna den synkende båten, og de var begge nedkjølte og svært medtatt. De ble tatt om bord og kjørt til sykehus. Det gir en god følelse å ha vært med på å redde to liv. En slik opplevelse viser hvor viktig den frivillige innsatsen er, og det viser også at redningsskøyta er helt avgjørende. Etter den dramatiske hendelsen i 2007 fikk jeg bare enda mer lyst til å fortsette som frivillig i sjøredningskorpset, nettopp fordi jeg ser at vi kan bidra når det mest av alt gjelder. Med Mjøsvekteren har vi fått enda bedre muligheter til å gjøre jobben vår, og det motiverer oss enda mer, sier båtfører Jan Bruun. Godt ustyrt Redningsskøyta erstatter den gamle RS Rauna som gikk i 33 knop. Den nye har en toppfart på 45 knop, noe som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død for de som trenger hjelp. Ingen andre redningsskøyter har noen gang Gjensidigestiftelsen

15 Landsdekkende prosjekter Mjøsvekteren Mjøsvekteren Landsdekkende prosjekter Redningsselskapet Redningsselskapet er en humanitær, frivillig medlemsforening. Formålet er delt i fire: Redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet og drive opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for dem som ferdes på sjøen. Siden 1891 har Redningsselskapet reddet over mennesker fra drukningsdøden på havet. I løpet av Redningsselskapets mer enn hundre år har redningsskøytene berget over fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til godt over mennesker. For mer informasjon se: Gudmor Unn Dehlen sammen med stolt mannskap. Fra venstre: Stein Erik Aanerud, Tommy Vang og leder i sjøredningskorpset Jostein Aaslund. gått så fort. RS 148 er bygget hos Marine Alutech OY i Finland, er 10,5 meter lang og laget av glassfibersandwich. Den er utstyrt med to utenbordsmotorer, hver på 300 hestekrefter, og bemannes av 3 4 frivillige. Om bord finnes blant annet varmesøkende kamera, førstehjelpsutstyr, hjertestarter, oksygen og brann- og lensepumpe frivillige Redningsselskapet har 42 redningsskøyter i drift, 17 av disse bemannes av til sammen nesten tusen frivillige. De er aktive i Redningsselskapets 17 sjøredningskorps, og har rundt oppdrag i året. Dette er mannskaper med høy kompetanse og stor innsatsvilje, og de gjør en betydelig innsats på nærmere timer i frivillig tjeneste hvert år. Mannskapet har god opplæring, blant annet hurtigbåtkurs, sikkerhetskurs, hjertestarterkurs, førstehjelpskurs, SAR (Search and Rescue) -kurs, redningsteknisk kurs, VHF og fritidsbåtskipperkurs. Første gang i 1978 Redningsselskapet startet redningstjeneste på Mjøsa for første gang i Da hadde de en mindre, åpen båt. I 1979 fikk Redningsselskapet i gave en ny redningsbåt som het Kim som ble bemannet av besetningen på Mjøsferja. I 1984 avviklet Redningsselskapet sin beredskap på Mjøsa, men fra 1994 har det igjen vært redningsskøyte her. Det gir en god følelse å ha vært med på å redde to liv. Båtfører Jan Bruun Den nye redningsskøyta kan suse av gårde i opptil 45 knop i trygghetens tjeneste. 28 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

16 region innlandet Janne Wågenes Regionsansvarlig Innlandet Region INNLANDET Omfatter: Nordre Akershus (Romerike), Hedmark, Oppland. Nøkkeltall 2012 Antall tildelinger 95 Hamar Idrettslags SFOtilbud gir også muligheter for lek i bassenget på Ankerskogen. Beløp tildelt (NOK) Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

17 region innlandet Livredning i trysil region innlandet Jeg er ambulansearbeider, og har lært at alt kan hende hvem som helst når som helst. Jeg har også lært at det kan være små marginer mellom liv og død, og at riktig hjelp kan være avgjørende i kritiske situasjoner. Derfor har jeg vært så opptatt av at flere burde lære seg førstehjelp, og spesielt HLR, det er jo så enkelt, sier ildsjelen Yngve Svingen som har gjennomført en rekke kurs for befolkningen i Trysil og Engerdal. HLR-kunnskap redder liv Avgjørende med rask hjelp Yngve Svingen og foreningen Levende Hjerte takker Gjensidigestiftelsen for støtten som har satt dem i stand til å gjennomføre en rekke HLR-kurs. Oppslutningen har variert fra vel 100 deltagere og ned til 3-4 deltakere i mindre lokalmiljøer. Det har vært stor etterspørsel etter kursene, og stadig flere er opptatt av å tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Spesielt viktig er det at folk som bor utenfor tettbefolkede områder kan yte hjelp når minuttene teller. Det kan ta tid før en som er rammet av hjertestans får profesjonell hjelp, og da kan det være avgjørende at familie, kolleger eller naboer har kunnskap om HLR. Det kan redde liv, sier Svingen. Levende Hjerte har fått gode tilbakemeldinger på kursene sine, og ryktet har åpenbart gått om at dette er et viktig og nyttig tilbud til folk flest. Flere bedrifter og ulike oentlige etater, også skoler, har bedt om å bli kurset. Enkelte har også gått til anskaelse av hjertestartere. I tillegg har andre kommuner tatt kontakt for å ta del i de erfaringene som nå er høstet i Trysil, så initiativet har gitt positive ringvirkninger. Fikk livreddende hjelp Turid Borthen er bokstavelig talt et levende bevis på hvor avgjørende riktig hjelp kan være til riktig tid. Hun er en viktig bidragsyter i HLR-kursene i regi av Levende Hjerte. Borthen forteller om sin dramatiske opplevelse, og hun takker for at hun fikk kvalifisert hjelp da hun ble rammet av hjerteinfarkt den 25. september Da var hun 44 år gammel. Jeg følte meg uvel, og måtte legge meg ned for å slappe av. Jeg var nok delvis borte, for jeg husker ikke alt, men jeg hadde rukket å varsle en venninne. Hun forsto alvoret, og ringte 113. Ambulansen kom, og jeg fikk gjenopplivning. Deretter ble jeg fraktet videre til Ullevål Universitetssykehus med Luftambulansen, og etter to og en halv time var jeg ferdigbehandlet på sykehuset. Det var dramatisk, og det var fantastisk, forteller Turid Borthen. Og siden har du delt din historie med mange. Hvorfor er det så viktig for deg? Jo, jeg har opplevd hva riktig hjelp betyr når det står om livet. Det er så viktig at det er kompetente folk på ambulansene, og det er Yngve Svingen Turid Borthen er et levende bevis på hvor avgjørende riktig hjelp til riktig tid kan være. 32 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

18 region innlandet Livredning i trysil Jobbsupport region innland Alle kan lære HLR. Lange avstander gir lange minutter. og hans kolleger. De fikk da også veldig skryt av spesialistene på Ullevål for at de hadde gjort de riktige tingene. Jeg takker også for at jeg kom så raskt til sykehuset. Det er ingen selvfølge for oss som bor på bygda. Når jeg selv har opplevd hva HLR betyr, så har jeg lyst å dele det med andre. Min oppfordring er å ta vare på dagen og livet, og jo flere som lærer seg HLR, jo flere kan vi redde, oppfordrer Turid. Mobilnettet en utfordring Ildsjelene Yngve Svingen og Turid Borthen deler sin erfaring og gir av sin tid for å sette andre i stand til å hjelpe. Sammen har de opplevd en livstruende situasjon, og den endte på best mulig måte, uten varig mén for Turid. De gløder begge for ideen om å spre kunnskap og ferdigheter blant folk flest, og i tillegg ser de også svakheter som det bør tas tak i: En dame som deltok på et av våre kurs, gjorde oss oppmerksom på at vi har et problem med mobildekningen i deler av vår kommune, og sikkert også i andre kommuner som grenser mot Sverige. Der hvor det er dårlige signaler, går mobiltelefonene over på svensk nett. Det hjelper lite når det trengs øyeblikkelig hjelp i Norge. Hun kontaktet både Telenor og lokalpolitikere for å gjøre oppmerksom på problemet, men så langt har anbefalingen fra Telenor vært å bruke fasttelefon for å nå frem til nødetatene. Dette er et problem som helt sikkert gjelder flere grensekommuner, og det burde være mulig å finne en løsning som gjør at vi i Norge får norske signaler som setter oss i stand til å tilkalle hjelp når det virkelig trengs, sier Yngve Svingen. Hva er hjertelungeredning? Hjertelungeredning innebærer en kombinasjon av brystkompresjoner og munn-til-munn pusting Hjertelungeredningen sørger for at oksygenert blod flyter til hjernen og andre livsviktige organer inntil mer omfattende medisinsk behandling kan gjennopprette normal hjerterytme og pustefunksjon Brystkompresjon Brystkompresjonen erstatter hjerteslagene som har stoppet Kompresjonene bidrar til at noe blod når hjernen, lungene, hjertet Brystkompresjoner utføres sammen med munn-til-munn pusting i forholdet 30:2 Pust Munn-til-munn pusting tilfører oksygen til den bevisstløses lunger Kilde: nhi.no 34 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

19 region innlandet SFO Hamar Friskus IL region innland Fysisk inaktivitet er et økende problem, også blant barn. Det ønsker Hamar Idrettslag å gjøre noe med. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen har de lansert Norges mest fleksible skolefritidsordning. Skolefritidsordning med fokus på fysisk aktivitet Ildsjeler i Hamar Idrettslag så at laget rår over ressurser og kompetanse som flere enn medlemmene kunne få glede av. Gode lokaler, flotte utearealer og dyktige trenere kunne bli viktige innslag i en attraktiv skolefritidsordning. Her ville barna kunne få ta del i ulike aktiviteter for å utvikle grunnmotoriske ferdigheter og sosial læring gjennom samhandling med andre. I tillegg ble det også planlagt å gi leksehjelp til barna. Tilbudet ble lansert for skoleåret 2011/2012 og det har fått en god mottakelse. Omfattende meny Hamar Idrettslag har en lang historie, og markedsfører seg som «Byens sprekeste 125-åring». Blant idrettene som har spesielle tilbud for barn er allidrett, bandy, fotball, friidrett, kunstløp, skøyter, stup, svømming, tennis og turn. Menyen er med andre ord variert, så her skulle være muligheter for de fleste til å finne noe som passer. Det er godt med vann etter å ha deltatt på aktiviteter i regi av Hamar Idrettslag. 36 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen

20 region innlandet SFO Hamar region innlandet Glade jenter i Ankerskogen Svømmehall. I tillegg til mange aktiviteter får barna frukt og grønt. Blant arenaene som benyttes er selveste Vikingskipet, landets kanskje flotteste OL-arena. Den benyttes til bandy, kunstløp og skøyter sammen med Greveløkka. Idrettslaget eier selv Ankerskogen Tennishall som også har en turndel, og dette anlegget er lokalisert sammen med Ankerskogen Svømmehall. Vi hadde et ønske om å kunne tilby en kvalitetspakke der vi kunne gi barn et variert og tilpasset opplegg for fysisk aktivitet sammen med blant annet leksehjelp. Når vi ser at andelen inaktive barn er økende i samfunnet, kan vi ikke forholde oss passive. Da må vi av hensyn til barnas helse og livskvalitet gjøre noe, og vi som idrettslag har noe å tilby. Derfor lanserte vi vår nye skolefritidsordning, og det kunne vi ikke ha gjort uten den avgjørende støtten fra Gjensidigestifteslen, sier Morten Evensen i Hamar Idrettslag. 100 barn Så langt har idrettslaget kunnet gi tilbud til om lag 100 barn i sin SFO. Forholdsvis omfattende byggeaktivitet på anlegget har ført til en del midlertidige løsninger, og det har gitt en del utfordringer. Morten Evensen sier at disse utfordringene absolutt er til å leve med, og at de bare er en nødvendig etappe på veien mot noe som skal bli enda bedre når byggeperioden er over høsten Da vil flere kunne få tilbud om SFO i idrettslagets regi. Vi henter barna etter skoletid, og når de kommer til oss sørger vi for at de hver dag får tilbud om frukt og grønt. Det har vært et mindre ønske om leksehjelp enn det vi så for oss. Foreldrene ønsker at barna primært skal få tilbud om fysisk aktivitet på vår SFO, så det er vårt hovedfokus, forklarer Morten Evensen. Hamar Idrettslag sin SFO har som motto å være Norges mest fleksible skolefritidsordning. Derfor holdes den åpen også i forbindelse med for eksempel vinterferie, påske- og juleferie. Prosjektstøtten fra Gjensidigestiftelsen har bidratt til å komme i gang på best mulig måte med egen buss, nødvendig utstyr, betaling av instruktører og annet som er nødvendig for å kunne gi barna et trygt aktivitetstilbud. Vi hadde et ønske om å tilby en kvalitetspakke der vi kunne gi barn et variert og tilpasset opplegg for fysisk aktivitet sammen med blant annet leksehjelp. 38 Gjensidigestiftelsen 2012 Gjensidigestiftelsen