INNHOLD. Purpose and operations Extracts of Directors Report for Key figures... 45

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Purpose and operations... 42 Extracts of Directors Report for 2004... 43 Key figures... 45"

Transkript

1 3 Årsrapport 2004 Folketrygdfondet R S B E R E T N I N G

2 INNHOLD Formål og virksomhet Nøkkeltall Evne til lønnsom vekst Styret i Folketrygdfondet Styrets beretning for Resultatregnskap Balanse Regnskapsprinsipper Revisjon Noter til regnskapet Markedsutviklingen i Porteføljeutviklingen i Avkastning og risiko i Folketrygdfondets administrasjon Reglement for Folketrygdfondet E N G L I S H S U M M A R Y Purpose and operations Extracts of Directors Report for Key figures

3 FORMÅL OG VIRKSOMHET 1 O P P R E T T E L S E Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 i medhold av lov om folketrygd av 17. juni Reglementet for forvaltningen av fondet er fastsatt av Stortinget. F O R M Å L Fondsforvaltningen har som siktemål at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden. S T Y R E Folketrygdfondet ledes av et styre på 9 medlemmer med personlige varamedlemmer, som oppnevnes av Kongen for 4 år om gangen. Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Finland eller Sverige skal ikke overstige 20 prosent av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Plasseringer i ikke-børsnoterte norske selskaper som har søkt, eller har konkrete planer om å søke, børsnotering skal ikke overstige 5 prosent av rammen for aksjeplasseringer. Fondet kan eie andeler for inntil 15 prosent av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 3 prosent av total aksjekapital i ett enkelt selskap i Danmark, Finland eller Sverige. R E V I S J O N Folketrygdfondets regnskap revideres av Riksrevisjonen. V I R K S O M H E T S O M R Å D E Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater som kontolån til statskassen som innskudd i forretnings- og sparebanker i aksjer i selskaper notert på norsk, svensk, finsk eller dansk børs i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper som har søkt, eller har konkrete planer om å søke, børsnotering i børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper og i børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Folketrygdfondet kan eie aksjer og andre egenkapitalpapirer for inntil 20 prosent av fondets kapital. Plasseringene i aksjer notert på børs i Danmark, F O R V A LT N I N G S O R D N I N G Stortinget Fastsetter reglement Kongen (i statsråd) Oppnevner styre Beskikker administrerende direktør Fastsetter utfyllende bestemmelser til reglementet Finansdepartementet Fastsetter rammer og retningslinjer Styret Har ansvaret for forvaltningen av fondets midler Administrasjonen Forestår den løpende forvaltning F O R M Å L O G V I R K S O M H E T

4 2 NØKKELTALL Tall i mill. kr Resultat/avkastning Verdikorrigert resultat Verdikorrigert avkastningsrate 12,5 % 10,2 % 8,4 % Egenkapitalplasseringer, avkastning Norge 12,2 % 31,4 % 25,9 % OSEBX - avkastning 11,6 % 32,1 % 31,5 % Egenkapitalplasseringer, avkastning Norden NOREX - avkastning Fremmedkapital avkastning 12,6 % 7,5 % 6,0 % Referanseindeks renteporteføljen - avkastning 12,8 % 7,8 % 6,2 % Markedsverdier Norske aksjer Norske aksjer i % 12,5 % 12,9 % 15,1 % Nordiske aksjer Nordiske aksjer i % Rentepapirer Rentepapirer i % 87,7 % 87,1 % 84,9 % Folketrygdfondets kapital N Ø K K E L T A L L

5 ,0 % 8,7 % 6,3 % 4,1 % 1,9 % 16,2 % 10,6 % -23,1 % 35,4 % 7,1 % -9,6 % -27,5 % 47,0 % 36,5 % -26,7 % 45,5 % -1,7 % -15,6 % -31,1 % 48,4 % 38,5 % ,7 % -43,5 % 45,0 % 18,9 % ,6 % -43,5 % 46,4 % 19,6 % 3,9 % 4,7 % 6,1 % 6,6 % 8,8 % 11,1 % 5,2 % 4,1 % 4,6 % 5,6 % 6,8 % 8,8 % 12,2 % 7,2 % ,7 % 16,5 % 16,4 % 17,2 % 14,1 % 16,2 % 19,2 % ,7 % 0,6 % 3,5 % 4,0 % ,3 % 83,5 % 83,4 % 81,7 % 85,2 % 80,3 % 76,5 % N Ø K K E L T A L L

6 4 En sommerkveld for noen år siden hadde jeg gleden av å sitte sammen med en person som hadde bygd opp en betydelig virksomhet gjennom et langt yrkesaktivt liv. Som utgangspunkt hadde han ikke hatt annen startkapital enn sitt eget initiativ. På det tidspunkt samtalen fant sted hadde virksomheten evnet å kombinere vekst og lønnsomhet over mange år. Bedriften var blitt omfattende både målt i omsetning, inntjening og arbeidsplasser. Slike øyeblikk innebærer en mulighet for å lære. Jeg benyttet derfor anledningen til å stille spørsmål om hva som var hans viktigste lærdom fra egen virksomhet og om hvordan han kunne forklare de resultater som var oppnådd. Som økonom hadde jeg ventet at samtalen ville dreie i retning av effektiv produksjon, god logistikk og vellykket markedsføring. Svaret jeg fikk overrasket meg. Det ble samtidig gitt med en autoritet bare dokumentert suksess kan fremskaffe. Hans mest vesentlige forklaring på egen fremgang var at han tidlig hadde innsett nødvendigheten av vekst. Han sa det omtrent slik: Skal man lykkes i forretninger er det nødvendig å innse hvor viktig det er å vokse gjennom stadig å nå bedre resultater. I forretningslivet er stabilitet i resultatutviklingen det samme som tilbakegang. De beste medarbeiderne har stor grad av valgfrihet når de tar stilling til hvilke foretak de ønsker å arbeide for. De selskaper som har en foretrukket posisjon i arbeidsmarkedet har derfor et konkurransefortrinn fremfor sine konkurrenter. Det er all grunn til å tro at dyktige medarbeidere gjør et bevisst valg ved ansettelser. Slike kandidater vil normalt være opptatt av å få nye og større utfordringer over tid. Dette tilsier at de søker til selskaper som har vist evne til å vokse og som forventer vekst også i fremtiden. Med vekstutsikter som en nødvendig forutsetning for å tiltrekke seg de dyktigste medarbeiderne i bransjen blir stabilitet i inntjening og størrelse en umulig situasjon for et selskap over tid. Manglende vekst tilsier at medarbeidere som vil noe slutter. Slike ansatte er ikke tilfreds med å gjøre det samme i år som i fjor. Når de beste medarbeiderne slutter begynner de ofte hos konkurrerende virksomheter. Da er tilbakegang resultatet. Den virksomhet min samtalepartner hadde bygd opp fikk aldri tilført annen egenkapital enn en begrenset startkapital. Gjeld hadde han aldri vært glad i. Med slike rammebetingelser var vekst over tid ensbetydende med lønnsom vekst. Han måtte tjene penger for å investere. Jeg skjønte ikke poenget umiddelbart. Han tok seg heldigvis tid til å forklare tankegangen bak egen erfaring. Fritt gjengitt var hans lærdom som følger: Utvikling av enhver virksomhet er en prosess der de nødvendige innsatsfaktorene er arbeidskraft og kapital. Kapital er en standard vare der det eksisterer en internasjonal pris på varen. Et kjennetegn ved arbeidsmarkedet er at varen ikke er standard. Virksomheters utvikling er derfor nært knyttet til hvor gode medarbeidere virksomheten har. Betydningen av evnen og viljen til vekst kan vanskelig overvurderes for en organisasjons langsiktige utvikling. For virksomheter som har god tilgang på kapital kan det likevel være nyttig å minne om at vekst både kan være verdiskapende og ødeleggende for verdiene i et selskap. Den økonomiske verdi av vekst er avhengig av om veksten gir tilfredsstillende avkastning på den kapital som må investeres for at veksttakten kan realiseres. Bare når investeringer i vekst gir høyere avkastning enn relevant kapitalkostnad er vekst verdiskapende. E V N E T I L L Ø N N S O M V E K S T

7 STYRET I FOLKETRYGDFONDET M E D L E M M E R Rolf Sæther, Oslo leder * Anne Breiby, Ålesund nestleder Harald Ellefsen, Trondheim * Vibecke Groth, Oslo * Ingvild Myhre, Oslo Per Arne Olsen, Tønsberg Linda Orvedal, Flåm * Roger H. Schjerva, Oslo Oddvar Skaiaa, Grimstad * P E R S O N L I G E V A R A M E D L E M M E R Trine-Lise Wilhelmsen, Oslo * Ernst Wroldsen, Tønsberg Monica Mæland, Bergen * Karine Nyborg, Bærum * Øyvind Bøhren, Bærum Terje Søviknes, Lysekloster Petter Bjerksund, Bergen * Sonja Tınnesand, Stavanger Liv Skaaheim, Førde * * Oppnevnt for perioden De øvrige er oppnevnt for perioden N G L I S H S U M M A R Y U R P O S E A N D O P E R A T I O N S S T Y R E T S B E R E T N I N G S T Y R E T I F O L K E T R Y G D F O N D E T

8 6 STYRETS BERETNING FOR 2004 R E S U LT AT R E G N S K A P O G B A L A N S E I Folketrygdfondets driftsregnskap benyttes to resultatbegreper, verdikorrigert resultat og realisert resultat. Verdikorrigert resultat beløp seg for 2004 til mill. kroner mot mill. kroner året før. Det verdikorrigerte resultat viser fondets resultat inklusiv endring i urealiserte kursgevinster og representerer økningen i fondets kapital basert på markedsverdien av verdipapirporteføljen. Verdikorrigert resultatet består av verdikorrigerte inntekter på mill. kroner fratrukket fondets administrasjons- og forvaltningskostnader som utgjorde 40,9 mill. kroner. Verdikorrigerte inntekter er fordelt med mill. kroner fra renteporteføljen og mill. kroner fra aksjeporteføljen (aksjer og grunnfondsbevis). Inntektene for renteporteføljen og aksjeporteføljen inkluderer henholdsvis 121 mill. kroner og 187 mill. kroner som følge av at fondet inngikk avtale om en utenomrettslig løsning knyttet til tvangsinnløsning av fondets aksjer i Aker RGI. I tillegg har fondet tidligere år inntektsført påløpte renter på kravet, slik at fondet samlet sett hadde et krav på 366 mill. kroner overfor Aker RGI ved siste årsskifte. Verdikorrigerte inntekter fra renteporteføljen er sammensatt av mill. kroner i realiserte inntekter og 850 mill. kroner i endring urealiserte kursgevinster. For aksjeporteføljen består verdikorrigerte inntekter av mill. kroner i realiserte inntekter og mill. kroner i endring urealiserte verdipapirgevinster. Med tillegg av årets verdikorrigerte resultat beløp Folketrygdfondets verdijusterte kapital seg pr. 31. desember 2004 til i alt mill. kroner hvorav urealiserte kursgevinster utgjorde mill. kroner, tilsvarende 13,8 prosent. De urealiserte kursgevinster fordelte seg med mill. kroner på renteporteføljen og mill. kroner på aksjeporteføljen. Til sammenligning utgjorde verdijustert kapital mill. kroner pr. 31. desember Realisert resultat viser verdikorrigert resultat justert for endring i urealiserte kursgevinster og representerer økningen i fondets kapital basert på bokført kostpris. Det realiserte resultat for 2004 beløp seg til mill. kroner, mot mill. kroner for Fondets administrasjonskostnader beløp seg for 2004 til 40,9 mill. kroner. Dette er en økning på 8,6 mill. kroner sammenlignet med året før. Av økningen representerer utgiftsføring av advokathonorar i forbindelsen med Aker RGI-saken 2,5 mill. kroner. Forøvrig forklares kostnadsøkningen blant annet med en økning i antall ansatte og ombygging av fondets lokaler. Lønnskostnader, styrehonorarer og sosiale kostnader utgjorde i fjor 48,9 prosent av de samlede administrasjonskostnader, mot 51,7 prosent året før. F T F s I N V E S T E R I N G S V I R K S O M H E T Investeringspolitikk Innenfor de rammebetingelser som gjelder tar Folketrygdfondets investeringspolitikk utgangspunkt i at det er fondets oppgave å oppnå en best mulig avkastning over tid med en moderat risikoprofil. Investeringspolitikken er videre basert på at avkastningsmulighetene vil være knyttet til den realøkonomiske veksttakt for samfunnsøkonomien og den verdiskapning som skjer i næringslivet. Tilsvarende vil risikoen ved investeringsvirksomheten være knyttet til endringer i den realøkonomiske utvikling og til manglende samsvar mellom den realøkonomiske utvikling og fluktuasjoner i de finansielle markedene. FTFs investeringsstrategi og virksomhetsutøvelse er basert på at fondet er en finansiell investor der investeringsbeslutninger fattes i et langsiktig perspektiv ut fra en vurdering hvor de fundamentale realøkonomiske forhold og utviklingstrekk tillegges større vekt enn de kortsiktige markedsfluktuasjoner. S T Y R E T S B E R E T N I N G F O R

9 7 De referanseindekser som er fastsatt benyttes i denne sammenheng som måleinstrumenter for den løpende utvikling i de verdipapirmarkeder de gjelder for og som grunnlag for langsiktige evalueringer av fondets avkastningsutvikling. Referanseindeksene danner også basis for beregninger av risikoutviklingen i de enkelte markeder og risikoaspekter ved fondets egne porteføljer. Referanseindeksene anses derimot ikke å være et tjenlig utgangspunkt for langsiktige investeringsvurderinger hva gjelder den bransjevise og selskapsmessige sammensetning av aksjeporteføljen eller de mer løpende vurderinger av endringer i aktivaallokeringen eller durasjonen i renteporteføljen. Folketrygdfondets investeringsstrategi konkretiseres på årlig basis med utgangspunkt i vurderinger av forventet markedsutvikling og de kvantitative rammer for aktivaallokeringen som er fastsatt i fondets reglement og av Finansdepartementet. Implementeringen av investeringsstrategien og endringene i porteføljesammensetningen er gjenstand for kontinuerlig oppfølging og vurdering fra styrets side, og det gjennomføres en halvårlig revurdering av investeringsstrategien i lys av den markedsutvikling som har funnet sted. Den administrative styring og overvåking av investeringsvirksomheten ivaretas av investeringskomiteen som består av administrerende direktør, viseadministrerende direktør, som leder renteavdelingen, og leder av aksjeavdelingen. Rammer og risiko De enkelte verdipapirplasseringer skjer i henhold til fastlagte investeringsstrategier, retningslinjer og fullmaktsrammer fastsatt av styret. Det er utarbeidet instrukser og rutiner for den interne kontroll. På porteføljenivå har styret fastsatt referanseindekser for totalporteføljen og delporteføljene bestående av henholdsvis renteporteføljen og porteføljen av norske og nordiske aksjer. For den norske aksjeporteføljen benyttes indeksen OSEBX for Oslo Børs som referanseindeks. For porteføljen av nordiske aksjer er FTSE NOREX 30 valgt som referanseindeks. På grunn av de spesielle rammebetingelser som FTF er underlagt, finnes det ikke en enkelt markedsindeks som kan benyttes som referanseindeks for renteporteføljen. Det er derfor etablert en egen referanseindeks for obligasjoner på basis av en vektet sammensetning av ulike markedsindekser. På tilsvarende måte er det etablert en referanseindeks for fondets totalportefølje. Som et sammenfattende risikomål for hver av porteføljene benyttes størrelsen relativ volatilitet. Relativ volatilitet er et mål for hvor mye avkastningen på porteføljene avviker fra de respektive referanseindekser. For hver av delporteføljene og for totalporteføljen har styret fastsatt rammer for relativ volatilitet. Det vises til egen omtale i årsberetningen om risiko- og avkastningsutviklingen for FTFs delporteføljer og totalporteføljen. For å begrense risikoen i fondets portefølje er det også fastsatt maksimalrammer for fondets eksponering i enkeltselskaper, både totalt og for rente- og aksjeporteføljene separat. Det er også fastsatt retningslinjer for hvor stor andel investeringer i enkeltaksjer kan utgjøre av de respektive aksjeporteføljer. Det er styrets vurdering at FTF har et betryggende risikostyringssystem og at de fastsatte risikorammer ligger på et forsvarlig nivå. Den relative volatilitet har i hele 2004 ligget innenfor de fastsatte rammer. Etter regler fastsatt av Finansdepartementet skal minimum 65 prosent av fondets bokførte kapital plasseres i statlige verdipapirer. Innenfor den private rammen på 35 prosent kan inntil 20 prosentpoeng plasseres i aksjer. Av totalrammen for aksjeplasseringer kan inntil 20 prosent plasseres i nordiske aksjer utenom Norge. S T Y R E T S B E R E T N I N G F O R

10 8 Den bokførte kapital av Folketrygdfondets verdipapirportefølje inklusiv opptjente renter utgjorde pr. 31. desember 2004 i alt mill. kroner. Pr. 31. desember utgjorde renteporteføljen 82,7 prosent av fondets verdipapirbeholdning målt til bokført kapital. Stats- og statsgaranterte verdipapirer, som inngår i renteporteføljen, utgjorde på samme tidspunkt 65,4 prosent. Fondets samlede aksjeportefølje utgjorde pr. 31. desember ,3 prosent av fondets beholdning av verdipapirer målt til bokført kapital. Nordiske aksjer utgjorde 19,6 prosent av den samlede ramme for aksjeplasseringer. A V K A S T N I N G S U T V I K L I N G E N Folketrygdfondets resultat for 2004 utgjorde mill. kroner. Resultatet er det nest beste i fondets historie. Avkastningen på fondets verdipapirportefølje utgjorde 10,6 prosent. Den sterke kursstigningen i det norske aksjemarkedet er den vesentligste årsaken til det gode resultatet for Resultatet for 2004 er imidlertid svakere enn for Hovedforklaringen på resultatnedgangen er vesentlig lavere endring i urealiserte kursgevinster fra renteporteføljen enn i Dette har sammenheng med at rentenivået gjennom 2004 har holdt et mer stabilt nivå sammenlignet med fallet i rentenivå gjennom For femårsperioden har den gjennomsnittlige årlige avkastning vært på 7,7 prosent, det samme som avkastningen for referanseporteføljen i tilsvarende periode. For tiårsperioden var den gjennomsnittlige årlige avkastning på 7,8 prosent, mens avkastningen på referanseporteføljen var 8,0 prosent. Det vises til nærmere redegjørelse om fondets referanseindekser, risikomål og avkastningsutvikling på annet sted i beretningen. Renteporteføljen Markedsverdien av FTFs totale renteportefølje beløp seg pr. 31. desember 2004 til mill. kroner. Porteføljen er fordelt på statsplasseringer med mill. kroner og plasseringer i private og kommunale obligasjoner og sertifikater med mill kroner. Innskudd i banker beløp seg ved siste årsskifte til 988 mill. kroner. Målt til markedsverdi utgjorde statsplasseringer 80,0 prosent, mens private og kommunale plasserin- S T Y R E T S B E R E T N I N G F O R

11 ger utgjorde 20,0 prosent av FTFs renteportefølje. Sammenholdt med forrige årsskifte er statsplasseringenes andel av renteporteføljen redusert fra 81,0 prosent til 80,0 prosent. 9 Både korte og lange renter holdt gjennom fjoråret et lavere nivå enn man har hatt på flere tiår. En økning i rentenivået for obligasjoner innebærer et fall i obligasjonskursene som vil være større jo lengre løpetid obligasjonene har. På denne bakgrunn er renterisikoen redusert i tråd med den markerte rentenedgangen de siste to årene. For renteporteføljen ble resultatet siste år en avkastning på 5,2 prosent, mens avkastningen for referanseporteføljen var på 7,2 prosent. Mindreavkastningen i forhold til referanseporteføljen skyldes at fondet, for å begrense renterisikoen, har valgt å operere med en lavere durasjon for fondets renteportefølje enn det som gjelder for referanseporteføljen. Aksjeporteføljen Markedsverdien av Folketrygdfondets plasseringer i aksjer beløp seg ved siste årsskifte til mill. kroner mot mill. kroner pr. 31. desember Aksjeporteføljenes markedsverdi er fordelt med mill. kroner i den norske aksjeporteføljen og mill. kroner for aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige (nordiske aksjer). De urealiserte kursgevinster beløp seg til mill. kroner, fordelt med mill. kroner for norske aksjer og mill. kroner for nordiske aksjer. FTF hadde ved siste årsskifte investeringer i totalt 35 selskaper notert på Oslo Børs, mot 40 selskaper ved forrige årsskifte. I tillegg rapporteres de aksjer i General Electric fondet fikk som oppgjør ved salg av Amersham som en del av fondets norske aksjeportefølje. Målt med OSEBX-indeksen økte aksjekursene i 2004 med 38,5 prosent mot 48,4 prosent i Til sammenligning økte det nordiske markedet målt ved fondets nordiske referanseindeks med 19,6 prosent i Avkastningen på Folketrygdfondets norske aksjeportefølje ble på 36,5 prosent, hvilket er 2,0 prosentpoeng lavere enn for referanseindeksen OSEBX. Mindreavkastningen har sin bakgrunn i at selskapssammensetningen i fondets portefølje avviker en del fra sammensetningen i referanseindeksen og at kursøkningen for enkelte selskaper som ikke inngår i fondets portefølje var relativt sterk i fjor. Fondets investeringspolitikk og risikoprofil i det norske aksjemarkedet innebærer at fondet har gjort det bedre enn referanseindeksen i nedgangsperioder og noe svakere enn referanseindeksen i de perioder hvor kursoppgangen er særlig sterk. Folketrygdfondets markedsandel av aksjer notert på Oslo Børs utgjorde ved siste årsskifte 3,4 prosent av samlet markedsverdi, mot 3,2 prosent ved forrige årsskifte. Investeringene i nordiske aksjer omfattet i alt 28 selskaper. Porteføljen av aksjer utgjorde 23,3 prosent av fondets verdijusterte kapital pr. 31. desember 2004, mot 19,6 prosent pr 31. desember Av dette utgjorde porteføljen av norske aksjer 19,3 prosent, mens nordiske aksjer utgjorde 4,0 prosent. For perioden har den gjennomsnittlige årlige avkastning på fondets aksjeportefølje vært på 10,5 prosent, mens avkastningen for referanseindeksen var på 9,3 prosent. For femårsperioden har fondet hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på aksjeporteføljen på 7,1 prosent, mens referanseindeksen i samme periode hadde en avkastning på 3,3 prosent. Fondet startet våren 2004 aktiv forvaltning av en del av porteføljen av nordiske aksjer. Gjennom aktiv S T Y R E T S B E R E T N I N G F O R

12 10 forvaltning tar fondet også i den nordiske porteføljen langsiktige investeringsvalg med sikte på å oppnå en meravkastning over tid i forhold til referanseindeksen. Rammen for relativ volatilitet vil imidlertid fortsatt bli satt markert lavere for den utenlandske enn for den norske aksjeporteføljen. Folketrygdfondet oppnådde siste år en avkastning på plasseringene i nordiske aksjer på 18,9 prosent, hvilket var 0,7 prosentpoeng lavere enn avkastningen for referanseindeksen. Mindreavkastningen tilsvarer kildeskatt på utbytte. Som referanseindeks benyttes FTSE NOREX 30, dog slik at de norske selskaper som inngår i indeksen blir ekskludert i avkastningsberegningene. Folketrygdfondet hadde ved siste årsskifte 25 ansatte. Andelen kvinner utgjorde 48 prosent. For å styrke bemanningen i aksjeavdelingen ble administrasjonen utvidet med en ansatt siste år. Folketrygdfondets ledergruppe består av fire personer hvorav en kvinne. Pr var det totalt 10 ansatte i FTFs aksjeavdeling og renteavdeling, hvorav fem var kvinner. Fondets stabsenhet, som består av fondets analyseavdeling og økonomi- og administrasjonsavdeling, hadde ved årsskiftet 12 ansatte. 50 prosent av disse var menn. Innen de ulike faggruppene er det ikke identifisert lønnsforskjeller som kan relateres til kjønn. Folketrygdfondet har heller ikke avdekket kjønnsmessige forskjeller med hensyn til arbeidstidsordninger eller kompetanseutviklingsmuligheter innen de ulike faggruppene. S T Y R E T O G A D M I N I S T R A S J O N E N Styret har i 2004 avholdt 8 styremøter. Styrets varamedlemmer deltar fast på det styremøte hvor fondets årsregnskap og styrets beretning blir vedtatt og på det todagers styreseminar som avholdes hver høst. Den 4. april 2004 overtok investeringsdirektør Rune Selmar som administrerende direktør etter Tore Lindholt som gikk av ved endt åremålsperiode. I styremøte den 13. desember 2004 ble stedfortredende investeringsdirektør Nils Bastiansen utnevnt til direktør og leder av aksjeavdelingen. Arbeidet med fondets fremtidige rammebetingelser har krevd mye oppmerksomhet fra styrets side gjennom I den forbindelse har styret fremmet et konkret forslag til videreutvikling av fondets rammebetingelser overfor Finansdepartementet. Styret har videre behandlet prinsipielle problemstillinger og konkrete selskapssaker knyttet til fondets investeringsvirksomhet. Styret har også etablert etiske retningslinjer for fondets investeringsvirksomhet. Formålet med Folketrygdfondets etiske retningslinjer for investeringsvirksomheten er å søke å unngå investeringer i virksomheter som medfører at fondet gjennom sitt eierskap medvirker til uetiske handlinger. Ved vurdering av investeringenes etiske side vil det særlig bli vurdert om selskapene medvirker til krenkelser av menneskerettighetene, barnearbeid eller annen utbytting av barn, krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, miljøskade, korrupsjon samt andre brudd på grunnleggende etiske normer. Positiv utvelgelse av selskaper samt eierskapsutøvelse er lagt til grunn som virkemidler for ivaretagelse av FTFs retningslinjer. Etiske vurderinger er en integrert del av Folketrygdfondets investeringsmetodikk og løpende forvaltningsarbeid. Folketrygdfondet har over de senere år lagt stor vekt på videreutvikling av systemene for risikostyring og avkastningsmåling. Informasjons-, styrings- og kontrollsystemene fungerer tilfredsstillende. Organisasjons- og utviklingsarbeidet har som siktemål at fondet skal fremstå som en kvalitativt god organisasjon, og som et respektert og faglig sterkt investeringsmiljø. Det legges i denne forbindelse stor vekt på ledelsesutvikling og faglig kompetansestyrking for den enkelte medarbeider. FTFs virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter. Virksomheten, som omfatter kontordrift, forurenser i liten grad det ytre miljø. Arbeidsmiljøet i fondet er godt. Sykefraværet var siste år på 4,9 prosent og er påvirket av et fåtall sykefravær av noe lengre varighet. Egenmeldingsfraværet utgjorde siste år 0,8 prosent, som var på linje med hva som har vært det normale i fondet. Styret vil rette en takk til alle medarbeiderne i Folketrygdfondet for den innsats som ytes og de resultater som er oppnådd. S T Y R E T S B E R E T N I N G F O R

13 F T F s R E G L E M E N T Stortinget fattet 15. desember 2004 vedtak om endring av 5 i reglementet for Folketrygdfondet. Endringen innebærer at fondet har fått en mer formålstjenlig regulering av adgangen til å kjøpe aksjer i selskaper som har søkt eller har konkrete planer om å søke børsnotering. Etter 9 i reglementet kan Kongen gi nærmere regler om fondsforvaltningen og treffe nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av reglene. Denne myndighet er blitt delegert til Finansdepartementet. I henhold til denne bestemmelse fastsetter Finansdepartementet visse kvantitative rammer for fondets forvaltningsvirksomhet. Tidligere ble fondet tilordnet en årlig ramme for maksimal økning av beholdningen av ikke-statlige plasseringer. I 2004 ble denne ordningen endret slik at fondets samlede beholdning i private og kommunale verdipapirer bestemmes av en øvre grense for hvor stor andel av fondets kapital som kan være plassert i ikke-statlige papirer. Finansdepartementet har fastsatt denne øvre grensen til 35 prosent av fondets kapital med virkning fra F O R S L A G T I L R A M M E B E T I N G E L S E R Folketrygdfondets plasseringsrammer er blitt til gjennom en lang rekke enkeltvedtak som i dag detaljert regulerer fondets virksomhet. Ved fastsettelsen av plasseringsrammene har det ikke vært tatt utgangspunkt i hva som er en naturlig aktivafordeling for et fond med Folketrygdfondets langsiktige investeringshorisont og kapitalmessige størrelse. Kort oppsummert er Folketrygdfondets plasseringsrammer i dag som følger: Minimum 65 prosent av bokført kapital skal være plassert i norske statspapirer. Inntil 20 prosent av bokført kapital kan plasseres i aksjer notert på norsk børs eller på børs i Danmark, Finland eller Sverige. Av andelen på 20 prosent i aksjer kan inntil 20 prosent plasseres i aksjer i Danmark, Finland eller Sverige. Folketrygdfondet kan eie inntil 15 prosent av aksjene i et norsk selskap og inntil 3 prosent i dansk, finsk eller svensk selskap. Inntil 35 prosent av fondets bokførte kapital kan plasseres i aksjer, private obligasjoner og sertifikater, samt som innskudd i forretnings- og sparebanker. Dette innebærer at ved full utnyttelse av fondets ramme for aksjeinvesteringer vil private obligasjoner og sertifikater kunne utgjøre inntil 15 prosent av kapitalen. I henhold til Reglement for Folketrygdfondet 1 er formålet med kapitalforvaltnigen at Fondsforvaltningen skal ta sikte på at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden. Videre heter det i 5 at Styret har ansvar for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Dagens rammebetingelser er ikke utformet slik at fondet kan ivareta sitt mandat og forvalte kapitalen på en tilfredsstillende måte. Folketrygdfondets styre har derfor vurdert fondets rolle i den statlige kapitalforvaltning og utarbeidet forslag til en hensiktsmessig videreutvikling av fondets investeringsvirksomhet. Det er Folketrygdfondets syn at behovet for å sikre innenlandsk tilførsel av investeringskapital må være basert på rent forretningsmessige hensyn. Med dette som utgangspunkt ser fondet et klart behov for å sikre tilstrekkelig norsk kapital til langsiktig aktivt eierskap i norske børsnoterte selskaper så vel som i ikkebørsnoterte selskaper. Videre ser Folketrygdfondet et behov for å sikre kapitaltilgang til den private del av det norske obligasjonsmarkedet. Som obligasjonsinvestor har det imidlertid vært en begrensende faktor at kravet til statlige plasseringer, kombinert med økende andel aksjeinvesteringer, over tid har redusert fondets andel i det private obligasjonsmarked. Som aksjeinvestor møter fondet i økende grad begrensninger i de plasseringsmessige rammebetingelser i situasjoner der selskaper i fondets portefølje finner det riktig å inngå strategiske løsninger med selskaper som ikke er børsnotert i Norge. Når slike situasjoner oppstår har Folketrygdfondet begrenset mulighet til å opprettholde et aktivt eierskap i de sammenslåtte selskapene med mindre disse fortsatt er børsnotert i Norge. Dette gjelder selv om selskapene fortsatt driver betydelig norsk virksomhet. 11 S T Y R E T S B E R E T N I N G F O R

14 12 Til tross for statens sterke finansielle stilling må Folketrygdfondet i dag plassere 65 prosent av fondets kapital som lån til Finansdepartementet gjennom kontolånsordningen. Denne ordningen har det særtrekk at Folketrygdfondets fordringer til enhver tid samsvarer med den norske stats forpliktelser. I så måte representerer kontolånene ikke netto statlig sparing. Med utgangspunkt i at Folketrygdfondets kapital skal forvaltes med sikte på størst mulig nytte for folketrygden bør kontolånene, over tid, replasseres i markedsnoterte verdipapirer utstedt av andre låntakere enn den norske stat. En planmessig replassering av kontolånene vil gi Folketrygdfondet tilstrekkelig kapital både til å bidra med kapitaltilførsel innenlands og øke andelen utenlandske plasseringer. Dagens aktivafordeling, der omlag 80 prosent av fondets midler må plasseres i rentebærende papirer, samsvarer etter fondets syn ikke med forvaltningens formål om best mulig avkastning, særlig når det tas hensyn til Folketrygdfondets langsiktige investeringshorisont. Folketrygdfondet har i perioden oppnådd en årlig tidsvektet avkastning for norske aksjeinvesteringer på 10,1 prosent. Tilsvarende avkastning for fondets renteplasseringer er 6,6 prosent. Historisk meravkastning for fondets aksjeinvesteringer sammenholdt med renteinvesteringer er således ca. 3,5 prosentpoeng. Empiriske undersøkelser viser at meravkastningen over tid normalt vil være enda høyere enn dette, og tilsier at Folketrygdfondets aksjeandel bør økes vesentlig. Folketrygdfondet har over tid bygget opp en medarbeiderstab som har et godt kompetansegrunnlag for å forvalte fondets kapital. Basert på fondets organisasjon og faglige kompetanse synes det naturlig at fondets aksjeinvesteringer fortsatt konsentreres til børsnoterte aksjer i Norge, Sverige, Danmark og Finland (Norden). I tillegg bør Folketrygdfondet gis anledning til å opprettholde et aktivt eierskap i selskaper som gjennom fusjon med, eller oppkjøp fra, utenlandske selskaper blir en del av et utenlandsk foretak. liten grad er representert i det norske markedet. En utvidet andel nordiske aksjeinvesteringer vil derfor gi Folketrygdfondet anledning til en større grad av diversifisering inn i industrier med en annen verdiskapning enn det vi finner i Norge. Dette vil kunne bidra til å redusere risikoen i aksjeporteføljen. For obligasjoner vurderes det som hensiktsmessig å åpne for investeringer i nordiske stats- og kredittobligasjoner. Det er i første rekke behovet for å replassere kontolån i papirer utstedt av andre enn den norske stat, av hensyn til en mer reell formuesoppbygging, som tilsier utvidet investeringsunivers for renteplasseringer. Videre vil en utvidelse av plasseringsadgangen til å omfatte obligasjoner utstedt av selskaper i øvrige Norden bidra til en mindre konsentrasjon og bedre risikospredning i kredittporteføljen. Dermed vil kredittporteføljen lettere kunne økes, noe som over tid forventes å gi et positivt avkastningsbidrag. Folketrygdfondets styre er opptatt av at fondet i fremtiden gis plasseringsrammer som medfører at fondets kapital kan forvaltes på en hensiktsmessig måte. Kort oppsummert er det styrets forslag at Folketrygdfondets fremtidige rolle i den statlige kapitalforvaltning baseres på følgende: Folketrygdfondet er i dag en aktiv investor med et langsiktig perspektiv. Denne investorrollen bør opprettholdes. Folketrygdfondet bør få videreutvikle sin investeringsvirksomhet i Norden, og Norden bør være fondets investeringsunivers både for aksjer og obligasjoner prosent av fondets kapital bør kunne investeres i børsnoterte nordiske aksjer og norske unoterte aksjer prosent av fondets kapital bør kunne investeres i nordiske stats- og kredittobligasjoner. De organisasjons- og styringsmessige rammebetingelsene må endres slik at de blir mer tilpasset fondets virksomhet. De nordiske kapitalmarkeder blir i stadig større grad integrert. Samlet sett representerer dette markedet en vesentlig del av europeisk økonomi. Selskapene som inngår i det nordiske markedet representerer videre en helt annen mulighet for risikospredning ved at det åpner mulighetene for investeringer i sektorer som i Det er Folketrygdfondets syn at de foreslåtte plasseringsrammer vil medvirke til at fondets rolle som sentral, langsiktig investor i det norske kapitalmarked styrkes. Forslaget innebærer både en generell økning av andelen aksjer i fondets portefølje og en reduksjon av kravet til plassering i kontolån. En utvidet aksje- S T Y R E T S B E R E T N I N G F O R

15 ramme vil også øke fondets fleksibilitet hva gjelder innenlandske investeringer og styrke fondets rolle som langsiktig finansiell eier i norske selskaper. F R E M T I D S U T S I K T E R Ved inngangen til 2005 har Folketrygdfondet 76,4 prosent av den verdijusterte kapital plassert i renteporteføljen. Rentenivået i det norske markedet ved årsskiftet varierte mellom 1,8 prosent for plasseringer med kort løpetid til 4,1 prosent for de lengste statsobligasjonene i markedet. Med dagens rentenivå vil avkastningen fra fondets renteportefølje være moderat inneværende år. Isolert tilsier den moderate avkastning fra renteporteføljen at plasseringer i aksjer blir et mer interessant alternativ. Kursutviklingen i aksjemarkedet over de to siste årene kan imidlertid indikere at forventningene til avkastning for 2005 bør modereres også for dette markedet. 13 Oslo, den 8. mars 2005 Rolf Sæther Leder Anne Breiby Nestleder Harald Ellefsen Vibecke Groth Ingvild Myhre Per Arne Olsen Linda Orvedal Roger H. Schjerva Oddvar Skaiaa S T Y R E T S B E R E T N I N G F O R

16 14 RESULTATREGNSKAP Inntekter i mill. kr. Noter Renteplasseringer Renteinntekter Realiserte verdipapirgevinster Realiserte inntekter renteplasseringer Endring urealiserte verdipapirgevinster Verdikorrigerte inntekter renteplasseringer Aksjeplasseringer Utbytte Realiserte verdipapirgevinster Andre inntekter Realiserte inntekter aksjeplasseringer Endring urealiserte verdipapirgevinster Verdikorrigerte inntekter aksjeplasseringer Kostnader Honorarer, lønn etc Husleie, renhold etc Systemkostnader Diverse kostnader Sum administrasjons- og forvaltningskostnader Verdikorrigert resultat * *hvorav realisert resultat beløper seg til R E S U L T A T R E G N S K A P

17 BALANSE 15 Eiendeler i mill. kr Renteplasseringer Stat Privat Bankinnskudd Opptjente renter Markedsverdi renteplasseringer Aksjeplasseringer Norsk aksjeportefølje 6, Nordisk aksjeportefølje 6, Markedsverdi aksjeplasseringer Andre fordringer Driftsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Folketrygdfondets kapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Poster utenom balansen Finansielle derivater/terminforretninger desember 2004 / 8. mars 2005 Rolf Sæther Leder Anne Breiby Nestleder Harald Ellefsen Vibecke Groth Ingvild Myhre Per Arne Olsen Linda Orvedal Roger H. Schjerva Oddvar Skaiaa Rune Selmar Adm. direktør B A L A N S E

18 16 Folketrygdfondets regnskap er avlagt i henhold til prinsipper som er alminnelig akseptert for aksje- og obligasjonsfond. garantikonsortiet og ikke tegner, eller får tildelt verdipapirer, inntektsføres provisjonen i sin helhet. I disse tilfellene skjer inntektsføringen når det er bekreftet at garantien ikke gjøres gjeldende. I regnskapet er renteplasseringer vurdert til ligningsverdi pr. årsavslutningsdato. Aksjeplasseringer er vurdert til markedsverdi pr. årsavslutningsdato. Dersom det ikke foreligger omsetningskurser på børsen, benyttes antatt markedsverdi. Kurtasje til megler ved anskaffelse av verdipapirer er inkludert i verdipapirenes kostpris. Ved salg av verdipapirer beregnes gevinst som salgssum fratrukket kurtasje og gjennomsnittlig kostpris på de solgte verdipapirer. Kjøp og salg av verdipapirer bokføres på handelsdag. FTFs egenkapital består av innbetalt kapital (dvs. overføringer fra folketrygden m.v. ) samt akkumulert resultat. Renter på verdipapirer inntektsføres etterhvert som de påløper, mens utbytte på aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres på det tidspunkt aksjene/grunnfondsbevisene noteres ekskl. utbytte på børsen. Garantiprovisjon i forbindelse med deltakelse i garantikonsortier føres til fradrag i kostpris for aksjer og obligasjoner når FTF tegner. Når FTF kun deltar i FTF er i henhold til skatteloven unntatt fra skatteplikt i Norge. Stortinget vedtok 7. mai 2004 ny lov for Riksrevisjonen som fastslår at saker som vurderes lagt fram for Stortinget først skal være offentlige når sakene er mottatt i Stortinget, jf. Lov om Riksrevisjonen 18 (utsatt offentlighet). Den nye bestemmelsen om utsatt offentlighet innebærer at avsluttende revisjonsbrev ikke vil være offentlig før Riksrevisjonens rapport om den årlige kontroll (Dokument nr. 1) er gått til Stortinget i november/ desember. Dette betyr at Riksrevisjonens avsluttende revisjonsbrev normalt ikke kan tas inn i virksomhetens årsrapport, ettersom årsrapporten har en tidligere trykkefrist. R E G N S K A P S P R I N S I P P E R R E V I S J O N

19 NOTER TIL REGNSKAPET 17 NOTE 1 Renteinntekter Mill. kr Sertifikater (ikke-statlige) Kontolån og stats- og statsgaranterte obligasjoner Andre ihendehaverobligasjoner Bankinnskudd Andre renteinntekter jfr. note Sum NOTE 2 Utbytte Mill. kr Norsk aksjeportefølje Nordisk aksjeportefølje Kildeskatt på utbytte Sum NOTE 3 Realiserte verdipapirgevinster/-tap Mill. kr Sertifikater (ikke-statlige) -1-2 Kontolån og obligasjoner Terminkontrakter Norsk aksjeportefølje Nordisk aksjeportefølje Sum NOTE 4 Andre inntekter Mill. kr Utlån aksjer 0 1 Agio -3 0 Sum -3 1 NOTE 5 Diverse kostnader Mill. kr Andre driftskostnader 7,3 4,4 Verdiforvaltning Nordea/Årsavgift VPS 1,6 0,9 Avskrivninger 1,1 1,7 Sum 10,0 7,0 N O T E R T I L R E G N S K A P E T

20 18 NOTE 6a Urealiserte verdipapirgevinster Mill. kr. Samlede urealiserte verdipapirgevinster og årlige endringer i disse er som følger: Markedsverdi portefølje pr. 31. desember Historisk kost portefølje pr. 31. desember Urealiserte verdipapirgevinster Endring urealiserte verdipapirgevinster Urealiserte verdipapirgevinster pr. 31. desember 2004 fordeler seg som følger: Endring Markeds- Urealiserte urealiserte Mill. kr. Kostpris verdi gevinster gevinster Statlige sertifikater Sertifikater (ikke-statlige) Kontolån og obligasjoner Terminavtaler Norsk aksjeportefølje Nordisk aksjeportefølje Sum NOTE 6b Fordeling av urealiserte verdipapirgevinster for kontolåns- og obligasjonsporteføljen pr På- Markeds- Urealiserte Mill. kr. lydende Kostpris verdi gevinst/tap Kontolån Stat Industri Kommuner og fylker Finansforetak Sum NOTE 7 Opptjente, ikke forfalte renter Opptjente, ikke forfalte renter fordelt på: Stat Privat Sum N O T E R T I L R E G N S K A P E T

Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge. Folketrygdfondet 40 år

Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge. Folketrygdfondet 40 år Halvårsrapport 2007 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge Folketrygdfondet 40 år Godt resultat for Statens pensjonsfond Norge for første halvår 2007 Resultat 10,7 mrd. kroner - 10,0 prosent

Detaljer

Folketrygdfondet Årsberetning 2001

Folketrygdfondet Årsberetning 2001 Folketrygdfondet Årsberetning 2001 F O L K E T R Y G D F O N D E T Formål og virksomhet 2 Nøkkeltall 3 Innledning: 10 år i aksjemarkedet 4 Styret i Folketrygdfondet 6 Styrets beretning 7 Resultatregnskap

Detaljer

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning Temaartikkel Folketrygdfondets aksjeforvaltning Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72 00 Faks: 23 11 72 10 e-post:

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2006 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge OPPGANG I MARKEDENE Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 5,8 prosent i første kvartal. Det var 0,2 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning. Aksjeandelen

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 April 211 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 Ved utløpet av 21 ble Statens petroleumsforsikringsfond

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2007 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2006.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2006. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2006. Aksjer. I 2006 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.06 Kr. 678,1 mill.. Pr. 31.03.06 Kr. 797,5 mill.. Pr.

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling STATENS PENSJONSFOND NORGE PORTEFØLJEUTVIKLING GOD MERAVKASTNING I TREDJE KVARTAL Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 0,4 prosent i tredje kvartal. Det var 0,8 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2004

KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2004 KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2004 Skiens Aktiemølle ASA har kontor i Skien, og selskapets virksomhet består av finansvirksomhet, kraftproduksjon, samt eiendomsutleie. Regnskapet er utarbeidet etter de

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2004

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2004 KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2004 Skiens Aktiemølle ASA har kontor i Skien, og selskapets virksomhet består av finansvirksomhet, kraftproduksjon, samt eiendomsutleie. Regnskapet er utarbeidet etter de

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

¾ Folketrygdfondet årsberetning 2003 ÅRSRAPPORT 2002

¾ Folketrygdfondet årsberetning 2003 ÅRSRAPPORT 2002 ¾ Folketrygdfondet årsberetning 2003 ÅRSRAPPORT 2002 Et stykke norsk skogbruk-historie. Merking av tømmer. Hver skogeier hadde et eller flere merker. Dette merkekartet er fra Glomma Fellesfløtingsforening,1955.

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2010.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2010. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2010. Aksjer. I 2010 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.10 Kr. 602,3 mill.. Pr. 31.03.10 Kr. 598,7 mill.. Pr.

Detaljer

Styrets beretning 2013. Nordea Bank Norges Legat til NTNU

Styrets beretning 2013. Nordea Bank Norges Legat til NTNU Styrets beretning 2013 Stiftelsens formål er gjennom avkastning på stiftelsens kapital å støtte den vitenskapelige forskning og yrkesopplæring ved Norges Tekniske Høgskole som kan ha betydning for det

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2007.

KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2007. KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2007. Aksjer. I 2007 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.07 Kr. 823,2 mill.. Pr. 31.03.07 Kr. 850,2 mill.. Pr. 30.06.07 Kr.

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2007.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2007. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2007. Aksjer. I 2007 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.07 Kr. 823,2 mill.. Pr. 31.03.07 Kr. 850,2 mill.. Pr.

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Styrets beretning 2013. GE Hydro Norway Fond ved NTNU

Styrets beretning 2013. GE Hydro Norway Fond ved NTNU Styrets beretning 2013 Stiftelsens formål er gjennom avkastning på stiftelsens kapital å støtte studier og undervisning, forskning og utvikling vedrørende vannturbiner/hydrauliske strømningsmaskiner, og

Detaljer

Styrets beretning 2013. Hjelpefondet for Studenter

Styrets beretning 2013. Hjelpefondet for Studenter Styrets beretning 2013 Stiftelsens formål er gjennom avkastning på stiftelsens kapital å utdele stipendier for gjennomføring av studiet ved NTNU slik styret til enhver tid finner formålstjenelig. Dette

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2007.

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2007. KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2007. Aksjer. I 2007 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.07 Kr. 823,2 mill.. Pr. 31.03.07 Kr. 850,2 mill.. Pr. 30.06.07

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Folketrygdfondet 40 år

Folketrygdfondet 40 år Årsrapport 2006 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge Folketrygdfondet 40 år Innholdsfortegnelse Formål og virksomhet 3 Nøkkeltall og viktige begivenheter 4 Ny tid for Folketrygdfondet

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2007.

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2007. KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2007. Aksjer. I 2007 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.07 Kr. 823,2 mill.. Pr. 31.03.07 Kr. 850,2 mill.. Pr. 26.04.07 Kr.

Detaljer

Styrets beretning 2013. Direktør Halvor B. Holtas legat ved NTNU

Styrets beretning 2013. Direktør Halvor B. Holtas legat ved NTNU Styrets beretning 2013 Stiftelsens formål er gjennom avkastning på stiftelsens kapital å fremme vitenskapelig forskning ved NTNU innen fag som er av særlig betydning for den metallurgiske utvikling. En

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Styrets beretning 2013. Christiania Spigerverks og Gunnar Schjelderups legat til NTNU

Styrets beretning 2013. Christiania Spigerverks og Gunnar Schjelderups legat til NTNU Styrets beretning 2013 Stiftelsens formål er gjennom avkastning på stiftelsens kapital å yte økonomisk støtte til lærerkrefter innen berg- og metallstudiet, samt de uorganiske og elektrokjemiske linjer

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling STATENS PENSJONSFOND NORGE PORTEFØLJEUTVIKLING GOD UTVIKLING I ANDRE KVARTAL Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 6,7 prosent i andre kvartal, og kapitalen var 183,5 milliarder kroner per

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2008.

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2008. KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2008. Aksjer. I 2008 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.08 Kr. 896,8 mill.. Pr. 31.03.08 Kr. 752,4 mill.. Pr. 30.06.08

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2008.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2008. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2008. Aksjer. I 2008 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.08 Kr. 896,8 mill.. Pr. 31.03.08 Kr. 752,4 mill.. Pr.

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge Andre kvartal AVVENTENDE MARKEDER Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på -0,3 prosent i andre kvartal. Det var 0,1 prosentpoeng svakere enn referanseindeksens avkastning.

Detaljer

Styrets beretning 2013. Sivilingeniør Finn Krogstads fond til beste for studenter

Styrets beretning 2013. Sivilingeniør Finn Krogstads fond til beste for studenter Styrets beretning 2013 Fondets formål er å yte stipend til dr.ingeniør-studenter ved Fakultet for bygg-og miljøteknikk ved NTNU. Stiftelsen har ingen ansatte og virksomheten forurenser ikke det ytre miljø.

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN)

INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) Finansdepartementet har plassert SPN som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet og Folketrygdfondet skal forvalte innskuddet i henhold til Mandat for

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2004

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2004 KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2004 Skiens Aktiemølle ASA har kontor i Skien, og selskapets virksomhet består av finansvirksomhet, kraftproduksjon, samt eiendomsutleie. Regnskapet er utarbeidet etter

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 En svakere måned SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,1 prosent. Indeksen økte med 0,1 prosentpoeng i samme periode. Det var svak

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1999 til 31.12.2009 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009 3. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2009.

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2009. KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2009. Aksjer. I 2009 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.09 Kr. 509,2 mill.. Pr. 31.03.09 Kr. 451,1 mill.. Pr. 28.04.09 Kr.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 1 2014 MAI 2014 RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2014

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 1 2014 MAI 2014 RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2014 VALUTARESERVENE Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 4 MAI 4 RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 4 Hovedpunkter Valutareservenes markedsverdi var 347,3 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, tilsvarende

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002 Bankia Bank ASA Resultat før tap og skatt på 1,0 mill kroner mot -0,1 mill kroner forrige kvartal Fortsatt høy vekst med i underkant av 10 000 nye kortkunder i kvartalet.

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2004.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2004. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2004. Skiens Aktiemølle ASA har kontor i Skien, og selskapets virksomhet består etter 01.01.03, og etter salg av vår 20% eierandel i Norgesmøllene DA, av finansvirksomhet,

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Blandet i mars SKAGEN Avkastning hadde en moderat positiv avkastning på 0,1 prosent i mars. Indeksen falt med 0,3 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - januar 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - januar 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - januar 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap Statens pensjonsfond Norge Første kvartal 2015 KORT FORTALT Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og tar andre forvalteroppdrag gitt av Finansdepartementet. Kapitalen

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Styrets Beretning 2013. Anders Jahres Fond til vitenskapens fremme

Styrets Beretning 2013. Anders Jahres Fond til vitenskapens fremme Styrets Beretning 2013 Fondets formål er å dele ut en medisinsk pris på 1 000 000 kroner for fremragende vitenskaplige arbeider eller forskningsresultater innen nordisk medisin og en medisinsk pris på

Detaljer