STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen REFERATSAKER FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen Møtet åpner kl. 9 med en orientering fra Lillehammer kommune ved kommuneoverlege Øystein Hveding om den interkommunale legevakten SAKER TIL BEHANDLING: Sak 77/12 Sak 78/12 Sak 79/12 Sak 80/12 Sak 81/12 Sak 82/12 Sak 83/12 Sak 84/12 Sak 85/12 Sak 86/12 REFERATSAKER FORMANNSKAPET DEN BLÅLYNG AS - SERVERINGSBEVILLING KAMPEN KAFE KAMPEN KAFE, BLÅLYNG AS BLÅLYNG AS - SKJENKEBEVILLING KAMPEN KAFE KAMPEN KAFE, BLÅLYNG AS LINFLÅA KUNSTGRESSBANE - BRØYTING AV BANE GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REGULERING AV GEBYRER FOR BYGGESAKSBEHANDLING FOR 2013 UT FRA SELVKOSTMODELLEN REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2013 REGULERING AV VANNGEBYR 2013 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2013 REGULERING AV SLAMGEBYR 2013

2 Sak 87/12 Sak 88/12 Sak 89/12 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2013 TILSKUDD TIL LØYPEKJØRING I VESTRE GAUSDAL - PRINSIPPSAK SAMLEMAPPE 2012 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN SAMT BUDSJETT 2013 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1505 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 77/12 Formannskapet Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER FORMANNSKAPET DEN Vedlegg: 1. Protokoll fra møte i representantskapet Innlandet revisjon AS 1. Ref. Innkalling, sakliste og protokoll fra møte i Representantskapet Innlandet revisjon IKS. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatet tas til etterretning. Side 3 av 35

4 Gausdal kommune 4 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 12/1437 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/12 Formannskapet Saksbehandler: Jane Holoen BLÅLYNG AS - SERVERINGSBEVILLING KAMPEN KAFE KAMPEN KAFE, BLÅLYNG AS Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Blålyng as Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Blålyng as får serveringsbevilling for Kampen kafe som omsøkt, med forbehold om at det ikke kommer innvendinger fra de instanser det hentes uttalelse fra. SAKSOPPLYSNINGER: Blålyng as har tidligere hatt serveringsbevilling på Thon hotell Gausdal, men etter omorganiseringer er dette omgjort til et velkomstsenter som stort sett skal baseres på selvhushold, men med mulighet for servering til gjester. Kampen kafe skal drive servering i samme lokaler som det ble servert i på Thon hotell Gausdal. Styrer for bevillingen skal være daglig leder Marie Louise Lørken. Lørken har bestått etablererprøve for serveringsvirksomhet. Det er innhentet uttalelse fra Mattilsynet, lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør-Gudbrandsdal og brann- og feiervesenet i Sør-Gudbrandsdal. Det er pr.dato kommet svar fra Mattilsynet som melder at Kampen kafe må melde sin virksomhet til Mattilsynet via Altinn, ellers ingen anmerkninger. Det er også kommet svar fra kemneren som heller ikke har innvendinger mot at serveringsbevilling blir gitt. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges søknaden med forbehold om at det ikke kommer merknader fra instansene det hentes uttalelse fra. Vi foreslår at formannskapet treffer vedtaket etter Kommunelovens 13 (myndighet i hastesaker) og melder til kommunestyrets første møte jmf. delegasjonsreglementet Dette er en kurant sak og det er viktig å legge til rette for aktivitet så tidlig som mulig i sesongen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 4 av 35

5 Sak 78/12 vedtak: 1. Blålyng as innvilges serveringsbevilling for Kampen kafe 2. Som styrer for bevillingen godkjennes Marie Louise Lørken. Formannskapet treffer vedtaket etter Kommunelovens 13 (myndighet i hastesaker) og melder til kommunestyrets første møte jmf. delegasjonsreglementet Side 5 av 35

6 Gausdal kommune 6 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 12/1352 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 79/12 Formannskapet Saksbehandler: Jane Holoen BLÅLYNG AS - SKJENKEBEVILLING KAMPEN KAFE KAMPEN KAFE, BLÅLYNG AS Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Blålyng as Uttalelser fra høringsinstanser SAMMENDRAG: Det foreslås at Blålyng as får skjenkebevilling for øl, rusbrus, vin og brennevin for Kampen kafe som omsøkt, med forbehold om at det ikke kommer innvendinger fra de instanser det hentes uttalelse fra. SAKSOPPLYSNINGER: Blålyng as har tidligere hatt skjenkebevilling på Thon hotell Gausdal men den ble ikke søkt fornyet i og med at det var usikkert hvordan dette skulle drives videre. Etter omorganiseringer er Thon hotell Gausdal omgjort til et velkomstsenter som stort sett skal baseres på selvhushold, men med mulighet for servering til gjester. Kampen kafe skal drive servering og skjenking i samme lokaler som det ble servert i på tidligere Thon hotell Gausdal. Styrer for skjenkebevillingen skal være Sandra Mauer. Mauer har bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen. Det søkes om fritak for stedfortreder da det regnes som sikkert at det blir liten alkoholomsetning her. Hvis det viser seg at omsetningen blir større enn antatt må spørsmålet om stedfortreder tas opp på nytt. Det innhentes uttalelse fra helsesjefen i Gausdal, lensmannen i Gausdal, kemneren i Sør- Gudbrandsdal og NAV v/sosialtjenesten. Det er pr. dato kommet svar fra NAV som ikke har innvendinger mot at skjenkebevilling blir gitt. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges søknaden med forbehold om at det ikke kommer merknader fra de instansene det hentes uttalelse fra. Vi foreslår at formannskapet treffer vedtaket etter Kommunelovens 13 (myndighet i hastesaker) og melder til kommunestyrets første møte jmf. delegasjonsreglementets Dette er en kurant sak og det er viktig å legge til rette for aktivitet så tidlig som mulig i sesongen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 6 av 35

7 Sak 79/12 vedtak: 1. Blålyng as innvilges skjenkebevilling for øl, rusbrus og vin fra kl Brennevin fra kl Som styrer for bevillingen godkjennes Sandra Mauer. Det gis fritak for stedfortreder. 3. Bevillingen gis for denne bevillingsperioden og gjelder til Formannskapet treffer vedtaket etter Kommunelovens 13 (myndighet i hastesaker) og melder til kommunestyrets første møte jmf. delegasjonsreglementets Side 7 av 35

8 Gausdal kommune 8 Ark.: GNRE 227/27 Arkivsaksnr.: 10/1320 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/12 Formannskapet Saksbehandler: Tuva Eiklid LINFLÅA KUNSTGRESSBANE - BRØYTING AV BANE Vedlegg: - Brev fra Driftsstyret for Linflåa kunstgress datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kunstgressbane på idrettsplassen ved Segalstad bru kommunalt anlegg. Kommunestyret saks nr. 0002/08, Avtale om kunstgressbane mellom Gausdal idrettslag og Follebu fotballag, 14. april Avtale om kunstgressbane i Gausdal kommune, 25. august 2010 SAMMENDRAG: Driftsstyret for Linflåa kunstgressbane bestående av to representanter fra Follebu fotballag og to representanter fra Gausdal fotballklubb har sendt en henvendelse til Gausdal kommune angående ønske om helårs drift av banen. Begrunnelse er økt etterspørsel fra brukere. Kunstgressbanen har siden ferdigstillelse høst 2010 vært stengt om vinteren, men blitt brøytet opp fra 1. mars i nå to sesonger. SAKSOPPLYSNINGER: I henhold til avtale om kunstgressbane i Gausdal kommune 25. august 2010 skal i utgangspunktet banen stenges når det er snø av hensyn til banens levetid. En eventuell åpning for brøyting skal skje i samråd mellom Driftsstyret og Gausdal kommune. Saken dreier seg om at Driftsstyret etter påtrykk fra brukere nå ønsker en helårs bane i full drift fra første snøfall. Dette vil naturlig medføre økte driftsutgifter og i tillegg vil banens levetid reduseres. Sett i sammenheng med at Gausdal kommune er eier av banen i 10 år, og har ansvar for driften av anlegget i samme periode jf. Kommunestyre saks nr 0002/08, vil en evt åpning for helårs drift av kunstgressbanen medføre en viss risiko for kommunen rent økonomisk. Driften er for øvrig i henhold til egen avtale satt bort til avtalepart Gausdal idrettslag og Follebu fotballag. Avtalen har til hensikt å regulere eierskap, opparbeidelse, samt drift og vedlikehold av banen. Alle driftsutgifter og videre leieinntekter fra brukere av banen faktureres fra kommunen og tilfaller i sin helhet kommunen. Brukere i denne sammenheng er private eller lag utenfor Gausdal kommune, samt Gausdal videregående skole. Det er spesielt to hensyn som må tas ved helårs drift av en kunstgressbane. På den ene siden har vi det totale driftsåret som vist under i en beregning. Usikkerhetsmomentet er hvor mange utenfor Gausdal kommune som ønsker å leie utover det som er avtalefestet med Gausdal videregående skole. På den annen side vil også helårs drift av banen føre til økt bruk og mer slitasje på banedekket i form av økt vedlikehold. Leverandør av kunstgressdekket uttrykker at kvaliteten på gresset vil forringes og banen vil føles hardere over tid pga komprimering ved Side 8 av 35

9 Sak 80/12 belastning fra brøyteutstyr. Sett i sammenheng med at kommunen er eier av banen og har ansvar i 10 år, må det også understrekes at levetid på banen i henhold til garanti tid er 10 år. Det presiseres her 10 år på fiber og 5 år på funksjonskrav. Det eksisterer i dag ikke ferske tall på redusert levetid på en kunstgressbane ved brøyting. Siste tall er fra Norges fotballforbund (NFF) i 2009, hvor det ble antydet at banens levetid kunne reduseres med 4-5 år alt etter bruken. NFF har til denne saken vist til eksempel gjennom antydninger fra Oslo området hvor kunstgressbaner som brøytes, reduserer sin levetid med alt fra 1-3 år. Dette til tross for at baner i Oslo områdene har større utfordring i forhold til klima. Presisering; Grader rundt +/- null gir mer ising i dekket noe som igjen skaper utfordring for brøyting. Alle prognoser de siste årene viser at Segalstad bru sammenlignet med Oslo områdene i utgangspunktet er mer stabilt i forhold til kaldere klima. Er kommunen villig til å ta på seg en risiko rent økonomisk ved å ha en helårs bane i drift? Tilskudd fra Kulturdepartementet til rehabilitering av banedekket gis først etter 10 år. I dag er tilskuddet beregnet til 1/3 av godkjent kostnad inntil kr jf. spillemiddelforskriftene Antatt beregning for skifte av banedekket er kr eks. mva. For å dekke opp om deler av utgiftene til rehabilitering, har Driftsstyret vedtatt å samle inn en buffer fra lag tilhørende GFK og FFL for å bistå med tilskudd til nødvendig rehabilitering av banedekket. Pr. i dag utgjør det ca kr ,- pr. sesong ut ifra timebruk. Driftsår 2011 har et marginalt overskudd på kr 9.294,-. Beløpet tilfaller i sin helhet Driftsstyret ved overskudd jf. avtale. Under vises også en beregning for drift fra 1. nov til 1. mars gjort ut ifra antatte driftskostnader. Det er å forvente at driftsutgiftene vil øke vesentlig dersom banen blir brøytet fra 1. november til 1. mars. Det er gitt signaler om at andre lag utenfor Gausdal kommune ønsker å bruke banen i løpet av vintersesongen dersom forholdene ligger til rette, men det foreligger ikke noe håndfast. Andre lag betaler kr 850 pr. time vinterstid. Oversikt driftsår 2011, 1. mars-1. november: Sum andre driftsutgifter kr Gausdal videregående Andre lag Sum driftsinntekter kr Antatt beregning drift fra 1. nov-1. mars: Brøyting 100 t x 550 kr timen Etterfylling gummigranulat Lys Sum driftsutgifter kr Gausdal videregående Andre lag x Sum driftsinntekter kr Side 9 av 35

10 Sak 80/12 Oversikten viser en vesentlig høyere driftskostnad ved å holde banen åpen 4 måneder ekstra vinterstid. I beregningen er det også kun tatt høyde for 100 timer med brøyting. Til sammenligning ble det fra 1. mars i år brukt 80 timer på ren vinterdrift. Med andre ord kan en påregne en noe høyere driftskostnad. Det samme gjelder driftsinntektene, hvor en må ta høyde for noe mer leie fra andre lag. Det har i to sesonger blitt brøytet opp fra ca. 1. mars. Det avvikes her med 1 måned jf. Kommunestyresak , hvor det legges til grunn at antatt brukstid er fra april til november måned. Bakgrunn for brøyting i mars er påtrykk fra brukere. Driftskostnader dekkes opp av andre brukere og Gausdal videregående skole. Fra 1. april 2013 vil to nye haller være til disposisjon. Det vil medføre økt kapasitet og fotballmiljøet har mulighet til å trekke inn fra neste vintersesongen. Pr. i dag har det kun med en hall vært minimal tilgang for andre brukere foruten håndball og turn. Som en avlastning på kunstgressbanen vinterstid er dette forhold som bør tas opp til vurdering neste vintersesong. Denne sesongen vil det fortsatt kun være en hall tilgjengelig med bakgrunn i rehabilitering av Gausdalhallen. Som en eventuell prøveordning i forhold til de totale driftskostnadene og utfordringene ved en vinteråpen kunstgressbane, kan det vurderes om det brøytes inneværende vinter. VURDERING: All erfaring viser at helårs drift vil føre til redusert levetid på bana i form av at kvaliteten på kunstgresset forringes, og ved at banen føles hardere over tid. Spørsmålet er om kommunen er villig til å ta den risikoen rent økonomisk, både i forhold til de økte årlige driftsutgiftene og i forhold til om banedekket evt. må skiftes ut før det har gått 10 år. Et annet spørsmål er om brukere kan akseptere at banen ikke tilfredsstiller den kvaliteten de ønsker og har i dag. Det bemerkes at spillemidler til rehabilitering av kunstgressdekket først gis etter 10 år, og det er derfor vesentlig at dekket ikke skiftes ut før den tid. Det er ingen tvil om at en helårs kunstgressbane vil gi en positiv effekt i form av økt fotball aktivitet vinterstid. Men i denne sammenheng er det kun snakk om at kommunen som eier av kunstgressbanen må bære en økonomisk risiko i 10 år. Påtrykk fra brukere av kunstgressbanen gjør at Driftsstyret har vedtatt å brøyte banen. Pr. i dag er økonomien en utfordring i forhold til økte driftskostnader. To nye haller vil stå til disposisjon og kan være et alternativ for å dekke opp om treningstilbud i fotballmiljøet fra neste år. For å imøtekomme brukernes påtrykk, kan eventuelt vinterbrøyting inneværende sesong godkjennes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det åpnes ikke for helårs drift av Linflåa kunstgressbane. Banen brøytes opp fra 1. mars. Side 10 av 35

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 11/1430 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/12 Planutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Vedlegg: 1. Gjeldende gebyrregulativ. SAMMENDRAG: Gebyrregulativet for behandling av reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningslovens Administrasjonen foreslår å øke gebyrsatsene med 4 %. SAKSOPPLYSNINGER: Gebyrsatsene for behandling av reguleringsplaner fastsettes årlig i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og med virkning fra 1.januar påfølgende kalenderår. Det er rettslig grunnlag, etter plan- og bygningslovens 33-1 for å innkreve gebyr i forbindelse med kommunal behandling av private reguleringsforslag. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Det presiseres at det kun kan kreves gebyr for arbeidet frem til 1.gangsbehandling, det vil si når planutvalget har fattet vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og utsending på høring. Etter vedtak om offentlig ettersyn har planen blitt offentlig, og videre planbehandling er lovpålagt og kan ikke gebyrbelastes. Kommunens etablering, drift og vedlikehold av kartverket, deriblant planbasen, er en nødvendig forutsetning for kommunens egen planlegging. Kommunen kan derfor ikke Side 11 av 35

12 Sak 81/12 innarbeide disse kostnadene i gebyrgrunnlaget. Kostnader forbundet med kartlegging eller tilrettelegging som må utføres pga et privat reguleringsforslag kan derimot gebyrbelastes. Her følger en oversikt over arbeidsoppgaver som kan inngå i gebyrgrunnlaget for private reguleringsplaner: - Uttak og oversendelse av kartgrunnlag. - Arbeid i forbindelse med oppstartsmøtet. - Kontrollere forslaget i forhold til overordna plan. - Kontrollere forslaget i forhold til statlige, fylkeskommunale og kommunale bestemmelser, forskrift, lovverk m.m. - Kontrollere/vurdere forslaget i forhold til berørte parter, særorgan og innkomne innspill/merknader. - Skrive saksutredning som legges frem for politisk behandling. - Meddele søker, berørte parter og særorgan resultatet av behandlingen. - Dersom planforslaget ikke er utarbeidet i henhold til MD`s veileder for presentasjonsform, kan administrasjonen utføre nødvendig bearbeiding. Administrasjonen kan også justere planforslaget slik at det blir i tråd med styrende dokumenter. I regnskapet fremgår det at det over en periode på 6- år har vært følgende gebyrinntekter: kr , kr , kr , kr , kr , kr ,- Det framgår at årlige gebyrinntekter er svært varierende. Imidlertid har inntektene stort sett vært lavere enn selvkost, selv om en kun legger kjerneproduktet til grunn ved en selvkostberegning. Utbyggingsaktiviteten og dermed reguleringsplanaktiviteten styres mye av markedssituasjonen, slik at aktiviteten vil variere mye mellom årene. I kommunedelplanen for Skei, er det tatt inn flere nye utbyggingsområder. Før disse områdene kan bygges ut må det foreligge godkjente reguleringsplaner, med dertil medfølgende gebyrinntekter. Det er vanskelig å utarbeide et gebyrregulativ som vil sikre at tjenesten blir utført til selvkost, bla. på grunn av at det kan være store årlige variasjoner i gebyrinntektene. Det er først og fremst regulering av store hytteområder som bidrar med høye gebyrinntekter. Over en seksårsperiode har gebyrinntektene stort sett vært lavere enn selvkost og det er et argument som taler for å øke gebyrene. Gebyrene på planarbeid bør imidlertid ikke være så store at de virker hemmende på privat næringsutvikling i kommunen Kommunal- og arbeidsdepartementet har utgitt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Hensikten med retningslinjene er å få en mer ensartet beregning av gebyr mellom ulike kommuner og mellom ulike brukere. Kommunen står i utgangspunktet relativt fritt til å vurdere hvilke utgifter som skal legges inn i beregningsgrunnlaget for Side 12 av 35

13 Sak 81/12 selvkost. Forutsetningen er at kommunen holder seg innenfor rammene i gjeldende lover og forskrifter. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. På grunn av variasjon i saksmengde m.m. er det gitt anledning til å fastsette gebyrene slik at det for enkelte år blir et overskudd, mens det andre år blir underskudd. I slike tilfeller må man sørge for at det blir balanse over en periode på 3 5 år. I praksis innebærer et overskudd at midler oppsamlet på kommunens hånd må avsettes til et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og utgifter slik at tjenesten kan ha stabile gebyrer perioden ut. Litt forenklet kan man si at det er lov til å ta så stort gebyr at kommunen får dekket alle kostnader som kan til tilbakeføres på behandling av private forslag til reguleringsplaner. Dette omfatter ikke bare saksbehandlingen med ekspedering, journalføring, arkivering m.v. Også tilleggstjenester som operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, informasjon m.m., og støttefunksjoner som kommunens personalkontor, personalhelsetjeneste, øverste administrative og politiske ledelse inngår i dette. VURDERING: Aktiviteten innenfor arealplanlegging kan variere en god del fra år til år. Det forutsettes at antall plansaker neste år vil holde seg på tilnærmet samme nivå som i Gebyrene er en del av kommunens inntektsgrunnlag, og utgjør ca. 15 % av kommunens samlede inntekter. Det er viktig at kommunen holder sine gebyrer a jour med kostnadsutviklingen og at nivået på gebyrene bygger på forutsetningen om selvfinansiering. Administrasjonen er av den oppfatning at dagens gebyrregulativ fungerer tilfredsstillende og ønsker å bygge videre på gjeldende praksis. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor foreslås en økning i gebyrsatsene på 4 % som er på nivå med den generelle prisstigningen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes gebyrregulativ for behandling av reguleringsplaner, der gjeldene gebyrsatser økes med 4 % med virkning fra Planutvalget behandlet saken, saksnr. 70/12 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 13 av 35

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1377 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/12 Planutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt REGULERING AV GEBYRER FOR BYGGESAKSBEHANDLING FOR 2013 UT FRA SELVKOSTMODELLEN Vedlegg: Forslag til gebyrregulativ for SAMMENDRAG: Gebyrene for byggesaksbehandlingen foreslås justert med 4 %. I tillegg foreslås enkelte mindre endringen i regulativet. SAKSOPPLYSNINGER: Selvkostområdet byggesak omfatter tjenesten byggesaksbehandling og infoland. Sistnevnte er en tjeneste i forbindelse med eiendomsmeglers innhetning av kommunale opplysninger ved salg av eiendommer. Inntektene fra dette utgjør en liten del og foreslås økt med generell prisstigning. Gebyrrinntekter omfatter saksbehandling etter følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Pga variasjoner i gebyrinntekter fra år til år er dette tenkt utlignet ved at evnt overskudd settes på selvkostfond. Kommunen har ikke etablert slikt fond. Forslag til endringer: Nytt pkt 7 b: Skilt i strid med vedtektene og som krever behandling i planutvalget betales et gebyr på 3000,-. Enkelte skiltsøknader er svært arbeidskrevende slik at ut fra tidsforbruket kunne dette vært enda høyere. Satsen i pkt 13 a Dispensasjonssaker økes med 1000,- fordi dette er arbeidskrevende saker. Nytt pkt 13 c: For tyngre dispensasjonssaker som medfører presedens betales et gebyr på 6000,-. Dette gjelder for tyngre dispensasjonssaker som representerer dispensasjon fra et nytt forhold hvor vi ikke kan vise til tidligere praksis. En slik sak vil dermed skape presedens for tilsvarende saker. Nytt pkt 23: For endring av tillatelse på bakgrunn av reviderte byggeplaner som medfører ny behandling betales et gebyr på 1030,-. Dersom det omsøkes et nytt bygg med ny plassering regnes dette som en ny sak med fullt gebyr. For søknad om ny ansvarsrett brukes gebyret for endring av tillatelse pluss satsen på ansvarsrett. Ved levering av oppdaterte tegninger som representerer ubetydelige endringer av bygget betales ikke gebyr. Side 14 av 35

15 Sak 82/12 Nytt pkt 24: For bruksendring mellom bolig og hytte der den omsøkte bruken har vært godkjent tidligere og alle krav åpenbart er oppfylt betales et gebyr på 400,-. Dette er for veksling mellom tidligere godkjent bruk der kravene er oppfylt. Nytt pkt 25: For bruksendring fra eksisterende bolig til hytte betales et gebyr på 400,-. Dette gjelder kun utenfor kommunens delplanområder. VURDERING: Ut fra selvkostmodellen gikk byggesak med et regnskapsmessig betydelig underskudd i Det ser ut til å bli like stort underskudd for 2012 selv om vi oppnår målet i budsjettet. Dersom denne tjenesten skulle være selvfinansierende måtte satsene økes betydelig. Det er budsjettert med samme gebyrinntekter i 2013 som det var i Økningen i statsbudsjettet ligger på 3,3 %. Pga underskuddet foreslås satsene økt med 4 %. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes revidert gebyrregulativ for byggesaksbehandling med virkning fra I tillegg til enkelte endringer er den generelle økninger i satsene på 4 %. Satsene for infoland foreslås justert med vanlig prisstigning 3,3 %. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 69/12 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 15 av 35

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1350 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/12 Planutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2013 Vedlegg: Tabell etter innstilling i planutvalget Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: De årlige avgiftene for avløp foreslås økt med 3 % fra 2012 til Tilknytningsgebyrene beholdes uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende forskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,00 16,50 17,00 17,50 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Beregnet fond pr ,3 3,5 3,1 2,3 1,5 Antatt rente i % 2,37 2,7 3,0 3,3 3,6 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. I følge retningslinjer fra kommunal-og regionaldepartementetanbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med ett tillegg på 1 prosent. I ovenstående tabell er det lagt inn en årlig økning av renta med 0,3% fra 2,37 i 2012 til 3,6 % i I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil bli mindre i løpet av perioden. Side 16 av 35

17 Sak 83/12 Foreliggende forslag til årlige gebyrsatser er foreslått økt noenlunde i samsvar med forventet prisstigning. Det vil si en økning på 3 %. I 2012 har de årlige gebyrene for avløp i Gausdal vært på nivå med sammenlignbare kommuner. Tilknytningsavgiften foreslås å beholde uendret fra 2012 til Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil endres fra et positivt fond på 3,3 mill kr til et positivt fond på 1,5 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Forslaget til gebyrsatser skulle derfor være riktig for at avløpet fortsatt skal være selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1893,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,- pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1262,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Planutvalget behandlet saken, saksnr. 65/12 den Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende forslag: Gebyrsatsene beholdes uforandret fra 2012 til Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Jan Erik Kristiansen forslag ble Kristiansens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1838,- pr år pr abonnement. Side 17 av 35

18 Sak 83/12 Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 15,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1225,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Side 18 av 35

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1351 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/12 Planutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2013 Vedlegg: Tabell etter innstilling i planutvalget Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: De årlige avgiftene for vann foreslås økt med 3 % fra 2012 til Tilknytningsgebyrene foreslås å beholde uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,00 16,50 17,00 17,50 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Beregnet fond pr ,9 4,9 5,7 6,0 5,3 Antatt rente i % 2,37 2,7 3,0 3,3 3,6 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. I foregående tabell er det lagt inn en årlig økning av renta med 0,3 % fra ca 2,37% i 2012 til 3,6 % i I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil bli mindre i løpet av perioden 2011 til Foreliggende forslag til årlige gebyrsatser er foreslått økt noenlunde i samsvar med forventet prisstigning. Det vil si en økning på 3 %. I 2012 har de årlige gebyrene for vann i Gausdal vært omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. Tilknytningsavgiften foreslås å Side 19 av 35

20 Sak 84/12 beholde uendret fra 2012 til Gausdal har hatt tilknytningsavgifter som har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. I løpet av perioden 2012 til 2016 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra ett positivt fond på 3,9 mill kr til fond på 5,3 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 2396,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 450,- pr m². Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,00 pr m³. Abonnementsgebyr bolig/næring: kr 1597,- pr år pr abonnement. Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: kr 105,- pr m². Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 310,- pr m². Planutvalget behandlet saken, saksnr. 64/12 den Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende forslag: Gebyrsatsene beholdes uforandret fra 2012 til Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Jan Erik Kristiansen forslag ble Kristiansens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 2325,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 15,50 pr m³. Side 20 av 35

21 Sak 84/12 Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 1550,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 21 av 35

22 Gausdal kommune 22 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1379 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/12 Planutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2013 Vedlegg: Selvkostberegning for feiing og tilsyn. SAMMENDRAG: Resultat for 2012 og 2013 beregnes med overskudd. Fordi det tidligere er opparbeidet negative fond innenfor dette tjenesteområdet, foreslår administrasjonen at gebyrene økes noe. Forslåtte satser medfører at gebyrene harmoniseres mellom de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. I tabellen under er det lagt inn en årlig økning av renta med 0,3 % fra ca. 2,37 % i 2012 til 2,7 % i 2014, jfr. vedlegg. Forslag til gebyrsatsene og grunnlaget er lagt inn i tabellen. Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,37 2,7 Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for 2012 og 2013 på om lag og Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for -12 og -13 på ca og Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. Side 22 av 35

23 Sak 85/12 Kommunen regner med at det i løpet av 2013 vil bli vedtatt lokal forskrift om feiing på hytter med helårs veg, og VA-tilknytning. Siden forskriften ennå ikke er vedtatt, er inntekter og utgifter i forbindelse med dette IKKE tatt med. Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2013 er dette beløpet satt til kr I forslaget er gebyret for feiing og tilsyn for ordinære fyringsanlegg satt til kr Dette medfører en økning på 4% for Gausdal sin del, og vil gi like gebyrer for alle tre kommunene, jfr. KS 41/11. VURDERING: Det framgår av tabellen at beregnet fond for feiing og tilsyn er negativt både for 2012 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er positivt både for -12 og -13. Dersom utviklingen fortsetter, vil man på sikt nærme seg 100 % inndekning for feiing og tilsyn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Forutsatt at forskrift om feie- og tilsynsordning i Gausdal blir vedtatt. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 68/12 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 23 av 35

24 Gausdal kommune 24 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1380 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/12 Planutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2013 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker for 2013 settes til 621, 60 kr pr m 3 eks mva. Det vil si en prisstigning på 5% fra SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Fra 2009 ble slamgebyret lagt inn som en årlig avgift og satt til 500 kr pr m 3. I 2010 var gebyret 570 kr pr m 3, i og i kr pr m 3. Kommunenes kostnader er satt opp i vedlagte regneark. Fra 2012 er det også beregnet indirekte kostnader og rente på eventuelle fond. Gebyrsatsen for 2013 er beregnet til 621,60 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1554 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4662 kr pr år inkl mva. Prisøkningen vil bli 5% og dekningsgraden for 2013 er på 104,9 %. VURDERING: Den foreslåtte gebyrsatsen burde være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader med septikkrenovasjonen med de forutsetninger som er lagt til grunn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes gebyr for septikkslam og slam fra tette tanker til 621,60 kr pr m 3. eks. mva. Side 24 av 35

25 Sak 86/12 Planutvalget behandlet saken, saksnr. 67/12 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 25 av 35

26 Gausdal kommune 26 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1381 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/12 Planutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2013 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2013 beholde gebyrsatsene på samme nivå som i Dette gjelder også kommunenes andel av abonementet på 100 kr. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem et forslag på at drifttilskuddet til GLØR IKS for 2013 beholdes som det var i Gausdal kommunen beholder 100 kr pr ab det samme som i I 2011 var denne summen 98 kr. I budsjettet for 2013 er stillings prosenten på renovasjon økt. Årsaken er at GLØR har pålagt kommunene å få flest mulig til å gå over på kildesortering. Dette prosjektet ble påbegynt i 2010, men det er ikke fullført. Fra 2012 er det også beregnet indirekte kostnader og rente på fondet. I Gausdal er det nå ca 400 som har container abonnement. Mange av de som går over fra container til kildesortering vil få nedgravde fellesløsninger. Prisen på disse abonnementene er det samme som container og middels abonement. Gausdal kommune har avsatt på fond de siste 4 årene. I 2012 vil det gå omtrent i null mens det er lagt opp til bruk av fondet i Det er beregnet en økning på 25 abonnenter på fritidsrenovasjon 12 på kildesortering i De andre abonnentstypene forutsettes å være like mange som i VURDERING: Vi har ikke bemerkninger til foreliggende gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 26 av 35

27 Sak 87/12 I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftenes 11 fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2013: 3-beholdersystem med restbeholder på 140 l (liten) 3-beholdersystem med restbeholder på 240 l (middels) 3-beholdersystem med restbeholder på 360 l (stor) Sambruk (360 l / 2 ab.) Containerabonnement Fritid kategori 1 Fritid kategori kr 1944 kr 2700 kr 1725 kr 1944 kr 560 kr 1480 kr Priser for kjøp av tilleggstjenester : Papp/papir l til 240 l beholder 192 kr l til 360 l beholder 352 kr Matavfall l til 240 l beholder 192 kr Økt henteavstand inntil 10 m 256 kr Planutvalget behandlet saken, saksnr. 66/12 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 27 av 35

28 Gausdal kommune 28 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 12/178 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 88/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte TILSKUDD TIL LØYPEKJØRING I VESTRE GAUSDAL - PRINSIPPSAK SAMLEMAPPE 2012 Vedlegg: 1. Notat om økonomi og organisering 2. Referat fra møte Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknader fra interessentene F.sak 74/04 SAMMENDRAG: Det foreslås at tilskudd til løypekjøring i Vestre Gausdal økes fra kr til kr pr. år, og finansieres fra driftsbudsjettet. Det innføres ei søkbar ordning med tilskudd til utvikling av sti-, sykkel- skiløypenettet med årlig ramme på kr , som finansieres fra næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlinga for 2012 følgende: «Retningslinjer for løypebrøyting, finansiering og fordeling blir gjennomgått på nytt. En budsjettmessig samordning av løypebrøytingstilskuddet blir også vurdert.» Det var en tilsvarende gjennomgang i 2004 (fsak 74/04 den ). I årene etter det har det vært gitt slik tilskudd til løypebrøyting i Vestre Gausdal: Værskei kr fra driftsmidler til friluftstiltak Gausdal Vestfjell nord kr fra næringsfondet Espedalen kr fra næringsfondet Vestre Gausdal østside kr fra næringsfondet. Samtidig ble det gitt tilskudd til innkjøp av løypemaskin på kr til hver av bedriftene Værskei parkering og hyttetjeneste og Gausdal Løypeservice DA. Kommunen forutsatte at dette skulle gå i regi av løypekomiteer, og med forventning om økt bidrag fra brukerne av løypene. Dialog med interessentene Kommunen har fulgt opp dette ved å arrangere et fellesmøte der alle løypelaga, hytteierforeningene og løypekjørerne var invitert. I den forbindelse er det innhenta opplysninger om løyper som kjøres, lengde på løypene, standard (snøskuter/løypemaskin), antall hytter som sokner til området, nivå på innbetaling fra hytteierne (betaling fra den Side 28 av 35

29 Sak 88/12 enkelte og tilslutning til ordninga), regnskap for de par siste årene. Generelt så ønska interessentene et større kommunalt tilskudd, og viste til innføring av eiendomsskatt og sammenligna med tilskuddet til Skei. Fra flere var det også ønske om høgere standard på løypene, og at det kan være behov for noe markarbeid sommerstid for å kunne kjøre løypene med mindre snø. En sammenstilling av de faktiske opplysningene framgår av vedlegg 1. Søknad om tilskudd til løypemaskin I e-post den har kommunen mottatt søknad fra Værskei Løypekomite om forhåndstilsagn om tilskudd på kr til innkjøp av brukt løypemaskin til bruk i Værskeiområdet (total kostnad kr ). VURDERING: Tilskudd til drift Tilskudd til løypekjøring i Vestre Gausdal har «stått på stedet hvil» i mange år, samtidig som kostnadene har økt. Standarden på løypene er i de fleste områder blitt høyere enn før, men det er også eksempel på at det noen steder nå brukes meir snøskuter i stedet for løypemaskin. Dette pga. kostnadshensyn. Egeninnbetalinga fra hytteeierne har i samme periode økt vesentlig, men med noe variasjon mellom områdene både når det gjelder beløpsstørrelse og grad av tilslutning til ordninga. De fleste steder vurderes nå organiseringa som tilfredsstillende. Unntaket her er spesielt i Espedalen med mange hytter som er etablert for lenge siden, og velforeninger er ikke etablert, her er det også veldig dårlig egenbetaling fra disse. Det er forståelig at interessentene i Vestre Gausdal sammenligner seg med Skei. Her vil administrasjonen påpeke at tilskuddet i henhold til partnerskapsavtale med Skeikampen Pluss har en mye videre ramme enn til kjøring av skiløyper. Dette er et bidrag til styrking av næringslivet i et område med svært mange arbeidsplasser og den delen av kommunen der det skjer mye næringsutvikling. Kommunen gir også et vesentlig bidrag til løypekjøring i bygda, gjennom drifting av løypemaskin sammen med idrettslaga. Dette kommer i første omgang bygdas befolkning til gode, og er viktige nærmiljøtiltak spesielt for de yngre brukerne. Skiløypene i Vestre Gausdal er viktig for hyttebefolkninga, men brukes også av kommunens innbyggere. Både bruk av hyttene og bygging av nye hytter, bidrar til bygdas næringsliv, og vi har arbeidsplasser innen reiselivet i området. Administrasjonen ser derfor både ønsket og behovet for å øke tilskuddet til løypekjøring i Vestre Gausdal. Tilskudd til utbedringer Fra flere områder er det peikt på det trengs mye snø for å kunne kjøre opp løypene med løypemaskin, for å unngå store reparasjonskostnader på utstyret. Noen plasser vil det være behov for å gjøre markarbeid med maskin på sommerstid, med å fjerne steiner og røtter, litt planering o.l. Omlegging av løyper kan også være aktuelt. Dette kan også gjelde utbedring av stier og sykkeltraseer, og i mange tilfeller vil det være en fordel at slik bruk samordnes til felles traseer. Side 29 av 35

30 Sak 88/12 Administrasjonen foreslår at det avsettes et beløp til slike utbedringer (investeringer). Interessentene må søke på denne ordninga, og det forutsettes en egenandel på minst 50 %. Tilskudd til løypemaskin Søknaden er kommet inn etter at rådmannen har lagt fram sitt budsjettforslag for Budsjettet er veldig knapt på mange områder og investeringene er sterkt redusert i forhold til det som kunne være ønskelig. En finner derfor ikke mulighet til å legge inn et slikt beløp nå. Administrasjonen mener at interessentene først må jobbe mer innen egen organisasjon for å avklare behov og muligheter, før det evt. fremmes ny søknad. Denne bør i tilfelle fremmes i god tid før neste budsjettbehandling. Finansiering Tilskuddet har hittil vært finansiert delvis fra næringsfondet og delvis fra driftsmidler. Næringsfondet skal i prinsippet ikke brukes til varig drift, så det foreslås nå at årlig driftstilskudd tas fra driftsbudsjettet. Tiltak for opprustning av stier og løyper kan sjås som utviklingstiltak, og er kurant å finansiere fra næringsfondet. Konklusjon Etter ei samla vurdering foreslår administrasjonen følgende (beløpa er i samsvar med rådmannens budsjettsforslag): Årlig tilskudd til drift av skiløyper økes til kr , som finansieres fra driftsbudsjettet. Fordeles i utgangspunktet slik mellom områdene: Værskei , Gausdal Vestfjell Nord , Espedalen , Svatsum Øst , Nyseterkjølen , Auggedalen Det innføres ei søkbar ordning for utvikling av sti-, sykkel- og skiløypenettet. Tilskuddet skal være maks. 50 % av kostnaden. Ramme for ordninga kr pr. år, finansieres fra næringsfondet. Administrasjonen fastsetter vilkår for tilskuddene og fordeler utviklingsmidlene etter søknad. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Ramme for årlig driftstilskudd til løypekjøring i Vestre Gausdal settes til kr Midlene tas fra driftsbudsjettet. 2. Det etableres ei søkbar ordning for tilskudd til utvikling av sti-, sykkel- og løypenettet. Dette gjelder for områder utenom det som dekkes av partnerskapsavtale for Skeikampen Pluss. Finansieres fra næringsfondet. Administrasjonen gis fullmakt til å fordele midlene til drifts- og utviklingstiltak, samt sette vilkår for tildelingene. Side 30 av 35

31 Gausdal kommune 31 Ark.: 151 Arkivsaksnr.: 12/1297 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 89/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN SAMT BUDSJETT 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a). 2. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a) delvis. 3. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 b). 4. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 b) delvis. 5. Budsjettforslag fra Gausdal kirkelige fellesråd. 6. Budsjettforslag fra kontrollutvalget. 7. Planoversikt. 8. Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel og budsjett for Gebyroversikt for 2013 inkl veiledende sosialhjelpssatser. 10. Grunnlag for beregning av foreløpige tilskuddssatser for 2013 for de ikke-kommunale barnehagene. 11. Retningslinjer for tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås av kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for samt budsjett for 2013 vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til strategiplanen. Følgende kommenteres likevel; Eiendomsskatt. Rådmannens sitt forslag til økonomiplan og budsjett innebærer at eiendomsskatten holdes uendret på 5. Det er lagt ved saken oversikter som viser hvilke eiendommer som omfattes av fritak i henhold til eiendomsskattelovens 7 for Kommunestyret må selv angi hvilke eiendommer som får fritak i henhold til 7 a) og 7 b). Når det gjelder fritak etter 7c) kan kommunestyret velge å delegere dette til formannskapet for 2013 ettersom dette er et fritak kommunen selv har bestemt. 7 a gjelder eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne fylket, kommunen og staten. 7 b gjelder eiendommer med historisk verdi. Side 31 av 35

32 Sak 89/12 Oversikten som viser eiendommer som har fritak etter 7 c) vil ikke være klar før årsskiftet. Det er ønskelig at all klagebehandling er ferdigstilt før fakturaer sendes ut i 2013, og det foreslås derfor at kommunestyret delegerer til formannskapet å vedta eiendommer med fritak i henhold til 7 c) nybygde boliger i 5 år. Da vil skattetakstene kunne sendes ut umiddelbart etter formannskapets vedtak i januar 2013 og klagebehandling vil være ferdigstilt til fakturaene sendes ut. Tilskudd Gausdal kirkelige fellesråd. Som vedlegg til saken følger brev fra Gausdal kirkelig fellesråd med innspill til budsjettet. Kommunestyret skal i denne saken vedta driftstilskudd for fellesrådet for Rådmannens forslag innebærer at fellesrådet i 2013 får et tilskudd tilsvarende 2012, men oppjustert med 3,3 %. Dette er lavere enn det som fellesrådet ber om i sitt forslag. Det er fremmet forslag om investeringstilskudd for å få utvidet gravplassen ved Follebu kirke. Arbeidet vil bli utført i to etapper og bevilgningen er derfor fordelt på 2013 og Videre er det i økonomiplanen lagt inn midler til tåkeanlegg i kirkene samt nye ovner i Follebu. I brevet fra fellesrådet er det bedt om penger til diverse tiltak knyttet til Aulstad kirke. Dette går på maling av kirken, nytt orgel og steinmur rundt kirken. Som følge av den anstrengte økonomiske situasjonen ser ikke kommunen at dette kan finansieres av kommunale midler. På forespørsel fra administrasjonen er det opplyst at fellesrådet har ca 2 mill. kr på disposisjonsfond. Rådmannen foreslår derfor at fellesrådet bruker av disse midlene for å gjennomføre det de mener er nødvendige tiltak ved Aulstad kirke. Budsjettramme for tilsyn og kontroll. Skissert behov for budsjett for tilsyn og kontroll framgår av kontrollutvalgets budsjettforslag i sak 12/033 og utgjør kr. Avsatt post , Aulestadspill. Som følge av at det ikke vil bli Aulestadspill i 2013, vil den posten som kommunen har avsatt til dette i budsjettet de siste årene være disponibel. Rådmannen har i sitt budsjettforslag vurdert å la denne posten ligge urørt slik at den kan gå til å dekke andre tiltak på kulturbudsjettet. Blant annet vil den kunne dekke kommunens tilskudd til Aanrud-jubileet i 2013, åpningsarrangement Gausdal Arena, etc. Priser, gebyrer og satser for økonomisk sosialhjelp. Alle kommunale priser og gebyrer er i utgangspunktet foreslått prisjustert tilsvarende den kommunale deflatoren med 3,3 %. Enkelte gebyrer / priser avviker fra dette; - Oppholdsbetaling barnehage. Ingen endring, jmf forslag til statsbudsjett. - Satser for utleie av kunstgressbane og stadionanlegg første gang dette vedtas av kommunestyret. - Gebyrer/priser som fremmes som egne saker for kommunestyret eller der det er avtalt særskilt justering, f.eks husleiepriser. - Idrettshall. Leiepriser ved leie av den nye hallen er fastsatt med utgangspunkt i dagens hallpriser påplusset 10 %. Det er i tillegg påplusset merverdiavgift som følge av at idrettshallene er frivillig registrert i merverdiavgiftsmanntallet.når det gjelder øvrige leiepriser i den nye flerbrukshallen er følgende hensyn lagt til grunn: Leieprisene skal ikke konkurrere med leiepriser i det lokale markedet (bygdahus etc), mao kommunen må ikke prise seg vesentlig lavere. Side 32 av 35