Møteinnkalling Utvalg: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møtested: Dato: Tidspunkt:

Transkript

1 Møteinnkalling Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Utvalg: Møtested: Vottegrunn, Rådhuset på Hansnes Dato: Tidspunkt: 11:00 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 7/15 Forslag til avtale om eierskap og drift i Mikkelvik 2012/6491 ST 8/15 Tiltaksplan , Norkvaløya - Rebbenesøya verneområdestyre 2015/5985 RS 1/15 Begrensninger i bruk av kaianlegg 2015/4876 ST 9/15 Utkast til høringsdokument, marint vern Ytre Karlsøy 2015/6023 Side3

4 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 7/ Forslag til avtale om eierskap og drift i Mikkelvik Vedlegg 1 Forslag til avtale om ansvar og drift innfallsport Mikkelvik Forvalters innstilling Verneområdestyret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde vedtar avtalen som den foreligger. Styreleder gis fullmakt til å underskrive avtalen på vegne av verneområdestyret. Saksopplysninger Arbeid med innfallsport i Mikkelvik er tatt til, og det bør utarbeides en bindende avtale mellom verneområdestyret og Karlsøy kommune om eierskap og drift av området. Dette for at man i fremtiden skal unngå misforståelser og unødige spekulasjoner. Verneområdeforvalter har laget et forslag til avtale, vedlagt. Side4

5 Avtale om eierskap og drift, Mikkelvik Mikkelvik er innfallsport til verneområdene i Ytre Karlsøy, omfatter eiendommene: 1936/10/84, 1936/10/2 og 1936/10/6 Formålet med området er parkering av biler og hengere, mulighet for å sette ut båt, offentlig kai, offentlig toalett og informasjon om verneområdene i ytre del av Karlsøy. Areal til parkeringsplasser, båtutsett og kai er kjøpt av Nordkvaløya Rebbenesøya verneområdestyre. Karlsøy kommune står som eier. Verneområdestyret har også bekostet oppgradering som er gjort i området. Karlsøy kommune har kjørt anbudsrunde og vært tiltakshaver for grunnarbeid i innfallsporten. Kommunen kan ikke bruke området til annet formål enn innfallsport med båtutsett, kai til verneområdene og parkering. Verneområdestyret forvalter, og gjør alle beslutninger om, bruk av området. Verneområdestyret har ansvar oppsetting av toalett og informasjon, samt drift og vedlikehold av området og kaia. Parkeringsplasser brøytes ikke på vinteren da det meste av utfart foregår på sommeren Karlsøy kommune har ansvar for vedlikehold av den kommunale veien til Mikkelvik. Side5

6 Karlsøy jeger og fisk har på vegne av verneområdestyret ansvar for renhold og drift av toalettet i Mikkelvik. Denne avtalen skal oppbevares i Karlsøy kommune og hos Verneområdestyret, og vil være forpliktende for alle parter Hanny Ditlefsen Styreleder Nordkvaløya- Rebbenes VO-styre Mona Pedersen Ordfører Karlsøy kommune Side6

7 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 8/ Tiltaksplan , Norkvaløya - Rebbenesøya verneområdestyre Vedlegg 1 Tiltaksplan , Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde Forvalters innstilling Nordkvaløya-Rebbenes verneområdestyre vedtar vedlagte tiltaksplan for perioden Tiltaksplan vil rulleres og prioriteres årlig. Saksopplysninger Hvert år blir forvaltningen av Nordkvaløya Rebbenesøya verneområdestyret tildelt midler for å styrke og ivareta verneverdiene i området. Dette er midler som skal gå til investering i informasjon, skjøtsel og tilrettelegging, samt større anskaffelser av nødvendig utstyr for å ivareta verneformålet. Størrelsen på potten avhenger av innmeldt behov fra verneområdestyret og hvor mye av dette som blir prioritert av Miljødirektoratet. Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en tiltaksplan. Denne planen skal være 4-årig, men rulleres årlig. Tiltaksplanen skal være vedlegg til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen for Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde er til Miljødirektoratet for faglig gjennomgang. Verneområdestyret er i gang med innfallsport til verneområdene i ytre del av Karlsøy og utkast til tiltaksplan er derfor basert på ferdigstilling av påbegynte tiltak og drift av disse, se vedlegg. Side7

8 Side8

9 Tiltaksplan Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Verneområdestyret Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Side9

10 1. Bakgrunn Hvert år blir forvaltningen av Nordkvaløya Rebbenesøya verneområdestyret tildelt midler for å styrke og ivareta verneverdiene i området. Dette er midler som skal gå til investering i informasjon, skjøtsel og tilrettelegging, samt større anskaffelser av nødvendig utstyr for å ivareta verneformålet. Størrelsen på potten avhenger av innmeldt behov fra verneområdestyret og hvor mye av dette som blir prioritert av Miljødirektoratet Nordkvaløya Rebbenesøya verneområdestyre har forvaltningsansvar for følgende verneområder i Karlsøy kommune i Troms: Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Måsvær naturreservat Flatvær naturreservat Breivika naturrerservat Verneområdestyret for Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde har våren 2015 sendt første utkast til forvaltningsplan inn til Miljødirektoratet for faglig gjennomgang. Den fireårige tiltaksplanen vil ligge som et vedlegg til denne. Tiltaksplanen er et viktig verktøy for å komme i dialog med ulike brukerinteresser og skal ha et 4- årig perspektiv, men rulleres årlig. Tiltaksplanen vil danne grunnlag for prioriteringer som gjøres i forbindelse med miljødirektoratets årlige fordeling av tiltaksmidler til forvaltning av verneområder. VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE SIDE 2 Side10

11 Tiltakene som tas inn i en tiltaksplan skal bidra til å ivareta eller styrke verneverdiene og skal være forankret i forvaltnings-/skjøtselsplan. Dette skal bidra til en helhetlig og langsiktig forvaltning av verneområdet. Bildet: Fuglbergvika på Nordkvaløya, foto: Tine Marie Hagelin VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE SIDE 3 Side11

12 2. Bestilling Id Navn Beskrivelse Total kostnad Søknad SNO/DN Kr timer Søppelplukk ing Rydd ei strand - samarbeid med jeger og fisk/karlsøyskolene, grunneiere Leie container og leveranse, Perpetuum. Innfallsport Innfallsport Mikkelvik Drift, ,- båtutsett Ankomst øy Ankomst Hersøya Drift , ,- Sum innmelding av behov for midler, ,- Det meldes inn et behov på kr ,- i tiltaksmidler fra Miljødirektoratet i 2016 Verneområdestyret Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Side12

13 3. Prosjektbeskrivelser I dette kapitlet gis det en beskrivelse av de ulike prosjektene som er tenkt videreført og avsluttes. 3.1 Innfallsport Mikkelvik Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsverneområde består av flere større øyer og en rekke mindre øyer og holmer i ytre del av Karlsøy kommune. I tillegg er det en rekke andre verneområder i samme verneområdet. Disse verneområdene kan bare nås ved hjelp av båt. Det er derfor behov for en innfallsport der en kan parkere bilen, kunne sette ut båten, legge til med småbåt, samt ha informasjon om de ulike verneområdene/naturreservatene. Verneområdestyret jobber med å få på plass innfallsporten i Mikkelvik på Ringsvassøya. Foto: Skråbilde over det aktuelle området Arbeidet med innfallsporten er et samarbeid mellom Verneområdestyret, Karlsøy kommune og Karlsøy jeger og fiskeforening. Det er utarbeidet en reguleringsplan for området, kaia i området er kjøpt, samt at det er kjøpt grunn til parkeringsplass. Sesongen 2015 er veien ut til parkeringsplassen gruset opp og stikkrenner rensket opp. Toalettløsning og toalettbygg er kjøpt inn og vil settes opp til våren. Veien måtte oppgraderes for å tåle eventuell større trafikk. I tillegg ble det ryddet og gruset opp parkeringsplass for biler og også en oppstillingsplass for tilhenger/båthenger. Det er også ryddet stø til båtutsett, hvor besøkende enkelt skal kunne rygge hengeren VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE SIDE 5 Side13

14 ned i sjøen og sette ut båten. Dette båtutsettet må sesongen 2016 støpes med betong for å unngå erosjon av masser til sjøen. Det må brukes spesialbetong med armering som tåler sjøvann. Karlsøy jeger og fiskeforening vil utføre arbeidet med båtutsettet på dugnad. Estimert pris er basert på prisinnhenting fra firma som kan levere slike masser. Estimert pris er eks. mva. Nærmeste betongfabrikk er i Tromsø så mye av kostnadene er knyttet til transport. Det skal også bygges et kajakutsett i samme området. Nygruset vei til Mikkelvik, 2015 Grunnarbeid båtutsett, utført 2015 Karlsøy kommune vil stå som eiere av innfallsporten, men verneområdestyret skal ha ansvar for drift. Det er planer om et samarbeid med Karlsøy jeger og fisk på drift av området. Remix skal kontaktes for om mulig få en søppelordning ved parkeringsplassen. Det vil etter hvert også bli behov for en flytebrygge, og også en bølgedemper utenfor for å ta av for de verste havdønningene. Etter hvert vil det også melde seg et behov for renovering av kaia for at den skal være ei trygg og god kai også i årene fremover. Det er krav om å ha lys på alle offentlige kaier. Kaia har en lysstolpe, men strøm til denne er koblet til et privat strømnett. Det må etableres en egen måler på lyset på kaia slik at drift av lyset ikke belastes privatperson. Området vil ha årlige driftskostnader på kr ,-. I denne summen inngår innkjøp av bark og toalettpapir, rengjøring og ettersyn av toalett, samt generelt oppsyn av området. VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE SIDE 6 Side14

15 Pri orit et Navn Innfallsport Mikkelvik Beskrivelse Gjennomføres Kr timer 1 Toalett og ettersyn Drift av området Årlig ,- 2 Båutsett Støping av ,- båtutsett, spesialbetong 3 Kajakkutsett Snekre utsett for 2017 kajakk, treverk 4 Flytebrygge Evt. innkjøp av 2017 brygge, samt montering 5 Bølgedemper Innkjøp og 2017 montering av bølgedemper 6 Kai 2018 Det meldes inn behov på kr ,- til drift og investeringer, innfallsport Mikkelvik i Ankomst Hersøya Karlsøy kommune kjøpte i 1989 eiendommen Haugland på Hersøya. Oppkjøpet ble blant annet finansiert vha. statlige midler, og dermed båndlagt til friluftsliv. Karlsøy jeger og fisk forvalter våningshuset på Haugland. De har i løpet av de siste årene pusset opp det gamle huset og bruker det mye i sitt ungdomsarbeid. Det er også mulig å leie huset av jeger og fisk. Ishavskysten friluftsråd har laget forslag til forvaltningsplan for eiendommen, og Karlsøy jeger og fisk har også fått ansvar for tilrettelegging og drift av uteområdene. Foreningen skjøtter innmarka på eiendommen ved at den slås. I tillegg har de tatt opp igjen de gamle grøftene ved VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE SIDE 7 Side15

16 husene for å få fuktigheten ut av marka. På eiendommen har verneområdestyret, i samarbeid med Karlsøy jeger og fisk, tilrettelagt for allmenheten. Det er bygd toalett og gapahuk ved kaia, samt at det er ryddet og gjort det pent der. Informasjon om verneområdet og bronseplakaten med Kronprinsens signatur er også plassert i området. Dette er en naturlig havn for mange som ferdes i verneområdet, og området er mye brukt. Som en kuriositet kan det nevnes at huset på Haugland er det første huset som Jan Baalsrud kom til etter at tyskerne sprengte båten deres i Toftefjorden. Historien om Baalsrud formidles derfor også ved kaianlegget. Bildet: Våningshuset på friluftseiendommen, Haugland. Bildet: Gapahuken og toalettet som ble satt ut i I tillegg er danseplatten (på bildet er den foran gapahuken) som var oppført i området ryddet vekk og det skal etableres bålplass i stedet. VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE SIDE 8 Side16

17 Det er behov for penger til drift av toalettet. Innkjøp av bark, toalettpapir og rengjøringsartikler. Både toalettbygget og gapahuken er bare grunnet, det er derfor behov for innkjøp av maling eller beis. Priorit et Navn Hersøya Beskrivelse Gjennomføres Kr timer 1 Toalett og ettersyn Drift av området Årlig ,- 2 Gapahuk, toalett Beising av bygg ,- Det meldes inn et behov til SNO på kr ,- til «ankomst Hersøya» 4.3 Marint avfall rydding på strender i verneområdet. Det ligger fortsatt mye søppel på de mange strendene og buktene i verneområdet. Verneområdestyret har i 4 år hatt et samarbeidsprosjekt med Karlsøy jeger og fisk om plukking av søppel og samtidig ha et undervisningsopplegg med Hansnes skole. Dette er et prosjekt som verneområdestyret ønsker å videreføre. Elevene på skolen får et godt forhold til verneområdet i tillegg til at de utvikler gode holdninger i forhold til forsøpling og problematikken rundt plast i havet. Verneområdestyret ønsker å videreføre dette samarbeidet I 2014 utvidet verneområdestyret prosjektet til også å innlemme en del grunneiere i området. Grunneierne meldte på oppstartsmøtet for forvaltningsplanarbeid ønske om mulighet til å få en felles utfrakt og håndtering av søppel som er samlet sammen. Dette gjøres i samarbeid med Bo Eide i prosjektet «ren kyst». Verneområdestyret melder derfor inn behov for kr ,- til søppelhåndtering marint avfall i området. Kostnadene til prosjektet går ikke på arbeid, men leia av avfallscontainer og levering av avfall til Perpetuum i Tromsø. VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE SIDE 9 Side17

18 Verneområdestyret Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Side18

19 Tromsø 5 september 2015 Løkstjord A/S Torsvågbruket A/S Karlsøybruket A/S Fiskarlaget Nord Reinøya og Ringvassøy Fiskarlag Karlsøy kommune Vemeområdestyret for Nordkvaløy - Rebbenesøy LVO Bruk av kaianlegget i Laukvikvær Vårt kaianlegg i Laukvikvær på Nordkvaløya er ment å være tilgjengelig for de mindre fiskebåtene som drifter i området. Erfaringer fra siste vinter gjør det nødvendig å sette klare begrensninger for bruken av kaia. Kaiens horisontalavstivning er av enkleste sort og kun dimensjonert for båter opp til ca 10 m. Sist vinter ble den imidlertid benyttet av fiskebåter på over 50 ft. Vi erfarte også at en av disse tok seg til rette på en måte som må kalles hærverk. Ankerfester til flytebrygga ble heist opp og lagt i fjæra uten tanke for skadepotensialet med det resultat at flytebrygga slet seg fra kaia. Vi ser det derfor nødvendig med skilt på kaia å opplyse om at: 0 kun båter under 35 fot kan benytte kaia. I prioritet er avtalt for båter tilhørende Reinøya og Ringvassøya fiskarlag. Disse har også rett til å bortvise båter som hindrer deres bruk. Vi håper at de landanlegg som betjener de større båtene opplyser om dette og aktivt bidrar til at vi unngår en gjentagelse av fjorårets skandaløse bruk av kaianlegget. Det bør være i alles interesse at kaianlegget i Laukvikvær som i realiteten er en viktig nødhavn for såvel fiskere som fritidsbåter ikke blir ødelagt av uvettig bruk. M?:d him.) /N / / ñ_._.. fra' aw \ - K 'FL- /JPB A/S / Johan Petter Barlindhaug Side19

20 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 9/ Utkast til høringsdokument, marint vern Ytre Karlsøy Vedlegg 1 Utkast til høringsdokument, marint vern - Ytre Karlsøy Forvalters innstilling Legges fram uten innstilling da utkastet skal gjennomgås og diskuteres på møtet. Saksopplysninger Fylkesmannen i Troms har utarbeidet første skisse til høringsdokument for marint vern i Ytre Karlsøy. Saksbehandler, Jørn Karlsen, kommer på møte i verneområdestyret og vil gå gjennom utkastet. Verneområdestyret kan da komme med innspill til utkastet før det sendes ut på høring. Utkastet ligger vedlagt. Side20

21 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr UTKAS TILHØRINGSDOKUMENT Forslagom opprettelseav Ytre Karlsøymarine verneområde Fylkesmanneni Troms Dette er en skissesomskalfungeresomet mestmuligkonkret utgangspunktfor videreinnspillog drøftingerfram til Fylkesmannenskalsendesitt ferdigehøringsforslagtil Miljødirektoratet for faglig gjennomgang. Det innebærerat elementeri denneskissa(bestemmelser,grenserog tekst) bådekan bli «mildere»og«strengere»fram til oversendelsen.det er noenmerknaderi tekstbokseri dokumentet. Innhold 1. Bakgrunn Areal,geografiskplasseringog avgrensing Overlappendeeksisterendevern Verneverdierogverneformål Andreinteresser Virkningeravvernet Verneforskrift Økonomiskeog administrativekonsekvenser Forslagtil forskrift Kartoverområdet Utsnitt sjøkart Side 21

22 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Bakgrun n Forslagom marint vern av YtreKarlsøyer et ledd i arbeidetmed å verneet representativtutvalgav norsknatur for kommendegenerasjoner.forslagetsendesnå ut på høring,medsikte på å opprette et marint verneområdei YtreKarlsøyetter naturmangfoldloven 39. Ytre Karlsøyer ett av36 kandidatområderfor marint vern somble utpekt i tilrådingerfra Rådgivende utvalgfor marin verneplan.utvalgetvar bredt sammensattog ble nedsattavklima- og miljødepartementet(dengangmiljøverndepartementet)i samrådmed Nærings- og fiskeridepartementet(dengangfiskeridepartementet)og Olje- og energidepartementeti Utvalget gasinendeligetilrådingi 2004.Utvalgetvurderte at de 36 områdenetil sammen representerteet godt og balansertutvalgav undersjøisknatur langskystenogskjærgården.ved utvelgelsenble særegenhetog representativitetsett i forhold til regionerog kyststrekningervektlagt. Det ble ogsålagt vekt på at områdeneskulleværelite påvirketog kunnetjene somreferanseområder for forskningog overvåking.pålandsbasiser formålet med planenå ta varepå marinenaturverdier og marineøkosystem.områdene skaldekkevariasjonsbreddeni norskmarin natur. Utvalgetdelte områdeneinn i 6 kategorier(poller, strømrikelokaliteter, spesielle grunntvannsområder,fjorder, åpnekystområderog transekterfra kysttil havogsokkelområder). YtreKarlsøytilhører kategori5 åpnekystområder. Meldingom oppstartav planarbeidetble i 2009kunngjortog sendtut på en bred innspillsrunde til grunneiere,lokale, regionaleog sentraleetater og organisasjoner.i meldingenble blant annetmulige restriksjonerskissertmed utgangspunkti anbefalingenefra Rådgivendeutvalg.Det ble ogsåholdt informasjonsmøtei Karlsøyi forbindelsemed oppstartsmeldingen. I brev fra Miljødirektoratet av 23. april 2015fikk Fylkesmanneni oppdragå videreførearbeidetmed å utarbeideverneforslagfor Ytre Karlsøy. 2. Areal, geografisk plassering og avgrensing Forslagtil marint verneområdeytrekarlsøyomfatter ca.377km 2. Detomfatter kystområderut til 4 nautiskemil utenfor grunnlinjen. Områdetliggernordvestfor Ringvassøy.Områdeter et relativt grunt parti langskyststrekningenfra Breivikapå Rebbenesøya til Flatværnord for Nordkvaløya. Området liggeri Karlsøykommunene, i Tromsfylke. 3. Overlappende eksisterende vern Størredeler av det marineverneområdetoverlappermed disseeksisterendeverneområdene: - Nordkvaløya Rebbenesøyalandskapsvernområde - Sørfugløyanaturreservat - Kvitværnaturreservat - Breivikanaturreservat - Måsværnaturreservat - Flatværnaturreservat Disseområdeneble vernet etter Naturvernlovengjennomverneplanenfor kystregioneni Troms. Nordkvaløya-Rebbenesøyalandskapsvernområde Nordkvaløya Rebbenesøyalandskapsvernområdeomfatter ca. 286km 2, hvoravca. 146km 2 er 2 Side 22

23 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr sjøareal.landskapsvernområde t utgjør flere størreog mindreøyerog holmer i ytre delerav Karlsøy kommune.formåletmed vernet er å bevareet større,sammenhengendekystavsnit somer representativtfor kystnatureni Troms,og har betydningfor sjøfuglog annetdyreliv,planteliv, kvartærgeologi,og sporav rike kulturtradisjonerhelt fra steinalderog fram til i dag. Sør-Fugløyanaturreservat Sør-Fugløyanaturreservatomfatter totalt 7.668daa, hvorav6.615daaer sjøareal. Sørfugløyamed tilhørendeholmer og skjærliggersørvesti Karlsøykommune.Formåletmed fredningener å bevareen typiskskjærgårdsnaturi ytre Tromsmed ei øyog tilliggende holmer,skjærog sjøområdermed detsplante- og dyreliv.områdethar et av Norgesviktigste fuglefjell oghar stor betydningsomhekkeområdefor sjøfugl. Breivikanaturreservat Breivikanaturreservatomfatter totalt 9.527daa, hvorav1.222daaer sjøareal.breivika naturreservatliggerpå vestsidenav Rebbenesøya.Formåletmed fredningener å bevareet særpregetområdepå ytterkystenmed godt utformedekvartærgeologiskeforekomstermed et stort sanddynefeltog lokalmorener.områdethar et rikt og verneverdigplanteliv. Kvitværnaturreservat Kvitværnaturreservatomfatter totalt 4.628daa, hvorav4.555daaer sjøareal.kvitvær naturreservatliggerhelt nordvesti Karlsøykommune,ute i havetnord og nordvestfor Grøtøya.Formåletmed fredningener å bevareen gruppemindre holmerog skjærmed tilgrensendegruntvannsområdermed detsplante- og dyreliv.områdethar betydningfor sjøfugl. Måsværnaturreservat Måsværnaturreservatomfatter totalt ca daa, hvoravca daaer sjøareal. Naturreservatet liggermellomgrøtøyaog Nord-Kvaløyai Karlsøyog omfatter del av lille og helestoremåsvær.formåletmed fredningener å bevareen typiskskjærgårdsnaturi ytre Tromsmed en gruppemindre øyerog holmer tilgrensendegruntvannsområdermed dets plante- og dyreliv.områdethar særligbetydningfor sjøfugl,og er et viktig områdefor sel. Flatværnaturreservat Flatværnaturreservatomfatter ca daa, hvorav13.000daaer sjøareal.flatværliggerlike nord for nordspissenav Nord-Kvaløya,med Norskehaveti nord og vest.dette er et øyrikeav52 holmer og skjærmed grunnefarvannmellom.formåletmed fredningener å bevareen typisk skjærgårdsnaturi ytre Tromsmed en gruppemindreøyerog holmertilgrensende gruntvannsområdermed detsplante- og dyreliv.områdethar særligbetydningfor sjøfugl. Verneområdestyretfor Nordkvaløy- Rebbenesøyer forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet,mensfylkesmannener forvaltningsmyndighetfor naturreservatenekvitvær og Sør-Fugløya. Forvaltningsmyndighetenfor Breivikanaturreservat,Måsværnaturreservatog Flatværnaturreservatble overført til verneområdestyret1. oktober Eksisterendevern omfatter: - Overflatenpå landnedtil lavestelavvann. - For sjøområdeneomfatter eksisterendevern kun overflatenav sjø. Forslagetil marint vern omfatter sjøarealerog bunn/landopp til midlerehøyvannsomgrensemot land. Grunnepartier og strandsonener en del av verneformålet,og det foreslåsderfor at grensen 3 Side 23

24 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr trekkesopp mot landslikat det omfatter tidevannssonenopp til midlerehøyvann(normalflo). Dette medførerat noeprivat grunnblir berørt. Derto verneområderoverlappervil beggeforskrifter gjelde. Merknad: Vi foreslårnoengrensejusteringersammenlignetmed planområdetbl.a.for at den skalharmoniseremer med eksisterendeverneområder(sevedlagtekart over planområdet, der dissedelområdeneer merket medpiler): Nord for Grøtøya/Måsværjusteresgrensafor marint verneområdeslikat denogsåher følgergrensafor Rebbenesøya -Nordkvaløyalandskapsvernområde. I nordøst justeres grensaslik at østredel av Flatværnaturreservatinngår, og fellesgrenseri nordvestder. I vestjusteresgrensaslikat helekvitværnaturreservatinngår.sørfor Rebbenesøyajusteres grensaslikat dengårlikt medgrensafor Rebbenesøya -Nordkvaløyalandskapsvernområde over Bårdsetsundet.Mellom Sørfugløyaog Breivikajusteresgrensaslikat nåværendeareali Tromsøkommunetas ut. Samletsett gir dette småendringeri totalt areal. 4 Side 24

25 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Verneverdier og verneformål Pålandsbasiser formålet med planenå ta varepå marinenaturverdierog marineøkosystem. Områdeneskalsåledesdekkevariasjonsbreddeni norskmarinnatur. Verneformåletfor de åpne kystområdeneknytter segtil å ta varepå mangfoldetav naturtyper somer representativefor ulike kystområder,men somogsåinneholdersæregnekvaliteter. Verneformåleter i hovedtrekkå ta varepå et representativtåpentkystområdemed detsvariasjoni naturtyper og biologiskemangfold. Biologiskeverdier Innenforområdeter det en spennviddei biotoper og habitaterfra eksponerteklippekystertil dypere partier. Områdetinneholderstore grunnepartier med øyer,holmerog skjær.det inneholderogså dyperepartier med fine sedimenterog mer beskyttedelokaliteter i skjermede sundog bukter Planteog dyrelivetvarierermed bunnforholdene,og mangfoldeti bunntypergjenspeilersegi et mangfold av organismesamfunni disseområdene.områdeter karakterisertvedstor gjennomstrømningav vann.oppholdstidenfor vanneter typiskfra noentimer til dager. Deytre deleneav det foreslåtte verneområdethar dypepartier med sandbunn,og bidrar til variasjoneni verneforslaget. Det er registrert myeav naturtypenstortareskogi området. Stortareskogvokserpå hardbunni områdermed stor bølgepåvirkningeller sterkstrøm,og finnesnedtil m dyp.aller mestav naturtypenfinner vi vestfor Sørfugløya,nord for Måsværog vedflatvær.tareskogstår for en betydeligproduksjonav organiskmateriale.tareskogenhar en grunnleggendebetydningfor de tilknytta plante- og dyresamfunnene;det er yngle- og oppvekstområde,gjemmestedog beiteplass for fisk.bløtdyreneog krepsdyrenei tareskogener viktigesomnæringsdyrfor fisk og krabbe.noen fuglearterbenytter ogsåtareskogensommatfat. Mangfoldeti tareskoger er sværtstort, mange fastsittendealgerog dyr vokserpå stilkeneog festeorganenemensfrittlevende dyr finnespå stilkene,festeorganeneog i algenesomvokserpå tarestilkene.tromshar godetareforekomsteri ytre kystog strømrikeområder,mensindre beskyttedeområderfor en stor del fortsatt er pregetav nedbeitingfra kråkeboller. Det er en rekkefiskeartersomgyter i området, nærmerebeskreveti avsnittetom fiskeri. I Sørskardvågenfinner vi naturtypenfjord med naturliglavt oksygeninnholdi bunnvannet.områder med tidvis lavt oksygeninnholdi bunnvannetvil mangleenkeltearter somhar kravtil permanentgod oksygentilgang.artssammensetningenblir derfor spesiell.i dennefjorden finner vi ogsånaturtypen bløtbunnsområdei strandsonen,som er viktig områdefor vadefugl og andefugl. Det er ogsåforekomsterav naturtypenskjellsandi området; vedflatværog Måsvær. Skjellsander et habitat somofte er rikt på bløtbunnsfauna,og fungerersomgyte- og oppvekstområder for flere fiskearter.størrekrepsdyrbenytter skjellsandbankenetil parringsplasserogvedskallskifte,i tilleggtil at de finner matgrunnlagher. Skjellsandregnessomen ikkefornybarressursinnenforoverskuelige tidsrammer. I Andamfjord-områdeter det registrertet stort felt med haneskjell. Områdethar stor verdi for verdi for sjøfugl.fiskemåse,gråmåse,svartbak,rødnebbterne,ærfuglog grågåsfinnes særligi Måsværog Flatvær.Krykkjehar tidligerehekket i en liten koloni i Sørfugløya naturreservat.sørfugløyaer likevelviktigstfor de typiskefuglefjellsartenealkeog lunde,men også 5 Side 25

26 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr teist og lomvi forekommer.bestandenav lomvi har imidlertid gått sterkt tilbakeetter 1980.På Sørfugløyaer ogsåhavsvalefunnet hekkende.storskarvenhar kolonieri Kvitværog Flatvær,og ogsåi Måsværhar det hekketstorskarv.etter årtusenskiftetbegynteogsåhavsuleå hekkei Kvitvær. Havsulekolonientok segrasktopp, og var på sitt mesttallrike med 380par etter seksår. Senerehar den enkelteår vært helt tom igjen.sjøområdetutenfor Nordkvaløyaog Rebbenesøyaer ogsåviktig for tusenvisav overvintrendesjøfugl.særligalkefuglog ærfugler tallrike, men ogsåpraktærfugl, skarvog flere mer fåtalligearter tilbringer vinterenher. Dette er bådelokalefuglerog fugler som hekkeri arktiskestrøk.blantanneter Bårdsetsundetviktig somvinterområdefor ærfugl,praktærfugl og gulnebblom.i heleområdetkanmansehavørnåret rundt. Områdetsbetydningsom funksjonsområdefor fugl,gjør at ogsåsjøoverflateninngåri verneformåletsammenmed sjøbunnen. Geologiskeverdier Strandflatensomdannerdet undersjøiskelandskapeti områdeter småkupertmedstore områder med relativt grunt vann.øvrigemarinelandskapi områdeter kontinentalsokkelsletten(de aller ytterste deleneav området)og marin dal(somogsåbefinnerseglangt ut). Mellom Grøtøyog Store MåsværgårGrøtøydjupetsomen dypererennemed størstedyp på ca.260m; klassifisertsomfjord. Bunnenbeståri stor gradav fjell- og steinbunnmen det er områdermed sandog skjellsand (beskrevetnærmerei avsnittetom biologiskverdier)i dypereog beskyttedepartier. I Sørskardvågener det israndavsetningerog fossilestrandlinjefenomener.eldsteisrandavsetning utgjøresav en grunnterskeli utløpet av Sørskardvågen.Delerav dener synligvedlavvann.østfor terskelener det avsattflere brerandmorenerlangssørsidenav fjorden. Disseer trolig avsattunder mindre stoppundertilbaketrekningenav breen. Naturtypenisrandavsetninger pregetav rullestein og er mekaniskustabil. Substratetskillersegfra omgivelsene.dette resultereri variasjoni flora og faunai forhold til omkringliggendeområder. 6 Side 26

27 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Andre interesser Fiskeri Det foregårfiskeetter torsk, sei,hyse,kveite,rognkjeks,breiflabbog sildi det foreslåtte verneområdet,samtgapeflyndrei tilliggendeområder(figur 1). Langtde flesteav dissearteneantas å gytei området.samletforegårdette fisketgjennomheleåret og over store delerav området. Figur1. Fiskefelti området, i grå skravur(kilde: Fiskeridirektoratetsinkartbase).Det foregårogså fiskeutenfor deskraverteområdene. Det anvendesline, garnog jukse.det utøvespr i dagikkefiskemed aktiveredskap(not, trål og snurrevad)i området.områdetliggerutenfor fjordlinjene. Tidligerehar det blitt drevet fiskemed snurrevad.det har ogsåblitt drevet fiskeetter flyndremed flyndretrål. Dette er en gammel driftstilpasningsomikkehar vært praktisertde senereår. At det har vært drevet flyndretrålingviser at flyndreer en lokalressurs.flyndretråler en liten snurrevad,men med størremaskevidde. Forslagetil verneforskriftinnebærerat fiskekanfortsette i tråd medhavressursloven, med unntak for fiskeredskapersomkanskadekoralleri områder med registrertekorallforekomsterdette omfatter redskapsomslepespå bunnenunderfiske(trål og snurrevad), garn,line og teiner (hvor gradenav påvirkningvarierer). Merknadtil korallforekomsterog fiske:muligerestriksjonerpå fiskei områdermed korallerer omtalt i oppstartsmeldingen.vi er ikkekjent med registrertekorallforekomsteri områdetpr i dag, men dette kanbli påvist senerevedkartlegging/registrering. Avgrensningpå kart av evt. slike områder med restriksjonervil derfor trolig måtte skjevedutarbeidelsen av forvaltningsplanfor området. Dvs.etter vernevedtaket.begrepet korallforekomstmå avklaresnærmere.i høringsbrevet av fra Fiskeridirektoratet om beskyttelseav korallrevetter havressursloven 66 er følgenderedskapstyperangitt å kunneskadekoraller: redskapsomslepespå bunnenunderfiske, garn,line ogteiner (hvor gradenav påvirkningvarierer).dette 7 er utgangspunktet for aktuelle fiskeredskapermed restriksjonerder det er korallforekomsteri verneforslagether. Side 27

28 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Det er ikkeregistrerterekefelt i området. Det er felt med forekomsterav haneskjellsomdet inntil for noenår sidenble høstetav.det foregår ikkeskrapingetter haneskjellangshavbunneni områdeti dag.skjellskrapingvil ikkeværetillatt, jfr. 4 punkt 3 i forslagtil verneforskrift. Merknad:Nårdet gjelderfiskemed snurrevad,har vi tatt utgangspunkti tilrådningene fra Rådgivendeutvalgog det somstår i oppstartsmeldingen.dvs. at det ikkeavsettesområdermed begrensningerpå snurrevadi YtreKarlsøy. Det har tidligerevært drevet noe snurrevadfiskei området,omtalt sompågåendeaktivitet av Rådgivendeutvalgi 2003/2004og i oppstartsmeldingeni I beskrivelsenfra 2003står det at fisket foregårpå,og kreverrelativt jevn bunn.forytrekarlsøyer det viderebeskrevetat det foregårpå mindre og begrensedefelter - i hovedsakpå sandbunnmed relativt grunt vann.forå begrensekonsekvensenefor fiskerinæringenvurderteutvalgetat snurrevadfiskekunne fortsette, men at nærmereavgrensedeområder/soneri noenområderble gitt referansestatus og beskyttesmot snurrevadfiske.deforesloikkeopprettelseavslikereferanseområderi Ytre Karlsøy.Utvalgetskrevogsåat det er viktig at det etableresovervåkningog kontroll slikat det sikresat verneverdieneikkegradvisforringespå grunnav økt aktivitet, teknologiutviklingmv. Dette var ogsåutgangspunktetfor omtalenav snurrevadfiskei oppstartsmeldingenfor Ytre Karlsøy.Situasjonener at snurrevadfiskehar gjennomgåtten teknologiskutvikling,slikat dette fisket kanforegåpå mer ujevnt substrat/underlagennfor en del år tilbake.pri dagforegårdet ikkefiskemed snurrevadi det foreslåtteverneområdet,i motsetningtil situasjonenda Rådgivendeutvalgkommed sinetilrådningerog vedtidspunktetfor meldingav oppstart. Vi anbefalerat virkningerav snurrevadpå verneverdieneovervåkesi tilfelle dette fisket blir utøvet igjenher. Særligbør situasjoneni Andamfjord-områdetmed hanskjellog evt. andre sårbarelokaliteter, følges.dersomovervåkingavdekkeruheldigpåvirkningpå naturmangfoldet bør restriksjonerpå fiskemetoderi enkeltområdertas opp til ny vurdering. Tang- og tarehøsting Det er ikkeåpnetfor høstingav tangeller tare i områdeti medholdav havressursloven, og det er ikke åpnetfor dette i foreslått verneforskrift,jfr. 4 pkt. 2. Havbruk Det er ingenakvakulturvirksomheti området.fornoenår sidenvar det en oppdrettslokalitet i Toftefjorden,mendenneer ikketil stedemer. I kystsoneplanenfor Karlsøy, vedtatt av kommunestyret ,er det ikkeavsattområdertil oppdrett i området.eventuelleframtidige søknaderom havbruksvirksomhetmå vurderesetter verneforskriftens 6, jfr. 48 i naturmangfoldloven. Det sammevil gjeldenyepotensiellenæringersomdyrkingav marine makroalger. 8 Side 28

29 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Forsvaret Forsvarethar ingenskyte- og øvingsfelti det foreslåtteverneområdet. Reiselivog friluftsliv Fritidsfiske,kajakkpadling,jakt (bl.a.på grågås,steinkobbeog havert)og båtliv er de vanligste friluftslivsaktivitetenei området. Endel fritidseiendommerpå øyeneer avhengigav båt for tilkomst. Det drivesnoe fisketilknytta reiselivi området, og dette er økende. Skipstrafikk Det er til sammenfire fyr/ lykter i området; Eggeløysa,Andamsmulen, Bjørnog Ormholmen. Vernet vil ikkegi noenrestriksjonerpå skipsfart.drift og vedlikeholdaveksisterendesjømerkerog andre navigasjonsinstallasjoner unntatt fra vernebestemmelsene, jfr. 4 punkt 7 i forslaget.oppføring av nødvendigenavigasjonsinstallasjoner kanforvaltningsmyndighetengi tillatelsetil etter søknad,jfr. 5 punkt 1 i forslagtil verneforskrift. Kulturminner I områdetliggervraketav MK Bratholm I, byggeti 1937.MK BratholmI var en av båtenesomble brukt somforsyningsfartøytil de engelskebasenepå Islandfør denble overført til Shetlandsgjengen og brukt til å transportereagenterogmedlemmer av kompanilingemellom Shetlandog Norge under andreverdenskrig. Mensfartøyet lå i ToftefjordenvedRebbenesøyai Tromsble fartøyet angrepetaven tyskbåt i Skipetsankda etter å ha blitt sprengtav sitt egetmannskap.herer dykkerforbudpga.fare for eksplosjonav ammunisjon. 9 Side 29

30 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Virkninger av vernet Vedetableringavnyeverneområderer det vanligat pågåendelovligeaktiviteter innenfor grensen kanvidereføresogsåetter vernet. Vernethar til hensiktå bevareområdetmot storeinngrep,somfor eksempeltiltak sominnebærerutfylling, mudring,uttak og deponeringav masse,sprengning,boring og plasseringav konstruksjonerpå sjøbunnen.forslikeaktiviteter vil det derfor gjelderestriksjoner, slik at naturverdienefår en økt beskyttelsei forhold til eksisterendelovverksomfor eksempelplanog bygningslovenog forurensningsloven. Formangeav brukerneav områdetvil vernet få liten eller ingenbetydning.normalfriluftsaktivitet i områdetvil ikkeværei strid med verneformåletog det leggesikkeopp til restriksjonerpå slik aktivitet. Ferdseli sjøreguleresav sjøveisreglene,somer internasjonalereglersomgjelderfor alle somferdesi båt. Forslagetil verneforskriftkommerikkei konflikt med dissereglene.ferdselsforbud i enkelteperioderi deler av naturreservateneflatvær,måsværog Kvitværvil fortsatt gjelde.dette ferdselsforbudet omfatter ikkeferdselmed båt i forbindelsemed yrkesfiske.at et tiltak er søknadspliktiger ikkedet sammesomet forbud. Gjennomsøknadsbehandlingvil verneområdeforvaltningensikreat miljøhensynblir tatt hensyntil i vurderingenav om tillatelserskal gis.det kanogsåsettesvilkårsomskalsikrehensynettil miljøverdierdersomtillatelsergis.eksempel på dette kanværekanaliseringav kablerog vannledningertil traséerutenomviktige naturforekomster. Virkningerav vernet er ogsåbeskreveti gjennomgangenav andreinteresseri kapittel Side 30

31 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Verneforskrift 1: Beskriverformålet medvernet. 2: Gir opplysningerom eiendomsforhold,områdetsstørrelseog avgrensning,samt kart. 3: Angirhvilkevernebestemmelser(restriksjoner)somgjelderi området.bestemmelseneomfatter vern avvegetasjonog dyrelivmot skadeog ødeleggelse,samtvern av områdetmot tiltak somkan endrenaturmiljøet. 4: Angirgenerelleunntakfra vernebestemmelsene,dvs.tiltak/aktiviteter somer tillatt uten at det er nødvendigå søkeom tillatelse.dette omfatter blant annetfiske,fangst,jakt, vedlikeholdav anlegg og innretninger,ferdselmedbåt eller andrefartøyer,herunderoppankring,drift av eksisterende anleggog innretningersamtoppgradering/fornyelseav sjøkablernår det ikkeforutsettesvesentlige endringeri forhold til verneformålet. 5: Angirtiltak/aktiviteter somkantillates etter søknad.dette omfatter innretningerfor navigasjonsveiledningog leggingav kablerog rørledninger,oppgradering/fornyelseav sjøkablersom ikkefaller under 4, og andretiltak sominnebærersmåinngreppå bunnenog somikkepåvirkerde marineverneverdienenevneverdig. 6: Inneholdergenerelledispensasjonsbestemmelser. Dissebestemmelseneinngåri naturmangfoldloven 48,og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 7: Omhandleriverksettingav tiltak i regi av forvaltningsmyndighetenfor å opprettholdeeller oppnå ønskettilstand somer formålet med vernet. Hjemmeltil å foreta skjøtselstiltakinngåri naturmangfoldloven 47,og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelserom utarbeidelseav forvaltningsplanfor verneområdet. 9: Gir bestemmelseom fastsettelseav forvaltningsmyndighet. 10:Gir bestemmelseom at det kanopprettesrådgivendeutvalgfor området. 11: Angirtidspunktfor ikrafttredelseav forskriften. 11 Side 31

32 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighettil å fastsettehvemsomskalværeforvaltningsmyndighetfor verneområdene. Kostnaderi forbindelsemedmerkingenav grenser, oppsynm.m. blir dekketinnenfor forvaltningsmyndighetensordinærebudsjettposter. Arbeidetmeden forvaltningsplanfor områdetvil bli igangsattsnarestmuligetter vernevedtak. Eventuelleutgifter til erstatningog gjennomføringav en eventuellerstatningsprosess,samtmerking og oppsettingavskilt, utarbeidingav forvaltningsplanog etableringav oppsynog skjøtselvil dekkes innenfor de til enhvertid gjeldendebudsjettrammer. 12 Side 32

33 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Forslag til forskrift Forslagtil forskrift om vern av Ytre Karlsøymarine verneområdei Karlsøykommunei Tromsfylke. Fastsattvedkongeligresolusjon///////. med hjemmeli lov 19.juni 2009nr. 100om forvaltning av naturensmangfold(naturmangfoldloven) 34 jfr. 39 og 62.FremmetavKlima- og miljødepartementet. 1 Formål Formåletmed YtreKarlsøymarineverneområdeer å ta varepå et områdesomrepresenterer en bestemttype natur, inneholdertruet, sjeldenog sårbarnatur og somhar særskiltnaturvitenskapelig verdi. Hovedmåleter å ta varepå verneverdieneuten størregradav ytre påvirkning. Områdetomfatter et representativtytre kystområdefor landsdelen.innenforområdeter det en spennviddei biotoper og habitater ut fra denstore variasjonen i eksponeringsgrad,dybderog strømforhold. Det er forekomsterav blant annetstortareskog,skjellsand,bløtbunnog israndavsetningeri området,samtet stort felt med haneskjell. Områdethar stor verdi for oppholdog matsøkfor storemengderfugl. Verneformåletknytter segtil sjøbunnenog sjøoverflaten. 2 Geografiskavgrensning Detmarineverneområdetdekkeret sjøarealpå ca. 377km 2. Grensene mot landområderfølger midlere høyvann. Grensenefor det marineverneområdetgårfram av kart i målestokk///. miljødepartementet/// Knekkpunkteneskalkoordinatfestes. datert Klima- og Verneforskriftenmed kart oppbevaresi Karlsøykommune,hosFylkesmanneni Troms, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marineverneområdetmå ingenforeta noesomdirekte eller indirektekanforringe verneverdieneangitt i verneformålet. I det marineverneområdetgjelderfølgendevernebestemmelser: 1. Vegetasjonen,herundertang,tare og andremarineplanter,er vernet mot enhverform for skadeog ødeleggelse.plantingav vegetasjoner forbudt. 2. Dyreliveti tilknytningtil sjøbunnener vernet mot skadeogødeleggelse.utsettingav organismerer forbudt. 3. Områdeter vernet mot ethvert tiltak somf.eks.etableringav ulike typer anlegg,utfylling, byggevirksomhet,utslippav ballastvann,plasseringav konstruksjonerpå sjøbunnen,andre varigeeller midlertidigeinnretninger,leggingav rørledningerog kabler,konsentrerte forurensningstilførsler,mudring,uttak og deponeringav masse,undervannsprengning, boring,utslippav kjølevann, oppankringav installasjoner, og utnyttelseav mineralske ressurser. Forsøplinger forbudt. Opplistingenav tiltak er ikkeuttømmende. 13 Side 33

34 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr Generelleunntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsenei 3 er ikketil hinder for: 1. Gjennomføringav militær operativvirksomhetog tiltak i forbindelsemed ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet,samtgjennomføringav skjøtsels- og forvaltningsoppgaversomer bestemtav forvaltningsmyndigheten.unntaketgjelderikke øvelsesvirksomhet. 2. Alminneligferdselog bruk av fjæresonen,herunderfriluftsliv, bålbrenning,undervisning, beiting,ryddingav privatebåtstøerog båtutsett somikkekrevergravemaskin, sprengningsarbeideller støping. 3. Høstingav viltlevendemarineressurseri samsvarmed havressursloven,med unntakfor skjellskraping, bruk av fiskeredskapersomkanskadekoralleri områdermed korallforekomsteretter forvaltningsplan 8, og høstingav vegetasjon,herundertang,tare og andremarineplanter. 4. Fiskei samsvarmed lakse- og innlandsfiskloven. 5. Ferdselog oppankringmed båt eller andrefartøyer, med de unntaksomfølgerav verneforskriftenefor Flatvær,MåsværogKvitværnaturreservater. 6. Fortøyningavsmåbåt,herunderfastfortøyning,dragfortøyningog oppankringmot land. Fortøyningsmiddelpå fastefortøyningermå værei steineller annetmaterialesomikke forurenser. 7. Jaktogfangsti samsvarmedgjeldendelovverk. 8. Drift ogvedlikeholdav eksisterendesjømerkerog andre navigasjonsinstallasjoner. 9. Drift og vedlikeholdav eksisterendeanleggog innretninger. 10. Drift og vedlikeholdav eksisterendesjøkablerog nødvendigistandsettingvedakutt utfall. 5 Spesifisertedispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetenkanetter søknadgi dispensasjontil: 1. Oppføringav nødvendigenavigasjonsinstallasjoner og andrefarledstiltakfor å tryggeferdsel til sjøs. 2. Leggingav kablerog rørledningeri utvalgtekorridorer med skånsommemetoder. 3. Oppgradering/fornyelseav sjøkablersomikkefaller under Mindre tiltak sominnebærersmåinngreppå bunnenog somikkepåvirkerde marine verneverdienenevneverdig. 5. Vedlikeholdsmudring. 6. Istandsetting,skjøtselog vedlikeholdav kulturminner. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetenkangjøreunntakfra forskriften dersomdet ikkestrider mot vernevedtaketsformål og ikkekanpåvirkeverneverdienenevneverdig,eller dersom sikkerhetshensyneller hensynettil vesentligesamfunnsinteressergjørdet nødvendig,i samsvarmed naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndighetenbestemmer,kaniverksettetiltak for å 14 Side 34

35 Høringsdokument -skisse. Marint vern i YtreKarlsøy.Fylkesmanneni Tromspr opprettholdeeller oppnådennaturtilstandsomer formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven Forvaltningsplan Forvaltningsmyndighetenskalutarbeideen forvaltningsplanmed nærmereretningslinjerfor forvaltningog skjøtselav det marineverneområdet.forvaltningsplanenkaninneholdenærmere retningslinjerfor gjennomføringavskjøtsel. 9 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetterhvemsomskalha forvaltningsmyndighetetter denneforskriften. 10 Rådgivendeutvalg Det kanoppretteset rådgivendeutvalgfor forvaltningenav verneområdet. 11 Ikrafttredelse Denneforskriftentrer i kraft straks. 15 Side 35

36 Høringsdokument-skisse. Marint vern i Ytre Karlsøy. Fylkesmannen i Troms pr Kart over området Piler: se kapittel 2. Eksisterende verneområder er vist i kartet. På denne nettsiden kan du legge inn sjøkart i bakgrunnen; 8ab052 Velg «Bakgrunnskartgalleri» i menyen oppe til høyre på den nettsida, og deretter sjøkart. 16 Side36

37 Høringsdokument-skisse. Marint vern i Ytre Karlsøy. Fylkesmannen i Troms pr Utsnitt sjøkart 17 Side37