nr løssalg kr 55,- Drap Du vil ikke tro hva du kan bestille på nettet. Side 10-17

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- Drap Du vil ikke tro hva du kan bestille på nettet. Side 10-17

2 NYHET! DRIVSTOFFRABATT 55 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Hvem sier at ikke alle kan reise på første klasse? Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr er 32,32% Gjør som Yngve, velg NoCut idag, og bli brillefri i morgen! Vi kan vise til over laseroperasjoner i Skandinavia, samt markedets sikreste lasermetode - helt uten å skjære eller berører øyet. Vi er et sikkert valg for aktive tjenestefolk som ønsker et nytt og skarpt syn. Og en brillefri arbeidsdag. Politirabatt - spar inntil kr 4000 (Rabatten er gyldig ved gjennomført operasjon innen ) Kontakt oss i dag for en gratis forundersøkelse, eller send NOCUT til 2130 (vanlig takst gjelder). Fortsatt litt usikker? Stikk innom våre lokaler på Lysaker for en uforpliktende laserprat. Vårda Øyeklinikk Fornebuveien Lysaker Tlf www. NoCut.no Fra kun kr 2.122,- * pr mnd Den helt nye Da Hyundai lanserte sitt nye slagord «New Thinking. New Possibilities.» ønsket vi å utfordre etablerte sannheter. Vi ønsket å bevise at en vanlig familiebil kan leveres med egenskaper og utstyr du hittil bare har funnet i luksusbiler og i40 viser at vi har fått det til. Hyundai i40 er en helt ny stasjonsvogn. Den har markedsledende ytelse på alt fra plass til sikkerhet, forbruk og utslipp, og en rekke teknologiske løsninger du tidligere bare har forbundet med langt dyrere biler. PS: Her kunne vi sikkert ha skrevet noen ord om kjøreglede og komfort, men slikt oppleves best på egen hånd. Send SMS i40 til 2012 for å bestille prøvekjøring av i40, og oppdag hvorfor Hyundai er verdens raskest voksende bilmerke. 1,7l CRDi 115hk 6MT Classic ,- * Biler for omgående levering! *4,95% nom. rente. (Gjelder tom 30. april). Eff. rente er beregnet ut fra bilens pris kr ,-. Egenkapital kr ,-. 10 års nedbetaling. Etableringsgebyr og tinglysning er inkludert. Kredittkjøpspris er kr ,-. Veiledende pris levert Oslo/Drammen inkl. leveringsomkostninger (kr 8.900,-). Frakt til forhandler utenfor Oslo/Drammen og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk blandet kjøring: fra 0,43 l pr mil. CO2-utslipp: fra 113 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbudet. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer.

3 4 leder Innhold 5 Ny side av Internettkriminalitet I denne utgaven av Politiforum har vi valgt å rette søkelyset mot kriminalitet som skjer via Internett. Ikke det Internett vi vanligvis kjenner, men en til nå nesten ukjent del av nettet hvor trafikken i praksis ikke kan spores gjennom politietterforskning. Et sted hvor politiets søkelys aldri når: Inn i kriminalitetens dypeste skygger. Ved første øyekast ser det komplisert ut. Ord som «proxyservere», «bitcoins» og «Spendon» kan gi inntrykk av at dette er vanskelig for kriminelle å bruke. Men når en norsk 16-åring fra gutterommet har skjønt hvordan han kan bestille fem gram hasj til festen om 7-8 dager, anonymt levert til postkassen hjemme, er det grunn til å våkne. Når den samme 16-åringen forstår hvordan man ordner med sporløs betaling via kontantkort med magnetstripe, for så å kjøpe bitcoins til å betale for varene med, vil det være illusorisk å tro at kriminelle etterhvert ikke vil bruke dette i stor skala. Allerede er bruken på skjulte nettsteder i ferd med å bre om seg. Men omfanget kjenner ingen. Hele den teknologiske løsningen er designet for å unngå muligheter til å spore datatrafikken. Politiet er ikke i nærheten av å ha oversikt over kriminaliteten som Brøt instruks reddet familie skjer her. Å kjøpe fem gram hasj blir bagateller i forhold til det andre som tilbys åpenlyst, og som du kan lese mer om inne i bladet. Politiforum tror det er bra vi har en justisminister med bakgrunn blant annet fra IKT-bransjen. Det gir håp om en sentral politisk forståelse for behovet for å styrke politiets innsats og kompetanse på området. I år er Kripos tilført 15,2 millioner for å styrke politiets tilstedeværelse og etterforskning på Internett. Det er bra, men bør bare være en begynnelse. Risikoen for å bli avslørt må øke, og politiet må gjøre seg mer synlig, samtidig som de må infiltrere miljøene som forsøker å tjene penger på kriminalitet via Internett. Den skjulte Internetthandelen går over landegrensene. Det forsterker behovet for et godt internasjonalt politisamarbeid. Hvis politiet skal gjøre razzia i fem forskjellige land og beslaglegge 25 ulike servere på samme tid, krever dette gode internasjonale avtaler. Ole Martin Mortvedt Redaktør Operasjonsleder Bjørn Tormod Syversen tok resolutt affære da byens eneste patrulje var for langt unna til å hjelpe. En ruset soldat slo seg inn i huset til en familie, og ropte at han skulle drepe. Uten å vente på forsterkninger, tok Syvertsen seg raskt til huset. Uten å betenke seg overmannet han mannen. Vi skal egentlig ikke rykke ut alene, men jeg hadde ikke noe valg, sier Syvertsen. Kirkenes-familien er takknemlig for at Syversen brøt reglementet. Vi slutter oss til hans politimester som sier hun er stolt over å ha en slik tjenestemann i etaten. Politifolk som evner å tenke praktisk utover stivbeinte regelverk kan være liv verdt. Politiet er ikke i nærheten av å ha oversikt over kriminaliteten som skjer her. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: Nettets mørke side Narkotika, falsk ID, grov porno, prostitusjon, hackertjenester og drap. Alt er tilgjengelig på skjulte nettsteder hvor hvem som helst kan handle helt anonymt. På nettets mørke side kan ingenting spores. 6 Sparket politimann gjeninsatt Retten mente voldsepisoden i jobben ikke var grov nok til å sparke politimannen, men det lokale ansettelsesrådet avskjediget ham likevel. kriminell nominerte politimann Pensjonert politiførstebetjent Torbjørn Pettersen ble i mars tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Nominasjonen var det en kriminell gjenganger som sto bak BIRK (8) gjorde jobben Under ekstremt vanskelige forhold, arbeidet politihunden Birk (8) og hundefører John Tetlie i bratte fjellskrenter i etterkant av flyulykken ved Kebnekaise. Operasjonsleder rykket ut Når sønnen i huset ringte operasjonssentralen og sa at «det er noen her som skal drepe pappa», så rykket operasjonslederen ut på egenhånd. Det får han ros for. INNHOLD 9 Disse vil bli PST-sjef 17 En halv million daglige brukere 17 Tar en av fem narkopakker 24 Politiets stemme utad 35 Bistand fra fem distrikter 36 Venter tøft lønnsoppgjør 38 Plikt etter politiinstruksen FASTE SIDER 51 Arne meinar 52 Folkestad 53 Månedens jubilant 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU Dette må politiet bli bedre på Politiets egen 22. juli-kommisjon fant 450 forbedringspunkter for politiet. Kommisjonsdeltaker Terje Krogstad håper rapporten blir brukt aktivt. Hvorfor blir han ikke hedret? Alt tyder på at Trond Berntsen handlet i tråd med politiinstruksen da han ble drept på Utøya. Likevel får han ikke Politiets Hederskors. Det reagerer både familien og kolleger på.

4 6 Oppsigelsessak Oppsigelsessak 7 Sparket politimann fikk jobben tilbake Tingretten lot ham beholde jobben etter en voldsepisode i tjenesten. Mens han ventet på ankesaken, ble politibetjent Thor Åge Evensen avskjediget av arbeidsgiver. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Privat Jeg synes det var sjokkerende og opprivende, ikke bare for meg, men for resten av familien, forteller Evensen til Politiforum. 2. januar i år fikk han beskjeden om at det lokale ansettelsesrådet i Sunnmøre politidistrikt ville fremme en oppsigelsessak 16. januar. På dette tidspunktet ventet Evensen på at anken på dommen fra tingretten skulle opp i lagmannsretten, noe som skulle skje i februar i år. Han hadde også fått forsikringer om at ansettelsesrådet ville avvente ankesaken før de foretok seg noe. Så ringer politimesteren og sier at han kjører oppsigelsessak. Han hadde ombestemt seg, og ønsket å kjøre den i forkant av rettssaken. Det var et sjokk. 15. januar ble Evensen avskjediget av ansettelsesrådet, mot to stemmer. En måned senere forkastet lagmannsretten anken fra Spesialenheten for politisaker, og lot dommen fra tingretten - på 30 dagers betinget fengsel, bot og oppreisning til fornærmede bli stående. Fakta Dette er saken n 27. desember 2010 bruker Thor Åge Evensen overdreven makt under fengsling av en ruset person i Ålesund. Han varslet selv om overtrampet. n 16. mars 2011 ble han tiltalt av Spesialenheten for politisaker for legemsfornærmelse under særdeles skjerpede omstendigheter, samt grov uforstand i tjenesten. n 18. mars 2011 ble han suspendert fra sin stilling i Sunnmøre politidistrikt. n 1. september 2011 dømte tingretten ham til betinget fengsel, bot og oppreisning til fornærmede, men fikk beholde stillingen. Spesialenheten anket straffeutmålingen. n 16. januar 2012 ble Evensen avskjediget fra sin stilling av ansettelsesrådet i Sunnmøre politidistrikt. n 15. februar 2012 ble Spesialenhetens anke forkastet av lagmannsretten. n 1. mars 2012 besluttet det sentrale ansettelsesrådet at Evensen skulle få beholde jobben. Fikk jobben tilbake Lokallagsleder Jan Magnar Sandvik i Politiets Fellesforbund (PF) Sunnmøre, mener politimester Jon Steven Hasseldal gjorde en stor feil da han fremmet oppsigelsessaken for det lokale ansettelsesrådet før det forelå en endelig dom. Det var tross alt bare en måned igjen til saken i lagmannsretten. Jeg mener politimesteren burde ventet med den lokale rådsbehandlingen til lagmannsrettens dom forelå. I stedet ble dette en fryktelig rotete og trasig sak. Denne beslutningen ser merkelig ut og skapte unødvendige problemer. Det er ikke sånn man bør behandle en slik sak, sier Sandvik. Etter at anken ble forkastet, ble Evensens oppsigelsessak tatt opp i den sentrale ansettelsesrådet. De besluttet enstemmig at han skulle få beholde stillingen. Jeg er glad for at sentralt råd gjorde det de gjorde, sier Sandvik. Evensen ble oppringt av visepolitimesteren med gladmeldingen fra det sentrale rådet, ettersom politimesteren var på ferie. Han gratulerte meg, og spurte når jeg ville begynne igjen. Jeg sa med en gang. Jeg ville bare komme i gang igjen og komme inn i hverdagen igjen, forteller Evensen. meldte selv fra Da hadde det gått over 15 måneder siden episoden som startet det hele. Under en arrestasjon av en ruset og utagerende person i Ålesund sentrum, gikk Evensen over streken og brukte unødig makt da vedkommende ble ført inn på cella. Jeg er opptatt av å beklage det. Dette var ikke snakk om mishandling, men selvfølgelig en overdreven maktbruk, og det har jeg stått for fra første stund, understreker Evensen. Han meldte selv fra om episoden, som fant sted natt til tredje juledag. Da hadde Evensen jobbet to sett etter hverandre, i en periode der han var sliten fra før av. Dette ga han uttrykk for, og ba om å få slippe å jobbe nattevakten, men han ble likevel beordret på vakt. Hverken dette, eller det at han selv meldte fra om hendelsen - begge elementer som tingretten la vekt på i sin avgjørelse om å ikke fradømme ham stillingen - ble betraktet som formidlende omstendigheter av politimesteren, hevder Evensen. Han la også vekt på et gammelt forhold fra 2004 som endte med irettesettelse, og som ikke handlet om vold, da oppsigelsessaken ble fremmet. Begrunnelsen han ga meg for å fremme saken, var at han så det som nødvendig. Han kunne ikke se noe formildende. Jeg synes han gjorde en dårlig Jeg går ikke rundt og føler meg bitter. vurdering, noe som ble bevist av avgjørelsen i det sentrale rådet, sier Evensen. Han tok på seg all skyld fra dag én, og var veldig ryddig på det, sier lokallagsleder Sandvik om Evensens håndtering av saken. store medieoppslag Det spesielle i Evensens sak, var at videoopptaket fra overvåkningskameraet i cella, havnet i mediene våren Både lokale medier og riksmedier omtalte saken bredt, og viste videoklipp av Evensen som blant annet slår arrestanten i bakhodet og tar nakkegrep på vedkommende. Det er ingen tvil om at jeg har gjort en feil, men jeg synes dette har blitt tatt ut av alle proposjoner. Videosnutten som ligger ute, har såret meg og familien gang på gang. Det var tøft, selv om jeg var forberedt på det, forklarer Evensen. Han sier det er et poeng at videoklippene i media er redigert. De viser ikke foranledningen til hvorfor jeg grep tak i ham, eller siste del av videoen, hvor han slår med knyttet neve i døra når vi forlater cella. Dette så selvfølgelig rettssystemet, forklarer Evensen. I dommen fra tingretten begrunnes beslutningen om å ikke fradømme ham stillingen blant annet med at «handlingen var en enkeltstående hendelse som fant sted over et svært kort tidsrom, i overkant av ett minutt, i en hektisk situasjon». I tillegg ble det vektlagt at han i etterkant av hendelsen tok kontakt med arrestanten, og beklaget hendelsen. La saken bak seg Evensen sier støtten han fikk fra kollegene i det året saken verserte i systemet, var unik. Kollegastøtteordningen ga ham og familien uvurderlig hjelp i en tøff situasjon, mens ledelsen var fraværende. Jeg sier ikke at de burde ta parti, men de burde tatt kontakt. Jeg var tross alt fremdeles ansatt. Dette handler om å være et medmenneske, om ikke annet. I stedet kom det ingen forsøk på oppfølging i det hele tatt. Det var tøft å svelge, sier han til Politiforum. Men nå som saken er avsluttet, og Evensen tilbake i jobb, understreker han at dette er noe han har lagt bak seg. Jeg går ikke rundt og føler meg bitter. Jobbhverdagen er helt uproblematisk i dag, og alle har lagt saken bak seg. Jeg har hatt en hilserunde og en lengre prat med politimesteren også. For meg er det ikke lenger noe problem, jeg koser med med å være tilbake på jobb igjen, avslutter Evensen. n Reagerer på prosessen: Politibetjent Thor Åge Evensen synes det ble feil av politimesteren og det lokale ansettelsesrådet å avskjedige ham før det forelå en endelig dom i rettssystemet. Kontaktet advokat Politiets Fellesforbund (PF) sentralt, ønsket å belyse ansettelsesrådets adgang til å avskjedige Evensen etter at domstolen besluttet at han ikke skal fradømmes stillingen. I svaret fra Føyen advokatfirma understrekes det at rettens behandling av saken og ansettelsesrådets administrative behandling av saken er to forskjellige spor. «Svaret på spørsmålet blir derfor at ansettelsesrådet kan behandle saken uavhengig av domstolenes vurderinger og konklusjon i straffesaken», skriver advokatfirmaet. En avskjed i ansettelsesrådet etter Tjenestemannsloven 15 anses nemlig som et administrativt vedtak, og ikke som en strafferettslig sanksjon. «Det å meddele en tjenestemann avskjed behøver derfor ikke å behandles av domstolene for at avgjørelsen skal være gyldig», står det i svaret fra Føyen advokatfirma. Faktagrunnlaget var avklart Fordi kun straffeutmålingen fra tingretten ble anket, var det riktig å behandle saken i ansettelsesrådet før saken kom opp i lagmannsretten. Tekst: Erik Inderhaug Det mener politimester Jon Steven Hasseldal i Sunnmøre politidistrikt. Det vil si at faktagrunnlaget ikke ble gjenstand for ny prøving i lagmannsretten. Dersom faktum ikke hadde vært avklart, hadde det ikke vært riktig med behandling av saken i ansettelsesrådet før faktum var klarlagt i rettssystemet, sier han til Politiforum. Høyesterett har påpekt at i saker hvor sakens faktum er avklart, må arbeidsgiver på selvstendig grunnlag ta stilling til hvilken konsekvens dette skal få for ansettelsesforholdet, forklarer Hasseldal videre. Det har vi gjort og det mener jeg er rett. Jeg kan ikke gå inn på vurderingene som ligger til grunn for avgjørelsen, men jeg kan si at saken både hadde argumenter som gikk for avskjed og argumenter mot. Vi vurderte begge deler grundig. Han viser til at også det sentrale ansettelsesrådet «påpekte at saken lå til rette for selvstendig behandling da de behandlet spørsmålet om forlenget suspensjon». Dette sammenholdt med at saken ikke skulle dra ut i for lang tid, noe som er en belastning både for tjenestemannen og politidistriktet, så bestemte jeg meg for fremme saken for ansettelsesrådet. Saken ble ikke fremmet før julen av hensyn til tjenestemannen og hans familie, sier Hasseldal, som understreker at han respekterer det sentrale rådets omgjørelse, og tar beslutningen deres til etterretning. Les en lengre forklaring fra Hasseldal i hans leserinnlegg på side 50.

5 8 KORTNYTT kortnytt 9 Kriminell sørget for politiheder Ble hedret: Pensjonert politiførstebetjent Torbjørn Pettersen fikk blomster av visepolitimester Jan Erik Strøm i en seremoni på politihuset i Drammen, i forbindelse med at han er tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Bak sitter Pettersens tidligere kollega Dag Ebbestad. Pensjonert politiførstebetjent Torbjørn Pettersen ble i mars tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Nominasjonen kom fra uventet hold. Tekst og foto: Erik Inderhaug Det var nemlig en gjenganger i Drammens kriminelle miljø som gjennom fire års utrettelig brevskriving til rette myndigheter, bidro til at Pettersen fikk fortjenstmedaljen. Ottar Stensnes har gjennom flere tiår vært i kontakt med lovens lange arm et utall ganger ofte personifisert gjennom Torbjørn Pettersen. Torbjørn var den mannen man kunne ringe når ting var vanskelig. Han har reddet mange mennesker, sier Stensnes til Drammens Tidende. Sto opp for de svake Stensnes var med da den nå pensjonerte politiførstebetjenten mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv i Drammen rådhus. Men tildelingen skyldes ikke ene og alene Stensnes standhaftighet. Pettersen får medaljen for en mangeårig innsats med forebyggende arbeid. Torbjørn har jobbet forebyggende i mange år, og var veldig aktiv og utadrettet. Han sto opp for de svake, og talte deres sak, noe som ikke var like selvfølgelig i politiet før. Han så enkeltmennesket, noe vi har fått utrolig gode tilbakemeldinger på, sier mangeårig kollega Dag Ebbestad til Politiforum. Pettersen var på 90-tallet sentral i oppbyggingen av det forebyggende arbeidet i Drammen, blant annet gjennom å etablere et tettere samarbeid med kommunen. Før satt vi på hver vår tue, og ante ikke hva den andre drev med, sier Pettersen selv. I dag jobber det både en ruskonsulent og en barnevernspedagog på politistasjonen i Drammen. Her i huset var vi tidlig ute med det. Vi var nok blant de første som opprettet det på politistasjonen, forklarer Pettersen, som av kolleger får mye av æren for dagens samarbeid. Torbjørn er sterkt delaktig i at vi har de stillingene, understreker Ebbestad. Fortsatt engasjert Noen uker etter at han fikk utdelt medaljen, ble Pettersen hedret av sine egne. I politihuset i Drammen fikk den pensjonerte politiførstebetjenten blomster og ros fra både visepolitimester Jan Erik Strøm, gode kolleger og Politiets Fellesforbund (PF). Hovedpersonen selv setter pris på både medalje og blomster. Det er hyggelig å få ros, men det er flere som burde hedres, sier han, og innrømmer beskjedent: Jeg vil ikke framheve meg selv, men jeg har vel gjort en brukbar jobb. Engasjementet har Pettersen beholdt også inn i pensjonisttilværelsen. Han er representert i helse- og omsorgskomiteen i Drammen bystyre, og er engasjert i en rådgiverstilling i Kirkens bymisjons «Prosjekt Fri». Der bidrar han til at fanger som har sonet i fengsel får en lettere overgang til livet utenfor murene. Jeg besøker de som skal ut fra soning, og da treffer jeg jo igjen mange som jeg har vært i kontakt med tidligere. Det er greit å ha en tilknytning til politiet i en slik stilling, sier Pettersen. Tilbake på politihuset møter pensjonisten mange gamle kjente. Da tenker han at det kunne vært fint å jobbe noen år lenger i etaten. Jeg savner jo politiet litt! Fakta KONGENS FORTJENSTMEDALJE Stiftet av Kong Haakon VII den 1. februar Deles ut i gull eller sølv. Kriteriene for tildeling av Kongens fortjenstmedalje i sølv, er: «Særleg fortenstfull innsats over lengre tid i samfunnslivet i offentleg stilling eller verv, ved innsats i frivillige organisasjonar eller ved anna personleg verksemd som er samfunnsnyttig (kunst, kultur, vitskap, sosialt og humanitært virke). Særleg fortenstfullt arbeid gjennom lang tid i privat eller offentleg teneste, der innsatsen ligg godt over det normale, og der vedkommande òg har vist aktiv innsats innanfor eller utanfor arbeidsplassen sin. Tenestetida må vanlegvis ikkje vere under 40 år. 211 politiansatte har tidligere mottatt fortjenstmedaljen, viser et søk på tidligere mottakere med «Politi» som yrke. Kilde: Kongehuset.no Aprilsnarr på twitter Operasjonssentralen til Oslo politidistrikt bruker Twitter aktivt, ofte i humorististe ordelag. Da en lastebil havnet i et trafikkuhell på Strømsveien ved Ikea på Furuset 1. april, kunne ikke operasjonssentralen dy seg: «Strømsvn. ryddet for kjøretøy, men store mengder lammelår og påskegrill ligger igjen, kan ikke selges. Folk kan hente dette gratis på stedet», lød den oppfølgende Twitter-meldingen fra operasjonssentralen. Grenseboerbevis klart Avtalen mellom Norge og Russland om såkalte grenseboerbevis, trer i kraft 29. mai i år. Fastboende nordmenn og russere som bor nærmere enn 30 kilometer fra riksgrensen (anslagsvis personer), kan søke om beviset. Innføringen av grenseboerbeviset er ventet å gi en stor økning i grensepasseringer ved Storskog grenseovergangssted utenfor Kirkenes. Kapasiteten ved grensen var sprengt allerede i Slutter som politimester Anne Rygh Pedersen går av som politimester i Telemark politidistrikt, etter fire år i stillingen. Hun skal over i stillingen som avdelingsdirektør for brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSP). Stopper sammenslåing Den planlagte sammenslåingen av sju lensmannsdistrikter i Sør-Trøndelag politidistrikt er stoppet, etter at justisminister Grete Faremo slo fast at det ikke var anledning for en lensmann å være konstituert i mer enn seks måneder. I løpet av våren blir lensmannsstillingene i Rennebu, Klæbu, Skaun, Hemne/Snillfjord, Hitra og Frøya nå utlyst. Planene om å slå sammen lensmannskontorene må derfor legges på is, i hvert fall inntil videre, sier politimester Nils Kristian Moe til Adresseavisen. Operasjonssentralen, Oslo PD: 19. mars «Grønland: Beboer sier han blir holdt våken av barn som løper over gulvet. Politiet rykker ikke ut på dette.» Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark PD: 7. mars «Ingen av ofrene etter 22/7 vil bli glemt selv om de ikke er nevnt i tiltalen. Tror ikke at vi som samfunn vil tillate det.» Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland PD: 9. mars «Politihelikopter nr 2 skal være på plass i Oslo 1. juni. Når kommer politihelikopter i resten av landet?» Anne Rygh Pedersen, avtroppende politimester i Telemark PD: 15. mars «Synes politidirektøren gjorde en solid innsats på dagens pressekonferanse. Viktigste budskap: Politiet var ikke dimensjonert for 22/7.» Johan Brekke, politimester i Sogn og Fjordane PD: 18. mars «18 år gamle bussjåførarar bør ikkje ut i trafikken. Nødvendig erfaring må til i forh. til så stort ansvar.» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 1. april «Det aner meg at en debatt om politiets respons ved ulykker kommer. Jeg mener en definert responstid vil være nyttig.» Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Tarjei Mathiesen, regionlensmann for tre lensmannskontorer i Vestfinnmark PD: 29. mars «Den dyreste tidstyven i min lensmannsregion er en 2007 modell Mercedes Vito maje. Møkkabil, irriterer meg grenseløst» Operasjonssentralen, Søndre Buskerud PD: 2. april «1700: en rekke 112 meldinger på et badekar som skal være falt av henger, ligger i kjørebanen inne i Elgskauåstunnelen på Rvei 23.» 2. april «Badekar: Flere nestenulykker grunnet dette! Brann/politi på veg. VTS varslet.» 2. april «Badekar: brann/politi på stedet, badekaret må ha blitt fjernet av andre, borte! Brann sjekker andre tunneler langs R.vei 23» Operasjonssentralen, Sør-Trøndelag PD: 5. april «En mann i førtiåra forlyster seg med å tagge søppeldunker i Midtbyen. Han er iført cowboyhatt, skinnjakke og hvit skjorte, vi tar imot tips» Operasjonssentralen, Østfold PD: 6. april «Politiet i Østfold har tatt hånd om en liten grå kanin som ble funnet i Oscars gate, Sarpsborg i natt.» Utrykningspolitiet: 13. april «Etter vår-samlingen i STAVERN denne uka er våre dyktige MC-førere klar til viktig innsats på veiene. Lykke til!» GJØR SOM OVER 1650 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ Disse vil bli PST-sjef Søknadsfristen til stillingen som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter avgåtte Janne Kristiansen, gikk ut 2. april. Totalt seks personer søkte på stillingen, blant dem to kvinner begge politimestere i dag. Både politimester Benedicte Bjørnland (46) i Vestfold politidistrikt og Christine Fossen (49) i Søndre Buskerud politidistrikt, ønsker å bli den nye PST-sjefen. Blant de andre fire søkerne er også Terje Skjeggestad (60), som i dag er direktør i Utlendingsnemnda. De øvrige er generalmajor Tor A. Sandli (63) fra Moss, Arne Harbitz Anker- Jensen (57) som er bosatt i Sveits, og daglig leder Henning Anders Eskeland fra Bærum. Er favoritt: Mange anser politimester Benedicte Bjørnland i Vestfold politidistrikt som favoritt til stilingen som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

6 10 datakriminalitet datakriminalitet 11 Narkotika, våpen, falsk ID og leiemordertjenester. Alt kan kjøpes på nett. Og alt er anonymt også for politiet. Tekst og foto: Erik Inderhaug Selger drap på internett Prisliste for drap: Vanlig person: kr Kriminell eller politimann: kr Polititopp eller kriminell lederskikkelse: kr Paparazzi: kr Journalist: kr Businessmann: Fra til kr Rik kone/ektemann: Avhenger av hvor rik vedkommende er

7 12 datakriminalitet datakriminalitet 13 Drap Narkotika Våpen Falsk ID Sex Hacking Mange personer tilbyr leiemordertjenester, flere opplyser at de har soldatbakgrunn. Drap koster fra kroner og oppover. Alle typer narkotiske stoffer omsettes fritt. Hasj, kokain, LSD, heroin og mange andre stoffer tilbys av selgere fra hele verden. Håndvåpen, rifler, hagler, sprengstoff og kniver - alt er tilgjengelig på en rekke forskjellige nettbutikker. Falske pass, førerkort og ID-bevis fra en rekke land, som framstår som ekte, kan bestilles, med ditt eget bilde. Prostitusjon tilbys åpenlyst, og porno i alle former er utbredt - også av den grove og ulovlige sorten. Flere personer tilbyr seg å utføre ulovlig hacking på dine vegne - mot privatpersoner eller bedrifter. Et sted i Norge, i En 16 år gammel gutt sitter foran PC-en. På en nettbutikk sjekker han tilbudet, finner det han vil ha, og sammenligner selgerne som tilbyr varen. Valget faller på en selger med gode skussmål fra andre kjøpere. 16-åringen legger varen i handlevogna, klikker på «kjøp»-knappen, og betaler. En uke senere ligger fem gram hasj i en anonym og forseglet forpakning i postkassen hans. 16-åringens narkotikabestilling skjer på nettbutikker de færreste vet eksisterer. En gratis og enkel programvare en såkalt anonymiseringstjeneste som lar ham surfe anonymt på Internett, gir ham også tilgang til nettets kriminelle underverden et sted hvor ulovlige varer og tjenester omsettes utenfor politiets kontroll. Og det er lett. Politiforum bruker fem minutter fra programvaren lastes ned og installeres, til vi er inne i en nettbutikk som tilbyr alle former for narkotika. Dette er nettbutikker som ikke kommer opp i Google-søk, men de nøyaktige adressene til dem, er det mange som tilbyr. Det tar ikke mange minuttene å lete seg fram til tilbud om narkotika, drap, våpen, kjemikalier, hackertjenester og barneporno. Slike nettbutikker er et kjempeproblem. Men vi vet at dette foregår på deler av nettet som ikke er anonymt også. Også det er et problem, for de som står bak disse sidene, kommer fra hele verden. Anonymiseringstjenester gjør dette enda mer vanskelig. De sitter ikke i nærområdet og kan spores av oss, sier Rune Fløisbonn, leder for datakrimavdelingen hos Kripos. ANONYM HANDEL Nettbutikkene som Politiforum omtaler, er en del av et nettverk av såkalte «hidden services» skjulte tjenester nettsteder som kun er tilgjengelige gjennom bruk av anonymiseringstjenester. Selv om ikke alle disse nettstedene har befatning med kriminell virksomhet, er kjøp og salg av ulovlige varer og tjenester svært utbredt. Handelen foregår ved hjelp av den digitale valutaen «bitcoins» (se faktaboks neste side). Bitcoin-transaksjoner som gjøres innenfor en anonymiseringstjeneste, kan ikke spores eller knyttes opp mot selve kjøpet. Bitcoins må imidlertid kjøpes ved hjelp av vanlig valuta, oftest gjennom VISA-transaksjoner eller en Paypal-konto. Da er det lett å finne ut at en person har kjøpt bitcoins, men hva vedkommende har brukt disse til, er ikke like åpenbart. Men det finnes andre utveier for de som ønsker enda mer anonymitet. Alle Narvesenkiosker og 7-11 selger for eksempel såkalte Spendon gavekort, som i praksis fungerer som anonyme VISA-kort. Det var et slikt kort den norske 16-åringen kjøpte på Narvesen, med kontanter, høsten Og det var dette kortet han litt senere brukte til å handle bitcoins for, bitcoins som senere gikk til å kjøpe fem gram hasj. For 16-åringen var det derfor i praksis som å bruke kontanter til å kjøpe narkotika av en hvilken som helst gateselger. Forskjellen er at det er mindre sjanse for å bli tatt av politiet og billigere. Prisen er rimeligere enn gateprisen i byen han kommer fra. Og da er frakt inkludert. Unggutten ønsker ikke å uttale seg til Politiforum. I en BBC-reportasje om temaet, sier en amerikansk student at han bruker nettet til å bestille narkotika for å unngå risikoen for å bli utsatt for vold gjennom å benytte seg av gateselgere. Dessuten har jeg mange tilbydere Prisen? Fra rundt kroner for å få tatt en person av dage. Det dobbelte dersom målet er en politimann... tilgjengelig, og kan sammenligne produktene og selgerne, sier studenten til BBC. Stort omfang Det finnes mange nettsteder som tilbyr veksling mellom bitcoins og konvensjonell valuta. Valutakursen reguleres av tilbud og etterspørsel, på samme måte som vanlig valuta. I skrivende stund koster det rundt 27 kroner for én bitcoin. En gjennomgang Politiforum har gjort av en del av nettbutikkene som tilbyr ulovlige tjenester og varer, viser at maskingeværer av typen AK-47, finske pass og all slags narkotika er lett tilgjengelig. På en av nettbutikkene finner vi en norsk selger som tilbyr fem gram kokain til en lavere pris enn på gata i Oslo. Men det stopper ikke der. Både eksplosiver, ulovlige kjemikalier og bombeoppskrifter ligger ute for salg. En selger tilbyr én milliliter gift for en drøy femtilapp. Fem til ti dråper av giften i en kaffekopp, sier selgeren, kan ta livet av en person på minutter. Flere personer tilbyr også leiemordertjenester på forskjellige nettsteder. Prisen? Fra rundt kroner for å få tatt en person av dage. Det dobbelte dersom målet er en politimann, regjeringsansatt eller offentlig person. En av de som tilbyr en slik tjeneste, bekrefter på direkte spørsmål på sin

8 14 datakriminalitet datakriminalitet 15 netthandelprofil at oppdrag i Sverige ikke er noe problem. Alt dette tilbys åpenlyst men anonymt. Bruken av anonymiseringstjenester åpner også for sikker og anonym kommunikasjon i form av e-posttjenester eller diskusjonsfora åpne så vel som lukkede. Hacking er et av temaene som debatteres åpenlyst, mens hackergruppen «Anonymous», som blant annet har gjennomført aksjoner mot Arbeiderpartiets nettside i protest mot Datalagringsdirektivet, kommuniserer i lukkede fora. Men også andre kriminelle benytter seg av muligheten for å kunne kommunisere anonymt utenfor politiets rekkevidde. At kriminelle utnytter ny teknologi for å begå kriminalitet, er noe vi har vært klar over lenge, understreker Fløisbonn hos Kripos. Som leder for deres datakrimavdeling, står han i spissen for Norges fremste ekspertise på internettrelatert kriminalitet. Han forteller at det dreier seg om kriminalitet som kommer i tre former. Det ene er IKT-kriminalitet. Det handler om datainnbrudd, dataangrep, skadeverk på datamaskiner og infrastruktur. Det andre er tradisjonell kriminalitet ved hjelp av ny teknologi, som for eksempel bedrageri, nettbanksvindel og ID-tyveri. Det tredje er distribusjon av ulovlig innhold på Internett, som narkotika og seksuelle overgrepsbilder av barn. Hvor omfattende denne typen kriminalitet er, har ikke Kripos noen systematisk oversikt over. Men når kriminelle handlinger på nett garanteres utført anonymt, så er det klart at de profesjonelle kriminelle tar dette i bruk. Kripos bidrar til å bekjempe alle tre formene for kriminalitet på nett. Vi antar slik kriminalitet foregår i stort omfang, sier Fløisbonn. I PRAKSIS SKJULT En av de mest utbredte anonymiseringstjenestene heter «Tor», en forkortelse for «The onion router». Opprinnelig ble Tor skapt av USAs marine (US Navy), som et verktøy for å kryptere og beskytte militæret og regjeringens kommunikasjon på Internett. I dag brukes nettverket av aktivister og opposisjonelle og kriminelle fra hele verden. Grunnlaget for anonymiseringstjenestene, er at når en er på Internett, så legger en igjen spor. Det viktigste sporet er IP-adressen som identifiserer datamaskinen du jobber fra. Tor gjør det rett og slett mulig å skjule denne IP-adressen, gjennom at du opptrer under en helt annen IP-adresse enn den datamaskinen din har, forklarer Gisle Hannemyr, lektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Dette gjøres ved at Internett-trafikken rutes gjennom et verdensomspennende nettverk av såkalte proxy-servere, hvor hver server gir en ny IP-adresse og sletter informasjonen om den gamle. Tor står jo for «The onion router», og poenget er jo at en løk er lag på lag på lag. En enkel anonymiserende proxy-server gir kun ett lag av anonymitet. Men gjøres det gang på gang på gang, så legges det på nye lag med anonymitet. Det gjør det langt, langt mer arbeidskrevende, kanskje umulig, for politiet å spore trafikken, sier Hannemyr, og utdyper: Når politiet da samler inn bevis, så hører ikke IP-adressen til den maskinen som vedkommende brukte, men til en av serverne i Tor-nettverket. Og dem er det veldig mange av. En må gjøre veldig mange razziaer i mange land i verden for å få tak i fellende bevis. Det er sannsynligvis umulig. Så i praksis er aktiviteten innenfor anonymiseringstjenester helt skjult? Ja, med mindre man bruker veldig mye ressurser på det, svarer han. Slik kjøpte den norske 16-åringen hasj på nett Kjøper valuta Gutten (16) kjøper et anonymt «VISA-kort» på Narvesen (et såkalt «Spendon» gavekort). Pengene på dette kortet veksler han inn i den digitale valutaen «bitcoins». Program skjuler ID På sin PC installerer han en gratis og lovlig programvare som lar ham surfe anonymt på Internett. Programvaren gir ham også tilgang til skjulte nettsteder. Bestiller og betaler 16-åringen går inn på et slikt nettsted, en nettbutikk som blant annet tilbyr mange typer narkotika. Han bestiller hasj, og betaler anonymt med bitcoins. Prisen er lavere enn gateprisen i byen der han bor. Fakta Bitcoins Er en digital og desentralisert valuta, etablert i Valutaen lagres i en digital lommebok «wallet» på brukernes PC. I skrivende stund tilsvarer 1 bitcoin rundt 27 kroner. Bitcoins genereres gjennom at brukere dedikerer datakraft til et desentralisert bitcoin-nettverk. Nettverket holder orden på bitcoin-transaksjoner, og skal sørge for samme bruker ikke skal kunne bruke samme bitcoin flere ganger. Det finnes flere bitcoin-børser som veksler bitcoins til/fra konvensjonell valuta. Bitcoins kan benyttes til handel av mange forskjellige varer og tjenester i en rekke nettbutikker. Bitcoins muliggjør anonyme transaksjoner og kjøp av varer og tjenester. Kilder: Wikipedia og Wired.com Får hasj i posten En uke senere mottar han en diskret og godt forseglet konvolutt med hasj i posten. Det blir brukt anonyme konvolutter, maskinskrevne adresselapper og fiktive navn på forsendelsen alt for å ikke skille seg ut. Svært problematisk: «Skjulte» nettbutikker som omsetter narkotika og andre ulovlige varer, er et kjempeproblem, sier Rune Fløisbonn, leder for datakrimenheten hos Kripos. MANGLER RESSURSER Fløisbonn hos Kripos bekrefter det Hannemyr sier. Sporing og avlytting av kriminell aktivitet innenfor anonyme nettverk er noe politiet i liten grad kan gjøre. Trafikken er kryptert, og IP-adressene slettet eller uriktige, så det finnes ingen informasjon om spor eller lesbar innholdsinformasjon vi kan benytte i etterforskningen. Ved mistanke om at noe foregår innenfor et Tor-nettverk, kan vi registrere hva som går inn og ut av nettverket, finkjemme dette, og gjøre tolkninger av hva som skjer. For at politiet skal kunne infiltrere et slikt nettverk på noe som helst måte, kreves betydelige ressurser. Vi har ikke de ressursene i dag, sier han. Fløisbonn sier Kripos i «en del saker» har opplevd at sporingen stopper opp ved inngangen til et Tor-nettverk. Da skal det mer enn kjøp av fem gram hasj til for å følge sporet. Det er da nødvendig å ta i bruk flere ulike typer metoder aller helst trengs en konkret mistanke om et svært alvorlig, kriminelt forhold. Skjult kriminalitet har vi ikke prioritert med mindre mistanken er svært alvorlig. Da blir det høyt prioritert, sier Fløisbonn, som samtidig understreker at dette ikke betyr at Kripos lar være å foreta seg noe. Men det vi gjør, er på langt nær nok. For å kunne straffeforfølge alvorlige, kriminelle handlinger som utføres gjennom anonymiseringstjenester på Internett, trengs hjemler for ny metodebruk, bedre verktøy for datainnsamling og databearbeiding på nett, og flere spesialister med politi- og teknologifaglig kompetanse. Fløisbonn ønsker ikke å gå i detalj på hvilke metoder politiet i dag benytter seg av, men sier det ligger begrensninger i dagens lovverk gjennom at politiet blant annet ikke har lov til å utføre dataavlesning. Et lovforslag som er til vurdering i Justisdepartementet, I praksis anonyme: Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, sier aktiviteten innenfor anonymiseringstjenester på Internett i praksis er helt skjult. Opprinnelig ble «Tor» skapt av US Navy, som et verktøy for å kryptere og beskytte militæret og regjeringens kommunikasjon på Internett. I dag brukes nettverket av aktivister og opposisjonelle og kriminelle fra hele verden. åpner imidlertid for dette. Og hadde vi hatt en slik hjemmel, kunne vi i en del tilfeller ha fått sporingsog innholdsinformasjon som kunne bragt oss videre i etterforskningen. Politioverbetjent Håvard Folkedal jobber som etterforsker hos datakrimavdelingen. Han sier etterforskningen foregår som tradisjonell etterforskning gjennom å løfte stein på stein på jakt etter avgjørende spor. Før eller senere gjør de kriminelle feil, så etterforskningen kan ta tid. Det er som med et innbrudd hvor det blir brukt gummihansker; fingeravtrykket finner du kanskje 50 meter unna åstedet, forteller han til Politiforum. Men vi ser i stort sett alle saker at anonymiseringstjenester blir brukt. Folk skjuler hvor de kommer fra, fortsetter han. Fakta Datakrimavdelingen Etablert som Politiets datakrimsenter i Skal være et nasjonalt senter for bekjempelse av datakriminalitet og for å kunne utnytte elektroniske spor i straffesaksbehandlingen. Politiets datakrimsenter ble i 2005 en avdeling under Kripos. En seksjon på åtte ansatte i Datakrimavdelingen jobber i dag med etterforskning av Internettrelatert kriminalitet. I tillegg arbeider seksjon for elektroniske spor i datakrimavdelingen (15 medarbeidere) med datatekniske undersøkelser i Internettrelatert kriminalitet. Datakrimavdelingen har en tverrfaglig stab, bestående av jurister, politifolk og dataspesialister med universitets- og høyskoleutdanning, og politiutdanning. Kilde: Datakrimavdelingen, Kripos Ordliste Skjuler identiteten: Politioverbetjent Håvard Folkedal hos Kripos opplever ofte at kriminelle opptrer anonymt på Internett. Folk skjuler hvor de kommer fra, sier han. Anonymiseringstjeneste Programvare som gjør at brukeren kan være tilnærmet anonym på Internett, ved å sende trafikken gjennom et verdensomspennende nettverk av proxy-servere. Hver server tildeler en ny IP-adresse og sletter den gamle informasjonen. En slik anonymiseringstjeneste er Tor. Bitcoins En digital valuta, som muliggjør anonyme transaksjoner på nett. Kan veksles til og fra konvensjonell valuta. (se egen faktaboks) Hacking Et begrep som benyttes om å finne sikkerhetshull i datamaskiner/systemer og deretter utnytte dem til ulike typer internettrelatert kriminalitet, som blant annet datainnbrudd, dataangrep eller skadeverk. Hidden services Skjulte og anonyme nettsider som ikke kan nås uten bruk av anonymiseringstjenester. Det finnes ingen oversikt over hvor mange slike sider som finnes, eller hva innholdet er, men kriminell aktivitet er utbredt. IP-adresse Er hver datamaskins unike ID på et Internett-nettverk. IP-adressen koples med tidspunkter i trafikkdata. IP-adresser lagres på ulike plasser i nettverket som gjør det mulig å spore på Internett. Paypal Verdensomspennende betalingstjeneste på Internett. Proxy-server Kan beskrives som en server/enhet som er et mellomledd mellom to datamaskiner i et nettverk (som Internett). Brukes ofte for å anonymisere Internettbrukere gjennom å tildele en ny IP-adresse. Spendon Et gavekort med VISA-funksjonalitet. Er ikke knyttet opp mot et navn, og selges fritt på kiosker og andre utsalgssteder. Kilder: Wikipedia, Gisle Hannemyr og Datakrimavdelingen Kripos

9 16 datakriminalitet datakriminalitet 17 Kunne sluppet unna: Politiet ville ikke tatt David Toska for Nokas-ranet i 2005, dersom han hadde benyttet seg av anonymiseringstjenester. - Den gangen hadde vi hverken kompetanse eller ressurser til å gjøre noe med det. Om vi hadde klart det i dag, er jeg også usikker på, sier Rune Fløisbonn i Kripos' Datakrimavdeling. VILLE IKKE TATT TOSKA David Toska, arkitekten bak Nokas-ranet i 2004, ble pågrepet av spansk politi i 2005 etter et besøk på en Internettkafé i Malaga. Da visste norsk politi hvor Toska var, etter å ha sporet ham opp gjennom kommunikasjon på nett. Anonymiseringstjenester, som er langt mer utbredt i dag enn for åtte år siden, ville gjort sporing av Toska til en betydelig større utfordring for politiet. Vi hadde neppe tatt Toska den gangen dersom han hadde benyttet en anonymiseringstjeneste. Den gangen hadde vi hverken kompetanse eller ressurser til å gjøre noe med det. Om vi hadde klart det i dag, er jeg også usikker på, sier Fløisbonn. Tiden er knapp i en slik situasjon. Når det gjelder Toska, så var metodene veldig kritiske. Vi kunne ikke forutse hvor og når han kom til å befinne seg. Vi kunne heller ikke vite om han var sporbar på stedet han koplet seg opp. Hvis han knyttet seg opp mot en Internettkafé, så kunne vi ikke regne med at han var der lenger enn minutter, sier Fløisbonn videre. Fra Kripos blir klar over at et mistenkelig objekt er til stede på nettet, til objektet blir identifisert, lokalisert og pågrepet fysisk, er tidsfaktoren og metodebruken det mest kritiske for en vellykket pågripelse. Da kan man ikke bruke, timer, dager eller uker på sporingen. Så i utgangspunktet gir anonymiseringstjenester betydelige vanskeligheter for politiet. Samtidig, understreker lederen for datakrimavdelingen, ser Kripos en utvikling med akselererende saksmengder og økt kompleksitet i Internettrelaterte saker. Hvordan kan dere møte denne utfordringen? Det ene er at politiet må øke sin tilstedeværelse på Internett, og være til stede i åpne, virtuelle kanaler for å skape trygghet for befolkningen på samme måte som politiet i gata. Det andre er kunnskapsutviklingen og behovet for høy kompetanse blant våre medarbeidere, svarer Fløisbonn. Det betyr i klartekst at de som jobber i datakrimavdelingen må ha minst like høy kompetanse som de dyktigste som driver med kriminell virksomhet på nett. For det tredje må vi ha tilgang til moderne teknologiske verktøy, så vi kan finne de sporene som er nødvendig til bruk i en straffesak. Og for det fjerde bør vi ha et tett nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Internett er en arena for kriminelle uten landegrenser. Det er stor sannsynlighet for at kriminaliteten utføres av både nordmenn og utlendinger, og at de opererer fra et annet land enn Norge. Tror på Faremo Nøkkelen kan ligge i gode og effektive muligheter til å innhente informasjon. Både internasjonalt ettersom det dreier seg om Vi hadde neppe tatt david Toska den gangen dersom han hadde benyttet en anonymiseringstjeneste. internasjonal kriminalitet men også gjennom samarbeid med andre nasjonale aktører og kunnskapsbedrifter. Den teknologiske utviklingen skjer raskt, og nye verktøy tas umiddelbart i bruk av kriminelle. Det er umulig for norsk politi og Kripos å gjøre alt på egenhånd. Vi ønsker å involvere andre aktører som Forsvaret og Universitetsmiljøer for med et tettere samarbeid kunne klare å bekjempe Internettrelatert kriminalitet og drive forebyggende arbeid på nett, understreker Fløisbonn. Dette, sier han, er i tråd med signaler fra justisminister Grete Faremo om en økt satsing på feltet. Hun ivrer etter å satse på dette, og det er veldig lovende, sier han, og fortsetter: Det er klart at mye står på penger og hvor mye en ønsker å satse på dette, og i dag har vi ikke nok ressurser. Men regjeringen har lagt 15,2 millioner kroner ekstra i budsjettet til Kripos for å styrke politiets tilstedeværelse og etterforskning på nett. Det betyr at vi får mulighet til å øke vår innsats. Midlene skal benyttes til å anskaffe verktøy og personell. Hvilke forhåpninger har du om at politiet skal klare å møte utfordringene? Jeg begynner faktisk å bli optimist, svarer Fløisbonn med et smil. n FOTO: SCANPIX En halv million daglige brukere mennesker bruker anonymiseringstjenesten Tor daglig av disse er norske. Tekst: Erik Inderhaug Det sier Runa A. Sandvik, som har jobbet med Tor-prosjektet siden sommeren Ifølge henne er Tor- brukerne så anonyme som de ønsker å være. Når du besøker en nettside over Tor, vil det ikke være mulig å finne ut at akkurat du besøkte den nettsiden på det tidspunktet. Om du kommenterer i en blogg uten å legge igjen navnet ditt, er det heller ikke mulig å kople deg til denne kommentaren, sier Sandvik til Politiforum. På prosjektets hjemmeside beskrives anbefalt bruk av Tor. Følger du bruksanvisningen, er det ikke mulig å spore deg. Men det at politiet ikke kan spore personen direkte via IP-adresse, slik de vanligvis ville gjort, betyr ikke at det er umulig å finne personen, understreker hun. Vil ikke overvåke Det er den amerikanske, ideelle organisasjonen Tor Project Inc, som står for utviklingen av Tor og tilhørende programvare som gir mulighet for anonym nettsurfing. Tor var opprinnelig utviklet for den amerikanske marinen, og målet var å Hvert år beslaglegger Tollvesenet drøye 1600 pakker med narkotika fra utlandet. Det er sannsynligvis bare en brøkdel av det totale antallet. Tekst: Erik Inderhaug Det er vanskelig å si hvor mye vi klarer å ta, men det er nok en del som glir gjennom. Hvor mye, er umulig å si, men med tanke på de mengdene av post som hver dag kommer fra utlandet, klarer vi ikke å stoppe alt. Kanskje 20 prosent, sier kontorsjef Jon Aspelund ved Tollkontoret på Alnabru i Oslo. Etter det Politiforum kjenner til, vakuumpakkes ofte narkotikaen både to og tre ganger, mens det blir brukt anonyme konvolutter, maskinskrevne adresselapper Tor «hidden services» er helt klart en ny utfordring for politiet. beskytte sensitiv informasjon. Tor har blitt utviklet blant annet med støtte fra US Naval Research Laboratory, og Electronic Frontier Foundation, forklarer Sandvik. En del av Tor-nettverket er såkalte «hidden services» skjulte tjenester eller nettsider som kun kan besøkes ved bruk av Tor. Som Politiforum skriver, er det mulig å skaffe både narkotika, våpen og andre ulovlige varer og tjenester på noen av disse sidene. Hvordan ser de som er involvert i Tor-prosjektet på muligheten til å bedrive kriminell aktivitet gjennom bruk av programvaren? På samme måte som de som er involvert i Apple ser på muligheten til å bedrive kriminell aktivitet med en iphone. Tor er et program som kan brukes til mye rart, både på godt og vondt. Vi har ikke mulighet til, og ønsker heller ikke, å overvåke eller sensurere brukerne, svarer Sandvik. Har ingen oversikt Hvem som eier disse sidene, og hvem som besøker dem, er det umulig å vite. Omfanget av «hidden services» både med lovlig og ulovlig innhold er det heller ikke mulig å tallfeste. Ei heller hvor mye ulovlig aktivitet som faktisk finner sted der. Det finnes ingen komplett liste over alle «hidden services», så det er vanskelig å si noe om det samlede omfanget av ulovlig aktivitet på disse sidene, sier Sandvik. Tar én av fem narkopakker og fiktive navn på forsendelsen alt for å ikke skille seg ut. Det finnes mange måter å skjule ulovlig narkotika på i postsendinger. Innpakket i kaffe, for eksempel, bekrefter Aspelund. I 2010 beslagla Tollvesenet 1681 postforsendelser med narkotika fra utlandet, mens tallet for 2011 er Per 22. mars i år hadde Tollvesenet beslaglagt 268 narkotikaforsendelser. Vi prøver å kontrollere post fra utlandet etter modus og avsenderland som er aktuelle, som for eksempel England, Polen, India, Thailand og Kina. Det viktigste moduset er erfaring, og vi har tjenestemenn med lang erfaring som kjenner varestrømmen, i tillegg til røntgenutstyr og narkotikahunder, forteller Aspelund. Tidligere har representanter for Tor-prosjektet holdt foredrag for politiet både i Sverige, Tyskland og USA, både etter initiativ fra politiet selv, og etter forslag fra Torrepresentanter. Hensikten er å informere om hvordan Tor fungerer og hvordan politiet kan håndtere kriminell aktivitet innenfor Tor-nettverket. Tor «hidden services» er helt klart en ny utfordring for politiet. Vi har forklart for politiet hvilke utfordringer det gir, og hvilke muligheter etterforskerne har i diverse saker der personer har brukt Tor, sier Sandvik, som gjerne tar turen til det norske politiet også. Så vidt jeg vet, har vi ikke blitt kontaktet av norsk politi. n LAG PÅ LAG: Tor er en forkortelse for "The onion router", og viser til de forskjellige lagene av en løk - eller i dette tilfellet, lag på lag med anonymitet. På grunn av den store mengden med post som kommer fra utlandet, samarbeider Tollvesenet med Posten for å grovsortere det som ikke er interessant å kontrollere. Dette kan være typiske masseforsendelser fra for eksempel nettbutikker. n

10 18 Beredskap Politibildet 19 Operasjonslederen rykket ut til voldsdrama Politibildet Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til: Når patruljen var for langt unna, rykket operasjonsleder Bjørn Tormod Syversen ut på egenhånd og stoppet en ruset voldsmann. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Tarjei Sirma-Tellefsen Så ringer sønnen i huset og sier at «det er noen her som skal drepe pappa». Der og da følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Hendelsen, som først ble omtalt i Avisa Finnmarken, fant sted natt til søndag 26. juni i fjor. Da satt Syversen på operasjonssentralen i Kirkenes sammen med en kollega. Den ene patruljen som var ute, var i Pasvik for å ta seg av en promillekjører. Klokken var to på natten, og alt var rolig så begynte telefonene å kime. Vi fikk flere telefoner om en ung kar som nærmest knuste seg inn i en enebolig i Kirkenes sentrum. Både jeg og kollegaen min tok mange telefoner. Så ringer sønnen i huset og sier at «det er noen her som skal drepe pappa». Der og da følte jeg at jeg ikke hadde noe valg, så jeg sa til gutten at jeg kommer, tok med meg håndjern, og dro, forteller politiførstebetjenten til Politiforum. LA HAM I BAKKEN Åstedet ligger bare et par minutter unna politistasjonen, og Syversen sier det var uaktuelt å sitte på operasjonssentralen og vente på at patruljen skulle returnere til Kirkenes. Avstanden var altfor lang til at de kunne nådd hjem i tide. Da han kom fram til huset, sto moren i familien utenfor huset. Syversen låste opp ytterdøra gjennom et knust vindu og gikk inn i boligen med en tanke i hodet: Å stoppe unggutten som nå hadde trengt faren i huset opp i et hjørne. Faren hadde på det tidspunktet flere brukne ribbein etter å ha kjempet mot inntrengeren. Jeg sa ingenting, men sprang bare på DRAMATISK MEDLING: Politiførstebetjent Bjørn Tormod Syversen rykket ut alene for å ta hånd om en ruset voldsmann. At saken skulle få slik oppmerksomhet i ettertid, tenkte jeg ikke på. Det var litt uventet, sier Syversen, som kun fikk positive tilbakemeldinger på inngripenen sin. inntrengeren, og tenkte at jeg måtte få ham ut av huset så raskt som mulig. Jeg fikk lagt ham i bakken ganske fort, og da ga han seg. Så tok jeg på håndjern og førte ham ut, sier den erfarne politiførstebetjenten, som har arbeidet i Finnmark siden Gjerningsmannen viste seg å være en vernepliktig soldat på bytur. Militærpolitiet hadde blitt varslet, og møtte Syversen utenfor huset. En MP-soldat bisto umiddelbart Syversen med å kjøre gjerningsmannen til politiarresten. Litt senere kom politipatruljen til stedet, og tok seg av de fornærmede, samt gjennomførte åstedsundersøkelse. Gjerningsmannen ble i mars i år dømt til ti måneders ubetinget fengsel og må betale kroner i oppreisning til familien. Ville gjort det igjen Syversen sier at instrukser ikke var noe han tenkte på da han handlet som han gjorde. Det var det eneste riktige å gjøre når gutten ringte. Men jeg hadde ikke fått noen opplysninger om at gjerningsmannen var bevæpnet, for det ville jeg merket meg. Han kunne ha funnet noe i huset, men den risikoen måtte jeg ta. Når en har denne jobben, må en være villig til å ta risiko på vegne av befolkningen, sier operasjonslederen. Han understreker at dette ikke betyr at han tar lett på sikkerheten. Vi skal ha fokus på egensikkerhet, og det er viktig. Vi skal være to som rykker ut, men dette var et engangstilfelle. Jeg har ikke rykket ut på denne måten fra operasjons- sentralen tidligere. Ville du gjort det samme igjen? Ja, det ville jeg absolutt, svarer han. Politiførstebetjenten forteller at tilbakemeldingene på hans inngripen har vært «utelukkende positive». Både fra politimesteren, kolleger og lokalbefolkningen. Jeg har ikke fått en eneste negativ tilbakemelding. Det setter jeg pris på rent personlig, men det er jo bra for politietaten også, sier Syversen. Politimester Ellen Katrine Hætta har bare lovord å komme med når Politiforum ber om en kommentar til hendelsen. Jeg er veldig stolt over å ha slike tjenestemenn i Østfinnmark som Bjørn Tormod. Han er en erfaren og dyktig tjenestemann som også i dette tilfellet løste saken på en meget god måte, sier Hætta, og legger til: Han er et forbilde for alle som jobber i politiet. n Politihunden «Hanto» og hundefører Anders Norén i vennskapelig omfavnelse, etter et oppdrag i Jämtland. Foto: Patrick Sjöö, politijournalist i Östersunds-posten 6791 Antall dager medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF) var på kurs i Det er en kraftig økning fra 2010, hvor PF-medlemmer til sammen tilbragte 5556 dager på kurs. Tillitsmannssamlinger, lønn og tariff, arbeidstidsbestemmelser, ledertrening og styrearbeid var noe av det som sto på det omfattende opplæringsprogrammet til PF i Prislappen var cirka 13 millioner kroner. 22 år er den gjennomsnittlige alderen for årets kvinnelige søkere til Politihøgskolen. For gutta er tallet 22,8 år. 13 prosent av anmeldelsene til Spesialenheten for politisaker i 2011, kom fra de aktuelle politidistriktene.

11 20 Flyulykke Flyulykke 21 Helten i fjellene I 45 graders helling blant skarpe vrakrester og sterk parafinlukt, gjorde Birk (8) og hundefører John Tetlie jobben i Kebnekaise. Tekst: Stig Kolstad Foto: Privat

12 22 Flyulykke Flyulykke 23 Et splitter nytt, supermoderne Hercules-fly som av uforståelige årsaker flyr rett i det massive fjellpartiet i nord-sverige med krefter opp mot 1000 G. Et voldsomt snøskred som utløses av at flyet dundrer inn i fjelltoppen. Vrakdeler spredt i et stort område på begge sider av fjelltoppen. Her, blant tusenvis av parafinluktende vrakdeler, gjorde Birk (8) jobben han kom for å gjøre etter anmodning fra svensk politi. skilte ut lukt Den erfarne politihunden Birk, til daglig i tjeneste ved Tromsø politistasjon, klarte å skille ut den sterke parafinlukten på krasjpunktet i Kebnekaise-fjellet, og konsentrerte seg om det han var kommet for å finne: Omkomne. Hundefører John Tetlie og Birk var den første norske hundeekvipasjen som deltok i det svært krevende søksarbeidet etter flystyrten 15. mars. Hundeekvipasjen høster skryt for arbeidet den har gjort i to omganger i de vanskelige søksområdene i Kebnekaise. Tetlie ble anmodet om å bistå svensk politi i søket etter levninger etter at styrtstedet ble lokalisert av svensk redningstjeneste og forsvar. På kort varsel dro Tetlie og Birk av gårde med transport av det norske Forsvaret, etter en rask og positiv avklaring fra arbeidsgiver. Birk er en vanlig patruljehund, men På plass: Birk ble fløyet inn til åstedet med helikopter for å søke etter de omkomne i styrten. han har lang erfaring fra lavine. I tillegg er hunden trent på lik. Vi dro på kort varsel, og fra Kebnekaise Fjellstue ble vi fløyet opp i krasjområdet, forteller politioverbetjent John Tetlie til Politiforum. Jeg har forholdt meg til svensk politi hele tiden. De hadde to likhunder i området, mens Birk var den eneste med lavineerfaring, sier han. Kombinasjonen viste seg å være god: Alle ekvipasjene gjorde funn, og samtlige omkomne ble til slutt identifisert. søk i skredet Den voldsomme styrten i Kebnekaise utløste et stort snøskred. Vrakdeler lå spredt på begge sider av fjellmassivet, og det var kastet vrakdeler opp på kammen som skiller nordtoppen og sydtoppen av fjellmassivet. Da Tetlie ankom åstedet første gang, ble søket konsentrert i bunnen av fjelltoppen, i skredområdet. Flere meter med snø dekket vrakdeler og levninger. Likevel var parafinlukten fra flyets drivstofftanker sterk og påtrengende, men utrolig nok gjorde Birk jobben han var kommet dit for å gjøre. Han markerte ved funn flere ganger, og kom seg uskadet unna de farlig skarpe vrakdelene som lett kunne ha skadet potene hans. På tur nummer to var det ønskelig at ekvipasjen skulle søke oppe på kammen over treffpunktet, mellom syd- og nordtoppen. Her måtte både Tetlie og hund sikres i tau på en forsvarlig måte for å kunne søke. I de bratteste hengene var det opp mot 45 graders helling. Jeg er spesielt imponert over det norske Forsvarets personell som sikret oss mens vi hang der i tauet, sier Tetlie. Spesialsoldater besørget sikkerheten til den norske hundeekvipasjen slik at den kunne utføre sin oppgave uten fare. flystøtte Den norske 339-skvadronen fra Bardufoss flystasjon fløy den norske hundeekvipasjen inn mot krasjstedet. Tetlie har et meget godt inntrykk av redningsarbeidet det svenske og norske forsvaret i samarbeid sto bak. Etter at krasjstedet ble lokalisert, var det formelt svensk politi som overtok ledelsen på stedet, mens Forsvaret i Sverige og Norge fortsatt deltok aktivt med flystøtte og personell. Vrakdeler løftes ut av området ved hjelp av Forsvarets helikoptre og bringes til Kiruna. Hundeteknisk var dette en stor utfordring på grunn av all parafinlukten. Overalt hvor vi har søkt, har lukten vært påtrengende. Noe annet var tiden vi var i søk to uker etter styrten, men Birk gjorde likevel markeringer, forteller John Tetlie, rett etter at han var tilbake fra tur nummer to i området. Det er jo et tungt og spesielt arbeid. Men når man får en anmodning, synes jeg det er godt å kunne bistå. At vi var ønsket tilbake til området etter første søk, vitner om at de var fornøyd med arbeidet vi har gjort, sier politioverbetjenten, som også er leder i Norsk Politihundelag, interesseorganisasjonen for hundeførerne ansatt i etaten. mange skred Å være lavinetrent hund i politiet, kan være en tøff belastning. For Birk og hundefører Tetlie har nettopp denne vinteren vært ekstra krevende. parafinlukten fra flyets drivstofftanker sterk og påtrengende, men utrolig nok gjorde Birk jobben han var kommet dit for å gjøre. Det er meldt om ni snøskred i politidistriktet, hvorav ekvipasjen har rykket ut på fire av dem. Fem døde i ett av skredene i Kåfjord og to døde i et av de andre snøskredene. Ekvipasjen var på vei til Kebnekaise med et av Forsvarets helikoptere da meldingen om snøskredet i Kåfjord kom, og måtte gjøre vendereis. Det har med andre ord vært en tøff vinter for hundeekvipasjen fra Troms politidistrikt. n Veldig god jobb John Tetlie har gjort en veldig god jobb i Kebnekaise, og det var naturlig for oss å be om bistand av ham, sier hundefører i Luleå, Kalle Alatalo, til Politiforum. Han var den første hundeføreren som rykket ut etter flystyrten, og fikk etter hvert bistand av Jørgen Modin fra Jämtland, som har patrulje- og kriminalsøkshund. Vi innså raskt at vi trengte en hund med lavine også, og da jeg tenkte jeg på Tetlie. Et norsk fly hadde styrtet, så det var ikke unaturlig for oss å spørre en norsk politimann om hjelp til søket. Vi er takknemlige for all hjelp vi har fått, sier Alatalo. Lavinehunder lå i beredskap noen mil unna i tilfelle redningspersonellet ble tatt av nye snøskred. Alatalo beskriver området som «det verste stedet å krasje i». Søket foregikk på en isbre med brede og dype sprekker og det var viktig at hundeførerne var vant til å jobbe under slike ekstreme forhold. Aldri tidligere har lavinetrente politihunder fra Norge fått bistandsanmodning fra andre land, sier utdanningsansvarlig for hund på Politihøgskolen, Per Arne Sødal. KLARE TIL OPPDRAG: Birk (8) og John Tetlie opplevde tøffe forhold i krasjområdet i Kebnekaise. VANSKELIGE FORHOLD: Overalt hvor Birk og Tetlie søkte etter omkomne, hang sterk parafinlukt over området. Meh hunden skilte ut lukten.

13 24 arbeidsplassen 25 Politiets stemme utad Titt og ofte får vi inn feilringninger. En dame skulle kjøpe brødrister. Hun trodde hun hadde kommet til Elkjøp. Tekst og foto: Erik Inderhaug Navn: Kari Øien Arbeidsplass: Sentralbordet, Nordmøre og Romsdal politidistrikt Ansatt: Siden 1999 Tittel: Konsulent Vi er to stykker som bemanner sentralbordet ved fellesoperativ enhet i Kristiansund. Vi åpner all post som kommer inn, mens elektronisk post blir videresendt eller ført i Doculive. Kommunikasjonen utad er det vi som står for. På dagtid fra mandag til fredag, er det vi som tar alle samtaler, også fra lensmannskontorene når de ikke er bemannet. Da blir trøkket større hos oss. De siste årene har det blitt mye mer hektisk, og vi er aldri alene på jobb lenger. Egentlig burde vi hatt inn en tredje person. Titt og ofte får vi inn feilringninger. En dame skulle kjøpe brødrister. Hun trodde hun hadde kommet til Elkjøp. Mange registrerer ikke hva du sier, og oppfatter ikke at de har kommet til politiet. En gang ringte det inn en person og sa han ønsket et hotellrom. Da han spurte om vi hadde rom med utsikt mot sjøen, så spilte vi med. «Vi har ikke noe særlig utsikt fra rommene, men vi har rom», svarte vi. Mannen lurte på hvordan møblementet i rommene var, og fikk til svar at det var sparsommelig møblert. Han fikk seg en god latter da vi fortalte hvem han pratet med, men noe rom ville han ikke ha. Utfordringen er at vi dekker et stort geografisk spekter med mange kommuner, så det er ikke bare å stikke ned i gangen og finne den som innringeren ønsker å snakke med. Mange sier de vil snakke med «hun lyse» eller «han med skjegget», uten at vi vet hvem det er eller hvor hun jobber. Det er ikke alltid lett å vite. Vi får i det hele tatt inn mange forskjellige samtaler. Det kan være praktiske telefoner, om viltpåkjørsler eller nøkler som har blitt låst inne i biler, eller anmeldelser. Alle som har en henvendelse om politiet ringer hit først, så må vi vurdere hvor vi skal sette samtalen videre. Det kan være alt fra AMK til operasjonssentralen. Mange ringer inn med spørsmål om førerkort, bil og regler for bilkjøring. Det er en god del vi svarer på som egentlig burde gått til biltilsynet. Når det er tid for å skifte dekk, er det utrolig hvor mange telefoner vi får. Da blir vi regelrett ringt ned med spørsmål om når de kan kjøre eller ikke, og når dekkene må være byttet. Folk som har glemt førerkortet sitt ringer ofte og spør om de kan kjøre. Det de egentlig er ute etter, er en garanti for at de ikke kommer til å få bot. Der vi kan, forsøker vi å gi ut informasjon. Vi må sette oss inn i regler om pass og priser, og egentlig vite litt om alt. Så lenge det ikke er kø på telefonene, så slår vi opp og finner fram opplysninger. Da tar vi unna litt arbeid, og siler litt for andre avdelinger. Det beste med jobben her, er at den er variert, og at miljøet er veldig bra. Samarbeidet med operasjonssentralen er kjempefint, og jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag. Samtidig får jeg snakke med veldig mange forskjellige folk, og stort sett er alle som ringer inn hyggelige. Det er klart det er noen som er irriterte, men da er det viktig å huske på at det ikke er på oss de er sinte. Vanligvis setter vi de sinte innringerne over til vedkommende de ønsker å snakke med, men det er ikke alltid de ønsker å ta samtalen. Da er utfordringen hva vi skal si til innringeren. «Henvend deg skriftlig», er en bra en, men det er ikke alltid de slår seg til ro. Det hender innringeren øser ut all frustrasjonen sin på oss, men vi har blitt litt immune. Vi tar det ikke personlig. n HOLDER ORDEN: Sortering av post er en del av oppgavene til de ansatte på sentralbordet, i tillegg til mottak av e-post og telefoner. På dagtid står Kari Øien og kollegaen for politidistriktets kommunikasjon utad. KLAR TIL Å HJELPE: Stort sett er alle som ringer inn hyggelige. Det er klart det er noen som er irriterte, men da er det viktig å huske på at det ikke er på oss de er sinte. Vi tar det ikke personlig, sier Kari Øien.

14 26 Politiets hederskors Politiets hederskors 27 Hvorfor blir ikke Trond hedret? Trond Berntsen får ikke Politiets Hederskors for innsatsen på Utøya 22. juli. Det vekker sterke reaksjoner blant kolleger. Også familien synes det er leit. Foto: Privat Nektes hederkors: Uredd fylte politimannen Trond Berntsen sine plikter etter Politiinstruksen ved å resolutt møte Breivik ved kaia på Utøya. Men Politidirektoratet vil ikke anerkjenne hans siste innsats ved å tildele ham Politiets Hederskors post mortem. Her er han avbildet sammen med hunden Shawn. Berntsen handlet slik Politiinstruksen bestemmer, det manglet bare selve pågripelsen. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug Jeg ville jo synes det hadde vært fint om han hadde fått Politiets Hederskors, sier Trond Berntsens mor, Else Dorothea Kvarme. Hvis politiet ville erkjenne at det siste Trond gjorde her i livet var å engasjere seg i gjerningsmannens inntreden på Utøya, ville det ha noe å si for barna hans, sier den eldre kvinnen stille. Politiforum møter henne i hjemmet i Hokksund. På et lite bord i stua brenner det et hvitt stearinlys, ved siden av står et innrammet bilde av sønnen, politimannen Trond Berntsen. Han var den første som ble drept på Utøya 22. juli i fjor. Politidirektoratet (POD) vil imidlertid ikke tildele Berntsen politiets hedersbevisning for innsatsen. Berntsens mor synes det er sårt at POD ikke vil anerkjenne hennes sønns siste innsats. FULGTE POLITIINSTRUKSEN De samme sterke reaksjonene kommer fra kolleger i politiet. Tillitsvalgt Geir Petter Pettersen ved Politiets Utlendingsenhet (PU) hvor Berntsen jobbet, reagerer sterkt på PODs beslutning. Alt tyder på at Berntsen fulgte Politiinstruksen, sier Pettersen. Hvis PODs avslag blir stående, må dette bety at Politiinstruksen må skrives om. Vi politifolk er godt innforstått med at vi plikter å handle hvis vi kommer over alvorlig kriminalitet. POD sår nå tvil om hvilke rettigheter man som politimann har i slike situasjoner. Det kan ikke bare være slik at man har en plikt til å handle, uten at det samtidig utløser en plikt for politiet som arbeidsgiver. Han mener det blir for svakt når fungerende politidirektør Refvik dekker avslaget med at Berntsen var sykmeldt. I mitt hode er det åpenbart at Berntsen, uavhengig av om han var sykmeldt eller ikke, handlet som politimann, sier Pettersen, og viser til lekkasjer fra avhøret av Breivik. I følge Dagbladet oppfattet Breivik at Berntsen gjennomskuet ham, fordi Breivik ikke klarte å få polititerminologien riktig. Breivik skal ha vært redd for at Berntsen skulle «hoppe på ham». Hvis dette stemmer, kan det ha vært avgjørende for at Breivik startet massedrapet med å skyte Berntsen først. Det kan ikke være tvil om at Berntsen engasjerte seg med en gang overfor massemorderen, og han ganske raskt fattet mistanke til både falsk politiuniform og til hvordan Breivik svarte på spørsmålene. Berntsen handlet slik Politiinstruksen bestemmer, det manglet bare selve pågripelsen, sier Pettersen. HÅNDHILSTE PÅ DRAPSMANNEN Breivik har selv i politiavhør uttalt at han møtte en «eks-politimann» på stranden, og beskriver i avhørene Berntsen som en atletisk, og stor og sterk mann. Berntsen, en tidligere norgesmester i boksing, håndhilste på Breivik, og begynte deretter å spørre ham ut om hvor i politiet Breivik jobbet. Stille: Vil pårørende kunne skrive på gravsteinen som snart kommer på plass at Trond Berntsen fikk Politiets Hederskors for innsatsen den 22. juli 2011?

15 28 Politiets hederskors Politiets hederskors 29 Foto: Privat Lysende minne: Hjemme hos moren Else Kvarme brenner fremdeles lysene for sønnen. Det vil ha noe å si overfor Tronds barn at han fikk hederskorset, sier moren. Breivik hadde opplyst at han jobbet hos PST på Grønland. Berntsen viste at det ikke var noe PST Grønland, og stilte kontrollspørsmål om han kjente navngitte folk i PST. Etter alt å dømme må situasjonen rundt Breiviks ankomst på Utøya, ha satt Berntsen i en alarmtilstand. De visste om eksplosjonen i Oslo, og han hadde en tungt bevæpnet mann i falsk politiuniform der. Det var helt sikkert en uhyre vanskelig vurdering. Skulle Trond gå inn i en pågripelse alene, eller skulle han forsøke å snakke mannen inn i et av husene, og forsøke å få hjelp av den andre vaktmannen på øya for å få kontroll på mannen? Det er spørsmål Berntsens mor tror sønnen tenkte på. Politiforum er kjent med at det i obduksjonsrapporten fremkommer at Trond Berntsen ble skutt i ryggen og i hodet. Jeg vet Trond ble funnet død med hendene i lommen. Kanskje han forsøkte å roe ned situasjonen, gjennom å vende gjerningsmannen ryggen, og med hendene i lommen forsøke å bygge ned spenningsnivået? sier moren. Breivik benyttet i stedet muligheten til å trekke våpen. «Mor Utøya» skal ha sett at Breivik trakk våpenet og siktet på Berntsen. Det vil ha noe å si overfor Tronds barn at han fikk heders Korset. Hun rakk å rope «Du må ikke peke med den mot ham», før Breivik startet massakren med to skudd i ryggen på Berntsen. STØTTE FRA JENS Tillitsvalgt Pettersen er opprørt over måten ledelsen i PU og den sentrale politiledelsen i POD har håndtert anmodningen om å tildele Berntsen politiets hedersbevisning. I en situasjon hvor landet er opptatt av romslighet, og av å hedre ofrene etter 22. juli-tragedien, skal politimannen som ble drept bli rammet av smålighet og paragrafrytteri. Jeg vet at det var en konflikt mellom Berntsen og hans sjef i PU. Men det at han var en frittalende mann, som ikke bestandig sa det sjefen likte, synes jeg ikke skal være avgjørende for om han skal få Politiets Hederskors eller ikke, sier Pettersen. Han synes det er smålig av politiet som arbeidsgiver å la gamle kontroverser overskygge det om skjedde på Utøya. At det ikke bare er kolleger i politiet og Berntsens mor som mener politimannen gjorde en innsats på Utøya, kommer fram i minneordene fra Arbeiderpartiet og AUF. I minneordet, som blant annet er signert av statsminister Jens Stoltenberg, skrives det følgende: «Det er ikke usannsynlig at Trond Berntsen ved sin opptreden den 22. juli reddet mange unge liv [ ] da han sammen med daglig leder konfronterte gjerningsmannen ved tidlig ankomst. Det kostet ham livet». Også Ingrid Wirrum, leder for Politiets Utlendingsenhet, understreket dette i PUs minneprotokoll for Berntsen: «Trond [var] på jobb for å sikre trygghet, liv og orden. Selv om Trond denne dagen ikke var på jobb som politi, er jeg sikker på at han møtte faren med all sin verdifulle politierfaring, uredd og med mot og handlekraft. De viktigste verdier en politimann kan ha, og som vi alle vet at Trond hadde». ER TAKKNEMLIG Tilbake i Hokksund sitter Berntsens mor igjen med minnene etter sønnen. Overfor Politiforum framhever hun at hun er svært takknemlig for støtten hun har fått fra hans politikolleger i sorgperioden. Både minnesamværet ved PU og det store oppmøtet og de gode ordene under begravelsen varmet. Senere har hun fått blomster og hatt mange gode samtaler med politikolleger som har fortalt historier fra Berntsens operative politiliv. Hun håper POD nå vil snu, og ære sønnen for innsatsen gjennom å tildele ham Politiets Hederskors. Trond tenkte bestandig som en politimann, han var bestandig svært operativ. Jeg er sikker på at han oppførte seg etter plikten i politiinstruksen den 22. juli, sier moren. n Stolt: Her går Trond Berntsen først i 17. Mai-toget i Hokksund med stram paradeuniform. Hilsninger: Mange ville uttrykke sin med følelse etter Tronds bisettelse. Fakta Politiinstruksen Hentet fra Politiinstruksens 6-2 om «Politimannens tjenesteplikt i sin fritid»: En politimann plikter å gjøre tjeneste i sin fritid når: n Omstendighetene krever at det gripes inn uten opphold for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier. Umiddelbart inngrep anses strengt nødvendig for å: n Forebygge eller stanse utførelsen av et grovt lovbrudd, eller n Pågripe personer ettersøkt som mistenkt for slike handlinger, så langt dette ikke strir mot bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.

16 30 Politiets hederskors Politiets hederskors 31 PF ber Mæland omgjøre I et eget brev til Politidirektoratet (POD) går Politiets Fellesforbund (PF) rundt fungerende politidirektør for å få omgjort avslaget. Brevet er stilet til Øystein Mæland som snart er tilbake fra permisjon. «Det er uforståelig for oss at POD kan begrunne avslaget med at Trond Berntsen ikke utførte et politimessig oppdrag, og så vidt vi kjenner til begrunne dette med at han var sykemeldt», heter det i brevet. PF skriver at det på grunnlag av det som er kjent rundt situasjonen på Utøya, er innlysende at Trond Berntsen ble drept som følge av at han som politimann stilte Breivik konfronterende spørsmål. I brevet påpekes det også at det å være sykmeldt aldri har vært trukket frem som grunnlag for en politimann å unnlate å gripe inn. «Dersom POD, mot formodning, skulle være av den oppfatning at plikten til å gripe inn suspenderes ved enhver sykemelding krever vi at dette omgående redegjøres for og bekjentgjøres for alle ansatte i etaten» heter det i brevet underskrevet av forbundsleder Arne Johannessen. Står fast på beslutningen Politidirektoratet gir følgende uttalelse til Politiforum i en e-post: «Til tross de tragiske omstendighetene finner direktoratet ikke å kunne tildele hederskorset i dette tilfellet. I statuttene for Politiets hederskors 3,1.ledd, er følgende nedfelt som vilkår for tildeling av Politiets hederskors: Medaljen tildeles post mortem til alle som har mistet livet under utførelse av farefullt politimessig tjenesteoppdrag. Kravet om utførelse av politimessig tjenesteoppdrag kan ikke anses å være oppfylt» Alltid Cresco Unique topp vilkår enten du skal låne eller spare 3 % sparerente fra første krone Lav kredittrente 10,65 % Les mer og søk på Disse har fått politiets hederkors For første gang offentliggjør Politidirektoratet listen over hvem som har blitt tildelt politiets hederskors. Foto: Politidirektoratet / SCANPIX Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 %, ,- o/ 12 mnd. totalt Den første tildelingen av Politiets Hederskors skjedde i januar Da fikk samtlige politimestre, som av forskjellige grunner ikke ble politimestre etter omorganiseringen Fakta av politiet, denne hedersbevisningen. Flere av de 28 var i midlertidige stillinger. Tre tjenestemenn som er drept i tjeneste etter at politiets hederskors ble innstiftet, har ikke blitt tildelt hederkorset post mortem slik statuttene bestemmer. Ingen har tatt ansvar for dette. Tildeling av Politiets Hederskors har blitt gitt post morten med inntil 10 års tilbakevirkende kraft. Men Politidirektoratet har ikke vært konsekvente, og unnlatt å tildele til alle som er drept innenfor samme periode. Her er statuttene Politiets Hederskors er en norsk medalje som blir delt ut av politidirektøren. Medaljen ble innstiftet i Den er den fremste av flere etatsmedaljer i politiet og rangerer foran Politimedaljen med laurbærgren og Politimedaljen. Medaljen kan deles ut til norsk politipersonell som i politimessig sammenheng har bidratt til å hindre tap av menneskeliv eller å avverge skader på materiell og eiendom ved å vise personlig rådsnarhet under farefulle forhold. Medaljen kan også deles ut til politipersonell som har vist personlig dyktighet og mot utover det som kan kreves. Medaljen blir delt ut post mortem til alle som har mistet livet under utføring av farefulle politimessige tjenesteoppdrag. Politiets hederskors kan også tildeles for særdeles fortjenstfull embetsutførelse. Det kan også tildeles personer som ikke arbeider i politietaten, norske så vel som utenlandske, «som på en særdeles fortjenstfull måte har bistått norsk politi.» Kilde: Wikipedia fikk hederskorset: Fredag 28. Januar 2002 dekorerte politidirektør Ingelin Killengreen 28 tidligere politimestere med Politiets Hederskors. Disse var de de første som mottok medaljen etter at den ble innstiftet januar samme år. Personene på bildet vil du finne på listen til høyre. Navn Tittel Dato Anledning Terje Hals Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Anders Nerli Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Bernt Fredrik Moe Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Magnar Lynum Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Geir Krogen Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Per Kleverud Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Svein Urdal Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Sveinung Stangeland Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Svein Løsnæs Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Arve Schelver Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Kjell Eskilt Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Ole Petter Parnemann Kst. politimester Jan 2002 Politireform 2000 Ansten Klev Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Tor Backe-Hansen Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Kjell Eide Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Finn T Ruud Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Rolf B Wegner Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Bjørn Valvik Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Per Bygland Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Sverre Kirkesæther Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Andreas Haugen Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Knut Jensen Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Ernst Høier Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Gunnar T Gya Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Odd Jørgensen Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Arnstein Øverkil Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Gisle E Johnson Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Ragnar Auglend Politimester Jan 2002 Politireform 2000 Harald Moen UP-sjef Sep 2002 Ved fratredelse Arne Bjørkås Avdelingssjef Feb 2004 KRIPOS Gunnar Sønsteby Krigsveteran Nov 2004 Innsats for politiet Sten Heckscher Rikspolitisjef i Sverige Des 2004 Ved fratredelse Arve Sigve Klungland Politiførstebetjent Apr 2005 Post Mortem (Nokas) Arne Huuse Sjef for Kripos Feb 2005 Ved fratredelse Torsten Hesselbjerg Rikspolitisjef i Danmark Sep 2006 Ved fratredelse Karl-Henrik Sjursen Politimester Jan 2007 Ved fratredelse Olav Sønderland Politimester Des 2007 Ved fratredelse Per Martin Marum Politimester Des 2007 Ved fratredelse Bjørn Hareide Politimester Des 2007 Ved fratredelse Sigurd Wang Lensmann Mar 2008 Post Mortem (Austbø) Trond K. Kirkeby Lensmannsbetjent Mar 2008 Post Mortem (Austbø) Jaakko I. Smolander Viseadmiral Nov 2008 Ved fratredelse Einar Henriksen Politimester Mai 2009 Ved fratredelse Odd Olsen Ingerø Sjef for Kripos Aug 2009 Ved fratredelse Ingelin Killengreen Politidirektør Apr 2011 Ved fratredelse Beklagelig Det var med beklagelse jeg mottok beskjeden om at Trond Berntsen ikke vil bli tildelt Politiets Hederskors. Det sier hovedverneombud Einar Sagli hos Politiets Utlendingsenhet (PU) til Dagbladet. Sagli har tidligere kritisert POD for at de ikke møtte i Berntsens begravelse. Du må enten ha fratrådt eller være suspendert dersom du ikke skal kunne utøve politimyndighet. Trond hadde derfor en soleklar plikt til å gripe inn. Dersom man griper inn er det allerede et politimessig tjenesteoppdrag, og dette var vel kanskje farefullt nok, eller hva? spør Sagli. Kilde: Politidirektoratet

17 32 beredskap Beredskap 33 Politiets forbedringspunkter etter 22.JULI Læring: Politiets 22. juli-rapport inneholder mange forbedringspunkter for å få en bedre politiberedskap, sier utvalgsmedlem Terje Krogstad. Politiets egen 22. juli-kommisjon fant 450 forbedringspunkter. 54 ansees som nasjonale læringspunkter, resten av forbedringspunktene er knyttet til hva som kan gjøres i politidistriktene for å få en bedre beredskap. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt Den 15. mars ledet politidirektør Øystein Mæland offentliggjøringen av politiets egne forslag til forbedringer. Noen av forbedringspunktene innebærer endring av rammebetingelsene. Andre krever en annen måte å tenke på. Politiets satsingsområder har på mange måter vært i tilknytning til det å oppklare kriminalitet. Tradisjonelt har mannskapene kommet til åstedet og sikret spor og foretatt avhør. Alt for å bygge opp under oppklaring av straffesak. Gjennomgangen den 15. mars viser at det på alle nivå, fra øverste politiske hold, via Politidirektorat, politidistrikter og ned til politistasjoner og lensmannskontorer har vært en for tilfeldig tilnærming i forhold til beredskap. ❶ Mangler krisehåndteringssystem Lensmann Terje Krogstad var en av flere medlemmer av politiets evalueringsutvalg det såkalte Sønderlandutvalget. Overfor Politiforum utdyper han her noen av de sentrale forbedringspunktene. Vi så at politiet ikke har noe helhetlig krisehåndteringssystem. Dagens politioperative system (PO) er et loggføringssystem som er forsøkt tilpasset krisehåndtering. Politiet mangler et kommando- og kontrollsystem hvor flere elementer som massevarsling, personell- og ressurshåndtering, og kart- og informasjonsformidling kan håndteres i samme system. I dag bruker operasjonssentralene for mange ulike systemer som ikke samhandler i en krisesituasjon. Vi mangler en totalløsning for kommandokontroll og informasjon som er rettet mot kriseledelse og beredskap, sier Krogstad. Blant annet er det avdekket at politiets alarmmeldinger (distrikts-, riks-, nordisk- og internasjonal alarm) var basert på å sende e-postvarsel til egen dedikert PC ved operasjonssentralene. Politiet kan ikke ha et system med varsling til en PC som vi ikke jobber med til daglig, sier Krogstad, og sikter til PCer på operasjonssentralene som ikke var påskrudd, ikke i bruk eller som ikke varsler ved viktige alarmer. Evalueringsutvalget anbefaler at hele løsningen byttes ut. Mangelen på et krisehåndteringssystem gjør at operasjonslederne ikke har totaloversikten på hvor mange mannskaper som er tilgjengelig. Det er ikke noe system som viser hvor mange mannskaper som er avgitt fra nabodistrikt, eller hvor mange av egne styrker som er mobilisert. Dette var også en utfordring den 22. juli, sier Krogstad. Det var ikke anledning til å registrere alle tjenestebiler som etter hvert bistod inn i VTS-løsningen, slik at det var manglende oversikt over alle ressurser som bistod. Ulike sambandsløsninger, samt stor belastning på de ulike operasjonssentraler gjorde at innsatsstyrken til tider hadde problemer med å få kontakt med operasjonssentralen. Dette gjorde at Innsatsstyrken til tider kommuniserte direkte med staben, og gikk utenom den vanlige kommandolinjen gjennom operasjonssentralen. Dette ga utfordringer knyttet til vurderinger og beslutninger som måtte gjøres. ❷ MASSEVArSLING Evalueringen avdekker at det var store mangler knyttet til mulighet for massevarsling av egne styrker, påpeker Krogstad. I forkant av 22. juli var det litt tilfeldig hvorvidt det var etablert en eller annen form for massevarsling i politidistriktene. Krogstad viser til at et massevarslingssystem for mobiltelefoner/internett er hyllevare i markedet. Dette trenger ikke politiet å utvikle selv. Enkelte distrikter har gått til anskaffelse av dette, andre ikke. Det er muligheter med både sms og voic til forhåndsdefinerte grupper. Med noen få tastetrykk kan meldingen sendes eller voicemeldingen leses inn. Etter utsendelse kan mottakerne gi rask respons på om de er tilgjengelig og de kan stille eller ikke, sier Krogstad. Tiden da operasjonsleder i en krisesituasjon skal måtte sitte og ringe en og en, og være prisgitt tilfeldighetene om man får tak i noen eller ikke, bør være forbi, fortsetter han. ❸ Beredskapsavtaler Som Politiforum tidligere har påpekt, har ikke politiet noen form for beredskapsavtale med sentrale funksjoner som UEH eller stabsmannskap. Derfor er det helt vilkårlig hvem man får tak i når det smeller. Politiets 22. juli-rapport, dokumenter at det ikke forelå noen plan for hvordan de viktige UEH-mannskapene skulle nås ved behov. Evalueringsutvalget er ikke kjent med at det er etablert egne beredskapsavtaler for UEH-mannskap i de ulike politidistrikt. Det er noe ulikt hvordan det enkelte politidistrikt søker å sikre kontakt med UEH og stabspersonell til den dagen behovet dukker opp. Vi ser i evalueringsutvalget at dette ble spesielt sårbart under ferieavviklingen 22. juli, sier Krogstad. ➍ beredskap må inn i styringsdialogen og målstyringen Krogstad mener manglende beredskapstenkning i politiet delvis skyldes manglende fokus gjennom målstyringen og styringsdialogen. I dag er det svært få måleparametere knyttet til vakt og beredskap. Vi politiledere leverer på det vi blir målt på. Når SYNLIG og tilstede: Politiets satsingsområder har på mange måter vært i tilknytning til det å oppklare kriminalitet. Nå må satsingen inkludere beredskap.

18 34 beredskap Terrorangrepet 35 beredskap ikke er ett av måleparameterne, må vi være så ærlige og si at dette også har hatt betydning for hvor ressursene benyttes. Dermed blir beredskap lett en salderingspost når rammene er trange, sier han, og fortsetter: Det gir seg utslag i få tilgjengelige operative mannskaper, tilfeldig og manglende kompetansenivå i både stab og operativt. Og det kan føre til at operativt mannskap som er tilgjengelig, ikke er godkjent for utrykning med våpen. Jeg mener vakt og beredskap må komme inn i styringsdialogen mellom Politidirektoratet og politidistriktene, og at politidistriktene må måles på beredskap. Han tenker på forhold som minimumsbemanning på operasjonssentraler og i vaktstyrken. Og han tenker på minimumskompetanse på alle ledd som håndterer beredskap, og ikke minst kravet til responstid. Hvor lang tid skal det gå fra politiet får melding om en alvorlig hendelse, til første patrulje er på stedet, må opp til vurdering. Hedmark politidistrikt skal 1. mai ha klar en rapport hvor det utredes forhold rundt beredskap. Vi ser på beredskap, befolkningstetthet, hvor lang tid det vil ta før politiet kan være på stedet, og hvor lang tid det går før vi kan få forsterkninger. Vi ser på minimumskompetanse (IP4) ute i patruljene, sier Krogstad. I dag er det helt tilfeldig hvilket operativt nivå det er både på operative mannskaper og inne på operasjonssentralene i de ulike politidistriktene, fordi det ikke er noen sentral form for sertifiseringskrav til slike mannskaper. Enkelte andre distrikt vurderer minimumskompetanse knyttet til for eksempel IP3 på vaktleder. Det vi har sett er at operasjonsledere gjerne kan ha flere funksjoner, noe som gjør at de ikke får bruke all tiden til å være operasjonsleder. Da kan de få en svekket faglig tyngde. Jeg mener det bør innføres en form for sertifisering hvor det er en minstekunnskap for å kunne være operasjonsleder, sier Krogstad. Han peker på at det ideelt sett burde vært en beredskapsordning for UEH-mannskaper, slik at operasjonssentralene kan vite hvilke mannskaper som er å regne med hvis noe skjer. På den måten vil politidistriktene være sikret godt kvalifiserte innsatsmannskap i situasjoner som den ordinære patrulje ikke kan håndtere. Ingen politidistrikter var dimensjonert for å håndtere en slik type hendelse vi så den 22. juli, og det tror jeg heller ikke skal være målet. Men det forsterker behovet for forhåndsplanlegging og beredskapstenkning. Men jeg mener det er sentralt å diskutere om politiet skal ha lavere beredskap i helger og ferietid, eller om den skal være den samme året rundt. Og hva ligger egentlig i begrepet «hverdagsberedskap»? spør Krogstad. Kompetansebyggingen til stedfortrederne er også viktig. Rapporten peker på at flere distrikter og særorganer har manglende overlappingskompetanse i sentrale stabsfunksjoner. Stedfortredere blir ofte nedprioritert ved kursing og øvelser av hensyn til ressursbruken. Den dagen det virkelig smeller, er det viktig at vi har robusthet til å håndtere en hendelse over lengre tid. Da er det viktig at vi har flere å spille på med nødvendig kompetanse, sier Krogstad. ➎ Helsepersonell i usikkert område Helsedirektør Bjørn Inge Larsen har tidligere argumentert for å se nærmere på hva som skal ligge til grunn for at helsepersonell skal kunne aksjonere inne i områder som ikke er garantert sikret av politiet. Etter terroren på Utøya, så vi eksempler på at ambulansepersonell ikke kjørte inn i «farlig område» innledningsvis, fordi politiet ikke kunne garantere området som sikkert. Hva skal til for at helsepersonell skal kunne gå inn i «farlig område» for å starte livreddende førstehjelp og evakuering, er et viktig område som evalueringsutvalget mener må uttredes nærmere. Flere politidistrikter har gjennom IP-treningen trukket inn samvirkeaktører i «skyting pågår»-opplæringen, slik at nødetatene er samtrente dersom situasjonen oppstår, sier Krogstad ❻ Politiet som en lærende organisasjon? Politiet har ingen god tradisjon for å lære og å gjøre endringer etter større hendelser. Evalueringsrapporten etter politidrapene på Austbø ble hemmeligstemplet, slik at det som kunne læres, ikke ble tilgjengelig for noen. Læringen etter Nokas-ranet er minimal. Fremdeles driver politidistriktene omtrent som før fjorårets terrorsak i påvente av 22. juli-kommisjonens rapport. Det er nok å ta av for politidistriktene. Vi har fokusert på 54 nasjonale læringspunkter. Det er 450 ulike læringspunkter å begynne med ute i politidistriktene. 33 av de nasjonale læringspunktene er det viktig at politidistriktene tar med seg i sitt videre arbeid innen beredskapsområdet. Vi i politiet må erkjenne at vi tidligere ikke har vært flinke nok til å ta lærdom av de erfaringer vi gjør i politiet. Dette er ikke bare et sentralt, men også et lokalt ansvar, sier Krogstad. ❼ Forventningsavklaring Hvilken minimumsbemanning og hvilken utrykningstid politiet lokalt opererer med er ukjent for lokalsamfunnet. Etter 22. juli har det framkommet tydelig kritikk mot politiets kapasitet hva gjelder både mannskap og reaksjonstid. Mange trodde at politihelikopteret kunne fly inn Beredskapstroppen, og var tydelig overrasket da det ble kjent at helikopteret er mer å betrakte som en observasjonsplattform enn et verktøy til å transportere mannskap. På samme måte har det blitt kjent at operasjonssentralene har hatt bemanning på èn person, og at en tomannspatrulje har utført politiservice for innbyggere. Gjør en forventningsavklaring overfor publikum. Gi et riktig bilde av hva slags beredskap vi egentlig har, og tydeliggjør for innbyggerne hva de kan forvente. Forklar hvorfor det tar tid før politiet kan komme. Det handler om at vi politiledere må bli flinkere til å kommunisere med samfunnet. Hvis samfunnet ikke er fornøyd med hva vi kan tilby, er det rimelig at samfunnet tilpasser politiets kapasitet til ønsket nivå, sier Krogstad. Han håper utvalgets rapport denne gangen ikke blir lagt i skuffen, men brukt aktivt for å bedre politiberedskapen. n Mange på vakt: Politimannskaper fra totalt seks politidistrikter tar seg av vaktholdet rundt Oslo tingrett i de ti ukene 22. juli-rettssaken skal foregå. Vi tåler ingen hendelser i forbindelse med rettssaken, det vil være vanskelig å forklare, sier stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt. Bistand fra fem distrikter Oslo-politiet regner med å bruke 7,2 millioner kroner på sikkerhet under 22. julirettssaken. Fem andre politidistrikter skal bistå vaktholdet. Tekst og foto: Erik Inderhaug Prislappen på 7,2 millioner kroner, er kun et estimat sluttsummen kan bli høyere. Vi har ikke satt to streker under svaret, det gjør vi først når rettssaken er over, forteller stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt til Politiforum. Pengene skal tas fra ekstrabevilgningen politiet ble gitt for å dekke omkostningene ved arbeidet med 22. juli-saken. Så gjenstår det å se om det er tilstrekkelig eller ikke. Det kan vi ikke si noe om før vi har gjort opp regnskapet i ettertid. FORTLØPENDE VURDERING For at Oslo-politiet også skal kunne ivareta sine daglige funksjoner i de ti ukene rettssaken varer, skal mannskaper fra politidistriktene Østfold, Follo, Romerike, Søndre Buskerud og Asker og Bærum bistå med vaktholdet rundt Oslo tingrett. Disse er alle inne i nødnettet, slik at det blir enkelt i forhold til samband og opplæringsbehov. Vi har bedt om bistand til ni utvalgte tjenestesett per uke, og mannskapene skal primært brukes til å ivareta sikkerheten rundt rettssaken. Slik blir politifolkene fra Oslo, som kjenner byen, frigjort til ordinær tjeneste, forklarer Fredriksen. Utfordringen, både økonomisk og mannskapsmessig, er eventuelle forhold som kan komme til å dukke opp underveis i rettssaken. Det kan gjøre at beredskapen rundt Oslo tingrett må økes men også at ressurser kan frigjøres. Dette vil vi vurdere fortløpende. Det som er helt klart, er at rettssaken ikke kommer til å gå på bekostning av prioriterte oppdrag, altså liv og helse. Men en så stor oppgave som rettssaken er, vil gå på bekostning av noe, uansett hvor god ressursstyring vi gjennomfører. Vi må regne med at dette påvirker resultatene våre, men det skal ikke være noe lovtomt område i byen, understreker stabssjefen. INGEN ROVDRIFT Som rettssak er 22. juli-rettssaken en av Oslo-politiets aller største utfordringer noensinne, både ressursmessig og mannskapsmessig. Fredriksen sier det vil bli stort press på mannskapene under avviklingen av rettssaken. Da er det viktig å ikke drive rovdrift på dem, og det er også en av årsakene til at vi kaller inn ekstramannskaper. Vi prøver å fordele belastningen på flest mulig, og sørge for at både ledere i linje og HMS-tjenestens aktører kan tre støttende til og ivareta de ansatte på en god måte, sier Fredriksen. Samtidig har også den enkelte ansatte et ansvar for å si ifra om belastningen blir for stor. Også politiet er et snitt av befolkningen, og vi reagerer forskjellig. Det å være ærlig på egen kapasitet og hvordan man selv har det, er viktig. Rettssaken er en ny fase av en veldig belastende hendelse, noe vi er veldig oppmerksomme på i måten vi legger dette opp på. Foruten ivaretakelsen av sikkerheten rundt Oslo tingrett, må de involverte politifolkene også takle andre utfordringer. Vi møter pårørende, de overlevende og en enorm mediepågang. Noen er også veldig tett på selve rettssaken. Det å ikke få legge dette bak seg, men å måtte fronte saken i en lang periode, er krevende nok i seg selv, sier Fredriksen. Kjernen i politiets arbeid er uansett sikkerheten rundt rettssaken, og å sørge for å ivareta den på en sikker og verdig måte. Vi tåler ingen hendelser i forhold til rettssaken, det vil være vanskelig å forklare. Derfor legger vi lista høyere enn vanlig, noe vi i ettertid håper vil vise seg var bra. En ting er hva vi vet, men vi må også ta høyde for det vi ikke vet. Nå har vi en situasjon som stiller krav til politiet, og da kan vi ikke ta for lett på den oppgaven på noen som helst måte. n

19 36 Lønnsoppgjøret Lønnsoppgjøret 37 Venter tøft lønnsoppgjør Slik foregår forhandlingene: Årets lønnsoppgjør er i gang. Regjeringen har signalisert behov for moderasjon, mens Unio Stat påpeker behov for konkurransedyktig lønn for statsansatte. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug For å sikre godt kvalifiserte medarbeidere i staten, må lønnen være konkurransedyktig. Fakta Føringer fra Unio inn i forhandlingene Unio vil motsette seg forsøk på å bruke den økonomiske situasjonen i Europa som brekkstang for dårligere lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Unio vil arbeide for at arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger ivaretar arbeidstakernes helse og velferd. Unio krever høyere lønnsmessig verdsetting av utdanning, kunnskap og ansvar. Det må kompenseres for ulempe, belastning og risiko. Ved utforming av de konkrete arbeidstidsordningene må det tas hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samtidig som man sikrer et godt tjenestetilbud. Belastende arbeidstidsordninger må kompenseres. 12. april. Kravoverlevering. Formell oppstart av Hovedtariffoppgjøret. Unio stat ved forhandlingsleder Arne Johannessen overleverer kravet til statsråd Rigmor Aaserød. Forhandlingsperioden begynner. Parter for lønnsoppgjøret for PF og Unio stat er statens personaldirektør og Unio stats forhandlingsleder. Det blir krevende forhandlinger. Vi ser det er stort press på moderasjonslinjen, sier forhandlingsleder for Unio Stat, Arne Johannessen. Han forsikrer at de skal være ambisiøse og ansvarlige inn i forhandlingene. Vi går for alle tre elementene i lønnsoppgjøret. Det betyr at vi ønsker et generelt tillegg som sikrer kjøpekraftforbedring til alle, penger til justeringsforhandlinger der en kan prioritere stillingskategorier, og penger avsatt til lokale lønnsforhandlinger, sier Johannessen. Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedtariffoppgjør, noe som skjer hvert andre år. Derfor handler ikke årets oppgjør bare om lønn, men også om elementer som seniorpolitikk, fellesbestemmelsene, personalpolitikk og godtgjørelse for skift og turnus. Dermed er hovedtariffoppgjøret omfattende, og stiller store krav partene i forhold til å holde oversikt over den totale rammen, og hva konsekvensene av en bevegelse på enkelte poster har å si for helheten. ORGANISASJONSSamarbeid UNIO stat, LO stat og YS stat samarbeider om å levere et felles krav, noe som gir stor tyngde. Men organisasjonene kan ikke reise eksakte krav på økonomi før de vet hva frontfaget har fått fremforhandlet. Det betyr ikke at man slavisk følger frontfaget, vi kan få mer penger. Men vi ser at statsministeren har holdt et veldig fokus på moderasjonslinjen, og at Norge ikke må svekke konkurranseevnen i forhold til utlandet med for høy lønnsutvikling her til lands. Men etter vårt syn må det ligge en offensiv tenkning rundt lønn i statlig sektor. Vi ser at det i staten vil være store Forhandler om lønn: Fra venstre: Statens personaldirektør Merethe Foss Liverud, forhandlingsleder for YS stat Pål Arnesen, forhandlingsleder for Akademikerne Rikke Ringsrød, statsråd Rigmor Aaserud, forhandlingsleder for LO stat Tone Rønoldtangen, og forhandlingsleder Unio stat Arne Johannessen, under starten på årets lønnsoppgjør. kull som kan gå av med pensjon. Det gjør at offentlig sektor de nærmeste årene skal rekruttere mange nye dyktige medarbeidere. For å sikre godt kvalifiserte medarbeidere i staten, må lønnen være konkurransedyktig, sier Johannessen. Han forklarer at Unio er opptatt av en balanse mellom et generelt tillegg som sikrer alle bedre kjøpekraft, og avsetninger til justeringsforhandlinger til enkelte grupper og ikke minst lokale forhandlinger. lokale forhandlinger Politiets Fellesforbund (PF) er en av de sterkeste pådriverne for å få lokale forhandlinger. Organisasjonene imellom er det vekslende syn på dette. Noen er helt imot, mens Akademikerne bare vil ha lokale lønnsoppgjør. Men for Unio Stat og PF er det viktig med lokale forhandlinger fordi vi vil at lokale parter skal ha en levende lønnspolitikk, og at partene årlig skal kunne drive med lønnsforhandlinger. Det er viktig for å vedlikeholde en god lønnspolitikk. For PF er det også viktig å få til forbedringer på ulempetillegg for skift og turnusarbeid, sier Johannessen. n Merethe Foss Liverud (50) ble 9. mars utnevnt til ny personaldirektør i staten. Personaldirektøren er øverste arbeidsgiverrepresentant for statstilsatte, og en sentral representant for arbeidsgiversiden under tariffoppgjørene i det statlige tariffområdet. Før påske hadde vi fellesmøte og enkeltmøter med alle fire hovedsammenslutningene. For meg handler det nå om å bli kjent med mine forhandlingsmotparter, slik at vi blir trygge på hverandre. Jeg er forberedt på lange netter under forhandlingene. Mitt innspill nå før forhandlingene starter er at vi som sitter ved forhandlingsbordet skal skille mellom roller og person. Selv om det sikkert blir tøffe forhandlinger, skal vi Fakta På andre siden av bordet Dette er Unio stat Politiets Fellesforbund ( medlemmer) Forskerforbundet (12.072) Presteforeningen (1365) Utdanningsforbundet (2220) Norsk sykepleierforbund (1396) Norsk ergoterapiforbund (175) Norsk fysioterapiforbund (210) Skatterevisorenes Forening (462) Akademikerforbundet (761) Det norske Diakonforbund (22) Totalt medlemmer Utdanningsforbundet og Norsk sykepleierforbund er små i staten, fordi de fleste i denne yrkesgruppen er ansatt i kommunene. ha respekt for hverandres roller, sier hun til Politiforum. Jeg ser fram til å gå løs på oppgavene som venter! Hun vil av naturlige årsaker ikke kommentere innholdet i kommende forhandlinger før kravene er kjent. Forberedt: Jeg ser fram til å gå løs på oppgavene som venter, sier personaldirektør Merethe Foss Liverud. 1. mai. Frist for å nå et forhandlingsresultat er natt til 1. mai. Blir det ikke et forhandlingsresultat, meldes dette til riksmekler Kari Gjesteby som innkaller partene til mekling. Hun har frist med å få partene til å komme til enighet innen 24. mai for å unngå streik. 24. mai. Politistreik. Hvis det ikke oppnås et meklingsresultat, er det streik for en rekke statsansatte, deriblant politiet fra midnatt 24.mai.

20 38 HMS HMS 39 Etterlyser klart svar Hva skal du gjøre hvis ditt neste steg kan sette deg i direkte livsfare? For politifolk er det viktig å få avklart dette. Tidligere hovedverneombud Bjørn Egeli ber om en klargjøring av om politifolk plikter å gjennomføre tjenesteoppdrag selv om det medfører livsfare. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug Tjenesteplikten etter Politiinstruksen er klar for politifolk. De skal med fare for eget liv gå inn i situasjoner for å redde mennesker og pågripe en gjerningsmann. Samtidig bestemmer Arbeidsmiljøloven at arbeidstakere skal avbryte arbeidet når det er fare for liv eller helse. Hva er det som gjelder? Lovverket eller tjenesteplikten? spør Egeli, og peker på at dette kan være et dilemma for politifolk når en situasjon settes på spissen. Jeg mener at dette må avklares så raskt som råd er. Slik jeg leser loven, er den veldig klar. Hvis man står overfor en situasjon hvor neste steg kan medføre stor fare for liv eller helse, da skal man etter lovens bokstav avbryte arbeidet, sier Egeli. Men tjenesteplikten utformet gjennom politiinstruksen tar ikke arbeidsmiljømessige hensyn. Etter 22. juli er det et tydelig press og en forventning fra samfunnet om at politiansatte skal akseptere å sette seg i livsfare for å løse oppdraget. For politifolk er det viktig å få avklart dette så snart som mulig. For det vi ser er at Spesialenheten ikke tar inn over seg Arbeidsmiljøloven - kun straffelovens bestemmelser. Derfor er det nå viktig med en avklaring, sier Egeli. Etter åtte år som politiets hovedverneombud, har Egeli overgitt politiets lengste tittel «hovedverneombud for politi og lensmannsetaten» til Audun Buseth. Nå blir det opp til Buseth å følge opp denne saken. For Egeli var det nemlig viktigere å trekke opp en kommende debatt enn å gi et tilbakeblikk på hans periode som hovedverneombud. Debatten om politifolk har det samme vern av Arbeidsmiljøloven som andre arbeidstakere eller ikke, blir vesentlig i årene som kommer, mener han. UTSTYRSUtvikling Egeli har sett godt verneutstyr som TTV (Tjenestetilpasset verneutstyr) få sin plass. det vi ser er at Spesialenheten ikke tar ikke inn over seg Arbeidsmiljøloven kun straffelovens bestemmelser. Hva er det som gjelder? Lovverket eller tjenesteplikten? Dette må avklares raskt. Og han har sett forhåndslagring av både en- og to-håndsvåpen på plass. Tidligere politidirektør var i mot, men skiftet raskt mening dager etter Nokas-ranet. Nødnettet rulles ut, om enn litt saktere enn ønskelig. Revolveren har blitt byttet til pistol. Joda, det går fremover på utstyrsfronten, erkjenner Egeli, men legger til at det fortsatt er distrikter som ikke er i mål. Han har kritisert Politidirektoratet (POD) for ikke å bruke sin instruksjonsmyndighet for å få fortgang i forhåndslagring av våpen. I stedet overlot POD beslutningen til politimestrene. Han var sterkt kritisk til at det måtte alvorlig øyeskade på politifolk til før POD stanset kravet om at alle politifolk måtte eksponeres for pepperspray i øynene for selv å kunne bruke pepperspray. At det bak i politimajene fremdeles er seter som gjør at passasjerer og arrestanter sitter sideveis i forhold til fartsretningen, er han oppgitt over. Han har vært med på å dokumentere hvor livsfarlig det er. Han har dokumentert hvor farlig det er å ha bilbelter bak i majene med bare to-punkts feste. Og han har til tider vært oppgitt over manglende forståelse for slike problemstillinger hos POD. Se bare på dispensasjonene i Arbeidstidsbestemmelsene. Ansvarlig ledelse var en avgjørende forutsetning for at partene og hovedverneombudet kunne akseptere så store unntak fra normalbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Det ble av den grunn stilt krav til opplæring og nødvendig kompetanse og et tilpasset dataverktøy for å håndtere et komplisert regelverk. Alle har vært kjent med omfattende bruk, og en del brudd. Til tross for dette har POD skjøvet dette foran seg etter 2009 og helt frem til i dag. Evalueringen viser at det er omfattende bruk av unntak. Vi ser også at vilkårene for å bruke unntak fra ATB i mange tilfeller ikke følges. Her mener jeg POD har unnlatt å følge opp politidistriktene og særorgan, sier Egeli. Kanskje har han vært oppfattet som brysom i POD. Men det ligger i hovedverneombudets rolle å påpeke forhold som kan dokumenteres som helsemessig skadelig. Kilder i miljøet melder om en til dels svært kjølig holdning til Egeli fra tidligere politidirektør. Jeg har jo lært en del om hvordan jeg bør gå frem for å fremme saker, sier Egeli og smiler. Uten å ville kommentere forholdet til enkeltpersoner. RISIKO SOM POLITI Egeli er opptatt av at politifolkene er utsatt for en stor grad av risiko. Det er fremdeles en ukultur i enkelte politidistrikter i forhold til risikovurdering. Noen politidistrikter er bra, men jeg mener POD har unnlatt å følge opp de som ennå slurver. Jeg har sett en positiv endring, og det har blitt bedre tydeliggjøring i forhold til risikoanalyser, sier det tidligere hovedverneombudet. Egeli mener innholdet i den årlige obligatoriske operative treningen mannskapene gjennomfører, er rimelig bra. Men han stiller spørsmål ved om de operative får nok trening, sett i forhold til operative utfordringer. Det forventes at en 52-åring som kommer opp i en situasjon med «skyting pågår» skal håndtere situasjonen profesjonelt. 40 timer årlig trening er ikke tilstrekkelig for å pålegge mannskapene et slikt ansvar, mener Egeli. Han er spent på om 22. juli-kommisjonen vil si noe om politifolkenes beredskapsmessige utdanning og kompetanse. Ønsket bedre samarbeid Egeli skulle ønske at Øystein Mæland som ny politidirektør i større grad trekker med hovedverneombudet i HMS-arbeidet enn det han har vært vant med. Faktisk har jeg vært hovedverneombud også for politimestrene, men til dags dato har jeg ennå ikke vært invitert av dette kollegiet til dialog. All erfaring viser at det bestandig er fint å komme så tidlig som mulig inn i en sak, før ting har satt seg, og det går prestisje i saken. For sjefene i politiet er det viktig å huske at vernetjenesten er svært viktige ambassadører for beslutninger som gjøres, sier han. Egeli hadde ambisjoner da han startet som hovedverneombud. Han skulle bidra til å få løst saker på lavest mulig nivå, og sette lokale aktører i stand til å gjøre en god jobb. Det har vært viktig for meg at det er de lokale verneombudene som skal eie og løse saken. De er selve nøkkelen til at det lokale verneapparatet fungerer. Jeg har møtt mange utrolige dyktige og engasjerte folk på min ferd som hovedverneombud. Det har vært mange å samarbeide med, samtidig som dette til dels har vært en ensom jobb, alene som jeg har vært med mange avgjørelser, sier Egeli. Tillitsvekkende type Politiets Fellesforbunds (PF) leder Arne Johannessen, sier Egeli er en tillitsvekkende type som mange lett vil snakke med. Jeg har opplevd at han har vært svært opptatt av det systematiske HMS-arbeidet, og å få verktøyet til å fungere. Ikke minst har risikovurdering av politiets arbeid vært hans kjepphest, og det at alle nivå skal ta sitt HMS-ansvar. I tillegg har jeg sett at han har vært tett på enkeltpersoner i vanskelige saker, sier PF-lederen. Han mener at Egeli ikke har vært den mest markante typen. Men på mange måter har det vært bra i denne funksjonen. Å være hovedverneombud for alle i politiet er en vanskelig balansegang som krever en veldig evne til samarbeid. Det mener jeg Egeli har klart. Han har gjort en meget god jobb, understreker Johannessen. n