Tjærepåføring av rein

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjærepåføring av rein"

Transkript

1 Nyhetsbrev fra Bioforsk Nord. Årgang 1. Nr. 1/2011 Nytt fra Bioforsk Nord Nyhetsbrevet gir deg en smakebit av prosjekter og tjenester i Bioforsk Nord. Våre tre avdelinger ligger på Tjøtta, i Bodø og i Tromsø. g Innhold: Prosjektnytt Tema: Bioprospektering Senternyheter Ny i staben Nye publikasjoner Arktisk landbruk vi forsker på nordlig kvalitet og utmarksressurser! Prosjektnytt Tjærepåføring av rein Visste du at man kunne smøre tjære på reinsdyr for å redusere tap til rovdyr? Enkelte reineiere har prøvd å påføre tjære på simler som et tiltak for indirekte å beskytte kalven mot rovdyr som bjørn, jerv og gaupe. På opprag fra Fylkesmannen i Finnmark skal Bioforsk i samarbeid med reineiere finne ut hvor godt denne metoden hjelper mot ubudne gjester i reinflokken. I april 2010 ble 200 simler registrert etter individnummer og jevnt fordelt i én forsøksgruppe (med tjære) og én kontrollgruppe (uten tjære). Simlene sto i kalvingsgjerde til juni. Da ble alle kalver individmerket og registrert etter hvilken gruppe mordyret tilhørte. Deretter ble simlene i forsøksgruppen påført tjære, før alle dyrene ble sluppet ut av gjerdet. I disse dager blir flokken samlet for uttak av dyr som skal slaktes. Individnumrene på simler og kalver blir registrert og tapsprosentene for de to grupperingene blir sammenlignet. Resultatene vil bli publisert i rapport som legges ut på hjemmesiden til Norsk viltskadesenter ( Kontaktpersoner: liv.jorunn.hind@bioforsk.no og lise.aanensen@bioforsk.no Finansiering: Fylkesmannen i Finnmark, Reindriftsforvaltingen og Fylkesmannen i Nordland. Side 1

2 u Kløver bondens egen proteinfabrikk Som alle andre planter trenger belgvekster nitrogen for å vokse, men mens andre planter må ha nitrogengjødsel for å gi nok avling, har belgvekstene et ess i ermet : de kan binde nitrogen fra lufta så å si helt gratis. Luserne prøves ut hos Bioforsk Nord Tjøtta. Foto: Ievina Sturite Nitrogenet trengs blant annet for at plantene skal kunne danne proteiner og bli til godt fôr for melke- og kjøttfe. Grovfôrproduksjon uten unødig bruk av mineralgjødsel er et dagsaktuelt tema. Prosjektet Proteinrike belgvekster under ulike klima- og dyrkingsforhold skal skaffe oppdatert kunnskap om kløver og luserne og blant annet dokumentere hvor mye nitrogen fra lufta ei moderne eng med ulikt innhold av kløver kan binde. Med fokus på landbrukets klimautslipp skal også nitrogentap fra jorda i from av lystgass på vinterstid måles. Prosjektleder: ievina.sturite@bioforsk.no Finansiering: Norges Forskningsråd, Ni Fylkesmannens landbruksavdelinger, Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Bioforsk. u Torv og flis til strø i husdyrrom Utgifter til strø til husdyr kan være en betydelig post i regnskapet på nord-norske bruk. De senere åra har det vært fokus på lokale ressurser til strø i områder der det ikke produseres halm. TORV: rene dyr med bruk av torv til strø. Foto: Christian Uhlig. Prosjektet Prolocal (ordet er sammensatt av de engelske ordene PROduction og LOCALly) tar for seg utnyttelse av skogen til grov flis som kan brukes til underlag i husdyrrom og plastring av utearealer til husdyra sistnevnte for å unngå at svært trafikkerte arealer blir gjørmete og ubrukelig. Flere gårder i hele regionen har vært med på å prøve ut flisa, og i Midt-Troms er det dannet det produsenteide selskapet Midt-Troms Gardsflis BA som produserer flis til blant annet dette formålet. Prolocal ser også på om ressursen husdyrgjødsel/ flis kan brukes til å produsere energi lokalt i tillegg til at massene fra husdyrrom brukes som gjødslings- og jordforbedringsmiddel på grovfôrarealer. Et annet prosjekt er Bingestrø-prosjektet, som skal samle informasjon av torv til strø på en egen nettside. På denne siden kan også gårdbrukere fra Norge, Finland og Sverige dele sine erfaringer med bruk av torv til strø på egen gård. FLIS: Store mengder flis er produsert til bruk i husdyrrom og uteareal. Foto: Christian Uhlig. Mer info: og Kontaktpersoner: odd-arild.finnes@bioforsk.no; christian.uhlig@bioforsk. no Side 2

3 u Innovasjon i selbransjen Norge, Island og Grønland har lange tradisjoner for fangst og omsetning av sel. Når det nå diskuteres et lovforslag som skal forby import av selprodukter til EU, vil dette få konsekvenser for næringa. Hva vil skje, og hvordan kan næringa tilpasse sin produksjon for å kunne utnytte denne ressursen også i fremtiden? Etter forbudet mot import av selprodukter i EU er selnæringa på letinga etter nye markeder. Foto: Roger Lyngvær. Dette er bakgrunnen for forprosjektet International management of seal Innovations for a new seal market, hvor Bioforsk er prosjektleder i et transnasjonalt samarbeid. I dette forprosjektet har det blitt etablert et nettverk med samarbeidspartnere fra Norge, Island og Grønland. Nettverket har jobbet sammen om å gi en oversikt over næringa i de ulike landene. Det er sett på hva slags bestander som er jaktbare, hvilke regler jakta må forholde seg til, hvilke metoder man tar i bruk og hva slags produktutvikling man har. I tillegg er det fokusert på selnæringas kulturelle og identitetsbærende betydning og tradisjonelle verdi. Prosjektet skal munne ut i et hovedprosjekt der innovasjon i selbransjen er et tema. Kontaktperson: liv.jorunn.hind@bioforsk.no Finansiering: NORA, Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. u Første fôringsforsøk med raisvingel avsluttet Raisvingel (en krysning av raigras og svingel) er et interessant alternativ til timotei og engsvingel i et intensivt driftsystem. Den tåler flere høstinger og har en næringsverdi som ser ut til å være på høyde med timotei. Kyr. Kanskje får disse snart tilbud om et nytt meny? Bilde: Odd-Arild Finnes, Bioforsk Nord I prosjektet Festulolium with improved forage quality and winter survival for Norwegian farming ( har forskeren Margarita Novoa-Garrido ved Bioforsk Nord Bodø, i samarbeid med UMB, studert smakelighet, fordøylighet, næringsverdi, tilvekst, fôropptak og slaktekvalitet ved fôring av unge NRF-okser med raisvingel sammenlignet med timotei. Det er første gangen raisvingel prøves ut i et fôringsforsøk, og det ventes stor interesse for resultatene som er i ferd med å publiseres. Mer info: Kontaktperson: margarita.novoa-garrido@bioforsk.no Finansiering: Norges Forskningsråd Side 3

4 TEMA: Bioprospektering Bioprospektering er å lete etter organismer, gener og biomolekyler i naturen som kan ha et kommersielt potensial. De potensielle bruksområdene for organismer og/eller forbindelser fra naturen er uendelig. Slike forbindelser kan ha et potensial som legemidler som antibiotika, medisin mot ulike virus, kreftmedisin osv. Ekstrakter eller rene forbindelser kan brukes som naturlige herbicider, næring for planter, tilsetninger i fôr og som jordforbedringsmiddel. Det er også et stort potensial for naturprodukter med helsefremmende effekt, bruk av planteekstrakter i kosmetikk og i forbindelse med ulike typer industriell produksjon. Den omdiskuterte siden av dette omhandler patenter og andre rettigheter til biologisk materiale. u Havet vårt nye apotek? Havet byr mange, enda ukjente ressurser, blant annet molekyler som kan vise seg å være nyttig innen medisin, næringsmiddel- og prosessindustri. Bioforsk har nå satt i gang forskningsaktivitet på marin bioprospektering altså leting etter nye, nyttige molekyer i marine planter. Alger kan bli en ny næring for landbruket i Nord-Norge. Foto: Ulrike Naumann, Bioforsk Nord Bioforsk Nord utvider dermed den allerede eksisterende satsing på bioprospektering som hittil har vært fokusert på urter og bær. Prosjektet Algebact er en del av denne satsningen. Her tester forskerne ulike typer makroalger (tang og tare) på innholdsstoffer som kan ha antibakteriell effekt. Dersom en finner slike prebiotiske stoffer, kan dette på sikt bety en mer bærekraftig produksjon av kjøtt og fisk gjennom redusert bruk av antibiotika. I et annet prosjekt NatVit måler man innhold av alfa-tokoferol (en E-vitamin) og antioksidativ aktivitet i ulike tang- og tarearter. Også det kan få stor betydning for landbruket, for eksempel i storfehold der tilgang på vitamin E er viktig for fertilitet og immunfunksjon hos dyra. Kontaktperson: margarita.novoa-garrido@bioforsk.no Finansiering: Mabit, Norges Forskningsråd Side 4

5 Senternyheter u Samarbeid med Chile Nord-Norge og Sør-Chile ligger på hver sin side av jordkloden, og mens vi i Nord-Norge driver arktisk landbruk, drives det antarktisk landbruk i Sør-Chile. Regionene har mange av de samme utfordringene, noe som chilenske forskere i vår søsterorganisasjon INIA oppdaget under en tur på internett. Rubus geoides. INIA holder på med inn-samling og rensing av genetisk materiale fra Rubus geoides, en bærart som ligner mye på molte. De tok kontakt med Bioforsk, og dro på studietur til Norge og Bioforsk Nord Holt i Tromsø. Resultatet er en samarbeidsavtale mellom de to instituttene som ble underskrevet da direktør Øystein Ballari, forskningssjef Inger Martinussen fra Bioforsk Nord og forsker Arne Stensvand fra Bioforsk Vest sammen med Ingrid Myrstad fra Norsk Landbruksrådgiving dro til Chile i høst. Det er spesielt ville bær det er aktuelt å samarbeide om, sier Inger Martinussen. INIA holder på med innsamling og rensing av genetisk materiale fra Rubus geoides, en bærart som ligner mye på molte. Vi ser veldig frem til dette samarbeidet, og ser at vi etter hvert også kan utvide det til andre områder, som grønnsaker og beitebruk, bioenergi og algedyrking. Kontakt: inger.martinussen@bioforsk.no Ny i staben Kyrre Pedersen er ansatt i Bioforsk Nord på Holt som forsøkstekniker og prosjektleder. Han utfører også feltarbeid for Graminor. Saga Svavarsdottir er ansatt som utviklingspilot (vikar) med fagfelt innlandsfisk hos Bioforsk Nord Holt, Nordnorsk kompetansesenter. Saga har mastergrad i biologi innenfor nordlige populasjoner og økosystemer fra Universitetet i Tromsø og har i tillegg studert turisme ved Hólar University College på Island. Hun skal jobbe med oppgaver innen fisketurisme, yrkesfiske i ferskvann og oppdrett av ferskvannsfisk og andre ferskvannsarter. Matthias Zielke er ansatt som forsker på Bioforsk Nord Holt, der han blant annet jobber med nordlig kvalitet i grønnsaker. Han har studert på Universitetet i Tromsø og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), fagfeltene er mikrobiologi, jordøkologi og arktisk mikrobiologi. Grethe Helen Meisfjord Jørgensen er ansatt på Bioforsk Nord Tjøtta fra Hun disputerte i desember 2010 med sin avhandling om sauens fysiske og sosiale miljø i norske fjøs. Side 5

6 u Nye publikasjoner Aanensen, L., B. Hansen, K.S. Aas, L. Hegseth og V. Lind Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon. Bioforsk Rapport 5(177) 2010 Aune, S Ånstadblåheia vindpark. Konsekvenser for landskap. Bioforsk Rapport 5(161) 2010, 43 s. Aune, S. og T.H. Carlsen Skjøtselsplan for Brennvika naturreservat, Steigen kommune. Bioforsk Rapport 5(142) 2010, 22 s. Aune, S. og T.H. Carlsen Skjøtselsplan for Skjelstad naturreservat, Bodø kommune. Bioforsk Rapport 5(143) 2010, 21 s. Bär, A., Aune, S. & Carlsen, T Sårbarhetsanalyse Vega. Status og utfordringer for ferdsel i forhold til vegetasjonenes sårbarhet. Bioforsk Rapport 5(68):75s. Carlsen, T.H., S. Aune, A. Bär og L. Hatten Skjøtselsplan for Lånan. Vegaøyan verdensarv, Vega kommune. Bioforsk Rapport 5(4) 2010, 50 s. Hansen, I Vokterhundmanual. En veiledning til brukere av vokterhund som tiltak mot rovviltskader på bufe. Revidert versjon Bioforsk Rapport 5(129) 2010, 37 s. Hansen, I Sosialisering av vokterhunder. Revidert versjon Bioforsk Tema 5(18) 2010, 3s Hansen, I Styrking av vokterhundmiljøet i Troms. Bioforsk Tema 5(25) 2010, 6 s. Hansen, I Målretta tilsyn, vokting og kadaversøk med hund i Ørpen, beitesesongen Bioforsk Rapport 6(14) 2011 Hind, L.J Evaluering av forebyggende og konfliktdempende tiltak i sauenæringa i Nordland. Bioforsk Rapport 5(176) 2010, 27 s. Hind, L.J. og L. Aanensen Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta. Bioforsk Rapport 6(8) 2011, 8 s. Karlsen, Å. & Uhlig, C Akvatisk plantedyrking ny næring for landbruket. Bioforsk Fokus 5(2): Lind, V., et al., Effect of gender on meat quality in lamb from extensive and intensive grazing systems when slaughtered at the end of the growing season, Meat Science (2011), doi: /j. meatsci Martinussen, I., Uleberg, E., McDougall, G., Stewart, D. & Junttila, O Development and quality of cloudberry (Rubus chamaemorus L.) as affected by female parent, male parent and temperatur. Journal of Berry Research 1: Uhlig, C Etablering av Sedumtaket i Kautokeino. Bioforsk Rapport 5(156) 26 s. Uleberg, E. & Meuwissen, T Fine mapping and detection of the causative mutation underlying Quantitative Trait Loci. Journal of Animal Breeding and Genetics 127(5): Øvsthus, I., Uhlig, C. & Breland, T.A Nitrogen mineralisering fra organiske materialer aktuelle til gjødsel av økologiske grønnsaker. Bioforsk FOKUS 5(2): Side 6

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 8 2011 Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Liv Jorunn Hind, Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

Journaldato: 31.01.2011-04.02.2011, Journalenhet: LOA - Ledelse og administrasjon, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Journaldato: 31.01.2011-04.02.2011, Journalenhet: LOA - Ledelse og administrasjon, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.02.2011 Journaldato: 31.01.2011-04.02.2011, Journalenhet: LOA - Ledelse og administrasjon, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Tildeling totalentreprise Kontorbygg

Detaljer

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem?

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Dagens situasjon i Nordland 44 siidaandeler 242 personer i siidaandelene

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

Nordnorske husdyr snur på flisa

Nordnorske husdyr snur på flisa Nordnorske husdyr snur på flisa Lokalprodusert flis åpne nye muligheter i husdyrholdet En aktivitetsrapport Hurtigruteseminaret 2007 Odd Arild Finnes Vi skal forske på lokalprodusert flis og torv Et forskningsprosjekt

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009 Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Odd Arild Finnes, Bioforsk Nord Dyregod-dagane 2009 odd-arild.finnes@bioforsk.no Hvorfor lokalprodusert flis? Høge kostnader på innkjøpt

Detaljer

TEMA Nr. 25 - Desember 2010

TEMA Nr. 25 - Desember 2010 TEMA Nr. 25 - Desember 2010 Styrking av vokterhundmiljøet i Troms I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt Styrking av vokterhundmiljøet i Troms skulle bidra til å

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND ÁSLAUG HELGADÓTTIR PROFESSOR VED DET ISLANDSKE LANDBRUKSUNIVERSITET ISLAND OG NORD NORGE ER NABOLAND HVA ER LIKT OG HVA ULIKT? TRE HIMMELRETNINGER

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Rovvilt i Møre og Romsdal - utfordringar Stjørdal 4.april 2016

Rovvilt i Møre og Romsdal - utfordringar Stjørdal 4.april 2016 Rovvilt i Møre og Romsdal - utfordringar Stjørdal 4.april 2016 Statleg samordning ei stemme Største utfordringa for sauebonden: - Finne kadaver i beiteområdene Foto: Statens naturoppsyn Forvatningsmessig

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR Liv Østrem, Arild Larsen Bioforsk Vest neset / Graminor AS, Bodø RAISVINGEL - from breeding to beef UMB, Bioforsk, Graminor AS

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

FORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE

FORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE FORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE Sigridur Dalmannsdottir, Hilde Halland, Ievine Sturite Seminar Tromsø, 15. mars 2016 Tidligere var byggdyrking i N-Norge mye mer utbredt enn den er i dag. Sortene

Detaljer

Inn på tunet og Ut på vidda

Inn på tunet og Ut på vidda Inn på tunet og Ut på vidda Ved Ethel Seljevold fmtr.no Mestring, trivsel og integrering Status IPT 340 godkjente gårder i Norge Startet i 2001 som prosjekt FM gir støtte og veiledning til gårdbrukerne

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Nordnorske husdyr snur på flisa

Nordnorske husdyr snur på flisa Nordnorske husdyr snur på flisa Lokalprodusert flis åpne nye muligheter i husdyrholdet Seminar 15.05.08 Odd Arild Finnes Lokalprodusert flis Bedre dyrevelferd Billigere bygninger Bedre utnyttelse av skogen,

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Matstrategi Troms

Matstrategi Troms Matstrategi Troms 2013-2016 Velkommen til et felles løft for mat fra Troms! Matstrategigruppa har sammen med matbedriftene i Troms meislet ut en retning for utviklingen de neste årene, og vi håper DU

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016

Detaljer

Seminar: Hesteturisme i Nord Norge Tjøtta 26. - 27. september 2014. Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø

Seminar: Hesteturisme i Nord Norge Tjøtta 26. - 27. september 2014. Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø Seminar: Hesteturisme i Nord Norge Tjøtta 26. - 27. september 2014 Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø Bioforsk og Tjøtta Hesterelatert forskning Informasjon om programmet Bioforsk Nord Tjøtta

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016 Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016 Lokalmat og grønt reiseliv i Troms Lokalmat og reiseliv på opptur! Matsamarbeid - Matstrategigruppa - Matstrategien - Litt om nordnorsk samarbeid Grønt Reiselivsprosjekt

Detaljer

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum De neste 10 årene behøver vi 5000 personer med grønn høyere utdanning Skog Husdyr Plantefag Arealplanlegging I dag uteksamineres knapt 100 til sammen innafor denne sektoren

Detaljer

for arktisk landbruk

for arktisk landbruk Forskningsutfordringer for arktisk landbruk Bjørn Mathisen Nordnorsk Landbruksråd Utviklingstrender Klimaendringer Tørke Flom Matproduksjonspotensialet forskyves Markedsutviklinga Melk Kjøtt Underskudd

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar

FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar Fylkesmannen i Møre og Romsdal FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar 13.02.2018 Marianne Aas Halse, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur

Detaljer

Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms. Kommunesamling landbruk onsdag 16.

Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms. Kommunesamling landbruk onsdag 16. Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms Kommunesamling landbruk onsdag 16. september 2016 Organisasjonskart Fylkesmannen i Troms Nasjonale føringer og forventniger

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta Forurensing av rein og reinbeiter I løpet av sommeren er det slaktet en del rein i ulike

Detaljer

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri. www.mabit.no MABITs hovedmål Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri. Parasittsjørose Virke som aktiv pådriver og koordinator for styrking av FoU og næringsutvikling

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef Bioforsk Økologisk Atle Wibe Forskningssjef TINGVOLL GARD Prestegård Landbruksskole Forskningssenter for sau NORSØK (1986-2005) Privat stiftelse Bioforsk Økologisk (fra 2006) Garden er forpakta bort Bioforsk

Detaljer

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle

Detaljer

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Diverse rovviltforvaltning

Diverse rovviltforvaltning Diverse rovviltforvaltning Medvirkning i bestandsregistrering Tapsforebyggende tiltak 2015 Bodø, 3. februar 2015 Øyvind Skogstad miljøvernavdelinga Bestandsmål og -registrering «Rovviltforvaltningen skal

Detaljer

Framtidas reindrift. Kompetansenettverk for næring, forvaltning og FoU. Inger Hansen (prosjektleder)

Framtidas reindrift. Kompetansenettverk for næring, forvaltning og FoU. Inger Hansen (prosjektleder) Framtidas reindrift Kompetansenettverk for næring, forvaltning og FoU Inger Hansen (prosjektleder) Bakgrunn Norsk tamreindrift har et uutnyttet potensial Reindriftsnæringa står overfor store utfordringer

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse Start: Den høiere Landbruksskole etablert 1859 Universitet fra 2005 Fire bein: Utdanning, forskning, næringsutvikling, formidling Lang tradisjon

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms. Oppstartsmøte regional plan for reindrift onsdag 3.

Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms. Oppstartsmøte regional plan for reindrift onsdag 3. Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms Oppstartsmøte regional plan for reindrift onsdag 3. februar 2016 Organisasjonskart Fylkesmannen i Troms Nasjonale føringer

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for

Detaljer

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater Nyhetsbrev 3 til samarbeidspartnere i forskningsprosjektet Highprotein forage legumes under contrasting management and climate conditions med kortform Engbelgvekster, driftsmåter, klima 15.12.2011 Et arbeidsår

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Rovviltforvaltning i Troms. Fylkesmannens oppgaver og hva kan kommuneansatte på landbruk bidra?

Rovviltforvaltning i Troms. Fylkesmannens oppgaver og hva kan kommuneansatte på landbruk bidra? Rovviltforvaltning i Troms. Fylkesmannens oppgaver og hva kan kommuneansatte på landbruk bidra? Heidi Marie Gabler, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen Hva jeg skal snakke om Organisering

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND

REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND 2018-2030 HANDLINGSPROGAM FOR PERIODEN 2019-2022 Karoline O.A. Pettersen HANDLINGSPROGRAM 2019-2022 LANDBRUK SOM NÆRING: Forkortelser i tabellene: : Nordland fylkeskommune,

Detaljer

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken?

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken? Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken? Øyvind Fylling-Jensen Konst. Konsernsjef Nofima hm/innovasjon Norge 09.11.2009 Nofima/Norges Vel 09 /ØF-J 1 Dagens presentasjon Kort

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

MATSTRATEGI TROMS

MATSTRATEGI TROMS MATSTRATEGI TROMS 2018 2019 Velkommen til et felles løft for mat og drikke fra Troms! Matstrategigruppa i Troms har definert en retning for utviklingen de nærmeste årene, og vi håper at du vil være med.

Detaljer