Chitosan antibakteriell bruk i dentale materialer
|
|
- Otto Ingebrigt Johansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Chitosan antibakteriell bruk i dentale materialer INGER SOFIE DRAGLAND & HILDE MOLVIG KOPPERUD Summary Chitosan antibacterial use in dental materials Chitosan, a natural, carbohydrate polymer derived from the deacetylation of chitin, is the second most common polymer found in nature after cellulose. Chitosan is produced commercially from crab and shrimp shell wastes with different degrees of deacetylation and molecular masses. Because of chitosan s promising biological activities, including non-toxicity and antimicrobial activity, it is used for a variety of purposes in food production, medicine, agriculture, cosmetics, and biotechnology. The mechanism behind chitosan s antimicrobial activity is still somewhat uncertain. The main theory is that positively charged amino groups of chitosan participate in an electrostatic interaction with negatively charged groups in the cell surface of bacteria, resulting in damage to the cell wall, influencing the permeability or barrier properties. Resin composites are now the most used dental restoration material in the Nordic countries. Annual failure rate for composite fillings seems to be 1-3 %, but individual studies have reported higher numbers. The main reason for the replacement of composite fillings is the development of secondary caries. To prevent such a development, experiments with antimicrobial agents incorporated in resin composites are carried out. Chitosan has shown an antimicrobial effect against oral bacteria and is tested for the use as an 97
2 antimicrobial agent in composites and other dental materials and oral hygiene products. Keywords: Chitosan, polymer, resin composites, antimicrobial agencies Chitosan Chitosan (Fig. 1) er et naturlig lineært polysakkarid med spesifikk struktur og spesifikke egenskaper. Chitosan er et makromolekyl bestående av to enheter, D-glukosamin (deacetylert enhet) og N-acetyl-D-glukosamin (acetylert enhet), i tilfeldig rekkefølge og kan ha en molekylvekt som varierer fra Daltons, det vil si fra 500 til over enheter. Chitosan framstilles ved deacetylering av chitin. Chitin er et biopolysakkarid som finnes i skall av skalldyr, cellevegger av sopp og ytre skall av leddyr. Etter cellulose er chitin den mest vanlige polymeren som finnes i naturen. I produksjonen av chitin og chitosan inngår flere prosesser (Fig. 2). I deacetyleringsprosessen inngår natriumhydroksid og vann. Dette resulterer i fjerning av acetylgrupper fra chitin slik at molekylet står igjen med reaktive aminogrupper, -NH 2, bundet til sakkarid-enheten. Dette gjør chitosan unik og til den eneste pseudo-naturlige kationiske (positivt ladede) polymer (1). Figur 1. Struktur av chitosan, n: deacetylerte enheter, m: acetylerte enheter (n > m). 98
3 Avfall rekeskall Demineralisering Deproteinisering Avfarging Chitin Chitosan Alkalisk deacetylering Figur 2. Skisse av framstillingsprosessen for chitosan. Graden av deacetylering er bestemmende for anvendelsesområdet. Chitin med en deacetyleringsgrad over 50 % betegnes som chitosan. Chitosan er kommersielt tilgjengelig i forskjellige grader av renhet, molekylvekt, grad av deacetylering og ulike modifiseringer. Chitosan har tre reaktive grupper, en aminogruppe og to hydroksylgrupper (Fig. 1). Disse gruppene gjør det mulig med modifisering av molekylet som kan gi endrede kjemiske og fysikalske egenskaper slik at chitosan kan anvendes innen et bredt biokjemisk og farmasøytisk område. Chitosan kan etter modifisering for eksempel bli kompatibel i blandinger med andre polymerer, løse seg i vann eller organiske løsningsmiddel som kloroform og pyridin, eller samvirke med biologiske forbindelser. Uten modifisering er chitosan uløselig i de fleste væsker, men på grunn av den frie aminogruppen lar chitosan seg løse i vandige fortynninger av organiske syrer som eddiksyre, melkesyre og maursyre ved en protonering av aminogruppen og derved dannelse av en kationisk polymer. Chitosan er ikke-toksisk og biodegraderbar og er i USA klassifisert som Generally Recognized As Safe (GRAS) som ingrediens i mat, medisiner og kosmetikk. På grunn av sine spesielle kjemiske og biologiske egenskaper blir chitosan brukt til en rekke formål innen matproduksjon, medisin, jordbruk, kosmetikk og bioteknologi. Spesielt i de senere årene har bruksområder innen farmasi og biologi vist lovende resultater der chitosan inngår som en av komponentene i kunstig hud, kompresser for sårleging og i legemiddelfrigivelse (Tabell 1) (1). 99
4 Tabell 1. Viktige egenskaper av chitosan for ulike biomedisinske bruksområder (1). Biomedisinske bruksområder Kirurgiske suturer og implantater Kunstig hud og vevsteknologi Rekonstruksjon av ben og bruskvev Kontaktlinser Kontrollert frigjøring av legemiddel Innkapsling Egenskaper ved chitosan Høy grad av biokompatibilitet, kunne fungere i biologisk vev uten å initiere inflammasjon. Biodegraderbar, brytes ned i kroppen og trenger ikke fjernes etter endt livstid. Stimulerer vekst og feste av celler. Kalsiuminneholdende komposittmembran Hydrogel, polymernettverk som absorberer store mengder væske. Ikke toksisk, høy biologisk toleranse Beskytter mot hydrolyse av lysozymer, har sårhelingsegenskaper og antimikrobielle egenskaper. Chitosans antimikrobielle egenskap En av de mange interessante egenskapene til chitosan, er den antimikrobielle aktiviteten. Mekanismen bak denne egenskapen er ennå noe uklar. En av teoriene går ut på at positivt ladede aminogrupper i chitosan deltar i en elektrostatisk interaksjon med negativt ladede grupper eksponert på bakterienes overflate. Dette kan medføre skader på celleveggen og forandre dens permeabilitet og barriereegenskaper, slik at for eksempel innholdet i cellen kan lekke ut. Andre antimikrobielle mekanismer kan knyttes til chitosans evne til å danne en gelatinliknende forbindelse som selektivt binder metalliske sporstoffer som er viktige for bakterienes vekst. Intracellulært kan chitosan forstyrre proteinsyntesen. Den antimikrobielle effekten er avhengig av graden av deace- 100
5 tylering. Ved høy grad av deacetylering vil det være høy tetthet av positive ladninger (NH 3+ ) som kan gi en økt affinitet for negativt ladede overflater. Hos gram positive bakterier vil teikoinsyre og lipoteikoinsyre bidra til den negativt ladede overflaten på grunn av fosfatgrupper. Hos gram negative bakterier er det en ytre membran bestående av fosfolipider og lipo-polysakkarider som bidrar til den negativt ladede overflaten. Det vil i tillegg være strukturer på og i bakterienes overflate som er med på å modifisere denne. Chitosans interaksjon med bakteriene, og derfor den antimikrobielle effekten, vil således være avhengig av bakterienes overflatekarakteristika. Noen bakterier vil ha flere negative ladninger på overflaten enn andre og vil dermed kunne få en høyere interaksjon med positivt ladet chitosan. Forsøk har vist at chitosan har antibakteriell aktivitet mot mange ulike typer av bakterier i tillegg til fungi og gjærsopp. Den antibakterielle aktiviteten varierer mye avhengig av hvilke arter som blir eksponert (2). Mange bakterier har utviklet resistens mot antibiotika. Resistens mot chitosan som antimikrobielt middel er ikke funnet rapportert så langt. På grunn av den antimikrobielle effekten undersøkes chitosan for bruk i matemballasje, tekstiler, kosmetikk og medisin, herunder også tannhelse (3, 4). Oral mikroflora og dental biofilm Den orale mikrofloraen er en naturlig del av kroppens mikroflora og består av ulike organismer som inkluderer bakterier, archaea, fungi, mykoplasma, protozoa, bakteriofager og virus. Bakterier er den klart dominerende gruppen av mikroorganismer i munnen, og man antar det finnes over 700 forskjellige bakteriearter i det orale miljø. Den orale mikroflora blir etablert rett etter fødselen, og diversiteten og kompleksiteten øker med alderen. En stor økologisk forandring skjer ved frembrudd av tennene, det kan nevnes at bakteriene S. mutans og S. sanguinis ikke koloniserer før tennene har brutt frem. Ifølge den økologiske plakk-hypotese lever mikroorga- 101
6 nismene i balanse med hverandre og verten. Hvis denne balansen forrykkes ved for eksempel endring i oral hygiene eller inntak av mat, kan sykdom oppstå. Dette på grunn av endringer i økologien til den orale mikroflora og favorisering av patogene bakterier. Ubalanse i den orale mikrofloraen kan føre til karies, pulpitt, betennelse i oralt vev som gingivitt og periodontitt samt soppinfeksjon i munnhulen (5). Dental biofilm dannes både på myke og harde overflater i munnen og også på dentale materialer. Som andre biofilmer består den av levende og døde bakterier omgitt av en ekstracellulær organisk matriks. Matriksen utgjør 30 % av biofilmen og består av produkter fra bakteriene og vertsorganismen, deriblant bestanddeler fra saliva. Det finnes mange ulike mikroorganismer i munnen, og en moden dental biofilm vil bestå av en sammensetning av disse. På grunn av sin lokalisering i munnen vil dental biofilm ha gode vekstvilkår, for eksempel god tilgang på næring, fuktighet, varme samt overflater til å vokse på. Av stor klinisk relevans er den strukturelle organiseringen av biofilmen. Studier har vist at biofilm kan være svært motstandsdyktig mot vertens immunsystem og opptil 1000 ganger mer motstandsdyktig mot antibiotika enn planktoniske bakterier (6). Polymerbasert kompositt og sekundærkaries Et av de hyppigst brukte dentale materialene som gir en overflate i det orale miljø, er polymerbasert kompositt til fyllingsterapi. Disse materialene består av den organiske matrisen, som er polymernettverket som dannes ved herding (polymerisering) av materialet, samt av fyllstoff som forsterker materialet. Fyllstoffet er primært uorganiske partikler, som silika og zirkonia. Den organiske matrisen består av ulike monomerer, initiator og andre tilsetningsstoff. Monomerene er i de aller fleste tilfeller ulike varianter av metakrylater, som delvis har en felles kjemisk struktur. 102
7 Kompositt er det mest brukte restaureringsmaterialet i Norden. Samtidig er levetiden til fyllingene ikke så lang som ønskelig. Årlig feilrate for komposittfyllinger synes å være 1-3 %, men enkeltstudier har rapportert høyere tall (7). En øket levetid på polymerbaserte fyllinger vil gi en stor økonomisk gevinst, og ikke minst spare pasientene for plager. Ny karies (sekundærkaries) som dannes rundt eksisterende fyllinger, er hovedårsaken til at fyllingene må skiftes (8). Studier viser at etter 10 år vil halvparten av alle dentale fyllinger måtte skiftes. Dette fører til at tannlegen bruker 50 til 70 % av tiden til skiftning av fyllinger. Sekundærkaries kan være vanskelig å diagnostisere og kan føre til inflammasjon og infeksjon i pulpa. Forhindring av slik utvikling kan tenkes å gjøres ved hjelp av antibakterielle materialer. I nyere behandlingsmetoder av karies er det ønskelig å fjerne minimalt av tannens struktur under det affiserte vevet. Ved en slik behandling vil det være fordelaktig at de dentale fyllingsmaterialene har antimikrobiell aktivitet for å unngå videre demineralisering ved ufullstendig fjerning av kariøst dentin. De fleste studier viser at herdet polymerbasert kompositt ikke har antibakterielle egenskaper. Mangel på antibakteriell aktivitet kommer hovedsakelig av at monomerene ikke har vist å ha antibakterielle egenskaper ved lave konsentrasjoner (9). Noen studier in vitro og in vivo har derimot vist at det på polymerbaserte kompositter dannes mer biofilm enn på andre dentale restaureringsmaterialer eller dentalt hardvev som emalje. Biofilm på polymerbaserte komposittfyllinger kan også forårsake degradering av kompositten slik at overflatestrukturen blir ruere. Dette kan igjen føre til økt akkumulering av biofilm (10). Antibakterielle agens i dentale materialer En antibakteriell effekt til et dentalt materiale er gjerne knyttet til dets overflate, det vil si kontaktflaten mot biologisk vev eller oral kavitet. Ulike innfallsvinkler for effekt er undersøkt, slik som modi- 103
8 fisering av overflaten for å motvirke adhesjon av bakterier/biofilm, overflatebelegging med antimikrobielle substanser og inkorporering av antibakterielle forbindelser i materialet. For det siste tilfellet kan antibakterielle agens deles i tre hovedkategorier: Løselige antibakterielle agens. Disse blandes i materialene og vil kunne lekke ut/frigjøres og inhibere bakterievekst. Blant de mest brukte løselige agens finner vi klorhexidin, benzalkoniumklorid, triklosan, glutaraldehyd og vankomycin. Polymeriserbare antibakterielle agens som co-polymeriserer med monomermatriks og uorganiske fyllstoff. Av disse kan nevnes antibakterielle monomerer som MDPB (12-methacryloyloxydodecylpyridinium bromide) (9) og DMAE-CB (methacryloxyethyl cetyl dimethyl ammonium chloride). Antibakterielle uorganiske partikler som for eksempel sølv og zinkoksider. Utfordringene ved antibakterielle agens i dentale materialer kan være mange. Det antibakterielle agens må kunne ha en konsentrasjon der det samtidig med å ha høy antibakteriell effekt har minimal cytotoksisk effekt. Materialenes estetiske, mekaniske og kjemiske kvaliteter må ikke forringes. Den antimikrobielle effekten bør heller ikke være begrenset i tid. Effekt av antimikrobielle agens har vært studert i mange forskjellige dentale materialer (blant annet dental bonding, kompositter, sementer), og mange av forsøkene har vist lovende resultater. De fleste agens har dog ikke vært testet over tid for å vurdere langtidsvirkning, og kun få kliniske studier er blitt utført. Det utvikles stadig nye metoder og materialer, både dentale og antimikrobielle. Videre forskning er viktig for å finne en kombinasjon som kan føre til akseptable klinisk relevante materialer (11). 104
9 Figur 3. Polystyrendisker med biofilm farget med safranin (rødt). Venstre rad viser kontroll-prøver, og rader mot høyre avtagende konsentrasjon av chitosan hvor man ser øket bakterievekst vist som en sterkere farge. Chitosan til dentalt bruk Oral hygiene Chitosan finnes til nå kun i enkelte kommersielle dentale produkter, selv om forskningsaktiviteten for utvikling av materialer med antibakteriell effekt er stor. Tannpasta med chitosan ble utviklet tidlig på 2000-tallet og har vært på det internasjonale og europeiske markedet noen år. Også munnskyllemidler med chitosan er blitt utprøvd, og viser en signifikant reduksjon i plakk-indeks og bakterievekst i saliva etter skylling med chitosan-løsning sammenliknet med placebo in vivo (samme løsning, men uten chitosan) (12) eller med kommersielle munnskyllemidler in vitro (13). Flere kommersielle skyllemidler er på markedet internasjonalt. I slike munnhygiene-produkter vil chitosan primært virke umiddelbart og skal delvis binde til bakterier slik at disse kan skylles ut. Det vil også være en mulighet for en korttidseffekt så lenge chitosan er til stede på over- 105
10 flatene i munnhulen. Konsentrasjonen av chitosan i slike produkter er typisk opptil 2,5 %. Dessverre mangler det fortsatt gode kliniske undersøkelser på den antibakterielle effekten av slike produkter, men enkelte korttidsstudier eller studier med få deltakere viser en positiv effekt av chitosan-produktene. Fyllingsterapi Det gjøres i tillegg en rekke undersøkelser for å finne nye bruksområder og bedre materialer for framstilling av chitosan-holdige dentale produkter og materialer. Studier med ulike typer eksperimentelle fyllingsmaterialer er utført. Polymerbaserte kompositter med 2 vekt-% chitosan innblandet er blitt laget og viste redusert vekst av bakterier på chitosan-materialene (14). Komposittene fikk delvis redusert bøyestyrke, avhengig av molekylvekten til innblandet chitosan, mens overflatehardhet ikke ble redusert. Chitosan som tilsetning til antibakteriell adhesiv kan være gunstig for å redusere risikoen for bakterieinfeksjon under restorativ behandling. I en studie (3) er chitosan-løsning tilsatt et vanlig brukt adhesiv, og materialegenskaper og antibakteriell effekt er undersøkt. Tilsetning av chitosan ga redusert bakterievekst rundt materialet, men samtidig redusert omsetning/herding og redusert bindingsstyrke til dentin, unntatt ved den laveste tilsatte mengden chitosan. En studie viser iblanding av korte chitosanfibre i et eksperimentelt fissurforseglingsmateriale (4). Materialet viste antibakteriell effekt samtidig som herdedybden ble opprettholdt, men materialet fikk noe redusert hardhet. Det kan synes som om den økte antibakterielle effekten ved tilsetning av chitosan til dentale materialer samtidig gir noe reduserte materialegenskaper. Interaksjon med biologisk vev Chitosan har en positiv effekt i sårbehandling, og det finnes blant annet sårforbindingsmaterialer med chitosan. Videre har det vist seg at chitosan kan stimulere proliferering av celler i det perioden- 106
11 tale ligament (15). Dette er også benyttet for å fremme benregenerering ved preparering av skjelett for gjenoppbygging (scaffolds) av eller med chitosan. I tillegg kan skjelettene eller hydrogeler med chitosan aktiveres med nødvendige vekstfaktorer som gradvis kan frigjøres in vivo. Studier viser at bruk av skjelett, hydrogeler og overflatebelegging med chitosan virker positivt på tilhelning og benregenerering ved for eksempel implantatbehandling. En utfordring er den lavere mekaniske styrken på rene chitosan- eller chitosanmodifiserte skjelett som gjør at den ønskede benstrukturen ved tilhelningen ikke alltid bevares. Videre studier Hos Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer, NIOM, er chitosan undersøkt med tanke på å kunne inkorporere forbindelsen i polymerbaserte kompositter. Den antibakterielle effekten av en lavviskøs chitosan løst i dyrkingsmedier i forskjellige konsentrasjoner, er blitt testet på planktonisk vekst og på vekst av biofilm på polystyrendisker (Fig. 3). Chitosan har i tillegg blitt belagt på polystyrendisker, og biofilm er blitt etablert på overflatene. Forsøkene viste at chitosan hadde en antibakteriell effekt både for grampositive og gramnegative bakterier og at det var en sammenheng mellom konsentrasjon av chitosan og vekst av bakterier, det vil si en dose-respons effekt. De innledende undersøkelsene viste at chitosan har et potensial som antibakteriell tilsetning til dentale materialer. I videre studier vil det være viktig å sikre en langtidsvirkning av den antibakterielle effekten til chitosan i et materiale. Dette kan løses ved ulike måter å sørge for at chitosan forblir i eller på overflaten til materialet ved for eksempel introduksjon av nye funksjonaliteter som kan gi kompatibilitet og eventuelt kjemiske bindinger mellom komponentene. I tillegg må inkorporeringen av chitosan ikke forringe materialets øvrige egenskaper, slik at den optimale mengden må bestemmes for både antibakteriell effekt og god materialkvalitet. Til sist må kliniske studier utføres for å undersøke og 107
12 dokumentere den ønskede effekten, enten det er redusert risiko for sekundærkaries eller for peri-implantitt. REFERANSER 1. Rinaudo M. Chitin and chitosan: Properties and applications. Progress in polymer science. 2006;31(7): Kong M, Chen XG, Xing K, Park HJ. Antimicrobial properties of chitosan and mode of action: a state of the art review. International journal of food microbiology. 2010;144(1): Elsaka SE. Antibacterial activity and adhesive properties of a chitosan-containing dental adhesive. Quintessence Int. 2012;43(7): Mahapoka E, Arirachakaran P, Watthanaphanit A, Rujiravanit R, Poolthong S. Chitosan whiskers from shrimp shells incorporatet into dimethacrylate-based dental resin sealant. Dental Material Journal 2012;31(2): Zarco MF, Vess TJ, Ginsburg GS. The oral microbiome in health and disease and the potential impact on personalized dental medicine. Oral diseases. 2012;18(2): Marsh PD. Dental plaque: biological significance of a biofilm and community life-style. Journal of clinical periodontology. 2005;32 Suppl 6: Demarco F, Corrêa M, Cenci M, Moraes R, Opdam NJM. Longevity of posterior composite restorations: Not only a matter of materials. Dental materials. 2012;28(1): Deligeorgi V, Mjør IA, Wilson NH. An overview of reasons for the placement and replacement of restorations. Primary dental care. 2001;8(1): Imazato S. Antibacterial properties of resin composites and dentin bonding systems. Dental materials. 2003;19(6): Beyth N, Bahir R, Matalon S, Domb A, Weiss E. Streptococcus mutans biofilm changes surface-topography of resin composites. Dental materials. 2008;24(6):
13 11. Chen L, Shen H, Suh B. Antibacterial dental restorative materials: a state-of-the-art review. American journal of dentistry. 2012;25(6): Sano H, Shibasaki K-I, Matsukubo T, Takaesu Y. Effect of chitosan rinsing on reduction of dental plaque formation. Bulletin of Tokyo Dental College. 2003;44(1): Costa EM, Silva S,Tavaria FK, Pintado MM. Study of the effects of chitosan upon Streptococcus mutans adherence and biofilmformation. Carbohydrate Polymers 2014;101: Kim J-S, Shin D-H. Inhibitory effect on Streptococcus mutans and mechanical properties of the chitosan containing composite resin. Restora tive dentistry & endodontics. 2013;38(1): Xu C, Lei C, Meng L, Wang C, Song Y. Chitosan as a barrier membrane material in periodontal tissue regeneration. Journal of biomedical materials research Part B, Applied biomaterials. 2012;100(5):
1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...
Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 2 Metode og gjennomføring... 4 2. Belegg... 4 2.2 Biofilmdannelse... 4 3 Resultater... 5 3. Biofilmdannelse... 5 4 Diskusjon... 6 5 Foreløpige konklusjoner... 7 60205-2
DetaljerAntibakterielle fyllinger hvor står vi i dag?
V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2014; 124: 616 22 Nils Jacobsen Antibakterielle fyllinger hvor står vi i dag? Plastbaserte fyllingsmaterialer tiltrekker seg bakterielt plakk i større grad
DetaljerEvidens-basert medisin applisert på... sementer til gullinnlegg. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo
Evidens-basert medisin applisert på... sementer til gullinnlegg. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Hvordan praktisere EBM? 1. Generere konkrete kliniske problemstillinger.
DetaljerEN NY STANDARD ER SATT INNEN KARIESFOREBYGGING
EN NY STANDARD ER SATT INNEN KARIESFOREBYGGING Fluor Pro-Argin TM Teknologi Fluor Opp til 20 % færre nye hull etter 2 år 1,2 COLGATE, I BRESJEN FOR EN FREMTID UTEN KAVITETER DENTALT PLAKK ER EN BIOFILM
DetaljerCE merking. DoxaDent pillen hvor ble den av? Hva legger vi vekt på ved valg av fyllingsmateriale? Klinisk studie om DoxaDent
Ivar Espelid, Universitetet i Oslo DoxaDent pillen hvor ble den av? Dagbladet 20.12.2000 Hva legger vi vekt på ved valg av fyllingsmateriale? NFPseminaret i Molde 10. 11. november 2005 "Den keramiska fyllningen
Detaljer...aktuell forskning. Erosjoner og forebyggende tiltak
......aktuell forskning Erosjoner og forebyggende tiltak Unngå overforbruk av sitrusfrukter og sure drikker Reduser tiden sure drikker er i kontakt med tennene Puss ikke tennene umiddelbart etter måltidet
DetaljerGjør kloke valg. - en kampanje mot overdiagnostikk og overbehandling
01 Antibiotika skal ikke brukes rutinemessig ved behandling av marginal periodontitt og periimplantitt Feilbruk og overforbruk av antibiotika bidrar til utvikling av antibiotikaresistente bakterier og
DetaljerOverfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.
1. LEGEMIDLETS NAVN Corsodyl 2 mg/ml munnskyllevæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 2 mg klorheksidindiglukonat For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM
DetaljerSHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler
SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til
DetaljerResistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?
University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Tor-Henning Iversen (stedfortreder for Jens Rohloff)
DetaljerOPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE
OPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE Kristin Syverud Forskningssjef RISE PFI Mære Landbruksskole, 19. juni 2019 RISE PFI AS RISE PFI Hva er nanocellulose? Anvendelser
DetaljerLokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)
Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.
Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for
DetaljerAFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS
AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt
DetaljerReparasjon et alternativ til utskifting av fyllinger
Reparasjon et alternativ til utskifting av fyllinger IVAR A. MJÖR Minimally invasive dentistry har blitt et slagord for fyllingsterapi 1. Begrepet er ikke begrenset til fyllingers størrelse og utstrekning.
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerKeramiska implantat t och distanser Vad är status per i dag?
Nytt fra NIOM Plastfyllinger katastrofe eller suksess? Jon E. Dahl, Seniorforsker NIOM Keramiska implantat t och distanser Vad är status per i dag? Stig Karlsson, Institutchef t NIOM Protetikk fra utlandet.
DetaljerNytt om bonding. Terminologi og prinsipper
Nytt om bonding JON E. DAHL Det primære mål for fyllingsterapi er å danne en tett forbindelse mellom fyllingsmaterialet og dentin/emalje i den preparerte kaviteten. Den iboende kontraksjon under polymerisasjon
DetaljerInteressekonflikt. Distriktssjef i B. Braun Medical AS Jobber med sårprodukter og farmakologiske produkter. B. Braun Melsungen AG Page 2
Biofilm i sår Interessekonflikt Distriktssjef i B. Braun Medical AS Jobber med sårprodukter og farmakologiske produkter. B. Braun Melsungen AG Page 2 Biofilm i sår Kronisk sår Dårlig sårtilheling, moderat
DetaljerKapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet
Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet hapter 14-1 Polymerer Naturlige polymerer Tre Gummi Bomull Ull
DetaljerLekkasje langs rotfyllinger. berg,, N. Ali, Z. Butt, S. Dabestani,, M. Bones.
Lekkasje langs rotfyllinger. Gruppe A: S. Aubert,, S. Brochs, K. Askerud, S. Breitsjøberg berg,, N. Ali, Z. Butt, S. Dabestani,, M. Bones. Problem En lekkasje langs en rotfylling vil føre f til at det
DetaljerPolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje
PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam PolyMem en multifunksjonell bandasje renser fyller absorberer fukter såret gjennom hele sårhelings fasen PolyMem QuadraFoam består av
DetaljerInnkapsler Holder seg intakt. Bekjemper biofilm.
Innkapsler Holder seg intakt. Bekjemper biofilm. Kombinerer Hydrolock -teknologi og sølv EXUFIBER Ag+ MED HYDROLOCK -TEKNOLOGI Lekkasje. Maserasjon. Infeksjon. Hovedutfordringer for geldannende fiberbandasjer
DetaljerNOR/309R1024.00T OJ L 283/09, p. 22-29
NOR/309R1024.00T OJ L 283/09, p. 22-29 Commission Regulation (EC) No 1024/2009 of 29 October 2009 on the authorisation and refusal of authorisation of certain health claims made on food and referring to
DetaljerV.3.0. Moduloversikt. Norsk
V.3.0 Moduloversikt Norsk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse: 2 Faglige moduler: After: 3 Bleking: 3 Broer: 4 Børsteskader: 4 Dårlig ånde: 5 Gingivitt: 5 Graviditet og munnhygiene: 6 Graviditet og
DetaljerProsjektresultater arbeidspakke 2
Kjell D. Josefsen Prosjektresultater arbeidspakke 2 (Shelf life prediction and design of alternative preservation strategies) SINTEF Materialer og kjemi 1 Viktige prosjektresultater SINTEF rapport: "Salt,
DetaljerMunnskyllemidler virker de?
Munnskyllemidler virker de? Anne Aamdal Scheie IOB, UiO Munnen er sentral i vår tilværelse. Vi snakker, tygger, svelger, synger, hvisker og ler med den Vi uttrykker følelser og sinnsstemninger med den
DetaljerHvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS
Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS Agenda 1. Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering 2. Verdens beste desinfeksjonsmiddel
DetaljerSekundærkaries. Prevalens
Sekundærkaries Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Prevalens Prevalens Study Land % Klinikk Prep Antall Qvist et al., 1986 Danmark 33 Privatpraksis 2 1064 Qvist et al.,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerSopp...og... Foredrag for FUB. Oktober 6. 2013. Ved biopat Carl-Erik Farnes BIO klinikken
Sopp...og... Foredrag for FUB Oktober 6. 2013 Ved biopat Carl-Erik Farnes BIO klinikken Dagens tema: Ny klinikk...jar i Bærum BIO klinikken; Bjerkelundsveien 5-1358 Jar ... våre daglige venner... VIRUS
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerReparasjon og utvidelse av fyllinger
Reparasjon og utvidelse av fyllinger Frode Staxrud & Jon E. Dahl Innledning Det finnes ingen klare retningslinjer for å avgjøre når en skal foreta reparasjon eller når det er riktig å skifte ut en defekt
DetaljerOppgave1 Langsvarsoppgave A.1. Oppgave2 Langsvarsoppgave A.2. Oppgave3 Langsvarsoppgave A.3. Oppgave4 Langsvarsoppgave A.4
Oppgave1 Langsvarsoppgave A.1 Per Nilsen, 62 år, kommer til din klinikk. Ved en grundig klinisk undersøkelse ser du infraksjoner (sprekker) i emalje distookklusalt på tann 16. Du bestemmer deg for å fjerne
DetaljerColostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter
Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum
DetaljerBio-Strath 100 tabletter
Bio-Strath 100 tabletter Bio-Strath 100 tabletter 0650 Bio-Strath AG (Sveits); Overskudd og vitalitet med naturlig næringsekstrakt i tablettform, med immunstyrkende betaglukaner og 60 andre nyttige stoffer,
DetaljerPro ntosa n... løsningen for skylling av kroniske sår
Pro ntosa n... løsningen for skylling av kroniske sår optimal sårpleie rask og effektiv fjerning av biofilm absorpsjon av sårlukt kan brukes i opptil 8 uker etter åpning Pro ntosa n... moderne sårrensing
DetaljerThe building blocks of a biogas strategy
The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment
DetaljerHvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?
Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske
DetaljerYrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker
Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Seksjon for yrkesdermatologi Hvem er vi? Hudspesialist Hilde Vindenes, spesialsykepleier Inna Jespersen og yrkeshygienikere
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Ralph Kissen Tlf.: 41344134 (mobil) - Eksamensdato: 11. desember
Detaljernye definisjoner for S-I-R
Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter
DetaljerNYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen
Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen FOR GOD HJERTEHELSE* NYHET! SanoKardio inneholder et standardisert, tomatbasert ekstrakt med næringsstoffer som ivaretar
DetaljerKJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk
Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no
DetaljerHvilke søkeord er aktuelle for å dekke problemstillingen?
nr 1-11 -skjema nr. 1 til prosedyre: Munnstell til intubert pasient roblemstilling formuleres som et presist spørsmål. Spørsmålet skal bestå av følgende deler: asient/roblem. Hvilke ntervention. Hvilken
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerTIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE
VEILEDNING TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE Det henvises til Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Søknad om godkjennelse
DetaljerThe Shape of Healing. With the Unique Formula Surfactant F-68, Glycerin, Superabsorbent
The Shape of Healing With the Unique Formula Surfactant F-68, Glycerin, Superabsorbent RENSER QUADRAFOAM FYLLER FILLS FUKTER ABSORBERER Ferdig tilpasset I akkurat riktig størrelse Shapes - enkelt å bruke,
DetaljerOxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:
Oxyl-Pro Forebygging av Legionella Mo i Rana 03.10.2018 Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Distribueres i Norge av: Alt vann inneholder Legionella. Avhengig av temperatur
DetaljerSocial Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016
Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.
DetaljerBAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
DetaljerKap. 20 Mikrobiell vekstkontroll
Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler
DetaljerGrunnleggende mikrobiologi
Grunnleggende mikrobiologi Line Nateland Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Seksjon for dekontaminering Avdeling for smittevern https://en.wikipedia.org/wiki/ https://www.flickr.com/photos/usgeologicalsurvey/25226258514
DetaljerBakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier
Bakteriofager Naturens egen løsning mot skadelige bakterier 1 Over: Skjematisk fremstilling av hvordan bakteriofager benytter vertsbakterier til å formere seg. Høyre: Elektronmikroskopibilde som viser
DetaljerENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE
ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE Faktorer som påvirker p prognosen: Preoperative Operative Postoperative Alder Preoperative faktorer Ingen betydning Helse Ingen betydning Kjønn Ingen betydning Rotkanalmorfologi
DetaljerMikroorganismer periapikalt finnes de?
Mikroorganismer periapikalt finnes de? p.t. sunde, l.tronstad og i. olsen Innledning Apikal periodontitt er en immuninflammatorisk sykdom med mikrobiell etiologi 1. Den apikale prosessen er først og fremst
DetaljerLæringsplan for BIS14. Emne 2:
Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske
DetaljerBioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy
Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt
DetaljerDUO-LINK UNIVERSAL KIT
Bisco CE0459 DUO-LINK UNIVERSAL KIT Adhesive Cementation System Instructions for Use NO IN-198R2 Rev. 12/14 BISCO, Inc. 1100 W. Irving Park Road Schaumburg, IL 60193 U.S.A. 847-534-6000 1-800-247-3368
DetaljerArena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber
Norsk deltakelse i EU prosjektet FibeBiotics ; fokus på polysakkaridbaserte kostfiber og helse S.H. Knutsen, Nofima Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Bakgrunn for
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerTi år med privat helsetjeneste - tannbehandling
Ti år med privat helsetjeneste - tannbehandling NORSK PASIENTSKADEERSTATNING Ti år med privat helsetjeneste tannbehandling Fra 2009 fikk NPE ansvaret for å behandle erstatningskrav fra privat helsetjeneste.
Detaljer: Klinisk teknikk: One-Step
Bonding Vareprøve One-Step : Klinisk teknikk: One-Step Ets dentin og emalje med Uni-Etch i 15 sek. Skyll. Lufttørk 2 3 sek, Appliser Aqua-prep F. La virke i 20 sek. Det er visse krav som bør stilles ved
DetaljerTeknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,
DetaljerMaring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014
Utnyttelse av biprodukter fra foredling av fisk og skalldyr Utfordringer og realistiske muligheter Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014 Ragnar L. Olsen Professor, Norges fiskerihøgskole
DetaljerMikroalger til medisin; krefthemmere
Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle
DetaljerMOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR
Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR av: Johnny Sundby Sektorsjef VA MOVAR IKS Innhold: - Bakgrunn - Mål - Gjennomføring - Resultater - (foreløpig) Konklusjon - Videre arbeid
DetaljerHvordan ser 12-åringenes tenner ut?
F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 152 6 Nina J. Wang, Katrine Instefjord Nodeland og Huong Thanh Truong Hvordan ser 12-åringenes tenner ut? Karieserfaring i det permanente tannsett Antall tenner
DetaljerKlinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå. Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu
Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu Typer forskning Basalforskning Kontollerte kliniske forsøk Praksisbasert forskning Forskning
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering 18. mars Desinfeksjon
Grunnkurs i dekontaminering 18. mars 2019 Desinfeksjon Egil Lingaas Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Desinfeksjon Eliminasjon eller reduksjon
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft
ACTINICA LOTION FOREBYGGER visse former for HUDKREFT Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft 2 Hva er hudkreft? Hudkreft er den vanligste formen
DetaljerOM GRADE OG RETNINGSLINJER
OM GRADE OG RETNINGSLINJER Digital and Trustworthy Evidence Ecosystem ehealth solutions to increase value and reduce waste in health care Per Olav Vandvik, Linn Brandt, Thomas Agoritsas, Gordon Guyatt,
DetaljerKariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo
Kariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Hvilken betydning har karies i et samfunnshelseperspektiv? Hvilken betydning har
Detaljer- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?
Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
DetaljerLokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving
Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår
DetaljerDemodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl
Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og
DetaljerAKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI
AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean
DetaljerNanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking
Nanomaterialer i svanemerkede produkter v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanokonferansen 2013, Klif, Helsfyr, 18. mars 2013 Innhold Kort om Nordisk Miljømerking, Svanen Nordisk Miljømerking
DetaljerAll-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim
All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim Ubetydelig CO 2 utslipp i tittel betydelig overdrevet I alle
DetaljerHvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013
Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper
DetaljerHva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren
Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første
DetaljerHur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004
Hur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004 Behandlingsintervallens längd? University of Oslo Førsteamanuensis, dr. odont. Nina J. Wang Universitetet
DetaljerHMS - DATABLAD. F&M Energy Cleaning 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 2. VIKTIGSTE FAREMOMENTER
Revisjonsdato: 13.03.2008 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 13.03.2008 Produsent, importør Land Internett F&M Miljøkjemikalier as Gjerdrumsvei 14 0484
DetaljerREN MSM TABLETTER OG PULVER
REN MSM TABLETTER OG PULVER HVA ER MSM MSM (Metylsulfonylmetan) er en naturlig og organisk svovelkilde, som nå endelig er tilbake som kosttilskudd i Norge! MSM er godt for restitusjon etter trening, ømme
DetaljerHelsepåstander i praksis
Helsepåstander i praksis Muligheter med bygg og havre beta-glukan Anne Rieder Forsker ved Nofima Sunnhet av kornprodukter Hva kan man som matprodusent si om sunnhet av kornprodukter Nøkkelhullsmerket Brødskala
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerDrug design på data n
22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?
DetaljerFiltralite Air. Filtralite Air LUFTBEHANDLING. Effektiv luktfjerning
Filtralite Air LUFTBEHANDLING Effektiv luktfjerning 1 Vårt formål Ren luft er en FORUTSETNING for et komfortabelt liv. Lukt fra blant annet industri, kjøttproduksjon og avløpsvann kan bli renset med biofilm
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no Audun
DetaljerLyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter
Lyskvalitet og melduggbekjempelse Mikroalger store muligheter Meldugg - Mikroalger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Use of light in greenhouse crop disease management Samarbeide mellom
DetaljerForskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole
Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller
DetaljerTMA4240 Statistikk 2014
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 6, blokk I Løsningsskisse Oppgave 1 Fremgangsmetode: P X 1 < 6.8 Denne kan finnes ved å sette opp integralet over
Detaljer