Kartlegging av muskxylener i produkter

Transkript

1 i produkter TA-2068/2004 ISBN

2 3 RAPPORT Statens forurensningstilsyn Postadresse: Pb Dep, 0032 OSLO Kontoradresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefax: Utførende institusjon Interconsult ASA Kontaktperson SFT Eli Vike Avdeling i SFT Næringslivsavdelingen ISBN-nummer TA-nummer TA -2068/2004 Oppdragstakers prosjektansvarlig Astri Huse År 2002 Sidetall 10 + vedlegg SFTs kontraktnummer Utgiver Statens forurensningstilsyn Prosjektet er finansiert av Statens forurensningstilsyn Forfatter(e) Siri Aas-Aune, Astri Huse, Pia Sørensen Tittel - norsk og engelsk Kartlegging av muskxylener. Environmental assessment/audit of musk xylenes. Sammendrag summary Det er samlet inn data og laget en oversikt over bruk av muskxylener i og fra produkter i Norge i Det er videre gjort estimater for bruk fra 1995 og aktuelle år i mellom. I tillegg er det gjort vurderinger av utslipp og avfall fra produktene. This report provides information on the musk xylenes in products in 2001, and emissions and waste amounts from the same products. The report also reviews the contents of musk xylenes in products and emissions from products in emneord Miljøgifter Muskxylener Produkter Utslipp 4 subject words Environmentally hazardous substances Musk xylenes Products Emission 2

3 Sammendrag Rapporten gir informasjon om årlig omsetning av muskxylener for årene Totalforbruk, bruksområder, utvikling av forbruket i perioden og tilførsler til miljøet er kartlagt og vurdert. Totalforbruk Det anslås en total omsetning på de to aktuelle stoffene totalt på under ett tonn. Totalimport til Europa omregnet til norske forhold, dersom man forutsetter likt forbruk pr. person i Europa som i Norge, tilsier et norsk maksimalforbruk på godt under ett tonn (ca. 600 ). Det er grunn til å tro at mengden vil ligge et sted mellom Produktregisterets tall for vaskemidler, samt mengder i kosmetikk, og totalanslaget på ca I det videre er totalanslaget benyttet. Man kjenner ikke fordelingen mellom forbruk i vaskemidler og kosmetikk, men basert på vurderingen av forbruk av muskxylener i kosmetikkprodukter, anslås en fordeling på 55/45 på henholdsvis vaskemidler og kosmetikk, tilsvarende maksimalt 330 og 270. Tabellen viser et anslått maksimalt totalforbruk av muskxylener i Norge i Forbindelse Nettoforbruk Casnr Muskxylen 0,400 Casnr Muskketon 0,200 TOTALT 0,600 Fordelingen på de to forbindelsene er gjort på barunn av fordeling i import til Europa. Utvikling av forbruket Det foreligger noe ujevn tilgang på tall fra Produktregisteret for å kunne vurdere utviklingen fra midten av 90- tallet og frem til i dag. Men man kan se en klar nedadgående trend i utviklingen av forbruket over tid. Selv om tallmaterialet sannsynligvis ikke er uttømmende for det norske forbruket, er det grunn til å tro at totalforbruket følger samme utvikling. Den samme utviklingen er også tydelig når man sammenligner med europeiske forhold. Tilførsler til miljøet Tilførsler til miljøet av muskxylener skjer hovedsakelig ved utslipp fra husholdninger ved rengjøring (vaskemaskin og annet renhold) og ved dusjing. Muskxylener er lite vannløselige og en stor del bindes derfor til sedimenter og slam i renseanlegg (95 til 98%. Tabellen under viser fordelingen av maksimal årlig tilførsel av muskxylener fra produkter til luft, vann, samt i slam i renseanlegg. KILDE Omsetning Utslipp luft Utslipp vann Slam Vaskemidler 330 0, Kosmetikkprodukter 270 0, TOTALT 600 0,

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNLEDNING GENERELT MUSKXYLENER REGULERINGER OG MÅL KARTLEGGING AV FORBRUK DATAINNSAMLING FORBRUK I UTVIKLING AV FORBRUKET TILFØRSLER TIL MILJØET ALTERNATIVER KONKLUSJON...12 REFERANSER...13 VEDLEGG 1: Prioriterte miljøgifter iflg. Stortingsmelding 58 4

5 1. Innledning SFT oppdaterer årlig tall for innhold og utslipp av miljøgifter i /fra produkter. Denne rapporten gir informasjon om årlig omsetning av muskxylener for årene På grunn av muskxyleners miljøegenskaper er det i St.meld. nr. 58 (A- og B-liste) ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling fastsatt mål om å redusere bruk og utslipp av muskxylener vesentlig innen år Som et barunnsdokument for arbeidet med tiltak for å oppnå disse målsetningene er det i dette prosjektet gjort en kartlegging av bruken av muskxylener i produkter. I tillegg er det gjort en vurdering av årlige utslipp til luft, vann og slam fra de samme produktene. Det er kun gjort vurderinger med hensyn på miljø, ikke i forhold til helse og sikkerhet. Kartleggingen er utført på grunnlag av informasjon fra Produktregisteret, direkte kontakt med bedrifter og bransjeorganisasjoner og relevant litteratur om norske og nordiske forhold, samt fra rapporter fra EU. Både data fra aktuelle brukere og Produktregisteret kan være ufullstendig, men utfra en totalvurdering ansees likevel totalforbruket å være relativt representativt. Kartleggingen omfatter ikke muskxylener i importerte ferdigprodukter. Det er gjort anslag over tilførsler til luft, vann og til slam i renseanlegg. Tilførselen til miljøet av miljøgifter fra et produkt kan være svært komplisert å beregne eller anslå, spesielt for produkter med lang levetid. Utlekking til luft, vann og jord kan skje gradvis over flere år. I denne rapporten er utslippsmengder i hovedsak oppgitt for årets omsetningsmengde. 5

6 2 Generelt 2.1 Muskxylener Muskforbindelser /1/ er et samlebegrep for en gruppe forbindelser som benyttes på grunn av sine luktegenskaper som tilsetning i ulike produkter. Stoffene kan deles i tre hovedgrupper: nitromusk (muskxylen, muskketon, o.a.) polysyklisk musk makrosyklisk musk I denne rapporten omhandles kun de to vanligste forbindelsene i den første gruppen, Casnr muskxylen Casnr muskketon Stoffer omtales i denne rapporten som muskxylener. Nevnte forbindelser kom på markedet på slutten av 1800-tallet som et billig alternativ til naturlige muskstoffer i parfyme og såpeprodukter. Nå benyttes forbindelsene som lukttilsetningsstoffer i følgende produkter på det norske markedet: parfyme-, kosmetiske- og hygieneprodukter bilvoks/lakkpleiemidler gulv- og møbelpolishmidler Muskxylener er tungt nedbrytbare og kan akkumuleres i organismer. Muskxylener er foreslått klassifisert som meget brannfarlig og miljøskadelig, muskketoner som miljøskadelige /2, 3/. 2.2 Reguleringer og mål På grunn av muskxyleners miljøegenskaper er det i St.meld. nr. 58 (A- og B-liste, også kalt prioritetslisten) fra Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling fastsatt mål om å redusere bruk og utslipp av muskxylener vesentlig innen år Muskxylener står også på miljøvernmyndighetenes OBS-liste. Obslisten er miljøvernmyndighetenes liste over helse og miljøfarlige stoffer som kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå. Anbefalingene fra Nordsjøarbeidet, OSPAR, er at selv om stoffene ikke har vist seg å være så toksiske at øyeblikkelige reduksjonstiltak er påkrevd, er det et generelt ønske om å redusere bruken mest mulig og gå over på alternativer som er mindre betenkelige. Dette synes å være i tråd med at stoffene er oppført på den norske prioriteringslisten. Stoffene og produktene skal klassifiseres og merkes i henhold til forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Det er innført konsentrasjonsgrenser for innhold av muskxylener og muskketoner i kosmetikk. I henhold til det 26. endringsdirektiv på kosmetikkområdet som nylig er vedtatt i EU er det nå innført nye konsentrasjonsbegrensninger på innhold av muskxylener i fine fragrance, eau de toilette og andre produkter /8/. 6

7 3 Kartlegging av forbruk 3.1 Datainnsamling Følgende kilder er tatt i bruk ved datainnsamlingen: Produktregisteret relevante bransjeforeninger importører og brukere Produktregisteret Begge stoffene er registrert med mengder i Produktregisteret. I henhold til ovennevnte forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier skal enhver som importerer, produserer og/eller omsetter for yrkesmessig eller privat bruk 100 eller mer av et kjemikalie som er klassifisert i en av fareklassene i stofflisten, deklarere produktet hos Produktregisteret. Muskxylener er ikke oppført på stofflisten. Dette kan bety at det kan finnes importører som ikke deklarerer sin import. Videre benyttes disse forbindelsene i svært små mengder, dvs. mindre enn 100, slik at de havner utenfor deklareringsplikten. Av fortrolighetshensyn kan det også forekomme at utenlands leverandør foretrekker å deklarere selv, dermed blir norsk importør uvitende om innhold. Dette synes noen ganger å være tilfelle etter å ha kontaktet brukere/importører, se under. Import i ferdigprodukter faller i mange tilfeller også utenom deklareringsplikten. Også prosedyrer for oppdatering av data i Produktregisteret kan være kilde til feil, ved at oppdatering fra importør/deklarant uteglemmes, for eksempel at produkter ikke lenger er i bruk. Kosmetiske produkter er ikke deklareringspliktige. Relevante bransjeforeninger Det er særlig to bransjeforeninger som er relevante i denne sammenheng; Vaskemiddelleverandørenes forening Kosmetikkleverandørenes forening Disse har god oversikt over problemstillingen, og har henvist til relevante studier i andre land, samt vært behjelpelige med informasjon om og kontakt mot viktige aktører i bransjen. Vaskemiddelleverandørenes forenings medlemmer representerer ca. 85% av omsetningen av slike produkter i Norge. Tilsvarende representerer medlemmene i Kosmetikkleverandørenes forening om lag 75% av bransjesalget i Norge. Importører og brukere Det ble tatt kontakt med et antall bedrifter som en utfra generell kjennskap til bransjen hadde kunnskap om er importører og produsenter av aktuelle produkter. Bransjeforeningene var også behjelpelige med informasjon om relevante brukere. I tillegg ble det gjort søk i Kompass under ulike relevante tema for å finne frem til aktuelle bedrifter. I tillegg til utsendelse av spørreskjemaer, er det tatt telefonisk kontakt med bedriftene og foretatt intervjuer. Det er mottatt informasjon om og fra totalt elleve bedrifter. Dette gjelder kun bedrifter innen vaskemiddelbransjen. Ingen av disse var kjent med at de brukte muskxylener i sine produkter. Det er ikke 7

8 tatt kontakt med enkeltbedrifter innen kosmetikkindustrien i Norge, da de ikke har deklareringsplikt, og fordi man vet at denne type kunnskap er svært begrenset. All informasjon for dette området er innhentet fra bransjeforening, Statens næringsmiddeltilsyn og annen litteratur. Ikke alle vaskemiddelprodusenter og importører er kontaktet. De kontaktede bedrifter er imidlertid vurdert å være representative for bransjen, og fremkommet informasjon ansees å gi et representativt bilde av situasjonen. Også informasjon fra kosmetikkindustrien ansees å være dekkende for de faktiske forhold. Konklusjonen etter kontakt med bransjen er at bedrifter i vaskemiddelindustrien dog har begrenset kjennskap til bruk av muskxylener i sine produkter, siden det finnes deklareringer i Produktregisteret. Det er grunn til å tro at dette i hovedsak som tidligere nevnt skyldes fortrolighetshensyn hos opprinnelig produsent, ved at denne foretrekker å deklarere selv og norsk importør er uvitende om innhold. 3.2 Forbruk i 2001 Vaskemidler Tabell 1 gir en oversikt over forbruk av muskxylener (Casnr Muskxylen og Casnr Muskketon) i vaskemidler. Dataene er hentet fra Produktregisteret, og gir nettoforbruk av muskxylener i Norge i Mengdene er fordelt i ca. 30 produkter. Tabell 1: Nettoforbruk av muskxylener i vaskemidler i Norge i 2001 (kilde Produktregisteret) Forbindelse Produkttype Nettoforbruk Casnr Muskxylen 1) Industriparfyme (odoranter), rengjøringsmidler 0,032 (avrensing, avvasking, rensemidler), høytrykkrengjøringsmidler, avfettingsmidler Casnr Muskketon 1) Desinfeksjonsmidler (rengjøringsmidler (avrensing, 0,001 avvasking, rensemidler)) TOTALT 0,033 1) Det er ikke registret mengder under produkttype lakkpleiemidler (bilvoks). På grunn av deklareringsreglene i Produktregisteret som tilsier at mengder under 100 ikke er deklareringspliktig, en det en viss mulighet for at all import ikke er registrert i Produktregisteret. Totalimport til Europa omregnet til norske forhold, dersom man forutsetter likt forbruk pr. person i Europa som i Norge, tilsier et norsk maksimalforbruk på godt under 1 tonn. Kosmetikkprodukter Data for forbruk av muskxylener i kosmetikk har vært svært vanskelig tilgjengelig. I litteraturen og europeiske kartlegginger finnes oversikter over totalforbruk av de aktuelle forbindelsene, men det er ikke skilt mengdemessig på de ulike bruksområdene fordi man p.t. ikke kjenner fordelingen for/i de ulike bruksområdene. I en OSPAR-rapport hevdes det imidlertid at hovedbruksområde for muskketoner er i kosmetikkprodukter. Ved NILU forskes det på spredning av muskxylener i naturen. Basert på kunnskaper på dette feltet, samt blant annet på analyser av nitrogenbaserte muskstoffer i miljøet /5/, er det foretatt et kvalifisert anslag over bruk av muskxylener i kosmetikk. Det anslås at nivået ligger noe under omsatt mengde til bruk i vaskemidler, og maksimalt på samme nivå. Det største bruksområder for muskforbindelser i kosmetikkprodukter er i etterbarberingsvann /5/. Det er tidligere gjort anslag over bruk av syntetiske muskforbindelser totalt, gjennom bruk av vaskemidler og 8

9 kosmetiske midler /6/. Gjennomsnittlig bruker hver person om lag 15,5 mg muskstoffer hver dag. Dette tilsvarer et norsk totalforbruk på i størrelsesorden 25 tonn pr. år. Dette gjelder imidlertid alle typer muskforbindelser, også polysykliske og makrosykliske. Totalforbruk Konklusjonen på totalforbruk av muskxylen og muskketon i Norge basert på ovennevnte vurderinger, vil være at det anslås en total omsetning på disse stoffene totalt på under ett tonn. Totalimport til Europa omregnet til norske forhold, dersom man forutsetter likt forbruk pr. person i Europa som i Norge, tilsier et norsk maksimalforbruk på godt under ett tonn (ca. 600 ). Det er grunn til å tro at mengden vil ligge et sted mellom Produktregisterets tall for vaskemidler, samt mengder i kosmetikk, og totalanslaget på ca I det videre er totalanslaget benyttet. Man kjenner ikke fordelingen mellom forbruk i vaskemidler og kosmetikk, men basert på vurderingen av forbruk av muskxylener i kosmetikkprodukter, anslås en fordeling på 55/45 på henholdsvis vaskemidler og kosmetikk, tilsvarende maksimalt 330 og 270. Tabell 2 viser et anslått maksimalt totalforbruk av muskxylener i Norge i Tabell 2: Anslått maksimalt totalforbruk av muskxylener i Norge i 2001 Forbindelse Nettoforbruk Casnr Muskxylen 0,400 Casnr Muskketon 0,200 TOTALT 0,600 Fordelingen på de to forbindelsene er gjort på barunn av fordeling i import til Europa, se pkt Det antas at størstedelen av norsk produksjon av produkter som inneholder muskxylener går til det norske markedet, og at eksporten er neglisjerbar. 3.3 Utvikling av forbruket Det foreligger noe ujevn tilgang på tall fra Produktregisteret for å kunne vurdere utviklingen fra midten av 90- tallet og frem til i dag. Det er rapportert /?/ en deklarert mengde på 400 i 1995, tilsvarende 63 (44 produkter) i 1999 og 33 fordelt på 30 produkter i Utfra dette, samt skjerpede krav til innhold i kosmetiske produkter, kan man se en klar nedadgående trend i utviklingen av forbruket over tid. Selv om dette sannsynligvis ikke er uttømmende tall for det norske forbruket, er det grunn til å tro at totalforbruket følger samme utvikling. Den samme utviklingen er også tydelig når man sammenligner med europeiske forhold. Som tabell 3 viser går det europeiske forbruket jevnt og trutt nedover, fra en samlet import for muskxylen og muskketon på 171 tonn i 1995 til 102 tonn i 2000, dvs. en reduksjon på 40% i perioden. Tabell 3: Import av muskxylener til Europa /2, 3/ Forbindelse Import 1995 Import 1996 Import 1998 Import 2000 Casnr Muskxylen Casnr Muskketon TOTALT Som tabellen viser utgjør mengden muskketon ganske stabilt om lag halve mengden i forhold til muskxylen. 9

10 4 Tilførsler til miljøet Det er innført konsentrasjonsgrenser for innhold av muskxylener og ketoner i kosmetikk. I henhold til det 26. endringsdirektiv på kosmetikkområdet som nylig er vedtatt i EU er det nå innført konsentrasjonsbegrensninger på innhold i fine fragrance, eau de toilette og andre produkter fra 0,03% til maks 1,4% /8/. Disse forbudene og reguleringene av muskxylener i kosmetiske produkter er gjort på grunnlag av risikovurderinger forbundet med eventuelle helseeffekter. Mennesker blir hovedsakelig eksponert for stoffene gjennom kosmetiske produkter. Stoffene er blitt påvist i fettvev og morsmelk, men spedbarn skal ikke være utsatt for fare /2, 3/. På grunnlag om kunnskap om bruksområder, vet man at tilførsler til miljøet av muskxylener hovedsakelig skjer ved utslipp fra husholdninger ved rengjøring (vaskemaskin og annet renhold) og ved dusjing. Muskxylener er lite vannløselige og en stor del bindes derfor til sedimenter og slam i renseanlegg (95 til 98% /2, 3/). Ved bruk av slam fra renseanlegg som jordforbedring/gjødsel, er spredning av stoffene teoretisk mulig. Tabell 4 viser fordelingen av maksimal årlig tilførsel av muskxylener fra produkter til luft, vann, samt i slam i renseanlegg. Det er anslått at utslippene ikke vil være særlig forsinket i forhold til omsetningen, slik at den årlige omsetningsmengden tilsvarer mengden av totale årlige utslipp. Tabell 4: Tilførsler av muskxylener fra produkter i 2001 KILDE Omsetning Utslipp luft Utslipp vann Slam Vaskemidler 330 0, Kosmetikkprodukter 270 0, TOTALT 600 0, Utslipp av nitromuskforbindelser globalt var i 1996 omlag 2000 tonn /6/. Kommentar til tilførsler Noe av omsetningsmengden kan forsvinne i forbindelse med produksjon av de ulike produktene (særlig ved bruk av muskketon), men tallmaterialet er mangelfullt /2, 3/, slik at denne mengden er ikke beregnet med. For lokale utslipp fra bruk av produktene, er det anslått at alt utslipp går til vann til renseanlegg. Dette er et worst case anslag fordi man p.t. ikke kjenner fordelingen av bruken av muskxylener i vaskemidler og kosmetikkprodukter. Man vet imidlertid at kosmetikk har en noe lavere faktor for utslipp til vann. Utslippfaktorer fra renseanlegg til luft, vann og til slam er anslått til henholdsvis F L =0,00046, F V =0,43 og F A =0,57 for muskxylen, tilsvarende utslippsfaktorer for muskketon er F L =0,00034, F V =0,68 og F A =0,32 /2, 3/. 10

11 5 Alternativer Nitrogenbaserte muskforbindelser er i ferd med å utfases fra det norske og europeiske markedet /5/ og er etter hvert mindre betydningsfulle. To andre grupper syntetiske musrupper har tatt over det meste av markedet. Dette er polysykliske musker (Galaxolide, Tonalide o.a.) makrosykliske musker Omsatt mengde av ovennevnte alternativer er svært mye høyere enn nitromuskene. Den første studien av økologisk risiko ved polysykliske syntetiske muskforbindelser ble i følge NILU nylig publisert /6/. Miljørisikoen ved disse stoffene er vurdert som lav. Metabolittene (nedbrytningsstoffene) av disse forbindelsene ble imidlertid ikke undersøkt i denne studien. Polysykliske syntetiske muskforbindelser er laget for å påvirke vår luktesans, og kan derfor sees på som kunstige feromoner for mennesker. Reseptorene for luktesansen er av samme type som reseptorbindingssystemet for hormoner. Det er lansert som en mulighet at feromoner kan utløse frigiving av hormoner. Polysykliske, syntetiske muskforbindelser har en tredimensjonal struktur som ligner svært på for eksempel hormonet androstenone /6/. Videre studier som kan avdekke eventuelle hormonhermere eller feromonhermende effekter av disse stoffene er vurdert å være nødvendig. 11

12 6 Konklusjon Totalforbruk Det anslås en total omsetning på de to aktuelle stoffene totalt på under ett tonn. Totalimport til Europa omregnet til norske forhold, dersom man forutsetter likt forbruk pr. person i Europa som i Norge, tilsier et norsk maksimalforbruk på godt under ett tonn (ca. 600 ). Det er grunn til å tro at mengden vil ligge et sted mellom Produktregisterets tall for vaskemidler, samt mengder i kosmetikk, og totalanslaget på ca I det videre er totalanslaget benyttet. Man kjenner ikke fordelingen mellom forbruk i vaskemidler og kosmetikk, men basert på vurderingen av forbruk av muskxylener i kosmetikkprodukter, anslås en fordeling på 55/45 på henholdsvis vaskemidler og kosmetikk, tilsvarende maksimalt 330 og 270. Tabellen under viser et anslått maksimalt totalforbruk av muskxylener i Norge i Forbindelse Nettoforbruk Casnr Muskxylen 0,400 Casnr Muskketon 0,200 TOTALT 0,600 Fordelingen på de to forbindelsene er gjort på barunn av fordeling i import til Europa. Utvikling av forbruket Det foreligger noe ujevn tilgang på tall fra Produktregisteret for å kunne vurdere utviklingen fra midten av 90- tallet og frem til i dag. Men man kan se en klar nedadgående trend i utviklingen av forbruket over tid. Selv om tallmaterialet sannsynligvis ikke er uttømmende for det norske forbruket, er det grunn til å tro at totalforbruket følger samme utvikling. Den samme utviklingen er også tydelig når man sammenligner med europeiske forhold. Tilførsler til miljøet På grunnlag om kunnskap om bruksområder, vet man at tilførsler til miljøet av muskxylener hovedsakelig skjer ved utslipp fra husholdninger ved rengjøring (vaskemaskin og annet renhold) og ved dusjing. Muskxylener er lite vannløselige og en stor del bindes derfor til sedimenter og slam i renseanlegg (95 til 98%. Tabellen under viser fordelingen av maksimal årlig tilførsel av muskxylener fra produkter til luft, vann, samt i slam i renseanlegg. KILDE Omsetning Utslipp luft Utslipp vann Slam Vaskemidler 330 0, Kosmetikkprodukter 270 0, TOTALT 600 0,

13 Referanser /1/ Miljøstatus i Norge, Tema kjemikalier, muskxylener. Nettutskrift /2/ Risk assessment: Musk xylene. EINECS-No.: Draft of 23 May /3/ Risk assessment: Musk ktone. EINECS-No.: Draft of 23 May /4/ Kompass Norge AS. Internett /5/ Samtale med seniorforsker Roland Kallenborn, Norsk Institutt for Luftforskning, /6/ Syntetisk musk. Et mulig miljøproblem. NILU Fakta. Nettutskrift /7/ Vår hygiene et miljøproblem. NILU. Nettutskrift /8/ Tor Øystein Fotland, Statens næringsmiddeltilsyn, mail av

14 Kartlegging av musxylener VEDLEGG 1 A: Miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig innen år 2000 og søkes stanset innen år 2005 Halon Høyklorerte, kortkjedede parafiner Klorfluorkarboner (KFK) Metylbromid Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater PCB Pentaklorfenol Visse tensider Tetraklormetan 1,1,1-triklormetan B: Miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig senest innen år 2010 Bly Bromerte flammehemmere 1,2-dikloretan (EDC) Dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kadmium Klorerte alkylbenzener (KAB) Kobber Kvikksølv Muskxylener PAH Tetrakloreten (PER) Tributyltinnforbindelser Trifenyltinnforbindelser Triklorbenzen Trikloreten (TRI) 1