MOT STRØMMEN - EVALUERING AV FELLES PLANPROGRAM OM VERN ELLER UTBYGGING AV VEFSNA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOT STRØMMEN - EVALUERING AV FELLES PLANPROGRAM OM VERN ELLER UTBYGGING AV VEFSNA"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1012/04 ISSN-nr.: Antall sider: 47 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Muligheter Helgeland Oppdragsgiver: Energibedriftenes Landforbund og Norges forskningsråd Pris: kr. 50,- MOT STRØMMEN - EVALUERING AV FELLES PLANPROGRAM OM VERN ELLER UTBYGGING AV VEFSNA av Håkan T. Sandersen og Tone Magnussen Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1012/2004 Dette prosjektet er en fortsettelse av Nordlandsforskning sitt evalueringsarbeid i tilknytning til prosjektet Muligheter Helgeland. Vår første deltakelse var knyttet til evalueringen av de uformelle prosessene som foregikk fra 1999 til våren 2003 (fase 1), og er rapportert i Sandersen og Magnussen (2003). Denne evalueringen omfatter prosessen i og omkring arbeidet med felles planprogram som foregikk fra februar til november i 2003 (fase 2). Evalueringsarbeidet har vært finansiert av Energibedriftenes Landsforbund v/ EBL Kompetanse og Norges Forskningsråd, og har vært ledet av NIVA v/ spesialrådgiver Haakon Thaulow. Vi takker for samarbeid. Vi takker også Civitas AS for innspill, kommentarer og gode diskusjoner. Og særlig takk til alle de hyggelige og velvillige informantene i miljøbevegelsen, Nordland fylkeskommune og i Statkraft, samt i de fire involverte kommunene Hattfjelldal, Grane, Hemnes og Vefsn. Bodø, juni

3 INNHOLD NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1012/2004 FORORD INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG METODE ARBEIDET MED FELLES PLANPROGRAM (FPP) FASE 1: BAKGRUNN OG RASJONALE FOR PLANPROGRAMMET FEBRUAR-MAI Møte i Bleikvassli 4. og 5. februar Oppstartmøte for felles planprogram FASE 2: SKISSE TIL FELLES PLANPROGRAM MAI FASE 3: ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FELLES PLANPROGRAM: MAI- SEPTEMBER Styringsgruppen To arbeidsgrupper Referansegruppen Vern Vefsna trekker seg fra Felles planprogram FASE 4: UTKAST TIL FELLES PLANPROGRAM LEGGES FRAM SEPTEMBER Utkast til Felles planprogram legges fram Folkemøte på Trofors FASE 5: SLUTTFØRING OG POLITISK BEHANDLING OKTOBER NOVEMBER Felles planprogram i populærversjon og Vern Vefsnas motmelding Offentlig debatt Reaksjoner på kort høringsfrist Kommunestyrebehandling - Vefsn kommune Kommunestyrebehandling - Grane kommune Kommunestyrebehandling - Hattfjelldal kommune Kommunestyrebehandling Hemnes kommune Etterspill etter kommunestyrenes behandling AKTØRENES ROLLER KOMMUNENES ROLLE STATKRAFT OG HELGELANDSKRAFTS ROLLE CIVITAS SIN ROLLE MEDVIRKNING OG REPRESENTASJON REPRESENTASJON MULIGHETER FOR MEDVIRKNING INFORMASJON OG ÅPENHET FOKUS OG INNHOLD I UTREDNINGEN DRØFTING HVA ER HENSIKTEN MED PLANPROGRAMMET? I HVILKEN GRAD KAN PLANPROGRAMMET I SEG SELV SIES Å VÆRE PARTISK ELLER NØYTRALT? FAGUTREDNING ELLER POLITIKK? KONTINUERLIG PROSJEKTUTVIKLING SOM DILEMMA

4 8. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON...46 REFERANSER

5 1. INNLEDNING Det følgende er evalueringen av fase 2 i prosessen omkring kraftutbyggingsprosjektet Muligheter Helgeland. Evalueringen av fase 1 ble avsluttet i januar 2003 og er rapportert i Sandersen og Magnussen (2003). Mens fase 1 kan beskrives som en relativt lang og uformell informasjons-, påvirknings- og medvirkningsprosess som strakk seg over flere år, har dette planprogrammet vært en formalisert, rask og åpen utredningsprosess som har foregått over relativt kort tid fra mai til oktober Planprogrammet ble aktualisert som følge av at vassdragsvern kom på dagsorden, ved at regjering og Storting vedtok en ny runde med supplering av verneplan IV. En arbeidsgruppe nedsatt av NVE og DN hadde mandat til å foreslå suppleringer av nye vassdrag, basert på verneverdiene i de ulike vassdragene. Gruppa foreslo blant annet at Vefsnavassdraget skulle vernes. Dette grep inn i kraftutbyggingsprosjektet Muligheter Helgeland. Arbeidet med Muligheter Helgeland hadde allerede pågått i flere år på et uformelt plan, og prosjektet ville ikke kunne realiseres om Vefsna ble underlagt vassdragsvern. Til tross for at Vefsna fikk toppscore på alle de brukte verneverdikriteriene i fagrapporten om utvidelse av verneplan for vassdrag, utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN), valgte NVE likevel i sin innstilling av 28. januar 2003 å ta elva ut av verneplanprosessen. NVE sendte sin innstilling videre til Olje- og energidepartementet, og neste skritt i prosessen for både utbyggings- og vernetilhengerne var å forsøke å påvirke OED, ettersom OED nå var siste "skanse" før Stortingsbehandlingen. Bakgrunnen for planprogrammet var både at utbyggerne og kommunene hadde et sterkt ønske om at Olje- og energidepartementet og Regjering/Storting skulle få et bedre beslutningsgrunnlag i sin behandling av saken, samtidig som de dominerende interessene i kommuner og blant lokalbefolkningen også ønsket et bedre kunnskapsog argumentasjonsgrunnlag i saken. Alle de fire involverte kommunene hadde allerede høsten 2002 fattet kommunestyrevedtak som formelt sett gikk mot vern av Vefsna inntil en har bedre kunnskap om virkninger av utbygging. 4

6 2. PROBLEMSTILLINGER OG METODE En evaluering av planprogrammet vil naturlig ha to hovedfokus. Det første vil være å se på hvordan arbeidet har foregått, og hva som har skjedd, i prosjektledelsen, styringsgruppen og arbeidsgruppene. Hvilke problemstillinger og utfordringer har man stått overfor i dette arbeidet? Hvilke aktører og interesser har dominert prosessen? Hvilke kunnskapsformer har vært representert i og dominert prosessen? Hvilke tema er prioritert, og hva er begrunnelsene for dette? Det andre hovedfokuset vil være på hvordan denne planprogramprosessen har blitt oppfattet og mottatt av den øvrige lokalbefolkningen og interessegrupper som har vært helt utenfor, eller bare lite involvert i prosessen. Hvilke grupper og interesser som har blitt organisert inn i eller ut av prosessen, vil være en sentral problemstilling. Graden av representativitet vil ha betydning både for hvordan prosessene innenfor planprogrammet har foregått, hvilke interesser og kunnskapsformer som har blitt representert, og ikke minst for graden av legitimitet som planprosessen oppnår blant lokalbefolkningen. Ikke minst ettersom de organiserte vernetilhengerne i stor grad har valgt å stå utenfor denne prosessen, vil det være særlig viktig å få deres syn og perspektiver på denne prosessen. I ettertid, når utredningen er ferdig, vil det også være av stor interesse å vite hvordan de faglige utredningene distribueres, gjøres kjent og mottas av lokalbefolkningen. Selv om vernetilhengerne kanskje vil finne prosessen illegitim og tvilsom, vil de likevel kunne ha stor nytte av kunnskapen som programmet har frembrakt. Dette vil kunne nyansere deres syn på prosessen. Men om de oppfatter temavalg og selve utredningene som partiske vil man også kunne få den motsatte effekten. Hvem som har utført undersøkelsen, og undersøkelsenes tema og innretning, vil derfor også ha betydning for hvordan dette bedømmes lokalt. Det vil derfor være viktig å vente med den siste delen av evalueringen til utredningene er blitt presenterte for, lest og fordøyd av lokalbefolkningen. I en studie om bruk av forskning i politikk og forvaltning skiller Naustdalslid og Reitan (1994) mellom fire typer av bruk av forskning. Med instrumentell bruk av forskning menes konkret og målrettet bruk av forskning for å løse konkrete problemer, mens strategisk bruk av forskning defineres som når forskning brukes av en eller flere parter i en konflikt for å oppnå egne målsettinger. I det første tilfellet vil kunnskapen være konkret problemløsende, mens den i det andre tilfellet kan brukes for å underbygge en bestemt beslutning som ikke har noen helt direkte kopling til forskningen. En parallell til slik legitimerende bruk av forskning fra makthavere eller andre mektige grupperinger, er å bruke forskning som motekspertise eller som politisk ammunisjon for mer ressurssvake grupper til å omstøte eller påvirke beslutninger (Naustdalslid og Reitan 1994:53). Det instrumentelle perspektivet tar utgangspunkt i at beslutningstakerne mangler kunnskap og informasjon, mens i et strategisk perspektiv vil utgangspunktet oftere være et interessebasert behov for konkurrerende aller alternativ kunnskap. Som Naustdalslid og Reitan (op. cit.) påpeker, betyr ikke det at forskning som brukes strategisk er av dårlig kvalitet eller partisk. Likevel ligger det føringer i dette perspektivet i retning av at sluttbruken av forskningen er selektiv. For at man skal kunne bruke forskning strategisk er det også en forutsetning av at den ikke presenteres som nettopp det, men oppfattes som 5

7 instrumentell bruk. Strategisk bruk av forskning vil med andre ord bare være effektiv om den oppfattes som nøytral og upartisk. Den tredje kategorien er den symbolske bruken av forskning. Her forstås forskning og bruken av den mer som en del av samfunnets kulturelle overbygning (Naustdalslid og Reitan 1994:58). Konsum av samfunnsforskning forstås her som kulturkonsum og imagebygging, og det viktigste er å vise fram forskningen man har bestilt, og derigjennom gi inntrykk av rasjonalitet og velfunderte valg uavhengig av om man faktisk bruker forskningen i forhold til å ta beslutninger. Den siste kategorien er bruk av forskning for opplysning og begrepsdannelse. Utgangspunktet her er at forskningen bidrar til å forme våre begreper, oppfatninger og forståelser av virkeligheten og av konkrete sammenhenger i samfunnet. Gjennom å produsere virkelighet vil forskningen her også bidra til å definere og forme de aktuelle problemoppfatninger og løsningshorisonter. Metoden som er brukt i dette arbeidet er som i fase 1, dvs. dokumentgjennomgang og intervjuer med deltakere i prosessen, samt andre nøkkelinformanter som har relevant innsikt eller interesse i denne prosessen. Til sammen er det foretatt 25 intervjuer. I tillegg har vi vært til stede på folkemøter, møter i styringsgruppe og arbeidsgrupper. 6

8 3. ARBEIDET MED FELLES PLANPROGRAM (FPP) 3.1 FASE 1: BAKGRUNN OG RASJONALE FOR PLANPROGRAMMET FEBRUAR-MAI 2003 Det var flere begrunnelser som lå bak at man valgte å etablere et felles planprogram. For det første hadde OED/NVE i møter med Statkraft og ordførere tilkjennegitt at de hadde et relativt dårlig beslutningsgrunnlag i forhold til vern av Vefsna, ettersom man hadde utredet mindre i suppleringsrunden enn man hadde gjort i forrige verneplanrunde. Siden vassdragsvern i motsetning til mange andre verneprosesser ikke fordrer konsekvensutredning, er det særlig viktig at man her hadde et godt kunnskapsgrunnlag å basere beslutningen på. Å ha gode kunnskaper om konsekvenser av vern og om de lokale holdningene og oppfatningene til vern er derfor viktig. Reduserte budsjetter gjorde det imidlertid vanskelig for OED å økonomisk støtte slike utredninger som kunne fylle kunnskapshullene. For det andre hadde Statkraft et ønske om å avklare om det var sterk lokal motstand mot utbygging, og hvor sterk motstanden eventuelt var. Om det var stor motstand ville Statkraft etter eget utsagn vurdere å stoppe prosessen. Uten betydelig lokal støtte og oppslutning ville Statkraft ikke gjennomføre en slik utbygging. For det tredje var også kommunene interessert i å få en bedre forståelse for hvilke utfordringer, spørsmål og problemstillinger man sto overfor, og hva kunnskapsgrunnlaget var på de ulike områdene. I vedtakene fra høsten 2002 viste flere av kommunene til at man ønsket å få igangsatt en konsekvensutredning for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Det var også et generelt ønske i kommunene om å få et mer vitenskapelig, objektivt og uavhengig kunnskapsgrunnlag, som i mindre grad var preget av den polariserte situasjonen som var oppstått mellom utbyggings- og verneinteressene. For det fjerde tilkjennega også institusjoner som Fylkesmannen og fylkeskommunen i sine høringsuttalelser et klart ønske og behov for et bedre kunnskapsgrunnlag. For det femte så kritiserte evalueringsrapportene fra Nordlandsforskning og Civitas, som var ferdigstilt januar/februar i 2003 og som omhandlet den første delen av planprosessen omkring Muligheter Helgeland, blant annet at det hadde vært for liten medvirkning og liten skriftlighet i den tidligere prosessen, og at deler av prosessen som følge av dette led under mangel på lokal legitimitet. Planprogrammet må dermed også forstås som et forsøk på å forbedre denne lokale legitimiteten Møte i Bleikvassli 4. og 5. februar 2003 Tankene om en overordnet utredning av mulige konsekvenser av både vern og utbygging ble luftet på et møte avholdt på Bleikvassli 4. og 5. februar På dette tidspunktet hadde man fått klarlagt med OED og NVE at det ikke var mulig å få til et konsekvensutredningsprogram før Statkraft hadde levert inn konsesjonssøknad om utbygging. NVE ønsket ikke å åpne for konsekvensutredninger i vassdrag som sto på lista over vassdrag som kunne bli verna før det ble helt klart at de ikke ville bli vernet. Eneste mulighet for å få fram den kunnskapen man ønsket var da å lage en egen utredning, og etter forslag fra prosjektlederen i Civitas startet man arbeidet med å 7

9 etablere et felles planprogram. Formålet var å lage en innledende utredning som skulle avklare de overordnede beslutningsrelevante problemstillinger på et overordnet nivå: Skal man gå videre med vern eller med utbygging? Civitas hadde 31. mars et møte med OED der man la fram planene om et planprogram. Etter Civitas sin oppfatning var OED positive til planene, men likevel departementalt lunkne Oppstartmøte for felles planprogram Den 2. april ble det holdt et oppstartmøte for arbeidet med felles planprogram i Mosjøen. Deltakere på møtet var ordførerne fra Hattfjelldal, Hemnes 1 og Vefsn 2, rådmann og miljøvernleder fra Vefsn kommune, representanter fra Statkraft, Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Mosjøen og omegn næringsselskap (MON). Fra Civitas deltok Ole Falk Frederiksen 3. Konklusjonene fra møtet blir at Civitas får i oppdrag å utarbeide et forslag til Felles planprogram, med forslag til budsjett og fremdrift for prosessen. Tre scenarier skal utredes: a) utbygging, b) vern, c) at alt fortsetter som i dag 4. Det legges opp til at forslaget til Felles planprogram skal være ferdig til Det opprettes videre en styringsgruppe med en representant fra hver av de fire kommunene. I tillegg skal gruppen bestå av representanter fra Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Statkraft. Styringsgruppa får ansvar for å utarbeide budsjett og finansieringsløsninger. Ordfører Asgeir Almås i Hattfjelldal kommune får i oppgave å komponere ei referansegruppe. I konklusjonen fra møtet bes organisasjonen Vern Vefsna om å avklare om de ønsker å delta innen forslaget til Felles planprogram foreligger. Det ble på møtet bestemt av Civitas skulle lede jobben med å utrede konsekvensene av vern og utbygging: Civitas skulle utføre deler av arbeidet selv, i tillegg til å i samarbeid med styringsgruppa bestille mesteparten som underleveranser fra ulike konsulentselskaper og forskningsinstitusjoner. Bakgrunnen for valget av Civitas som koordinator og utreder var både at Civitas allerede hadde god kjennskap til området og til Muligheter Helgeland, og at noen av ordførerne hadde innhentet gode referanser på Civitas fra ordførerkolleger i Hedmark for deres rolle i arbeidet med planprogram og samfunnsutredning for skytefeltet Regionfelt Østlandet. Et annet sentralt argument for å velge Civitas var at man her hadde så kort tidsfrist, slik at man ikke hadde tid til å trekke inn andre og nye aktører i prosessen. OED satte i første omgang frist til 1. oktober for å få med lokale innspill til OEDs prosess fram mot stortingsproposisjonen, og dette ble dermed fristen for ferdigstillelsen av planprogrammet. 1 Grane kommune meldte forfall til dette møtet pga formannskapsmøte. 2 Fra Vefsn deltar varaordfører. 3 Referat fra oppstartmøte for felles planprogram Dette ble kalt nullalternativet eller basisalternativet. 8

10 3.2 FASE 2: SKISSE TIL FELLES PLANPROGRAM MAI 2003 Den 12. mai blir det første møtet i styringsgruppen holdt. Det ble her enighet om at utredningsarbeidet skal omtales som Felles planprogram Vefsna, med undertittel: vern og utbygging i forhold til basisalternativet 5. Målsettingen for arbeidet med felles planprogram blir definert slik: Det skal gjennomføres en utredning av hhv. vern, utbygging eller videreføring av dagens situasjon i Vefsna. Utredningen skal være verdinøytral og gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag uten å konkludere mht. valg av alternativ. Gjennom utredningsprosessen skal alle interesseparter få informasjon og gi sine innspill som blir vurdert i forhold til en helhet. Utredningen skal gi Kommunene og øvrige interesseparter tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre om de ønsker å gå inn for vern, om de ønsker å sette i gang en konsesjonsprosess med tanke på utbygging, eller om de vil fortsette som før med grunnlag i dagens situasjon Utbyggingsinteressene (Statkraft og Helgelandskraft) nærmere avklaring av konsekvensene forbundet med utbygging samt forskjellene mellom alternativene og avklare om det er tilstrekkelig interesse lokalt for å gjennomføre eventuell konsesjonsprosess 6. I det endelige forslaget til felles planprogram 7 omfatter målgruppen for utredningen den engasjerte innbygger i regionen 8, i tillegg til politikere, administrasjon, næringsliv og andre interesserte. Det var åpenbart at kommunene ikke kunne bære en slik utredning aleine økonomisk. Siden verneprosessene hadde vært helt annerledes om ikke Statkraft hadde hatt utbyggingsplaner, var det heller ikke urimelig at de tok hoveddelen av kostnadene. Men det var likevel viktig at kommunene deltok for å sikre legitimiteten til prosessen. Planprogrammet ble derfor finansiert gjennom et spleiselag der de fire involverte kommunene 9 betalte kr ,- hver (kr ,- x 4= kr ,-), Nordland fylkeskommune gikk inn med kr ,-, Helgelandskraft AS bidro med kr ,-, og Statkraft med kr ,-. Dette budsjettet sprakk et stykke ut på høsten, og deltakerne måtte etter hvert bidra med ytterligere beløp. Civitas tok utgangspunkt i de relativt veldefinerte verneverdiene i fagrapporten som basis for å strukturere utredningen. Utgangspunktet var at det var utbyggingsalternativet man visste minst om på forhånd, og det var her behovet for faglige utredninger og undersøkelser var klart størst. Her besto metoden i at man først ba Statkraft om å presisere hvilke og hva slags installasjoner, veier, tunneler osv. som så ut til å være aktuelle ved utbygging. Likeledes hvor vannuttakene skulle være, hvor mye vann de så for seg som skulle fjernes fra elva på de ulike årstidene, ved flom etc. Dette skulle så danne premiss- og grunnlagsmaterialet som 5 Referat fra møte i styringsgruppen Endelig forslag til felles planprogram, Begrepet planprogram ble hentet fra forslaget til planlovutvalget. 8 Endelig forslag til felles planprogram, Saken var oppe i alle kommunestyrene i mai/juni, og hver kommune bevilger kr til arbeidet. I Grane kommune var saken oppe i kommunestyret (sak 14/03) og i formannskapet (sak 115/03). I Hattfjelldal skjer vedtaket i formannskapet (PS 72/03), og man henviser til kommunestyrets vedtak i sak 051/02. 9

11 utredningsarbeidet skulle baseres på. Med disse dataene som premiss inviterte man så en rekke underleverandører til å gjøre delutredninger på ulike tema. I forhold til basis- eller nullalternativet gjorde Civitas mye av jobben selv, supplert med noen utredninger. Her besto jobben i stor grad av å beskrive dagens bruk av Vefsna og aktivitetene langs elva, og vurdere hvordan det var sannsynlig at bruken ville endre seg fremover gitt at uviklingen gikk sin gang uforstyrret av vassdragsvern og utbygging. Også på vernealternativet gjorde Civitas det meste, og arbeidet gikk her i stor grad ut på å undersøke hvordan vern var forvaltet i andre lignende vassdrag. Poenget var å finne ut hva som var forskjellen mellom basisalternativet og vernealternativet. Man intervjuet her folk som arbeidet med, eller på annen måte hadde tilknytning til, forvaltningen av vassdragene. Man stilte disse personene konkrete spørsmål om hva de ved vern trodde ble lov å gjennomføre av konkrete tiltak som var planlagt i Vefsna. Særlig Gaular i Sogn og Fjordane ble mye brukt som referansevassdrag i denne prosessen. Til sammen brukte Civitas 10 underleverandører av utredninger og forskningsrapporter. 3.3 FASE 3: ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FELLES PLANPROGRAM: MAI- SEPTEMBER 2003 I det bredt anlagte kontaktmøtet 12. mai 2003 konstitueres styringsgruppa, og organisasjonsstrukturen blir fastlagt. Styringsgruppa skal oppnevne en referansegruppe som består av representanter for ulike interesser 10. Det blir orientert om organiseringen av arbeidet med felles planprogram, som omfatter oppnevning av styringsgruppe og arbeidsgrupper. På forhånd hadde møtedeltakerne fått utdelt utkast til felles planprogram, og dette ble presentert og kommentert. Kontaktgruppen ga tilbakespill på hva som kan være aktuelt grunnlagsmateriale for felles planprogram, referanseprosjekter og aktuelle fagmiljøer og fagpersoner. Neste møte i styringsgruppa finner sted 16. juni, og en hovedsak på dette møtet er presentasjon og diskusjon omkring forslag til utredninger. I det hele tatt går de første møtene med til å designe utredningsopplegget og å finne egnede utredere på de ulike tema Styringsgruppen Det var fra prosjektledelsen et ønske om at kommunene i styringsgruppa var representert med øverste politiske og administrative ledelse. På det konstituerende møtet blir det derfor besluttet at styringsgruppa for Felles planprogram Vefsna skulle ha følgende medlemmer 11 : Jann-Arne Løvdahl, ordfører, Vefsn kommune Asgeir Almås, ordfører, Hattfjelldal kommune Kolbjørn Eriksen, ordfører, Grane kommune 10 Referat fra møte i kontaktgruppen For hvert av medlemmene fra kommunene og fra Statkraft er det oppnevnt ytterligere en person med møterett. 10

12 Per Jomar Hoel, ordfører, Hemnes kommune Roar Høgsæt, miljøvernsjef, Fylkesmannen i Nordland Gunnar Bratteli 12, prosjektleder, Nordland fylkeskommune Arne Sandvold, prosjektleder, Statkraft I tillegg ble rådmennene anmodet om å delta i den utstrekning det var mulig. Etter forslag fra Civitas ble ordføreren i Vefsn, Jann-Arne Løvdahl 13 utnevnt til leder av styringsgruppa for planprogrammet. Ordføreren i Hattfjelldal som lenge hadde blitt assosiert med et sterkt utbyggingsønske, og som hadde sittet ved roret i ordførergruppa de to foregående årene med en uformell og relativt lukket prosess var mindre egnet til å lede dette som jo skulle være en mer balansert prosess. Vefsn var også den kommunen som i størst grad hadde store grupper i befolkningen som var for vern og i mot utbygging. I tillegg var det også der organisasjonen Vern Vefsna hadde tilhold. Det var derfor også Vefsn som hadde det største informasjonsbehovet. Ordføreren i Vefsn ville derfor fortone seg som mindre forutinntatt og mer nøytral og spiselig i lederrollen. Dette første styringsgruppemøtet blir også brukt til å behandle forslag til felles planprogram, inkludert bemanning og finansiering. Prosjektleder Frederiksen presenterer utkast til felles planprogram, herunder hvilke tema og problemstillinger det er aktuelt å utrede konsekvenser for. På møtet blir det gitt uttrykk for at dette var et godt utgangspunkt for det videre arbeid, og det var ingen store innvendinger mot utkastet 14. En del innspill og merknader kommer frem underveis på dette møtet og det etterfølgende møtet i kontaktgruppen. Utkastet blir bearbeidet på bakgrunn av disse merknadene, og det endelige forslaget til felles planprogram blir 16. mai 2003 oversendt kommunene til politisk behandling. Den gamle ordførergruppen finnes fortsatt, og ledes som før av ordfører Almås fra Hattfjelldal kommune. Men til forskjell fra tidligere sitter nå også opposisjonslederne i de fire kommunene i denne gruppen, og Statkraft er ikke lenger med 15. Denne gruppen synes imidlertid ikke å ha hatt noen funksjon i denne prosessen rundt planprogrammet. Både styringsgruppa og styringsgruppas leder synes å ha vært relativt tilbaketrukket og anonym i prosessen rundt planprogrammet. I det hele tatt er det prosjektlederen og de øvrige deltakerne i Civitas som først og fremst har ledet prosessen, men etter instruksjon og konsultasjon med styringsgruppa. På møtene er det i hovedsak Civitas som har hatt regien, noe som ikke er vanskelig å forklare, gitt den stramme tidsplanen. Dette måtte gå fort To arbeidsgrupper Det blir opprettet en arbeidsgruppe for miljø og en arbeidsgruppe for samfunn, som skal bistå prosjektledelsen i arbeidet innenfor de to hovedtemaene miljø og samfunn. 12 Blir seinere erstattet med Dag Bastholm, Nordland fylkeskommune. 13 Referat fra møte i styringsgruppen Referat fra møte i styringsgruppen Se for eksempel saksutredning og formannskapet i Grane sitt vedtak 10/7-03 (F-sak 105/03). 11

13 Arbeidsgruppenes oppgave er i tillegg til å bistå prosjektledelsen faglig gjennom diskusjoner og vurderinger, også å kommentere fagnotater og gi faglige uttalelser til den sammenfattende utredningen etter hvert som den utvikles. Arbeidsgruppe miljø hadde følgende medlemmer: Asbjørg Næss, prosjektledelsen Geir Risvik, Grane kommune Jarle Kristiansen, Hattfjelldal kommune Gunn Frilund, Vefsn kommune Håkon Økland, Hemnes kommune Per Lorentzen, Statsskog/SNO Steinar Aufles, kommunenes representant i Vefsnlaks Tormod Schei, Statkraft Arbeidsgruppe samfunn hadde følgende deltakere: Ole Falk Frederiksen, prosjektledelsen Harald Wiggo Erdal, MON Arne Martin Husby, Grane kommune Ellen Schjølberg, Hattfjelldal kommune Åge Mastervik, Hemnes kommune Marianne Myrnes Steinrud, Destination Helgeland Kjell Langlien, Vefsnlaks Erik Høstmark, Statkraft Arbeidsgruppene ser ut til å ha hatt to ulike funksjoner gjennom prosessen. På de første møtene før sommeren var hovedfokuset knyttet til å samle inn data, og deltakerne ble bedt om å hente fram eller sammenstille og oppsummere en del grunnlagsmateriale som skulle inngå i rapporten. Dette gjaldt ulike planer og andre grunnlagsdokumenter. Deltakerne mener deres innspill og grunnlagsmateriale klart har blitt tatt hensyn til i utredningen: "Vi kan ikke klage på at vi ikke har fått våre ting med". I den andre delen av arbeidet, som foregikk ettersommeren og høsten 2003, har gruppenes rolle stort sett vært knyttet til å reagere på og kvalitetssikre innspill som har kommet fra Civitas. Mye av tiden på møtene gikk med til å gjennomgå dokumenter få av deltakerne på forhånd hadde fått lest grundig. I denne siste fasen var det flere informanter som mente at de hadde relativt liten betydning og liten innflytelse på det som foregikk: Prosjektledelsen i Civitas tok denne kritikken alvorlig, og la vekt på bedre informasjonsformidling fra møtene, gjennom skriftige referat og avtalte telefonsamtaler. Etter Civitas sin oppfatning fungerte dette stadig bedre gjennom prosessen. Likevel uttaler noen av informantene: "I starten så spilte vi en viktig rolle, men det har avtatt etter hvert". 12

14 Flere av medlemmene sier at det er først og fremst i arbeidsgruppene at dialogen har gått fritt og utvunget. Flere informanter antyder videre at arbeidsgruppene har gjennomgående fått mindre tid på møtene enn referansegruppen. Alle i styringsgruppen fikk - etter oppfordring fra Civitas - anledning til å delta i arbeidsgruppene om de ønsket det, noe enkelte i noen grad også har gjort. En informant sier i den forbindelse at det var: "rart at representanter fra styringsgruppa møtte i arbeidsgruppene. Det var litt uheldig". Vi tolker dette som at informanten ikke ønsket at arbeidet i arbeidsgruppene skulle bli unødig politisert, men beholdes som mer reine faglige organ Referansegruppen Styringsgruppen opprettet, i tillegg til arbeidsgruppene, også en referansegruppe som besto av representanter for ulike miljø- og næringsinteresser knyttet til Vefsna. Oppgavene til referansegruppen var å diskutere aktuelle problemstillinger med utgangspunkt i representantenes ulike interessefelt/ståsted. I hovedsak besto gruppene av medlemmene i de to arbeidsgruppene, men i tillegg hadde man også enkelte utplukkede enkeltpersoner. I alt 32 personer ble invitert med i gruppen. På et stadium i prosessen ble det også diskutert å ha to referansegrupper. I praksis viser det seg at referansegruppen i stor grad ble et fellesforum for de to arbeidsgruppene. I begynnelsen hadde man referansegruppemøtene først, men etter hvert snudde man denne rekkefølgen, og man startet referansegruppemøtene med å gi en gjennomgang av hva som hadde skjedd i de foregående arbeidsgruppene. Flere informanter var usikre på hva som var forskjellen på referansegruppa og arbeidsgruppene. En sier at det er: " rart at referansegruppa er den samme som arbeidsgruppene. Egentlig er referansegruppa en felles arbeidsgruppe". Noen mener at mandatet til referansegruppemøtene var å vurdere problemstillingene i en større sammenheng og i et større perspektiv. En av gruppas hovedfunksjoner har vært å foreslå ulike fagpersoner som kunne kontaktes, og ulike tema som burde utredes. Den har også fungert som et forum for å samle trådene, og gi informasjon til alle om ting som foregår og annet relevant for deltakerne. Referansegruppa later ikke til å ha hatt noen formelle styringsfunksjoner i forhold til prosessen, men fungerte i praksis som en slags godkjennings- og klareringsinstans. Flere informanter påpeker at det var vanskelig å få en skikkelig debatt i referansegruppa, ettersom gruppa var så stor at det å ta ordet ble vanskelig for mange. Store grupper har gjerne også den konsekvensen at mange personer etter hverandre tar ordet og snakker om ulike ting, og at det derfor er vanskelig å få saker skikkelig belyst og gjennomdiskutert. Noen reagerer også på at man i prosessen benytter betegnelsen referansegruppe på denne gruppa, ettersom referansegruppe vanligvis er en gruppe som er litt mer distansert og uavhengige i forhold til den løpende prosessen, enn det som var tilfelle her. 13

15 3.3.4 Vern Vefsna trekker seg fra Felles planprogram Vern Vefsna ble invitert med i Felles planprogram, men tilkjennegir allerede på oppstartsmøtet for planprogrammet 12. mai at de ikke ser at det har noen hensikt for dem å delta i arbeidet så lenge de er i mot både basisalternativet og utbygging. Holdningen deres var at uten vern, kom Statkraft eller andre kraftutbyggere til å ta litt av gangen av vassdraget. Dagen etter oppstartmøtet avholder Vern Vefsna styremøte, og på møtet kom også to vernetilhengere som her var representanter for planprogrammet, og argumenterte for at organisasjonen burde bli med i prosessen. Etter dette styremøtet med betydelige meningsforskjeller rundt temaet, besluttet organisasjonen å holde et ekstraordinært medlemsmøte, slik at organisasjonen kunne avgjøre spørsmålet mest mulig demokratisk. På møtet, der også Civitas deltok, holdt en representant for planprogrammet og en som gikk i mot deltakelse i prosessen, hver sin innledning om temaet. På møtet ble det vist til erfaringene fra Øvre Otta, der vernetilhengeren deltok i en lignende prosess og ble bondefanget, og til slutt tatt til inntekt for et skånsomt utbyggingsalternativ. Naturvernforbundet har dessuten sterkt frarådet dem å bli med i prosessen. Også Saudautbyggingen refereres som et tilfelle der vernetilhengeren ble fanget, ved at vernegruppa for Saudavassdraga i altså før Stoltenberg i 2000 holdt sin nyttårstale - la fram sitt Alternativ 2000 som et kompromissalternativ til det man regnet med ble en stor utbygging. Hadde man på forhånd kjent til Stoltenbergs tale, ville trolig strategien blitt annerledes, og man ville gått for en nullutbygging. Det er med andre ord problematisk for miljøbevegelsen å gå inn for skånsomme utbygginger. Som følge av slike erfaringer og scenarier var frykten hos Vern Vefsna stor for å bli et gissel i prosessen. De fleste i organisasjonen mente at alle andre alternativer enn vern var uholdbare. Utbygging var organisasjonen selvsagt i mot, og status quo/basis-/nullalternativet mente de ville innebære stadig nye runder med utbyggingsplaner. Mange mente at det var lite for dem å tjene på å delta, siden legitimiteten deres deltakelse ville kunne gi planprogrammet ville kunne virke i deres disfavør, og siden mulighetene for å kunne påvirke kunnskapsgrunnlaget i prosessen ble oppfattet som liten. Flere i organisasjonen argumenterer også med at Statkraft har drevet alliansebygging og lokal lobbyvirksomhet i flere år, og at det ville være uheldig å gå inn i prosessen på et så seint tidspunkt. En informant mente dette følgelig ville være en: bordet fanger - strategi. Flere var også skeptiske til motivene for å inkludere dem i planprogrammet, og mente at argumentasjonen til utbyggingstilhengerne var selvmotsigende: Vern Vefsna ble på den ene siden antatt å ha stor kunnskap om elva, men på den annen side sa de at vi ikke ville ha kunnskap. Avstemmingen på møtet ga imidlertid et klart flertall blant medlemmene for å stå utenfor planprogrammet, og dette ble organisasjonens endelige standpunkt. 14

16 I et leserinnlegg i Helgeland Arbeiderblad 10/6-03 begrunner organisasjonen sitt standpunkt også utad. De skriver der at en viktig utløsende faktor for standpunktet var nyheten som kom 8. mai 16 om at Statkrafts prosjektleder i en e-post til ordføreren i Vefsn mente at miljøvernlederen i Vefsn måtte tas av denne saken, ettersom hun hadde skrevet under et opprop om vern av Vefsna 17. I e-posten argumenterer prosjektlederen for at også en journalist i Helgeland Arbeiderblad, Rune Pedersen, som hadde dekket det meste av saken, av samme årsak ikke burde fortsette å dekke denne saken for avisa. Organisasjonen anfører også at det er all grunn til å stille spørsmål ved tidspunktet og hastverket med utredningen. Organisasjonen argumenterer med at det ikke er noen formell hjemmel for å starte en konsekvensutredning på dette tidspunktet, og konkluderer: "Derfor ser vi det slik at dette blir et hastverksarbeid som kun har som formål å påvirke Regjering og Storting for å forhindre at Vefsna kommer med i verneplanen" (HA 10/6-03) I innlegget kommer det også fram at organisasjonen har blitt frarådet av sine samarbeidspartnere (Naturvernforbundet, Den norske turistforening, Norges jeger og fiskerforbund, Verdens villmarksfond m.fl.) fra å delta i planprosessen. De har også hatt kontakter med Bellona. Et annet viktig argument for at organisasjonen velger å stå utenfor er organisasjonens svake økonomi 18, og de viser til at med unntak av Grane kommune har de ikke fått positive svar på sine søknader til kommunene om økonomisk støtte. Hattfjelldal formannskap avslår søknaden i møte 30/4-03, og begrunnelsen var: Vern Vefsna opplyser i søknaden at organisasjonens mål er vern. Mål og beskrevet arbeidsplan fremover tilsier at organisasjonens konklusjoner/standpunkt allerede er fastlåst og uavhengig av hva en konsekvensanalyse gjennom et felles planprogram vil fremskaffe av kunnskap når det gjelder alternativene vern, miljøvennlig utbygging og 0-alternativet. Hattfjelldal kommune ønsker at det skal fremskaffes kunnskap før det tas beslutninger, og Vern Vefsna sitt arbeid synes derfor delvis å være i strid med kommunens interesser. (PS 065/03) Denne langt fra nøytrale begrunnelsen - støtte til Vern Vefsna er jo ikke uforenlig med å skaffe mer kunnskap gjennom et planprogram viser godt konfliktnivået i denne saken. Hattfjelldal kommune kan i denne prosessen vanskelig sies å være særlig mer åpen i sin holdning til vern eller utbygging enn Vern Vefsna, og vedtaket må først og fremst forstås som et uttrykk for at man ikke ønsker å fremme interesser som ikke er for utbygging. Men hva er så konsekvensene av at organisasjonen har stått utenfor prosessen? Ordføreren i Grane sier at det er: "litt trist at Vern Vefsna gikk i skyttergravene". 16 Helgeland Arbeideblad og Klassekampen Et bakenforliggende forhold her er trolig også at miljøvernlederen er samboer med rådmannen i Vefsn, noe som lokale utbyggingstilhengere ofte nevnte som uheldig i forhold til habiliteten i denne saken. 18 Fra prosjektleder Falk Frederiksen ble det gitt klar beskjed til Vern Vefsna om at dersom deres deltakelse sto og falt på det økonomis ke, måtte man gi uttrykk for dette, og så skulle en se om det var mulig å finne en løsning. 15

17 Også prosjektlederen sier han hadde foretrukket å hatt Vern Vefsna med, siden dette ville brakt inn mer skeptiske tanker i arbeidet. Prosjektlederen sier at man som følge av at Vern Vefsna ikke deltok ble mer avhengige av å bruke miljøvernlederen i Vefsn som "talerør for skepsis". Vern Vefsna ville ha kunne bidratt til å presse utredningen enda sterkere i retning av de tema og problemstillinger som Vern Vefsna var opptatt av, og slik sett bidratt til en utredning som muligens hadde hatt en noe annen vektlegging av tematikk og fokus. På den annen side er det sannsynlig at man ville ha fått en langt tyngre og omstendelig prosess, og man måtte kanskje ha brukt lang tid på å håndtere konflikter og polariseringer internt i styringsgruppa, arbeids- og referansegrupper. Deltakelse fra Vern Vefsna kunne derfor også vært problematisk i forhold til målsettingen om å holde tidsplanen for ferdigstillelsen av utredningen. I prosessen gjør man ingen forsøk på å trekke inn andre uorganiserte lokale vernetilhengere som erstatning for Vern Vefsna. To av deltakerne i arbeids- og referansegruppa, Steinar Aufles fra Vefsn og Ansgar Kleven fra Hattfjelldal, kan imidlertid sies å ha nettopp en slik status, men disse kom inn i prosessen før Vern Vefsna valgte å ikke delta. Vernetilhengerne var med andre ord representert i prosessen selv om Vern Vefsna valgte å stå utenfor. Etter at Vern Vefsna bestemte seg for å ikke delta ble for øvrig Samarbeidsrådet for naturvernsaker invitert med i prosessen, men også de valgte å stå utenfor. Det ser likevel ut til at mange av representantene i gruppene hadde god kontakt med verneinteressene, ikke minst miljøvernlederen i Vefsn, og synspunkter og problemstillinger fra vernesida trengte åpenbart inn i prosessen selv om ikke Vern Vefsna var med som organisasjon. Gjennom å invitere Vern Vefsna med i prosessen, ble organisasjonen i noen grad også tvunget til å endre sin argumentasjonsstrategi. Fra å legge mest vekt på at prosessen er lukket må man etter dette legge mest vekt på gisselpoenget og at man ikke vil oppnå noe når alle premissene er avgjort på forhånd. En informant sier at ved å stå utenfor har: "Vern Vefsna har svekket sin kritikkmulighet ved å ikke delta". Dette er ikke nødvendigvis tilfelle. Kanskje ble prosessen via disse andre aktørene tilstrekkelig beriket med synspunkter og innspill fra vernesida, og at vernetilhengerne samlede slagkraft ble større ved at organisasjonen sto på utsiden av prosessen og ikke lot seg kooptere eller fange opp, slik denne typen deltakelse lett vil kunne medføre. Deltakelse i slike organiserte prosesser tvinger uvilkårlig fram en type disiplin, forpliktelse og fremferd som i den gitte situasjonen ikke nødvendigvis ville fremmet mobilisering og støtte til vernesaka. Bl.a. ville mulighetene for å kritisere prosessen og innholdet i utredningen vært mindre om man selv hadde deltatt og vært med og lagt premissene for den. Hadde organisasjonen deltatt ville kanskje også mulighetene for forsinkelser i prosessen vært langt større, og den politiske støyen i prosessen ville muligens blitt høyere. Men selv om Vern Vefsna valgte å stå utenfor prosessen, så bidro organisasjonen på mange andre måter i prosessen fra utsiden. De organiserte elvevandring og 16

18 fagseminarer om elva, de produserte et eget bilag til lokalavisa om saka og i forbindelse med kommunevalget avholdt organisasjonen også et folkemøte. 3.4 FASE 4: UTKAST TIL FELLES PLANPROGRAM LEGGES FRAM SEPTEMBER Utkast til Felles planprogram legges fram Den 16. september, dagen etter kommunevalget, legges det først utkastet ut på internett på programmets hjemmeside. Flere informanter mener at det var taktikk fra politikerne og utbyggerne å vente med å offentliggjøre det første utkastet til utredning til dagen etter valget. Andre var mer i tvil: "Gjorde man dette for å dempe debatten til over valget?" I valgkampen ble Vefsna-saka et lokalpolitisk tema. Særlig i Vefsn kommune var engasjementet stort. Aksjonen Vern Vefsna inviterte alle politiske parti i Vefsn til debattmøte med temaet: Vern eller kraftutbygging 19. I debatten på møtet uttrykker SV, RV og V klare standpunkt for vern, mens Arbeiderpartiet avventer konsekvensutredning av en eventuell kraftutbygging, og de øvrige partier ønsker utbygging 20. I siste del av valgkampen tilspisser debatten seg. SV i Vefsn går klart ut i leserinnlegg og begrunner sitt standpunkt for vern 21, og i Hattfjelldal blir frontene mellom utbyggingstilhengere og vernetilhengere tydeliggjort. Også Hattfjelldal SV går tydelig ut i avisen for vern 22, mens Arbeiderpartiet og Felleslista argumenterer for lokal selvråderett og bruk av naturressurser 23, dvs. mot vern, og i stor grad også for utbygging. Vern Vefsna arrangerer en elvevandring i slutten av august, der bl.a. profilerte folk som styreleder i DNT, Pernille Rød Larsen, leder for Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag, Per Flatberg, stortingsrepresentant Kjetil Bjørklund (SV), seniorrådgiver Tormod Schei i Statkraft, Alta-aksjonist Tore Bongo og leder av Naturvernforbundet, Erik Solheim, deltar. Sosialistisk Venstreparti i både Hattfjelldal og Vefsn kjører med andre ord vern frem som sentrale saker i valgkampen 24, men uten at dette gir dem fremgang. Tvert i mot bidrar denne saken nok heller til at partiet i begge kommunene gjør et relativt dårlig valg. Arbeiderpartiet, som i disse kommunene er nokså tydelig for utbygging, gjør derimot et godt valg begge steder. Samme dag som utkast til felles planprogram blir lagt fram har Vern Vefsna et møte med olje- og energiminister Einar Steensnæs i Oslo. På møtet deltar også Norges naturvernforbund og Samarbeidsrådet for naturvernsaker. Leder i Vern Vefsna 19 Helgeland Arbeiderblad Helgeland Arbeiderblad Leserinnlegg i Helgeland Arbeiderblad Leserinnlegg i Helgeland Arbeiderblad Leserinnlegg i Helgeland Arbeiderblad I august besøker også stortingsrepresentant og medlem i olje - og energikomiteen, Ingvild Vaggen Malvik, området (se HA 20/8-03). 17

19 omtaler møtet som positivt 25, og legger vekt på at organisasjonen fikk mulighet til å synliggjøre oppslutningen blant verneinteressene i regionen. I midten av september uttaler prosjektlederen for planprogrammet til NRK at utredningen konkluderer med at det ikke anbefales at elva vernes 26. Prosjektlederens begrunnelse er dels at forskjellen mellom vern og ikke-vern er så liten og at forskjellen stort sett er at vern vil utelukke vannkraftutbygging, og dels at regionen er avhengig av en slik kraftutbygging. Dette til tross for at det i målsettingen for arbeidet (jfr. kapittel 3.2) het at utredningen skal være verdinøytral og gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag uten å konkludere med mht. valg av alternativ. Uttalelsen skaper mye støy, og det blir sterkt kritisert både at utredningen i det hele tatt konkluderer, at det konkluderes før utredningen er helt ferdig, samt at det er prosjektlederen som gjør det. Mange mener at dette bryter sterkt med hovedintensjonen om at planprogrammet skal skaffe til veie objektiv kunnskap, som fritt skal kunne brukes politisk av alle parter. I Helgeland Arbeiderblad 18/9-03 kommer det fram at prosjektlederen med dette har gått "langt over streken", og at han får refs for dette av lederen for styringsgruppa, dvs. ordføreren i Vefsn. Ordføreren uttaler i den forbindelse at: "Fagfolkene skal dokumentere konsekvensene. Så får det være en politisk avgjørelse om disse konsekvensene er betydelige eller ikke, og hvilke konklusjoner som skal trekkes. Derfor gikk prosjektlederen langt over streken med sin konklusjon om at Vefsna ikke bør vernes. Det legger noen føringer som jeg hadde håpet ikke skulle skje, og det var ikke dette som var avtalen" (HA 17/9-03) I artikkelen kommer det fram at prosjektlederen beklager uttalelsen, og at poenget var at utredningen peker i retning av at vern ikke er nødvendig for å ivareta verneverdiene, ettersom den lokale forvaltningen langt på vei tar vare på elva. Poenget er at basisalternativet og vernealternativet er så nært opp til hverandre at forskjellen mellom dem er liten. Det kommer imidlertid ikke frem i artikkelen hvorfor dette er et argument mot vern, og ikke et argument for vern. Bare om premisset er at man ønsker kraftutbygging, vil det være entydig logisk at dette resonnementet gjør at man ender opp med å gå mot vern. I det samme avisoppslaget uttaler for øvrig prosjektlederen at organisasjonen Vern Vefsna ville hatt større påvirkningskraft dersom de hadde valgt å delta i planprogrammet: Nå har organisasjonen isolert seg, og vanskeliggjort arbeidet. Det er her noe uklart hva prosjektlederen mener, men en rimelig tolkning er at Vern Vefsnas beslutning om å stå utenfor prosessen vanskeliggjør arbeidet med planprogrammet 27. Utrederne ønsket naturlig nok legitimiteten og kunnskapen som Vern Vefsna kunne bidratt med. Slik sett kan dette tolkes dit hen at planprogrammet og prosessen var mer avhengige av å ha med Vern Vefsna, enn Vern Vefsna var av å delta i programmet. I lokalavisa blir utkastet til felles planprogram presentert bredt i midten av september. 25 Helgeland Arbeiderblad I samtale med prosjektledelsen kommer det fram at de i ettertid ikke opplever at Vern Vefsnas beslutning om ikke å delta i planarbeidet har vanskeliggjort planprosessen. Prosjektledelsen understreker at vernesiden har vært representert på andre måter, blant annet gjennom miljøfaglig kompetanse i arbeidsgruppen for miljø. 18

20 I kjølvannet av presentasjonen uttaler leder i Samarbeidsrådet for naturvernsaker at verneverdiene er undervurdert i den nye rapporten 28, mens prosjektlederen i Statkraft på sin side mener utredningen om Vefsna ikke inneholder noen overraskelser 29. På styringsgruppemøtet 22/9-03 kommer det fram at OED har forskjøvet fristen for ferdigstillelse av utredningen til 15/10. Ut fra dette setter styringsgruppa den nye fristen for lokale innspill til utkastet til 7/ Folkemøte på Trofors Kommunene avholder et felles folkemøte om planprogrammet på Trofors den 22/9-03. Over 300 mennesker møter fram, og i åpningstalen sier ordføreren i Vefsn at det bare er Grane-revyen som har trukket mer folk til samfunnshuset der møtet holdes. Prosjektleder presenterer planprogrammet for den fullsatte salen, og forberedte kommentarer blir fremført av Jan Olav Nybo fra Samarbeidsrådet for naturvernsaker, Kurt Jessen Johansson fra NHO Nordland og John Karl Eide fra Fellesforbundet i Nordland. Nybo er den eneste av innlederne som er klar på at Vefsna bør vernes 30. Jessen Johansson og Eide snakker lite om problemstillingene rundt utbygging, men argumenterer på slutten av sine innlegg sterkt for å bygge ut vassdraget for på den måten legge til rette for videre næringsutvikling i området. I den påfølgende debatten på møtet er engasjementet stort. Profilerte vernetilhengere er særlig offensive med kritiske spørsmål og argumenter for vern 31. Miljø, steinmasser og verdien av uberørt natur er sentrale tema. Organisasjonen Vern Vefsna blir utfordret på sitt standpunkt om å ikke å delta i planprosessen, og lederen svarer slik: Vi vil ikke bli tatt til inntekt for noe vi er i mot, og vil således ikke være sannhetsvitner for ei slik utredning 32. I tida etter folkemøtet på Trofors blomstrer det opp med leserbrev i lokalavisa. Leder og nestleder i LO i Mosjøen poengterer for eksempel at faglige organ i organisasjonen ennå ikke har behandlet spørsmålet om Vefsna-vassdragets framtid. LO-sekretærens uttalelser på folkemøtet på Trofors må derfor stå for egen regning 33. Andre vernetilhengere argumenterer mot framstillinga av Muligheter Helgeland som et miljøprosjekt 34, og det starter også en langvarig debatt om navnet på vassdraget bør være Vefsna eller Vapsten? Helgeland Arbeiderblad Helgeland Arbeiderblad Helgeland Arbeiderblad Også tilhengerne av utbygging markerer seg aktivt på folkemøtet, men i medias dekning er det særlig argumentene til vernetilhengerne som blir viet oppmerksomhet. 32 Helgeland Arbeiderblad Helgeland Arbeiderblad Helgeland Arbeiderblad Helgeland Arbeiderblad , navnet Vapsten henspeiler på samiske tradisjoner i området. 19

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Møte? En veileder i møteforberedelser.

Møte? En veileder i møteforberedelser. Møte? En veileder i møteforberedelser. Inneholder: Innledning Innkalling Møteforberedelser Gjennomføringen av møtet Etterarbeide Roller i møtet Oppsummering Innledning De fleste av oss vil oppleve møtesituasjonene

Detaljer

Oppfølging av kommunestyrevedtak. Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 ::

Oppfølging av kommunestyrevedtak. Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 :: Oppfølging av kommunestyrevedtak Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 :: 701 009 Innhold Sammendrag... ii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling...1 1.2 Bakgrunn...1 1.3 Problemstillinger

Detaljer

NASJONALPARK I VESTFOLD. Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter

NASJONALPARK I VESTFOLD. Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter NASJONALPARK I VESTFOLD Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter Tilstede : Arild Moen, Christine Norum, Hilde Lind Jørgensen, Rune Svensson, Thorvald Haraldsen, Strandli

Detaljer

Sendt fra min HTC. Viser til din mail.

Sendt fra min HTC. Viser til din mail. Fra: Leif Harald Olsen Dato: 12. januar 2017 kl. 08.00.50 CET Til: Tor Asgeir Johansen , Ann Aashild Hansen Kopi: Gr-pol-kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PLAN FOR MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 PLAN FOR MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyret 28/9-05 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HVORFOR MEDVIRKNING FRA INNBYGGERNE?...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore

Detaljer

Referat fra styremøte ROR 24. august 2018

Referat fra styremøte ROR 24. august 2018 Referat fra styremøte ROR 24. august 2018 Sted: Molde rådhus Dato: 24. august 2018 Tid: Kl 08:30-12:00 Deltakere: Fravær: Torgeir Dahl, Tove Henøen, Bernhard Riksfjord, Tone Roaldsnes og Alf Reistad Toril

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Politisk arbeidsgruppe - kommunereform Hof/Holmestrand

Politisk arbeidsgruppe - kommunereform Hof/Holmestrand Politisk arbeidsgruppe - kommunereform Hof/Holmestrand Hof herredshus onsdag 28.oktober kl 13.00 Tilstede: Fra Hof: Mette Måge Olsen, Anne Nordby Skarstad, Anne Kathrine Westby, Keith Eikenes fra kommunestyret

Detaljer

Møtedato: 25. oktober 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-79/012 Bodø,

Møtedato: 25. oktober 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-79/012 Bodø, Møtedato: 25. oktober 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-79/012 Bodø, 13.10.2017 Styresak 121-2017/1 Brev av 25. september 2017 (med vedlegg) fra Vefsn Kommune v/ordfører Jann-Arne Løvdahl til

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Vi viser til tidligere korrespondanse i ovennevnte sak, sist ved ordførerens brev datert , mottatt her

Vi viser til tidligere korrespondanse i ovennevnte sak, sist ved ordførerens brev datert , mottatt her Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Renate Kristiansen 77 64 20 63 30.01.2012 2011/6695-5 325.1 Deres dato Deres ref. 01.12.2011 Bardu kommune Postboks 401 9365 Bardu Klage fra avisen Nye

Detaljer

Styringsgruppe kommunereformen

Styringsgruppe kommunereformen Styringsgruppe kommunereformen Referat fra møte nr. 2: Styringsgruppe kommunereformen Møte gjennomført 9.12.2014 kl. 14:00 16:00 i formannskapssalen, rådhuset. Til stede var: Svein Erik Kristiansen Arne

Detaljer

FS ønsket at Etisk Råd skulle informeres om saken herunder FS behandling.

FS ønsket at Etisk Råd skulle informeres om saken herunder FS behandling. 33/11 ORIENTERINGSSAKER Presidenten: Redegjorde for at det har vært krevende for NIF å få tilbakelevert to av bronsemedaljene og at den siste først ble funnet og innlevert flere måneder etter fristen.

Detaljer

Rapport til Generalforsamlingen 2013

Rapport til Generalforsamlingen 2013 Rapport til Generalforsamlingen 2013 KONTROLLKOMITEENS RAPPORT TIL GENERALFORSAMLINGEN 2013 I tråd med vedtektenes 7-1 fremlegger kontrollkomiteen rapport til generalforsamlingen. s jobb er definert i

Detaljer

Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen

Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen Kommunekonferansen 20.-21. november 2014, Refsnes Gods Moss Jan Erling Klausen NIBR/UiO Medvirkning generelt og i kommunereformen Medvirkning innenfor

Detaljer

Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Styringsgruppe kommunereformen på Glitra, umiddelbart etter formannskapets møte. Politisk sekretariat

Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Styringsgruppe kommunereformen på Glitra, umiddelbart etter formannskapets møte. Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Styringsgruppe kommunereformen 22.10.2015 på Glitra, umiddelbart etter formannskapets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran. Saksframlegg

Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran. Saksframlegg Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/3388-18 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 18.08.2015 Kommunestyret 01.09.2015 Mandat for utredningsarbeidet

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Quality Hotel & Resort Møtedato: 29.10.2015 Tid: 15.15 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 26 81 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Fondstyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 5

Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Fondstyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 5 Hattfjelldal kommune Side 1 av 5 Møtebok for Utvalg: Fondstyret Møtested: Røsvatn Dato: 05.11.2014 Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SP Harald Lie (representant) SV Bjørnar Hansen

Detaljer

Nordlandsmodellen integrert bruks- og verneplanlegging i Junkerdal, Sjunkhatten og Lomsdal-Visten nasjonalparker

Nordlandsmodellen integrert bruks- og verneplanlegging i Junkerdal, Sjunkhatten og Lomsdal-Visten nasjonalparker Nordlandsmodellen integrert bruks- og verneplanlegging i Junkerdal, Sjunkhatten og Lomsdal-Visten nasjonalparker Workshop om lokal forvaltning 4-5. desember 2012 Direktoratet for Naturforvaltning Ingrid

Detaljer

Planlegging av Rønvikjordene.

Planlegging av Rønvikjordene. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.11.2014 76360/2014 2014/5805 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 10.12.2014 14/201 Bystyret 11.12.2014 Planlegging av Rønvikjordene.

Detaljer

Fylkesrådet i Nord -Trøndelag

Fylkesrådet i Nord -Trøndelag Arbeids- og =sosialdepartementet Vedlegg Fylkesrådet i Nord -Trøndelag Nord -Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL S.nr. aoyod.s/ /OS^ Sak nr. 39/2005 Arbeids - og sosialdepartementet - Utkast til lov

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom 2015-02 Drangedal næringsråd Møteinnkalling Tid/sted: Innkalte: Fra adm: Forfall: Møtt vara: Referent: Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Elverhøy NB! Møtedato: 08.06.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING LURØY KOMMUNE Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/153 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORMEN VIDERE ARBEID Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkiv: SARK 12-15/020 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/15

Detaljer

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 15.04.2008 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-019/08 HS-V-019/08 Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

SAK 81/18 STATUS I SAKEN OM MOTTATT HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET (VARSLERSAK) OPPSUMMERING.

SAK 81/18 STATUS I SAKEN OM MOTTATT HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET (VARSLERSAK) OPPSUMMERING. SAK 81/18 STATUS I SAKEN OM MOTTATT HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET (VARSLERSAK) OPPSUMMERING. Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedlegg: 1. Kontrollutvalgets

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Evalueringsrapporten Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Rapportere og formidle resultatene Lage en sluttrapport som beskriver hele evalueringsprosessen Beskrive prosjektgjennomføringen

Detaljer

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Arkivsaksnr.: 08/2026-100 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold REVISJON AV KOMMUNEPLANEN DRØFTINGER I FORMANNSKAPET SOM

Detaljer

Oppsummering av tidlig samfunnsdialog - grunnlag for videre arbeid

Oppsummering av tidlig samfunnsdialog - grunnlag for videre arbeid Saksnr.: 2018/13 Løpenr.: 1684/2018 Klassering: 034 Saksbehandler: Espen Nedland Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. P6 - Samfunnsutviklerrollen i Viken fylkeskommune 07.12.2018

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Hemnes Snøscooterforening. Snøscooterens dag 10. november 2012

Hemnes Snøscooterforening. Snøscooterens dag 10. november 2012 Snøscooterens dag 10. november 2012 Status i motorferdsel saken og hva har skjedd i 2012? 31. januar 2012 Ordførerne fra Hattfjelldal, Hemnes, Vinje, Lom og Sirdal møtte daværende miljøvernminister Erik

Detaljer

Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Fondstyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 6

Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Fondstyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 6 Hattfjelldal kommune Side 1 av 6 Møtebok for Utvalg: Fondstyret Møtested: Røsvatn Dato: 08.10.2014 Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) AP Ann-Elen Sæterstad

Detaljer

Planprosesser smarte grep og lure triks

Planprosesser smarte grep og lure triks Planprosesser smarte grep og lure triks Tove Hellem, erfaring med overordnet planlegging (KPA, KDP, Planstrategi, div.temaplaner), ulike forvaltningsnivå. Trondheim kommune fra 1. juni med Planstrategi

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 10214 F-sak 037/2014 Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Sakens hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven 4 og 11 Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja KOMMUNEPLANENS

Detaljer

PLANPROSESS TREDJE RULLEBANE AVVENTE VIDERE ARBEID INNTIL SVAR FRA SAMFERDSELSDEPARTEMENTET FORELIGGER

PLANPROSESS TREDJE RULLEBANE AVVENTE VIDERE ARBEID INNTIL SVAR FRA SAMFERDSELSDEPARTEMENTET FORELIGGER ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 190/18 Formannskapet 13.11.2018 PLANPROSESS TREDJE RULLEBANE AVVENTE VIDERE ARBEID INNTIL SVAR FRA SAMFERDSELSDEPARTEMENTET FORELIGGER Vedtak

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til ingvild.belckolsen@ski.kommune.no Møtested:

Detaljer

Willy Farstad (H) Oddbjørg Hellen Nesheim (Ap) Bjørn Ståle Sildnes (Ap) Ingen

Willy Farstad (H) Oddbjørg Hellen Nesheim (Ap) Bjørn Ståle Sildnes (Ap) Ingen KONTROLLUTVALGET I EIDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 5/15 Møtedato: 18.11.2015 Tid: kl 13.00 kl 16.35 Møtested: Nye Formannskapssal, Eide rådhus Sak nr: 30/15 38/15 Møteleder: Kåre Vevang, leder (Ap)

Detaljer

Referat styringsgruppemøte #8 Namsos 18.3.13 prosjekt Visit Namdalen (heretter kalt VN)

Referat styringsgruppemøte #8 Namsos 18.3.13 prosjekt Visit Namdalen (heretter kalt VN) Referat styringsgruppemøte #8 Namsos 18.3.13 prosjekt Visit Namdalen (heretter kalt VN) Tilstede: Fraværende: Møtested: Gunn Anita Totland, Tone Fornes, Trygve Ebbing, Skjalg Åkerøy, Reinert Eidshaug,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Møteprotokoll fra møte i styringsgruppen for DMS Inn-Trøndelag

Møteprotokoll fra møte i styringsgruppen for DMS Inn-Trøndelag Møteprotokoll fra møte i styringsgruppen for DMS Inn-Trøndelag Møtedato: 09.02.2009 Møtested: Steinkjer rådhus Tidspunkt: Kl. 13.00 Deltakere: Forfall: Jacob Br. Almlid (Verran kommune), Dagfinn Thorsvik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Katrine Weisteen Bjerde (Daglig leder) Gudleik Grimstad (observatør fra vertsinstitusjonen)

Katrine Weisteen Bjerde (Daglig leder) Gudleik Grimstad (observatør fra vertsinstitusjonen) Oslo, 20.10.2015 Referat Møte i styret for CRIStin 19. oktober 2015 Deltagere: Leder Curt Rice Nestleder Ernst Kristiansen Styremedlemmer Tove Klæboe Nilsen Susanne Sundnes Anne Lise Fimreite Reidar Thorstensen

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

SAKSPROTOKOLL. Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene SAKSPROTOKOLL Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 201413286 Saksbehandler Knut Aspås Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 2011-2015 17.10.2014 293/14 2 Fylkestinget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Kontrollutvalget 19.06.2012 Kommunestyret (her skal du ikke sette inn noe -

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025»

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025» Styresak 69/2017 Vedlegg 1 «IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025» Idèfase MÅNEDSRAPPORT Kuttdato: 31.05.2017 Dato: 09.juni 2017 Christian Brødreskift Prosjektleder 1. STATUS/ SAMMENDRAG 1.1. Statusbeskrivelse

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Brev med vedlegg av 4. april 2017 fra Alstahaug kommune ad. Prosess Helgelandssykehuset 2025

Brev med vedlegg av 4. april 2017 fra Alstahaug kommune ad. Prosess Helgelandssykehuset 2025 Møtedato: 26. april 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-34/012 Longyearbyen, 26.4.2017 Styresak 50-2017/4 Brev med vedlegg av 4. april 2017 fra Alstahaug kommune ad. Prosess Helgelandssykehuset

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Vedlagte melding til fylkesmannen om status i arbeidet med kommunereformen godkjennes.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Vedlagte melding til fylkesmannen om status i arbeidet med kommunereformen godkjennes. Arkivsak. Nr.: 2014/1411-13 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.02.2015 Arbeidet med kommunereformen Inderøy kommune. Melding til fylkesmannen Rådmannens

Detaljer

Møteinnkalling. Stortrevet, Åmot kulturhus. Dato: Tidspunkt: 12:00 16:00

Møteinnkalling. Stortrevet, Åmot kulturhus. Dato: Tidspunkt: 12:00 16:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 09.11.2016 Stortrevet, Åmot kulturhus Tidspunkt: 12:00 16:00 Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til postmottak@amot.kommune.no

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Modum kommune MØTEPROTOKOLL

Modum kommune MØTEPROTOKOLL Modum kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE Møtedato: 08.12.2010 kl 09.00 Møteleder: Ordfører Terje Bråthen innledet møte. Rådgiver Audun Mjøs ledet sak 17/10 Forfall: Grethe Anita Nygård,

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

PROGRAM FOR PROSESS, ORGANISERING OG FRAMDRIFTSPLAN FOR KOMMUNEREFORM, FASE 1 OG 2

PROGRAM FOR PROSESS, ORGANISERING OG FRAMDRIFTSPLAN FOR KOMMUNEREFORM, FASE 1 OG 2 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/934-18 Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 131/14 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn PROGRAM FOR PROSESS, ORGANISERING

Detaljer

Innkalling til 3. møte i styringsgruppe for prosjekt «Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune»

Innkalling til 3. møte i styringsgruppe for prosjekt «Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune» Fylkesmann Erling Lae Ordfører Liv Grinde Varaordfører Knut Olav Omholt Kommunestyrerepresentant Wenche N. Hannevold Ordfører Rune Høiseth Varaordfører Hallstein Bast Kommunestyrerepresentant Per Manvik

Detaljer

Utredning evt. kommunesammenslutning Ørland og Bjugn kommuner. Onsdag 24.oktober 2012, kl

Utredning evt. kommunesammenslutning Ørland og Bjugn kommuner. Onsdag 24.oktober 2012, kl Utredning evt. kommunesammenslutning Ørland og Bjugn kommuner. Referat/protokoll fra styringsgruppe 1. Møtetid: Sted: Tilstede: Onsdag 24.oktober 2012, kl.1600-1835. Hovde Gård. Arnfinn Astad, Hallgeir

Detaljer

Referat 18. februar 2011

Referat 18. februar 2011 ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 21. februar 2011 Referat 18. februar 2011 Tid: Kl 0900-1130

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Fremgangsmåte for innbyggerinvolvering ved kommunereformen

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Fremgangsmåte for innbyggerinvolvering ved kommunereformen Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/5597-37 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Fremgangsmåte for innbyggerinvolvering ved kommunereformen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Innkalling og saksliste til befaring og møte i styringsgruppa Lofotodden nasjonalpark

Innkalling og saksliste til befaring og møte i styringsgruppa Lofotodden nasjonalpark Adresseliste Saksb.: e-post: fmnoiga@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 61 Vår ref: 2012/4006 Deres ref: Vår dato: 18.06.2013 Deres dato: Arkivkode: 432.3 Innkalling og saksliste til befaring og møte i styringsgruppa

Detaljer

Områdeutvalget for Søreide. Årsmelding for 2008

Områdeutvalget for Søreide. Årsmelding for 2008 Årsmelding for 2008 Aktiviteten i 2008. 1. Generelt. Styret i OfS består av: Jan-Jørgen Garmann, styreleder, Hilde Brandanger Haga, sekretær, Ingeleiv Monsen, kasserer, Eirik Skarsbø, styremedlem, Gerda

Detaljer

Lokalavdelingene møtte presidenten

Lokalavdelingene møtte presidenten Lokalavdelingene møtte presidenten Den 18. februar var lederne i lokalavdelingene samlet til møte med president og visepresidenter i Psykologforeningens lokaler. En styrking av demokratiet i foreningen,

Detaljer

Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg

Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg Møte: Torsdag 12. juni 2014 kl 11.00 14.00 Deltakere: Vannområdeutvalg Navn Til stede: Rogaland FK Jon Lund x Rogaland FK Henry Tendenes Meldt forfall Gjesdal

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 17/1178 Organisering av revisjon SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 033 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/17 Formannskap 03.10.2017 90/17 Formannskap 30.10.2017

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015 Hattfjelldal kommune Regionalt barnevernsamarbeid Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-F40 13/321 15/5780 Anne-M. Simonsen 05.08.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015

Detaljer

FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS

FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS ANDØY KOMMUNE FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS Saksbehandler Arkivsaksnummer Per Gunnar Olsen 17/441 Saksnr. Utvalg Møtedato 114/2017

Detaljer