MÅ BYTTE RØR FOR MILLIARDER

Transkript

1 Forsidefoto: Dag Nordsveen < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Nr MÅ BYTTE RØR FOR MILLIARDER SIDE Norge er kloakkversting For medlemmer i Fagforbundet I flyktningers fotspor SIDE 14 Håndverk på høyt nivå SIDE 32

2 Kirke, kultur og oppvekst Innhold Jobber overalt Barne- og ungdomsarbeidere jobber i barnehager og skoler, ungdomsklubber, kirker og idrettslag. Likevel er de ofte en usynlig ressurs Foto: Ola Tømmerås 8 TEMA: Vannsikkerhet 14 Byvandring midt i ingenting 16 Nytt, billig og kaotisk i Tromsø 20 PORTRETTET: Ola Ødegård KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Barn av regnbuen 50 Utopiene blir født på ny FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Hva kan vi gjøre for å hindre mobbing? 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 62 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Buekorps til eg dauer 68 EN AV OSS: Skaper aktivitet Fra taper til vinner Ola Ødegaard har bare tre år på skolebenken og ble stemplet som evneveik. Likevel har han blitt en ressursperson for andre tapere. Uredd og uten angst for autoriteter, hjelper han andre med å bli hørt. Foto: Werner Juvik 8 «Alle» vil på kurs om vold Kurset ble fulltegnet på tre dager da Fagforbundet i Søndre Buskerud inviterte til kurs i konfliktløsning. Historisk fagkunnskap Det har tatt ett år å rense Mariakirken i Bergen for gamle synder fra og 70-tallet. Nå har de fjernet sementen som forårsaket fuktskader Nulltoleranse for mobbing Det er viktig at ansatte i barne - hage, skole og SFO arbeider aktivt mot mobbing, skriver fokusforfatter Grete Fristad Brendhagen. ISSN X Foto: Marius Fiskum Dårligst i klassen Norge har Vest-Europas dårligste avløpsnett. Kloakk lekker ut, og i verste fall kan den trenge inn i drikkevannsnettet. Da det skjedde i Bergen, gikk det på helsa løs for mange. Ei ny og kaotisk tid Materiell som ikke er beregnet på nordlige forhold, urealistiske kjøreplaner og råkjør på sjåførene. Den nordiske bussgiganten Nobina har overtatt i Tromsø. Ei ny tid har rammet ishavsbyen. 16 Foto: Erik M. Sundt 2 < Fagbladet 5/2012

3 En sang til motet I skrivende stund er vi snart halvveis i rettssaken etter 22. juli. I Oslo tinghus fordyper retten seg i hva som skjedde på Utøya i ettermiddagstimene denne svarte fredagen. Flere av de etterlatte har gitt uttrykk for at det er disse dagene de har gruet seg mest til. Det er nå de får vite detaljene om hvordan og hvor akkurat deres barn ble drept. Obduksjonsrapportene legges fram i noe som virker som en uendelig rekke. «Det er brutalt og forferdelig å møte dette, men det er viktig,» sier en av mødrene, som har stålsatt seg mot det hun vet vil komme. I månedene etter 22. juli har det norske samfunnet vært preget av det som skjedde. Selv om livet på mange måter har gått videre som vanlig for de fleste av oss, har vi av og til stoppet opp og latt det ufattelige sige inn. Da retten ble satt i april, ble det akkurat så sterkt som vi hadde ventet. Og samtidig overraskende stillferdig og saklig. Mange av oss har bare fulgt saken gjennom mediene. «Jeg er stolt over det motet de overlevende ungdommene viser når de møter gjerningsmannen ansikt til ansikt.» Vi har ikke mistet våre nærmeste, og vi har ikke kjent på den dypeste sorgen. Hvordan kunne vi best vise vår solidaritet med dem som ble rammet, og vår avsky for handlingene? Det var som om alt var sagt, at ordene hadde mistet sin betydning. Ironisk nok ble det gjerningsmannen selv som ga oss løsningen. Da «Barn av regnbuen» ble sunget av titusener av mennesker over det ganske land, ble jeg så trist, så rørt og samtidig så stolt over hvordan denne forferdelige saken har blitt håndtert. Jeg er stolt over det motet de overlevende ungdommene viser når de møter gjerningsmannen ansikt til ansikt. Jeg beundrer de etterlatte som er sterke, rolige og lite hevngjerrige i sine uttalelser. Jeg er stolt over det norske rettsvesenet, og av både aktor og forsvarer. «Ta vare på den følelsen dere har akkurat nå,» sa Trond Blattmann, leder av Nasjonal støttegruppe, i sin tale til de frammøtte på rosedemonstrasjonen i Oslo. Det er vel nettopp denne stoltheten og samhørigheten vi må lene oss på når bilder av glade ungdommer ledsager tørre obduksjonsrapporter og treffer oss midt i magen. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: Fagbladet 5/2012 < 3

4 Siden sist Eigersund har redusert ufrivillig deltid Ifølge årsmeldingen til Eigersund kommune er omfanget av ufrivillig deltid redusert med nesten 50 prosent. Utviklingen er svært gledelig, men samtidig er det viktig å understreke at vi fortsatt har en lang vei å gå før vi er i mål, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Eigersund, Inger Walskaar Dyrsand til Fagbladet. Jobber systematisk Også varaordfører Unn Therese Omdal (Ap) er glad for utviklingen. Denne nedgangen er absolutt verd å merke seg. Jeg synes vi bør være litt stolte av dette, sier hun til Dalane Tidende. Kommunen begynte for en tid tilbake å kartlegge hvor mange ansatte som ønsket seg større stilling. I tillegg har Eigersund satt i gang en større gjennomgang av hele organisasjonen, der blant annet reduksjon av ufrivillig deltid er ett av flere viktige temaer. I den forbindelsen er det også utlyst en egen prosjektstilling. Viktig samarbeid Organisasjonsgjennomgangen og prosjektstillingen er en del av HALVERT: Gjennom systematisk arbeid har Eigersund klart å redusere omfanget av ufrivillig deltid med nesten 50 prosent. Illustrasjonsfoto: Jan Lillehamre søknaden om å få være med i programmet «Sammen for en bedre kommune», sier Walskaar Dyrsand. Vi kom ikke med i denne opptaksrunden, men politikerne har valgt å gå videre med planene likevel. Hun forteller at det ikke er arbeidet så mye med turnuser og organisering av arbeidet ennå, men at det vil komme som en del av organisasjons gjennomgangen. Det blir en prosess der kommuneledelse og de tillitsvalgte må samarbeide om eventuelle nye løsninger, sier Inger Walskaar Dyrsand. Tekst: PER FLAKSTAD Blinker til venstre svinger til høyre Det er ikke dumt å lære av andres erfaringer. Da slipper man å gjøre unødvendige feil. Norge og Sverige har mye til felles når det gjelder historie, kultur og samfunnsmodell. Tradisjonelt har vi derfor sett over grensen for å hente gode ideer, men også for å lære av nabolandets feilsteg. Det er flere som nå ser til Sverige fram mot valget i Det svenske Høyre Moderaterna har vunnet de to siste valgene, i motsetning til sine meningsfeller i Norge. Da er det naturlig for Solberg og kompani å bruke deres erfaringer. Det har de tydeligvis gjort til gangs. Strategien fra Høyre er for tida en ren kopi av Moderaternas, ned til det minste ord og uttrykk. Knepet med å kalle seg arbeidsparti er for eksempel hentet derfra. Det å snakke mindre om skattelette for de rike, og å gå til angrep på dem som trenger hjelp fra velferdsstaten, er bokstavelig talt en blåkopi. Strategien lyktes for svenskene; nå håper Høyre at de skal få til det samme. Bak de nye, fine ordene finner vi den samme, gamle høyrepolitikken. Det er flere som kan kunsten å lære av erfaringer fra Sverige. Bak de nye, fine ordene finner vi den samme, gamle høyrepolitikken. Svenskene har fått en massiv privatisering av skole-, helse- og omsorgssektoren. Milliarder av svenske skattekroner går til utbytte til investeringsselskaper i skatteparadis. Forskjellene i samfunnet har økt dramatisk, og det er blitt dyrere å være fagorganisert. Den svenske regjeringen har også prioritert skattelette for dem som har mest fra før. Da finanskrisa kom, valgte Norge å bruke offentlige penger på investe - ringer og aktivitet i fellesskapets regi blant annet på skolebygg og veier. Moderaterne brukte heller milliardene på å kutte i skattene. Konsekvensene kjenner vi. Sverige har dobbel så høy ledighet som Norge, og nesten hver fjerde ungdom er registrert arbeidsløs svensker jobber her i landet. Den rødgrønne regjeringen har på tross av finanskrisa skapt nye arbeidsplasser siden 2005 to tredeler av dem i privat sektor. Regjeringen Høyre satt fra 2001 til 2005, og skapte nye arbeidsplasser. Det hjelper lite å blinke til venstre, når planen er å svinge kraftig til høyre. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 5/2012

5 Mange brudd i årets tariffoppgjør Tariffoppgjørene så langt kan kort oppsummeres som brudd etter brudd. I kommunene og fylkene er det fare for streik fra 24. mai. I KS-oppgjøret som gjelder de ansatte i kommuner og fylker, ble det brudd i forhandlingene 27. april. Det er ikke grunnlag for å fort - sette forhandlingene, sa forhandlingsleder i LO kommune, Jan Davidsen. Meklingen er så vidt i gang, og fristen er midnatt 23. mai. Det betyr at det kan bli streik i kommunene fra torsdag morgen, 24. mai. Stor avstand i Oslo Også i Oslo kommune er det brudd. Ifølge forhandlingsleder Mari Sanden var det stor avstand mellom partene, og et uavklart økonomisk tilbud fra kommunen. Partene i Oslo-oppgjøret har samme meklingsfrist som i KS-oppgjøret. UENIGE: Jan Davidsen i LO Kommune (t.v.) og forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, ble ikke enige gjennom forhandlinger. Brudd i bussbransjen Forhandlingene om bussbransjeavtalen ble brutt 4. mai. Ifølge forhandlingslederen fra Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet er det svært stor avstand mellom partene. Stridens kjerne er intensjonen i bussbransjeavtalen som sier at sjåførene skal tjene omtrent det samme som en gjennomsnitts industrilønn, men at de nå ligger mer enn kroner lavere. Dersom meklingen ikke lykkes, kan det bli busstreik fra mandag 21. mai. Noen er i mål Fagforbundet og NHO Håndverk ble natt til 9. mai enige om et anbefalt resultat for frisørene. Det gir en heving av minstelønnssatsene på 1,25 kroner i timen. Også teater- og orkesteroppgjøret er i mål med en ramme på ca kroner per årsverk. I Sporveien er partene enige om et generelt tillegg på kroner på nettolønnstabellen og blant annet økt helgetillegg. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Les mer om tariffoppgjørene på LO vokser mest I løpet av 2011 ble det 9600 flere LO-organiserte. Det gjør LO til fjorårets mestvoksende fagorganisasjon i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det fagorgani - serte her i landet ved årsskiftet. LO er fremdeles storebror blant hovedorga nisasjonene, med forbundsmed - lemmer. Fag forbundet organi - serer ca. 37 prosent av dem. Tekst: Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no Ragn-Sells betaler millionerstatning Da renovasjonsfirmaet Ragn- Sells overtok søppelhentingen i Asker, endte det med klagestorm fra kommunens innbyggere. Nå må selskapet ut med over 1,2 millioner kroner for søppelrotet, ifølge Asker og Bærums bud stikke. I 2010 vant Ragn-Sells AS en anbudskonkurranse om fem års søppelhenting for 54 millioner kroner. Kommunen ble raskt oversvømt med klager fra sinte beboere I HARDT VÆR: Ragn-Sells måtte ut med million erstatning til Asker kommune etter klagestorm. som ikke fikk tømt sine søppelkasser opptil 125 henvendelser hver dag i en periode. Etter to uker vedtok Asker kommune å ilegge selskapet dagsmulkter. Ragn-Sells innrømmet startvansker, men mente dagsmulktenes størrelse stred mot kontrakten. Partene ble enige om å la en uavhengig ekspert vurdere tvisten. Konklusjonen fra jussprofessor Kai Krüger innebærer at Ragn-Sells må betale 1,266 millioner kroner i mulkt til kommunen. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Fagbladet 5/2012 < 5

6 Siden sist Klimameldingen får ris og ros PANELET: SVs Aksel Hagen, nestleder i AUF, Åsmund Aukrust, Aps Eirik Sivertsen, biskop Ingeborg Midttønne og Jon Ole Martinsen fra NOAS. Umoralsk asylpraksis Om enn juridisk rett; moralsk er dette på bærtur. Biskop Ingeborg Midttømme la bredsiden til mot regjeringens asylpolitikk og UNEs praksis under debatten om barn på flukt på Litteraturhuset i begynnelsen av mai. Hun har selv fire års bakgrunn som nemndleder i UNE, og gikk ikke av veien for å plukke myn - dig hetenes argumentasjon i filler. I salen satt representanter fra de mange støttegruppene for barn på flukt i Norge barn hvis familier har fått endelig avslag på søknader om opphold og ordre om å forlate landet. Initiativtakerne til heldagskonfe - ransen var støtte- gruppa til den ni år gamle Tromsøjenta Yalda, hvis familie skal splittes og utvises til Moldova og Afghanistan, samt støtte gruppa til seks år gamle Nathan, som er født og oppvokst i Bergen. Hans familie skal sendes til Etiopia. De to barnas skjebner har gitt ansikt til nå 446 barna i tilsvar - ende situasjon. NOAS, Anti rasis - tisk senter, Norsk Folkehjelp og TROMSØ HAR SLÅTT RING RUNDT YALDA OG HENNES FAMILIE. Fagforbundet var støttespillere til konferansen. Ikke stolte av utviklingen Odd-Haldgeir Larsen fra Fag - forbundets arbeidsutvalg holdt appell før debatten. Det kommer færre asylsøkere til Norge, og stadig færre familier med barn. Det skyldes Bilde fra youtube ikke at det er færre familier i verden som trenger beskyt telse. Den utvik lingen har Norge ingen grunn til å være stolt av, sa han. Larsen påpekte også at Norge nå skyver ansvaret for asyl familier over på andre land i Europa. Disse landene har allerede nok problemer fra før, poeng - terte han, og oppfordret alle til å stå sammen for å endre poli - tikken, debatten og holdningene i Norge. Les mer på Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Fagbevegelsen både roser og riser klimameldingen. Fagforbundets Stein Guldbrandsen er skuffet over mangel på konkrete tiltak. Selv om Stein Guldbrandsen er skuffet over klippetroen på kvote - handel, synes han det er positivt at regjeringen holder fast på klima målene. Det er også positivt at Transnova, som skal redusere CO 2 - utslipp fra transportsektoren, skal bli en permanent institusjon. Men de må få bedre økonomiske rammer. Det de har å rutte med i dag, er symbolsk, sier Stein Gulbrandsen. AMU for ytre miljø Jeg syns at vårt og LOs forslag om at arbeidsmiljøutvalgene LO-sekretær Kristian Tangen roper et varsko om menneske - rettighetssituasjonen i Vest- Sahara, landet som er under marokkansk okkupasjonsstyre. Han betegner situasjonen i Vest- Sahara som svært alvorlig. Menneskerettighetsaktivister blir fengslet. Halve befolkningen er på flukt. De som er igjen, opplever daglig alvorlige overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndig - heter, framholder Kristian Tangen. LO-sekretæren har et sterkt engasjement for at befolkningen i Vest-Sahara skal få oppfylt sine rettigheter og få tilbake sin selvstendighet. Han er kritisk til det (AMU) også skal ha ansvar for det ytre miljøet, burde har vært med i regjeringens klimamelding, sier Stein Guldbrandsen, og viser til det han betegner som Nedre Eiker-modellen. Det handler om å bruke kompetansen de ansatte og ledelsen har på å redusere miljøødeleg - gelser. De deler på ansvaret og legger grunnlaget for at vi alle skal forstå alvoret i situasjonen, sier Guldbrandsen. Mindre gods på veiene Guldbrandsen påpeker at det er et politisk ønske at mer gods skal bort fra vei og over til sjø og bane. Samtidig går utviklingen i motsatt retning. Det har sammenheng med at alle aktører som driver godstran - sport, enten de er offentlige eller Gahr Støre må handle nå han oppfatter som en lunken holdning fra Norges side i dette spørsmålet. FN sikkerhetsråd vedtok nylig en resolusjon som fornyer mandatet til FN-styrken i landet uten at mandatet ble utvidet til å gjelde menneskerettigheter. Mens flere land har krevd en slik utvidelse, har Norge latt være. Hva er din oppfordring til utenriksminister Jonas Gahr Støre? Jeg forventer at Norge følger opp når Marokko snart skal opp i Menneskerettighetsrådet i Genève om få uker, sier Kristian Tangen til Fagbladet. Les innlegget hans på MOS 6 < Fagbladet 5/2012

7 Illustrasjonsfoto: colourbox.com < SKAL SPARE 300 MILL. Innen 1. februar neste år skal Sykehuset Innlandet ha klart et forslag til hvordan sykehusstrukturen i Hedmark og Oppland skal endres. I løpet de neste fire årene må de spares inn 300 millioner kroner. Neste år kommer det litt hjelp i form av 110 millioner kroner i omstillingsmidler. < VIL KNUSE MYTER I kjølvannet av 22. juli-rettssaken har Aps partisekretær Raymond Johansen tatt initi - ativ til en ny nettside som skal knuse myter og ta et oppgjør med ekstreme ytringer. < BYMILJØPRIS Fredrikstad, Ålesund, Oslo Drammen og er kommet til finalen i konkurransen om Statens bymiljøpris. Prisen skal inspirere til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvik - ling, og vinneren offentliggjøres 12. juni. private, har anbud og fri konkur - ranse som overordnet prin sipp. Det vil si at pris avgjør. Det fører til at store deler av tran sport - markedet overtas av baltiske selskaper som driver ren sosial dumping og utkonkurrerer andre. Sats på biometangass Det er også trist at forbundets og LOs forslag om biometangass ikke er med i sammendraget i meldingen. Dette er en teknologi som er fullt utviklet, og det mest effektive middelet i lokal tung - tran sport, sier Guldbrandsen. Han mener dette kan spare miljøet for millioner tonn CO 2 - utslipp, og redusere partikkelutslipp vinterstid. Tekst: MONICA SCHANCHE < VIL JOBBE PÅ SYKEHUS Sykepleierstudenter vil helst jobbe på sykehus, selv om det er i kommunene det er størst behov for kompetansen deres, melder NRK. Spesielt etter samhandlingsreformen vil det bli mer bruk for sykepleiere i kommunene og mindre behov på sykehusene. Millioner uten jobb Aldri tidligere har så mange EU-borgere vært arbeidsløse i dette århundret. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Det siste året har over to millioner flere EU-borgere havnet i gruppa «helt arbeidsløse», ifølge Eurostat. Det tilsvarer en arbeidsløshet på 10,2 prosent. Hardest rammet er Spania og Hellas med henholdsvis 24,1 og 21,7 prosent helt arbeidsløse. I Hellas har arbeidsløsheten skutt i været fra 14,7 til 21,7 prosent det siste året. Lavest arbeidsløshet hadde Østerrike (4,0 prosent) Nederland (5,0 prosent) og Luxembourg (5,2 prosent). Til sammenlikning viste Nav-tallene en arbeidsløshet på 2,6 prosent i Norge på samme tidspunkt. Det er de unge som rammes aller hardest av krisa på arbeidsmarkedene i Europa. I både Hellas og Spania er mer enn halvparten av alle unge under 25 år nå arbeidsløse. For de 27 EU-landene under ett, er ungdomsarbeidsløsheten på 22,6 prosent. Tekst: EINAR FJELLVIK, FriFagbevegelse.no < TJENESTEPENSJON De ytelsesbaserte tjeneste - pensjonene i privat sektor kommer til å forsvinne i løpet av noen få år, spår Banklovkommisjonen som jobber med forslag til framtidas løsninger. LO ønsker tjenestepensjonsordningene inn i tariffavtalene, og spår at dette kan bli et viktig tema i lønnsoppgjøret i Fagbladet 5/2012 < 7

8 Store deler av kommunenes avløpsrør ble lagt før andre verdenskrig. Det lekker ut mer kloakk enn i noe annet vesteuropeisk land. Vi kvier oss for å ta regninga. Norge er REDDER OSLO: I noen timer rant det 1100 liter i sekundet gjennom pumpestasjonen på Frogner i Oslo i fjor høst. Før moderniseringen for fire år siden, ville det vært umulig. 60 meter under bakken ligger et anlegg som redder by og fjord fra oversvømmelser.

9 TEMA: Vannsikkerhet kloakkversting Det underjordiske Norge forfaller. Det lekker både kloakk og drikkevann i mengder som ikke kan sammenliknes med noe annet vestlig land. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT Vann og avløp viktigst Vann- og avløpssystemer er en forutsetning for en moderne sivilisasjon, og det viktigste medisinske framskrittet verden har gjort siden Det mente leserne av British Medical Journal da de ble invitert til å diskutere hva som er viktigst for folkehelsa. Fungerende avløpsnett og rent drikkevann ble vurdert som viktigere enn både antibiotika, vaksiner og opp - dagelsen av DNA. Professor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB), har forsket på landets underjordiske infrastruktur. De har urovekkende resultater å melde. Vil ikke betale Norge er en versting i Vest-Europa. Det vil ta 200 år å fornye avløpsnettet med dagens utskiftningstempo. Vi skyver en milliard - regning foran oss. Nordmenn betaler lite for vann- og avløpstjenester sammenliknet med andre i Europa. Politiske partier vil tekke organisasjoner som jobber for lavere avgifter og gebyrer. Det er forståelig da disse repre - senterer mange velgere, men det er ugunstig for vann- og avløpssektoren som drives etter selvkostprinsippet, sier de to. Ikke vestlig standard Vi er så til de grader et annerledesland når det kommer til vann og avløp, sier Bjerkholt og Lindholm. I korte trekk beskriver de tilstanden slik: 20 prosent av avløpsnettet burde vært skiftet ut straks. Med dagens takt vil det ta 40 år å forbedre det mest kritiske. I mellomtida vil store deler av det øvrige nettet ha forfalt. Etterslepet er nådd 110 milliarder kroner. Dyrt, dårlig og usikkert 40 prosent av drikkevannet lekker ut gjennom sprekker og hull i rørene. Det er trolig verdensrekord i vannsløsing, men ikke et problem i seg selv. Norge har enorme vannreserver. Vi bruker knapt to prosent av tilgjengelig drikkevann. Problemet er at dette vannet renner videre til renseanleggene. 60 prosent av vannet som renseanleggene tar imot, skulle eller burde aldri vært der. Det er drikkvann som lekker ut av rørene, grunnvann og overvann, forklarer forskerne. Et aktuelt eksempel i Oslo: Et nytt og moderne renseanlegg på Bekkelaget sto klart i Nå er det overbelastet, og kapasiteten skal utvides til det dobbelte. Hadde vi hatt eget nett for overvann, mindre fremmedvann i avløpet og færre lekkasjer fra drikkevann, så kunne renseanlegget klart mange tiår til. Det er dyrt å ENORM UTFORDRING: Utredningene til professor Oddvar G. Lindholm og insistuttleder Jarle T. Bjerkholt forteller om enorme oppgaver for kommunene i framtida. > Fagbladet 5/2012 < 9 Foto: Ola Tømmerås

10 TEMA: Vannsikkerhet drifte på denne måten, påpeker Bjerkholt og Lindholm. Forurenser drikkevannet Vann- og avløpsnettet ligger for det meste i samme grøfter i Norge. Når begge rørene lekker, er det fare for at drikkevannet forurenses av kloakken. Det er mye krutt i en slik situasjon, med risiko for at drikkevannet forurenses av kloakk under transport, påpeker forskerne. Norge har som eneste land i Vest-Europa, ingen pålegg om oppsamling av avløpsvann fra overløp ved overbelastninger. Et kraftig regnskyll kan gi opptil femti ganger høyere belastning på renseanleggene, med utslipp av kloakk som resultat. Klimaendringer vil gi mer ekstremvær, mer regn, mer flomskader og flere utslipp. Vi kan komme til å forurense drikkekilder og fjorder. Drikkevann kan renses, men det er kostbare prosesser, påpeker forskerne. Forsikringsselskapene anslår dessuten at de årlig utbetaler én milliard kroner til husstander på grunn av skader som følge av oversvømmelser i avløpssystemet. Hvordan endte Norge med et avløpsnett som lekker i hytt og vær? En forklaring er Norges lave avgiftsnivå på vann og avløp. Sammenliknet med resten av Europa, er de norske avgiftene svært lave. Oslo moderniserer Oslo kommune investerer 1,3 milliarder kroner i prosjektet Midgardsormen. Det består av et enormt reservoar under byen, fra Grünerløkka til Bjørvika, som får oppgaven med å samle opp avløpsvannet ved styrtregn. Det meste av avløpssystemet i denne delen av byen er fra mellom 1870 og 1890, og har ikke kapasitet til store nedbørsmengder. Fikk fart på politikerne Da ingeniørene i Larvik viste politikerne en bit av et tynnslitt vannrør, kom millionene på bordet. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: DAG NORDSVEEN Larvik er en ganske gjennomsnittlig norsk kommune. Innbyggerne er som nordmenn flest; de åpner krana uten å skjenke transporten av vannet en tanke, ei heller på hvor det blir av når de skyller ned. Det de ikke ser, er meter vannrør og meter avløpsrør. Det er omtrent like mange meter med rør som avstanden fra den idylliske byen på Vestfolds sørkyst og til Polarsirkelen. Verdien er anslått til mellom 2,5 og 3 milliarder kroner. Elendig forfatning For åtte år siden var nettet med vann- og avløpsrør i en elendig forfatning. Larvik kommune hadde nesten 100 vannledningsbrudd i året. Vanntrykket var redusert kraftig for å forhindre at rørene skulle briste. Tiår med forsakelser truet vannforsyningen. Noe måtte gjøres. For åtte år siden fikk kommunens underjordiske infrastruktur full oppmerksomhet. Situasjonen, behovene og en plan for utskiftning ble forelagt politikerne. norge under bakken Antall meter avløps- og vann - ledninger i Norge tilsvarer nesten det dobbelte av jordas omkrets ved ekvator. avløpsrør 35,5 millioner meter totalt meter er fra før 2. verdenskrig. 2,1 mill. meter er lagt mellom 1940 og ,1 mill. meter er lagt mellom 1960 og ,8 mill. meter er lagt mellom 1980 og ,9 mill. meter er lagt etter år ,6 mill. meter har ukjent alder. Fornyet meter i året siste tre år. Viste fram tynnslitte rør Vann og avløpsrør er usynlige. Det er absolutt et hinder for å bli prioritert politisk, sier prosjektleder Ingfrid Svendsen og seksjonsleder Kjetil Fevik for kommunalteknikk i Larvik kommune. Hvordan fikk kommunalteknisk etat gjennomslag? En lettfattelig og klar hovedplan er viktig, påpeker Fevik. Politikerne fikk med selvsyn se deler av tynnslitte rør i materialet asbestsement. Det forklarte situasjonen mer tydelig enn noen rapport. Siden har kommunen gjennomsnittlig Vannrør 42,9 millioner meter. Fornyet meter i året siste tre år. Total mengde vann fra kommunale vannverk til ledningsnettet: kubikkmeter i året. Mengde vann som lekker ut: kubikkmeter. 10 < Fagbladet 5/2012

11 HØYT TEMPO: For åtte år siden våknet Larvik kommunes politikere. De siste fire årene har utskiftningstakten ligget fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Prosjektleder Ingfrid Svendsen og seksjonsleder Kjetil Fevik for kommunalteknikk får mang en strekning gravd opp. byttet ut 12 kilometer vannledning i året. Kommunalteknikk har de fire siste årene fått 30 og 20 millioner kroner årlig til fornying av henholdsvis vannrør og avløpsrør. For fire år siden plusset politikerne på åtte millioner kroner på budsjettet. Det hastet Larvik hadde omtrent 150 kilometer vannledninger av asbestsement, forteller prosjektleder Ingfrid Svendsen. Vi hadde uvanlig mange meter med slike rør. Muligens fordi importøren holdt til i distriktet, sier Fevik. Asbestsement slites ned gradvis, slik at alt som ble lagt i samme tidsperiode ryker omtrent samtidig og ganske plutselig. Mye av det eldste ledningsnettet i støpe - jern er i langt bedre tilstand, forklarer Svendsen. Merkes ikke Larviks nivå på vann- og avløpsgebyr er omtrent midt på treet av norske kommuner. Stigningen har vært liten også etter det siste løftet. Investeringene avskrives over flere år, så det har ikke vært noen brutal avgiftsøkning for innbyggerne. I og med at vi drifter et usynlig anlegg, så er det viktig å forklare hva som ligger bak gebyret. Mange tror det går rett i et kommunalt hull, de vet ikke at gebyrene går direkte til drift. Men de fleste godtar gebyrer når de vet at det sikrer et godt produkt, mener seksjonsleder Kjetil Fevik i Larvik. Antall vannledningsbrudd er nå halvert kommunen. Ifølge strategirapporten skulle arbeidet vært trappet opp, men i neste års budsjett er ytterligere låneopptak foreslått redusert av hensyn til kommunens totale gjeldsbyrde. lekkasjer: Årlig lekker 234 millioner kubikkmeter vann ut av sprekker og hull i norske vannrør. Det tilsvarer kubikkmeter hver dag, eller 7420 liter hvert eneste sekund døgnet rundt. De enorme lekkasjene utgjør en hygienisk fare. Der drikkevann renner ut, kan kloakk suges inn fordi rørene ligger i de samme grøftene. Utslipp Ved ekstremregn kan vannmengden i avløpsnettet øke 50 ganger. Nesten ingen kommuner har oppsamling for overløpsvann. Da slippes kloakken urenset ut. Alle EU-land er pålagt å anlegge oppsamlingssystem for overløp. OVerbelastning If skadeforsikring beregnet i 2010 at norske husstander blir påført skader for en milliard kroner i året ved kloakkoversvømmelser. Med dagens utskiftningstakt på vann- og avløpsrør vil det ta 200 år før ledningsnettet er fornyet. Sjekk tilstanden på ledningsnettet i din kommune: eller bruk en smarttelefon til å laste ned en QR-leser og skann taggen. > Kilde: Kostra/Statistisk sentralbyrå Fagbladet 5/2012 < 11

12 TEMA: Vannsikkerhet Syk av drikkevannet Vann fra springen snudde livet til Ingebjørg Høyland på hodet. Kranvannet var infisert av giardia-parasitten. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: EIVIND SENNESET Høsten 2004 drakk Ingebjørg Høyland vann fra springen i leiligheten sin i Bergen. Hun ante ikke at vannet var forurenset av giardia-parasitten, overført fra avløpsvannet til drikkevannskilden. Disse høstdagene for åtte år siden fikk vi se den konkrete betydningen av vannsikkerhet. Mange er fortsatt syke. Norges avløpsnett har forfalt til en jumboplass i Vest-Europa. Forferdelige magesmerter Høyland fikk forferdelige magesmerter. Legen ga henne medisin for magesår, men det var først da avisene begynte å skrive om giardia at hun skjønte at hun leste om seg selv. Hun leverte prøver på Haukeland sykehus, og den samme novemberdagen som fastlegen ringte og fortalte om resultatene, skrev Ingebjørg Høyland testamente. Hun tente diverse stearinlys hun hadde kjøpt på sine mange reiser. Dem var det jo ingen som ville arve likevel, tenkte hun. Arbeidstrening I tre år bestod Ingebjørg Høylands dager bare av jobb og søvn, helt til hun kollapset i august 2007 og ble sykmeldt i to år. Nå er jeg sakte, men sikkert på vei tilbake. Hun har gått fra en godt betalt stilling og 12 timers arbeidsdager til i dag å være på arbeidstrening. Gjennom venner i reiselivsnæringen er hun guide for pensjonister på cruise i Middelhavet. Jeg reiser med folk som gleder seg. Jeg er der for dem, og tar dem med på spasertur. 80-åringene og jeg går utrolig godt overens. Og jeg får gode klemmer fra folk som har hatt sitt livs opplevelse. Må begynne på nytt Høyland sier hun har fått god oppfølging på sykehuset. Jeg har kommet dit jeg er i dag takket være et forskningsprosjekt på Haukeland som forklarer meg hva som skjer. En periode lurte jeg på om jeg holdt på å bli gal, jeg husker så dårlig. 12 < Fagbladet 5/2012

13 I tillegg ramler hun i trapper, støter borti bordkanter, hun har muskelsmerter og svettetokter og kvalme. Hun må også bruke mye tid på å finne mat hun tåler. Selv om jeg blir syk av melk og råkost, må jeg lære kroppen å tåle ting på nytt. Foto: Marius Fiskum Skremt over vedlikeholdet Høyland blir skremt av alle de potensielle giardia-ofrene som fins fordi kommuner har elendige avløpssystem. Hjemme har hun to vannkokere i daglig bruk. Bare de dagene hun er skikkelig vågal, drikker hun vann rett fra springen. Høyland vet at det er irrasjonelt bare å drikke kokt vann eller flaskevann, men etter mange år delvis borte fra arbeidslivet og sosiale arenaer, har hun fått føle hvor galt det kan gå hvis du drikker forurenset vann. Dette unner jeg ikke min verste fiende. Jeg hadde en spennende jobb, mange venner, dro på utenlandsturer, passet tantebarn og var supersosial. Nesten over natta gikk jeg fra å være en sprudlende champagne til å bli en sur vin. Det eneste jeg hadde gjort galt, var å drikke vann rett fra krana. Kommende generasjoner får regninga I fjor gikk flere partier til valg med løfter om lavere vann- og avløpsavgifter. Dermed sender de regningen videre til kommende generasjoner, kommenterer leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han mener det ensidige fokuset på lavere avgifter er dårlig samfunnsøkonomi. Når lave gebyrer prioriteres framfor nødvendig rehabilitering og vedlikehold, blir det også dyrere å holde nettet i drift. Ved å unnlate å ruste opp ledningsnettet, så får vi store utgifter til reparasjoner isteden, påpeker han. Guldbrandsen oppfordrer politikerne til å se helheten i kommunens utgifter framfor å splitte opp i enheter som selger tjenester til hverandre. Vi er opptatt av kvalitet i kommunen og betydningen av de ansattes kompetanse som ressurs. Bruk den ressursen! oppfordrer han. ETTERTRAKTET: Konkurransen om ingeniører er sterk. Mange ville gjerne hatt Kjell Christian Røshol, Tord Berntzen og Petter Anfinsen. Brenner for vann og avløp De er unge. De er sultne på utfordringer. De skal sikre vann og avløp i Tromsø kommune. Traust, kjedelig og lav lønn, klinger tittelen kommuneingeniør blant studentene. Det er en myte, absolutt en myte og ikke noe annet enn en myte, fastslår tre unge ingeniører vi møter i Tromsø. Tre unge ingeniører De tre er: Kjell Christian Røshol, nyansatt driftsingeniør på avløp med ansvar for overvann og klimautfordringer. Tord Berntzen, prosjektleder utbygging med ansvar for sanering av gammelt nett og plan - leg ging av nytt. Petter Anfinsen, rådgiver med ansvar for sikkerhet og beredskap. Ansvarlig for ROS (risiko- og sikkerhetsanalyse). Spenstig hverdag Det er mange rare forestillinger om kommuneingeniører. De har ikke rot i virkelig heten. Oppgavene er utfordrende og mang - foldige. I tillegg har vi høy grad av frihet, sier de tre. Jeg ble overraska over hvor avansert teknologi som brukes i kommunen, sier Tord Berntzen. Han studerte prosess- og gassteknologi ved Universitetet i Tromsø, og fant jobben i hjemkommunen veldig relevant i forhold til utdanningen. Petter Anfinsen er småbarnspappa. For ham var det gode og ordnede forhold som gjorde at han så mot kommunen, mens KONKURRANSE OM INGENIØRER Omtrent halvparten av landets 429 kommuner har én eller flere ubesatte inge - niørstillinger. Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito) anslo i fjor at Norge mangler 7000 ingeniører. Kjell Christian Røshol fikk øyene opp for denne retningen etter et studiebesøk til renseanlegget i Asker kommune. Jeg hadde forestilt meg det helt annerledes, langt fra så teknologisk, men mer kloakk og søl, sier han. I sterk konkurranse Tromsø kommune må belage seg på å kjempe om ingeniørene i framtida. Aker Solution har meldt at de skal ansette130 ingeniører til selskapets nye Tromsø-kontor. Profilering er viktig. Kommunene må komme på banen på studiestedene. De fleste fore lesere er fra oljebe drifter. Kunnskapen om utfor dringene en ingeniør kan finne i kommunene er ofte mangelfulle, sier de tre. Tekst: OLA TØMMERÅS Fagbladet 5/2012 < 13

14 EN DEL AV HISTORIEN: Med historien på øret, går Malin Frøyna og Kenneth Solheim gjennom Oslo, og lever seg inn i det som blir fortalt. På den måten får de selv kjenne på litt av den utryggheten som flyktninger og asylsøkere opplever. Byvandring midt i ingenting Malin Frøyna og Kennet Solheim fikk kjenne på hvordan det er å gå rundt i Oslo som flyktning. Det ble en tankevekkende runde. Tekst og foto: PER FLAKSTAD «Dette er din by, ikke sant?» Malin Frøyna fra Aust-Agder og Kenneth Solheim fra Telemark sitter på en benk i Botanisk hage. De har fått en mp3-spiller i jakkelomma og en stemme i øret. En stemme som har en historie å fortelle. Duoen fra Fagforbundet Ungdom går langsomt i retning Grønland, stopper opp foran en grønnsakhandel, mens stemmen i øret fortsetter: «Jeg heter Solomon. Jeg kommer fra Afghanistan. Jeg er 29 år gammel. Jeg flyktet fra Kabul i 2009 for å søke beskyttelse her. I din by.» Manglet det meste Mellom fasadene og i gatemylderet forteller stemmen om oppveksten i Kabul, og ber Malin og Kenneth om å tenke seg vinduene foran dem som istykkerskutte, og at det sitter soldater med skytevåpen på alle hustak. «Dette er din by, og den blir forvandlet til en slagmark,» forteller stemmen. Og fortsetter sin historie om en oppvekst preget av mangel på det meste: Mat, vann, elektrisitet, trygghet Derfor flyktet Solomon og familien over fjellene til Pakistan. Mens Malin og Kenneth rusler noen hundre meter videre, forteller stemmen om en gåtur på 40 mil. Mange kom ikke fram. «Slik er det å flykte. Noen må bli igjen.» Høytidelig I løpet av runden må de ta av seg skoene og gå opp i moskeen i Motzfeldtsgate, der de 14 < Fagbladet 5/2012

15 Byvandring som flyktning Byvandringen som representanter fra Fagforbundet Ungdom var med på, kalles et «sitespecific» teater. Tekstene bygger på virkelige historier som er bearbeidet. Navnene er fiktive. Prosjektet heter «Vår by» og er finansiert av Extrastiftelsen. Gjennom prosjektet ønsker Norsk Folkehjelp å sette søkelys på flyktningenes situasjon i Norge og på norsk asylpolitikk. Meningen er at deltakerne skal se byen fra en flyktnings ståsted og gjennom det få større forståelse og toleranse for situasjonen til flyktninger og asylsøkere. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har hatt en samarbeidsavtale om mangfold og inklu - dering siden Avtalen ble fornyet i år. sitter midt i det store lokalet, med gamle og unge menn i samme rom på kne i bønn, mens de selv hører en bønn fra Koranen. Det er høytidelig og alvorsfylt. Og annerledes. Verken Malin eller Kenneth har tidligere vært i en moské. Historien til stemmen i øret fortsetter mens de går videre mot Grønland. Solomon dro tilbake til Kabul da talibanregimet falt, og han arbeidet blant annet med it-løsninger for FN og den norske ambassaden. Det var ikke godt likt av talibansympatisører. Nå endrer historien karakter og blir dramatisk. Stemmen i øret forteller om kollegaen som blir skutt mens de går ved siden av hverandre på gata, om kulen som treffer lyktestolpen ved siden av, om vennen som redder livet hans ved å gjemme ham under bakluka på bilen, og som sier han bør reise til Norge, landet som deler ut fredsprisen. «Norge vil gi meg beskyttelse. Verden lever av håp,» sier stemmen. Ingen svar Malin og Kenneth sitter på en kafé og skriver ned ti ting de tror de må ha med seg hvis de skal flykte i full fart. Så blir de plukket opp av en bil, og må stryke fem. Det blir ikke så mye igjen. De settes av utenfor et bygg, og blir stående og vente. Hva skjer? Hvorfor venter vi her? Hvor skal vi nå? Til slutt blir de hentet inn i en garasje, og mens de sitter på pinnestoler med nakne murvegger rundt, forteller stemmen om asylmottaket. Likt alle andre Turen er ferdig. Malin og Kenneth har gått rundt i Oslo som flyktninger, de har kjent på følelsen av ikke å høre til, kjent på hvordan det er å stå på siden av samfunnet med trusselen om å bli kastet ut hengende over seg. Følelsen av å gå rundt i ingenting. De tar heisen opp i Fagforbundets lyse og trivelige kantine, en stor kontrast til kjelleren med de nakne murveggene. Her får de en ny stemme i øret, Nasrin: Hun forteller at Solomon fikk endelig avslag på asylsøknaden sin i januar, og at han ble tvangsreturnert til Kabul en uke senere. Ingen vet hvordan det er gått med ham. Selv fikk hun bli. «Jeg vil gjerne bli inkludert i andres liv. Få lov å bli med på norske middager eller få lov til å være med på sommergrilling. Jeg vil at du skal behandle jobbsøknaden min likt alle andres, og at lillebroren min aldri skal oppleve at han er mindre verdt enn andre unger,» sier hun. KLARE: Med kart i hånden og en historie i øret, er Malin og Kenneth klare for en byvandring der de opplever Oslo i et flyktningperspektiv. Motivert Et annerledes og veldig bra opplegg, oppsummerer Malin og Kenneth. Når du går slik med historien på øret, er det lett å leve seg inn i det som blir fortalt. Du ble selv en del av historien, og dermed får du se det kjente, norske samfunnet fra et nytt perspektiv. Vi ble i alle fall veldig motivert for å arbeide videre med flyktningenes skjebne i Norge, og for at norske myndigheter skal oppfylle FN-konvensjonene om ikke å sende folk tilbake til krigsområder, sier Malin Frøyna og Kenneth Solheim. PÅ KNE: I moskeen får Malin og Kenneth høre en bønn fra Koranen. Fagbladet 5/2012 < 15

16 Nytt, billig og kaotisk I februar overtok Nobina bussrutene i Tromsø. Siden har det vært komplett kaos. I oktober overtar den nordiske bussgiganten rutene på Oslo Vest. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM Nobina er Nordens største busselskap, med mer enn 8000 ansatte. I Norge har selskapet hittil vunnet anbud i seks fylker. Tromsø er foreløpig siste sted selskapet har startet. Til høsten overtar Nobina bussrutene i Oslo Vest. Billig og kaotisk Nobinas tilbud til rutebusskjøring i Tromsø var hele 200 millioner kroner lavere enn nest rimeligste tilbyder. Første februar rykket de inn i ishavsbyen med 120 nye busser og overtok etter Cominor. Oppstarten har vært mer enn turbulent. Etter et hundretalls kanselleringer og forsinkelser er publikum rasende. Hver femte tromsøværing har rett og slett sluttet å bruke bussen. Sjåførene forteller om vanvittige dager. Dager uten pauser, for kort tid til klargjøring av bussene og urealistiske rutetabeller. Sykmeldingene har gått i været. Enkelte har sagt opp. Leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen, mener stormen i Tromsø viser konkurranseutsettingens natur. Når laveste bud vinner, og selskapene har overskudd for sine eiere som primær drivkraft, så må det gå ut over noe. Det rammer de ansatte, og det rammer kvaliteten for passasjerene, mener han. Pinglete nordmenn? Samme dag som Nobina overtok Tromsø, overtok Jens Råsten fra konsernledelsen i Sverige direktørstolen i Norge. Om stormen som fulgte overtakelsen i Tromsø, sier han til Fagbladet: Jeg har alltid hatt en oppfatning av nordmenn som tøffe og arbeidsomme mennesker. Den oppfatningen har jeg måttet revurdere. Han viser til at sykefraværet etter overtakelsen har vært ekstremt høyt, og høyere enn det var i Cominors tid. Vi driver annerledes og mer effektivt. Det er uvant i starten, men jeg hadde trodd nordmenn skulle takle dette bedre. I Sverige er folk tøffere lengre nord. Det syns ikke å være tilfelle i Norge, sier han. Nobina-direktøren understreker at de aldri har brutt arbeidstidsbestemmelser eller regler for hviletid i Tromsø. Metoden er å utnytte materiellet bedre. Vi kjører med færre busser som er mer i trafikk. Det er der konkurransefortrinnet ligger, sier han. «I dette anbudet er de som vet, de som kan busskjøring i Tromsø, konsekvent overkjørt.» Tillitsvalgte i Fagforbundet buss, Tromsø > 16 < Fagbladet 5/2012

17 UROLIG TID: Det er ikke lenger tjenesten som teller, men bunnlinja, sier hovedtillitsvalgt Lars Gundersen og nestleder Ole Kristian Berg i Fagforbundet buss Nobina.

18 Skjelles ut I artikkelkommentarer på nett, i avisinnlegg og i intervjuer har Tromsø-sjåførene fortalt om utskjelling fra publikum og hvordan de gruer seg for å gå på jobb. Direktøren tror imidlertid ikke at overtakelsen blir dramatisk i det hele tatt i Oslo. Nobina har utgått fra Concordia som tidligere var Schøyengruppen. I Oslo blir det som å komme tilbake. Jeg tror ikke det blir dramatisk i det hele tatt, sier han. Vi er Nordens største selskap, og nærmer oss 9000 ansatte. Dersom vi hadde levert dårlig kvalitet, så hadde vi ikke hatt denne framgangen. Vi ville heller ikke hatt 9000 ansatte dersom vi var en dårlig arbeidsgiver, mener Råsten. Foto: Ole C. Salomonsen NOBINA NORGE I Norge har Nobina litt over 1000 ansatte og 500 busser. Selskapet har vunnet anbud i Akershus, Hedmark, Hordaland, Troms og Vestfold. I januar vant de det lukrative anbudet for Oslo Vest, verdt 1,5 milliarder kroner. Oppstart i Oslo er 7. oktober. Omsetning i Norge i 2011: 668 millioner kroner. Har gått med totalt 80 millioner kroner i underskudd i Norge de tre siste åra (2009: 20 millioner, 2010: 20 millioner og 2011: 38 millioner). Skiftet ut direktøren i Norge 1. februar Driv i egenregi Seksjonsleder Stein Guldbrandsen mener politikerne bør ta lærdom av busskaoset som har fulgt anbudsovertakelser generelt og Tromsø spesielt. Dersom politikerne mener alvor i å satse på kollektivtrafikken, så er det kun én måte å ha kontroll på tjenesten: Å drive i egenregi, sier Guldbrandsen. Vi ser at færre velger å jobbe i bussbransjen etter hvert som konkurranse - utsettingen brer om seg. Mangelen på sjåfører er prekær. Folk velger seg andre yrker. Om vi vil ha det slik eller ikke, er til sjuende og sist et politisk valg, påpeker han. Folk tynes til det ytterste De har jobbet en årrekke i en av landets beste bussbyer, i et selskap der folk sto på venteliste for å få jobb. Nå smuldrer det opp. Tøff hverdag Etter at Nobina overtok 1. februar har forsinkelser og innstillinger blitt mer normalen enn unntaket. Sjåførene har både måttet takle et rasende publikum og en hverdag som er snudd opp ned. Vaktplaner er endret, flere dobbeltskift er innført, reguleringstid mellom avgangene er fjernet, og færre busser skal frakte folk flere kilometer enn før. I tillegg har nytt materiell problemer med å takle kjøreforholdene i ishavsbyen. NOBINA AB Nordens største busselskap, med over 8000 ansatte og 280 millioner årlige kundereiser. Omsetning på 5,7 milliarder svenske kroner. Bussgiganten bygde seg opp fra Concordia, tidligere Schøyengruppen, som etablerte seg i Sverige. Konsernet er i dag størst i Sverige, der også konsernledelsen sitter. Selskapet er eid av internasjonale investeringsfond. Leder og hovedtillitsvalgt Lars Gundersen og nestleder Ole Kristian Berg i Fagforbundet Nobina har opplevd bedre dager. Hverdagen med Nobina beskrives som håpløs. Før hadde vi i det minste tid til å gå på toalettet i løpet av arbeidsdagen, sier de to. Lytter ikke Gundersen og Berg blir mest oppgitt over direktørens uttalelser om manglende arbeidsvilje i nord. Det er flåsete sagt, men det er jo en svenske vi har med å gjøre, ler Gundersen. Det har ennå ikke vært mulig å få ledelsen sørpå til å forstå at busskjøring i Tromsø ikke er det samme som i Oslo eller Sverige. Vi kan ha fire årstider daglig. Kjøreforhold som andre steder defineres som ekstremt, er hverdagen for oss. Men i dette anbudet er de som vet, de som kan Tromsø og buss, konsekvent overkjørt, sier de tillitsvalgte. 18 < Fagbladet 5/2012

19 REVERSERER: Alt kaoset som har fulgt oppstarten er et godt argument for å reversere hele prosessen. Ta tjenesten tilbake i offentlig regi, oppfordrer hovedtillitsvalgt Lars Gundersen (t.v.) og Ole Kristian Berg. Effektivt uten passasjerer Vi er ikke imot utvikling, men dette er ikke utvikling. Det er rasering. Dette dreier seg om å gjøre busstjenesten mer lønnsom på bekostning av de ansatte og tilbudet, sier Gundersen Nobina kjører med åtte færre busser enn forgjengeren, men har et system for mer effektiv utnytting av materiellet. Selv om en rekke avganger ble innstilt i februar, så har antall kjørte kilometer faktisk gått opp. Samtidig har antall passasjerreiser gått ned med hele 20 prosent. Nobina får betalt for antall kilometer de produserer. Med dette systemet produseres det flere kilometer, selv om vi frakter færre passasjerer. Da dreier det seg om effektivitet for fortjenestens skyld. Det gagner verken passasjerer eller ansatte, kun eiere, påpeker Gundersen. Raserer arbeidsmiljøet Busstilbudet i Tromsø har alltid scoret høyt på kvalitetsmålinger, også etter at Cominor overtok ved første anbudsutsetting. Vi har hatt et utrolig bra arbeidsmiljø. Folk sto i kø for å få jobb. Det er beskrivende at det nå må hentes sjåfører fra utlandet, sier de to. De mener sjåførsituasjonen forteller mye om Nobinas effektive driftsmetode. Det virker som om selskapet vil presse folk så hardt at de som ønsker en stabil hverdag, finner seg noe annet. Det vil jo alltid være mulig å hente inn sjåfører som gjerne kjører det remmer og tøy holder i noen måneder, for så å reise hjem igjen, påpeker de. Billigere i egenregi Før var det tjenesten som sto i fokus. Nå er det bunnlinja hvor stor fortjenesten blir som teller. På sikt ville det blitt billigere og bedre med tjenesten i egenregi, mener Gundersen og Berg. Nylig møtte Gundersen politikerne i Troms fylkes samferdselskomité, og orienterte dem om sjåførenes nye hverdag i Tromsø. Slik tjenestetilbudet har utviklet seg, så er dette en god anledning for politikerne til å ta busstjenesten tilbake i egenregi. Det er et alternativ vi har bedt dem vurdere, sier han. 60 PROSENT PÅ ANBUD I Norge begynte anbudsutsetting av bussruter på midten av 1990-tallet. I 1995 var knappe 0,5 prosent av rutebussdriften konkurranse - utsatt. De siste åra har anbudsutsettingen skutt fart. I fjor rundet andel konkurranse - utsatte bussruter 50 prosent. Ved inngangen til 2012 var 60 prosent av landets rutebusstrafikk ute på anbud. I Akershus, Oslo, Vest fold og Nordland er rutebusskjøringen nå 100 prosent anbudsutsatt. Dersom politiske vedtak ikke endres, vil Sør-Trønde lag ha alt av rutebusstrafikk på anbud i 2014, Aust-Agder og Sogn og Fjordane i Buskerud og Nord-Trønde - lag er nå de eneste fylkene i landet som har all rutebusskjøring i egenregi. Kilde: Doffin og NHO Transport Fagbladet 5/2012 < 19

20 Portrettet Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK Bare tre års skolegang og en ødelagt barndom har ikke stoppet Ola Ødegaard fra å sette spor. Taperforeningen er hans livsverk. Selv er han blitt en vinner. Tapernes kriger Ola Ødegård Alder: 70 år Sivilstand: Gift Stilling: Leder foreningen Rettferd for taperne Hva er det med deg, Ola Ødegaard? Vi sitter i de mørke, rødbrune skinnmøblene i bibliotekbaren på Hotel Bristol. Foran oss sitter en liten, tettbygd, eldre mann med et blikk så mykt at du kan smøre det på brødskiva. Mannen som tidlig på nittitallet startet organisasjonen som etter hvert skulle hete Rettferd for taperne. Som har levd en barndom som kan få selv en kald kyniker til å grine blod. Oppvekst i fattigdom og følel - seskulde. På tiggerferd i bygda som seksåring. Sendt av foreldrene til butikkene for å stjele. Fosterhjem. Guttehjem. Feilplassert på spesialskole for evneveike. Ydmyket. Straffet. Tynnkledd, barbeint og livredd måtte han tilbringe netter i fryserommet i kjelleren på spesialskolen. Seksuelt misbrukt. En oppvekst som får skillingsvisa «I en sal på hospitalet» til å framstå som reneste godnattsangen. Hva er det med deg, Ola Ødegaard? Hvordan går det an å stå oppreist etter en slik oppvekst? Jeg har alltid likt å si ifra. Har alltid kjempet for retten til å være et menneske. Autoritetsangst vet jeg ikke hva er, sier han enkelt. Og nettopp Ola Ødegaards historie og erfaringer, gjort kjent gjennom boka «Ingen barndom», har gjort Taperforeningen med kontor på Dokka til en slagkraftig organisasjon. Foreningen har sørget for vederlag til taper-medlemmer for nærmere 300 millioner kroner siden starten i Det er erstatning for feilplassering i skolehjem, barnehjem og fosterhjem, seksuelle overgrep på institusjoner og mangelfull skolegang. I dag har foreningen rundt 1100 medlemmer, på det meste har det vært over Men hvorfor kalle seg taper? Er ikke det å henge ut folk? Det er det ordet folk bruker om seg selv. Vi vil bli hørt. Da må vi provosere et samfunn som dyrker vinnerne til det ekstreme. Vi skal være en påminnelse om at der hvor det er vinnere, er det også tapere, sier Ødegaard. I dag står foreningen på statsbudsjettet. De første årene, fra , var det hovedsakelig frivillig arbeid. Kona Anne Marie og Ola betalte selv frimerker og telefon. Ola hjalp egenhendig folk med å finne fram i fylkes- og kommunearkiver for å kunne dokumentere kravene om billighetser stat - ning for tapt barndom. Det var vanskelig i starten. Jeg ble ugle - sett. Men jeg visste hvor viktig slik erstatning er. Jeg hadde selv fått det. Det var en oppreisning og lettelse, sier Ødegaard. Du har ikke alltid blitt trodd? Nei, det stemmer det. Jeg ble anmeldt for injurier. Vendepunktet for Ola ble da han traff Arne Skouen på sekstitallet. Skouen ba ham stå fram i Studentersamfunnet. «Det vil springe en bombe i Stu den - tersamfunnet i kveld,» sto det i en overskrift i Dagbladet. Avisa kunne også fortelle at Arne Skouen hadde kalt foredraget sitt «Har vi konsentrasjonsleirer i Norge?». Det var stappfullt. Jeg var livredd. Nå 20 < Fagbladet 5/2012