lnternrevisoren Klokc ord a ta med seg:.- Rcvisjon av stcltlige prosjckter Kontraktsrevisjon God planlcgging kan alctri crstattc skikkelig griseflaks.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lnternrevisoren Klokc ord a ta med seg:.- Rcvisjon av stcltlige prosjckter Kontraktsrevisjon God planlcgging kan alctri crstattc skikkelig griseflaks."

Transkript

1 ~ -.. lnternrevisoren Nr. 4. Julen argang organ for Norges nterne Revisorers Forening Rcvisjon av stcltlige prosjckter Side 4,, Kontraktsrevisjon Sicle 24 Klokc ord a ta med seg:.- God planlcgging kan alctri crstattc skikkelig griseflaks. (Reel.)

2 Ord fra presidenten Det har v<ert en travel h0st bade i foreningsregi og ellers. De fleste av foreningens aktiviteter er blitt gjennomf0ft i henhold til planen, og vi har forhiipentligvis tatt noen flere skritt i riktig retning for a realisere foreningens visjon. En sak som de tillitsvalgte i foreningen har nedlagt mye arbeid i er NRF's medlemshandbok. Det er gledelig a se hviket engasjement som har blitt vist i forbindelse med denne. S<erlig sekretariatet og PR-korniteen har virkelig statt pa. Denne vii, hvis alt gar etter planen, komme ut som et h0fingsutkast tett oppunder ju!. Handboken vii, i tillegg til det som tidligere er annonsert, inneholde ett komplett instruksverk for styret, sekretariatet, diplomeringsnemden, samt ale korniteer og utvalg i NRF. Dette instruksverket har v<ert en gjenganger pa ale styrem0ter denne h0sten. Management programmet "Operasjonell Revisjon og Administrativ K valitetssikring" som NRF gjennomf0fer i samarbeid med B har allerede hatt to samlinger. Programmet har i ar rekordstor oppslutning med 62 pameldte studenter. Responsen fra studentene er sa langt meget positiv. At sa mange velger a ta dette studiet lover godt for internrevisjonsprofesjonen i fremtiden. samarbeid med B arrangerte vi i ar for f0fste gang et forberedelseskurs ti CA eksamen. De kandidatene som deltok pa kurset meldte tilbake at kurset svarte ti forvenhungene. Det var 11 kandidater som tok en eller flere deler av CA eksamen som ble avholdt i Norge i november. forhold til antall medlemmer i foreningen har vi hvert ar, etter at vi startet a avholde CA eksamen i Norge, hatt en relativt stor andel som viser interesse for a oppna CA-tittelen. At flervalgssp0rsmalene er pa engelsk synes ikke a skremme sa mange. Den skriftlige delen av eksamenen kan jo som kjent enten besvares pa engelsk eller norsk. For tiden er det 19 CNer i Norge. NRF's diplomeringsnemd hadde m0te 23 oktober. 21 kandidater hadde s0kt om diplomering. Av disse ble 10 personer diplomert. Foreningen gratulerer sa meget. De fleste av de kandidatene som ikke ble diplomert hadde enten for kort relevant praksis eller praksis som ikke var tifredsstilende dokumentert. En rekke av s0kerne er derfor oppfordret ti a sende inn ytterligere dokumentasjon. Antall diplomerte interne revisorer 0kte med dette til 107 (44 pa den Norske ordningen og 63 pa den Nordiske ordningen), dvs % av medlemsmassen. Samarbeidet med andre foreninger har ogsa hatt fremskritt denne h0sten. Vi har fatt positiv tilbakemelding pa at vi har laget en kursoversikt i nternrevisoren. Der har vi, i tillegg til egne og andre A kurs og konferanser, tatt inn relevante <urs og konferanser som andre foreninger arrangerer. Mer utfylende informasjon om relevante kurs og konferanser vi arrangerer vii i fremtiden ogsa blir sirkulert til NSRF's medlemmer. Vi vii gj0fe det samme med deres kurs ovenfor medlemmene i NRF. NRF og NSRF har ogsa startet arbeidet med a planlegge en felles konferanse. Ytterligere informasjon om dette vii komme senere. Det vii arlig avholdes 2 kontakhn0ter forts. side 30

3 Ord fra presidenten... side 2 Redaksjonens spalte... side 3 Revisjon av statlige prosjekter... side 4 Hastens medlemsmater... side 8 Effektiv kommunikasjon i revisorrollen... side 10 B -stu diet: Prosjektoppgave... side 12 Kommunal revisjon mot i\r side 18 Kursoversikt..... side 20 Kontraktsrevisjon.. side 24 NSB Gardermobanen... side 28 Control self assessment... side 32 Changing the metaphor of internal auditing... side 34 Foreningsnytt... side 36 J ulekryssord... side 38 P a tampen... side 39 Allerede i forrige nummer ble julen nevnt. Na er det helt sikkert at den er like om hj0rnet. H0ytid for noen. Fritid for de fleste. Pakker til alle. Kjrerkomne gayer er de runde, lange - et julenummer av ett eller annet slag. For de som na har sporet helt av rent tankemessig, far jeg skynde meg a forklare: 91 Stomperud, Finnbeck & Fia, et ukeblad. Da er vi pa sporet igjen. Tankene mine er at ogsa nternrevisoren gar an a rulle og pynte med sl0yfe og julepapir. nni rullen kunne det ligge en marsipangris og et julekort med de beste 0nsker for julen -95. Men til hvem skulle vi sende den? Familien er ikke et godt forslag - de kaster den sikkert f0r den er rullet ut! Nei, det matte bli noen kolleger som ikke er medlemmer av NRF eller abonnent fra f0r. Noen som liker marsipan og som vi kunne tenke oss a gi en julehilsen. Et P.S kunne vi henge pa: Progress through sharing. Sa bidro vi til a gj0re organisasjonen kjent og samtidig, ved bevis, i! fortelle at revisorer ogsa kan vrere "all right'e dyr", uten dermed a antyde at vi overhodet skulle vrere noen sauer. Redakt0rens privilegium er a kunne la pennen flyte fritt over sidene i forvissning om at ingen er over - ingen ved siden. Det som er skrevet, godt eller darlig, kommer pa prent. Redakt0rens dilemma er at andre kan tillate seg a gj0re det samme. Da blir det refusert. Et dilemma er det ogsa hvis skribenter ikke skiller mellom viktig og uviktig, da blir artiklene like lange som yare revisjonsrapporter. Skjebnen kjenner vi alle. Et dilemma er det ogsa nar redakt0- ren far for mange, go de artikler. Da ma vi gj0re noe vi hest ikke vil: Prioritere. Redakt0rens skrekk er nar trykkefristen nrermer seg og ingen har skrevet noe. Angsten brer seg, og ry og rykte star pa spill. Med unntak for privilegiet, er redakt0ren for nternrevisoren skanet for de vrerste utfal!. De som leser dette dithen at vi har rimelig god tilgang pa halvlange artikler av varierende kvalitet, overdriver - i negativ betydning. A overdrive negativt er ikke det samme som a vrere beskjeden. Det jeg pmver a si er at vi har rimelig god tilgang pi! artikler, men at det kanskje blir mange bestillingsverk. N ar det nrermer seg jul er det loy a 0nske seg ting. Som redakt0r kunne jeg 0nske meg mere "live-opptak": Fagstoff om noe som hender, eller har hendt (nylig), der vi revisorer har gjort en jobb av betydning - bade som bidrag til kvalitetshevning internt i revisjonen og som kvalitetsbidrag for var oppdragsgiver. En visjon er dmmmer og tanker om en 0nskverdig framtid. NRF har satt sine dmmmer om framtiden ned pa papiret. Heldigvis har foreningen gjort mer enn a Artikler i bladet star for forfatterens egne synspunkter, og er ikke n0dvenciigvis i samsvar med NRFs offisielle standpunkt. forts. side 30

4 Revisjon av statli e prosjekter Av Alf Eldar Bergset Alf Eldar Bergset er prosjektleder i Riksrevisjonen for revisjon av prosjektet FRG. Han er utdannet sivilekonom (Bl) og diplomert internrevisor (Bl). Han har tidligere arbeidet med Riksrevisjonens OL-prosjekt sam reviderte LOOe. de sen ere ar har Stortinget fattet vedtak om store statlige prosjekter, som har vrert og fortsatt er av stor offentlig interesse. Blant annet kan nevnes OL pa Lillehammer, ny hovedflyplass pa Gardermoen og nytt Rikshospital. For den revisjonsmessige oppfolgingen av disse store statlige prosjektene har Riksrevisjonen valgt a etablere prosjektgrupper. Alf Eldar Bergset er leder for prosjektet som er etablert for a revidere Forsvarets flytting i forbindelse med bygging av ny hovedflyplass. denne artikkel redegjor han bl.a. om hovedtrekkene i organisering og gjennomforing av revisjonsprosjektet. Bakgrunn Ved behandling av St prp nr 90 ( ) vedtok Stortinget den 8 oktober 1992 at Gardermoen skulle utbygges til ny hovedflyplass. Det ble samtidig vedtatt flytting relokalisering av Forsvarets virksomhet i omradet, fordi hovedflyplassen trengte omrader som Forsvaret disponerte. Stortingets vedtatte ramrne for gjennomforing av relokaliseringen er mill kroner (1992 kroner). Prosjektet finansieres med inntill mill kroner fra Luftfartsverkets aksjeselskap; salg av Forsvarets eiendommer samt bevilgning over Forsvarsdepartementets budsjett. For a gjennomf0re relokaliseringen har Forsvaret etablert en prosjektorganisasjon, Forvarets relokalisering Gardermoen (FrG). Denne er direkte underlagt Forsvarets Bygningsljeneste FBT). Prosjektet ledes av prosjektdirekt0r Fatma Bhanji Jynge. FrG prosjektet bestar av f0lgende delprosjekter: FrG/Rena Kavaleriet, som ornfatter S0ndenfjeldske dragonregiment (SDR), Haerens Jegerskole (HJS) og Trandum tekniske verksted (TTV), flyttes fra Trandum til Rena i Amot kommune. FrG/Gardermoen Relokalisering av flystasjonen og integrering i hovedflyplassen. Fl'G/Eiendomsutvikling Avhending av ledige arealer og bygg ifm Forsvarets utflytting FrG/Romerike Akershus forsvarsdistrikt Jegerkorpset - Akershus infanteriregiment nr 4 (FD4/R4) med FNljenesten og mob.forvaltningen flyttes fra Sor-Gardermoen til Onsrud og Hauerseter. nfanteriets ovingsavdeling (101) pa Sessvollmoen nedlegges. Repsenteret og transittleiren flyttes fra Sessvollmoen til Hauerseter. ntentanturregimentet (NTR) flyttes fra Gardermoen til Sessvollmoen. FrGs hovedadministrasjon er 10- kalisert pa Hamar, mens delprosjektene FrG Rena, FrG Gardermoen og FrG/Eiendomsutvikling har sin organisajon fysisk plassert ved hhv Rena, Gardermoen og Oslo. Riksrevisjonens relokalisering Gardermoenprosjekt Organisering For a gjennornfore revisjonen av FrG, har Riksrevisjonen etablert en prosjektgruppe, Riksrevisjonens relokalisering Gardermoenprosjektet (RREG). Prosjektgruppen ble konstituert hosten 1994 og er et fellesprosjekt i regi av Riksrevisjonens avd. Avdeling har ansvaret for bl a revisjon av Forsvarsdepartementet med underliggende enheter. Prosjektgruppen har 6 medarbeidere hvor undertegnede er leder og den eneste som arbeider i prosjektet pa heltid. Det er videre etablert en styringsgruppe som bl.a. har til oppgave a vurdere revisjonsfaglige, metodiske og gjennomforingstekniske sider og skal pa den maten gi prosjektgruppen

5 veiledning og rad. Prosjektrevisjon Vi som reviderer en prosjektorganisasjon f01er oss priviligerte. Det er utfordrene og lrererikt a f01ge en organisasjon fra "vugge til grav". Prosjektorganisasjonen kjennetegnes bl a ved en rask vekst og en enda raskere nedbygging. De utvikler seg gjennom ulike faser og organisasjonene endres mermest kontinuerlig. Etter som prosjektet har ulike faser gjenspeiles dette i at risikoen endrer seg. Det er derfor n0dvendig at risikovurderinger gjennomf0fes hyppig og at forvaltningsmessige/operasjonelle revisjonshandlingene er rettet mot det som skjer og ikke det som har skjedd for lang tid tilbake. Hvis revisjonen kommer for langt etter vil det redusere nytteverdien av eventuelle innspill, siden prosjektet kan vrere i en ny fase. Kommunkasjon Kommunikasjon med den reviderte har vrert et sentralt tema innen NRF. Selv om vi er Stortingets kontrollorgan og rapporterer til Stortinget er kommunikasjon med den reviderte et tema vi ogsa er svrert opptatt avo En viktig forutsetning for a na revisjonens mal er etter min oppfatning nrerhet og god kommunikasjon med den reviderte. Undertegnede har kontor hos den reviderte 2-3 dager i uken. Dette medvirker til at vi har god informasjonstilgang og f01gelig oppdatert mht prosjektets utvikling. Vi vil kunne fange opp informasjon som ellers er vanskelig tilgjengelig. Vi kan med st0fre sannsynelighet revidere de "riktige" omradene tett opp til "begivenhetene", enn om vi hadde sittet utenfor organisasjonen. Med nrerhet til organisasjonen vil vi bedre kunne vurdere internkontrollen og da spesielt relatert til kontrollmilj0et som er den grunnleggende komponenten i COSOs modell av internkontroll. Det hjelper lite med rutiner og retningslinjer hvis lojaliteten til a f01ge disse ikke er tilstede. Det er sikkert noen som kan stille sp0rsmal ved a ha sa tett kontakt med den reviderte, ved at revisor kan fa problemer med a opprettholde sin uavhengighet objektivitet. Det kan selvf01gelig vrere en risiko, men ved en profesjonell holdning til yrkesut0velsen b0f ikke dette medf0re problemer. Jeg tror det er viktig at revisor innledningsvis klargj0r sine rolle(r) og hva som er formalet med revisjonen, slik at revisors stasted er klart. Det kan fof0vrig nevnes at det ikke er uvanlig at Riksrevisjonens revisorer har kontor hos den reviderte, s.k. stedlig revisjon. Kompetanse Var prosjektgruppe besitter liten teknisk kompetanse. Ved revisjon av bygg- og anleggsprosjekter ville det selvf01gelig vrert 0nskelig med teknisk bygg- og anleggskompetanse, slik at f eks vurderinger av anbudsgrunnlaget kan foretas. midlertid mener jeg at vi likevel har en viss mulighet til a vurdere dette ved f eks a ta utgangspunkt i COSOs internkontroll-model!. Vi kan da se pa: - kompetanse erfaring til de som utarbeider anbudsgrunnlaget - om virksomhetens har foretatt risikovurderinger ved utarbeidelse av anbudsgrunnlag generelt og for de enkelte anbudsgrunnlag spesielt - om det er etablert noen kontrollfunksjoner - kommunikasjons- og informasjonssystemene mellom de ulike tekniske fagdisipliner - hva gj0f ledelsen for a pase at anbudsgnmnlaget sikres tilstrekkelig kvalitet osv. Revisjonsprosessen Prosjektplan Vi startet arbeidet med a lage en prosjektplan pa basis av en bred informasjonsinnsamling om den reviderte enhet. Prosjektplanen er et styrende dokument for hele prosjektperioden. Dokumentet inneholder bl a: - prosjektets formal og rna!. - suksesskriterier - generelle risikofyllte og vesentlige omrader som skal prioriteres Prosjektets formal og malsettinger arbeidet med a utvikle prosjektets formal og malsettinger ble yare interne og eksterne "kunder" definert, dvs mottakere av prosjektgruppens revisjonsprodukt. Vi fors0kte a kartlegge kundenes forventninger. Forventningene var et utgangspunkt for utarbeidelse av formal og malsettinger. Vart formal ble definert slik: Var revisjon skal vrere til nytte for Stortinget, FrC-prosjektet og Riksrevisjonen, ved a bidra til at gjennomf0fingen av prosjektet blir vellykket, og fremskaffe et best mulig vurderingsgrunnlag for Riksrevisjonen og Stortinget. Etter at prosjektplanen var ferdig utarbeidet hadde vi bl a et m0te med FrCs prosjektledelse hvor vi presenterte prosjektet. Vi fokuserte pa at var funksjon bl a var a bidra til at FrC prosjektet skulle bli vellykket og at vi slik sett arbeidet mot et felles rna!. midlertid unnlot vi ikke a nevne at vi representerte Stortingets kontrollorgan og at en hovedoppgave for oss er a pase at Stortingets forutsetninger blir fulgt. Vi mente det var viktig a fa frem den rolle vi ogsa har mht a bidra til effektivitet og maloppnaelse. En av arsakene var at vi antok at mange

6 Arsplan Arsplanen, som i likhet med pro ~jektplanen, godkjennes av styrmgsgruppa og ansvarlig avdeling. Denne angir bl a: - hvilke revisjonsomrader som er prioitert - forma! og omfang - nar revisjonene skal gjennomfores - ressursbruk - hvilken revisjonsmetodikk som skallegges til grunn. nspeksjon av bygni~lger sam. skal bli Forsvarets nye flystasjon pel Gardermoen. T.v. hovedrevlsor 0yvl11d Trulsrud (Riksrevisjonen) og t.v. prosjektleder for FRG Gardermoen Erling Krigsvoll kun har kjennskap til Riksrevisjonens virksornhet gjennom media. Dette gir etter min oppfatning et galt bilde av Riksrevisjonen idet "politirollen" er sterkt fokusert. Gjennom sin revisjon vil Riksrevisjonen bl a medvirke til a bedre okonomisk styring og effektivitet i den statlige forvaltningen. Suksesskriterier Vi har ogsa forsokt a definere suksesskriterier. Dette er faktorer som rna vektlegges slik at vi lager produkter som er i samsvar med kundens forventninger. Det vil derfor bli en "rod trad" fra formal gjennom rna! og suksesskriterier til ~a;tdling. Det er,;,n stor utfordring a fmne fram til malbare suksessfaktorer og dette vi! vi arbeide videre med. Generelle risikofyllte og vesentlige omrader Nar vi skulle finne frem til hvilke ornrmer som skulle vektlegges, tok V utgangspunkt i 3 faktorer: 1. Stortingets forutsetninger 2. Risiko 3. Kontrollpunkter Vi foretok en gjennomgang av aile relevante Stortingsdokumenter for a identifisere eventuelle forutsetninger som ligger til grunn for eller i Stortingets vedtak. Videre fokuserte vi pa mulige risikoer og spesielt risikoer som kan relateres til store bygg- og anleggsprosjekter. N ar det gjelder "kontrollpunkt" er dette enheter som har en kontrollfunksjon som vi kan basere vart arbeid pa. En forutsetning er imidlertid at kontrollpunktet kvalitetssikres. K valitetssikringen inneboerer bl a en vurdering av den metodikk legges til grunn samt kvaliteten pa det utforte arbeid. Hvis dette tilfredsstiller de krav vi stiller kan vi basere oss pa kontrollpunktets arbeid. forbindelse med FrG-prosjektet er Forsvarsdepartementet, Forsvarets Overkommando, Forsvartes Bygningstjeneste / sentralledelsen samt FrGs nternkontroll-gruppe definert som kontrollpunkter. For a velge ut omrader foretas det en generell risikovurdering av de definerte revisjonsomradene. N ar det gjelder definisjon av revisjonsomrader har vi kommet frem til en matriselosning hvor vi pa den ene siden har det enkelte byggeprosjekt fordelt geografisk og pa den andre siden har vi en fagfunksjonsinndeling. Den generelle risikovurderingen er foretatt systematisk for hvert ornrade ved at informasjon om hvert omrade er vurdert opp mot et sett definerte risikofaktorer. Ornradene ble fordelt blant prosjektgruppens medlemmer som hver for seg har vurdert "sine" omrader. For a kunne sammenligne aile omradene har den enkelte revisor vurdert sine ornrader i et risiko og vesentlighetsskjema. Pa den maten beregnes en "risikoscore" for hvert omrade slik at vi far et kvantitativt sammenligningsgrunnlag ved at risikoprofilen i prosjektet blir avtegnet. "Risikoen" med denne metoden er at revisorene legger ulik vurdering til grunn. midlertid er det ikke slik at omrader med storst "risikoscore" automatisk blir ~algt. En totalvurdering rna ligge til grunn for valg av omrader. Revisjonsplan nnholdet i revisjonsplanen vil

7 va2re noe forskjellig ut fra hvilken metodikk som velges siden var revisjon bestar av bade regnskapsrevlsjon og forvaltningsrevisjon. Det vii bli for omfattende a beskrive den videre revisjonsprosess for nevnte revisjonstyper. midlertid er det nedenfor redegjort litt generelt om disse revisjonstypene. Nar det gjelder forvaltningsrevisjon har Riksrevisjonen denne definisjonen: Systematiske vurderinger av bruk og forvaltning av offentlige midler og verdier med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og de oppnadde resultater. folge vedtatte retningslinjer gar forvaltningsrevisjon ut pa en undersokelse av om virksomheten drives - i samsvar med Stortingets forutsetninger - planmessig / malrettet - og ellers pa en mate som ut fra alrninnelige okonomiske og administrative synspunkter er tilfredsstillende. nternational organization of supreme audit institutions (NTO SAl), som er en verdenomspennende organisasjon for uavhengige offentlige revisjonsorganer, har i en av sine standarder gitt folgende definisjon?-v forvaltningsrevisjon: "Forvaltningsrevisjon befatter seg med revisjon av okonomi, effektivitet, resultater og virkninger og omfatter: a) revisjon av at okonomien i administrative aktiviteter er i samsvar med god forvaltningsskikk og ledelsespraksis b) revisjon av effektiviteten i utnyttelse av menneskelige, okonomiske og andre ressurser, herunder undersokelse av informasjonssystemer, ytelsesmal og overvakningsordninger, samt rutiner fulgt av reviderte etater for a bote pa papekte mangler c) revisjon av ytelsens resultat eller virkning vurdert pa grunnlag av den reviderte etatens evne til a na sine mal, samt revisjon av den reelle effekten av tiltak miilt mot det onskede resultat. engelsk terminologi kalles ovennevnte omfang "de tre E-er: economy, efficiency, effectivness. En ytterligere "E" - Environmental issues, miljomessige forhold - er i ferd med a bli innarbeidet som en fjerde side ved forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen har sluttet seg til denne standarden. En sammenligning av NTO SAs og Riksrevisjonens definisjon av forvaltningsrevisjon med HAs standard pkt 300 viser at det er mange likhetstrekk. Nar det gjelder regnskapsrevisjon er Riksrevisjonens hovedmal a kontrollere at statsforvaltningens regnskaper gir et riktig bilde av den okonomiske virksomhet og a foreta en kritisk kontroll av de okonomiske disposisjoner. Riksrevisjonens veiledning i regnskapsrevisjon er basert bl a pa standarder og normer fra HA. Det kan i enkelte tilfeller Va2re vanskelig a trekke et klart skille mellom revisjonstypene. F eks en vurdering av hensiktsmessighet og tilstrekkelighet i okonomi / regnskapsrutiner er en oppgave som kan falle inn under begge revisjonstypene. Gjennomf0ring god tid for revisjonen gjennomfores avtaler vi mote med den person som er hovedansvarlig for omradet. Vi orienterer bl a om formal med revisjonen, hvor lang periode revisjonen vii paga samt avtale et mote som avslutning pa revisjonsbesoket hvor vi oppsummerer yare forelopige hovedinntrykk. gjennomforingen av revisjonene legger vi stor vekt pa samtaler / intervjuer med aktuelle personer pa ulike niva i organisasjonen. Det er nodvendig for at vi skal fi\ et godt nok inntrykk av internkontrollen. For hvert omrade vi reviderer forsoker vi a vurdere internkontrollen med utgangspunkt i den internkontrollmodell som er beskrevet i COSO-rapporten. Vare momentlister / sporreskjema er bygd opp med basis i internkontrollmodellens komponenter. Cjennom intervjuene danner vi oss et godt inntrykk av bl a kontrollmiljoets ingredienser som f eks holdninger og kompetanse. Pa bakgrunn av innsamlet informasjon, kartlegginger og intervjuer foretar vi en vurdering av internkontrollen pa omradet og avgjor sa omfanget av tester. Rapportering Avslutningsmote er etter var oppfatning viktig for a overbringe eventuelle innspill til forbedringer sa tidlig som mulig. Vi har ogsa det inntrykk av at FrC er interessert i fa yare eventuelle innspill so. raskt som mulig, slik at forbedringsprosesser eventuelt kan iverksettes. Resultatene formaliseres deretter i en rapport som oversendes styringsgruppa som tar stilling til videre saksgang. Til slutt vi jeg onske aile NRF medlemmer en god jul og et godt nytt revisjonsar!

8 Hostens rnedlernsrnoter Vi surfet pa nternet Medlemsm0tet i NRF 13 september ga oss en interessant innf0ring i nternet, som for tiden er svrert i vinden. Pal Leveras fra Telepost orienterte om og demonstrerte nternet pa storskjerm foran oss. Telepost h0rer til Telenorgruppen og har et produkt kalt Scandinavian On Line som er knyttet til nternet. De har hittil solgt produktet til 110 bedrifter og privatpersoner som betaler ca. 200 NOK pro mnd. pluss tellerskritt for a surfe ubegrenset pa nternet! nternet ble utviklet av det amerikanske forsvar i 1963 og har vokst enormt den senere tid. Man vurderer antall brukere i verden til mill. og antall tilkoblede datamaskiner til 7 mill. dag er det kommersialisert m.a.o. hvem som heist med en PC, et modem eller en kabel kan koble seg pa. Drivkraften i nternet revolusjonen er WWW (World Wide Web) som er maten a hente ut/lagre dokumenter dvs. klikke seg inn i dybden. Pa nternet er det idag ca diskusjoner (newsgroup lists) pit gang og aile av seri0s art. Ekspertene forutser at 25% avail handel vil skje elektronisk om noen ar. Ved hjelp av Pat Leveras fikk vi levende demonstrert hvordan bestille pizzaen du har lyst pa, hvordan fa rykende ferske nyheter som ikke var kommet med i dagens aviser og vi beskuet 0rkenens skip - et bilde som er utstilt pa H0stutstillingen i Wergelandsveien og et selvportrett av van Gogh utstilt i Louvre i Paris. nternet har varesortiment, annonser, underholdning, nyheter, pressesenter, reisebura... kan brukes til a oversende dokumenter, men det er ikke spesielt sikkert dvs.dokumentene kan plukkes opp og det er ingen gar anti for mottagelse. midlertid gar det an a kj0pe krypteringsprogram (PGP). For oss uinnvidde virket det like vel som om sikkerhet er noe som b0r og kan forbedres bl.a. for a omga hackere pit linjen fra bedrifter til nternet. utlandet vil enkelte tjenester betales med kredittkort og her kommer sikkerhetsproblematikken inn pa nytt. Norge kan en konto hos operat0rselskapet brukes til a betale stykkpris pa enkelte tjenester 0.1. En annen fare og utfordring er at nternet ma brukes fornuftig for ikke a kaste bort for mye tid. Husk at hos Pepsi Cola i USA er utidig bruk av nternet av ansatte en avskjedigelsesgrunn!! Dette kommer vi til a h0re mer om! Benchmarking Arets siste medlemsm0te hadde benchmarking som tema. Morten Skotland Hansen fra Coopers & Lybrand (C&L) startet med a gi oss en orientering i hva benchmarking er og ga oss f0lgende definisjoner: - konkurranseanalyse; sammenligne produkter / tjenester med konkurrentene - beste praksis; identifisere beste praksis. Sammenligne organisasjonens standarder mot beste praksis - prestasjonssammenlikning; sammenligne med andre bedrifter for a etablere kostnadsstruktur og kvalitetsniva - utvikling; etablere milepreler / malestokk/ produksjonsstandard som grunnlag for benchmarking - C&L har sin egen definisjon pa benchmarking: "Prosessen med a sammenligne forretningsvirksomheter og prestasjonsnivaer mellom bedrifter (divisjoner) for a identifisere forbedringsmuligheter". Skotland Hansen fremhevet viktigheten av at benchmarking ikke er et engangsfenomen, men en kontinuerlig lreringsprosess. Orgarusasjonen skal hele tiden legge listen litt h0yere.

9 Til vens/re: Dag Selvik, DENOFA Lillebord. Til hliiyre: Morten Skat/and Hansen, Coopers & Lybrand Benchmarking kan deles inn i fire trinn: - forberede; bestemme omfang, velge fokusornrade og identifisere bedrift - maling; design (rekruttere benchmarking team utenforstaende organisasjon), samle inn interne og eksterne data - forsta; sammenligne data, identifisere gap beste praksis, analysere og lage rapporter - forandre; lage handlingsplaner, etablere konsensus, redusere gapet. Deretter ma en starte forira i prosessen igjen. felge Skotland Hansen ber benchmarking benyttes for a: - stimulere konkurranseimden v<ere en drivkraft for forenklinger - danne grunnlag for en mer offensive strategisk tankegang. Spesielt P' de ornrader der det eksisterer flaskehalser, f.eks. manglende kundetilfredshet, vil benchmarking kunne v<ere et nyttig verktey. Det er foretatt en undersekelse i en del land i Europa (Norge ikke inkludert) som viste at blant de som benytter benchmarking var det mest popul<ert a samrnenigne seg mot egen bransje og mot direkte konkurrenter. Videre viste det seg at den funksjonen som i sterst grad hadde benyttet seg av benchmarking var kundeservice; deretter fulgt av markedsfering og logistikk. Andersen informerte om at flere konsulentfirmaer har databaser med relevant informasjon for en benchmarking prosess. F.eks. har C&L databaser innenfor funksjonene ekonomi, EDB og logistikk. Etter en liten pause tok Dag Selvik fra Denofa Lilleborg Fabrikker over. Han informerte om Orkla's erfaring ved bruk av benchmarking. Orkla ble det besluttet a benytte benchmarking for a gjere bedriften mer effektiv. ferste omgang valgt bedriften ut de administrative rutiner (lennsfunksjonen og regnskap) i bedrifter i Norge. De presenterte erfaringer var basert pa oppnadde resultater innenfor lennsfunksjonen: benchmarking er ikke et enkelt tiltak som skal paga i en begrenset tidsperiode, det er like mye en holdning til kontinuerlig effektivitetsfremrnende arbeid gjennom en metode som stadig preyer a v<ere bevisst pa hva som er "beste praksis" Orkla ble det satt krav til kontinuitet. Det var viktig for bedriften at resultatene ble overfert til hjemmemiljeet. Det som i utgangspunktet startet som pro- sjektarbeid ble etter en tid overfert til de involverte avdelingene. Orkla er det i ferste omgang lagt vekt pa a benytte interne ressurser og i hovedsak ikke basere seg pa bruk av konsulenter. Dette fordi de ensker at mest mulig av l<eringen skal finne sted internt i bedriften. For a kunne male effektivitet er det nedvendig med maletall. Selvik papekte at maletall er viktige for a kunne finne ut hvor en skal rette innsatsen. midlertid mente han at bare 10-20% av benchmarkingarbeidet burde rettes mot malebegrepene og bruken av disse. Resten av tiden (80-90%) burde benyttes pa a forsta de forskjellig effetivitetsmetodene og tilpasningen av disse til egen organisasjon. felge Selvik har de ansatte som har deltatt i benchmarking prosessen v<ert positive og vist stort engasjement. Selvik mener at noe av arsaken til suksessen er at benchmarking prosessen tar utgangspunkt i grunnplanet i bedriften. Det er ikke noe som er blitt palagt i fra ledelsen eller akterer utenfor bedriften. Selvik viste til et konkret resultat av benchmarking prosessen. Tidligere benyttet de 37 forskjellige lennsavdelingene innenfor Orkla 25 forskjellige lennssystemer. Na skal dette reduseres til et eller to.

10 Effektiv kollllllunikasjon i revisorrollen Kursleder og psykolog Jon Lund Hansen Kurset "Effektiv kommunikasjon i revisorrollen" ble avholdt pa Sundvolden Hotel i perioden oktober 1995 og samlet 11 deltakere fra ulike revisjonsmiljoer. Kursleder var psykolog Jon Lund Hansen, som ogsa var faglig ansvarlig for NRFs arskonferanse Kurset var et samarbeid mellorn NFK og NRF. Det er en mi'tlsetting at dette kurset skal arrangeres flere ganger i fremtiden og dermed bli en fast post pa NRF sitt kurs- og konferansetilbud. nternrevisoren har snakket naormere med en av deltakeme som er medlem i NRFs styre, Kirsti Stubberud, om forberedelser og forventninger til kurset, kursopplegg, praktisk nytte i daglig arbeid samt sarnlet utbytte av lmrset. - Hvordan var dine forberedelser og forventninger til kurset. Var opplegget sli/c mange av oss har opplevd forberedelser til kurs; stepper opp mandag morgen uten soerlige forberedelser eller forutgiiende kontakt med dem som skal avholde kurset og med blandede forventninger til innhold og utbytte? - Nei, vi hadde pa forhand fatt tilsendt et skjema for a gi serninarleder, psykolog Jon Lund Hansen, bakgrunnsinformasjon om deltakeme, og for at vi allerede i forkant skulle identifisere og vurdere oss selv mht egne sterke og svake sider i forhold til sentrale temaer i serninaret. Dette viste seg a vaore en vel dig nyttig,wese. Forventningene til seminaret ble skjerpet og angstnivaet (les ogsa prestasjonsnivaet) steg til det nivaet hvor man yter U det lille ekstra". - Hva er nokkelen til ii oppnii god kommunikasjon, og hva loerte kurset deg om dette? - Kontakt og tillit er en forutsetning for god kommunikasjon. Det viktigste er a vaore seg selv og legge vekt pa apenhet og aorlighet. tillegg laorte vi oss teknikker som kan hjelpe oss til a pavirke kommunikasjonen i onsket retning. Malet for seminaret var okt valgfrihet, okt reportoar, okt trygghetsfolelse og okt kommunikasjonsferdighet for den enkelte deltaker. Ved hjelp av forelesninger med pmolgende trelling / gruppearbeid, opplevde vi at vi i meget stor grad har muligheter til a pavirke oss selv og var tilstand under forskjellige situasjoner, Jeg opplevde ogsa sterkt hvordan vi var villige til a vaore hverandres veiledere i gruppearbeid og rolespill - Hvordan var kursopplegget? - Opplegget var veldig intensivt og krevde full oppmerksomhet hele tiden. Vi laorte imidlertid avspenrungsteknikker som viste seg a vaore meget virkningsfulle. - Kan inn/loldet i kurset henfgres til din daglige arbeidssituasjon som internrevisor i Trio Ving? - Slike seminar som gar pa erfaringslaoring oppleves vel dig utfordrende der og da. Men den storste utfordringen er a ta i bruk teknikkene fra forste dag du er tilbake pa arbeidsplassen. Klarer man det vil man etter en tid ikke tenke pa at det er laort teknikk; det er blitt en naturlig del av din kommunikasjonsform. Jeg rna imidlertid ta et forbehold. Det er viktig a finne ut hvilke teknikker som er naturlige for en selv - og som foreleseren sa: det er viktig a ha klare oppfatninger av hva man gjor for a fa ulike situasjoner til a fungere best mulig, og hva man gjor for a manipulere fram fordeler for seg selv. - Hvordan var ditt utbytte av kurset generelt men ogsii sett i forhold til internrevisjonskonferansen? - Jeg hadde stort utbytte av a delta pa kurset, og mine forventninger til konstruktiv; personlig feedback og verktoy for videre utvikling, ble pa ale mater innfridd. Jeg var litt i tvil om utbytte for jeg dro, da jeg hadde deltatt pa arskonferansen hvor temaet var kommunikasjon, og foreleseren var den samme. Det viste seg a vaore ubegrunnet. Selv om en del av teorien og ovelsene var de samme, gjorde rammen rundt det hele at opplevelsen og utbyttet ble forskjellig fra konferansen. Det at vi var sa fa, ga rom for kjennskap og trygghet til hverandre relativt raskt. Vi ble ogsa enige om a legge en konfidensialitetsramme rundt seminaret. Dermed var grunnlaget lagt for a kunne hive seg utpa og ikke vaore redd for "a miste ansikt", noe som igjen ga okt utbytte. For de av leserne som var sa heldige a fa oppleve Jon Lund Hansen pa arets internrevisjonskonferanse kommer nok Kirsti Stubberuds erfaringer fra kurset nok ikke som noen overaskelse. Kurset anbefales pa det sterkeste fra NRFs styremedlem.

11 r La 1i1i1i1i1i1i1i1i1i1i1i1i1i, Med 115 milliarder kroner i forvaltningskapital 09 om lag arsverk, er Kreditkassen ett av landets sterste finanskonsern. Kreditkassen bestflr av et landsdekkende distribusjonsnett med 148 filialer, samt kontorer i New York, London, Singapore, Luxembourg 09 fuengirola (Spania). tillegg har Kreditkassen heleide datterselskaper i Norske Liv, K-Finans, K-Fondene, Vestenfjelske Bykreditt AS 09 nkassosentralen, som gjcr Kreditkassen til en totalieverandet av finansielle tjenester. LEDGE STLLNGER KONSERNREVSJONEN Konsernrevisjonen har ansvaretfor gjennoml0ringen av den operasjonelle revisjonen av Kreditkassen med datterselskaper. Revisjonen rettes mot bankens risikofor a lide 0konomiske tap. Konsernrevisjonen rapporterertil bankens styre, og ser etter pa vegne av dette, at Konsernets enheter og virksomhetsomrader drives hensiktsmessig og i hen hold til lover, lorskrifter og bankens retningslinjer. Til Konsernrevisjonen s0kes: REVSORER som vii arbeide med aile fasene i operasjonell revisjon, fra plan legging til rapportering. Arbeidet vii medf0re en del reisevirksomhet. Det er n0dvendig med gode kunnskaper i engelsk. Stillingene,,"skes besatt av personer med h0yere 0konomisk utdannelse, gjerne med revisjonsfaglig pabygning. S"kere med praksis ra finansnooring eller revisjon vii bli foretrukket. Vi legger vekt pa selvstendighet, initiativ, gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, samt interesse for lederoppgaver. Noormere opplysninger gis av revisjonssjefene Magne Pedersen, til eller Rolf K. Soother, tlf T-REVSOR Arbeidsoppgavene vii voore relatert til kartlegging og kvalitetssikring av bankens: - sentrale og desentrale system - nettverk og telekommunikasjon. Vi s0ker en person med edb-utdannelse pa h0yskole-/universitetsniva og relevant erfaring innen T -revisjon og/eller finansnooringen. Vedkommende rna kunne arbeide selvstendig og malbevisst bade internt i Konsernrevisjonen og i samarbeid med bankens forskjellige enheter. Gjennomf0rt CSA vii voore en fordel. Noormere opplysninger gis av revisjonssjef Runa Skyttersooter, tlf Vi tilbyr utfordrende arbeidsoppgaver og gode utviklingsmuligheter, samt 10nn etter kvalifikasjoner. Skriftlig s0knad vedlagt CV og relevante vitnemal/attester sendes konsernrevisor Vegard 0stlien, Konsernrevisjonen, Kreditkassen, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo innen 10. januar (RE DTCASSEN CHRSTANA BANK OG KRWHKASSE 1i1i1i1i1i1i1i1i1i1i1i1i1i..

12 Metode for kvalitetssikring av utviklingsprosjekter (Dell) Bjernar Olsen re revisjonsleder i Den l10rske Bank. Hen er medlem av Revisjons- og sikkerhetskomiteen i Bankenes BetalingsSentral A.S (BBS). Mortell Halvorsen er sjefskonsulent i Revisjons- og sikkerhetsavdelingen i BBS. Bjern Varg1llo er direkter for Revisjol1s- og sikkerhetsavdelingei1 i BBS. nternrevisoren presenterer i dette nummeret ferste del av en artikkel skrevet pa bakgrunn av prosjektoppgaven til Bjernar Olsen, Morten Halvorsen og Bjern Vargmo. Prosjektoppgaven ble skrevet i forbindelse med B-management programmet "Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring". Prosjektoppgaven har blitt spesielt valgt ut av programansvarlig pa B som en prosjektoppgave av kvalitativ hey klasse. Artikkelforfatterne var studenter ved Bs managementprogram "Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring" i 1994/95. AvtaleGiro AvtaleGiro er en betalingstjeneste hvor betalingsmottaker sender sine betalingsoppdrag til sin bank for automatisk belastning av betalers konto pa angitt forfallsdato. Betaler varsles i forkant over de betalinger som vil bli belastet hans/hennes konto i neste periode. Betaler ma i forkant ha inngmt en avtale om AvtaleGiro med sin bankforbindelse, og i tillegg ha akseptert at betalinger til angitte betalingsmottaker kan betales via AvtaleGiro. Bakgrunn for utvikling av AvtaleGiro Betalingsformidling i Norge inndeles ofte i 3 hovedomrader. Regringsbetaling (girosystemene), Direkte utbetalinger (enn, trygd) og Kontanter og betalingsmidler som direkte erstatter kontanter (minibanker, eftpos). Dagens papirbaserte regningsbetaling (girosystemene) fungerer meget bra, og kundene er tilfreds med tjenestene. En ulempe med disse "gamle" tjenestene er at de er kostnadsintensive. Bankene har derfor ensket a utvikle rnindre kostnadsintensive betalingstjenester. For a kunne mete dagens og framtidens krav til betalingstjenester utvikler bankene idag en ny tjeneste, kalt AvtaleGiro. Tjenesten skal ivareta bade betaler og betalingsmottakers behov for: Effektiv Rasjonell Sikker Rimelig betalingsforrnidling. Kandida tne har fulgt u tviklingsprosjektet for AvtaleGiro gjennom ett halvt ar, og har i denne perioden utviklet et program for revisjon eller QA av prosjektet som ogsa kan benyttes i andre utviklingsprosjekter.. FOrmal med oppgaven Oppgavens forma! er a: Utarbeide en metodikk for revisjon av prosjekter, som skal testes ut pa kravspesifikasjon og pi etablering av utviklingsprosjektet til AvtaleGiro. Utarbeide et forslag til Kvalitetssystem for AvtaleGiro (pa overordnet niva) som oppfyller kravene til SO denne artikkelen er oppgaven

13 Fievisjonsprosessen OPPDRAGS- PLANLEGGNG 1 ~ 2. KARTLEGGNG EVALUERNG... HESTNG G. OPPF0LGNG... SRESULTAT..., f.. RAP~ --- Figur 1 Modell for revisjonsprosessen forkortet, og det er kun dell, metodikk for revisjon av prosjekter som er beskrevet. 2. Evaluering/vurdering av revisjonsmetodikk FormiHet med dette kapitel er a belyse aktuell revisjonsmetodikk og standarder / prinsipper som ligger til grunn for a kunne planlegge og gjeldomfore en tilstrekkelig, hensiktmessig og effektiv revisjon av T-prosjekter. Disse ma vurderes og tilpasses interne og eksterne krav og rammebetingelser. 2.1 Forankring av Revisjonsprosessen Vi har valgt A's anbefalinger til metodikk og god revisjonsskikk "Codification of standards for The Professional Practice of nternal Auditing" som var grunnleggende ramme for revisjonsprosessen. henhold til A 400 og skal revisjonsarbeidet omfatte: Planlegging av revisjonen Vurdering og evaluering av inforrnasjon Kommunisering av resultater og oppfolging Pa bakgrunn av en evaluering av denne anbefalingen, A 300 samt god revisjonskikk (SAS) konkluderer vi med at: Revisjonsarbeidet skal omfatte en dokumentert planlegging Revisjonplanen (oppdragsbeskrivelsen) skal inneholde en detaljert plan for granskning og evaluering av informasjon og beskrivelse av kontrollhandlinger rettet mot de utvalgte revisjonsornradene Oppdragsbeskrivelse ma utarbeides for hvert oppdrag og skal som minimum inneholde: - formal med revisjonen - omfang og avgrensning av oppdraget - risikovurdering - prim itering 2.2 Formal med revisjonen Beskrivelse av formihet skal gi et best mulig uttrykk for hva en vil oppna ut fra en vurdering av risiki og vesentlighet pa omradet, og gir derfor rammen for revisjonsomfang, avgrensning og prioritering. 2.3 Omfang av arbeidet henhold til A 300 er de to sentrale fasene i revisjonsarbeidet: 1. Granskning, evalueringning og vurdering av tilstrekkeligheten og effektiviteten av det etablerte interpe kontrollopplegget. 2. Testing ois" verifisering av at kontrollopplegget funksjonerer kvalitativt som forutsatt. For fasene 2,3 og 4 i modellen i fig. 1 har vi tatt utgangspunkt i A 300. De mest sentrale elementene for revisor i vart prosjekt har vi evaluert til a v<:ere a pase at: Det etablerte interne kontrollopplegg gir rimelig sikkerhet for at formal og malsetninger vii bli oppfylt Det interne kontrollopplegget fimksjonerer sam forutsatt Kvaliteten av utferelsen har silcret (oppfylt) formal og malsetninger A viser en systematisk oversikt over grunnleggende elementer som pavirker den interne kontroll og som blir anbefalt vurdert og testet. Vi har vurdert A 310, 320 og 350 som spesielt viktige da vart omrade gjelder revisjon av et prosjekt. Da vart omrade er et T-prosjekt har vi funnet det nodvendig a kartlegge og evaluere kjente og anerkjente metoder pa dette omri\det. Den mest utbredte har vi funnet hos SACA (nformation

14 Systems Audit and Control Association). For revisjon av T-ornrader har SACA utarbeidet anbefalinger til revisjon. Revisjon av ornradet prosjekter er beskrevet i "The CSA (Certified nformation System Auditor) Review Manual Domain 7 - Application Software Development". Denne metodikk sammen med SACA's "Control Objectives 1990" vi danne hovedgrunnaget for angrepsvinkling og de enkelte revisjonshandlinger (den tekniske revisjonsgjennornferingen). henhold til CSA, pkt fremgar at revisor: "Evaluates controls, security, and audit trails being built into the new system, consults as to the appropriate controls and adequacy of controls, assures system is auditable, evaluates project team adherence to local standards and procedures, advises audit management of future audit requirements resulting from new system, reviews easonableness of budgets, assures that system design adheres to applicable corporate policies and accounting standards, evaluates the effeciveness of documentation, reviews and tests the system testing and conversion procedures for completeness." Prosessen som f0lges ved utvikling av nye T-systemer rna derfor ha som miilsetning a oppna effektive, 0konomiske systemer i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Kunnskap om metodikken for applikasjonsutvikling, roller og ansvarsforhold (System Development Life Cycle Methodology and Responsibility) som anvendes i prosjektet er vesentlig for oppna en tilstrekkelig, hensiktsmessig og effektiv revisjon pa dette omradet. 2.4 Risikovurdering Prosjektet skal selv kartlegge og utarbeide 110dvendige tiltak for de risikoer som prosjektet kan utsettes for og som kan hindre prosjektet a na sine mal. Revisjonen har irnidlertid erfaring i risikoanalyser og b0r etter var oppfatning kunne bidra positivt i prosjekter. 2.5 Skal revisor revidere prosjekter? Det hersker forskjellig oppfatning om pa hvilket tidspunkt revisor skal ga inn i prosjekter, og om revisor i det hele tatt skal revidere prosjekter. Mange vil hevde at revisor ferst skal ga inn a gjere sine unders0kelser etter at prosjektet er avsluttet. Hvis vi imidlertid legger la's retningslinjer til grunn, mermere bestemt star det: "Formalet med a vurdere tizstrekkeligheten av den interne kontrollen, er a fastsla hvorvidt det etablerte interne kontrollopplegget gir en rimelig sikkerhet for at organisasjonens formal og malsettinger viz bli oppnadd pa en rasjonell og ekonomisk mate". Revisor og QA har noe forskjellig oppgave i et prosjekt. QA skal f0lge hele prosjektet fra etablering til avslutning. Revisor vil ga mer fra og til. Det vil si at revisor gar inn i prosjektet pa avtalte tidspunkter og gjennomf0rer revisjon. Etter var mening b0r revisjon og eller QA v<ere med i prosjektet helt fra starten av, og det finnes flere gode grunner: Oppstarten av et prosjekt er en kritisk fase. Hvis man ikke gj0r de riktige tingene da, vil dette kunne fa betydning for hele prosjektet og derved "produktet". For det andre sa vil det v<ere lettere for revisor a holde seg oppdatert. Mye informasjon tilflyter deltakerne i etableringsfasen. For det tredje, en tett dialog med prosjektleder bidrar til samarbeid og riid kan gis fortl0pende. Sa vet vi som nevnt at revisors engasjement i prosjekter er et omstridt tema, og at nar det gjelder slik radgivning vil mange hevde at vi mister var uavhengighet og objektivitet. gjen vi vi st0tte oss til la's retningslinjer. la' Sa star det: "nterne revisorer er uavhengig nar de kan utfere deres arbeide u hindret og pa en objektiv mate. U avhengigheten gj0t interne revisorer i stand til a foreta upartiske og 110kterne vurderinger. Dette er en forutsetning for revisjonsfunksjonen. Uavhengighet oppnas gjennom organisasjonsmessig status og objektivitet". Ved at revisor ikke er organisert i selve prosjektet, men i den formelle organisasjon beholder revisor sin uavhengige rolle. Videre star det ila : "Den interne revisors objektivitet kan ikke ansees sam negativt pavirket nar han/hun anbefaler metoder og tiltak for a bedre kvaliteten av rutiner eller systemer". Man b0r imidlertid v<ere 110ye med a papeke at revisor kun er radgiver, det er prosjektet som selv rna vurdere riidene og ta ansvar for disse. Pa bakgrunn av ovenstaende og etter evaluering av de kartlagte ornrader foreligger det etter var vurdering f0lgende generelle iboende risikoer ved utviklingsprosjekter: Prosjektets formal og malsetninger blir ikke oppfylt Prosjekter blir ikke fullfert i innen fastsatte tidsrammer (pga manglendel mangelfut definerte formal, fastsatte planer og miilsettinger, styring oppf0lging, ressurser, beslutningsprosess (ledelsesengasjement) og organisering

15 Systemet funksjonerer ikke som forutsatt og med tilstrekkelig kvalitet pga manglende/mangelfull definerte krav til systemet, brukerengasjement, etablert og anvendt metodikk, kompetanse, testing og godkjennelse av denne, og hensyn til gjeldende lover / forskrifter og samsvar med bedriftens formal/ mal og rammebetingelser. De vesentligste kontrollrisiki (risikoen for at de etablerte kontrolltiltak ikke forhindrer at de iboende risiki medferer tap / feil) har vi vurdert a vrere knyttet til manglende kontroll med gjennomfering av vedtatte standarder og metodikk. Dette vil i ettertid kunne medf0re 0konomiske tap og brudd pa lover / forskrifter pga mangelfull dokumentasjon og derav problemer ved senere vedlikehold av systemet. 3 Rammebetingelser 3. Lover og forskrifter BBS ma f01ge de lover og forskrifter som gjelder for norske aksjeselskaper, sentralt star bl.a Aksjelovens 8-7 og Selskapslovens 2-13 som fastslar styrets og den daglige leders ansvar for a sikre at formuesforvaltningen er underlagt betryggende kontroll. tillegg ma BBS spesielt fokusere pa: Kredittilsynest "T-forskrifter" og3.2 Kredittilsynets "L0sbladforskrifter (audit trail). 3.2 Kravene til SO 9001 sertifisering Hvis tjenesten skal SO-sertifiseres, ma utviklingen skje innen rammene til sertifisering. Styring av utvikling og kontroll er beskrevet i SO 9001 kap 4.4: smi etablere og de vedlike dokumenerte prosedyrer for i styre og verifisere utviklingen og konstruksjonen av produktet for i sikre at spesifiserte kundekrav blir Oppfijlt". 3.3 Kartegging av krav til produktet For a kunne revidere kravspesifikasjonen er det l10dvendig a kartlegge de krav som er framkommet til produktet, og vurdere om disse er tatt med i kravspesifikasjon, og er dekkende for produktet som er overlevert prosjektleder. 3.4 Utviklingsmodell henhold til NS-SO , pkt heter det: "Utviklingslanen b0r definere en regulert prosess eller systematikk for a omforme kundens kravspesifikasjon til et programvareprodukt. Dette kan omfatte inndeling av arbeidet i faser og identifisering av": utviklingsfaser som skal utf0res krav til informasjon for hver fase krav til resultater fra hver fase verifiseringsprosedyrer som skal utferes i hver fase analyse av eventuelle problemer i forbindelse med utviklingsfasene og med oppfyllelse av de spesifiserte kravene BBS benyttes en egen "Utviklingsmodell" som er vist pa side Prosjektorganisering BBS BBS' Utviklingsmodell forutsetter at det etableres en prosjektorganisasjon som er satt sammen av personell fra forskjellige deler av organisajonen for a 10se en definert og avgrenset oppgave. Prosjekter har en linje / stabsorganisering. Et prosjekt er pa mange mater en matriseorganisasjon hvor deltakerne kommer fra forskjellige deler av organisasjonen. Noen skal vrere med i hele prosjektet mens andre skal vrere med en kort periode. Deltakerne blir f0rst og fremst valgt ut pa grunn av sin kompetanse. Det kan vrere et problem at menneskene i prosjektorganisasjonen ogsa har en forankring i den formel e organisasjonen. Hvor herer person A egentlig hjemme, i prosjektet eller i linjen? - Hvor er hans lojalitet? - Hvilket arbeide prioriterer han? Allerede i prosjektorganisasjonens form er det flere forhold som kan skape problemer og som revisor ma vrere oppmerksom pi!.. Oppdragsgiver / prosjekteier: Et hvert prosjekt skal ha en eier eller oppdragsgiver. Det er denne som er ansvarlig for at prosjektet nar sitt mal. Styringsgruppe: Ved sterre prosjekter kan det vrere formalstjenelig a ha en styringsgruppe. Stryringsgruppen ber vrere sammensatt av representanter pa h0yt niva i virksomheten og ledes av en "formann". Styringsgruppen b0r vrere sammensatt av "prosjekteier" f.eks. tjenesteansvarlig, produksjonsansvarlig, kundeansvarlig osv. Prosjektleder: Prosjektleder har en viktig rolle i prosjektet. Det er faktisk slik at prosjektledere er i ferd med a bli en egen profesjon som krever spesielle kunnskaper bade om a lede mennesker og a kunne styre en sammensatt gruppe mot et spesielt mal. Prosjektleder ma raskt kunne sette seg inn i nye 0ppgaver, problemer, kunne se og definere risikoer og sette iverk l10dvendige tiltak. Prosjektdeltakere: Prosjektdeltakere ma ogsa plukkes ut med omhu. De skal inneha den ekspertise som prosjektet trenger.

16 Utviklingsmodell for BBS ETABLERNG Etablere prosjektst oppnevna prosjekuedera 09 daltakera. PROSPEKT/FORPROSJEKT Dataljart beskrivelsa for A kunne vurderg forrelningsm 09 markedsmessig gavinst 09 godkjenoolsa av prospekt. BesJutts alternativer 09 baskrive datta. UTVKLlNG AV PROTOTYP Design 09 programmering av"minff13sningfor a kunna teste "gningsn i pibt UTPR0VNG Test av "gning mad betaierq hentat bant bankansat'a (pilot). EVALUERNG Vurdere resultatetog beslutte viderafl3ring av prosjekl8t KRAVSPESFKAJON Kravspesifikasjon. (Deta jspesifikasjo n). GJENNOMF0RNG Systemlasning, programmering. systemtast, opplcaring 09 godkjennelse. TEST/GODKJENNELSE Produksjons- 09 akseptanset8st 09 godk}annelse av disse. OVERLEGGELSE KDrnertering fra utlfiklingsmiljl1j til produksjon. OPPF0LGNG Kontinuanig kvalitatsforbodring. De skal kunne samarbeide, og ikke nunst de ma fa avsatt tid til a arbeide i prosjektet. Prosjektdeltakernes ledere og kolleger ma ogsa va=re klar over konsekvensen av at en person er utlant til et prosjekt pi! hel- eller deltid. De ma ogsa akseptere at personen ikke lengre vil va=re istand til a ivareta de daglige arbeidsoppgaver, slik at noen andre ma gj0te disse. 3.6 God T-skikk (GT) Fra den norske anbefalingen til God T-skikk har vi evaluert f0lgende anbefalinger som relevante i forhold til prosjektet: nr. 0 Grunnleggende retningslinjer for God T-skikk, kap Standarder og 2.2 utvikling og vedlikehold av T-systemer nr. 1 Dokumentasjon av T-systemer nr. 2 Tilgangskontroll SACA's - Control Objectives tar utgangspunkt i anerkjente metoder for bl.a. utvikling av T-systemer. denne sammenheng gjelder dette f0lgende anbefalinger: System uviklingsmetodikk og ansvarsforhold Prosjektinitiering og prosjektgodkjennelse Forstudium, kravspesifikasjon og godkjennelse av denne Designfasen (metodikk, beskrivelse av input/ output og behandling med tih0tende dokumentasjon, kontroller og sikkerhet, audit trail, test plan) Utvikling (programmering og programmeringsstandarder, dokumentasjon av programmer, brukermanualer, driftsmanualer, oppla=ring, program- og systemtesting) mplementering (evaluering av testresulater - parallel test, akseptansetest og konvertering) Konldusjon: De rammebetingelser / kontroll-

17 Prosjektoganisering mal (kontrollgrunnlag) som vi har lagt til grunn for vare kontrollhandlinger etter er: REVSOR STANGS- GRUPPE QA Kredittilsynets T-Forskrifter Kredittilsynets Losbladforskrifter SO 9001-standarden C PROSJEKTLEDER SACA's retningslinjer (God Tskikk) BBS Utviklingsmodell A B D Artikkelen fortsetter i neste nummer av nterruevisoren_ id~8b ~f "l) Toll- og avgiftsdirektoratet Tollvsenet har ansvarfor kontrollmcd og ltforsel av varer og las/seiter, kol1lrollerer og krever inn toil og avgifterfor lilsammen 90 milliarder kroner!trug. Etaten hal' tiisammen ca tilsa(fe ager organiser! med el direktol'al, 12 distriktsto!lsleder med 40 ulldel'liggende folls/edel'. / Toll- og avgijtsdirekloralel er det ledjg stilling som REVSJONSSJEF - NTERNREVSJON direktoratet er det ctablert en cnhet for intcrnkontroll forelopig bestaende av 2 personer. ntcrnrevisjonen er en kontrollerende, nidgivcnde og informerende enhct og evaluerer de etablertc interne kontrollsystcmcr i Tollvesenet. Revisjonssjefen rapportcrer direktc til Toll- og avgiftsdirektoren Arbeidsomrtidet vii blmzt mlllet omfatte: - Videreutviklig av ctatcns internrevisjon - Lopcnde vurdcring og cttcrsyn av administrative og okonomiskc rutincr - Vcilede og se etter at lov og regelverk som gjeldcr virksomheten blir fulgt - Sikre at okonomiforvaitningen er cffektiv og foregar pa en bctryggende mate Sokere til stillingell som RevisjoJJssje[ bor 11ll: - Utdanning pa universitets- eller hoyskoleniva eller tilsvarcndc innen revisjon, rcgnskap og/ellcr okonomi, samt relevant praksis - Kunnskap om og erfaring i bruk av edb-bascrte rcgnskapssystemcr - nitiativ og kontaktskapcndc evner - Gode iederegenskaper og evne til samarbcid og sclvstcndighct Kvinner oppjordres til if sake. Lonnstrinn p.t. kr Pra Jonnen trekkes 2% pcnsjonstilskudd til Statens Pensjonskasse. Noe reiscvirksomhct ma parcgncs. Nrermerc opplysninger vcd Toll- og avgiftsdirektor Frida Nokkcn tlf eller Oircktor Finn Fredriksen tlf Soknader sendes Toll- og avgitlsdirektoratet, Personalkontorct, Postboks 8122 Oep, 0032 Oslo inncn 2. januar 1996.

18 Kommunal revi ~on o mot ar 2000 Av 0yvind Sunde, Dip!. R, direkt0r NKRF servicekontor nnledning Under denne vignetten arrangerte Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) nylig sin fagkonferanse i tilknytning til feiringen av sitt 50 ars jubileum. Her vii jeg benytte anledningen til a fortelle om hovedhensikten med fagkonferansen, og ellers begrense meg til a referere fra ett av foredragene som omhandlet "god revisorskikk". alt hadde vi 15 forskjellig foredrag pa to dager, sa en bredere redaksjonell dekning i denne omgangen ville bare bli "a fare med harelabb" over temaene, og ikke gi noen av dem en rettferdig behandling. mitt eget apningsforedrag ga jeg uttrykk for at et av hovedmalene med konferansen var a fa se litt fra andre revisjonsmilj0er utenom vart kommunale revisjonsmilj0. Derfor hadde vi engasjert foredragsholdere fra: NRF og konsernrevisjon i bank, NSRF og h0gskolemilj0et, NRRF, Komrev (Sverige) og Kommunernes Revisionsafdeling (Danmark), Riksrevisjonen og trygderevisjonen. tillegg var Knut L0ken engasjert, dels som representant fra Kredittilsynet og dels som leder av Revisorlovutvalget. Nar vi ettertid ser hvilke kapasiteter de ulike organisasjonene stilte med, ble det mange h0ydepunkter i foredragene, og en glede a voere arrang0r. Samarbeid mellom revisjonene Konferansen skulle sta i forbmdringens tegn. Riktignok "dyrker" vi vare "soeregenheter" gjennom egne orgarusasjoner, men utfmelsen av faget vil of test voere sammenfallende. Jeg brukte b!.a. bildet: Skal en kommunerevisor revidere gyldigheten av et regnskap, sa blir det helt analogt med hvordan bade interne og eksterne revisorer i privat virksomhet gj0r det. Videre at om en kommunerevisor skal kontrollere om de kommunale ressursene blir brukt pa en effektiv mate, sa blir det pa samme mate som en intern revisor vil gjme tilsvarende unders0kelser i det private. Sykdomstegnet er, etter mitt syn, at vi sitter pa hver var tue og finner opp det ene hjulet etter det andre, uten a ta oss bryet med a se etter hvordan andre har 10St tilsvarende oppgaver hos seg. Selv om vi reviderer innenfor hver var "bransje", b0r det likevel kunne ga an a utveksle erfaringer innenfor de samme revisjonsforma!. Her kan det voere pa sin plass i dette mediet a orientere om at kommunal revisjons revsjonsformal er: Regnskapsrevisjon, revisjon av intern kontroll og forvaltningsrevisjon. Disse revisjonsformalene vil i sum voere mye sammenfallende med innholdet i revisjonsformene finansiell og operasjonell revisjon. Da har jeg kastet samarbeidshansken videre til leserne av nternrevisoren. Kommunal revisjon er en organisasjon dere kan regne med i framtiden! God revisorskikk Kommunal revisjon holder for tiden pa med utvikling av god kommunal revisjonsskikk (normer / standarder) og fastsetting av etiske regler (revisorskikk) for vare medlemmer. Til dette siste temaet hadde vi engasjert Trygve Smlie, presidenten i NRF, til a reflektere over etiske regler i ulike revisjonsmilj0. Trygve S0rlie gikk, skal vi si tradisjonen tro, grundig til verks. Han tilnoermet seg begrepet "etiske regler" med en beskrivelse av innholdet i etikk og moral, og fastslo at etiske regler er en guide til profesjonell og personig oppfmse!. Profesjonsetikken dreier seg i stor utstrekning om etablert praksis, skikk og bruk, sedvane og kutymer. Ut fra dette er det naturlig at de etiske reglene innenfor enkelte av revisjonsmilj0ene

19 referes til som "god revisorskikk". De etiske reglene er nedfelt i f.eks. separate reger, i tekniske / profesjonelle standarder, i regelverk som ut0veme er forpliktet til a f0lge, og i lover og forskrifter. Han hevdet at det i prinsippet er av liten betydning hvor slike etiske regler er nedfelt, men at det overfor omverdenen er viktig at reglene er synlige og kjent, at de er sa autoritative som mulig, og at de blir fulgt og handhevet. Det viktigste med disse reglene er altsa at de skal0ke troverdigheten og tilliten til profesjonen og det arbeidet som revisorene utf0fer. Profesjonen revisor Trygve S0rlie fortsatte med en gjennomgang av kjennetegnene til en profesjon. Dette for at tilh0reme skulle gj0fe egne refleksjoner om hvorvidt de selv kan sies a vrere en egen profesjon. Kjennetegnene er: a ha en base av spesiealisert kunnskap (vanligvis formell utdannelse) ha formell anerkjennelse ved lisens/ sertifikat/ autorisasjon/ registrering utstedt av et offisielt / anerkjent organ etter at opptaksstandarder er tilfredsstilt ha etiske regier, samt en mate a hi'tndheve at disse blir fulgt ha uformell anerkjennelse og aksept av profesjonell status av allmennheten og at allmennheten har interesse av at arbeidet blir utf0rt - at ut0veme anerkjenner et sosial ansvar ut over den tjenesten som blir utf0ft for en klient. Sett fra kommunal revisjons side er det nok noe som mangler pa at vi utgj0r en egen profesjon. Bl.a er det ikke i dag en egen formell anerkjennelse for a kalle seg "kommunerevisor" eller tilsvarende, og personlig er jeg usikker pa om NKRF vil arbeide for a fa til det. Eeks. ser vi at NKRF 0nsker a fi\ forskriftsfestet et krav til kommunerevisor (ansvarlig revisor) tilsvarende statsautorisert eller registrert revisor nar rammebetingelsene fof0vrig faller pa plass. "Partsrevisjon" Trygve S0flie gjorde ogsa en interessant sammenligning mellom ulike revisorforeninger (NSRF / NRRF, NKRF, SACA, NFK, NBRF OG NRF /HA) samt Riksrevisjonen og trygderevisjonen, og deres forhold til: f0fste, andre og tredjeparts revisjon og om tilbudet var av ekstem eller intern karakter, type revisjon (finansiell, operasjonell, forvaltningsrevisjon) og om det av revisjonsformene fulgte ekstern bekreftelse / rapportering, og om det er nedfelt etiske regler / god revisorskikk, og om det i lov- eller forskriftsform var krav til etiske regler. Ved gjennomgangen av dette temaet kom det noen kommentarer fra deltakerne. Riktignok hadde Trygve S0flie gjort et imponerende fotarbeide i forkant ved a sette seg inn i de ulike foreningenes regier, men tilh0ferne var nok i noen tilfeller uenige om "plassering og typebetegnelse". J eg skal ikke fors0ke a gjengi denne diskusjonen her, men understreke at omverdenen (les: revisorer) ser annerledes pa var egen funksjon enn det vi selv 0nsker at omverdenen burde gj0fe. Da er det behov for a 0ke samarbeidet mellom foreningene/revisjonsinstansene og a drive informasjon om hverandres oppgaver og funksjoner. Hvis vi revisorer ikke vet dette, hva da med dem vi reviderer og samfunnet fof0vrig? Ncermere om de etis\(e reglene Trygve S0flie sa videre at hvilke etiske krav som er relevante, er avhengig av revisjonens funksjon og plassering i forhold til omverdenen. Omverdenen kan her vrere sa mye, alt fra internt i en organisasjon (adrninistrasjonen), til a omfatte forholdet til styre, generalforsamling, kunder, kreditorer, leverand0rer, 0vrige interessenter og samfunnet fof0vrig. Likevel vii de grunnleggende etiske og moralske prinsipper for revisorene stort sett vrere like uavhengig av omverdenen. Han be yste dette, med henvisning til allmennheten, og viste i et kurvediagram hvordan revisorer ma ha forts. pa side 22

20 KUR 0\ N ederuor har vi laget en oversikt over kurser som arrageres av NRF og andre beslektede foreninger. Listen er ikke utt0mmende. Vi har tatt med de kursene som vi mener kan were av interesse / relevante for medlemmer av NRF. For ytterligere iruormasjon og pamelding kan dere henvende dere til den oppgitte kontaktperson / de respektive foreninger. Norges nterne Revisorers Forening (NRF) Kurstittel Operasjonell revisjon 2. (Oslo) Misligheter (Oslo) Risikohiindtering (Oslo) Arskonferansen 1996 (Sundvollen) Arskonferansen 1997 Effektiv kommunikasjon i revisorrollen (arrangeres i samarbeid med NFK): Oslo Oslo Tidspunkt 1O.-1l.jan febr mars mai mai mars juni -96 For ytterligere iruormasjon/ pamelding, kontakt NRF-sekretariatet, tlf , fax The nstitute of nternal Auditors nc. (A) Kurstittel 55th nternational Conference (Disneyland, CAl 56th nternational Coruerence (Philadelphia, PAl 57th nternational Conference (Dallas/Ft. Worth, TX) Tidspunkt juni juli juni-98 For ytterligere iruormasjon og pamelding, kontakt la's Customer Service Center; telefon (Ext 1), Fax A Benelux Kurstittel European Audit managers Conference (Antwerp, Belgium) Tidspunkt april-96 For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt la Benelux Chapter, telefon/ fax Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) og Norges Registrerte Revisorers Forening (NRRF) Kurstittel Tidspunkt Skattedagene -95 Des.95 / jan.96 For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NSRF; telefon , Fax eller NRRF; telefon Fax

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. performance auditing value for money audit. Trondheim 7. juni 2012

Forvaltningsrevisjon. performance auditing value for money audit. Trondheim 7. juni 2012 Forvaltningsrevisjon performance auditing value for money audit Trondheim 7. juni 2012 formål Deltakerne skal få kjennskap til: forvaltningsrevisjonsprosessen bl.a. bestilling, planlegging og gjennomføring,

Detaljer

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Erik Arne Hansen, tlf. 75 51 29 24 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 26-2005 ETABLERING AV INTERN

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Folkehelsetiltak av nasjonal betydning

Folkehelsetiltak av nasjonal betydning Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 0714 post 70 og 0714 post 79 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen 0. INNLEDNING...2 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Mål for forprosjektet...2 1.3 Mål for hovedprosjektet...2 1.4 Rammer...3 2. OMFANG

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074 Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS Revisjonsplan Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3 2.1.2 Rådgivningsoppgaver...

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter

Detaljer

v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson

v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson Notat: Til Styret i Norges Seilforbund Fra: NSF tingnedsatte utvalg for Strategi og Organisasjon v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson Oslo, 19. september 2012

Detaljer

Revisjonsplan 2010-2011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2010-2011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2010-2011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av revisjonskomiteen 14. april 2010 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret ved revisjonskomiteen, administrerende direktør

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad Møtested: Trøgstad kommune, møterom Båstad Tidspunkt: 01.06.2015 kl. 16:00 Eventuelle forfall meldes til, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret.

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret. Forslag til Grunnlagsdokument: 1: VISION MISSION & VALUES. Visjon Vi vil at alle skal gis mulighet til å realisere eget potensial! Arbeidsfilosofi Utdanning er nøkkelen til livet. Vi formidler utdanningsstøtte

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kontrollutvalget har møte i Rådmannskontorets møterom. 23.03.2010 kl. 19.00

MØTEINNKALLING. Kontrollutvalget har møte i Rådmannskontorets møterom. 23.03.2010 kl. 19.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kontrollutvalget har møte i Rådmannskontorets møterom 23.03.2010 kl. 19.00 Møtet er lukket for publikum i alle saker, jf. Kommuneloven 77 nr. 8. Saksdokumentene ligger til offentlig

Detaljer

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARTIKKEL I NAVN Avdelingens navn skal være Arctic Roost, norsk avdeling av The Association of Old Crows (AOC). Artikkel II Formål Formålet med

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Hammerfest kommune v/ kommunestyret Postboks 1224 9616 Hammerfest SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2011/12020-1 Sak/13 2011 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

for Nordland fylkeskommune: "En bedre skole for elevene våre" Torger Nilsen for arbeidsgruppen A. Organisering - Leder Ass. Rektor Kirsti Horne

for Nordland fylkeskommune: En bedre skole for elevene våre Torger Nilsen for arbeidsgruppen A. Organisering - Leder Ass. Rektor Kirsti Horne Telefon 64 94 35 70 Telefaks 64 94 00 64 E-post post@prosjektforum.no Hjemmeside www.prosjektforum.no PROSJEKTDIREKTIV Prosjektnavn Tilpasset opplæring i matematikk for Mosjøen videregående skole Kortnavn

Detaljer

PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG $ Sa lt.n Kontrollutvalgservice Postboks 54. 8138 lnndyr Vlr dato: Jnr ark 27. fi.2015 15t064 413 s.4 PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG Motedato: Fredag 27. november 2015 kl. 12.00-14.30 Mstested: Kantina,administrasjonsbygget

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen. Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen

Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen. Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen Kontrollfunksjonen er et viktig prioriteringsområde ved stedlige

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

EKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00

EKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00 EKSAMEN I REVISJON R - 3o o i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005 Mandag21. mai2012 kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet består av i alt 5 oppgaver på 6 sider, inklusive denne siden

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll

EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll Hva betyr dette for din bedrift? Advokatfullmektig Kristin Haram 6. februar 2009 Agenda: foretaksstyring, risikostyring og internkontroll Euro-SOX

Detaljer

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Fagkonferansen 2012, NKRF Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008 Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Tema Bakgrunn for evalueringen, anbudsprosess, kriterier for valg av utfører

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

NSB Gjøvikbanen AS Persontransport. Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT 2012-32

NSB Gjøvikbanen AS Persontransport. Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT 2012-32 statens jernbanetilsyn ja,nbane toubane parkoqtnol, NSB Gjøvikbanen AS Persontransport Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT 2012-32 1 Om revisjonen 3 2 Hovedfunn 3 3 Avvikssammendrag 4 4 Avvik 4 Avvik 1. Det

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

REVISJONSUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014

REVISJONSUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014 REVISJONSUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014 1. Innledning Revisjonsutvalget i Helse Nord RHF besto ved inngangen til 2014 av Inger Lise Strøm (leder), Kari Jørgensen, Inge Myrvoll og Kari Baadstrand Sandnes.

Detaljer

INTERNREVISJONENS ÅRSRAPPORT FOR 2009

INTERNREVISJONENS ÅRSRAPPORT FOR 2009 Saksbehandler: Tor Solbjørg, tlf. 75 51 29 02 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 14.01.2010 200800560-25 134 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: INTERNREVISJONENS

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling.

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteinnkalling Gjerstad kontrollutvalg Dato: 17.02.2016 kl. 12:00 Møtested: Kommunehuset, møterom 1. etasje Arkivsak: 15/10176 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Hva kjennetegner god Risikostyring?

Hva kjennetegner god Risikostyring? Hva kjennetegner god Risikostyring? BDO lokalt og internasjonalt 67 67 kontorer over hele landet 60 000 60 000 ansatte globalt 1 200 1 200 kontorer 150 Tilstede i 150 land 1250 Over 1250 ansatte 1,3 Over

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis 1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer