Studieplan. Navn på studieprogram: Basiskurs i kommunikasjon, pedagogikk og veiledning for Attførings- og vekstbedrifter i Norge FAGLIG INNHOLD

Transkript

1 Studieplan Navn på studieprogram: Basiskurs i kommunikasjon, pedagogikk og veiledning for Attførings- og vekstbedrifter i Norge Antall studiepoeng: 15 Deltid FAGLIG INNHOLD GENERELL BESKRIVELSE AV STUDIET: Denne planen skisserer rammer og innhold for et skreddersydd kompetansehevingstiltak for alle fast ansatte i Attførings- og Vekstbedrifter i Norge. Det er forankret i bransjeforeningen Attføringsbedriftenes kompetansestrategi som et bredt, tverrfaglig anlagt grunnkurs som videre spesialisering innen attføringsfeltet bygger på. Om attføringsbedriftene Yrkesrettet attføring er en tverrfaglig aktivitet organisert med en rekke aktører. NAV er samfunnets koordinator og styrer av disse aktivitetene, og disponerer en rekke virkemidler og tiltak. Attføringsbedriftenes rolle er å yte bistand til mennesker i en attføringsprosess innen rammene av gjeldende tiltak. NAV er bestiller og attføringsbedriften er utfører. Det finnes mer enn 300 attførings- og vekstbedrifter i Norge, som yter bistand bestående av: Skreddersydd arbeidstrening og kvalifisering Hjelp til å skaffe seg jobb i ordinært arbeidsliv En ramme for å avklare egne arbeidsmuligheter Varig tilrettelagt arbeid 1

2 De ulike attførings- og vekstbedriftene har egen produksjon av et stort spekter av varer og tjenester. Gjennom et bredt nettverk i næringslivet tilbys arbeidstrening i andre bedrifter med tett oppfølging av attføringsbedriften. Hver enkelt attføringsbedrift trenger en stab av kompetente jobbveiledere for å fylle sin oppgave. Jobbveilederne har i utgangspunktet ulik og mangfoldig teoretisk og praktisk bakgrunn, og trenger å utvikle tverrfaglig samarbeid og tverrfaglig forståelse i sin tilnærming til attføringsarbeidet. Det individet som attføringen gjelder personen som er på attføring er den viktigste aktøren i dette feltet. En attføringsprosess er i bunn og grunn en dypt personlig sak, der det skjer en nyorientering og sortering av vesentlige forhold i enkeltmenneskets liv. Disse prosessene skjer opp mot et arbeidsliv fullt av turbulens og endring også i et globalt perspektiv. For å skape vekstvilkår for individet, må attføringsmiljøet være menneskeorientert, fleksibelt og by på læring fra det ståsted individet har. Primær målgruppe for attførings- og vekstbedriften er yrkeshemmede personer. Attføringsbedriftenes allsidige erfaring og kompetanse i forhold til avklaring, motivasjonsarbeid og arbeidstrening, gjør at bedriftene også er et naturlig førstevalg for andre grupper som for eksempel langtidssykemeldte, sosialhjelpsmottagere, langtidsledige og uføretrygdede som vil tilbake i arbeidslivet. Attføringsbedrifter har en helhetlig tilnærming. Arbeidstrening kan kombineres med å løse andre utfordringer, som for eksempel hjelp til lese- og skriveopplæring, til å takle et rusproblem eller å få orden på personlig økonomi. LÆRINGSMÅL/LÆRINGSUTBYTTE FOR STUDIET: Målet med basiskurs attføring er å kvalifisere deltakerne til sin primæroppgave. Å bidra til gode resultater i yrkesrettet attføring i tråd med de rammer og krav samfunnet stiller. Deltakerne skal få en kompetanse som går på tvers av tidligere profesjoner, og som skal brukes til beste for menneskene som trenger bistand i sin attføringsprosess, samt til kvalitetsutvikling av attføringsvirksomhetene. Målgruppe for studiet Primær målgruppe er alle fast ansatte i bedrifter som arbeider med yrkesrettet attføring, uavhengig av tiltak og rolle i bedriften. Bredden er viktig for å skape et helhetlig og felles fundament for ansattgrupper som har ulike roller i bedriften. Målgruppe er derfor både arbeidsledere, veiledere, stabspersonale og daglige ledere. Det gir større læringseffekt å være flere fra samme bedrift på samme kurs, gjerne også leder og medarbeider sammen. Det er både en styrke og en utfordring for bransjen at de ansatte har svært forskjellig bakgrunn og utdanning. Deltakerne kommer med sin forskjellighet til et basiskurs som skal virke samlende og skape utvikling basert på en tverrfaglig plattform. Samarbeidspartnere i andre virksomheter vil også ha stor nytte av basiskurset, nettopp fordi det tverrfaglige samarbeidet og samspillet mellom aktører med ulike roller på organisasjonsnivå er viktig for at den det gjelder skal lykkes. 2

3 Studiet skal gi egenutvikling og læring i følgende retning: Intensjoner og rammer for attføring i Norge være klar over mål og rammevilkår som påvirker attføringsbedriftenes virksomhet interessere seg for utviklingstrekk i velferdspolitikken Lære å lære (metakompetanse) interesse for mennesker og menneskefagene ta ansvar for egen læring, bl.a. å tilegne seg kunnskaper som er relevant for kvaliteten i eget arbeid gjenkjenne og bruke viktige nøkler i kommunikasjon og forandringsarbeid Meg selv som leder og hjelper selvinnsikt; hva vil jeg, hvordan jobber jeg, og hvordan kommuniserer og påvirker jeg andre mennesker? trygghet og fleksibilitet i egen leder- eller veilederrolle vise respekt for arbeidstakere, kunder og kolleger tålmodighet og kreativitet i prosesser og overfor mennesker Tverrfaglig samarbeid og kvalitetsutvikling villighet til å bidra til tverrfaglig samarbeid og hente ressurser fra fellesskapet arbeide aktivt for helhetstenking i praksis på bedriften (helse, ernæring, læring) bidra til kvalitativ og konstruktiv arbeidsgiverkontakt lyst og pågangsmot til å drive kvalitativ videreutvikling av attføring i egen bedrift/organisasjon STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Basiskurset skal favne alle som ønsker å utvikle sin realkompetanse i attføring. Erfaringsmessig vil noen ønske å ta eksamen for å få studiepoengene, mens andre ikke vil prioritere å ta eksamen. Opplegget gjennomføres etter samme mal for alle deltagerne, dvs. at de forplikter seg til å delta på alle samlingene og å gjennomføre praktiske arbeidsplassbaserte oppgaver i henhold til denne planen. 1) Med studiepoeng: For de som ønsker å avlegge eksamen stilles det krav om generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Det settes en frist for å melde seg opp til eksamen. Disse deltakerne kalles i det følgende for studenter. De får en innføring i oppgaveskriving i løpet av første samling, samt veiledning underveis. 2) Uten studiepoeng: Basiskurset gjennomføres som et etterutdanningskurs uten eksamen, men med kursbevis. Selve kurset er felles for alle, uavhengig om de skal ta eksamen eller ikke. 3

4 Studiets struktur Det er mulig å gjennomføre basiskurset etter to modeller, som åpent kurs eller bedriftsinternt. Alternativ 1: Åpent kurs 1. samling 5 dager Praksisoppgave: å bruke stoffet på en bevisst måte: Gjøre, Prøve, Observere, Tenke, Gjenkjenne, Snakke, Informere, Bestille veiledning. Lese, reflektere, sammenfatte, dokumentere, skrive: Mål, fokus Logg Refleksjonsnotat 2. samling 5 dager Kursbevis for de som ikke skal gjennomføre eksamen. Hjemmeeksamen: Praksisperiode 2 Refleksjonsnotater utvikles til en fullverdig rapport med akademisk standard, drøfting, litteraturhenvisning. Veiledning er tilgjengelig Vurdering av ekstern sensor Alternativ 2: Bedriftsintern/lokal gjennomføring 1. samling 3 dager Praksisoppgave - som over 2. samling 3 dager Praksisoppgave videreføring 3. samling 3 dager Kursbevis for de som ikke skal gjennomføre eksamen. Hjemmeeksamen: Praksisperiode 2 Refleksjonsnotater utvikles til en fullverdig rapport med akademisk standard, drøfting, litteraturhenvisning. Vurdering av ekstern sensor Veiledning er tilgjengelig 4

5 Studiets innhold: Rammer Attførings- og vekstbedriftenes rolle Kundegrupper, kundekrav og brukermedvirkning Grunntrekk i velferdspolitikken Etikk og kvalitet i arbeid med mennesker Pedagogikk - læring: Systemisk forståelse, helhetstekning med vekt på hvordan helse, ernæring og læring samvirker Tilstandsavhengig læring, motivasjon Arbeidsplassen som ramme for læring Aktiviteter og metoder i læringsprosesser Læringsmål, handlingsplaner, rapporter Feedback og vurdering Kommunikasjon og veiledning: Meg selv: atferd, intensjoner og verdier Å møte mennesker der de er Sansebasert informasjon, observasjon Jeg//du sortering, etikk og grensesetting Rammekompetanse i hverdagen Å stille gode spørsmål Tydelighet og troverdighet Veiledningstrening med fleksible metoder 5

6 Pedagogiske metoder Undervisnings- og læringsmetode På samlingene: Arbeidsformen er pensum : Det betyr at det ligger mye læring i selve den formen kurset har. De pedagogiske arbeidsrammene som brukes under kurset gir deltakerne modeller som kan overføres til læringsarbeidet i bedriften. Ovennevnte liste over mål og innholdsmomenter griper sterkt inn i hverandre. F. eks. er det slik at for å bli en bedre veileder må en være både en skarp observatør og en god grensesetter, som igjen forutsetter at en kjenner seg selv. For å skape slike læreprosesser, legges kurset opp med Deltakeraktiviteter Refleksjon Utprøving, forpliktelse og oppfølging Aktivitetene er ulike former for oppgaveløsning som enten er diskusjoner av reelle problemer/case, eller består av øvelser som gjenspeiler/simulerer sider av virkeligheten. Aktivitetene gir deltakerne muligheter for å gjøre erfaringer, som igjen gir stoff til erfaringsutveksling og grundigere refleksjoner, både individuelt og i gruppen. Kurslederne knytter erfaringer og refleksjoner til teori på feltet gjennom forelesninger, etterlesninger og plenumsdiskusjoner. I tillegg brukes demonstrasjoner, iscenesetting og rollespill. Det blir gjennomført et 3 timers seminar i krav til oppgaveskriving for studentene. Mellom samlingene: Utprøving, forpliktelse og oppfølging skjer på egen arbeidsplass i dialog med en utvalgt kurskollega, deltakers leder eller veileder. Deltaker definerer selv innholdet i praksisoppgaven mellom samlingene. Deltaker har ansvar for egen læring, og bedriften skal ha en bevisst intensjon med deltakelsen som skal følges opp gjennom avtalte samtaler i forkant, i mellomperioden og i etterkant av grunnkurset. Nettverket som dannes mellom deltakerne er en viktig læringsressurs. Hver student får tildelt en veileder. Veiledning blir gitt elektronisk eller pr. tlf etter avtale. 6

7 Vurderingsformer Arbeidskrav: Studentene skal delta på 85 % av samlingstiden. I første praksisperiode skal den første praksisoppgaven gjennomføres og rapporteres i form av et praksisnotat til veileder. I andre praksisperiode (etter siste samling) skal dette praksisnotatet bygges ut til en fullverdig eksamensoppgave. Veiledningen på oppgaveskriving er etterspørselsstyrt i mellomperiodene, dvs. at studenten selv har ansvar for å kommunisere sin bestilling (sine spørsmål) til veileder. Individuell hjemmeeksamen. Karakterskala er bestått/ikke bestått (nivået for bestått besvarelse settes til bokstavkarakteren D) Praksisoppgaven videreutvikles til en skriftlig oppgaverapport på ord (eks. forside, innholdsfortegnelse, figurer, tabeller og litteraturliste), hvor kandidaten redegjør og drøfter erfaringer fra utprøving av det faglige innholdet i egen yrkespraksis. Kandidaten skal knytte relevant pensumteori til den konkret praksiserfaringen. For å gå opp til eksamen forutsettes at alle arbeidskrav er tilfredsstilt. Hvordan anvendes forskning i studiet? Deltagerne får presentert relevant forskning innen temaene som tas opp, både gjennom forelesninger, pensumlitteraturen og anbefalte forskningsartikler. Faglig nivå på studieprogrammet/opptakskrav og rangering: Opptakskrav er studiekompetanse, evt. realkompetanse på samme nivå. Sensorordning/bruk av ekstern sensor: 2 sensorer (en intern og en ekstern) Videre studier/arbeidsmuligheter: Studiet er et skreddersydd videreutdanningsstudium tilpasset målgruppen i bransjeforeningenes bedrifter, og gjennomføres i hovedsak for å utvikle deltagernes utvikling i eksisterende arbeidsrolle. 7

8 Ansvarlig avdeling: Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS) Studieleder: Fagansvarlig: Stein Amundsen Ansvarlig gjennomføring: Eli Skjeseth Antall studenter det planlegges for: I perioden er det planlagt 4 kurs, med ca 20 deltaker pr. kurs. Det er usikkert hvor mange av disse som vil melde seg opp til eksamen. Kursdeltakere som har gjennomført basiskurs attføring i kan også melde seg opp til eksamen. De vil bli invitert til en samling for å repetere faglig innhold og få veiledning på oppgaveskriving Supplerende opplysninger: Studiet er forankret i en egen samarbeidsavtale mellom Kallerud Kompetanse Eli Skjeseth as, bransjeforeningen Attføringsbedriftene og HIL ved/ahs. Kursledere er bedriftspedagoger ved Kallerud Kompetanse, mens ekstern veileder og sensor engasjeres av HIL. 8

9 PENSUM 887 sider pensum: Arbeids- og inkluderingsdept. Attføringsbedriftene Regelverk for arbeidsmarkedstiltak 2009 Fagkonsepter og bransjestandarder attforingsbedriftene.no 70 Berg, Eli (2010) "Sammenhenger- Om erfaring, sykdom og medisinsk praksis". Gyldendal Akademisk Hele, unntatt kap 6 og Dejong, Peter & Berg, Insoo Kim (2005) Løsningsskapende samtaler Gyldendal Akademisk Hele unntatt kap 7, 8, side av kap 9, kap 10 og Forså, M., Mittet, G.O., Skjeseth, E. og Sørlie, E. (2008) Læring på arbeidsplassen Fagbok, veiledningshefte og film Kallerud Kompetanse (inngår i kompendiet) Hele 45 Olsen, Bjørnar og Nystuen, Pål: (2010) En jobb å gjøre Fra jobbnerver til arbeidsnærvær Gyldendal arbeidsliv Hele 231 Skjeseth, Eli Fagstoff om Kommunikologske emner Ikke publisert materiale, deles ut i kurset 40 9

10 Kompendium: Kan kjøpes i kurset 168 Jensen, P., & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene kommunikasjon i profesjonell praksis Kap. 1: Kommunikasjon Kap 3: Systemisk kommunikasjonsteori. Kap 5: Informasjon i kontekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. s (33 s.) s (12 s.) s (16 s.) Langslet, Gro Johnsrud, 2002 LØFT for ledere Kapittel 1: Når problemene forsterkes Kapittel 7: Medarbeidersamtaler i bok av samme forfatter:, Gyldendal Akademisk. (24 s) Oslo: Gyldendal Akademisk. s (13 s.) s (5 s) Gjerde, Susan, 2010: Coaching hva hvorfor hvordan Kapittel 8: Nysgjerrighet Kapittel 10: Intuisjon Fagbokforlaget. s (20 s.) s (27 s.) Pedersen, Peter Møller og Foged, Brita (red.), 2010 Nye tendenser i pædagogisk udviklingsarbejde Sandholm, G. og Værum Sørensen, H. : Pædagogisk Utviklingsarbeid i bevegelse VIASystime, Danmark. s (15 s) Brodal, P. Fadnes, B. og Leira, K. (2010) Læringsnøkkelen Kap 2. Bevegelse, balanse og læring Universitetsforlaget s (14 s.) Aubert, Anne-Marie, Bakke, Inger Marie (2008) Utvikling av relasjonskompetanse, Kap 8 Skrive for å lære Gyldendal Akademisk s (13 s.) sum

11 Anbefalte bøker: Abram, David (2005) Sansenes magi å se mer enn du ser Flux Forlag Andersen, Dag Atle (2004) Folkeskikk og uskikk på jobben Barkas Forlag, Kolofon as Fossestøl, m. fl. (2004) Hatling, Morten (2001) Hernes T. Heum, I. og Haavorsen, P. (2010) Relasjonsmestrerne Om kunnskapsarbeid i det nye arbeidslivet Fortellingens fortrylling bruk av fortellinger i bedrifters kunnskapsarbeid Arbeidsinkludering Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-norge Gyldendal Akademisk Fortuna Forlag Gyldendal Akademisk Killén, Kari (2007) Profesjonell utvikling og faglig veiledning Gyldendal Akademisk Kollien Nygaard, Karen (2006) Balanse Verktøy for livet Aschehoug Lauveng, Arnhild (2006) I morgen var jeg alltid en løve Cappelen Nielsen, K og Kvale, S. (1999) Mesterlære Læring som sosial praksis AdNotam Gyldendal, Oslo. Nygård, R. (1993) Aktør eller brikke? Om menneskers selvforståelse adnotam, Gyldendal. Ose, S, Jensberg, H., Kaspersen, S., Kalseth, B. og Lilleeng, S.. Kunnskapsstatus; Arbeid, psykisk helse og rus Sintef Helse (juni 2008) Skau, Greta Marie (2011) Gode fagfolk vokser personlig kompetanse i arbeid med mennesker Cappelen Damm akademisk forlag Skjeseth, Eli (2004) Læring på arbeidsplassen en selvfølge? Hovedfagsoppgave i yrkespedagogikk, Høgskolen i Akershus. Tveiten, Sidsel (2008) Veiledning - mer enn ord Fagbokforlaget 11