å være kirke Hva vil det si på Askøy i 2015? Visitasmelding Bispevisitas mai 2015 biskop Halvor Nordhaug ASKØY Ask kirke Erdal kirke

Transkript

1 Hva vil det si å være kirke på Askøy i 2015? 5 1 Ask kirke 4 2 Erdal kirke Strusshamn kirke 4 5 Tveit kirke Herdla kyrkje ASKØY Visitasmelding Bispevisitas mai 2015 biskop Halvor Nordhaug

2 Foto: Sigrun Landro Thomassen Hva er en visitas? Visitas er en tradisjonsrik tilsynsordning i vår evangelisk-lutherske folkekirke. Formålet er både å støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og å gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet. Programmet for visitasen viser at biskopen skal gjøre seg kjent med Askøy kommune og møte ordfører, rektorene på barne- og ungdomsskolene og andre representanter for kommunen. Sentralt står også møter og drøftinger med alle de ansatte i kirken, menighetsråd/sokneråd og fellesråd. Men biskopen ønsker også kontakt med mange fra alle de 5 menighetene. Derfor legger vi opp til to storsamlinger for hele Askøy, inspirasjonssamling onsdag kveld og visitasgudstjenesten søndag 10. mai. (Fullstendig program se baksiden) Som en viktig del av arbeidet med visitasen skal vi som kirke på Askøy legge fram en visitasmelding, «Sokneprest, sokneråd og fellesråd rapporterer til biskopen om liv og verksemd i sokna sidan førre visitas.» Underskrevne har fått hovedansvaret for meldinga, det vil si å se til at alle som bør bidra, gjør det, og så redigere og sammenfatte visitasmeldingen. I brev ber biskopen oss å legge særlig vekt på arbeidet med planer, strategi og mål for det kirkelige arbeidet. (Se punkt 7). For å finne et ståsted i det sentrale kan vi starte med å spørre: Hva vil det si å være kirke på Askøy i 2015? Og hvordan blir kirken til i en ny tid? Da handler det like mye om å finne de stier troende har ryddet og gått opp før oss: «Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så skal dere finne hvile for deres liv» (Jeremia 6,16) Et salmevers av Petter Dass setter oss på sporet: Du har blant oss din kirke grunnfestet, Herre kjær. Alt godt du ville virke i menigheten her. La her oss i ditt hus i troskap mot deg vandre og følge Ordets lys! (v3, nr 371 i Norsk Salmebok 2013) Harald Forland Sokneprest Erdal/koordinerende sokneprest i Askøy 02

3 Innhold: Innledning: Hva er en visitas? PROGRAM FOR VISITASEN KORT HISTORISK RISS SIDEN FORRIGE VISITAS UTVIKLINGEN FOR ASKØY I FOLKETALL OG MEDLEMMER I DEN NORSKE KIRKE Skole-kirkesamarbeid på Askøy RÅD OG ANSATTE Menighetsråd/sokneråd og fellesråd Ansatte i Den norske kirke Askøy DET ÅNDELIGE LIVET I MENIGHETENE Innledning Gudstjenestelivet i menighetene Ask Erdal Herdla Strusshamn Tveit Dåpsopplæring/trosopplæring Diakoni Ask bo- og omsorgssenter Ungdomsarbeid Voksenarbeid med undervisning Kirkemusikalsk arbeid KIRKER OG KIRKEGÅRDER/GRAVPLASSER PLANER, STRATEGI OG MÅL Innledning Menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn Arbeid med planer, strategi og mål i de fire andre menighetene SLUTTORD/KONKLUSJON

4 2. Kort historisk riss siden forrige visitas Forrige visitas i Askøy var ved biskop Ole D. Hagesæther for 11 år siden. Det har skjedd mye siden Askøy kommune er i utvikling og vekst med stor økning i folketall, utbygging av nye boligfelt, og mange nye bedrifter etablerer seg, blant annet i området Storebotn. Folketallet har økt fra (2004) til 27858(pr ) (se statistikk punkt 3) En framskriving av nåværende vekstkurve vil gi ca 500 nye innbygger hvert år. Om ca 4 år kan man forvente at Askøy passerer innbyggere. Dette gir kommunen store oppgaver med å bygge ut infrastruktur med barnehager, skoler, veier, vannverk og mye mer, og man trenger økte ressurser til alle typer kommunale tjenester. Det er kirkens oppgave å være til stede både for de som har bodd på Askøy i mange år, og for alle som nylig har flyttet hit og skal finne identitet og fellesskap i nye lokalmiljø og menigheter. Også kirken trenger økte ressurser for å være tilgjengelig med gode tjenester for barn og unge, voksne i etableringsfasen, familier og enslige, seniorer og pensjonister. Tallet på medlemmer i Den norske kirke har vokst fra (2003) til (2013) (se statistikk punkt 3), dvs med over 3000 på 10 år. Det gode samarbeidet med Askøy kommune har gjort det mulig å få på plass en ny stilling som ungdomsarbeider/ ungdomsprest i perioden. (For detaljer om årsverk og ansatte, se statistikk og informasjon punkt 3 og 4) En viktig begivenhet siden forrige visitas var vigslingen av Erdal nye kirke i Her finner vi et vakkert og praktisk kirkerom og gode lokaler i underetasjen til mange typer menighets- og organisasjonsarbeid. Askøy kommune har nylig sagt ja til fellesrådet sine framlagte planer for bygging og finansiering av en stor utvidelse av Tveit kirke. Planlegging og forberedelse til utbygging foregår for fullt, og fra vinter 2016 forventes det at selve ombyggingen skal skje. Det har også vært kirkejubileer for Ask, Tveit og Herdla i perioden. (Se punkt 6 med informasjon og historisk stoff om kirkene) menighetslokaler i Dette har gitt kontorplasser og gode arbeidsforhold til et samlet kirkekontor for hele Askøy. I perioden siden forrige visitas er det også gjennomført store utvidelser av 4 av kirkegårdene og gravplassene, det gjelder Tveit, Erdal, Skiftesvik og Ask. (For mer informasjon se punkt 6) Askøy kirkelige fellesråd har et godt samarbeid med Askøy kommune når det gjelder bygging og drift av kirker og kirkegårder/gravplasser. Prestetjenesten ble i 2007 omorganisert fra å være knyttet til prestegjeldet Askøy til å ha Vesthordland prosti som tjenesteområde. Da ble også organiseringen endret fra en sokneprest og 3 kapellaner til 4 sokneprester. Herdla og Ask deler en sokneprest, mens de andre menighetene har hver sin sokneprest. Likevel har alle prestene hele Askøy som tjenestested. (For mer informasjon om prestetjenesten og andre forhold, se punkt 5 og 7) Askøy kirkelige fellesråd har i hele perioden ventet på at Bjørgvin bispedømme skal bidra til finansiering av diakonstilling på Askøy, men har ikke fått dette innfridd så langt. Den store veksten i kirkelige medlemmer, særlig i menighetene Strusshamn og Tveit, gjør at Askøy også i flere år har påpekt behovet for å få tilført en ny prestestilling fra bispedømmet. Bjørgvin bispedømmeråd har i 2015 vedtatt at Askøy sammen med Sund skal få tilført en prosjektstilling som prostiprest, som skal gå inn i vanlig prestetjeneste sammen med de faste prestene de neste 3 årene. I 2014 fikk Askøy etter mange års venting, økonomiske midler til innføring av trosopplæringsreformen. Samme år ble det derfor ansatt 2 nye menighetspedagoger som jobber sammen med de andre ansatte, menighetsråd/sokneråd og frivillige med å få på plass nye tiltak for alle døpte opp til 18 år. (se mer om dette punkt 5.3 dåpsopplæring/trosopplæring) Strusshamn kirke ble utbygget med kontorfløy og nye 04

5 3. Utviklingen for Askøy i folketall og medlemmer i Den norske kirke (Dnk) Askøy 3. Utviklingen vokser for i Askøy folkemengde i folketall og og medlemmer medlemstall i Den norske hvert kirke år. (Dnk) Befolkningssammensetning Askøy vokser i folkemengde og medlemstall hvert år. 3. Utviklingen for Askøy i folketall og medlemmer i Den norske kirke (Dnk) Askøy har den tredje yngste befolkningen i fylket med en Askøy vokser i folkemengde Askøy - og Folkemengde medlemstall hvert år. per 1.1. gjennomsnittsalder på 36,3 år i 2014 (Hordaland i tall, Askøy - Folkemengde per 1.1. Hfk 2014). Askøy har en høy andel unge i forhold til både resten av fylket og landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir veksten fremover sterkest i de eldste aldersgruppene Askøy Medlem av Dnk Figur 1: Folkemengde per Kilde SSB Folkemengde per Kilde SSB 1247 Askøy Medlem av Dnk Figur 1: Folkemengde Askøyper folketallfremskriving Kilde SSB høy vekst Askøy- folketallfremskriving høy vekst Medlemmer Figur 3: Antall medlemmer i Dnk på i Dnk Askøy, på Askøy, Kilde Kilde SSB. SSB I løpet av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra til i Det vil si en økning på En gjennomsnittlig menighet i Dnk har medlemmer, det sier noe om veksten på I Askøy. løpet av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra Figur 3: Antall til medlemmer i Dnk på Askøy, Det vil si en Kilde økning SSB. på En Figur 2: 2015 Folkefremskriving 2020 Askøy , 2030 høy nasjonal 2035 vekst. Kilde 2040 SSB. I løpet av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra til i Det vil si en økning Pr. 1. januar 2015 hadde Askøy innbyggere. Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekst gjennomsnittlig menighet i Dnk har medlemmer, på En gjennomsnittlig menighet i Dnk har medlemmer, det sier noe om veksten på Figur ifølge 2: Hordaland Folkefremskriving fylkeskommune Askøy , (statistikk.ivest.no). høy nasjonal For Askøy vekst. kommunes Kilde SSB. befolkningsprognose har 1247 Askøy Medlem av Dnk i prosent Askøy. Folkefremskriving valgt å legge til grunn Hordaland Askøy fylkeskommunes , folketallsfremskriving høy nasjonal vekst. alternativ høy. det sier noe om veksten på Askøy. Pr. 1. januar 2015 hadde Askøy innbyggere. Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekst av antall innbyggere Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på 95 Kilde ifølge Hordaland SSB. fylkeskommune (statistikk.ivest.no). For Askøy kommunes befolkningsprognose har vi 47,2 valgt % eller å legge 12 til 917 grunn nye innbyggere. 90 Hordaland fylkeskommunes folketallsfremskriving alternativ høy. 92,5 91, ,4 90,1 89 Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på 87,9 87,1 86,4 Befolkningssammensetning 85, Askøy Medlem av Dnk i prosent 84,9 84,2 47,2 % eller nye innbyggere. Pr. Askøy 1. har januar den tredje 2015 yngste befolkningen hadde Askøy i fylket med 27 en 858 gjennomsnittsalder innbyggere. 75 på 36, 3 år i 2014 av antall innbyggere (Hordaland Befolkningssammensetning i tall, Hfk 2014). Askøy har en høy andel unge i forhold til både resten av fylket og Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekst ifølge ,5 landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir 91,6 Askøy har den tredje yngste befolkningen i fylket med en gjennomsnittsalder på 36, 3 år i 2014 veksten fremover sterkest i de eldste aldergruppene ,4 90, ,9 87,1 86,4 85,8 (Hordaland i tall, Hfk fylkeskommune 2014). Askøy har en høy (statistikk.ivest.no). andel unge i forhold til både resten For av fylket og ,9 84,2 landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir Askøy veksten fremover kommunes sterkest i de befolkningsprognose eldste aldergruppene. har vi valgt å Figur 55 4: Medlemmer i prosent av antall innbygger, Kilde SSB. 50 Prosentandelen på 2005 Askøy 2006 som 2007 er medlem 2008 i 2009 Dnk har 2010 fulgt 2011 trenden 2012i Norge Den er redusert fra 93% i 2003 til 84% i Landsgjennomsnittet er 75%. legge til grunn Hordaland fylkeskommunes folketallsfremskriving alternativ høy. Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på 47,2 % eller nye innbyggere. Figur 4: Medlemmer i prosent av antall innbygger, Kilde SSB. Medlemmer i prosent av antall innbygger, Kilde SSB. Prosentandelen på Askøy som er medlem i Dnk har fulgt trenden i Norge. Den er redusert fra 93% i 2003 til 84% i Landsgjennomsnittet er 75%. Det er utgitt 5 aktuelle bøker om kirkene og menighetene på Askøy de siste 7 årene. Prosentandelen på Askøy som er medlem i Dnk har fulgt trenden i Norge. Den er redusert fra 93% i 2003 til 84% i Landsgjennomsnittet er 75%. 05

6 Foto: Sigrun Landro Thomassen Figur : Sum antall medlemmer og tilhørige på Askøy per menighet fra Kilde NSD. Sum 4000 antall medlemmer og tilhørige på Askøy per menighet Tallene viser antall medlemmer den 1. januar Strusshamn og Tveit er menighetene som 2000 fra har den største veksten Kilde i antall NSD. 0 medlemmer i tidsperioden. Strusshamn Herdla Ask Tveit Erdal Vekstkommuneproblematikk Tallene Når folketallet viser og medlemstallet antall medlemmer øker slik det gjør i Askøy, 1. januar er spørsmålet: Øker også ressursene tilsvarende? Ser vi på antall ansatte fra 2005 til 2014 har antall årsverk økt samlet sett Sum, medlemmer og tilhørige. Dnk Askøy Strusshamn Herdla Ask Tveit Erdal Sum, medlemmer og tilhørige. Dnk Askøy Strusshamn og Tveit har den største veksten i perioden Antall årsverk ansatt i Askøy kirkelige fellesråd fra Aktivitetsområde Figur 5: Sum antall medlemmer og tilhørige på Askøy per menighet fra Kilde NSD. Vekstkommuneproblematikk ,20 3,2 3,2 3,0 3,0 3,0 3,3 3,3 3,3 3,3 Tallene viser antall medlemmer den 1. januar Strusshamn og Tveit er menighetene som Når Kirkeadministrasjon folketallet og medlemstallet øker slik det gjør i har den Kirker største og veksten i antall 12,62 medlemmer 10,36 10,2 i tidsperioden. 9,5 9,75 9,0 9,0 9,0 9,8 8,8 Askøy, menighet Vekstkommuneproblematikk. er spørsmålet: Øker også ressursene til Kirkegårder 4,10 4,1 4,1 4,1 4,1 4,9 4,3 4,3 4,3 4,3 SUM 19,92 17,66 17,5 16,6 16,85 16,9 16,6 16,6 17,4 16,4 svarende? Når folketallet og medlemstallet Ser vi på øker antall slik det ansatte gjør i Askøy, fra er spørsmålet: 2005 til Øker 2014 også ressursene tilsvarende? Ser vi på antall ansatte fra 2005 til 2014 har antall årsverk økt samlet sett. Noen kommentarer til tallene: har antall årsverk økt samlet sett. Økningen i 2006 skyldes Antall et engasjement årsverk ansatt som i Askøy menighetsprest kirkelige fellesråd i prosjekt fra 2005 Juvik/Tveit Økningen i 2009 skyldes en ny stilling på kirkegården. Administrasjonen ble redusert. Aktivitetsområde I 2010 fikk kirkegården redusert bemanningen Økningen i perioden 3, ,2 2013,2 skyldes 3,0 oppretting 3,0 av 3,0 stilling 3,3 for ungdomsarbeider/prest 3,3 3,3 3,3 Kirkeadministrasjon 100%. Videre økning av stillingsprosent for organist (6%), kirketjener (10%) og Kirker menighetspedagog 12,62 (20%). 10,36 10,2 9,5 9,75 9,0 9,0 9,0 9,8 8,8 menighet I 2014 ble vi tildelt trosopplæringsmidler som utgjør en økning på 2,2 stilling. I tillegg har vi økt Kirkegårder stillingsprosent til organist 4,10 4,1 4,1 med 6%. 4,1 4,1 4,9 4,3 4,3 4,3 4,3 SUM 19,92 17,66 17,5 16,6 16,85 16,9 16,6 16,6 17,4 16,4 Fra har bemanningen i «kirker og menigheter» økt med til sammen 1,56 stilling. Noen Samtidig kommentarer har kirkegårdene til tallene: redusert bemanningen med 20% og administrasjonen med 10%. Samlet økning er derfor 1,26 stilling i perioden. I samme tid er medlemstallet økt med over 3200, det er Økningen bygget ny, i 2006 større skyldes kirke et på engasjement Erdal, og kirkegårdsarealet som menighetsprest har også i prosjekt økt betydelig Juvik/Tveit. ved at Tveit, Erdal, Økningen Skiftesvik i 2009 og Ask skyldes gravplasser en ny stilling er bygget på kirkegården. ut i perioden. Administrasjonen For bemanningen ble når redusert. det gjelder prester, I 2010 se fikk punkt kirkegården 4.b. redusert bemanningen. Økningen i perioden skyldes oppretting av stilling for ungdomsarbeider/prest 100%. Videre økning av stillingsprosent for organist (6%), kirketjener (10%) og menighetspedagog (20%). Noen kommentarer til tallene: Økningen i 2006 skyldes et engasjement som menighetsprest i prosjekt Juvik/Tveit. Økningen i 2009 skyldes en ny stilling på kirkegården. Administrasjonen ble redusert. I 2010 fikk kirkegården redusert bemanningen. Økningen i perioden skyldes oppretting av stilling for ungdomsarbeider/prest 100%. Videre økning av stillingsprosent for organist (6%), kirketjener (10%) og menighetspedagog (20%). I 2014 ble vi tildelt trosopplæringsmidler som utgjør en økning på 2,2 stilling. I tillegg har vi økt stillingsprosent til organist med 6%. Fra har bemanningen i «kirker og menigheter» økt med til sammen 1,56 stilling. Samtidig har kirkegårdene redusert bemanningen med 20% og administrasjonen med 10%. Samlet økning er derfor 1,26 stilling i perioden. I samme tid er medlemstallet økt med over 3200, det er bygget ny, større kirke på Erdal, og kirkegårdsarealet har også økt betydelig ved at Tveit, Erdal, Skiftesvik og Ask gravplasser er bygget ut i perioden. For bemanningen når det gjelder prester, se punkt 4.2.

7 3.1. Skole-kirkesamarbeidet på Askøy Skyss til kirken er den største utfordringen i samarbeidet Det er vel 4000 elever i Askøyskolene fordelt på 17 skoler, hvorav 3 ungdomsskoler, 1 kombinert skole og 13 barneskoler. Fauskanger barne- og ungdomsskule og Træet skule har nynorsk som opplæringsmål. Det er kateketen som har hovedansvar for skole-kirkesamarbeidet på Askøy, men i praksis er det den lokale prest og menighetspedagog/kateket som står i den gode dialogen med de enkelte skolene. Sigrun Landro Thomassen overtok stafettpinnen etter Anne- Helene Gjengedal i 2014 og koordinerer møtepunkter for kirkevandringer og skole/barnehage -gudstjenester. Vandring gjennom Bibelen for barn er et vel utprøvd undervisningsopplegg tilpasset RLE-faget, tilrettelagt for mellomtrinnet i grunnskolen og forbeholdt skolen. Dette har blitt gjennomført i alle 5.klasser på Askøy i mange år. Kurset er utarbeidet av Det Norske Bibelselskap og gir elevene en allsidig læreopplevelse. Målet med undervisningsopplegget er at elevene, på en fortellende og delvis dramatiserende måte, får møte sentrale fortellinger i Bibelen. Her får de både oppdage hovedlinjene i Bibelen og bli kjent med noen av hovedpersonene. Gjennom fire skoletimer (= to dobbelttimer) får elevene en unik oversikt over sammenhengen i fortellingene i Bibelen - grunnboka i vår kultur. Kurset er en hjelp for faglæreren til å oppfylle kompetansemålene i RLE-faget. Fra 2013 endret vi praksis med å dele ut en bok fra den lokale menighet med bibelfortellinger knyttet til «Vandring gjennom Bibelen for barn» kurset til hver enkelt elev som ønsket å motta denne. Skolen fikk i stedet et klassesett til bruk for alle elever. Det er ikke lenger så mange elever som kjenner bibelhistoriene fra før og kan finne gjenkjenningspunkter. Men opplegget blir fortsatt godt mottatt og både elever og lærere gir gode tilbakemeldinger. Det er viktig å få dette inn i skolens planer. Kirkevandring for 3. klasse - 16 klasser deltok skoleåret 2013/14 Kirken inviterer tredjeklassene på Askøy til en opplevelsesdag i den lokale kirke. Dette kaller vi Kirkevandring. Det er et ledd i samarbeidet mellom skole og kirke på Askøy. Vi lager en opplevelsesdag som kan passe inn i planen for RLE-faget for tredje klassetrinn, men som også kan gjennomføres på fjerde trinn i den lokale kirke De som viser rundt og leder samlingen, er kirketjener, prest, organist og menighetspedagog/kateket. Klasselæreren er hele tiden med. Det er laget et aktivitetshefte til hver kirke som deles ut på forhånd. Klassen bruker ca. to og en halv time i kirken. Barna får også vite hvordan en gravferd foregår, og vi ser på gravsteiner ute på gravplassen. Tilbudet blir godt mottatt av elever og lærere, og elevene er godt forberedt og motivert når de kommer. Kirkevandring i Strusshamn kirke stas å få prøve orgelet Foto: Ingvild Augestad Syversen Grunnen til at ikke flere klasser kommer er de lange avstandene mange har til kirken og at skolene ikke makter å prioritere utgifter til buss i et stramt skolebudsjett. Skolegudstjenester er mest populært før jul færre skoler deltar enn før Sokneprest og kateket samarbeider med lærere og elever om å forberede disse. I Strusshamn er det tradisjon for at 2.og 5. klasse deltar spesielt. Strusshamn og Hop skoler har hatt gudstjeneste de siste årene før jul og før påske annethvert år. Det er 4 andre skoler som hører 07

8 til Strusshamn sokn som ikke har gudstjenester. Erdal, Florvåg og Tveit skoler har hatt fast gudstjeneste før jul. I Tveit sokn har Haugland og Davanger ikke deltatt, mens Hanøy skole tidligere har hatt soknepresten i Tveit på gudstjeneste på skolen før jul, valgte skolen i 2014 å ha «julekulturtime» uten medvirkning fra kirken. Fauskanger barne- og ungdomsskole har tradisjon for å ha gudstjeneste på skolen annethvert år før jul og før påske. Flere barnehager velger å delta på barnehagegudstjeneste i kirken før jul 1092 barn og voksne deltok på 12 gudstjenester desember 2014 I Rammeplan for barnehagen heter det under emnet «Etikk, religion og filosofi»: (Barna) får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Ingen av ungdomsskolene har skolegudstjeneste selv om ca. 250 av elevene på hvert trinn velger å konfirmere seg i kirken. Mange elever kunne bidra i et samarbeid mellom kirken og skolen her. Flere av skolene kommer ikke lenger til skolegudstjeneste på grunn av høye skyssutgifter. Det er en utfordring at mange av elevene aldri har vært med på gudstjeneste i løpet av oppveksten i en kultur som tradisjonelt har vært preget av kristendom. Det er mulighet for skolene til å ha besøk fra kirken dersom de ønsker det. Er det noen nye områder skolene kan nyte godt av kirkens kompetanse? Barnehagene benytter både buss og bil og apostlenes hester for å komme seg til kirke og de spiser gjerne medbrakt niste i menighetssalen etterpå. Påsken er en utfordring: Det var påskevandringer i Tveit kirke ved kirketjener og ved prest, i Strusshamn kirke ved kateket og menighetspedagog, i Strusshamn barnehage ved egen prest og i Fridahuset barnehage ved menighetspedagog. Fra kirken bidro ingen ved pinsemarkeringer. Barnehagebarn i Strusshamn kirke. 08 Foto: Håkon Andersen

9 4.1. Råd og ansatte 4.1. Menighetsråd og fellesråd for Menighetsråd Ask: Jon Magne Sønstabø Marianne Steen Gunvor Sagstad Camilla Fluge Finik Connie Haugland Øystein Robbestad Pernille Marie Romarheim Erstad Øyvind Fluge, leder Grethe Berglund Odd Magne Utkilen Stig Ove Normann Jorunn Nina Lokøy, leder Otto Arne Utkilen Gunnvor Sagstad Pernille Marie Erstad Reidun Krossøy Fagerdal Øystein Robbestad Halvor Johan Høiby Hansen Rannveig S. Kjosavik Gunnhild Torgrimsen Anne Kjersti Nødtvedt Sølvi Hjelme Olafsen Otto Arne Utkilen, leder Synnøve Elde Irja Minde Isaksen (fritatt Merete Hevrøy Hansen Tore Silseth (fritatt) Oddmund Jon Sagstad, leder Anja Helen Nilsen Solveig Margrethe Johnsen Johan Bergersen Erdal: Vigleik Stoveland, leder Inger Lillian Hjortland Linda Helen Stendal Lystrup Trude Jorunn Hovi Kjell Roald Bergsvik Bodil Birkenes Grethe Oddny Hovden Eide May Skajaa Turid Åselie Rise Aslaug Marie Yddal Vestbøstad Harald Gjøsæter Tone Irene Myking Andersen Vigleik Stoveland, leder Inger Hjortland Jack Birkenes Kåre Lunde Liv Helen Axdal Anne M. Hauken Grete O Hovden Eide Halldis Riisøen Trude Stevnebø Namtvedt Line Jellestad Mona Klubb Morten Lystrup Trude Stevnebø Namtvedt Tor Magnus Lilletvedt, leder Jack Hermund Birkenes Kåre Lunde Bjørg Kråvik Andreassen Halldis Riisøen Tone Irene Myking Sigrunn Johanne Hansen Turid Åselie Rise Harald Gjøsæter Herdla: Ivar Eidsaa Karen Sigrund Skråmestø Reidun Eli Håpoldøy, leder Terje Knut Halvorsen Randi Sørhaug, Geir Kvinge Therese Balestrand Ellingsund Anny Vassliås Bekkenes Linda Sivertsen Træet Rannveig Sigfrid Kjosavik Nina Helen Osberg Fauskanger Karen Sigrund Skråmestø, leder Ivar Eidsaa Kjell Lyder Berland Helge Heggernes Therese B. Ellingsund Anny Vassliås Bekkenes Kjellaug O. F. Eidsaa Linda Sivertsen Træet Finn Sivertsen Træet Geir Kvinge Nina H Osberg Fauskanger Karen Sigrund Skråmestø, leder Kjellaug Oddrun Fauskanger Eidsaa Jonas Bratli Helge Heggernes Martin Berland Øystese Kjell Lyder Berland Therese Balestrand Ellingsund Arvid Kåre Merkesvik Nina Helen Osberg Fauskanger 09

10 Bente Sture Breivik Reidun Sætre Antonsen Tveit: Doris Karin Stikholmen, leder Thor Arne Borlaug Grethe Kråkenes Jan Ingve Grønnevik Berit Hilde Brunchorst Garmann Leif Olaf Monsen Erita Nilsen Bjørg Husevåg Ellingsund Kjell Arne Halln Pedersen Lillian Ovidia Hetlevik Norunn Lilly Andreassen Thor-Arne Borlaug, leder Erita Gangdal Bodil Øydis Hugaas Thorgersen Karin Sofie Wilhelmsen Grethe Kråkenes Ludvig Wilhelm Johansen Ann Kristin E Nyhammer Vibeche Aga Lillian Ovidia Hetlevik Reigmor Helga Jonasdal Doris Karin Stikholmen Erita Gangdal Thor Arne Borlaug, leder Bjørg Helga Iversen Doris Karin Stikholmen Frode Hanuren Karen Margrete Hugaas Myrdal Randi Torgersen Vibeche Skotnes Berit Hilde Brunchorst Garmann Anne Karin Gullbrå Ann-Kristin Eldevik Nyhammer Strusshamn: Trond Thorsen Johannes Kyte, leder Nils Arne Sæbø Bertha Pauline Vik Siv Klubben Mosevoll Sigurd Tonheim Linda Aslaug Guttormsen Karl Johan Tangset Lillian Nesheim Per Erling Pedersen Cecilie Bettina Larsen Nils Arne Sæbø Hildegunn Strand Øpstad Johannes Kyte, leder Serine Ødejord Trond Thorsen Siren Beate Gørbitz Per Erling Pedersen Irene Keilen Reidar Fjellhaug Robert Waagbø Torill Irene S Solheim Nina Follesøy Frode Eriksen, leder Lene Dåvøy, permisjon Serine Ødejord, delvis permisjon Nils Arne Sæbø Trond Thorsen Irene Kjeilen Reidar Fjellhaug Linda Aslaug Guttormsen Sissel Halsne Juvik Herborg Anna Sygnabere Fellesrådet Trond Thorsen, Leder (Strusshamn Menighetsråd) Bodil Birkenes, Nestleder (Erdal Menighetsråd) Connie Haugland, Medlem (Ask Menighetsråd) Terje Halvorsen, Medlem (Herdla Menighetsråd) Thor Arne Borlaug, Medlem (Tveit Menighetsråd) Øyvind Fluge, Medlem (Askøy Kommune) Øystein Skauge, Medlem (Sokneprest) Strusshamn: Trond Thorsen, leder Johannes Kyte, vara Erdal: Inger Hjortland, nestleder Jack Birkenes, vara Tveit: Ludvig Johansen Thor Arne Borlaug, vara Herdla: Ivar Eidsaa Helge Heggernes, vara Ask: Øystein Robbestad Otto Arne Utkilen, vara Askøy kommune: Vigleik Stoveland (KrF) Henriette Danielsen (FrP), vara Oppnevnt av biskopen: Øystein Skauge Vidar Haldorsen, vara Strusshamn: Trond Thorsen, leder Nils Arne Sæbø, vara Erdal: Bjørg Kråvik Andreassen, nestl Jack Birkenes, vara Ask: Johan Bergersen Merete Havrøy Hansen, vara Herdla: Kjell Lyder Berland Jonas Bratli, vara Tveit: Frode Hanuren Bjørg Helga Iversen og Thor Arne Bolaug, vara Askøy kommune: Vigleik Stoveland Helge Andreassen, vara Oppnevnt av biskopen: Harald Forland Michal Møgster, vara Sekretariat: Håkon Andersen, assisterende kirkeverge og Geir Viksund, kirkeverge/sekretær for rådet. Fest for ledere i ungdomsarbeidet 10

11 4.2. Ansatte i Den norske kirke Askøy siden forrige visitas Oversikt prester i tjeneste Askøy, ansatt av Bjørgvin bispedømme, Øystein Vemund Skauge. Sokneprest i Askøy og sokneprest i Strusshamn Tor Dag Kjosavik. Kapellan i Herdla sokn Egil Hjortland. Kapellan i Askøy Sokneprest i Tveit Prostiprest Vesthordland Trond Egill Moe. Kallskapellan i Askøy Vidar Haldorsen. Sokneprest i Erdal Jan Helge Eggestøl. Konstituert sokneprest i Erdal Astrid Marie Haugland. Sokneprest i Herdla og Ask Peter Johansen. Sokneprest i Tveit Perioden delt sokneprest Tveit/ungdomsprest. Fra 2014 permisjon Hanne Zimmermann Ølberg ungdomsprest/sokneprest Tveit. Frå 2014 vikar for sokneprest i Tveit(permisjon) Michal Møgster. Sokneprest i Strusshamn Harald Forland. Sokneprest i Erdal/koordinerende sokneprest Askøy Einar Ekerhovd. Vikar for sokneprest i Tveit Helge Unneland. Prostiprest Vesthordland (Kortere vikariater er ikke tatt med) Ordinasjon av Hanne Zimmermann Ølberg. Fv: Rektor på Misjonshøyskolen: Bård Mæland, Far: Asle Zimmermann, Svigerinne: Margrethe Ølberg, Hanne Zimmermann Ølberg, Biskop Halvor Nordhaug, Sokneprest Øystein Skauge, Prost i Vesthordland prosti Erling Kopperud, Leder i Askøy kirkelige fellesråd: Trond Thorsen 11

12 Kirkelig ansatte, Askøy kirkelige fellesråd pr 1. april 2015 Administrasjon: Håkon Andersen Anne Borghild S Andersen Astrid Overå Geir Viksund Menighet: Anita Skjæveland Erita Gangdal Erlend Bakke Ine Solbakk Irene Kleppe Birkeland Jannicke Monstad Hana Jolanta Ravnanger Kjersti Godø Johannessen Hanne Zimmermann Ølberg Hanne-Grete Bergersen Rune Øystese Terje Haugom Anne-Gurine Folgerø Gjøsæter Sigrun Landro Thomassen Ingvild Augestad Syvertsen Pia Merete Melby Arnesen Liv Hanne Langmoen Almasou Hermund Rebnord Kirkegård: Hege Johannesen Geir Kjerpeseth Leif Magne Ådlandsvik Tone Blytt ass. kirkeverge konsulent konsulent kirkeverge Kateket Kirketjener Kirketjener/kirkegårdsarbeider Kirketjener/ renholdsarbeider Ungdomsarbeider/menighetspedagog Diakon Organist Kirketjener ungdomsprest (permisjon) Kirketjener Klokker Organist Organist Menighetspedagog/klokker Menighetspedagog Menighetspedagog Ungdomsprest/menighetspedagog - vikar Kantor Driftsleder/ anleggsgartner Arbeidsleder/ fagarbeider Kirkegårdsarbeider/gartner Kirkegårdsarbeider/agronom Sluttet mellom Magnar Runde Kantor - vikar Anne-Helene Gjengedal Menighetspedagog Gerd Inger Eide Yddal Kantor Ragnhild Tangen Diakonimedarbeider Arve Hansen Haugland Prest/ungdomsprest/kateket Elise Marie Hansen Ungdomsarbeider Ståle Olsen Kateket Oddbjørn Stubhaug Ungdomsprest Jenny Andrine Johansen Kateket/menighetspedagog Hilde Helene Larsen Kirkegårdsarbeider John Leonard Sinclair Kirkegårdsarbeider Oddmund Sagstad Administrasjonssjef/kirkeverge Torstein Berntsen Oppsynsmann for kirkegårdene Arne Strand Fagarbeider Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand Kateket Gro Opsahl Nielsen Sekretær Erdal kirke

13 Gunnar Rasmussen Kontormedarbeider Heidi Irene Nyhammer Kirketjener Herdla Stein Olav Paulsen Tensing leder Bjarte Mikkelsen Kirkegårdsbetjent fagarbeider Endre Dåvøy Ungdomsdiakon Kjellaug Klingsheim Konsulent Monika Viksøy Kirketjener/kirkegårdsbetjent Kitty Askildsen Kirkegårdsbetjent Adelheid Larsen Kirketjener Per Børge Hansen Kirkegårdsbetjent Truls Nygård Kateket Hildur Solheim Klokker Tone Myking Andersen Kirketjener (Ikke tatt med korte vikariater) Konsulent Anne Borghild Andersen og sokneprest Peter Johansen 5. Det åndelige livet i menighetene 5.1. Innledning Fra en side sett er «det åndelige livet» et indre, usynlig fellesskap med Gud som former den troendes liv i bønn og tjeneste, men «det åndelige livet i menighetene» er også et konkret og synlig fellesskap i gudstjenester og kirkelige handlinger, diakoni, trosopplæring, ungdomsarbeid, sang og musikkarbeid etc. 5. DET ÅNDELIGE LIVET I MENIGHETENE 5.1. Innledning. Kirkeloven 9 definerer menighetsrådets oppgaver på denne måten: «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet» Videre heter det: «Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.» Fra en side sett er «det åndelige livet» et indre, usynlig fellesskap med Gud som former den troendes liv i bønn og tjeneste, men «det åndelige livet i menighetene» er også et konkret og synlig fellesskap i gudstjenester og kirkelige handlinger, diakoni, trosopplæring, ungdomsarbeid, sang og musikkarbeid etc. «Usynlig er ditt rike, men synlig er det der hvor ordet ditt forkynnes og dine gaver er.» (Eyvind Skeie 613,v 1 Salmeboka) I punkt 5.2 får vi kommentarer til menighetsliv og gudstjenesteliv knyttet til hver av de 5 menighetene. I punktene 5.3 til 5.7. får vi en mer samlet framstilling for hele Askøy fellesrådsområde når det gjelder trosopplæring, diakoni, ungdomsarbeid, voksenarbeid og kirkemusikk. Askøy siden forrige visitas. Til innledning vil vi kort kommentere noen nøkkeltall for kirkelige handlinger og gudstjenestedeltakelse for hele Askøy siden forrige visitas. Antall døpte med foreldre som er medlemmer/ tilhørige Antall døpte med til kirken foreldre som er medlemmer/tilhørige til kirken Askøy Døpte i prosent av antall fødte «Usynlig er ditt rike, men synlig er det der hvor ordet ditt forkynnes og dine gaver er.» (Eyvind Skeie 613,v 1 Salmeboka) 82,1 90,6 78,1 79,2 75, ,6 68,4 72,2 66,7 78,3 I punkt 5.2 får vi kommentarer til menighetsliv og gudstjenesteliv knyttet til hver av de 5 menighetene. I punktene 5.3 til 5.7. får vi en mer samlet framstilling for hele Askøy fellesrådsområde når det gjelder trosopplæring, diakoni, ungdomsarbeid, voksenarbeid og kirkemusikk. Til innledning vil vi kort kommentere noen nøkkeltall for kirkelige handlinger og gudstjenestedeltakelse for hele (kilde SSB) Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre variasjoner fra år til år. Det er interessant at Askøy ikke har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene som en har sett i byer og bynære områder ellers i landet. 13

14 Foto: Geir Viksund Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre variasjoner fra år til år. Det er interessant at Askøy ikke har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene som en Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre variasjoner fra år til år. Det er har sett i byer og bynære områder ellers i landet. interessant at Askøy ikke har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene som en har sett i byer og bynære områder ellers i landet. Antall døpte Askøy pr år Antall døpte Askøy pr år konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer informasjon, se punkt 5.3 Gudstjenestedeltakelse søndager i perioden Gudstj.deltakere, alle gudstjenester Antall konfirmerte i prosent av antall 15 åringer Askøy Konfirmerte i prosent av Askøy Konfirmerte åringer i prosent av 15- åringer Antall konfirmerte i prosent av antall 15 åringer. 80,8 81,7 82,2 80,3 80,4 80,8 81,7 82,2 80,3 77,1 77,1 80,4 75,9 77,1 77,1 71,1 75,9 71,1 78,4 78,9 78,4 78, Også her varierer tallene i perioden, men uten å vise noen entydig tendens. Den store Også nedgangen her i samlet varierer gudstjenestedeltakelse tallene i perioden, fra 2010 til men 2011 har uten sammenheng å vise med endring i registeringsmåte for hva man definerer som gudstjeneste. Sett på bakgrunn av den store noen entydig tendens. Den store nedgangen i samlet økningen i folketall/medlemmer fra 2004 til 2014 røper tallene at folks deltakelse på gudstjenester ikke øker tilsvarende. gudstjenestedeltakelse fra 2010 til 2011 har sammenheng med endring i registreringsmåte for hva man Gj.snitt frammøte søndag definerer som gudstjeneste/institusjonsandakt. Sett på Også her ser vi at oppslutningen holder seg ganske stabilt, men varierer en del fra år til år. Vi mener at vårt konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer Antall Også her ser vi at oppslutningen holder seg ganske stabilt, men varierer en del fra år til år. Vi informasjon, konfirmerte se punkt 5.3 i prosent av antall 15 åringer mener at vårt konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer 159,4 Også Gudstjenestedeltakelse informasjon, her ser punkt vi 5.3 at søndager oppslutningen i perioden holder seg ganske 135,2 126,6 stabilt, Gudstjenestedeltakelse men varierer søndager en i del perioden fra år til år. Vi mener at vårt 122,9 123,7 125,1 128,9 131,4 139,7 gudstjenester ikke øker tilsvarende ,5 bakgrunn av den store økningen i folketall/medlemmer fra 2004 til 2014 røper tallene at folks deltakelse på

15 Også her varierer tallene i perioden, men uten å vise noen entydig tendens. Den store nedgangen i samlet gudstjenestedeltakelse fra 2010 til 2011 har sammenheng med endring i registeringsmåte for hva man definerer som gudstjeneste. Sett på bakgrunn av den store økningen i folketall/medlemmer fra 2004 til 2014 røper tallene at folks deltakelse på gudstjenester ikke øker tilsvarende. Gj.snitt frammøte søndag 135,2 126,6 122,9 123,7 125,1 128,9 159,4 131,4 139, ,5 Aktuelle utfordringer I tiårs perioden siden 2004 registrerer vi at flere søndagsskoler, noen barnekor og barnelag er lagt ned. Noe nytt arbeidet er også kommet til, men generelt er nok oppslutningen om kristent barnearbeid gått noe tilbake. Strusshamn menighet har et godt samarbeid og samvirke med både barne-, ungdoms- og voksenarbeid på Follese bedehus. Ellers er mye av menighetenes barneog ungdomsarbeid knyttet til KFUK-KFUM. Og for voksne er det mye arbeid i samarbeid med Det norske misjonsselskap (NMS). Blant annet har 3 av menighetene avtaler om misjonsprosjekt i NMS. Strusshamn har misjonsprosjekt gjennom Stefanus-alliansen For Askøy samlet viser tallene en viss nedgang i gjennomsnittlig deltakelse på gudstjenester på søndager. Vi legger merke til at en del kristne familier og ungdommer velger andre forsamlinger og fellesskap enn våre menigheter i Dnk. Det gjør det aktuelt å spørre: - Hva er For Askøy samlet viser tallene en viss nedgang i gjennomsnittlig Deltakelse nattverd deltakelse Askøy i perioden på gudstjenester på søndager. det de savner og ikke finner i våre sammenhenger? Et annet viktig spørsmål er: Hva slags tiltak og strategier Deltakelse nattverd Askøy i perioden har vi i møte med bevisste kristne og familier ellers som er positive til at barna deltar regelmessig i kirken? For Nattverdgjester mer om dette, se punkt 7, om strategi og mål En viss økning i perioden, men varierer, og nedgang for Om man studerer tallene for hver menighet, viser dette store variasjoner. Referer punkt 5,2. Aktuelle utfordringer. I tiårs perioden siden 2004 registrerer vi at flere søndagsskoler, noen barnekor og barnelag er lagt ned. Noe nytt arbeidet er også kommet til, men generelt er nok oppslutningen om kristent barnearbeid gått noe tilbake. Strusshamn menighet har et godt samarbeid og samvirke med både barne-, ungdoms- og voksenarbeid på Follese bedehus. Ellers er mye av menighetenes barne- og ungdomsarbeid knyttet til KFUK-KFUM. Og for voksne er det mye arbeid i samarbeid med Det norske misjonsselskap (NMS). Blant annet har 3 av menighetene avtaler om misjonsprosjekt i NMS. Strusshamn har misjonsprosjekt gjennom Stefanus-alliansen. En viss økning av nattverdsgjester i perioden, men varierer, og nedgang for Om man studerer tallene for hver menighet, viser dette store variasjoner. Referer punkt 5.2. Vi legger merke til at en del kristne familier og ungdommer velger andre forsamlinger og fellesskap enn våre menigheter i Dnk. Det gjør det aktuelt å spørre: - Hva er det de savner og ikke finner i våre sammenhenger? Et annet viktig spørsmål er: Hva slags tiltak og strategier har vi i møte med bevisste kristne og familier ellers som er positive til at barna deltar regelmessig i kirken? For mer om dette, se punkt 7, om strategi og mål. Både Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet har de siste årene blitt mer bevisst på å bygge egne forsamlinger og framstå som et alternativt til Dnk. Vi ser at NLM satser friskt ved å bygge nytt bedehus/forsamlingshus på Øvre Kleppe. Også indremisjonsforbundet har møter søndag formiddag, de samles i Florvåg bedehus. Samtidig erfarer vi at mange har en fot på bedehuset og en fot i kirken. Hver menighet har sin historie og har funnet sin plass i den lokale kulturen. Det er for eksempel stor forskjell på Strusshamn menighet med drabantbypreg og over medlemmer og Herdla kyrkjelyd, der røttene tilbake til den gamle kystkulturen med småbønder og fiskere er mye nærmere. Vi vil nå se nærmere på gudstjenestelivet i hver av menighetene, sokneprestene har her skrevet hver sine vurderinger i samarbeid med sokneråd/menighetsråd Både Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet har de siste årene blitt mer bevisst på å bygge egne forsamlinger og framstå som et alternativt til Dnk. Vi ser at NLM satser friskt ved å bygge nytt bedehus/forsamlingshus på Øvre Kleppe. Også indremisjonsforbundet har møter søndag formiddag, de samles i Florvåg bedehus. Samtidig erfarer vi at mange har en fot på bedehuset og en fot i kirken. Hver menighet har sin historie og har funnet sin plass i den lokale kulturen. Det er for eksempel stor forskjell på Strusshamn menighet med drabantbypreg og over medlemmer og Herdla kyrkjelyd, der røttene tilbake til den gamle kystkulturen med småbønder og fiskere er mye nærmere. Vi vil nå se nærmere på gudstjenestelivet i hver av menighetene. Sokneprestene har her skrevet hver sine vurderinger i samarbeid med sokneråd/menighetsråd. 15

16 5.2. Gudstjenestelivet i menighetene Ask menighet Bakgrunn Ask er en av de to minste menighetene på Askøy. Menigheten ligger på østsiden av Askøy og har ei flott trekirke som er over 100 år gammel. Like ved ligger et menighetshus eid av en stiftelse. Hop barneskole ligger tvers over veien. Før Erdal fikk nytt kirkebygg, var Ask hovedmenigheten også for befolkningen på Erdal. Menighetslivet synlig gjennom gudstjenesten Menigheten har en visjon om at Jesus Kristus skal være sentrum i gudstjenesten og i menighetslivet. Alt som skjer skal sentreres mot gudstjenesten og fra gudstjenesten. Både gjennom møte med Gud og i et levende fellesskap, er ønsket at mennesker får det de trenger for å møte hverdagen på nytt. Barn og unge Dåpssamtaler og babysang foregår i kirken og leder mot gudstjenesten. Oppfølging av dåpsbarna innebærer også en spesiell invitasjon til gudstjeneste for 1 års dåpsbarna. Her blir hvert enkelt barn nevnt og møtt med forbønn. Likeledes mottar de døpte invitasjon til utdeling av 4 og 6 årsbok i gudstjenester. Vi har også hatt 6 års skole i kirken med avsluttende gudstjeneste. For større barn er det kirkevandring for 3. klassinger, Tårnagenthelg og Lysvåkenhelg. For konfirmantene har vi innskrivingsgudstjeneste og miniweekend som avsluttes med konfirmantenes gudstjeneste. Happening med overnatting for ungdom hadde vi for første gang i Det hele ble avsluttet med G19 gudstjeneste (kl.11). Barnekoret Stjernegnisten og Tweensing deltar i gudstjenester spesielt rettet mot deres aldersgrupper. KRIK har også deltatt og satt sitt preg på gudstjenesten. Barnehage og skolegudstjenester har hatt og har sin naturlige plass. Misjon, diakoni og skaperverket Misjonsengasjementet i Ask er et spesielt prosjekt gjennom NMS; Nådehjemmet i Bangkok. Dette synliggjøres gjennom ofringer, forbønn og informasjon i våpenhuset og bak i kirken. Lysvåkenhelgene har Nådehjemmet som tema og får besøk fra NMS-U. Kirkens Nødhjelp`s fastegudstjenester og Nord/Sør gudstjenester er med på å løfte blikket utover landegrensene. Høsttakkefest og diakoniens dag med gudstjeneste og påfølgende middag er faste årlige arrangemnet. Ask bo- og omsorgssenter blir regelmessig fulgt opp med andakter og gudstjenester. Vi har i mange år hatt forenklet gudstjeneste som en del av «Pusterom», en samling på kveldstid for stille kontemplasjon og nattverd. Vi sender spesiell invitasjon til de pårørende til Allehelgensgudstjenesten. Gudstjenesteteam og kjernemenigheten Vi startet med gudstjenesteteam etter at den nye gudstjenesteordningen ble innført. Vi har utfordringer med å rekruttere nye utenfor menighetsrådsmedlemmer. Vi ser store fordeler med å få flere team og deltakere fra varierende aldersgrupper. Fra G19 i Ask kirke Vi har et sterkt ønske om å øke deltagelsen ved ordinære nattverdgudstjenester. Vi har en liten, men trofast kjerne ved disse gudstjenestene. Men vi regner også de som trofast kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene som en del av menighets kjerne. Til sammen utgjør hvert enkelt lem Ask menighet. Vi har rom for flere og ønsker velkommen til et enda større og frodigere mangfold. 16

17 kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene som en del av menighets kjerne. Til sammen utgjør hvert Vi har enkelt et sterkt lem ønske Ask menighet. om å øke Vi deltagelsen har rom for ved flere ordinære og ønsker nattverdgudstjenester. velkommen til et enda Vi har større en og liten, frodigere men trofast mangfold. kjerne ved disse gudstjenestene. Men vi regner også de som trofast kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene som en del av menighets kjerne. Til sammen utgjør hvert enkelt lem Ask menighet. Vi har rom for flere og ønsker velkommen til et enda større og frodigere mangfold. Ask kirke: Deltakere, gudstjenester sønog helligdager Ask kirke: Deltakere, gudstjenester sønog helligdager 378 Ask kirke: Nattverdsdeltakere, gudstjenester med nattverd Kommentar: Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp i Det er positivt 2004at en nedadgående trend 2010 ble snudd 2011i år. Dette er naturlig siden antallet barnefamilier er økende både i soknet og på Askøy generelt. Se ellers egen statistikk for hvor mange prosent av kirkens medlemmer på Askøy som blir døpt. Utviklingen når det gjelder oppslutning om dåp er det naturlig å se samlet for hele Erdal menighet Askøy, fordi mange av ulike grunner velger å døpe i en annen Erdal kirke menighet enn har der en kort de historie bor. Konfirmanttallene siden soknet formelt ble opprettet reflekterer i Dette ble gjort ved å dele Ask sokn og overføre Florvåg krets fra Strusshamn til Erdal. Første 2172 byggetrinn i hovedsak av Erdal kirke, størrelsen «småkirken», på ble ungdomskullene vigslet i 1995 og gav mange i soknet. nye muligheter for gudstjenester og menighetsliv. Allerede for 20 år siden startet ildsjeler den årlige KIRKEUKEN I ERDAL, lagt til februar da det første kirkerommet ble vigslet. Med konserter, Deltakelse kulturprogram, temakvelder, på gudstjenester formiddagstreff søn- og gudstjenester og helligdag er dette varierer noe. Fra 2013 er felles ungdomsgudstjenester for en årlig storsatsing Kommentar: Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha sammenheng som setter med Erdal kirke og Erdal menighet på kartet. Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha at Erdal 2004nye kirke 2006ble vigslet 2008 i september Vi gleder 2012 oss 2013 over en 2014 fin økning i sammenheng gudstjenestedeltakelsen med at i Erdal I fjor nye var kirke det et ble snitt vigslet på 84 deltakere i september på gudstjenestene. hele Askøy, Fra 2004 til G:19, 2006 brukte en del menigheten av totaltallet, lokaler på Erdal uten ungdomsskole disse hadde som Kommentar: Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha sammenheng interimskirke. med Det er derfor særlig interessant å se hva den nye kirken har betydd for Vi gleder oss over en fin økning i gudstjenestedeltakelsen det vært en nedgang. G:19 gir også økning i tallene for at Erdal nye kirke ble vigslet i september Vi gleder oss over en fin økning i gudstjenestelivet fra den ble vigslet i september Antall døpte har gått en del opp og så i gudstjenestedeltakelsen I fjor var det et i snitt I på fjor 84 var deltakere det et snitt på 84 gudstjenestene. deltakere på gudstjenestene. nattverdgjester vært stabilt i flere år. Dette de er to naturlig siste siden årene. antallet (totalt barnefamilier 11 G:19 er økende for 2014 både i soknet Ask kirke: Nattverdsdeltakere, og på Askøy generelt. Se ellers egen statistikk for hvor mange prosent av kirkens medlemmer med på Askøy 717 som deltakere blir døpt. Utviklingen og 547 når til det nattverd). gjelder oppslutning Man om kan dåp er si det at naturlig å se gudstjenester med nattverd tallene samlet for fra hele Askøy, G:19 fordi i noen mange grad av ulike reduserer grunner velger gjennomsnitt- å døpe i annen kirke enn der de bor. Konfirmanttallene reflekterer i hovedsak størrelsen på ungdomskullene i soknet. lig frammøte søn- og helligdager, men samtidig øker gjennomsnittlig deltakelse i nattverden. Ellers kan vi legge merke til en stor økning i antall nattverdgjester i tidsperioden. grad reduserer gjennomsnittlig I Erdal kirke frammøte bruker søn- og helligdager, vi normalt men ikke samtidig alterring under nattverden, en faktor som vi erfarer gjør det øker nattverdgjester i tidsperioden. I Erdal kirke bruker vi normalt ikke alterring under lettere for flere å delta. Deltakelse på gudstjenester søn- og helligdag varierer noe. Fra 2013 er felles ungdomsgudstjenester for hele Askøy, G:19, en del av totaltallet, uten disse hadde det vært en nedgang. G:19 gir også økning i tallene for nattverdgjester de to siste årene. (totalt 11 G:19 for 2014 med 717 deltakere og 547 til nattverd). Man kan si at tallene fra G:19 i noen gjennomsnittlig deltakelse i nattverden. Ellers kan vi legge merke til en stor økning i antall nattverden, en faktor som vi erfarer gjør det lettere for flere å delta. Erdal kirke: Deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Kommentar: Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp Det er Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp i positivt at en nedadgående trend ble snudd i Det er positivt at en nedadgående trend ble snudd i Erdal menighet Erdal menighet har en kort historie siden soknet formelt ble opprettet i Dette ble gjort ved å dele Ask sokn og overføre Florvåg krets fra Strusshamn til Erdal. Første byggetrinn av Erdal kirke, «småkirken», ble vigslet i 1995 og gav mange nye muligheter for gudstjenester og menighetsliv. Allerede for 20 år siden startet ildsjeler den årlige KIRKEUKEN I ERDAL, lagt til februar da det første kirkerommet ble vigslet. Med konserter, kulturprogram, temakvelder, formiddagstreff og gudstjenester er dette en årlig storsatsing som setter Erdal kirke og Erdal menighet på kartet. Fra 2004 til 2006 brukte menigheten lokaler på Erdal ungdomsskole som interimskirke. Det er derfor særlig interessant å se hva den nye kirken har betydd for gudstjenestelivet fra den ble vigslet i september Antall døpte har gått en del opp og så vært stabilt i flere Erdal kirke: Nattverdsdeltakere, gudstjenester med nattverd En viktig faktor for å gjøre gudstjenesten relevant og god for Gudstjeneste-team: En viktig faktor for å gjøre mange er gudstjeneste-teamene der frivillige deltar i en fast turnus som medliturger, har gudstjenesten ansvar som dåpsverter, relevant lager kirkekaffe og god etc. Videre for mange er konfirmantene er gudstjeneste-teamene sett i lys av dette, med sin vekt der på frivillige involvering og deltar deltakelse. i en fast etter tur også med som ministranter sammen med de voksne frivillige. Den nye gudstjenesteordningen fungere bra turnus God oppslutning om familiegudstjenester. Det er verdt å merke seg at det i 2014 var kirkekaffe 5 familiegudstjenester etc. Videre med 729 deltakere er konfirmantene som gir et gjennomsnitt etter på tur 146, også en god del høyere enn gjennomsnittstallene for alle søn- og helligdager. Om vi lykkes med å få på plass flere med trosopplæringstiltak som ministranter med gudstjenestedeltakelse, sammen med kan dette samle voksne enda frivillige. flere til familiegudstjenester. Et eksempel er familiegudstjenesten i januar 2015 med «Lys Våken» som medliturger, har ansvar som dåpsverter, lager Den nye gudstjenesteordningen fungere bra sett i lys av dette, med sin vekt på involvering og deltakelse. 17

18 God oppslutning om familiegudstjenester Det er verdt å merke seg at det i 2014 var 5 familiegudstjenester med 729 deltakere som gir et gjennomsnitt på 146, en god del høyere enn gjennomsnittstallene for alle søn- og helligdager. Om vi lykkes med å få på plass flere trosopplæringstiltak med gudstjenestedeltakelse, kan dette samle enda flere til familiegudstjenester. Et eksempel er familiegudstjenesten i januar 2015 med «Lys Våken». lokale for bl.a. søndagsskule, kyrkjekaffi, barne- og ungdomsarbeid, og anna kyrkjelydsarbeid. Vi får i dag disponere det gamle skulehuset, som kommunen eig på Herdla. Med velvilje hos dei som driv bedehus lenger sør i soknet, kan vi der invitere til m.a. 6 årsskule. Livet i kyrkjelyden vert synleg gjennom gudstenesta Livet i kyrkjelyden er i stor grad basert på dette grunnleggjande; at gudstenesta skal vere sentrum i kyrkjelyden. Barn og Unge. Skaparverket Dåpssamtalar og babysong går føre seg i kyrkja og leier inn mot gudstenesta. Det blir sendt invitasjon til 1 års dåpsbarn og namna deira blir tekne med i forbøna i gudstenesta. Kyrkjevandring for 3. klassingane hjelper borna til å bli kjent med kyrkjerommet og dei som har sitt arbeid i kyrkja og på kyrkjegarden. Vi har både barnehage og skulegudstenester. G19 i Erdal kirke Herdla kyrkjelyd Bakgrunn Herdla er ein av dei to minste kyrkjelydane på Askøy. Kyrkja har ein fantastisk nydeleg plassering heilt nord i Herdla sokn, på Herdla øy, og vert kalla «Øygardskatedralen» på folkemunne. Ho har ei lang og ærverdig historie som går tilbake til 1100 talet. Jamfør punkt 4.c. Vi deler ut 4 årsbok i gudsteneste. 6 årsskule, når vi får gjennomført det, vert avslutta med gudsteneste og utdeling av 6 årsbok i gudsteneste kvart år. Kyrkjelyden har arrangert Tårnagenthelg og Lys Vaken heilt sidan starten. Begge tiltaka byggjer i høg grad opp til gudstenedeltaking. Denne våren vert også ei G:19-gudsteneste lagt til Herdla. Det er ein godt innarbeidd tradisjon å samlast til felles familiegudstgudsteneste i Herdla kyrkje for heile Askøy pinsedag. Etterpå er det sosialt fellesskap med grilling for både store og små. Konfirmantane vert innskrivne i ei gudsteneste og presentert ved ei lysmesse i adventstida. Dei deltek også med ministrant-oppgåver både på Det er ei stor utfordring for kyrkjelyden at kyrkja, frå å liggje i sentrum i den tidlegare kommunen, no ligg heilt i ytterkanten av soknet og heilt nord på Askøy. Sparsam offentleg transport gjer at kyrkjelyden i stor grad må basere seg på privat kjøring. Dette gjeld spesielt på søndagane, der det går buss berre 2 gonger om dagen. Bussrutene korresponderer ikkje med gudstenestetidene. Kyrkjelyden manglar i tillegg eit godt og tenleg kyrkjelydshus. Dette er ein stor utfordring. Det er i gang arbeid med planar om utviding av kyrkjegardsarbeidarane sitt hus rett ved kyrkja. Ynskje er å få gode og tenlege Foto: Marit Hommedal Lys vaken i Herdla kyrkje 18

19 gudstenestene i Herdla kyrkje, Fromreide Eldresenter og på friluftsgudsteneste på skaparverkets dag på Fortet. Med dette synleggjer vi også gjennom gudstenesta at vi er grøn kyrkjelyden. Den sist nemnte gudstenesta er og i godt samarbeid med Herdla Museum og er godt synleg i lokalsamfunnet. Misjon og diakoni Misjonsinformasjon er også viktig i gudstenestelivet. Vi har besøk av misjonæren «vår» Leif Heggernes på gudsteneste kvar 1. juledag. Misjonsprosjektet er også fast med i forbøna. Nord/sør-gudstenester høyrer med, og vi har og fastegudsteneste med tema knytta til Kirkens Nødhjelp sin fasteaksjon. Vi arrangerar også diakoniens dag med gudsteneste og påfølgjande middag. Likeeins vert 50 års konfirmantar invitert til gudsteneste med påfølgjande middag. På Helgemessesøndag blir pårørande til dei som har gått bort sidan siste helgemesse spesielt inviterte. Om sommaren har vi opa kyrkje for den einskilde som vil kome innom. Pusteromsgudstenester høyrer uansett skal finna sin heim i kyrkja. Gudstenestene skal vere det pulserande sentrum i også med. Kjernekyrkjelyden. Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan kvar helg, og har normalt dåp og nattverd annan kvar gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje om at alle kyrkjelyden som ingen vil vere for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar, men visjonen og Jesu bod gjev frimod og retning. Kjernekyrkjelyden. Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan kvar helg, og har normalt dåp og nattverd annan kvar gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje om at alle uansett skal Herdla finna sin heim kyrkje: i kyrkja. Deltakarar, Gudstenestene gudstenester skal vere det pulserande sentrum i kyrkjelyden som ingen vil vere for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar, men visjonen og Jesu bod gjev frimod søn-og og retning. heilagdagar 2775 Herdla kyrkje: 3625 Deltakarar, gudstenester søn- og heilagdagar Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år. Tendensen er ein viss nedgang frå 2010, men positivt med auke i Herdla kyrkje: Nattverddeltakarar, i gudstenester med nattverd Kommentar: Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år, men frå 2010 er tendensen ein nedgang Kommentar: Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år, men frå 2010 er tendensen ein nedgang. 467 Herdla kyrkje: Nattverddeltakarar, i gudstenester med nattverd Kommentar: Oppslutninga om nattverden viser ein stor tilbakegang frå 2008 til Forklaringa er nok at få nye finn sin plass ved nattverdbordet etter kvart som det tynnest i rekkjene 2004 av eldre 2006trufaste 2008nattverdgjester Kjernekyrkjelyden Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan kvar helg, og har normalt dåp og nattverd annan kvar gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje om at alle uansett skal finna sin heim i kyrkja. Gudstenestene skal vere det pulserande sentrum i kyrkjelyden som ingen vil vere for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar, men visjonen og Jesu bod gjev frimod og retning Strusshamn menighet I Strusshamn menighet er det et utbredt ønske om å satse på gudstjenestene, samtidig som det er et stort engasjement rundt gudstjenestene. En trofast og solid menighetskjerne går jevnlig til gudstjeneste. Yngre voksne utgjør en større del av disse enn det som er vanlig. Barnefamilier er relativt få. Men mange unge deltar, siden konfirmantene skal møte et visst antall ganger til en vanlig gudstjeneste, som en del av konfirmanttiden. De gjør også tjeneste som ministranter etter turnus, og har da oppgaver i gudstjenesten alt etter det hva de ønsker og mestrer. Det er gudstjeneste hver søndag, bortsett fra i ferietiden om sommeren. Med tanke på involvering, har vi i alt åtte gudstjenesteteam, med i overkant av 50 medlemmer som tjenestegjør i en turnus. Vi har som mål å ha søndagsskole under hver gudstjeneste, bortsett fra de gangene målgruppen er barn og unge. Med tanke på sakramentsforvaltning, har vi nattverd og dåp annenhver gudstjeneste. Vi har en gudstjeneste i måneden med målgruppe barn og unge, som kalles storfamiliegudstjeneste. Oppslutninga Kommentar: Oppslutninga om nattverden om nattverden viser viser ein ein stor tilbakegang frå 2008 frå til Forklaringa er nok at få nye finn sin plass ved nattverdbordet etter kvart som det tynnest i 2008 rekkjene til av eldre trufaste Forklaringa nattverdgjester. nok at få nye finn sin plass ved nattverdbordet etter kvart som det tynnest i rekkjene av eldre Foto: Sigrun Landro Thomassen trufaste nattverdgjester. Middag på en hverdag i Strusshamn kirke. 19

20 Kristi himmelfartsdag har vi friluftsgudstjeneste med nattverd (intinksjon) på Mizpa, som er en vigslet møteplass/stevneplass. På 17. mai holder presten en appell og forbønn med Fader vår som avsluttes med velsignelse, i forbindelse med kransepålegging ved minnesteinen utenfor kirken. Dette skjer i samarbeid med FAU, Strusshamn barneskole og skolekorpset. Dette fungerer godt. Ny liturgi ble innført av menighetsrådet våren Dette skapte ikke den store entusiasmen. Ny salmebok har blitt innført, og mange setter pris på bokens fylde, både som personlig oppbyggelse og menighetens felles salmebok. Menighetsrådet har oppnevnt et gudstjenesteutvalg som skal fokusere på innhold, uttrykk og virkemiddel i gudstjenesten og ha sin oppmerksomhet spesielt på gudstjenester der målgruppen er barn og unge. Menigheten har 30% stilling som klokker. Arbeidsoppgaver er knyttet til administrasjon av søndagsskolen, teamene og gudstjenestene for målgruppen barn og ungdom, i tillegg til å være sekretær i gudstjenesteutvalget. Strusshamn menighet. Deltakere, gudstjenester søn- og helligdager der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett» (CA VII) Dette fellesskapet trer mest synlig frem i nattverdssøkningen. Den offisielle nattverdsstatistikken tar med alle nattverdsgudstjenester i soknet, slik at den ikke fanger opp eksplisitt nattverdssøkningen i søn- og helligdagsgudstjenestene. Inntrykket er vel at nattverdssøkningen holder seg på et stabilt nivå. Vi har også nattverd i enkelte gudstjenester for barn og ungdom, da som intinksjon Antall nattverdsdeltakere i Strusshamn Gudstjenestedeltakelsen på søn- og helligdager har hatt en viss tallmessig nedgang siden sist visitas. I 2004 var det som gikk til gudstjeneste på søn- og helligdager. I 2014 var det I 2004 var det 137 dåp i Strusshamn kirke, mens det i 2014 var 77 dåp. Denne forskjellen kan forklare noe av den tallmessige nedgangen på antall deltakere det året, og også i årene i etterkant vel at nattverdssøkningen av Hvis holder en tar seg disse på et stabilt forholdene nivå. Vi har også i betraktning nattverd i enkelte kan gudstjenester trygt for barn si at og oppmøtet ungdom, da som til intinksjon. gudstjenestene har hatt en forsiktig økning de siste årene. fanger opp eksplisitt nattverdssøkningen i søn- og helligdagsgudstjenestene. Inntrykket er Strusshamn menighet. Deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Tveit menighet I Tveit sokn har det de siste årene vært stor tilflytting. Mange barnefamilier har flyttet til området. Vi ser av statistikken at dåpsprosenten er høy, men vi har en utfordring med å integrere dåpsbarna og deres familie i et pulserende menighetslivet. Dette vil menighetsrådet ta tak i i tiden som kommer. Vi ser at gudstjenester med en profil som favner hele familien og alle generasjoner er de som er best besøkt i menigheten. Dette må få betydning for hvilke gudstjenester menigheten legger opp til. Også i Tveit menighet er ordningen med gudstjenesteteam og konfirmant-ministranter godt innarbeidet. Dette har stor betydning for gudstjenestelivet. Det er en markert forskjell i type gudstjenester i Tveit. Familiegudstjenester og gudstjenester med dåp er ofte Vi har delt opp kirkemedlemskap og gudstjenestesøkning i to hovedkategorier, folkekirke og trosfellesskap. Noen Antall vil vektlegge nattverdsdeltakere den brede «folkekirken» i som et hovedanliggende, andre Strusshamn trosfellesskapet. Antall kirkelige handlinger sett i forhold til befolkningstallet er relativt høyt, og sier noe om den posisjonen kirken har. Men kirken er også i sin kjerne «Forsamlingen av de hellige Fra uttdeling av 6 årsbok i Tveit kirke august Foto: Randi Torgersen