Sjamanisme og hekseprosesser i Finnmark på 1500 og 1600 tallet

Transkript

1 Sjamanisme og hekseprosesser i Finnmark på 1500 og 1600 tallet Innlevering uke 5: Camilla Andersen, Digitale dokumenter, Høgskolen i Østfold. Fra gammelt av har det vært spekulasjoner og skeptisk holdning til Finnmarks befolkning, ikke minst ble det en tvil om deres nasjonale og kristelige holdning. Det verste utslaget av denne mistenksomheten kan vi se i forbindelse med forfølgelsen av trollfolk i Finnmark. I denne artikkelen kan du lese om sjamanisme og annen tro i Finnmark på tallet. (1) På tallet hevdet prester, jurister og filosofer at ondskap og djevelskap kom fra nord. Den nordlige delen av Europa ble stemplet som Antikrists rike, og i Satans rike drev de med trollkunst og gudsbespottelse. (1) "Alle som bor i Norge, er fromme kristne, bortsett fra dem som bor ved havet i det fjerneste nord. Disse skal ennå være så kyndige i trolldomskunster og besvergelser at de hevder å vite hva enhver i hele verden foretar seg. Ved å mumle ord med trolldomskraft trekker de store sjødyr opp på stranden." Adam av Bremen (1044- ca. 1080) (2) Overnaturlige krefter En sjaman er en leder som tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og innvirke på guder og ånder til beste for samfunnet. Den samiske sjaman var av sibirsk type, og ble kalt noaide. En noaide (samisk: noaidi) var en medisinmann, sjaman, spesielt synsk og kyndig person som ved hjelp av runebomme kunne komme i kontakt med overnaturlige krefter. (3) Sjamanismen er verdens eldste åndelige praksis, og noen tror at sjamanisme er en egen religion det stemmer ikke. I dag er det svært få som fører en sjamanistisk tradisjon, men den er en viktig del av samisk historie. Selv om en del av den gamle kunnskapen er gått tapt, må vi anta at den representerer

2 forestillinger som er en del av samisk kultur og historie, og som i en viss forstand preger folks dagligliv og tenkemåte. (4) Samisk trolldomskunst, en tro Noaiden reiste til andre virkeligheter (andre verdener ) for å berge mennesker ut av dødsmakten. Den samiske sjaman hadde den nødvendige mentale kraften, og kunne disponere hjelpeånder for å gjennomføre en slik reise. Joik og runebomme var hjelpemidler som skulle bringe sjamanen i ekstase (tilstand) hvor sjelereise var mulig. Reisene ble foretatt for å hjelpe enkeltpersoner, familier eller samfunn som var i krise. Etter endt sjelereise var noaiden, eller sjamanen, informert om hvilke offer som ble krevd i dødsriket for at balansen i den virkelige verden skulle gjenopprettes. Sjamanistiske ritualer kan tolkes med å ta i bruk ekstraordinære mentale krefter. Tilstanden, eller transe/ekstase, brukt i samisk tro er en tolkning i den samiske kulturen av kommunikasjon med guder, ånder og døde. (5) Noaiden er begavet med andre sjelkrefter enn en vanlig same. Noaiden mestrer sin sjel, og er i en viss forstand immun overfor døden. Immuniteten bruker han til det beste for fellesskapet og i krisesituasjoner kunne noaiden forvandle seg til sine hjelpedyr, for eksempel til en hval eller en rein. (5) I det gamle samiske samfunnet hadde noaiden også flere funksjoner. Den samiske sjamanen var siidaens (samebyens) åndelige overhode og fungerte som åndelig veileder og rettleder i moralske spørsmål for samtlige i siidaen. Han gikk inn i tvister og overvåket at siidaens tradisjoner ble overholdt. I tillegg var han helbreder, sosialkurator og historieforteller. (5) Blant lærde europeere var det tre aspekt ved samisk trolldomskraft som gjorde seg gjeldende. Den første versjonen var at samene var kjent for å kunne spå, og kunne fortelle om framtidige begivenheter. Denne egenskapen var kjent blant urbefolkningen i nord helt fra sagaskrivningens tid. Gammel norsk lov ga forbud på å dra til samene i Finnmark for å la seg spå. Ved bruk av runebomme (tromme) og andre ritualer kunne noaiden sette seg selv i transe, i denne transetilstanden kunne hans ånd reise til steder langt borte. Når sjelereisen var

3 over og han våknet fra transen kunne han fortelle sin oppdragsgiver hvilken opplevelse og tolkning hans ånd hadde fått.(2) Den kristne, demonologiske versjonen av samisk sjamanisme mente at trommen hadde samene fått fra Satan selv og med dette djevelinstrumentet tilkalte trollmannen demonene. Den kristne troen, eller demonologiske versjon, som det er nevnt kommuniserte trollmannen med djevelen inne i trommen. Hvert slag på trommen var et slag til Satan i helvete. Under transen kommuniserte trollmannen med sin tjenende demon og kunne finne ut hva som skjedde rundt omkring i verden. Som følge av dette ville misjonærene i Sameland få brent trommene og slå sund samenes naturguder. Samer som mente de kunne spå om fremtidige begivenheter ble stemplet som djevelske profeter.(2) Den tredje type trolldom samene fikk tillagt gikk under navnet gand. På tallet og begynnelsen av tallet var det ganden nordmenn fryktet mest. De mente samene kunne sende sin skadelige gand på folk. Det ble sagt at samene kunne sende ganden med nordavinden og sette sykdom på folk i Sør- Europa. Slike synspunkter hevdet kjente menn fra både Frankrike, England og Danmark og fikk stor intellektuell kraft. Olaus Magnus talte på midten av tallet om ganden som små blypiler. På slutten av tallet beskrev Petter Dass samenes gand som ekle, mørkeblå fluer. (2) "Finnerne er nogle folkeslag i det høje Nord, som dvæler og dyrker land i en ellers fast ubeboelig del af Jorden...De lægger sig ivrigt efter trolddom og er ypperlige jægere. De har ingen fast opholdssteder, men flytter idelig rundt og fæster bo hvor de finder vildt. Paa krumme skier farer de ilsomt over snedækte aase." Saxo Grammaticus (ca ca. 1220) (2) Runebomme En runebomme er en sametromme som opprinnelig ble brukt av sjamanen og andre arktiske folk. Når instrumentet blir brukt under joik eller sjamanisme slår sjamanen på trommen med en hammer laget av reinhorn. (6)

4 Trommen er laget av tre og har reinsdyrskinn trukket over med motiver og figurer som er malt på med blod fra older treet. (7) Det finnes mange forskjellige typer runebommer, og alle er unike på sin måte, med forskjellige tegn og symboler. Det mest brukte symbolet på de samiske trommene er sola og står som regel i sentrum for runebommen. Trommene kunne også ha figurerer som var malt i flere rader (ofte 2 og 3 rader) der øverste rad står for regjerende guder, og nederste rad står for livshendelser. (8) Runebommen ble ofte brukt under ofring og rituelle samlinger. Bein og horn av hvit rein var en type ofring de gjorde for å ære gudene. Dette skulle sikre dem lykke og glede resten av livet. (9) På 1600 og tallet var det satt i gang en stor innsamling av runebommer, og kristne misjonærer brente de trommene de fant på bålet. De som nektet å gi fra seg trommen eller prøvde å gjemme den (eller å lage ny) risikerte bøter, fengselsstraff eller i verste fall dødsdom. I underkant av 100 runebommer finnes i dag på museer og privat i Norden og Europa. (7) Kristen Olsdatter sto for retten i Vardø 13. januar Hun innrømmet å ha forvandlet seg om til en sel. Så hadde hun veltet båten til Laurits Olsen, mens mannskapet fisket. Vitner sa at mannskapet hadde druknet. Hun ble dømt til ild og bål. (10) Hekseprosessene i Finnmark På tallet var Finnmark et av stedene hvor trolldomsforfølgelsene ble rammet hardest. Sammenlignet med det lave innbyggertallet opplevde den nordligste delen av kongeriket Danmark- Norge noen av de verste hekseprosessene i hele Europa. (1) I løpet av hundreårsperioden (1592 til 1692) ble 135 anklaget for datidens verste forbrytelse - trolldom og heksekriminalitet. 91 av de anklagede ble brent til aske på bålet. (11) Meste parten av de drepte var kystkvinner, mens bare 14 var menn, og her igjen 13 av samisk blod. Hvorfor var frykten for Satan og

5 heksekunst så skremmende i nord? (1) Hekseprosessene eller heksejakten foregikk i intervaller i Øst- Finnmark. Store kjedeprosesser med massehenrettelser fant sted i 1621, tallet og vinteren 1662/63. (12) I Øst- Finnmark stod Vardø som sentrum for myndighetsutøvelse, og her avsa rettsvesenet seg flere dommer i trolldomssakene enn ellers i regionen. Det er ingen fylker i Norge som har så god rettskildedekning fra tallet som Finnmark, derfor er det også grunnen til god dokumentasjon av trolldomssaker. (12) Hekseprosessene fra Finnmark er blant de verste i hele Europa og kjennetegnes av grufulle og brutale kjedeprosesser over kort tid. Enkelte kvinner som nektet skyld ble torturert i hjel før endelig dom. I rettsprotokollene kan vi lese om tortur med svovel og glødende tenger. En kjedeprosess vi si mange, nesten samtidige prosesser som kjedes sammen av angiveri eller såkalt utleggelser. Disse ble som regel fremprovosert ved hjelp av tortur eller trussel om tortur. (12) Eksempler på dette kan vi se fra gamle rettsprotokoller. Anne Mathisdatter ble anklaget i 1634 for å ha deltatt i trolldomskunster, og skal ha kastet trolldom over Jacob Sassis sønner og andre gutter som druknet på Ekkerøy. Flere kvinner som allerede var blitt brent hadde også nevnt at Anne var med på dette. Anne nektet skyld, og sa at hun ikke kunne noen trolldomskunster. Anne måtte gjennom vann testen. Hun ble kastet på sjøen og fløt som en stokk, Anne nektet fremdeles skyld, men retten mente hun burde bøte med livet på ild og bål. Etter at dommen falt ble hun pinlig forhørt, som det skrives, hun ble torturert. Anne Mathisdatter tilstod å ha lært trollkunst. Hun innrømte også at hun sammen med flere kvinner hadde kastet trolldom over Jacob Sassis sønner og de to andre guttene som druknet. Anne Mathisdatter ble brent på bålet som trollkvinne. (11) Andre saker vi kan lese om er ungjenta Mari Olsdatter på 12 år fra Vadsø. Hun skal ha tilstått å ha feiret sankthansaften på heksefjellet Domen i 1662

6 sammen med Satan selv og andre trollfolk. Mari skal ha fortalt om omvisning i helvete, heksesabbat og andre festligheter hun hadde vært med på sammen med andre kvinner i lokalmiljøet. Maris tilståelse og navngiving førte til dødsdom blant flere av de navngitte kvinnene. Aktor i saken, kongens fogd Nils Sørensen Fiil ville også brenne trollungen Mari Olsdatter for hennes deltagelse, men saken ble anket til lagmannen. Lagmannen dømte Mari til forbedringsopphold ved barne- og tukthuset i Bergen. Hun var blant mindretallet av de som overlevde hekseprosessen i 1662/63. (11) Kvinneforfølgelse? Hvis man ser nøye over hekse sakene ført i Finnmark fra perioden 1598 til 1692 utgjør antall kvinner rundt 81% av trolldomssaker. Dette er også rundt de samme tallene for de europeiske forfølgelsene. Hvorfor var det så mange kvinner i forhold til menn? (13) Menneskejakt mot minoritetsgrupper (f.eks syndebukker, jøder, sigøynere) er ikke historisk nytt. Det vesentlige med denne menneskeforfølgelsen var at de fleste heksene var kvinner. I heksesakene lå det et kvinnehat, kanskje særlig mot eldre, modne kvinner. I mange av diabolismesakene var det kvinner flest som ble tiltalt, noen mener at dette var fordi djevelen forlanget kvinnenes seksuelle tjeneste. Noe som tilsier at menn hovedsakelig var utelukket for en potensiell forfølgelse. (13) Martin Luther og John Calvin mente at kvinner var svake, ofte umoralske og godtroende, og at de underkastet sine seksuelle pasjoner. Det ble også sagt at alle kvinner i prinsippet er mottakelig for trolldom, ettersom de var ustabil og lett påvirkelig med sin svake fyse og moralske natur. Kvinnen er like uberegnelig som en villhest, like kjønnslysten som en gris og like bråkete som en bjeffende hund, forklarte en tysk protestant på tallet. Det var mange forskjellige tanker og teorier om hvorfor det i hovedsak var kvinner. Blant annet var periodens økende demonfrykt, dødsangst og frykten for Antikrist en av grunnene, her stod kvinnen som syndebukk.

7 De nordiske lovene «Befindis nogen Troldmand, eller Troldquinde, at have forsvoret Gud og sin hellige Daab og Christendom, og hengivet seg til Diævelen, den bør levendis at kastes på ilden og opbrændis.» (13) På 1500 og 1600 tallet vedtok europeiske land flere egne trolldomslover, og var ofte hentet direkte fra bibelen. Martin Lurther viste til 2. Mos 22,18; «En trollkvinne skal ikke leve», og påbød at trollkvinner skulle brennes. (13) Anklagede hekser ble dømt av vanlige rettsinstanser, ikke av egne heksedomstoler. De nordiske lovene skilte seg fra flere europeiske land ved at rettssystemet var akkusatorisk, noe som vil si at straffen er basert på anklage. Anklagende ble som regel gitt av privatpersoner i samfunnet. Hvor den anklagde måtte fri seg fra anklagen ved ed, hvis den tiltalte fikk støtte av et utvalg mennesker var han/hun juridisk sett; uskyldig. Et godt rykte, og en sosial posisjon kunne være avgjørende. (13) Den verste formen for trolldom var diabolisme, der det var inngått pakt med djevelen. I løpet av den verste og mest intense tiden gjennom trolldomsprosessene ble folk døm for signeri, det vil si healing og hvit magi. (13) De fleste landene i Europa hadde et inkvisitorisk rettssystem, noe som vil si at myndighetene tok seg av forhør av mistenkte. Tilståelser ble tvunget frem ved hjelp av tortur og psykisk press. (13) Heksehammeren av Malleus Maleficarum fra 1486 hatt stor betydning innenfor moderne hekse forskning. Det er usikkert i hvor stor grad Heksehammeren (og lignende skrifter) var kjent i samtiden. (13) Trolldomslovene i Norge ble offisielt først opphevet i (13) Slutten på trommetiden Runebommen ble oppfattet som et viktig symbol for samisk førkristen religion, den siste fasen av trolldomsprosessene ble ofte omtalt som slutten på trommetiden. Tingboks referatet fra prosessen mot Anders Paulsen er en av de

8 viktigste kildene til kunnskap om samisk sjamanisme. (14) Hans navn er knyttet til den siste av de store trolldomsprosessene i Finnmark, som fant sted på sakstinget i Vadsø februar På denne tid var trolldomsprosessene i ferd med å ta slutt i Norge og ellers i Europa. I Finnmark var antallet trolldomssaker svært høyt, med usedvanlig mange dødsdommer, noe som hadde bakgrunn både i de spesielle samfunnsforhold og i den førkristne samiske religion som fortsatt var levende mange steder. Under retten forklarte Anders Paulsen om sin bakgrunn og røtter som sjaman, domsmyndigheten var usikker på hvilket dom han skulle få ettersom det dreide seg om ugudelighet og djevelkunst. I andre halvdel av tallet ble det gitt mildere straff i trolldomssaker, og stadig færre dødsdommer. Domsmyndigheten besluttet at saken skulle bli vurdert av høyere myndighet i København. Dagen etter tingmøtet ble Anders Paulsen drept med øks i sin seng, og rakk dermed aldri gjenopptagelse av saken. (14) Anders Paulsens runebomme ble fraktet til København, den tilhører i dag Nationalmuseet. (14) Hekse- monument I 2011 ble det reist et hekse- monument i Vardø til minne om de 91 menneskene som ble henrettet der. På 1500 og 1600 tallet trodde folk at Vardø var inngangen til helvete, porten lå like under fjellet Domen i Vardø. Her fra fløy smådjevler ut for å møte heksene. Selve hekse- monumentet ligger på andre siden av fjorden, på Steilneset. Etter å ha blitt torturert til tilståelse, ble de brent på bålet. Monumentet er et resultat bak et samarbeid mellom den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor og den amerikanske kunstneren Louise Bourgeois. En 100 meter mørklagt korridor fører ned til den brennende stolen, langs veggene er det 91 lyspærer og plakater som forteller historiene til alle menneskene som måtte bøte med livet på Steilneset. (10) De anklagede ble avført på festningen i Vardø, der ble de også torturert. Hvis de ikke tilsto trolldommen de var anklaget for, ble hendene og føttene bundet fast

9 og kastet på havet. Hvis de fløt var de hekser. Sank de, sa folk at Gud hadde forlatt dem, de døde uansett. (10) Grunnen til at henrettelsene og heksebålet stod på det høyeste punktet på Steilneset, var at dette skulle virke allmennpreventivt for andre som tenkte å begå forbrytelser. Herfra kunne hele Varangerfjorden og byen være tilskuere til den grusomme hendelsen. (15) På tallet trodde folk at nedgangen til helvete var i nord. Finnmark ligger langt mot nord. Her bodde samer og nordmenn side om side. Samer var kjent som trollmenn i hele Europa. Samtidig var det en tro på at djevelen kom til kvinner. Han ga dem kraft til å utføre trolldom, forteller Liv Helene Willumsen. (Historiker ved Universitetet i Tromsø. Willumsen har funnet fram til historiene du kan lese i minne- korridoren i hekse- monumentet) (10) Anne, Laurits Pedersens kone, sto for retten 13. juli Hun ble kastet på sjøen, men sank ikke. Derfor ble hun dømt til ild og bål. Halvparten av hennes og mannens eiendom ble gitt til kongen. Anne Edisdatter ble forhørt 24. november Hun tilsto at Satan kom til henne en natt. Senere lærte han henne å gjøre ondskap. Sammen med seks andre hekser hadde hun skapt en forferdelig storm. Guvernøren hadde druknet i stormen. Hun ble dømt til ild og bål. (10) Tro og verdensbilde i dag Det er rundt 350 år siden hekseprosessene og trolldomsforfølgelsene fant sted i Finnmark og resten av Europa. Lignende prosesser og menneskeforfølgelser har skjedd og skjer fremdeles i dag. Eksempler på slike groteske hendelser er for eksempel Hitlers jødeforfølgelse i Europa på årene, Ku Klux Klan- prosesser som fremdeles pågår i dagens Amerika og brenning av kvinner i India, skjult under merkelappen ulykker. (15) I Sør- Afrika brenner de fortsatt hekser, kilder antar at det er brent flere hekser de siste 50 årene i Sør- Afrika enn det har vært brent i hele Europa på sin tid. (17)

10 I dagens samfunn er hekser, sjamaner og trollmenn ofte byttet ut med healere, spåkoner og synske. Dette er mer akseptert blant folk i dag, selv om troen på det overnaturlige er individuell. Vi hører om folk som kan spå og kommunisere blant døde. Lisa Williams er en kjent britisk dame som kan nettopp det med å kommunisere med døde. Healere, for å nevne Snåsamannen han har fått masse oppmerksomhet i media pga. hans påståtte evner til å heale folk. Det har blitt laget tv serier; som åndenes makt der synske damer driver med åndeutdrivelse fra private hjem. Også i etterforskningssaker er det kjent at synske hjelper til i forsvinnings- og drapssaker. Ut fra mange godt dokumenterte rettsprotokoller og sagn vet vi mye om en viktig del av både historie og samisk kultur. Det er vanskelig å si om datidens hekser og sjamaner var annerledes enn dagens healere og synske, men det er en viktig hendelse som hendte på tallet i Finnmark som er viktig å aktualisere i dagens forståelse av norsk historie, slik at slike menneskeforfølgelser ikke skjer igjen.

11 Kildehenvisning: 1. Utdrag fra bok, Rune Blix Hagen, ted/print_artikler_view 2. Universitetsbiblioteket i Tromsø, Det store norske leksikon Helse og omsorgsdepartementet, /32.html?id= Det store norske leksikon Thuleian Tupa, Artikkel om runebomme 9. NTNU Vitenskapsmuseet, Artikkel, Wenche Gerhardsen, til- ild- og- bal/ 11. Arkivverket, nettutstilling av- arkiv/nettutstillinger/hekser- og- trolldom 12. Artikkel av Rune Blix Hagen, Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen Det store norske leksikon Artikkel av Varanger museum Artikkel, Mona W. Claussen, Aftenposten Artikkel, Didrik Søderlind v/ Rune Blix Hagen,