Forbundsnytt. Skole viktigste valgsak. Nr juni. Vi ønsker en riktig god sommer!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forbundsnytt. Skole viktigste valgsak. Nr. 5 2011 9. juni. Vi ønsker en riktig god sommer!"

Transkript

1 Forbundsnytt Nr juni Skole er viktigste sak for velgerne i valgkampen, viser undersøkelse. Skole viktigste valgsak 30 prosent av velgerne gir skole og helse toppscore blant saker for det kommende kommunevalget. Det viser en ny undersøkelse. Med slagordet Tenk framtid stem skole og barnehage og egne valgsider på nettet har Utdanningsforbundet startet jobben for å mobilisere velgerne for skole og barnehage i årets valgkamp. Side 3 Forstår reaksjonene Dette er en krevende situasjon, og jeg forstår førskolelærernes bekymring, sier Mimi Bjerkestrand om medlemmenes sterke engasjement etter nemndskjennelsen om førskolelærernes arbeidstid. Side 15 Mer om lønnsoppgjørene Les om resultatet i lønnsoppgjørene i Oslo kommune, PBL-A og KA. Sjekk også våre lønnskalkulatorer. Side 4 Savner midler til økt lærertetthet Regjeringen har programfestet en lærerressursnorm for skoleverket. Den ser vi ingen spor etter i kommuneproposisjonen for 2012, sier Mimi Bjerkestrand. Side 7 Vi ønsker en riktig god sommer! Utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen

2 Innhold Skole viktigste valgsak... 1 Forstår reaksjonene... 1 Mer om lønnsoppgjørene... 1 Savner midler til økt lærertetthet... 1 Skole viktigste valgsak... 3 Nettutgave av denne utgaven... 3 Forbundsnytt høsten TARIFF 2011 Enighet i mellomoppgjøret i Oslo... 4 Resultatet i PBL-A... 4 TARIFF Nye lønnstabeller fra 1. mai... 4 Lønnskalkulator for KS og Oslo... 5 Minimum 7000 kroner i KA... 6 Andre forhandlingsområder... 6 Representantskapet møtes i juni... 6 REVIDERT NASJONAL BUDSJETT 2011 KOMMUNEØKONOMIPROPOSISJONEN 2012 Savner midler til økt lærertetthet (vedlegg 1: 5)... 7 Skattelette for fagorganiserte... 7 Våre innspill til kommunalkomiteen... 8 Nye publikasjoner... 8 PENSJON Din nye alderspensjon... 9 Den nye uføreordningen: - Forslaget er bedre enn fryktet på Facebook og Twitter!... 9 AFP-pensjonister må søke om alderspensjon i NAV UTDANNINGSPOLITIKK Inviterer til kvalitetsarbeid Kalkulator: Sjekk lærertettheten Utfordrer kunnskapsministeren Mobbemanifestet: Kampanjeveke Ikke tillatt med karakterer Mindre bråk - like mye mobbing Flere skoleelever vil heller jobbe Populære leiarutdanningar Ny brosjyre: Sjekkpunkter foran skolestart Nytt hefte: Ta tjenestene tilbake! BARNEHAGEN Kjennelsen om arbeidstid Forstår reaksjonene Barnehagedagen Veiledning av nyutdannede førskolelærere (vedlegg 2: 5) Kampanje for flere førskolelærere INTERNASJONALT Barnearbeidsdagen 12. juni EIs verdenskongress: Building the Future through Quality Education TV-aksjonen: Lærer om landminer FYLKESINFO Fylkesinfoer ORGANISASJONSSTOFF Forbundsuka Organisasjonsleddene: Sjekk opplysningstjenester! Almanakken sendt medlemmene Vi gratulerer Holmenkollstafetterne! KURS KONFERANSER Konferanser og kurs til høsten FORSIKRING Trygg på reise Terminforfall forsikringer Redaksjonen avsluttet 8. juni Foto: Ole Walter Jacobsen Ansvarlig redaktør: Utdanningsforbundet. Redaktør: Nina Ansteensen. Trykk: 07 Aurskog. ISSN Forbundsnytt, Utdanningsforbundet, Pb 9191, 0134 Oslo.

3 Forbundsnytt 5/ Nettutgave av denne utgaven Dette nummeret av Forbundsnytt utgis som nettutgave og sendes som nyhetsbrev (på e-post) til tillitsvalgte og ledermedlemmer. En pdf av Forbundsnytt legges også ut på nettet. Se datoer under for utsending av Forbundsnytt til høsten. Har du registrert din e-postadresse? Hvis ikke, mottar du ikke det elektroniske nyhetsbrevet med Forbundsnytt. Registrer e-postadressen din i dag! Endringene i kjennelsen om arbeidstid i barnehagen er ikke i samsvar med Utdanningsforbundets primære ønsker. Skole viktigste valgsak 30 prosent av velgerne gir skole og helse toppscore blant saker for det kommende kommunevalget. Det viser en ny undersøkelse. Respons har på vegne av Aftenposten gjennomført en spørreundersøkelse der velgerne har rangert politiske saker ut fra viktighet. Skole og utdanning får sammen med sykehus og helsepolitikk 8,1 i score. Det er høyest score av de seks sakene velgerne er bedt om å rangere. Ifølge professor og valgforsker, Hanne Marthe Narud, er det ikke uventet at saker om velferdsordninger rangerer høyest. De øvrige sakene får følgende score: Eldreomsorg 7.7, veier og veiutbygging 7.1, kollektivtransport 6.6, innvandring og integrering 6.2. Tenk framtid stem skole og barnehage Med slagordet Tenk framtid stem skole og barnehage og egne valgsider har Utdanningsforbundet startet jobben med å mobilisere velgerne for skole og barnehage i årets valgkamp. På valgsidene Valg 2011 kan du blant annet sjekke hvor mye din kommune satser på skole og barnehage. Her finnes også bakgrunnsinformasjon, statistikker, partiprogram, samt hva Utdanningsforbundet mener om sentrale temaer om barnehage, grunnskole og videregående. Det er også laget en egen side som er passordbelagt, med informasjon om bl.a. mediearbeid; -strategi, -håndtering, -utspill. Sterk profesjonsorganisasjon. Utdanningsforbundet skal være et tydelig talerør for profesjonen og aktiv premissleverandør for den utdanningspolitiske debatten. Valgkampen vil være en viktig arena for å synliggjøre oss som en sterk profesjonsorganisasjon. Mer info på Valg 2011 på udf.no. Er du ikke registrert med e-postadresse, kan du ta kontakt med den tillitsvalgte, ev. seksjon for medlemsservice i det sentrale sekretariatet. Har du registrert din e-post, men skal endre/ oppdatere denne, gjør du det på Min side på udf.no. Forbundsnytt finnes på udf.no på menyvalgene: Barnehage Grunnskole Videregående Høgskole Ledere Publikasjoner og på forbundsnytt.no. Forbundsnytt høsten 2011 To utgaver av Forbundsnytt til høsten utkommer som papirutgaver og to utgaver som elektronisk nyhetsbrev. I tillegg legges bladet ut som pdf på nettsidene våre. Forbundsnytt sendes ut 2. september (papirutgave) 30. september (elektronisk som nyhetsbrev) 4. november (papirutgave) 8. desember (elektronisk som nyhetsbrev).

4 4 Forbundsnytt 5/2011 TARIFF 2011 Les mer om lønnsoppgjøret til høyre på denne siden og på udf.no > udf.no/lonn2011. TARIFF TARIFF 2011 Enighet i mellomoppgjøret i Oslo Nye lønnstabeller fra 1. mai Nye minstelønns- og lønnstabeller er lagt ut på nettsiden vår. Det gjelder for medlemmer i KS, staten, Oslo, Spekter og i PBL-A. De finnes under de ulike tariffområdene på udf.no/ lonn2011. Det ble enighet i meklingen mellom Oslo kommune, Unio og de andre hovedsammenslutningene 24. mai. Dermed unngikk man streik. Oppgjøret har en totalramme på 4 ¼ prosent. Alle Unios medlemmer vil få et tillegg på 3,35 prosent, minimum kroner. Det betyr at de som har til og med ltr. 30 får kroner, og de fra ltr. 31 og oppover får et tillegg på 3,35 prosent på regulativlønnen. Vi fikk den samme økonomiske rammen som kommunene i resten av landet, og alt i alt er vi fornøyde med å ha kommet til en løsning, sa forhandlingsleder Terje Vilno i Unio Oslo etter at man var kommet til enighet. Ramma på 4 1/4 prosent er ikke det samme som tillegget til den enkelte. I tariffsammenheng består ramma av flere komponenter som virkning av årets oppgjør, overheng fra fjorårets oppgjør og forventet lønnsglidning i år. Oslo kommune står fortsatt overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde høyt utdannet fagpersonell. Det vil Unio fortsatt ha et sterkt fokus på framover til beste for byens innbyggere som er avhengige av tjenestene de ansatte i kommunen leverer. Ny lønnstabell for Oslo kommune per finnes på udf.no/lonn2011. Sjekk din ny lønn! Finn din nye lønn med vår lønnskalkulator på udf.no/lonn2011. Unio forhandler for ansatte i Oslo kommune. Resultatet i PBL-A Partene i lønnsoppgjøret for private barnehager tilknyttet Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) ble enige 26. mai. Økonomisk er oppgjøret på linje med oppgjørene i offentlig sektor, og det er vi tilfreds med. Det var avtalt tillegg per i hovedoppgjøret Partene har framforhandlet ytterligere tillegg. Tabellene under viser tillegg per og ny årslønn. Vi har fått et akseptabelt resultat, som har en total ramme på linje med lønnsoppgjørene i offentlig sektor, sier Haldis Holst, nestleder i Utdanningsforbundet. Og hun fortsetter: Våre medlemmer med lang ansiennitet trenger en lønn som gjør at de ønsker å fortsette i jobben. Det mener jeg partene har fått til i dette oppgjøret. Samtidig er dette et skritt på veien for å rekruttere kvalifisert personale til barnehagen. Vi har vært opptatt av å skape lønnsutvikling over tid ved å prioritere de høyeste ansiennitetstrinnene for førskolelærere og pedagogiske ledere. Pedagogisk leder med 16 års ansiennitet vil etter dette oppgjøret få et tillegg på kroner fra , noe som gir en årslønn på kr De tre organisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta samarbeidet i disse lønnsforhandlingene.

5 Forbundsnytt 5/ AFP videreført Fagforeningene ble også enige med arbeidsgiver om å videreføre AFP-ordningen for ansatte i private barnehager i PBL A, en ordning som sikrer at våre medlemmer har rett til å gå av ved 62 år uten å spise av framtidig alderspensjon. Det partssammensatte utvalget fortsetter sitt arbeid og skal blant annet se på organisering av AFP-fondet og medbestemmelse for arbeidstakerorganisasjonene. Våre medlemmer får den samme muligheten for tidligpensjonering som i offentlig sektor det var viktig for oss i dette lønnsoppgjøret, slår Haldis Holst fast. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta organiserer totalt i overkant av ansatte i rundt 1500 private barnehager tilknyttet PBL-A. Ny minstelønnstabell for våre medlemsgrupper per 1. mai 2011 Stillinger med krav om høyskoleutdanning uten lederansvar Ansiennitet Tillegg i kr Minstelønn i kr Stillinger med krav om høyskoleutdanning og krav om ytterligere spesialutdanning Ansiennitet Tillegg i kr Minstelønn i kr Styrer med godkjent utdanning Årsverk Tillegg i kr Minstelønn i kr 0,0 3, ,0 6, ,0 9, ,0 13, ,0 16, ,0 20, ,0 26, , Mer info og protokoll finnes på udf.no. Lønnskalkulator for KS og Oslo Sjekk din nye lønn etter årets lønnsoppgjør med våre lønnskalkulatorer. Du finner disse for KS og Oslo på udf.no/lonn2011. Andre tariffområder. Minstelønnssatser og lønnskalkulator vil bli oppdatert også for de andre tariffområdene når disse er ferdigforhandlet. Stillinger med krav om høyskoleutdanning med lederansvar Ansiennitet Tillegg i kr Minstelønn i kr

6 6 Forbundsnytt 5/2011 Representantskapet møtes i juni Representantskapet har sitt siste møte før sommeren 16. og 17. juni. Flere aktuelle saker skal opp til debatt som arbeidstid, kommunevalget og vår profesjonsetiske plattform i tillegg kvalitetskriterier i barnehagen og årsregnskapet for Minimum 7000 kroner i KA Partene i lønnsoppgjøret i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) kom til enighet 30. mai. Kun økonomien var tema i mellomoppgjøret i KA. Alle arbeidstakere omfattet av kapittel 4 får 1,72 prosent lønnsøkning, minimum 7000 kroner. Nye minstelønnssatser er i tråd med tilsvarende satser i KS-tariffområdet. totale årslønnsvekstrammen inkludert overheng og glidning er beregnet til 4,9 prosent. Alle lønnsjusteringene har virkning fra 1. mai. Vi er godt fornøyd med det resultatet som foreligger. Det viser at KA ønsker å ha konkurransedyktige betingelser for ansatte i sektoren, sier Leiv-Sigmund Hope som er leder av Unio-KA. Oppgjøret har en økonomisk ramme på cirka 4,9 prosent, noe som er litt høyere enn i kommunesektoren. Kostnadene for det generelle tillegget er beregnet til en årslønnsvekst på 1,35 prosent. KA har hatt en ganske stor lønnsglidning de siste år, slik at den Partene har frist til 10. juni kl. 12 med å gi tilsvar på det anbefalte forslaget. I protokoll med vedlegg ligger ny minstelønnstabell per 1. mai 2011 som du finner på udf.no/lonn2011. Adre forhandlingsområder HSH I HSH HUK-området (Hovedorganisasjonen for handel og tjenesteytende næringer i Norge) er 16. juni avsatt til forhandlinger. Forhandlingene er utsatt fra månedsskiftet mai/juni. Forhandlingsleder i Unio HSH er Kari Tangen (Norsk Sykepleierforbund). Nestleder i forhandlingsutvalget er Bjørn Sævareid (Utdanningsforbundets sekretariat) og Tor Grønvik (Noregs Kristelege Folkehøgskulelag) er observatør. Utdanningsforbundet har 1524 medlemmer i dette tariffområdet. FUS Forhandlingsstart i FUS-barnehagene er avtalt til 21. juni. Utdanningsforbundet forhandler direkte med FUS AS under disse forhandlingene. Deler av de økonomiske tilleggene for 2011 ble avtalt i fjorårets hovedoppgjør (jf. hovedtariffavtalen kap. 3). Tore Morten Viland i Utdanningsforbundets sekretariatet er vår representant i forhandlingene. Per 1. mai 2011 har Utdanningsforbundet 499 medlemmer i tariffområdet. Dette er en økning på om lag 15 prosent fra samme måned året før.

7 Forbundsnytt 5/ REVIDERT NASJONAL BUDSJETT 2011 KOMMUNEØKONOMIPROPOSISJONEN 2012 Savner midler til økt lærertetthet (vedlegg 1: 5) Regjeringen har programfestet en lærerressursnorm for skoleverket. Den ser vi ingen spor etter i kommuneproposisjonen for 2012, sier Mimi Bjerkestrand. Utdanningsforbundet forventer at regjeringen vil innfri sine lovnader fra Soria Moria II-erklæringen. Vi mener at innføring av en minstenorm for lærertetthet på et akseptabelt nivå vil bedre kvaliteten på undervisningen og redusere ulikhetene kommuner og fylkeskommuner imellom, sier Bjerkestrand. og undervise i fag er skjerpet, sier Mimi Bjerkestrand. Nå omdisponerer regjeringen midler til videreutdanning fra strategien til arbeidet i Ny Giv mot frafall i videregående skole. Vi er tilfreds med at de ubenyttede midlene omdisponeres til etterutdanningstiltak på ulike områder, mener hun. 25 millioner kroner omdisponeres til å sette i gang et program for bedre klasseledelse i ungdomsskolen og til regnesatsing i ungdomsskolen. Skattelette for fagorganiserte Statsminister Jens Stoltenberg sier til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at regjeringen er innstilt på å fortsette opptrappingen av skattefradraget for fagforeningskontingenten. I forrige stortingsperiode ble fagforeningsfradraget doblet fra til kroner. I fjor ble beløpet bare justert opp i takt med prisveksten, og fradraget er nå på kroner. Det er uvisst hvor mye fagforeningsfradraget øker. Stoltenberg sier dette skattefradraget bidrar til å gjøre det norske arbeidsmarkedet mer velorganisert. Ny usikkerhet Regjeringen la fram Revidert nasjonalbudsjett 2011 og Kommuneproposisjonen mai. Det er varslet et høringsnotat med forslag til en nasjonal norm tidlig i 2011, men dette foreligger ikke. I kommuneproposisjonen for 2012 er det ikke lagt inn noen midler for å få en slik lovendring nå. Konsekvensen er ny usikkerhet knyttet til når en slik lærerressursnorm kan bli en realitet. De økende kommunale ulikhetene svekker mange skolers mulighet til å oppfylle elevenes rett til likeverdig opplæring, fortsetter Mimi Bjerkestrand. Økningen i kommunesektorens frie midler gir heller ikke rom for den satsingen på økt lærertetthet vi mener skolene trenger. Flytter på midler Gjennom videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» har regjeringen hatt som mål at 2500 lærere skal ta videreutdanning neste skoleår. Nesten 4000 lærere har søkt om å ta videreutdanning. Bare rundt 1500 av dem har fått innvilget søknaden av kommunen sin. Vi beklager sterkt at mange kommuner ikke følger opp og lar lærerne delta i videreutdanningsstrategiene. Dette er svært uheldig blant annet fordi kompetansekravene for å kunne tilsettes 35 millioner kroner omdisponeres til kompetansetiltak innenfor Ny Giv, og programmet gis også en økning på 5 millioner kroner i tillegg til dette. Bevilgningen til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter økes med 15 millioner kroner. Flere studieplasser Kunnskapsdepartementet oppretter fra sommeren 2011 deltids lederutdanning for styrere i barnehagen. Dette viste seg å være en populær utdanning, og departementet fikk over 1000 søkere til 240 plasser. Nå øker regjeringen tilbudet til 300 plasser, og bevilger derfor 2,25 millioner kroner ekstra til dette. Regjeringen mener god ledelse av den enkelte barnehage er en forutsetning for å kunne sikre og utvikle likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Dette er en nødvendig og riktig satsing på kompetanseheving for våre styrere. God barnehageledelse er avgjørende for å følge opp satsing på kvalitet i barnehagene, sier Bjerkestrand. Vil vurdere barnehagene Rett til barnehageplass ble innført fra august Det er rimelig å anta at dette har påvirket etterspørselen etter barnehageplasser i Det er også grunn til å tro at økt grad av økonomisk like-

8 8 Forbundsnytt 5/2011 Nye publikasjoner Med spent forventning overgangen barnehage skole Løn ved tilsetjing Minstenorm for lærertetthet Publikasjonene finner du på udf.no. > Publikasjoner behandling vil gi endringer i både kostnader og etterspørsel etter barnehageplass. På grunn av at sektoren stadig er i endring vil det derfor være nødvendig å følge med på utviklingen framover. Departementet vil derfor foreta en ny vurdering av delkostnadsnøkkelen basert på endelige regnskapstall tall for Eventuelle endringer kan bli foreslått allerede i Landslinjene Utdanningsforbundet har tradisjonelt arbeidet for å bedre den økonomiske situasjonen for de kostnadskrevende landslinjene innen videregående opplæring. Disse linjene skal være fullt dekket av staten, men satsene har stått stille siden 1994, kun justert med prisstigningen. Kostnadene har økt betraktelig på 16 år. Utdanningsforbundet mener det er på høy tid at staten lukker gapet mellom faktiske statlige bevilgninger og reelle utgifter. Andre forslag fra regjeringen Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 30 millioner kroner til utstyr og rehabiliteringsprosjekter innfor universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen forslår å bevilge 10 millioner kroner i økt støtte til læremidler i små og smale fag. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) med 10 millioner kroner i I ungdomstrinnsmeldingen ble det foreslått egne valgfag på ungdomstrinnet fra høsten I Kommuneproposisjonen varsles det at en ferdig utbygd ordning vil koste 470 millioner kroner. Mer info i Fylkesinfo 14/2011, elektronisk vedlegg 1:5. Våre innspill til kommunalkomiteen Utdanningsforbundet deltok 19. mai i åpen høring i Stortingets kommunalkomité om kommuneproposisjonen for I høringen la vi fram våre synspunkter på neste års kommuneproposisjon. Kommunesektorens frie inntekter må økes med minst 2 mrd. kroner ut over de foreslåtte rammene. Rammene som kommuneproposisjonen foreslår er ikke tilstrekkelig til å dekke demografisk behovsvekst, økte pensjonskostnader samt økte lønns- og rentekostnader. Økningen gir heller ikke rom for en nødvendig bedring i kvaliteten på velferdstjenestene, verken i form av økt pedagogtetthet eller økt lærertetthet. Det trengs et juridisk forpliktende regelverk som setter klare kvalitetskrav for barnehagesektoren. Dette er særlig viktig i et kommunalt finansieringssystem som gir uforholdsmessige insentiver til innsparing og effektivisering i kommunale så vel som ikke-kommunale barnehager. Innsparingen går på bekostning av kvaliteten, herunder pedagogtettheten. Kommunesektoren mangler midler til økt lærertetthet. Vi kan ikke se at det er avsatt midler til å øke lærertettheten i skoleverket. Regjeringen har i Soria Moria I og II lovet å innføre en nasjonal minstenorm for lærertetthet. I en utvikling med stadig flere elever som får sin undervisning i store elevgrupper mens stadig flere ressurser flyttes fra ordinær- til spesialundervisning, er det på høy tid å snu kvalitetsforverringen i opplæringstilbudet. Arbeidet med en nasjonal norm for lærertetthet må utvides til også å omfatte videregående opplæring. Økt lærertetthet i videregående er en forutsetning for den tilpassede opplæringen elevene har rett på. Tilstrekkelig lærertetthet er en nødvendig betingelse for å lykkes i arbeidet med å redusere frafallet.

9 Forbundsnytt 5/ Den økonomiske situasjonen for de kostnadskrevende landslinjene må bedres. Satsene har stått stille siden 1994, kun justert for prisstigning. Det er på høy tid at staten lukker gapet mellom faktiske bevilgninger og reelle utgifter. PENSJON PENSJON Det må settes inn større innsats for å rekruttere flere førskolelærere og lærere. Økt rekruttering er helt nødvendig for å imøtekomme behovet i årene fremover. Hele høringssvaret finnes på udf.no > høringssvar på Facebook og Twitter! Utdanningsforbundet er den største fagforeningen i Norge i sosiale medier. Samlet er vi nå oppe i tilhengere på Facebook og Twitter. Det gjør Utdanningsforbundet til fagforeningen med flest tilhengere i sosiale medier i Norge. Det må vi si oss fornøyd med! Din nye alderspensjon Er du tilhenger? Ikke? Gå inn på udf.no og bli venn med Utdanningsforbundet på Facebook og for å følge oss på Twitter. Regjeringen har fastsatt økningen av alderspensjonen per 1. mai. Det skjedde i trygdedrøftingene som kom i havn 20. mai. Unios forhandlingsleder, Erik Orskaug, sier at et betydelig etterslep i forhold til lønnsutviklingen i fjor slår positivt inn i årets reguleringer av grunnbeløp og alderspensjoner. Trygdedrøftingene dreier seg om hvilken lønnsvekst som skulle legges til grunn for årets regulering av pensjonene. 20. mai fastsatte regjeringen, med grunnlag i en ny forskrift, og på bakgrunn av enigheten i trygdedrøftingene, størrelsen på det nye grunnbeløpet og hvor mye alderspensjonene og minstepensjonen skal økes. Fra 1. mai i år er det slik at alderspensjonene skal reguleres noe svakere enn lønnsveksten, mens minstepensjonene skal reguleres med lønnsveksten, men justeres for levealderjustering. Dette følger av Pensjonsreformen. Saken sendes ikke lenger til Stortinget, men går direkte i statsråd. Pensjonene reguleres med følgende satser fra 1. mai 2011 Grunnbeløpet økes 4,73 prosent til kroner Uførepensjon reguleres med 4,73 prosent Minstepensjonene økes med 4,21 prosent til kroner Alderspensjonen økes med 3,94 prosent. Den nye uføreordningen: - Forslaget er bedre enn fryktet Unio-leder Anders Folkestad mener regjeringen samlet sett har lagt fram et bedre forslag enn fryktet til ny uføreordning i folketrygden. Men han er likevel redd for at de som faktisk ikke er i stand til å jobbe skal bli unødvendig straffet. Her er bra med stimulanser til å arbeide, men dette må ikke «straffe» de som faktisk ikke kan jobbe. Om det blir utilsikta virkninger for denne gruppen, må det være vilje til justeringer slik at disse får den nødvendige sikring, sier Folkestad. Fleksibilitet Den mer fleksible muligheten til å jobbe noe ved siden av trygden er en fornuftig omlegging. Dette er i tråd med Unios innspill, sier Folkestad. Unio mener mange uføre har sykdommer som over tid gir varierende evne til å jobbe ved siden av. Det er viktig at disse uføre i perioder kan jobbe

10 10 Forbundsnytt 5/2011 noe ved siden av uten å frykte at trygden skal omvurderes. Levealderjusteringen Forslaget om levealderjustering av uføres alderspensjon har vi vært imot hele tiden. Regjeringens forslag kommer oss litt i møte. Dette må også ses sammen med den mer fleksible muligheten til å jobbe ved siden av, sier Folkestad. Barnetillegget Folkestad sier at Unio er fornøyd med at barnetillegget videreføres som i dag. Det er viktig for å hindre fattigdom blant barnefamilier hvor en eller begge foreldre er uføre. Vi er derimot åpne for å vurdere de argumentene som Brochmannutvalget har reist i denne sammenheng. Uføregrad Svak oppfølging av krav til uføregrad. I dag må du være minst 50 prosent ufør for å kunne motta uføretrygd i folketrygden. I uføreordningen i de offentlige tjenenstepensjonsordningene er det ingen slik nedre grense. Dette gjør disse ordningene mer fleksible og «hindrer» ansatte å søke seg mot 50 prosent uførhet. Mange i offentlig sektor har betydelig lavere uføregrader, det er i tråd med arbeidslinja. Unio har derfor tidligere gått inn for en klart lavere grense for når du kan få uføretrygd i folketrygden også. Det er svakt av regjeringen ikke å foreslå større grep på området. En reduksjon av den nedre grensen til 40 prosent for de som mottar arbeidsavklaringspenger er for smått, sier Folkestad. Derimot er det svært positivt at regjeringen legger til grunn at offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft. Vi tar imot regjeringens invitasjon til organisasjonene om å være med i en prosess om utformingen av uføreytelsen i de offentlige ordningene, sier Anders Folkestad. Mer om Unios synspunkter om forskjellige temaer i forslaget finnes på unio.no. Hovedtrekkene i reformen finnes på regjeringen.no > AD. AFP-pensjonister må søke om alderspensjon i NAV AFP-pensjonister i offentlig sektor som nærmer seg 67 år, må søke om fleksibel alderspensjon i folketrygden. Er du AFP-pensjonist i Statens pensjonskasse eller annen offentlig tjenestepensjonsordning, må du passe på å sette fram søknad om fleksibel alderspensjon i folketrygden, slik at du kan få utbetaling fra folketrygden samtidig med alderspensjon fra pensjonsordningen fra fylte 67 år. Søknaden framsettes til NAV. Mer info på nav.no. Før 1. januar 2011 ble man automatisk alderspensjonist i folketrygden ved fylte 67 år. Etter pensjonsreformen fra kan man velge når man vil ta ut alderspensjon fra folketrygden, tidligst fra 62 år. Ettersom offentlige ansatte har mulighet til AFP fra 62 til 67 år uten samtidig å ta ut folketrygdpensjon, vil det for offentlig ansatte være aktuelt å ta ut folketrygdpensjonen når AFPpensjonen opphører, ved 67 år. I beregning av alderspensjonen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene, er det lagt til grunn at du tar ut alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. Mer informasjon finner du på spk.no og klp.no.

11 Forbundsnytt 5/ UTDANNINGSPOLITIKK Inviterer til kvalitetsarbeid Utfordret kunnskapsministeren Haldis Holst utfordret kunnskapsministeren i sin åpningstale på vår konferanse om ungdomstrinnet 4. mai. Søknadsfristen til programmet «Saman om ein betre kommune» er allereie 15. juni. Vi oppfordrar hovudtillitsvalde til å ta kontakt med kommunen om programmet, slik at dei saman kan sjå på om dei vil bruke denne gode moglegheiten for samarbeid om lokale tiltak, seier Mimi Bjerkestrand, leiar i Utdanningsforbundet. Rekruttering Kommunalministeren, KS og forhandlingssamanslutningane inviterer til å delta i utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune». Utdanningsforbundet er medlem av forhandlingssamanslutninga Unio. Programmet skal støtte lokale tiltak retta mot redusert sjukefråvær, mindre ufrivillig deltid, styrka kompetanse og betre omdømme. Utdanningsforbundet støttar opp om programmet, og oppfordrar kommunane til å søkje. Her kan dei lage gode prosjekt som mellom anna kan bidra til å rekruttere og behalde viktig kompetanse. Riktig og god kompetanse i dei kommunale tenestene sikrar kvalitet, seier Bjerkestrand. Partane må samarbeide Kommunane må sikre ei god lokal forankring av arbeidet både blant folkevalde, administrative leiarar og medarbeidarar/tillitsvalde. Programmet skal systematisere ny kunnskap frå dei lokale tiltaka som kan spreiast til andre norske kommunar. Vi ønskjer å stimulere kommunane til gode lokale prosjekt på desse viktige områda. Slik kan dei skape endå betre tenester til innbyggjarane sine. Som deltakar vil ein kunne styrke kommunen sitt utviklingsarbeid, sa kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i ei pressemelding då invitasjonane vart sendt ut. Startar til hausten Programmet startar opp andre halvår i Kommunar kan samarbeide om prosjekt og sende felles søknad. Søknaden skal fyllast ut etter ein oppsett mal som er tilgjengeleg på Kommunal- og regionaldepartementet sine nettsider, Søknadsfrist er sett til 15. juni Holst sendte en direkte utfordring til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som innledet etter henne. Vår utfordring til deg, kunnskapsminister, er at gode tiltak først blir gode dersom de kan finansieres, dersom det er rom, utstyr og kompetanse og dersom tiltakene ikke går på bekostning av annen viktig læring og undervisning, sa Holst. Og hun fortsatte i god lærerstil: Så altså, kjære kunnskapsminister, lærerens underveisvurdering er som følger: Oppgaven er meget godt forstått. Disposisjonen i besvarelsen er utmerket. Målsettingene er riktige og gode. På innholdssiden er det gode ansatser. Men: det trengs en mer helhetlig tilnærming og i tillegg en tydeliggjøring av hvilke midler som skal anvendes for å nå målene. Les mer om konferansen på udf.no. Kalkulator: Sjekk lærertettheten Finn ut hvor mange flere lærerårsverk din skole trenger med vår nye kalkulator. Det er viktig at en minstestandard for lærertetthet kommer på plass raskt, mener Utdanningsforbundet. Vår nye brosjyre Minstenorm for lærertetthet forklarer nærmere om hvorfor. Det vil blant annet heve kvaliteten i skoleverket og sørge for et likeverdig opplæringstilbud til barn og unge. Den vil også styrke den tilpassede opplæringen ved at rammebetingelsene i ordinær undervisning blir bedre. Hvor mange flere lærere trenger vi? På våre nettsider kan du ved hjelp av en kalkulator (Excel-fil) beregne gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 og 2, samt gjennomsnittlig antall elever per klasse. Du kan også beregne konsekvensen av ulike normer for minste lærertetthet og behovet for eventuelt flere lærerårsverk på den enkelte skole. Kalkulatoren finnes på udf.no > Grunnskole > Fag og utdanning.

12 12 Forbundsnytt 5/2011 Ikke tillatt med karakterer Til debatten om karakterer på barnetrinnet den siste tiden, presiserer Utdanningsdirektoratet nå at dette ikke er lov. Opplæringsloven er klar på at det ikke er anledning til å gi verken muntlige eller skriftelige karakterer. Forskrift til opplæringsloven 3-4 sier at «I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre givast vurdering utan karakter». Årsaken til presiseringen, er debatten om karakterer på barnetrinnet som har gått i media den siste tiden. Regelverket skiller ikke mellom muntlige og skriftlige karakter. En muntlig karakter er også en karakter og lærere skal ikke gi karakterer før på ungdomstrinnet. Kommunen, som skoleeier, skal sørge for at lærerne har en praksis som ikke strider med forskriften. Regelverket skal sikre at elevene får oppfylt sine rettigheter, skriver direktoratet på sine nettsider. Mer info på udir.no. Mobbemanifestet: Kampanjeveke Utdanningsforbundet er part i Manifest mot mobbing Forbundet skal gjennomføra årlege kampanjar mot mobbing ved skulestart dei neste fire åra. Digital mobbing er tema i Den årlege kampanjen vil vere ved skulestart i veke 36. Det har sentralstyret vedteke. Målet for kampanjen er å skape lokalt engasjement i kvar kommune og å markerer starten på og å forsterke det viktige arbeidet mot mobbing som skjer gjennom heile året. Utdanningsforbundet har saman med manifestpartane som er Regjeringa, KS, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund, Fagforbundet i tillegg til Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager inngått eit forpliktande samarbeid for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø. Digital mobbing på dagsordenen Partane har vedteke å ha årlege fokusområde i manifestperioden. Digital mobbing er fokusområde i Nesten alle norske 9-åringar har eigen mobiltelefon og nesten alle 15-åringar har eigen bærbar PC. Internett og mobiltelefon kan vere gode verktøy for barn og unge, men dessverre opplever mange å verte mobba og krenka på nett eller via sms. Manifestpartane meiner at det viktigaste arbeidet mot mobbing skjer lokalt og at hovudinnsatsen må setjast inn på arenaer der barn og unge oppheld seg. Det er på denne bakgrunn sendt brev til ordførarane i alle landets kommunar med oppmoding om å signere lokale manifest mot mobbing. 243 kommunar har signert lokale manifest (per 27. mai). I 187 kommunar er det framleis ikkje signert noko manifest. Oversikt over kva for kommunar som har signert lokale manifest finn du på regjeringen.no > kd. Sentralstyret handsama ein sak om mobbing på møte i april og fatta vedtak om ei rekkje tiltak og aktivitetar for både inneverande år og heile manifestperioden. Aktivitetane og tiltaka uttrykkjer forventningar både til sentralt og regionale/lokale ledd i Utdanningsforbundet. Forventningar til fylkeslag og lokallag Tillitsvalde i lokallag, eventuelt også i fylkeslag, oppmodast om å kontakte den politiske leiinga i kommunar som ikkje har signert eit lokalt manifest for å sørgje for at manifestet vert signert. Sjølve signeringa må følgjast opp gjennom systematisk og langsiktig innsats. Lokal- og fylkeslag oppmodast om å markere kampanjen i veke 36, eventuelt i samarbeid med dei andre manifestpartane. Tillitsvalde i lokal- og fylkeslag oppmodast om å marknadsføre kampanjen og Utdanningsforbundet gjennom innlegg i lokale media. Utdanningsforbundet må utvikle samarbeidet med relevante organisasjonar, både dei andre partane og eksterne organisasjonar med samanfallande ansvars- og interesseområde. Dei sentrale manifestpartane har i brev til leiarar i kommunar, skular, barnehagar, lag og foreiningar m.m. uttrykt fire forventningar til lokale nivå: Alle kommunar utformar lokale kampanjar, og deltek aktivt i arbeidet i samarbeid med dei tillitsvalde Vi rår til at alle kommunar dannar tverrfaglege nettverk/grupper for arbeid mot mobbing Alle eigarar av lag og foreiningar engasjerer seg Alle leiarar sørgjer for nødvendig kompetanseutvikling for dei tilsette som arbeidar med barn og unge. Det er partane lokalt som vil måtte vere drivkrafta i kampanjen og det vil vere gjennom lokalt utforma kampanjar at arbeidet mot mobbing må utviklast. Det er difor ønskjeleg at det lokalt vert synt initiativ og kreativitet i utforminga av kampanjen, og at heile lokalsamfunnet, den lokale kulturen og idretten, lokale medium, barn, unge og føresette involverast i arbeidet. Informasjon og ressursar Utdanningsforbundet har utvikla ei eiga temaside om mobbing på organisasjonen sine heimesider. Her finst mykje aktuelt stoff, samt linkar til andre ressursar og nettstader på: udf.no > Grunnskole > Læringsmiljø.

13 Forbundsnytt 5/ På udir.no vil de finne hjelp og støtte til å utforme dykkar lokale kampanjar. Her finst rettleiingar, råd om digital mobbing, linkar til nyttige nettstader, materiell og andre hjelpemiddel som kan nyttast i kampanjen lokalt. Denne sida vert jamleg oppdatert fram mot sommaren. Vi er mange som står saman i arbeidet for trygge og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø utan krenkingar og mobbing. Lat oss saman ta eit krafttak! Manifestdokumentet finn du på regjeringen.no > KD. Se også Utdanningsforbundets brosjyre om mobbearbeid på udf.no > Publikasjoner. Fylkesinfo/2011 Mindre bråk - like mye mobbing Elever opplever noe mindre bråk og uro, men like mange opplever mobbing og diskriminering. Det viser analysen av resultatene for mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Analysen er den første av tre fra årets undersøkelse. Mer enn elever deltok i årets Elevundersøkelse, som er rekord. Elevene melder om noe mindre bråk og uro i klassene, og at lærerne trenger mindre tid på å skape ro. Men omfanget av bråk uro er fremdeles høyt. Hver tredje elev svarer at lærerne ofte eller alltid bruker tid på å få ro i klassen. i 2007 mente 40 prosent av elevene det samme. Utdanningsforbundet mener det er viktig å satse på tydelig klasseledelse og utvikling av gode læremiljøer for å forhindre uro og bråk i klasserommet. Like mye mobbing Det er fortsatt stor stabilitet i omfanget av mobbing, hvem som mobber og fordeling av dette etter kjønn. 8,5 prosent av elevene i skolen blir mobbet flere ganger i måneden og det er uforandret sett opp mot perioden Mange av de som blir mobbet er også aktive mobbere av medelever. Utdanningsforbundet mener at et langsiktig, systematisk og helhetlig arbeid er nøkkelen til å redusere omfanget av mobbing og diskriminering. Skoler og skoleeiere må etablere gode rutiner for å avdekke mobbing og raskt gripe tak i og løse de sakene som oppstår i nært samarbeid med elever og foresatte. Fortsatt diskriminering 10 prosent av elever svarer at de blir urettferdig behandlet eller diskriminert på bakgrunn av kjønn, funksjonshemming, nasjonalitet, seksuell orientering, religion eller livssyn. Det er på samme nivå som tidligere. Om undersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år, og skolene er pålagt å gjennomføre undersøkelsen på 7. og 10. trinn og på Vg. Resultatene i denne analysen avgrenser seg til mobbing, diskriminering og bråk og uro i klasserommet. Analysen er den første av tre fra årets undersøkelse. Les mer om Elevundersøkelsen 2011 på udir.no. Se også Utdanningsforbundets brosjyre om mobbearbeid på udf.no > Publikasjoner. Flere skoleelever vil heller jobbe 29,2 prosent av ungdomsskoleelevene er så lei av skolen at de heller ville hatt en jobb. I en tilsvarende undersøkelse i 1992, svarte 25,6 prosent det samme, skriver Vårt Land. Dette er litt overraskende fordi de ulike skolereformene fra 1994 så sterkt har vektlagt behovet for langvarig utdanning. Det er heller ikke grunn til å mene at arbeidsmarkedet er blitt enklere for de unge i denne perioden, sier forsker Tormod Øia som er ansvarlig for kartleggingen fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Mer om saken på udf.no.

14 14 Forbundsnytt 5/2011 Nytt hefte: Ta tjenestene tilbake! For velferdsstaten har laget en ny veileder om hvordan kommuner og offentlige etater kan ta tjenestene tilbake til egen regi. Heftet har blant annet en oversikt over hvilke handlingsrom som finnes, og gir gode eksempler og tips til hvordan politikere kan ta tjenestene tilbake, hvordan de kan unngå markedskravene fra EU/ EØS og hvilke alternativer som finnes. Publikasjonen er gratis, og kan bestilles på velferdsstaten.no. Der finnes også en ressursside Ta tjenestene tilbake, som inngår i verktøykassa for lokalaktivister. Populære leiarutdanningar I år var det 843 søkjarar til skuleleiarutdanninga, ei god auke samanlikna med i fjor. Over 1000 søkte på styrarutdanninga. Til skuleåret 2011/2012 kunne rektorar, assisterande rektorar, inspektørar, avdelingsleiarar eller lærarar med ein rektor i magen, søkje på rektorutdanninga. Utdanningsdirektoratet har fått inn 843 søkjarar totalt til 400 plassar. Det er langt fleire enn i fjor, då det var 483 søkjarar til 500 plassar. Tal på søkjarar per stilling: Rektor 209, inspektør 183, avdelingsleiar 205, lærar 199 og ass. rektor 47. Fleire kan søkje I år var det opna for at også lærarar som ønskjer å bli rektorar, kunne søkje utdanninga. Dette er eit ledd i ein nasjonal rekrutteringsstrategi for å utdanne framtidige rektorar. Ansatte i skulen som har søkt må få godkjenning frå skuleeigaren før dei kan starte på utdanninga. Utdanninga er eit samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og skuleeigar. Dei avgjer saman kven som skal få tilbodet. Utvidar styrarutdanninga Den nasjonale styrarutdanninga for styrarar i barnehagar vart oppretta våren Då søknadsfristen gikk ut 15. april hadde det kome inn over 1000 søknadar til dei 240 studieplassane. Berre søkjarar med godkjend førskulelærarutdanning eller anna relevant bachelorutdanning vil få plass. På grunn av dei høge søkjartala, foreslår regjeringa i revidert budsjett 2011 å auke kapasiteten til 300 plassar. Les meir om styrarutdanninga på udf.no > Ledere > Styrerutdanning og om skuleleiarutdanninga på udf.no > Ledere > Skolelederutdanning. Ny brosjyre: Sjekkpunkter foran skolestart Brosjyra Med spent forventning har gode og nyttige tips om overgangen fra barnehage til skole. Skolestart er en milepæl og en stor begivenhet i alle barns liv. Forberedelsene har foregått en stund, og de aller fleste barn og foreldre ser fram til skolestart med spent forventning, men også litt usikkerhet. Vi håper brosjyra vil være til hjelp både for foreldre og barn, lærere og førskolelærere i tillegg til andre som er involvert i overgangen barnehage skole, sier Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand. Deler av samme utdanningssystem Barnehage og skole er deler av samme utdanningssystem. Begge er institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring, men de har ulik egenart. Barna vil møte både likhetstrekk og ulikheter når de begynner på skolen. Overgangen er både viktig og en naturlig del av livet. Derfor er barnehagen, skolen, SFO og foreldre sammen ansvarlige for å gjøre overgangen så god som mulig for alle barn. Ta sjekklista! Brosjyra er laget som en hjelp i denne overgangen basert på sjekkpunkter med gode råd og tips til spørsmål som både foreldre og barn har.

15 Forbundsnytt 5/ Brosjyra er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Foreldreutvalget for barnehagen (FUB). Sendes tillitsvalgte Brosjyra er sendt skolene gjennom FUG, og vil bli sendt til barnehager. I tillegg vil den bli vedlagt til aktuelle målgrupper med neste papirutgave av Forbundsnytt, som sendes ut i begynnelsen av september. Den ble også sendt i elektronisk nyhetsbrev til medlemmene i slutten av mai. Brosjyra finnes på bokmål og nynorsk på udf.no > Publikasjoner. BARNEHAGEN Kjennelsen om arbeidstid: Forstår reaksjonene Barnehagedagen 2012 Dato for Barnehagedagen i 2012 er ikke fastlagt. Arbeidsutvalget skal behandle en sak om videre arbeid med Barnehagedagen, og eventuell ny dato blir fastlagt seinere. Dette er en krevende situasjon, og jeg forstår førskolelærernes bekymring, sier Mimi Bjerkestrand om medlemmenes sterke engasjement etter nemndskjennelsen om førskolelærernes arbeidstid. 24. mai kom kjennelsen, eller dommen, fra behandlingen i nemnda om Særavtale for barnehager, SFO, skole og familiebarnehager, SFS Den åpner for at førskolelærere fra 1. august 2012 ikke lenger skal ha full individuell råderett over deler av planleggingstiden. Nemndas kjennelse forplikter partene til et grundig utvalgsarbeid om førskolelærernes arbeidstid og faglige ansvar. Våre arbeidsgivere må ta inn over seg at dette av mange oppleves som et angrep på førskolelærerens mulighet til å gjøre en god jobb i barnehagen. De spør om endringene vil gå ut over en allerede vanskelig rekrutteringssituasjon. Vi deler denne bekymringen, og håper at kommunene også ser alvoret i situasjonen. Mye avhenger av hvordan denne forsøksordningen blir praktisert, spesielt hvor godt arbeidsgiverne klarer å tilrettelegge arbeidet og organisere arbeidstiden, sier Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand. Dette er en sentral avtale mellom Utdanningsforbundet og KS, som ble reforhandlet i fjor høst. Vi ble ikke enige i forhandlingene, og tvisten ble derfor brakt inn til ei sentral nemnd. Nemndas avgjørelse er endelig. Bjerkestrand understreker at endringene som ligger i kjennelsen ikke er i samsvar med Utdanningsforbundets primære ønsker. Vi er forberedt på at førskolelærere vil ha mange spørsmål, blant annet om hvordan de nå kan være trygge på at de vil få tilstrekkelig tid til det pedagogiske arbeidet, sier hun. Gjelder kommunale barnehager Endringene i avtalen om arbeidstid trer først i kraft fra 1. august neste år. Kjennelsen omfatter alle kommunale barnehager med unntak av barnehagene i Oslo kommune. Fram til reforhandlingen av avtalen i 2013 skal Utdanningsforbundet arbeide med å beskrive og sette ord på førskolelæreres arbeidsoppgaver, slik at ingen kan være i tvil om at dette er arbeid som krever tid. Hovedpunktene i kjennelsen Avtalen gjelder fra 2011, men endringen om arbeidstid trer først i kraft fra 1. august 2012, og er en forsøksordning. Endring fra 1. august 2012: Av den ordinære arbeidstiden på 37,5 timer pr. uke, avsettes minst fire timer i gjennomsnitt per uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av denne tiden skal drøftes med de ansatte og nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårlige planer. Planene skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. Et partssammensatt utvalg (deltakelse både fra KS og Utdanningsforbundet) skal se på utfordringene for barnehageområdet. Utvalgets innstilling skal være med på å legge grunnlaget for nye forhandlinger i Arbeidet starter opp i år.

16 16 Forbundsnytt 5/2011 Det gjennomføres en undersøkelse om arbeidstid og ledelsesressurser. Endringene er en forsøksordning som må evalueres og tas opp til ny vurdering ved neste revisjon av avtalen. Endringene i arbeidstidsbestemmelsene fører ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier, men er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste. Avtalen gjelder fram til 30. juni Gir muligheter Utdanningsforbundet håper at forsøkene og utredningsarbeidet som ligger i den nye avtalen vil være et godt grunnlag for en fremtidig avtale med bedre vilkår for førskolelærernes faglige arbeid. Målet vårt er at forsøksperioden gir felles og relevant kunnskap for KS og Utdanningsforbundet. Når avtalen skal reforhandles i 2013, har vi forhåpentligvis en felles forståelse av utfordringene i barnehagene, og hvordan en best kan sikre og organisere arbeidstiden for å oppnå god kvalitet, sier Bjerkestrand. Hva gjør Utdanningsforbundet I første omgang sørger vi for at tillitsvalgte og medlemmer får tilstrekkelig informasjon om kjennelsen og hvilke endringer den medfører. Fram til neste sommer må vi gjennomgå og skaffe god dokumentasjon om hvordan særavtalen praktiseres rundt om i barnehagene. Det blir også skoleringer og forberedelser for tillitsvalgte med tanke på de drøftingene som skal skje i barnehagene. Også arbeidet som skal gjøres i det partsammensatte utvalget, der både vi, KS, og øvrige hovedorganisasjoner deltar, blir svært viktig. Vi håper dette arbeidet kommer i gang allerede tidlig i høst. Styrerne vil få tilsendt mer informasjon om saken. Hele kjennelsen finnes på udf.no. Veiledning av nyutdannede førskolelærere (vedlegg 2: 5) Nyutdannede førskolelærere og lærere må ha en rett og plikt til å motta systematisk veiledning i arbeidet. Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for å få på plass sentralt fastsatte ordninger for hvordan veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærere skal gjennomføres. Utdanningsforbundets lærerutdanningspolitikk er fundert på et prinsipp om at profesjonskvalifisering er en yrkeslang prosess. Grunnutdanningen er starten på denne prosessen, som fortsetter i årene som nyutdannede og videre gjennom resten av yrkeskarrieren. Det innebærer blant annet at alle nyutdannede førskolelærere og lærere må ha en rett og plikt til å motta systematisk veiledning i arbeidet. Derfor har Utdanningsforbundet gjennom lang tid arbeidet for å få på plass sentralt fastsatte ordninger for hvordan veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærere skal gjennomføres. Utdanningsforbundets politikk Utdanningsforbundet deler intensjonen om god og systematisk veiledning til alle nyutdannede lærere og førskolelærere, men vi mener at det er behov for å sikre en slik ordning gjennom sterkere forpliktelser enn det som ligger i intensjonsavtalen. Utdanningsforbundet har ved flere anledninger påpekt at lokal forankring og arbeidsgivers ansvar for utforming og gjennomføring av veiledningstiltak ikke er tilstrekkelig. Vi vet, gjennom forskning på og erfaring med veiledning av nyutdannede, at kvaliteten på et slikt tilbud er betinget av noen helt avgjørende momenter. Vi ønsker, som sagt innledningsvis, en ordning der veiledningen sees som en del av den yrkeslange profesjonskvalifiseringen til lærere og førskolelærere. Derfor må sikringen av en veiledningsordning som holder god kvalitet funderes på sentrale reguleringer av innhold, orga-

17 Forbundsnytt 5/ nisering og arbeidsvilkår for de involverte partene i veiledningen (nyutdannet og veileder). Utdanningsforbundet sendte i fjor ut to fylkesinfoer (9/2010 og 12/2010) der vi redegjør for sentrale elementer vi mener må sikres nasjonalt, hvis intensjonen om god og systematisk veiledning til alle nyutdannede lærere skal kunne realiseres. De fleste av disse elementene gjelder også for førskolelærere, men barnehagens egenart og førskolelærerens arbeidsvilkår skaper også noen behov og utfordringer som vil være særegne når det kommer til veiledning av nyutdannede førskolelærere. Mer info i Fylkesinfo 15/2011, elektronisk vedlegg 2: 5. Kampanje for flere førskolelærere Søkningen til lærerstudiet har økt med rundt 50 prosent, mens søkningen til førskolelærerstudiet har gått ned tre år på rad. Vi ønsker derfor departementets nye kampanje for å rekruttere flere førskolelærere velkommen. Kunnskapsdepartementet håper å overføre rekrutteringssuksessen gjennom kampanjen Har du det i deg? rettet mot lærere til førskolelærerstudiet. Det er helt nødvendig, mener Utdanningsforbundet. Mangler 4000 førskolelærere Regjeringen skal bruke 25 millioner kroner over en fireårsperiode for å øke rekrutteringen til førskolelærerutdanningen. Barnehager mangler 4000 førskolelærere for å oppfylle kravet om at styrer og pedagogisk leder i barnehagen skal ha pedagogisk kompetanse. Lav lønn Det er en helt nødvendig og viktig satsing for rekruttering, men skal vi lykkes må det følges opp med forpliktende tiltak når det gjelder førskolelærernes arbeidsvilkår og lønn, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand til NTB. Tall forbundet har hentet inn viser at rundt utdannende førskolelærere ikke lenger er i yrket. Mange peker på lav lønn som årsak. INTERNASJONALT Barnearbeidsdagen 12. juni Den internasjonale verdensdagen mot barnearbeid (WDACL) markeres hvert år 12. juni. Fokus i år er barnearbeid. Rundt 215 millioner barn er ifølge ILO involvert i barnearbeid av disse er 115 millioner direkte involvert i farlig arbeid. Farlig arbeid defineres som arbeid som bidrar til å skade barns fysiske, psykiske eller moralske helse. I noen tilfeller kan arbeidet true disse barnas liv. Farlig barnearbeid i motsetning til en god utdanning bidrar ikke til at barn kommer ut av fattigdommen. En viktig strategi er derfor å gi alle barn tilgang til en gratis, obligatorisk og god utdanning i tillegg å vedta en minstealder for barn i arbeidslivet. Dette er første steg for å stanse alle former for barnearbeid.

18 18 Forbundsnytt 5/2011 Education International (EI) markerer Barnearbeidsdagen med en ny publikasjon «Advarsel! Barn i farlig arbeid Stopp barnearbeid». Det skjer i samarbeid med ILO-IPEC. Publikasjonen har et tydelig budskap på hva farlig arbeid er, og hvordan vi skal løse problemet. Den sier også noe om utdanningens rolle for å bekjempe barnearbeid. Mer info og brosjyra finner du på ei-ie.org. EIs verdenskongress: Building the Future through Quality Education Den sjette verdenskongressen i Education International (EI) arrangeres i Cape Town, Sør Afrika i dagene juli. Kongressen er det øverste styringsorganet i den internasjonale lærerorganisasjonen, EI, der Utdanningsforbundet er medlem. Med slagordet «Building the Future through Quality Education» skal delegatene drøfte problemstillinger og meisle ut en politikk som vil påvirke både organisasjonene, men også lærere, fagbevegelsen og kampen for å oppnå kvalitet for en offentlig utdanning for alle. Kongressen skal vedta en rekke resolusjoner, og et av de viktigste temaene blir finanskrisen og hvordan store årskull med elever får et dårligere utdanningstilbud på grunn av en svakere økonomisk situasjon i mange land. Et annet stort tema vil bli hvordan FNs tusenårsmål om at alle skal ha tilgang til grunnutdanning innen 2015 skal nås. Utdanningsforbundet ønsker å være en viktig arena for kunnskap og debatt. Forståelse og innsikt i sammenhenger kan gi tillitsvalgte og medlemmer muligheten til å være kritiske og konstruktive samfunnsdebattanter. Slik kunnskap og forståelse er relevant for å forstå forhold i eget land og for å utvikle solidaritet med lærere, førskolelærere, ledergrupper og annet utdanningspersonale i andre deler av verden. I en stadig mer globalisert verden står internasjonal alliansebygging sentralt for Utdanningsforbundet som samfunnsaktør. Gjennom vårt medlemskap i EI er vi en del av en verdensomspennende allianse av lærerorganisasjoner som står samlet i arbeidet for felles målsettinger om utdanningspolitikken. Eksempler på slike felles mål er en bred tilnærming til utdanningens betydning for samfunnet og utdanning som en menneskerett. Utdanningsforbundet har utarbeidet et ressurshefte om kongressen og det internasjonale arbeidet. Heftet finnes på udf.no > Publikajsoner. Haldis Holst på valg Ti nordiske medlemsorganisasjoner har nominert Utdanningsforbundets nestleder, Haldis Holst, til visepresident fra Europa for perioden Disse organisasjonene representerer mer enn medlemmer. Les intervju med henne på våre nettsider. Mer info om kongressen på

19 Forbundsnytt 5/ TV-aksjonen: Lærer om landminer Hver eneste dag lemlestes og drepes folk av klasebomber og landminer. Ett av tre ofre er barn. I høst skal norske grunnskoleelever lære mer om denne trusselen, og hvordan den kan fjernes. Det er utarbeidet et undervisningsopplegg for årets TV-aksjon som er et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp, FN-sambandet og Utdanningsforbundet. Opplegget er delt i to: trinn og trinn. Vi håper at årets undervisningsopplegg for grunnskolen vil gi barna en forståelse av hvordan det er å leve med trusselen fra landminer og klasebomber, sier Øystein Sassebo Bryhni, programkoordinator i TV-aksjonen En historie om samhold For trinn forteller vi historien om en jente som heter Keota. Mødre i land som Laos advarer barna sine mot de dødsfarlige klasebombene før de går til skolen. Fortellingen om Keota viser hvordan klasebomber kan ramme en familie, men FYLKESINFO Fylkesinfoer 17/2011Nemndas kjennelse vedr. SFS 2201, Barnehage, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager. Egen sak. 16/2011 Oppfølging av Manifest mot mobbing Egen sak. også hvordan en familie kan reise seg igjen fra en tragedie og støtte hverandre, sier Bryhni. Oppgaver er utarbeidet med utgangspunkt i kompetansemålene for norsk, samfunnsfag og RLE. Sofias mot Undervisningsopplegget for trinn tar utgangspunkt i utdrag fra Henning Mankells roman «Ildens Hemmelighet» om Sofia. Romanen er basert på en sann historie og gir et godt innblikk i landminefaren sett fra et barns synspunkt. I tillegg blir det utarbeidet en kort film som gir en enkel framstilling av problematikken rundt miner og klasebomber. Oppgaver er utarbeidet med utgangspunkt i kompetansemålene for fagene norsk, samfunnsfag, RLE og kroppsøving. Rektorer ble informert om undervisningsopplegget i et brev i mars i år. Undervisningsopplegget vil bli lagt ut på nettet i august på blimed.no. 15/ Veiledning av nyutdannede førskolelærere. Egen sak, elektronisk vedlegg 2: 5. 14/2011: Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen Egen sak, elektronisk vedlegg 1: 5. <<Våre arbeidsgivere må ta inn over seg at dette av mange oppleves som et angrep på førskolelærerens mulighet til å gjøre en god jobb i barnehagen. De spør om endringene vil gå ut over en allerede vanskelig rekrutteringssituasjon. Vi deler denne bekymringen, og håper at kommunene også ser alvoret i situasjonen. Mye avhenger av hvordan denne forsøksordningen blir praktisert, spesielt hvor godt arbeidsgiverne klarer å tilrettelegge arbeidet og organisere arbeidstiden.>> Mimi Bjerkestrand om reaksjonene på kjennelsen om arbeidstid i barnehagen

20 20 Forbundsnytt 5/2011 ORGANISASJONSSTOFF Forbundsuka 2011 Utdanningsforbundets Forbundsuke går av stabelen i uke 43 til høsten. Sentralt tema i år vil være forbundets profesjonsetiske plattform. Under Forbundsuka møtes medlemmer og tillitsvalgte til dialog om aktuelle spørsmål som forbundet og medlemmene er opptatt av. Formålet er å få fokus på og større aktivitet rundt Utdanningsforbundets saksområder og skape lokale møteplasser. Forbundsuka har vært arrangert de to siste årene. Tilbakemeldinger fra organisasjonsleddene viser at uka ikke har blitt den markeringen som forbundet i utgangspunktet ønsket og hadde håpet på. Mye av årsaken er at tidspunktet sammenfaller med den mest hektiske perioden for lokale forhandlinger for våre tillitsvalgte. Som resultat av årets tarifforhandlinger i KS, legges det ikke opp til lokale forhandlinger i kommunene til høsten. Forbundsuka 2011 går derfor som planlagt i dagene oktober. Utvalg for organisasjonsutvikling i samarbeid med sekretariatet har evaluert ordningen med Forbundsuka, og sentralstyret skal behandle videre utvikling av denne i juni. Organisasjonsleddene: Sjekk opplysningstjenester! Utdanningsforbundet har unødvendig høye utgifter på bruk av telefon- og nettopplysningstjenester. Det skal nå utarbeides en plan for hvordan organisasjonsleddene skal bruke slike tjenester. Inntil videre bør ingen inngå nye avtaler, og de som har slike, bør si opp disse. Selgere fra ulike telefon- og nettopplysningstjenester kontakter med jevne mellomrom lokal- og fylkeslag, inkluder flere klubber. Det er cirka 30 ulike operatører i markedet. Unødvendige utgifter Utdanningsforbundet bruker unødvendig mye penger på bruk av slike tjenester. Et bilde på våre kostnader dersom alle skulle ha kjøpt en «snitt pakke» fra Telenor, er på over 7 millioner kroner per år. Et tilsvarende bilde på en «snitt pakke» på Gule sider (Eniro) vil være på over 2 millioner kroner. Dette burde være en helt unødvendig kostnad. Utdanningsforbundet er nok langt mer kjent enn mange av telefon- og nettopplysningsselskapene som tilbyr sine tjenester, ofte hevder. Så det burde ikke være noe problem for folk flest å søke opp Utdanningsforbundets ulike adresser og kontaktpersoner i ulike kanaler. Markedsføringsplan Det skal nå nedsettes en arbeidsgruppe som skal legge fram forslag til hvordan, og eventuelt hvor, Utdanningsforbundet skal markedsføre oss. Inntil gruppa kommer med sin innstilling, vil vi be organisasjonsleddene om ikke å inngå nye avtaler om opplysningstjenester. Og at de som har slike avtaler, sier opp disse (med virkning fra neste forfall). Flere av disse selskapene har nemlig kontrakter som løper inntil de sies opp, og flere har meget lang oppsigelsestid.

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Aktuelle saker Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Resultat mellomoppgjøret 2011 KS, stat, Pbl-A, Spekter, KA (HSH,

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Rettleiing av nyutdanna førskulelærarar og lærarar Rettleiar om krav til pedagogisk bemanning Tariff 2012 Finansiering av barnehagar

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Aktuelle saker. OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde. v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton

Aktuelle saker. OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde. v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton Aktuelle saker OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton s1 Tema 1. GNIST (BM) - Veiledning nyutdanna - Vidareutdanningsstrategien, ny avtale

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Min første jobb som nyutdannet. barnehagelærer

Min første jobb som nyutdannet. barnehagelærer Min første jobb som nyutdannet barnehagelærer Velkommen til din første arbeidsplass som nyutdannet barnehagelærer! Du er motivert med nye ideer og full av pågangsmot. Du har avsluttet en utdanning som

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 3 28. april 2010 kl. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010 samt KS krav/tilbud nr. 2, 21. april.

Detaljer

Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen

Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Fagforbundet Utdanningsforbundet Delta Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2012 oo000oo Dokument 2 11. juni kl 16.45 Foreslåtte endringer i fete typer, kursiv

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/1-2014 Dokument nr.: 14/00376-1 Arkivkode: 0 Dato: 11.11.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Mål: Samordning FM skal stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etatar og fagområde slik at det også skjer på lokalt nivå Samanheng i opplæringsløpet

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016. Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016

Hovedtariffoppgjøret 2016. Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Strategikonferansen i Rogaland, 3. februar2016 Hege Mygland, avd.dir. KS Forhandling Fra dagens program:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Avdelinga har samla hatt eit mindreforbruk på kr 198 000 i forhold til opprinnelig budsjett og kr. 1 250 000,- i forhold til justert budsjett. Det største underforbruket

Detaljer

Kurs barnehage/sfo. Inger Marie Højdahl Hege Øhrn

Kurs barnehage/sfo. Inger Marie Højdahl Hege Øhrn Kurs barnehage/sfo Inger Marie Højdahl Hege Øhrn KF Personal spesielt tilpasset kommunal sektor KS Personalhåndbok Temainngang Rundskriv (alle rundskriv KS har gitt ut) Avtaler (gjeldende og historiske

Detaljer

Tverrfagleg samarbeid i skulen

Tverrfagleg samarbeid i skulen 1 Tverrfagleg samarbeid i skulen god og trygg skulekvardag for alle elevar 3 Denne brosjyra er blitt til i samarbeid mellom Utdanningsforbundet og Fellesorganisasjonen (FO). Målet er å klargjere nokre

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010. et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø

MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010. et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010 et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Forord Alle barn fortjener en bra start i livet. I dag er det for mange barn og unge som opplever

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/220-1 Dato: 22.01.14

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/220-1 Dato: 22.01.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/220-1 Dato: 22.01.14 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN VEDRØRENDE LEKSEHJELP, RETT TIL GRUNN- OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til

Detaljer