Dalane Energi Årsberetning

Transkript

1 2005 Dalane Energi Årsberetning 1

2 Innhold Dalane energi Årsberetning Om Dalane energi 2 Hovedtall for Dalane energi 3 Organisasjon og administrasjon 4 Styrets beretning Dalane energi 100 år 11 Resultatregnskap Balanse pr. 31. desember 13 Balanse pr. 31. desember 14 Kontantstrømoppstilling 15 Noter til resultatregnskap og balanse 16 Note 2. Mer/mindreinntekt 18 Note 3. Skattekostnad 19 Note 4. Varige driftsmidler 20 Note 5, 6, 7 21 Note 8. Aksjer og andre foretak m.v. 22 Note 9, 10, 11, Note 13, 14, Note 16, 17, Note Langsiktig Verdiskapning Bidrar i lokalsamfunnet Kort om Dalane energi Dalane energi er et interkommunalt selskap som eies av Bjerkreim med 11,08 % Eigersund med 59,32 % Lund med 14,03 % Sokndal med 15,57 % Denne fordelingen er foretatt utfra befolkningsfordelingen pr , i.h.t. vedtektenes 2. Everkets høyeste myndighet er representantskapet som har 21 medlemmer. Everket ledes av et styre som har 7 medlemmer. Den daglige drift står under ledelse av administrerende direktør. Everket har sitt hovedkontor i Egersund. I Bjerkreim, Lund og Sokndal er det avdelinger som tar seg av de lokale arbeidsoppgaver. 2

3 Hovedtall for Dalane energi Inkl. datterselskaper Kraftstasjoner Års- Års- Siste 10 år Snitt- Navn Ytelse kw produksjon produksjon produksjon produksjon GWh 2005 GWh 2004 GWh 2003 GWh ( ) Øgreyfoss ,9 61,9 54,8 56,1 Grødemfoss ,8 21,1 12,6 17,8 Honnefoss ,0 13,1 7,0 11,0 Haukland ,2 16,0 11,2 14,9 Lindland ,7 43,5 33,4 38,4 * Ørsdalen 250 1,6 1,5 1,6 1,4 Deleide kraftstasjoner: 8,3 Stølskraft ,1 6,0 6,6 * Vikeså ,8 18,3 4,5 * Gjennomsnitt 2 år Økonomi (mill.kr.) Omsetning 179,5 179,7 197,7 Driftsresultat 32,8 33,3 34,0 Årsresultat 20,5 18,8 14,0 Totalrentabilitet 5,2% 5,4% 6,0% Egenkapitalandel 33,8% 34,4% 34,8% Likviditetsgrad 1 0,95 0,99 0,94 Fordelingstransformatorer Antall: Transformatorkapasitet: Transformatorstasjoner Transformatorstasjoner: Transformatorytelse totalt: 779 stk. 196,1 MVA 60/15 kv og 50/15 kv 9 stk. 150 MVA Kraftoverføring (GWh) Husholdning/jordbruk: 167,0 167,5 159,4 Næringsliv: 175,0 156,0 153,9 Elektrokjeler: 13,0 4,0 9,4 Lokal produksjon: 169,3 182,6 131,2 Innmatet kraft 355,8 356,0 337,3 Overføringstap: 18,2 18,4 14,5 Ledningsnett /400/1000 V: kabler 644 km luftlinjer 597 km 5/6/15 (22) kv: kabler 250 km luftlinjer 500 km 50/60 kv: kabler 0,3 km luftlinjer 66,0 km Ansatte (pr ) Fast ansatte: Årsverk: 69,2 69,6 69,2 Lærlinger: km HØYSPENT KABEL NEDGRAVD km HØYSPENT LUFTLINJER 3

4 Organisasjon og administrasjon STYRET Eies lokalt - Styres lokalt I 2005 har Dalane energis styre bestått av: Fra Bjerkreim: Fra Eigersund: Arnfrid Espeland Kåre Hansen, leder Marit Myklebust til Inghild Vanglo fra Fra Lund: Fra Sokndal: Fra ansatte: Tore Tagholdt Kjell Tore Sand, nestleder Rune Eia Petter E. Seglem REPRESENTANTSKAPET I 2005 har Dalane energis representantskap bestått av: Fra Bjerkreim: Fra Eigersund: Asbjørn Ramsli Martin Byrkjedal Peder Eikeland Kjell G. Helland Sissel Voilås Anders Ege John Skåra Torunn K. Olsen Erik Øgrey Pettersen Wenche H. Andersen Alf Tore Sæstad Birger Røyland Axel Seglem Det er i 2005 holdt 7 styremøter og 53 saksnummer er behandlet. Av behandlede saker har en de faste postene regnskap, budsjett og nettleie. Videre kan nevnes i stikkords form følgende saker som har vært behandlet/forelagt styret: - Hjemfall - Everkets eiendommer - Tiltak for et ansvarlig arbeidsliv - Diverse utbyggingsprosjekt, vind- og vannkraft - Everkets bemanning Fra Lund: Fra Sokndal: Kjell Erfjord Olav Hafstad, leder Ragnhild Kjørmo Magnhild Eia, til Ståle Ueland, fra Kristian Berglyd Randulf Skretting Edel K.F. Birkeland Geir Øvstebø Alternative energikilder: - Biogass - Vindkraft - Energigjennvinning Leder i representantskapet har i 2005 vært Olav Hafstad. Representantskapet har hatt 2 møter i 2005 og behandlet 13 saker. 4

5 Styrets beretning VIRKSOMHETEN I var det 28. driftsåret i Dalane energis historie, samtidig var det 100 år siden Egersund fi kk sitt elektrisitetsverk. Dette elektrisitetsverket, det første i Rogaland for alminnelig strømforsyning, var starten på elektrisitetsforsyningen i Dalane og den utviklingen som har ført fram til Dalane energi. Det har derfor vært naturlig å markere 100-årsjubileumet i løpet av året. l løpet av året har det vært arbeidet aktivt med å forberede bygging av nye produksjonsanlegg for både vann- og vindkraft. Dalane energi og Agder Energi etablerte i februar selskapet Dalane Vind AS. Selskapets har som formål å bygge ut og drive vindkraftanlegg. Det ble sendt inn forhandsmelding for bygging av to vindkraftanlegg i Bjerkreim kommune, Eikeland og Steinsland, det siste i samarbeide med Lyse Produksjon. I tillegg ble det sendt forhåndsmelding for vindkraftanlegg på Svåheia. Det ble også arbeidet med andre prosjekt. Men det er ikke bare ny energiproduksjon som har engasjert Dalane energi i Som største aksjonær i teleselskapet Dalane Breiband AS, har det vært Dalane energis datterselskap, Dalane Kraft AS, forberedte byggestart for Løgjen Kraftverk og etablerte sammen med grunneiere Drivdal Kraft AS høsten 2005, innhentet anbud og forberedte byggestart også for Drivdal Kraftverk. Like før kontraktene med leverandørene skulle underskrives og anleggsarbeidet starte, ble det skapt så stor usikkerhet mht. framtidige rammebetingelse, spesielt den forventede ordningen med elsertifi kater, at vi ikke fant det forsvarlig å starte byggearbeidet før rammebetingelsene blir nærmere avklart. Hellelandsvassdraget er arbeidet med planene for kraftutbygging videreført. I denne forbindelse tok Dalane energi initiativet til å etablere en samarbeidsgruppe der alle grupper som har interesse i vassdraget ble invitert med. Hensikten med gruppen er å se om man kan komme fram til løsninger som gjør det mulig å kombinere kraftutbygging med andre hensyn i vassdraget, spesielt har man hatt fokus på om det kan la seg gjøre å få laks opp i vassdraget. interessant å følge utviklingen av dette selskapet, som ved utgangen av 2005 hadde knyttet opp nærmere 1000 kunder i Dalane til sitt fi bernett og gitt disse tilgang til et ekte og framtidsrettet høyhastighetsnett. Selv om fokus i stor grad har vært rettet mot nye utbyggingsprosjekt og virksomhetsområder, så er den vesentligste del av selskapets virksomhet knyttet til den daglige drift av nettet og kraftstasjonene, salg av strøm og kundebetjening samt arbeidet med å knytte nye kunder til nettet. Det var ingen spesielle driftsproblemer, verken for nettet eller kraftstasjonene. Dalane energi har et overførings- og fordelingsnett som stort sett har god kapasitet, og kvaliteten på anleggene er for det meste svært god med få feil, selv om det fortsatt er enkelte områder der leveringskvaliteten ikke er tilfredsstillende. Sammen med en god vaktordning gjør dette at mengden Ikke levert energi er lav. Antall 5

6 registrerte avbrudd var 76 mot 112 året før mens «Ikke levert energi» var kwh mot kwh i De totale KILE-kostnadene er beregnet til ca. 0,65 mill. kr mot 2,1 mill. kr. året før. Den totale KILE-rammen er ca. 5,3 mill. kr. I løpet av året ble de lagt 10,1 km med høyspentkabel. Av anlegg som kan nevnes spesielt er kabelen på 1,3 km med tilhørende nettstasjon til gården Berland i Bjerkreim. Denne gården har fram til nå ikke vært knyttet til det offentlige nettet, men vært strømforsynt fra eget gårdskraftverk. Nå er det bare en gård igjen med fast bosetting i Bjerkreim som ikke er knyttet til strømnettet. I Lund ble det lagt ca. 1 km med høyspentkabel fra Skålandskrossen til Gursli. Dette er første del av ombyggingen av nettet fra Skåland til Drivdal. For øvrig er det lagt kabel til erstatning for gamle linjer og tilknytting av nye boliger og hyttefelt. Det er også montert 15 nye nettstasjoner. Noen av disse har vært til erstatning for gamle mastetransformatorer. Produksjonen i de kraftstasjonene som Dalane energi driver var 169,3 GWh, mot 182,6 GWh året før. Nedgangen skyldes mindre nedbør enn året før. Produksjonen i Dalane energis stasjoner ble 104,5 GWh, mens produksjonen i stasjonene til Dalane Kraft AS med tilhørende selskaper ble 64,8 GWh. I Egersund var temperaturen noe over det normale, mens det var mindre nedbør enn normalt, noe som ga seg utslag i lavere kraftproduksjon enn forventet. I forhold til landet ellers var dette spesielt, da både kraftproduksjon og nedbør for landet som helhet var mellom 15 og 20% høyere enn normalt. Dette førte til at den gjennomsnittlige spotprisen ble noe lavere enn året før, 23,4 øre/kwh mot 24,6 øre/kwh. I 2003 var prisen 29,4 øre/kwh, 19,8 øre/kwh i 2002, 18,6 i 2001, 10,2 i 2000 og 11,2 i Det mest spesielle i 2005 var at prisen var forholdsvis lav utover vinteren, men tok seg oppover mot sommeren og spesielt utover høsten. Dette kan delvis forklares med generell prisoppgang for andre energikilder og innføring av CO2-kvoter for kraftproduksjon i varmekraftverk. Med en lavere kraftpris og redusert produksjon ble inntekten fra kraftproduksjonen totalt sett noe mindre enn året før, 35,9 mill. kr mot 41,7 mill. kr. Inntekten fra nye Lindland kraftstasjon, som blir ført i datterselskapet Dalane Kraft AS, utgjorde 8,9 mill.kr, mens inntektene fra stasjonene i de deleide selskapene blir ført i disse selskapene, og utgjorde 2,9 mill.kr. Inntekten fra de gamle kraftstasjonene utgjorde dermed 24,1 mill. kr mot 28,1 året før, 25,1 mill. kr. i 2003, 17,2 i 2002, 17,5 i 2001, 13,2 i 2000 og 13,8 i Vi ser at det har vært en betydelig økning i inntekten fra kraftproduksjonen de tre siste årene. MWh Forbruk 2005 Produksjon 2005 Spottpris 2005 Kr/MWh Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des mm Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des c

7 RESULTAT OG FINANSIELLE FORHOLD Resultatmessig ble 2005 bedre enn forventet i budsjettet, og årsresultatet ble det nest beste som noensinne er oppnådd. Driftsresultatet for morselskapet ble 27,65 mill. kr., mens datterselskapet Dalane Kraft hadde et driftsresultat på 5,2 mill. kr. For konsernet ble driftsresultatet ca. 0,5 mill. kr. lavere enn året før. Netto fi nanskostnader for morselskapet ble 2,9 mill. kr., mens Dalane Kraft hadde netto fi nanskostnader på 0,7 mill. kr. Samlet for konsernet ble fi nanskostnadene ca. 3,3 mill. kr. lavere enn året før. En vesentlig del av årsaken til reduksjonen av de totale fi nanskostnadene skyldes gevinst ved salg av aksjer i forsikringsselskapet NEMI. Resultatet før skatt ble 24,7 mill. kr. for morselskapet. For konsernet ble ordinært resultat før skattekostnad 28,8 mill. kr. inntektene fra produksjonen i deleide kraftverk på nærmere 2,9 mill. kr. De totale driftsinntektene for morselskapet ble 171,9 mill. kr., ca. 1,7 mill. kr høyere enn året før, mens driftskostnadene ble 144,2 mill. kr, omtrent som året før. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at den er til stede. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av stillingen pr Det foreslås at årsresultatet blir disponert som følger: Morselskap Styrking av egenkapitalen kr Ordinært utbytte til eierne kr. 1o.25o.ooo Konsern Styrking av egenkapitalen Ordinært utbytte til eierne kr. 1o kr. 1o.25o.ooo Etter skatt er resultatet for morselskapet beregnet til kr. 17,7 mill. kr, mens resultatet for konsernet er beregnet til kr 20,5 mill. kr. Det kan for øvrig knyttes følgende kommentarer til regnskapet: Lønns- og personalkostnadene ble noe høyere enn forutsatt i budsjettet, men vesentlig lavere enn året før. Dette skyldes i hovedsak lavere pensjonskostnader og at det ble aktivert mer lønnskostnader til investeringsformål. Inntektsført salg av overføringstjenester er omtrent som budsjettert. I tillegg er mindreinntektssaldoen redusert med ca. 6,3 mill. kr. Dalane energis kraftsalg består av salg til sluttbrukere lokalt pluss noen få kunder hjemmehørende i Dalane med avdelinger andre steder i landet. Inntekten fra kraftsalget ble omtrent som året før, ca. 63,0 mill. kr., men dekningsbidraget ble noe lavere på grunn av høyere innkjøpskostnader. Renter på ansvarlig lån fra eierkommunene er betalt med kr Morselskapets ordinære låneforpliktelser utgjør totalt 223,9 mill. kr. pr inkludert de ansvarlige lånene fra Bjerkreim og Sokndal på 27,4 mill. kr. Betalte renter for 2005 utgjør 2,84% av gjennomsnittlig langsiktig gjeld. Vektet rentesats for hele lånemassen pr er 2,94%. Dersom vi holder utenfor lånet fra våre eiere gjenstår ved årets utgang totalt 4 enkeltstående lån hos 1 långiver. Det er ikke andre langsiktige lån i konsernet. Det er i morselskapet foretatt netto investeringer i utstyr og anlegg for 16,0 mill. kr., som er 4,0 mill. kr. lavere enn budsjettert. Samlet for konsernet er investeringene 16,1 mill. kr. Kassakreditten i morselskapet med bevilgning på 25 mill. kr. løp også i Dalane Kraft AS har et byggelån med bevilgning på 45 mill. kr. Konsernets totale egenkapital (inkl. datterselskapet Dalane Kraft AS) er 158,8 mill. kr., mot 165,1 mill. kr. året før. Det ble i løpet av året foretatt ekstraordinære utdelinger til eierne på til sammen 16,5 mill.kr. Inntekten fra kraftproduksjonen ble bedre enn budsjettert, men noe lavere enn året før. Dette skyldes noe lavere priser og mindre nedbør enn året før. For morselskapet ble det inntektsført 25,8 mill. kr., mot 28,1 mill. kr. året før. For konsernet ble det totalt inntektsført 34,8 mill. kr. mot 38,8 mill. kr året før. I tillegg kommer 7

8 innenlandske strømforbruket. Dette har skjedd uten at det har blitt bygget ut tilsvarende ny kraftproduksjon. Når man så får perioder med lite nedbør, blir denne underdekningen spesielt synlig gjennom kraftig prisøkning. I nedbørsrike perioder vil man nok oppleve at prisene kan bli forholdsvis lave, men i gjennomsnitt har man sett en generell økning i prisene de siste årene. Med innføringen av CO2 kvoter for fossilt fyrte kraftverk, og generell økning i energiprisene på verdensbasis, er det grunn til å tro prisene framover vil ligge på et forholdsvis høyt nivå. SLUTTBRUKERMARKEDET 2005 I husholdningsmarkedet er det fortsatt sterk konkurranse. Resultatet av dette er at det stadig blir mindre forskjeller i prisene mellom de forskjellige leverandørene. Det er fortsatt nye selskaper som selger strøm til priser under innkjøpspris, for på den måten å sikre seg nye kunder, samtidig er det flere selskaper som trekker seg ut av markedet på grunn av liten lønnsomhet. Interessen for fastpriskontrakter har avtatt i løpet av året. Ca 20 % av kundene har nå slik kontrakt. Resultatmessig vil den generelle utviklingen av prisnivået først og fremst ha betydning for everkets kraftproduksjon. For kraftomsetningen betyr det generelle prisnivået lite, da det er den markedsandelen man greier å opprettholde og marginen mellom innkjøpsog salgspris som har betydning for resultatet. Totalt ble det overført 337,6 GWh til kunder som er knyttet til everkets fordelingsnett, det samme som året før. Av disse var 88,4 GWh (87,9 GWh) kraft som ble formidlet fra andre leverandører, mens resten, 249,2 GWh (249,7), var kraft som ble levert til everkets egne kunder. Nettapene utgjorde 18,2 GWh (18,4 GWh), total innmatet kraftmengde ble dermed 355,8 GWh (356,0 GWh). (Tall i parentes gjelder 2004.) Andelen av husholdningskunder som har valgt andre leverandører er på et stabilt lavt nivå og i underkant av 6 %. For næringslivskundene har det ikke vært noen endring i forhold til året før. MARKEDSUTSIKTER Markedet vil i stor grad være styrt av utviklingen i energibalansen, noe som har blitt tydelig illustrert den senere tid. Selv om forbruket har variert noe fra år til år, har det vært en systematisk økning i det totale ORGANISASJON OG PERSONALFORHOLD, STYRE, LIKESTILLING Dalane energi hadde 77 (78 året før) fast ansatte pr , hvorav 15 på deltid og 62 på heltid. Dette utgjorde 69,2 årsverk, noe som er en liten justering ned (0,4) i forhold til forrige årsskifte. Av disse 77 ansatte var det 14 kvinner i 9,5 årsverk. I tillegg hadde everket 2 lærlinger på kontrakt for opplæring i energimontørfaget. Det ovenstående gjelder både for morselskap og konsern. Dalane energi har i mange år foretatt en systematisk bemanningsreduksjon, fra en topp på 120 fast ansatte i 1985/86 (112 årsverk) og 12 lærlinger på kontrakt. Reduksjonen har i det vesentligste skjedd ved naturlig avgang, og har vært en del av et kontinuerlig arbeid med å effektivisere og tilpasse driften av energiselskapet. En slik reduksjon med naturlig avgang fører nødvendigvis 8

9 til at gjennomsnittsalderen på bedriftens ansatte øker. Dette gjør det nødvendig å foreta nyrekruttering på flere områder i tiden framover. Dalane energis styre har syv medlemmer. Av disse er fem valgt av representantskapet og to er valgt av de ansatte. Av styrets eiervalgte medlemmer var det tre menn og to kvinner. Styremedlemmene valgt av de ansatte var en to menn. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET I 2005 er det gjennomført HMS-opplæring etter opplæringsplanen; kurs i driftsforskrifter for høyog lavspenningsanlegg for aktuelle personer ble gjennomført i mars måned. Alle ansatte er medlemmer i bedriftshelsetjenesten SAMKO. I 2005 ble det registrert 6 avvik. Disse gjaldt alle mindre personskader. Sykefraværet var noe lavere enn året før, 3,75% mot 5,15%. Dalane energi har relativt mange arbeidstakere over 50 år og flere arbeidstakere med typiske slitasjeproblemer. Et årlig sykefravær på 3,75% er derfor et meget akseptabelt nivå for bedriften. Analyserer man statistikken nærmere er det fortsatt de lengre fraværene (over 11 dager) som utgjør mesteparten av sykefraværet. Det er en målsetting at sykefraværet ved Dalane energi skal være lavere enn 4%, samtidig som det fortsatt skal være lov å være syk. YTRE MILJØ Produksjon av elektrisk kraft i Norge er i sin helhet basert på vannkraft, som ikke forurenser det ytre miljø. I Dalane energis formålsparagraf heter det at Dalane energi skal sikre Dalane-regionen sikker tilgang på energiressurser, ved minst mulig belastning av miljøet. I tråd med dette målet arbeider everket med flere prosjekt som har som mål å øke produksjon av forurensingsfri og fornybar energi. STRATEGI OG FRAMTIDSUTSIKTER I vedtektene for Dalane energi IKS er det formulert følgende formål for selskapet: å sikre Dalane-regionen sikker tilgang på energiressurser, ved minst mulig belastning av miljøet. å drive produksjon, omsetning og distribusjon av energi. å sikre en rasjonell utnyttelse av energiressursene og legge til rette for en sikker kraftforsyning. å drive selskapet forretningsmessig med vekt på langsiktig verdiskapning for eierne. å drive annen virksomhet i forbindelse med ovennevnte formål. å delta i andre selskap innen rammen av ovennevnte formål eller som kan sikre økt verdiskapning og bedre utnyttelse av selskapets ressurser. Formålet danner grunnlaget for everkets strategi og virksomhet framover. Det vil fortsatt være tre hovedområder som vil danne basis for virksomheten: Overførings- og fordelingsnett. Kraftproduksjon. Kraftomsetning og kundebetjening. I tillegg til disse områdene vil det være naturlig å utvikle nye virksomhetsområder som forretningsmessig og faglig kan knyttes opp mot den eksisterende virksomheten. Everket har for øvrig ikke noen anlegg eller virksomhet som forurenser det ytre miljø ut over det som følger med normal everksdrift. Everket arbeider aktivt med kildesortering og avfallshåndtering, og har de senere år i stor grad gått over til bruk av jordkabler ved fornying av gammelt fordelingsnett og bygging av nytt nett. 9

10 FOR HOVEDOMRÅDENE LEGGES FØLGENDE STRATEGIER TIL GRUNN: Nett Den vesentligste del av Dalane energis virksomhet er og vil være knyttet til å bygge ut og drive det elektriske overførings- og fordelingsnettet i Dalane-kommunene. Dalane energis overførings- og fordelingsnett er forholdsvis nytt og har god kapasitet, og det vil være et mål at nettsystemet over tid skal bygges, drives og fornyes slik at kundene får en sikker og god strømforsyning og eierne kan opprettholde en stabil avkastning på den kapitalen som er investert i nettet. For å nå dette målet vil Dalane energi: Kontinuerlig bygge ut nettet og foreta nødvendige forsterkninger for å forsyne nye kunder. Videreføre ombyggingen og fornyelsen av gammelt nett. Videreutvikle bruken av Dalane energis nett, informasjonssystem. Drive systematisk vedlikehold av nettet. Videreutvikle samarbeidet med andre energiverk, både direkte og gjennom bransjens organisasjoner og samarbeidsorganer. Stadig søke mer rasjonelle arbeidsmetoder. Fortsette tilpasningen av bemanningen og organisasjonen for å dekke framtidige behov. Kraftproduksjon Målet for kraftproduksjonen vil være å oppnå maksimal verdiskapning fra eksisterende produksjonsanlegg og bygge ut nye anlegg som kan bidra til å dekke det framtidige energibehovet med fornybar energi og gi en rimelig avkastning. Dalane energi har eierrettigheter til flere interessante utbyggingsprosjekt, og har også engasjert seg i flere samarbeidsprosjekter med andre parter. Det arbeides aktivt med utvikling og utbygging av nye anlegg. Stikkordsmessig kan strategien for de nærmeste årene sammenfattes slik: Produsere mest mulig kraft når prisene er høyest til lavest mulig kostnad. Holde produksjonsanleggene ved like og foreta nødvendig opprusting av reguleringsanleggene. Videreføre arbeidet med utbygging og utvikling av økonomisk interessante utbyggingsprosjekt gjennom datterselskapet Dalane Kraft. Engasjere seg i utvikling av alternative energikilder, bl.a. gjennom Dalane Vind AS. Kraftomsetning og kundebetjening Ut fra Dalane energis selskapsform og eiernes vedtak om at framtidig kraftomsetning skal organiseres slik at den ikke medfører risiko for eierne, har Dalane energi besluttet at man kun skal drive salg til lokale sluttkunder uten å drive handel eller ta egne posisjoner i kraftmarkedet. Det er med den bakgrunn inngått en samarbeidsavtale med Lyse Energi som er basert på at Lyse Energi skal ha ansvaret for kraftoppdekningen, mens Dalane energi skal ha ansvaret for det lokale salget og betjening av lokale kunder. Egersund,

11 Dalane Energi 100 år Det hele begynte ved at en nysjerring egersunder beveget seg ut i den store verden. Han havnet på en verdensutstilling i Frankrike nærmere bestemt Paris. Her fi kk han oppleve en revolusjonerende oppfi nnelse av Thomas Edison. Dette fenget Theodor Nordaas slik at han bygget den første kraftstasjonen i Dalane. Egersund var da den første byen i Rogaland som fi kk elektrisitet. I september la Dalane energis styre og ansatte turen til Frankrike for å gå i Theodor Nordaas fotspor. Her fi kk de blant annet oppleve Eiffeltårnet der ideen ble skapt. 25. november, på dagen 100 år etter at det første elektriske lyset ble tent i Egersund, ble det invitert til jubileumsfest, først med fakkeltog, fyrverkeri, offi siell markering i Kulturhuset og avslutning på Grand Hotell. Dette ble en markering som byen Egersund og alle ansatte vil huske. 11

12 Dalane Energi IKS Konsern Resultatregnskap 2005 (Beløp i 1000 kr) MORSELSKAP KONSERN NOTE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER , 18 Energiomsetning , 18 Energiproduksjon Salg overføringstjenester Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Energikjøp Nettap Kjøp overføringstjenester Energiproduksjonskostnader , 11 Lønn og sosiale tjenester Skatter og avgifter Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen renteinntekt Resultat tilknyttet selskap Annen rentekostnad Rentekostnad ansvarlige lån Netto finansresultat Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Foreslått utbytte Sum overføringer

13 Dalane Energi Balanse pr. 31. desember MORSELSKAP KONSERN NOTE EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Vassdragsrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler , 12 Kraftproduksjon Anlegg under utførelse Bygninger og annen fast eiendom Nettvirksomhet Transport, inventar EDB Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler , 9 Investering i datterselskap , 9 Investeringer i tilknyttet selskap Andre fordringer Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Forskuddsbetalte kostnader Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

14 Dalane Energi Balanse pr. 31. desember MORSELSKAP KONSERN NOTE EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital ,14 Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Foreslått utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

15 Kontantstrømoppstilling MORSELSKAP KONSERN KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt inkl renter Ordinære avskrivninger Endring i varer Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Netto endring i kassekreditt Utbetaling eiere Utbetalinger av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

16 Noter til resultatregnskap og balanse Note 1. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Dalane energi IKS med datterselskaper hvor Dalane energi IKS eier direkte eller indirekte mer enn 50 prosent. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper i konsernselskapenes regnskaper. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper) behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsenet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen. Aksjer i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. For deleide datterselskaper er kun Dalane energi IKS andel av goodwill inkludert i balansen. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost med fradrag for planmessige avskrivninger. Dersom virkelig verdi av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Kostnader til forprosjekter aktiveres og avskrives sammen med anlegget. Dersom forprosjektet ikke videreføres, blir medgåtte kostnader utgiftsført. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som er kjøpt enkeltvis, er balanseført til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler overtatt ved kjøp av virksomhet, er balanseført til anskaffelseskost når kriteriene for balanseføring er oppfylt. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til virkelig verdi dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i datterselskaper er balanseført til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene er inntektsført som annen finansinntekt. Tilsvarende gjelder for investeringer i tilknyttede selskaper. Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler Aksjer og mindre investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, er klassifisert som anleggsmidler og er balanseført til anskaffelseskost. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Varer Varer er vurdert til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-metoden og netto salgsverdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. 16

17 Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og virkningen av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Virkningen av endringer i pensjonsplan fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Skatter Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden er fordelt på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Etter innføring av nytt skattesystem for kraftbransjen påløper fire ulike skattearter for selskapet. I tillegg til ordinær overskuddsbeskatning i henhold til skatteloven påløper grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt i selskapet. Overskuddsskatt Overskuddsskatten beregnes etter de ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/ skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi samt underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel balanseføres som immateriell eiendel i den grad det kan sannsynliggjøres at fordelen kan utnyttes. Grunnrenteskatt Denne skattearten er delvis overskuddsuavhengig. Den beregnes på grunnlag av det enkelte verks produksjon time for time multiplisert med spotprisen i tilhørende time. Leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over 7 år prises til faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres deretter med driftskostnader knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en beregnet friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friinntekten utgjør 7,4% av skattemessige verdier på driftsmidlene i kraftproduksjonen. Skattesatsen er 27% av netto grunnrenteinntekt på det enkelte kraftverket. Eventuell negativ grunnrenteinntekt kan framføres med renter mot senere grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Ved beregning av utsatt skatt på midlertidige forskjeller knyttet til driftsmidler i kraftproduksjonen hensyntas friintekt. Skattesatsen ved beregning av utsatt skatt er redusert til faktisk skattesats etter korreksjon for friintekt. Utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt balanseføres som immateriell eiendel i den grad det kan sansynliggjøes at den utnyttes. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar grunnrenteskatt korrigert for endring i utsatt skatt/ skattefordel knyttet til det enkelte verk. Naturressursskatt Naturressursskatt er overskuddsuavhengig og beregnes basert på det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste 7 år. Skattesatsen er 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, og ikke utlignet naturressursskatt kan framføres med renter. Regnskapsmessig balanseføres ikke utlignet naturressursskatt som fordring under omløpsmidler. Eiendomsskatt Eiendomsskatt etter eksisterende skattesystem er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av eiendomsskatten. Eiendomsskatten utgjør inntil 0,7% av takstene. Nye regler for beregning av eiendomsskatten er innført med virkning fra år Offentlige tilskudd Investeringstilskudd er ført netto i balansen og har redusert verdien på investeringen det er ment å dekke. Størrelsen på tilskuddet er vist i note 4. Bruk av finansielle kontrakter i sluttbrukermarkedet Selskapet tilbyr fastpriskontrakter til kunder i sluttbrukermarkedet. For å prissikre disse kontraktene inngår selskapet bilaterale forward kjøpskontrakter på forventet uttaksprofil for de perioder, fastpriskontraktene er inngått for. Forskjellen mellom spottpris og kontraktspris avregnes månedlig etterskuddsvis. Regnskapsmessig behandling av konsernporteføljen Resultatføring av urealisert gevinst/tap knyttet til de enkelte finansielle og fysiske kraftkontrakter blir utsatt til leveranseperioden for underliggende kraftsalg. Resultat av finansielle kontrakter blir i resultatregnskapet klassifisert som en korreksjon til energiomsetningen. 17

18 Note 2. Mer-/mindreinntekt (Beløp i 1000 kr) Dalane energi er av NVE tildelt en inntektsramme for overføring i eget nett på 60,477 mill. kr. for Tillagt overføringskostnader i tilstøtende nett samt andre nettkostnader, er totalt tillatt overføringsinntekt 73,453 mill. kr. Innbetalt fra kundene Tilbakeført mindreinntekt = Innbetalt fra kundene for Tillatt nettintekt Inntektsført KILE Innbetalt fra kundene for = Årets mindreinntekt Det er beregnet og inntektsført renter for gjennomsnittlig mindreinntekt 2005 Beløpet inngår i annen renteinntekt. Rentegrunnlag : ( ) / 2 = Rentesats: 3,36 % Beregnet rentebeløp: 627 KILE Nettselskaper er pliktig til gi kundene kompensasjon for ikke levert energi (KILE). Dersom kundene etter visse regler ikke har tilgang på kraft i perioder, må nettselskapet kompensere for dette. KILE-ramme og -resultat KILE-ramme (forventningsverdi) KILE-kostnad = Resultat Inntektsført KILE Akkumulert KILE-resultat ikke inntektsført i resultatregnskapet 18

19 Note 3. Skattekostnad (Beløp i 1000 kr) Morselskap Konsern Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt Korrigering beregnet skatt forrige år Endring i utsatt skatt Skattekostnad ordinært resultat Avstemming fra nominell til faktisk skattesats: Ordinært resultat før skatt Årsresultat før skatt Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (28%) Skatteeffekten av følgende poster: Ikke fradragsberettigede kostnader 237 Ikke skattepliktige inntekter Skattekostnad ,08 28,49 Effektiv skattesats 28,82 27,61 Morselskap Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring: 2005 Fordel Forpliktelse 2004 Fordel Forpliktelse Driftsmidler Fordringer Forpliktelser Sum Utsatt skatt fordel/forpliktelse Ikke balanseført utsatt skattefordel 0 0 Netto utsatt fordel/forpliktelse i balansen Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt. Konsern Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring: 2005 Fordel Forpliktelse 2004 Fordel Forpliktelse Driftsmidler Fordringer Forpliktelser Sum Utsatt skatt fordel/forpliktelse Ikke balanseført utsatt skattefordel 0 0 Netto utsatt fordel/forpliktelse i balansen Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt. Grunnrente til framføring pr utgjør til sammen kr Konsernet har ikke bokført skattefordel knyttet til grunnrenteskatt. 19

20 Note 4. Varige driftsmidler (Beløp i 1000 kr) Morselskap Kraftpro duksjon Bygn. og annen fast eiendom Nettvirk somhet * Transport inventar EDB Anlegg under arbeid Statstilskudd Nettvirksomet * Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Tilgang fra anlegg under arbeid Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Netto akk. nedskrivninger og rev. nedskrivninger Avskrivninger, nedskrivninger og rev ned Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets av-/ nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levetid år 50+ år år 3-12 år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Konsern Kraftpro duksjon Bygn. og annen fast eiendom Nettvirk somhet * Transport inventar EDB Anlegg under arbeid Statstilskudd Nettvirksomet * Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Tilgang fra anlegg under arbeid Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Netto akk. nedskrivninger og rev. nedskrivninger Avskrivninger, nedskrivninger og rev ned Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets av-/ nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levetid år 50+ år år 3-12 år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær *Statstilskudd nettvirksomhet inngår i totalsum Nettvirksomhet. 20