Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika Situasjonen for ungdom i Guatemala, Nicaragua og Honduras på dagsorden med Opera sjon Dagsverk Høyt diplomatisk spill i Etiopia Etiopia ber Norge trekke ut diplomater. Protesten kan få følger for utviklingsarbeidet i landet.

2 Seminar 18. september: Klima sett fra sør 18. september arrangerer Utviklingsfondet seminar om konsekvenser av klimaendinger for Sør, i samarbeid med WWF og Miljøagentene. Seminaret er en del av en felles kampanje «Klima sett fra sør» som sju miljøorganisasjoner, inkludert Utviklingsfondet og Spire står bak. Klimarettferdighet, klima og matsikkerhet, tilpasning til klimaendringer og hvordan norsk bistand skal forholde seg til klimaendringene i sør, er noen av temaene for seminaret. «Klimavitner» fra Kenya og Nepal som vil fortelle hvordan de allerede merker klimaendringene på kroppen der de bor. Seminaret er åpent for alle, for oppdatert program, se Ny bok: Kunnskap om Honduras Det er få i Norge som vet noe særlig om Honduras. Nå er den første boka kommet på norsk med fakta om situasjonen i landet for menneskerettigheter, miljø, bøndenes situasjon med mer. Utviklingsfondet er glad for at vi har kunnet bidra til at boka har kommet ut. Boka (148 sider) kan bestilles fra Utviklingsfondet for kr 150,- (inklusive porto). Meld deg som foredragsholder til Operasjon Dagsverk. Det er fremdeles mulig å være foredragsholder for Utviklingsfondet i forbindelse med informasjonskampanjen til OD. Du må kunne sette av noen dager i tidsrommet oktober og oppfylle minst tre av følgende kriterier; 1 - Har foredragserfaring 2 - Har kjennskap til temaene i årets kampanje 3 - Kjenner til et eller flere av prosjektlandene Ny bok: Afrika kan fø seg selv En spennende bok er nå akkurat kommet om hvordan Afrika kan fø seg selv og samtidig ta vare på miljøet. Over 30 ledere av bondeorganisasjoner, forskere og utviklingseksperter bidrar i boka. De fleste er fra Afrika, men også Utviklingsminister Erik Solheim, Landbruksog matminister Terje Riis-Johansen og Utviklingsfondets Aksel Nærstad bidrar med artikler. Artiklene er skrevet om temaene som var for konferansen Kan Afrika fø seg selv? som ble holdt i Oslo i juni. En del av artiklene er innlegg som ble holdt på konferansen. Boka er nå kommet på engelsk, og vil foreligge på fransk om en måneds tid. Den kan bestilles fra Utviklingsfondet, og koster kr 150 (inklusive porto). 4 - Kjenner til Operasjon Dagsverk 5 - Kjenner til Utviklingsfondet og Spire Utviklingsfondet vil gi opplæring og dekker alle utgifter for reiser under kampanjen. Kontakt Elin Volder Rutle på elin@u-fondet.no eller på telefon hvis du har lyst til å være foredragsholder og innfrir minimumskravene. Smånytt Nytt om Utviklingsfondet Christoffer Ringnes Klyve er ansatt som ny leder for utenlandsavdelingen i Utviklingsfondet. Han følger opp nasjonale policyprogrammer og politikk knyttet til internasjonale finansinstitusjoner. Han var tidligere ansatt som informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet. Bente Sofie Bye og Kari Gardsjord Lio er nye praktikanter i kommunikasjonsavdelingen på henholdsvis marked og informasjon. Fredskorpsere: Utviklingsfondet har fått tre nye fredskorpsere til kontoret i Oslo. Dette er en utveksling gjennom Exchange for Sustainable Development (ESD) programmet og våre samarbeidsorganisasjoner, deriblant Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Pravesh Prasad Chapagain, fra Nepal (Namsaling Community Development Centre), skal jobbe i utenlandsavdelingen med geografisk informasjonssystem (GIS) og landsbyplanlegging. Towani Coren Manda, fra Malawi (National Association of Smallholder Farmers), skal jobbe med IT. Shemsia Mohammed Shifa, fra Etiopia (Women`s association of Tigray) skal jobbe med regnskap. Gjennom ESD programmet er følgende utvekslere sendt fra Utviklingsfondet: Ingrid Jensvoll (biolog) til Nepal. Lars Øimoen (IT) til Malawi og Anita Land (Kommunikasjon) til Etiopia. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. Meld deg også gjerne på vårt elektroniske nyhetsbrev. 3

3 Operasjon Dagsverk 2007 til ungdom i Mellom-Amerika I 2003 skjedde det noe svært viktig for Utviklingsfondet. Vi ble nemlig den heldige utvalgte organisasjonen til å samarbeide med Operasjon Dagsverk om årets kampanje. Vi satset tungt, og resultatet ble veldig bra: Bortimot 30 millioner kroner ble jobbet inn til gode ungdomsprosjekter på Sri Lanka. I tillegg fikk titusenvis av ungdommer i Norge engasjement og kunnskap om Nord-Sør problematikk, med spesielt fokus på Sri Lanka. OD-03 betydde også starten på det som nå er Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. I år er vi i gang igjen. Vi har på ny fått OD, denne gangen til ungdomssatsing i Mellom Amerika. Hele staben i Utviklingsfondet setter OD høyt på dagsorden: Foredragsholdere reiser rundt i hele landet, informasjonsmateriale lages og seminarer blir avholdt. Samarbeidet med de mange engasjerte ungdommene som jobber i komiteene rundt i landet er veldig konstruktivt. Jeg er sikker på at årets OD blir en suksess og håper OD-07 vil få inn mer enn 30 millioner til prosjektene for ungdom i Mellom-Amerika. I denne regionen, som er klemt mellom Nord-Amerikas økonomiske rikdom i nord og Sør-Amerikas kulturelle og biologiske rikdom i sør, har Utviklingsfondet drevet prosjekter siden sent på 80-tallet. I lang tid, dessverre, har prosjektportofølgen vår vært mindre enn ønsket på grunn av mangel på finansiering. Regionen har ikke vært særlig interessant verken for pressen eller bistandsmyndighetene. Man har fått en forestilling om at disse landene har blitt såpass rike at de kan greie seg uten hjelp. Riktignok finnes det store rikdommer og bra med naturressurser i regionen, men fordelingen av godene er i beste fall grovt urettferdig. En liten gruppe ekstremt rike kontrollerer størsteparten av ressursene i landene, mens et lutfattig flertall lever på et eksistensminimum. Korrupsjon er et stort problem. Vold herjer i byene, og landsbygda tilbyr få muligheter for dem som vokser opp. Stadig mer ustabilt og voldsomt vær på grunn av klimaendringer ødelegger avlinger og infrastruktur. I denne settingen blir programmet for årets OD utviklet. Prosjekter som innebærer ungdomsorganisering, miljøopplæring og yrkesutdanning skal settes ut i livet. Prosjektene skal gå over en periode på fem år. Vi gleder oss til å starte dette arbeidet for og med ungdom, ikke bare fordi at dette vil bety en viktig forskjell for tusenvis av ungdommer i Guatemala, Honduras og Nicaragua, men også fordi aktivitetene betyr en ny giv i vårt arbeid i regionen. Nå håper vi at alle våre medlemmer og venner slutter opp om OD. Ser du noen som selger boller eller synger på gata på OD-dagen den 25. oktober, så grav dypt i lommeboka. Trenger du praktisk hjelp til å rydde hagen eller kjellerboden, kan du jo alltids ringe nærmeste skole for å høre om noen elever enda ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre på OD-dagen. En riktig fin og fargerik høst til dere! Klimaflyktninger: I oktober 2005 ble landsbyen Panabaj i Guatemala rammet av et voldsomt leirskred som begravde store deler av landsbyen. Nærmere 300 mennesker ble begravd. Den tropiske stormen Stan hadde i fem dager sluppet enorme mengder nedbør og jordsmonnet langs vulkanen Atitlan ble langsomt til gjørme som til slutt strømmet over Panabaj. De overlevende fra skredområdet bor fortsatt i skur av kryssfiner 500 meter unna, uten å vite når de kan vende tilbake eller få permanente boliger. FNs klimapanel spår flere og kraftigere tropiske stormer som følge av klimaendringene. Foto: Sigurd Jorde Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på Cyclus Offset 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Ansvarlig redaktør: Tone Dalen. Redaktør: Sigurd Jorde. Redaksjonsassistent: Bente Sofie Bye. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: u-fondet@u-fondet.no, internett: 2

4 Tøffe tak for ungdom i Mellom-A Stå opp før sola, lage mat, passe småsøsken, gå den lange veien til skolen, stelle åker og p mat, passe småsøsken, gjøre lekser og legge seg til å sove. Sigurd Jorde, tekst og foto Ungdom i Guatemala, Honduras og Nicaragua ble oppfordret til å beskrive en vanlig dag i sitt liv da Utviklingsfondet og Operasjon Dagsverk forberedte høstens informasjonskampanje under årets OD. Mye manglet i forhold til norske ungdommers hverdag. Men spørsmål om framtida, utdanning og yrkesvalg engasjerte ungdom i Mellom-Amerika minst like mye som ungdom i Norge. Valgene er færre men har likevel større betydning for framtiden her. Operasjon Dagsverk setter alltid ungdom på dagsorden med sine valg av utdanningsprosjekter og samarbeidspartnere. Ungdom under 15 år utgjør rundt 40 prosent av den totale befolkningen i Guatemala, Honduras og Nicaragua. Mens man i Norge dyrker den evige ungdommen, er ungdommenes virkelighet merkelig fraværende fra mellomamerikansk offentlighet. Ungdomstiden er ikke noe man feirer. Kanskje skyldes det at mange allerede som barn jobber side om side med sine foreldre i hjemmet eller i jordbruket? Fattigdom og dårlig skolesystem gjør også utslag på statistikkene. I Nicaragua faller hele 40 prosent av elevene fra før de når femte klasse på grunnskolen. Det er et minimum av som trengs for å kunne lese og skrive. Gjenger og det forjettede land Med sine fryktinngytende tatoveringer i ansiktet og på overkroppen, er Mellom-Amerikas beryktede ungdomsgjenger (Las Maras) en synlig og farlig påminnelse på ungdom i opprør. Når samfunnet vender ungdommen ryggen, gjør ungdommene det samme mot samfunnet. De siste årene har kriminelle ungdomsgjenger vokst kraftig over hele Mellom-Amerika. Verst er situasjonen i Honduras, El Salvador og Guatemala. Bare i Guatemala alene, er det ca gjengmedlemmer. Det er flere enn antallet politifolk i landet! Men gjengene er ikke den eneste magneten for ungdom i Mellom-Amerika. I nord ligger USA og lokker med «den amerikanske drømmen» og raske penger. Mellom 1970 og 2004 hadde rundt 1,5 millioner fra de tre landene bosatt seg i USA. Et stort antall håpefulle ble stoppet på grensa eller sendt hjem. Fra hele regionen går det en jevn strøm av unge optimister på vei nordover med håp om en bedre framtid. Bondeorganisasjonen Asocuch, organiserer bønder i et av de mest karrige fjellområdene i Guatemala, Sierra los Cuchumatanes. Her har de fleste familier et eller flere familiemedlemmer i USA. Svært få har lovlig opphold, og mange som blir oppdaget som «illegale» blir sendt tilbake. Utvandring er for mange muligheten til en bedre levestandard, og til tross for at store beløp sendes hjem, blir mesteparten brukt til daglige utgifter og lite investert i utdanning eller utvikling som skaper bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene. Yrkesskoleelever i Comayagua, Honduras, bidrar til å restaurere byen slik at dens historiske prakt igjen kommer tilsyne.. Ungdom er ikke de eneste som sliter med fattigdom, kriminalitet og arbeidsløshet. De samme temaene går igjen i en opphetet politisk diskusjon i Nicaragua. Lyserød og resirkulert På torget i Estelí er det folkemøte med president Daniel Ortega. En enorm rosa plakat med bilde av Daniel Ortega og frigjøringshelten Sandino er reist bak podiet. «Opp alle jordens fattige!» er presidentens nye slagord. Han har lovet å avskaffe sult og hjelpe de fattigste i løpet av fem år. Det er en mer samlende og politisk lyserød Ortega som nå har kommet tilbake til makten i landet. Det er likevel for tidlig i hans presidentperiode til å si om han vil klare å skape merkbare forbedringer sammenliknet med sine to hel- og halvkorrupte forgjengere. Kun fargen på slipset skiller fem av de seks ledende kandidatene til presidentvalget i Guatemala 9. september. Den sjette skiller seg kraftig ut: Hun går i tradisjonelle mayaklær, er to hoder kortere og noe rundere enn sine konkurrenter. Til gjengjeld har hun vunnet nobels fredspris for sin kamp for menneskerettigheter. Hun heter Rigoberta Menchu Tum. Debattene i valgkampen i Guatemala dreier seg mye om kriminalitet, men selv visepresidenten i Guatemala har sagt offentlig at statsapparatet er infiltrert av korrupte narkotikamafiaer. Det er dyrt å drive valgkamp, og man regner med at flere av partiene har mottatt narkotikapenger. Så langt har 48 politikere blitt drept i valgkampen, som for øvrig er den voldeligste siden borgerkrigen tok slutt i Det at Rigoberta Menchu stiller til valg, er et viktig tegn på endring i Guatemala. For første gang stiller en kvinne, for første gang stiller en kandidat fra mayabefolkningen og det i seg selv gir håp og optimisme selv om hennes vinnersjanser ikke er de største. Tøff hverdag Til tross for at framtiden kan virke vanskelig er de likevel håp og nysgjerrighet som preger ungdommen. Som for norsk ungdom er studiemuligheter og valg av yrke viktige. Etter å ha snakket med flere titalls ungdom fra tre land kan vi slå fast: Ungdom har et ønske om å bli værende i hjemlandet og studere. De gode yrkesvalgene er, raskt oppsummert; lærer og bilmekaniker! 4

5 merika lanter, gjøre husarbeid, lage Operasjon Dagsverk 2007 Operasjon Dagsverk 2007 går til Utviklingsfondets prosjekter i Nicaragua, Honduras og Guatemala. OD går alltid til utdanningsprosjekter for ungdom, men land, tema og type prosjekter varierer fra år til år. Ungdom og landsbygd Utviklingsfondets utdanningsprosjekter satser på ungdom på landsbygda. De fleste prosjektene er støtteordninger til fattige ungdom slik at de kan fullføre utdanningen sin. Den andre hoveddelen er ungdomsorganisering og miljøvern. Målet er å styrke ungdomsrettigheter og evner til å organisere seg selv og lokalsamfunnet. Klimaendringer; godt og varmt «Varmere i Nord, katastrofe i Sør» er slagordet for årets OD-kampanje. OD har valgt å ta opp klimaendringene som en del av informasjonskampanjen. I Norge klager vi på været, mens de mest alvorlige klimaendringene rammer folk i Sør. Ungdom i Mellom-Amerika vil måtte tilpasse seg et klima i endring, og trenter flere bein å stå på økonomisk. Migrasjon Utdanning og hjelp til å skaffe arbeid i lokalsamfunnet, skal hjelpe ungdom til en framtid der de har vokst opp. Å utvandre er en mulighet som alle ungdommer i Mellom-Amerika blir konfrontert med daglig. Men de fleste vil helst bli, hvis de får en relevant jobb de kan leve av. Satsing på landsbygda, jordbruk- og yrkesutdanning skal gjøre ungdom i stand til å bli og utvikle sitt eget lokalsamfunn. akutt for klodens klima Det er de fattigste landene som rammes hardest av klimaendringene. Spire Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon mener Norge må ta sin del av ansvaret og krever lovfestede utslippsreduksjoner. 13. august gikk startskuddet for Spires klimakampanje akutt. Den nystartede kampanjen stiller krav om at reduksjoner i norske klimagassutslipp må lovfestes, samt at hovedandelen av disse må tas i Norge. Det må utarbeides både kortsiktige og langsiktige lovbestemte reduksjonsmål som enhver regjering vil være forpliktet til å oppfylle. En regjering som bryter med målsettingene, skal kunne sanksjoneres av en domstol, mener Spire. Inspirert av Storbritannia Kampanjen henter sin inspirasjon fra Storbritannia der den britiske regjeringen har lagt fram et forslag til verdens første klimalov. Forslaget, som har bred støtte fra samtlige politiske partier, vil etter all sannsynlighet bli vedtatt på vårparten neste år. Det innebærer en lovfesting av 60 prosents kutt innen 2050, og reduksjoner på prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå. All forskning viser at vi må kutte utslipp nå for å forhindre mer enn to graders oppvarming. Venter vi for lenge, vil konsekvensene bli ytterligere alvorlige og mer kostbare å gjøre noe med, forklarer kampanjeleder Ina Jakobsen. Spire krever derfor 50 prosents utslippsreduksjon innen Indisk kampanjeåpning Lanseringen av kampanjen ble markert med et seminar om klimaendringenes konsekvenser i sør. Blant innlederne var Pradip Saha fra Centre for Science and Environment (CSE) i Dehli. Han kunne fortelle om et India der klimaendringene allerede har begynt å ramme en fattig befolkning. Høyere temperaturer endrer de normale nedbørssyklusene og gir økt tørke, men også mer flom. Smeltende isbreer truer vanntilgangen til millioner av mennesker, og stigende havnivå kan sette titusener av mennesker på flyttefot de nærmeste årene. Alvoret i klimaendringene handler ikke bare om dårlig skiføre her til lands, men om de som allerede i dag opplever livstruende endringer i form av tørke, flom og liknende. Jeg håper at Norge vil følge i Storbritannias fotspor med egne lovfestede klimakutt. Slik vil vi vise at vi tar våre forpliktelser på alvor, mener kampanjelederen. Med en underskriftskampanje håper Spire å bli hørt av stortingspolitikerne. Ungdomsgruppa har til nå samlet inn om lag 500 underskrifter, og enda er det lenge igjen til kampanjeslutt. Planen er å overrekke underskriftene til Miljøvernministeren i slutten av oktober. Kampanjen kan underskrives på 5

6 Diplomatisk spill med høy innsats Et lyn fra klar himmel; 27. august kunngjorde etiopiske myndigheter at de ber Norge trekke ut seks av sine ni norske diplomater i Addis Abeba. Det er ikke ofte Norge skaper diplomatiske problemer på denne skalaen. Men hva vil bli følgene? «Misnøye med Norges opptreden i forhold til etiopiske interesser på Afrikas Horn» skal være begrunnelsen de etiopiske myndigheter gir for denne relativt alvorlige diplomatiske reaksjonen, ifølge Utenriksdepartementet. Norske myndigheter melder at den delen av Norges bistand til Etiopia som går gjennom ambassaden vil måtte reduseres. Dråpen som fikk begeret til å renne over for Etiopia var øyensynlig at Norge skaffet et møterom i New York for FNs grensekommisjon for Eritrea og Etiopia. Grensekommisjonen ble etter våpenhvilen i 2000 gitt mandat til å trekke opp grensen mellom de to landene og dermed avgjøre stridsspørsmålet. Kommisjonens avgjørelse skulle være bindene for begge parter. Etiopia nektet imidlertid å føye seg etter kjennelsen og har siden motarbeidet kommisjonen. Grensekonflikten har stor innenrikspolitisk betydning i begge land og holder landene i en form for langvarig krigsberedskap. Regjeringen i Etiopia har også blitt kritisert for omfattende menneskerettighetsbrudd og hekseprosess mot opposisjonen. Det siste året har Etiopia involvert seg på en ny front ved å rykke inn i Somalia. Etiopiske styrker står fortsatt i Mogadishu som støtte for Somalias svært svake og omdiskuterte overgangsregjering, og norske myndigheter har kritisert dette. Siden juni har regjeringen ført en omfattende militær innsats i Ogadenprovinsen for å stanse en økende aktivitet fra en geriljabevegelse som ønsker uavhengighet for Ogaden fra Etiopia. Det er i denne situasjonen Norge har opptrått på tvers av etiopiske interesser, ifølge regjeringens i Addis Abeba. Spørsmålet nå er dessverre: Hvem må betale prisen for dette diplomatiske spillet? Utviklingsfondet åpnet i 2007 eget kontor i Etiopia. Det er for øyeblikket ikke mulig å si hvordan den diplomatiske krisen vil påvirke Utviklingsfondets arbeid. Prisen for prestisjediplomatiet i Etiopia For 2007 er det budsjettert med norsk bistand til Etiopia på 260 millioner kroner. En betydelig del av dette gis som stat-til-stat bistand, mens en annen viktig kanal for norsk bistand er gjennom norske frivillige organisasjoner. Over en tredjedel av bistanden forvaltes av ambassaden i Addis Abeba. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har sagt at det kan bli aktuelt å kutte støtten med ca 30 millioner kroner av de pengene som går via den norske ambassaden. Regjeringen i Addis Abeba er ikke villig til å la hensynet til bistanden gå foran sin regionalpolitiske dagsorden. Men en fattig etiopisk befolkning har behov for hjelp og støtte fra egne organisasjoner finansiert gjennom bistand. Utviklingsfondet har i mer enn 20 år støttet utviklingsarbeid på grasrota i Etiopia: Vi er bekymret for at dette gode arbeidet som når en halv million mennesker skal bli skadelidende på grunn av konflikten mellom Norge og Etiopia. Vi er bekymret for at den varslede nedskjæringen av bistanden skal ramme arbeidet vi støtter, sier Arvid Solheim, daglig leder i Utviklingsfondet. Utviklingsfondet ønsker ikke at norske myndigheter skal legge seg flate for etiopiske myndigheter, men vi håper på at reduksjonene i overføringene i minst mulig grad vil ramme de fattigste og marginaliserte, som uansett ikke bryr seg om de diplomatiske forviklingene mellom våre to land, oppfordrer Solheim. Hvordan verden bør forandres, i bokform Anmeldelse av Christoffer Ringnes Klyve Aksel Nærstad bør være kjent for U-nytts lesere, som ansatt siden 1996 og en tydelig talsperson for Utviklingsfondet. Nærstad har nå gitt ut egen bok om sine tanker og erfaringer fra sitt mangeårige engasjement: «En annen verden hvordan». Bokas utgangspunkt er den såkalte «alternativbevegelsen», som brukes som en felles merkelapp på de ulike organisasjonene og bevegelsene som utfordrer den markedsliberalistiske globaliseringen. Aksel har vært en av de 6 viktigste kreftene i denne bevegelsen, i Norge og internasjonalt. Globaliseringskonferansen det norske Verdens Sosiale Forum ville neppe eksistert hadde det ikke vært for Aksels iherdige innsats på begynnelsen av 2000-tallet. Verdien til «En annen verden hvordan» ligger først og fremst i forfatterens tydelige perspektiv fra innsiden av alternativbevegelsen. Han gir også tydelig uttrykk for at han selv tilhører den mer radikale/sosialistiske delen av denne bevegelsen, samtidig som han hyller mangfoldet og bredden i perspektiver bevegelsen rommer. Aksel har også tatt lærdom av sin lange fartstid på den radikale venstresiden i Norge. Ett av de viktigste budskapene i «En annen verden hvordan» er at dagens alternativbevegelse må unngå å begå de samme feilene som tidligere bevegelser, først og fremst den totalitære troen på at det finnes ett svar. Det vil være en god del lesere deriblant undertegnede som ikke er enige i alle forslagene til løsninger. Ideen om en «demokratisk planøkonomi», for eksempel, vil neppe bli omfavnet av alle. Men som inspirasjon til debatt om hvor vi vil med utvikling og demokrati anbefales boka for alle Utviklingsfondets venner og støttespillere.

7 Nye bidrag til «kunst for et bedre klima» Kunstnerne Gino Scarpa og Håvard Vikhagen er nylig ferdige med kunstverkene som fokuserer på klimaendringer Jeg bidrar gjerne til en god sak. Naturen har alltid vært veldig viktig for meg. Derfor er det med glede jeg støtter Utviklingsfondets miljø- og utviklingsprosjekter, sier Gino Scarpa. Han håper at bildet hans kan hjelpe til med å illustrere betydningen av miljø og utvikling. Hans bidrag er kalt «Nuda Veritas». I bildet er det malt et forgiftende industrianlegg og en naken kvinne som stiger opp derfra med et bebreidende blikk fordi vi ødelegger miljøet. Hun holder en fredslilje og en flamme i hver hånd og har en glorie rundt hodet. Øverst på bildet har jeg malt en himmel full av stjerner. Opp dit strekker renheten seg, forklarer han avsluttende. Jeg kan ofte strekke meg mot noe harmonisk, men det er også noe truende i atmosfæren i bildene, forteller Håvard Vikhagen. Han sikter til klimaendringene som truende og dramatiske og at de berører noe vakkert, nemlig naturen. Vikhagen har nå tre malerier som «kandidater» til det ferdige bildet som blir hans bidrag til kunst for et bedre klima. De tre bildene er svært ulike, men representerer alle forskjellige uttrykk for klimaendringer. I kunstverket han er avbildet sammen med, er det en slags skyklump på himmelen med en mørk klump som sol. Det er vanskelig å forklare, men det ser nok litt illevarslende ut. Det er vel ikke så vanlig med en sort sol, sier han. Vil du vite mer om prosjektet, se eller kontakt Tone Dalen på tone@u-fondet.no, tlf: , alternativt bente@ u-fondet.no, tlf:

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. En nyttig måte å gi din støtte Utviklingsfondet tilbyr deg en ny, billig og effektiv måte å benytte nummeropplysningstjeneste på, samtidig som du støtter Utviklingsfondets prosjekter. Sammen med Lindorff Match AS tilbyr vi et program til mobiltelefonen som du kan bruke til å søke navn, nummer og adresse ved hjelp av SMS. Denne tjenesten er tilsvarende den som nummeropplysning 1881/1880 tilbyr. Dette vil koste deg 29 kr pr. mnd og gir deg ubegrenset adgang til å søke på navn, adresse og telefonnummer i tillegg til å inkludere en støtte til Utviklingsfondet på 6 kr hver måned. Til sammenlikning koster opplysningstjenesten fra 1880/1881 deg ca. 5-7 kr for SMS- søk, og ca. 30 kr minuttet per telefon. Ved å kjøpe denne tjenesten, kan du antakelig redusere telefonregningen din, hvis du vanligvis benytter deg av nummeropplysning. Du kan uansett prøve ordningen gratis i en måned, og du kan du når som helst sende en SMS med STOPP til 2012 hvis du ønsker å avslutte tjenesten. Send UF til 2012 for å motta tjenesten til din telefon nå! Du kan enkelt verve andre brukere til tjenesten med menyen i programmet. Du får da ytterligere en gratis måned for hver person du verver. På kan du laste ned en kort og enkel brukerveiledning på hvordan du gjør telefonen din klar for å bruke nummeropplysningstjenesten. Bli fast giver og få en T-skjorte fra Utviklingsfondet Vi har nå en kampanje for å få faste givere med avtalegiro. Du får en gratis t-skjorte ved å bli fast giver (månedstrekk på autogiro minimum 200 kroner). Som fast giver trekkes et fastsatt beløp automatisk fra din konto hver måned. Din støtte gjør at Utviklingsfondet kan drive gode miljø- og utviklingsprosjekter i Etiopia, Malawi, Nepal, Sri Lanka og andre av våre samarbeidsland. Slik får mange tusen mennesker nye muligheter hvert år. Du kan når som helst si opp din avtale som fast giver. For mer informasjon les på våre nettsider eller send en e-post til bente@u-fondet.no for å få vite mer om det å bli fast giver. Slik kan du støtte Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.