MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER"

Transkript

1 Lillehammer kommune Utvalg for plan og samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER Klima og energivennlig utbygging Bydel- Nord (Klimasats-prosjekt) orientering ved Sweco Reguleringsplan Sæter II - orientering før sluttbehandling ved planrådgiver Marthe Torset Endring reguleringsplan Smedstadmoen Økning av areal for dagligvare ved planrådgiver Henrik Natvig SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 81/17 MOTORFERDSEL PÅ ISLAGT VASSDRAG - SØKNAD OM UTVIDET TRASE FOR SKØYTEBANE TIL RINGSAKER GRENSE 82/17 MODELLFLYAKTIVITET PÅ MJØSISEN LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB 83/17 DETALJREGULERINGSPLAN FOR KANTVEGEN 19 - SLUTTBEHANDLING 84/17 OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING LILLEHAMMER VANNVERK 85/17 HØRING - UTKAST TIL REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG

2 PLANREVISJONER Planrevisjoner- Orientering/prosess Trafikkanalyse presentasjon ved Emilsen, Sweco Utkast til kart + bestemmelser og retningslinjer og handlingsprogram KP- Arealdel KDP- Sentralt byområde Lillehammer, Terje Rønning Leder

3 Sak 81/17 MOTORFERDSEL PÅ ISLAGT VASSDRAG - SØKNAD OM UTVIDET TRASE FOR SKØYTEBANE TIL RINGSAKER GRENSE Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: K01 16/565-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 9/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: Saksframlegg til Planutvalget Søknad av Kart over trasé Lillehammer - Gjøvik Sammendrag: Vingnesvika skøytebane SA søker om å utvide sin trasé til Ringsaker grense ved Bergseng for å kunne lage skøytebane fra Vingnesvika via Moelv til Gjøvik. Byplansjefen viser til tidligere tillatelse og vurderinger der det konkluderes med at motorferdselen har et akseptert nytteformål. Den utvidede traseen kommer ikke i konflikt med motorferdsellovens formål. Byplansjefen foreslår å innvilge søknaden. Bakgrunn: Vingnesvika skøytebane SA søker om tillatelse til utvidet trasé for skøytebanen i Vingnesvika. Bakgrunnen for ønsket er at isforholdene på Mjøsa har vært såpass gode at det var egent skøyteis helt fra Lillehammer til Gjøvik. Vingnesvika skøytebane SA ønsker da å ha muligheten til å arrangere et tre-byers skøyteløp fra Lillehammer via Moelv til Gjøvik. De søker nå kommunene Lillehammer, Ringsaker og Gjøvik om en tillatelse til bruk av motorkjøretøy for å brøyte isen der det ligger snø. Søknaden i Lillehammer gjelder fra Vingnesvika til Ringsaker grense ved Bergseng (se vedlagt kart) fikk Vingnesvika skøytebane SA tillatelse til bruk av motorkjøretøy på Mjøsa for brøyting av skøytebane etter en angitt trasé. Det ble gitt mulighet til å justere trase av hensyn til sikkerhet. Tillatelsen ble gitt med vilkår (se vedlegg) og skulle gjelde sesongene fra 2014/2015 til og med 2016/2017. De har derfor ikke anledning til å brøyte den ønskede traseen mot Ringsaker og Gjøvik. Tillatelsen ble gitt med hjemmel i motorferdselforskriftens 6 («unntaksbestemmelsen») og ble begrunnet med at motorferdselens hadde et allment akseptert nytteformål (skøytebane for allmennheten), at det ikke kunne gjennomføres på annen måte og at det ikke kunne knyttes til fornøyelseskjøring. Side 3

4 Fakta: Søknaden omhandler motorferdsel på islagt vassdrag. Dette er innenfor motorferdsellovens virkeområde jf. 2. Lovens utgangspunkt er at all motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i loven, jf. 3 i loven. Motorferdselforskriftens 2 og 3 lister opp en rekke aksepterte nytteformål der det er direkte hjemmel for motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Formålet det her søkes om har ikke slik hjemmel. Søknaden må derfor behandles etter «unntaksbestemmelsen» i 6, som lyder slik; «I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Vurdering: Søknaden gjelder utvidelse av tillatelse, gitt av planutvalget etter forskriftens 6. Ny trasé er ikke tidligere vurdert av kommunen. Derfor må søknaden behandles som en ny sak etter samme bestemmelse til tross for at endringen er minimal. 6 kan ikke delegeres til kommunens administrasjon. Formålet med motorferdselen er å preparere skøytebane for allmennheten og arrangementer. Forskriftens 3, bokstav e har en bestemmelse som åpner for bruk av motorkjøretøy på vinterføre for «opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter». Med andre ord, hvis formålet var ski ville søker hatt direkte hjemmel i forskriften. Byplansjefen mener at formålet med skøytebanen er det samme, bortsett fra at det her er snakk om skøyter altså et allmennyttig formål. Dessuten vil en skøytebane kreve mindre opparbeidelse enn enkelte skiløyper som har direkte hjemmel i loven. Byplansjefen mener derfor at motorferdsel for preparering av skøytebane ikke er i strid med motorferdsellovens intensjon. Utvidelsen av trasé i Lillehammer er begrenset og byplansjefen kan ikke se at det vil ha noe vesentlige negative virkninger på naturmiljø og mennesker. Det vises ellers til vurderingene av saken i planutvalget (vedlegg). Med bakgrunn i dette foreslår byplansjefen å innvilge søknaden om utvidet trasé. Konklusjon: Byplansjefen ser ikke at en begrenset utvidelse av trasé fra Vingnesvika skøytebane SA vil komme i konflikt med andre interesser og foreslår å innvilge søknaden. Side 4

5 Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kommune innvilger Vingnesvika skøytebane SA sin søknad om utvidet trasé for bruk av motorkjøretøy på Mjøsa for brøyting av skøytebane, jf. vedlagt kart. 2. Vilkårene i planutvalgets vedtak i sak 63/14 den gjelder fortsatt. 3. Dette vedtaket skal følge med under kjøringen og vises uoppfordret til oppsyn og andre for å unngå misforståelser. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Miljøvernrådgiver Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den sak 9/16 Behandling: Votering: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: V E D T A K : 1. Lillehammer kommune innvilger Vingnesvika skøytebane SA sin søknad om utvidet trasé for bruk av motorkjøretøy på Mjøsa for brøyting av skøytebane, jf. vedlagt kart. 2. Vilkårene i planutvalgets vedtak i sak 63/14 den gjelder fortsatt. 3. Dette vedtaket skal følge med under kjøringen og vises uoppfordret til oppsyn og andre for å unngå misforståelser. Side 5

6 Sak 82/17 MODELLFLYAKTIVITET PÅ MJØSISEN LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB Saksbehandler: Anders Breili Arkiv: K01 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 82/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Kart over området 2. Flyplassregler Sammendrag: Lillehammer modellflyklubb søker om fornyet tillatelse til motorferdsel på isen på Mjøsa for brøyting av modellflyplass og frakt av nødvendig utstyr. Byplansjefen viser til tidligere tillatelser og vurderinger der det konkluderes med at motorferdselen har et akseptert nytteformål. Byplansjefen foreslår å gi modellflyklubben tillatelse til motorferdsel for sesongene 2017/2018, 2018/2019 og 2019/2020. Bakgrunn: Lillehammer modellflyklubb søker om tillatelse til bruk av motorkjøretøy på mjøsisen for å brøyte område for modellflyplass samt for frakt av utstyr til og fra modellflystripa for dem som utfører modellflyaktivitet. Det ønskes tillatelse for tre sesonger fra og med 2017/2018 til og med 2019/2020. Modellflyklubben har hatt slik tillatelse i mange år og det søkes på samme vilkår som tidligere. Forrige tillatelse ble gitt i 2014 og gjaldt til og med sesongen 2016/2017. Som tidligere vil aktiviteten gjennomføres i dialog med andre brukere av mjøsisen. Kartskisse (vedlegg 1) viser plassering av aktivitetsområdet. Dette for å få bedre oversikt over aktivitetene i området. Kommunen har også fått kartskisse over skøytetraseen til Vingnesvika skøytebane SA som også søker om ny tillatelse. Fra tidligere har kommunen fått oversendt flyplassregler, og disse gjelder fortsatt. Fakta: Bruk av modellfly omfattes ikke av motorferdselloven da disse ikke er innrettet for frakt av person jf. lovens 2 og rundskriv T-1/96 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Søknaden til modellflyklubben omhandler imidlertid bruk av motorkjøretøy for brøyting på islagt vassdrag, noe som er innenfor motorferdsellovens virkeområde jf. 2. Lovens utgangspunkt er at all motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i loven, jf. 3. Motorferdselforskriftens 2 og 3 lister opp en rekke aksepterte nytteformål med direkte hjemmel for motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Formålet det her søkes om har ikke slik hjemmel. Søknaden må derfor behandles etter «unntaksbestemmelsen» i 6, som lyder slik; «I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret Side 6

7 bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Vurdering: Motorferdselloven I departementets rundskriv T-1/96 om moforferdsel i utmark og vassdrag står det følgende om forskriftens 6: «Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes opp mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.» Søker kan vise til et særlig behov som ikke kan knyttes til turkjøring eller fornøyelseskjøring, da det ikke er kjøringen som er i fokus. I følge søker er området for modleflyplassen på 300x40 meter (ca. 12 daa). Brøyting av et slikt område er vanskelig å gjennomføre på andre måter enn ved bruk av motorkjøretøy. Det vil i tillegg være behov for transport av utstyr i tillegg til brøyting av modellflyplass, men byplansjefen vil understreke at det er viktig at kjøring med biler så langt mulig begrenses for å unngå konflikter med andre brukere. Når det gjelder støy og eventuelle virkninger på naturmiljøet vurderes det som svært begrenset med hensyn til beliggenhet like ved E6 og at området ikke er sårbart på denne tiden av året. Isolert sett vil sannsynligvis selve modellflyaktiviteten skape mer støy og gi større virkninger enn den søknadspliktige motorferdselen. Flyplassreglene gir imidlertid klare tidsbrgrensinger for flygning og dermed også for støy fra aktiviteten. Formålet med motorferdselen er å brøyte modellflyplass som i følge flyplassreglene fortrinnsvis er for medlemmer av Lillehammer modellflyklubben eller medlemmer av andre modellflyklubber. Motorferdselloven har som formål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig, men den tar ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel for anerkjente nytteformål. Det er primært unødvendig og fornøyelsespreget kjøring som reguleres. Byplansjefen mener at formålet i denne saken er innenfor hva en kan karakterisere som anerkjente nytteformål og det er ikke motorferdselen i seg selv som er målet. En tillatelse vil således ikke være i strid med motorferdselovens intensjon. Forrige tillatelse ble gitt i 2014 og varte i tre år. Byplansjefen mener at brukerne av samme område bør ha dispensasjon i samme tidsrom slik at nye søknadsrunder faller på samme tid. I parallell sak foreslås det at Vingnesvika skøytebane også får ny dispensajon for tre sesonger. Byplansjefen har ikke spesielle invendiger mot at modellflyklubben får dispensasjon for tre år. Kommunen har ikke registrert spesielle negative erfaringer eller konflikter som følge av denne aktiviteten. Motorferdselforskriften åpner også for flere år i tilfeller der det ikke er tvil om berettigelsen av kjøreformålet. Naturmangfoldloven I saker som berører natur skal de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn før et vedtak fattes, og vurderingen og vektleggingen skal fremgå av Side 7

8 vedtaket. Området hvor aktiviteten foregår inngår i Lågendeltaet naturreservat. Verneforskriften har ikke bestemmelser som forbyr denne type aktiviteter, og ettersom motorferdselen foregår på vinteren vurderes aktivitetene ikke å gi vesentlige virkninger på truet eller verdifull natur. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Konklusjon: Byplansjefen mener søker kan vise til et særlig behov som ikke kan knyttes til turkjøring. Videre mener byplansjefen at formålet med motorferdselen er å anse som et anerkjent nytteformål da det tilrettelegger for fritidsaktiviteter. Motorferdselen vurderes videre til ikke å være til skade eller ulempe for andre interesser. Med bakgrunn i dette foreslår byplansjefen å innvilge søknaden for tre sesonger med vilkår tilsvarende tidligere år. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommune gir Lillehammer modellflyklubb tillatelse til bruk av motorkjøretøy på Mjøsa for brøyting av modellflyplass og for nødvendig frakt av utstyr til og fra modellflystripa for dem som utfører modellflyaktivitet. 2. Tillatelsen gjelder for sesongene 2017/2018, 2018/2019 og 2019/ Tillatelsen gis på følgende vilkår: Motorferdselen skal følge trasé som angitt på vedlagt kart, men med justeringsmuligheter av hensyn til sikkerhet. Motorferdselen skal begrenses til det som er nødvendig for å vedlikeholde modellflyplassen og til frakt av nødvendig utstyr. Bommen skal normalt være lukket og andre biler skal parkeres på land. Nattforbud: All kjøring mellom kl og er forbudt. Helligdagsforbud: All kjøring på søn.- og helligdager er forbudt fram til kl Alle brukere må rette seg etter de sikkerhetsregler som Lillehammer modellflyklubb setter for bruk av banen. Lillehammer modellflyklubb er ansvarlig for at sikkerheten er ivaretatt. Dette innebærer forsvarlig måling av is-tykkelse, samt skilting og fysisk avstenging dersom det blir nødvendig. Det må om nødvendig settes opp fysisk sperre slik at det blir umulig for andre å kjøre ut på isen. Det forutsettes at det ikke oppstår konflikt med andre brukere av Mjøsisen. Det skal være dialog mellom de største brukergruppene og aktiviteten må koordineres med tanke på tilgjengelighet og sikkerhet for alle brukere. Det skal tas hensyn til annen ferdsel, friluftsliv og naturmiljøet. 4. Hjemmelen for vedtaket er forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og 7, samt Lillehammer kommunes delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret og med endringer Dette vedtaket skal følge med under kjøringen og vises uoppfordret til oppsyn og andre for å unngå misforståelser. Side 8

9 Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Anders Breili Saksbehandler Side 9

10 Sak 83/17 DETALJREGULERINGSPLAN FOR KANTVEGEN 19 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Marthe Torset Arkiv: PLAN 2016p 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 46/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Bestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Notat kart stier og veger Sammendrag Lillehammer kommune har mottatt privat reguleringsforslag for eiendommen Kantveien 19 med gnr/bnr 52/70, samt en mindre del av gnr/bnr 48/1. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for nye boligtomter. Dette er ikke i tråd med gjeldende reguleringsplan for Olympiaparken (vedtatt ), men eiendommen er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel Planområdet var fra administrasjonen foreslått tatt ut for gjennomføring av miljørevisjon i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Utvalg for plan og samfunnsutvikling fattet vedtak om at planen skulle legges ut til høring/offentlig ettersyn, og er nå derfor tatt ut av miljørevisjonen. Rådmannen anbefaler at planen godkjennes. Bakgrunn Om miljørevisjon Planforslaget for Kantvegen 19 ble i juni lagt ut på høring av Utvalg for plan- og samfunnsutviklin. Politikerne fattet samtidig vedtak om å avklare hvilke områder som skal inngå i miljørevisjonen gjennom en egen sak. Denne saken ble lagt frem , og presiserer at alle planer som er lagt ut på høring før denne datoen ikke skal gjennom miljørevisjon. Byplansjefen hadde opprinnelig foreslått at perifere boligområder i dagens arealdel skulle gjennom miljørevisjon, dersom detalregulering ikke var vedtatt sendt på høring/offentlig ettersyn før (dato for vedtak av Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen). «Miljørevisjon» er forankret i Byutvikling 2044 og i vedtatt planprogram. Dette innebærer at tidligere avsatte, ikke sentrumsnære boligområder, i dagens arealplan skal gjennom en slik revisjon for å sikre byfortetting og utbygging i sentrale byområder. Miljørevisjonen er også forankret nye statlige retningslinjer for byutvikling, «Statlig planretningslinje for samordnet Side 10

11 bolig-, areal og transportutvikling» og Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Planforslaget for Kantvegen 19 skal etter utvalgets vedtak ikke gjennom miljørevisjon. Fakta 1. Om plan og høringsuttalelser Søker Planforslaget er utarbeidet av Planråd AS på vegne av grunneierne. Formål og plangrunnlag Planområdet er i sin helhet regulert gjennom reguleringsplan for Olympiaparken, hovedsakelig til fritidsbebyggelse, med noen mindre LNF-områder. Det omsøkte området har i senere kommuneplaner blitt omgjort til boligformål, med innlagt LNF-område langs Skurva. I kommuneplanens arealdel er området vist som områdetype B1 småhusbebyggelse definert som konsentrert eller frittliggende småhusbebyggelse. Det er prioritert som utbyggingsområde 1c, med rekkefølgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei langs Nordseterveien opp til Kantveien før utbygging kan skje. Denne er nå ferdig. Forslagsstiller ønsker med planforslaget å legge til rette for boligbygging, med 10 nye tomter. Vurdering av behov for konsekvensutredning I forbindelse med oppstartsmøtet ble planforslaget vurdert iht. forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. 3 i forskrifta omfatter planer og tiltak som skal vurderes etter vedlegg III «Vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn». Tiltaket vurderes ikke til å få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn som skissert i vedlegg III. Kommunen vil ikke kreve konsekvensutredning etter forskriftas bestemmelser, men konsekvensene av planendringen skal vurderes for relevante temaer i planbeskrivelsen. Planprogram er knyttet til konsekvensutredningskravet og bortfaller. Planprosess Oppstartsmøte mellom forslagsstiller og kommunen ble avholdt den Det ble varslet planoppstart med annonse i avisa den , og i brev til berørte parter den Merknader fra oppstart er vurdert av søker i planbeskrivelsen. Utvalg for plan og samfunnsutvikling vedtok å legge planen ut på høring/offentlig ettersyn Frist for uttalelser var , og det kom inn 5 merknader som er sammenstilt og kommentert i det følgende. Eidsiva Bestemmelsene må åpne for plassering av små tekniske fellesanlegg som nettstasjoner/transformatorer etc. Det er behov for en ny nettstasjon/transformator i området. Det bør avsettes et areal på 5 x 5 meter, med 5 meter buffersone/hensynssone rundt transformatoren. Det må være uhindret, kjørbar adkomst for lastebil med kran til nettstasjonen. Kommentar Det avsettes areal til slik installasjon med bestemmelser og hensynssone i plankartet. Side 11

12 Fylkesmannen Fylkesmannen mener at arealutnyttingen med fordel kunne vært noe høyere, og ber kommunen vurdere dette. En utbygging i Kantvegen bør ikke tillates uten at det stilles krav om ferdigstillelse av trafikksikkerhetstiltak i form av gang- og sykkelveg langs Kantvegen fra Nordsetervegen til planområdet. En utbygging uten trafikksikkerhetstiltak vil ikke være i tråd med nasjonale interesser. Kommunen må vurdere om det er riktig at ferdig opparbeidet lekeog uteoppholdsareal først utløses før den 4. boenheten får brukstillatelse, jf. rikspolitiske retningslinjer. Fylkesmannen mener dette kravet bør settes før det gis ferdigattest for første bolig. Kommentar Området ligger utenfor det mest sentrale byområdet, og kommunen ser det som hensiktsmessig å tillate konsentrert småhusbebyggelse her. Det finnes i dag en skogsveg/snarveg fra planområdet til bussholdeplassen som er trafikksikker. Det foreligger avtale med grunneier om bruk og mulig brøyting av denne veien. Se vedlegg 5 for mer informasjon. Rådmannen mener at planen sikrer etablering av nærlekeplass i rimelig tid når denne etableres før den 4. nye boenheten får brukstillatelse.. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE har ikke vurdert denne planen direkte, men viser til sjekkliste for vurdering av blant annet sikkerhet mot flom og skred, samt krav i TEK 17. Kommentar Tas til orientering Oppland Fylkeskommune De henviser til miljørevisjon i vedtatte planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, og mener planen enten bør avvente miljørevisjonen eller det bør foretas en egen miljørevisjon for området. Vurderingene og resultatene av disse kan skape presedens. Resultatet av miljøvurderingen bør foreligge før kommunen gjør vedtak i saken. Fylkeskommunen viser til tidligere merknad ved oppstart om medvirkning, og savner vurderinger av om det er grupper som blir spesielt berørt av planforslaget og eventuelle medvirkningsopplegg for disse. Kulturarvenheten har ingen merknader. Kommentar Utvalg for plan og samfunnsutvikling har i eget vedtak i sak 55/ bestemt at boligområder i utkanten av sentralt byområde (kommueplanens arealdel)- og som ikke var 1.gangsbehandlet innen skal gjennom miljørevisjon. Dette planforslaget faller derfor utenfor krav til miljørevisjon i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Ordinær medvirkningsprosess med høring/offentlig ettersyn anses som tilfredsstillende i denne planen. Statens vegvesen Det presiseres at krav om miljørevisjon er forankret i nye statlige og regionale retningslinjer for byutvikling og gjennom Byutvikling 2044 og vedtatt planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Statens vegvesen mener det er svært uheldig at denne planen ikke lenger omfattes av miljørevisjon. Det bør vurderes om det skal settes krav til bygging av fortau langs Kantvegen fra Nordsetervegen inn til planområdet. Side 12

13 Kommentar Det finnes i dag en skogsveg/snarveg fra planområdet til bussholdeplassen som er trafikksikker. Det foreligger avtale med grunneier om bruk og mulig brøyting av denne veien. Se vedlegg 5 for mer informasjon. 2. Etter høringen er det gjort følgende endringer: Planforslaget - Det er avsatt areal til transformator i plankartet, med tilhørende bestemmelser. - Det er laget en privatrettslig avtale med grunneier om bruk og mulig brøyting av trafikksikker atkomst til busstopp. Områdebeskrivelse Planområdet er på omkring 12 daa, og ligger langs Kantveien sør for Nordseterveien. Området består i dag for det meste av skog, i tillegg til en utbygd fritidseiendom. Elva Skurva renner langs eiendommen i nord. Reguleringsformål Det planlegges tilrettelagt for 10 nye boligtomter langs vestsiden av Kantveien. Tomtene er av ulik størrelse, fra daa, som muliggjør en variert sammensetning av eneboliger og tomannsboliger. Det tillates BYA = 30, med inntil 4 boenheter per tomt. Mønehøyde og gesims varierer på de ulike tomtene, hvor B1-B3 har tillatt mønehøyde på 11 meter og gesims på 9 meter, mens B4-B10 har tilsvarende 9 og 7 meter. I tillegg til tomtene inkluderer planforslaget noe vegareal, friluftsformål og lekeplass. Reguleringsformålet er i gjeldende reguleringsplan fritidsbebyggelse, mens det etter kommuneplanens arealdel tillates småhusbebyggelse. Arealregnskap Nr. 1 bebyggelse og anlegg Areal (dekar) Boligbebyggelse (10) 8.7 Lekeplass Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn grøntareal (3) 0.1 Veg Nr. 3 - Grønnstruktur Grønnstruktur 0.1 Turveg (2) 0.5 Vegetasjonsskjerm Nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Friluftsformål (2) 1.1 Totalt alle kategorier 12.2 Side 13

14 Trafikkløsninger I planforslaget legges det opp til en endret kryssløsning for atkomst. Tomtene får atkomst fra Kantveien via nedkjøring til skogsveien. Her vil skogsveien (GT) få atkomst fra den nye private veien gjennom planområdet (Veg 3), i stedet for å dele atkomst slik som i dag. Det er sikret trafikksikker atkomst fra planområdet til kollektivfeltet på snarveg/skogsveg gjennom naboeiendommen. Parkering Det legges opp til parkeringsdekning etter en hver tid gjeldende bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Avhengig av størrelse på bolig er disse i dag som følger. Størrelse Små leiligheter, 2 rom Leilighet/bolig, 3 rom Leilighet/bolig, 4 rom og mer Hybel/hybelbygg/1-rom Parkeringskrav 1 plass pr. leilighet 1,5 plasser pr. leilighet 2 plasser pr. leilighet 0,5 pr hybel/leilighet Barn og unge Planforslaget tilrettelegger for en nærlekeplass for yngre barn innenfor planområdet. Det er lagt inn rekkefølgekrav om når denne skal etableres, samt kvalitetskrav for opparbeidelsen i bestemmelsene. Det er ingen kvartalslekeplass eller områdelekeplass innenfor de kravene som stilles i kommuneplanens arealdel. Flom Faren for flom er vurdert i et eget faglig notat som konkluderer med lav flomfare. Det er lagt inn en hensynssone langs Skurva med restriksjoner for inngrep i terrenget som skal bidra til å hindre erosjon/utvasking ved flom. Det er også i bestemmelsene satt krav om vegetasjonsbelte på minst 6 meter langs elva. Overvann Overvann skal håndteres innenfor den enkelte tomt. Dette skal redegjøres for i den enkelte byggesak, og det er ikke tillatt å lede overvann til Skurva. Vurdering I kommuneplanens arealdel er det et rekkefølgekrav til boligutbygging i planområdet som sier at det skal være etablert gang- og sykkelveg langs Nordseterveien før det kan bygges. Denne er nå bygget. Planområdet inngikk opprinnelig i miljørevisjonen i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Utvalg for plan og samfunnsutvikling gjorde vedtak i sak 55/17 som medfører at planforslaget ikke skal gjennom miljørevisjon. Rådmannen vurderer derfor at planforslaget kan legges frem for sluttbehandling. Under er noen sentrale tema i planen vurdert. Forhold til overordnede retningslinjer Planområdet ligger omkring 4 km fra Lillehammer sentrum (Skysstasjonen), og rundt km fra dagligvarebutikk og barneskole. Selv om avstandene i kilometer ikke er avskrekkende, er det viktig også å vurdere terreng/topografi. Området ligger bratt opp fra Lillehammer Side 14

15 sentrum, og vil derfor høyst sannsynlig generere biltrafikk i forbindelse med arbeidsreise og daglige gjøremål. Strategidokumentet Byutvikling 2044 og nye statlige og regionale føringer og retningslinjer legger opp til at boligutviklingen skal skje rundt sentrum og viktige knutepunkter. Flerkjernestruktur, som ny kommuneplan legger opp til, bygger opp om at man konsentrerer boligutviklingen i og i tilknytning til sentrum (10-minuttersbyen) og definerte bydelssentra som innehar viktige funksjoner som for eksempel dagligvarebutikk, skole og barnehage. En utbygging av opptil 40 nye boenheter i dette området bygger ikke oppunder en slik flerkjernestruktur, fordi avstanden til sentrum og nærmeste bydelssenter er stor. Det var derfor ønskelig fra administrasjonen at området skulle gjennom en miljørevisjon. Rådmannen mener likevel at det er viktig for Lillehammer å tilby ulike typer tomter og bosteder, og planområdet har mange gode bokvaliteter. Det er eksisterende boligbebyggelse i nærheten både nord og vest for planområdet, det ligger nært marka, og tomtene har god solføring og utsikt. Flom I planbeskrivelsen påpekes det at bebyggelsen ikke vil bli utsatt for flom fordi den vil ligge vesentlig høyere i terrenget enn bekkeløpet. For å minimere risikoen for uønskede hendelser med flom er det lagt inn byggegrense på 15 meter fra Skurva og et vegetasjonsbelte på minimum 6 meter langs bekkefaret. To av tomtene ligger likevel nærmere enn 20 meter fra bekkeløpet, og dermed innenfor et område med potensiell flomfare. Det ble i forbindelse med høringen utarbeidet en faglig vurdering av flomfaren for de to boligtomtene innenfor buffersonen rundt Skurva. Denne konkluderer med at områdets topografi sammen med bestemmelsene som ligger i planen sikrer at de to tomtene er bebyggbare og ikke er utsatt for flomfare. Overvann Overvann skal håndteres på den enkelte tomt. Dette skal dokumenteres i byggesaken(e). Det er også lagt inn krav i bestemmelsene med forbud mot å lede overvann til Skurva. Dette er et tiltak for å hindre en potensiell negativ konsekvens nedstrøms. Rådmannen anser tema overvann å være godt håndtert i planforslaget. Trafikkløsninger Planområdet har atkomst fra Kantveien til ny privat vei gjennom planområdet. Dette gir god atkomst til tomtene. I krysset mellom Kantveien og planområdet er lagt vekt på å få en god og trafikksikker løsning i overgangen til den private vegen (veg 3) og skogsvegen (GT). Tomtene ligger i tilknytting til bybussen, med timesavganger fra busstopp i Nordsetervegen. Det er gang- og sykkelvei både mot sentrum og Kringsjå barneskole. Det finnes i dag en skogsveg/snarveg fra planområdet til bussholdeplassen som er trafikksikker (denne ligger utenfor planområdet). Det foreligger avtale med grunneier om bruk og mulig brøyting av denne veien. Det finnes også et veletablert sti og vegnett ellers i området, se vedlegg 5 for mer informasjon. Dette gir trafikksikker atkomst for gående og syklende til bussholdeplass og viktige daglige gjøremål. Det bør likevel bemerkes at tilkomsten fra sentrum er bratt. Parkering er i bestemmelsene satt til å følge de enhver tid gjeldene bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Dette gir i dag 1-2 parkeringsplasser pr. boenhet avhengig av størrelse. Side 15

16 Barn og unges interesser Det tilrettelegges for nærlekeplass innenfor området. Rådmannen mener at planen sikrer etablering av nærlekeplass i rimelig tid når denne etableres før den 4. nye boenheten får brukstillatelse. Planbeskrivelsen skisserer også bruk av skogsveien som går gjennom planområdet (GT) til nærlek og vinterlek, som for eksempel aking. Selv om det ikke finnes en tilrettelagt kvartalslekeplass og områdelekeplass innenfor de avstander som kreves etter kommuneplanens arealdel, finnes der store friområder rundt planområdet som gir rom for fri lek. I tillegg ligger området nær Birkebeiner skistadion (1 km) og med kort vei til skiløyper vinterstid. Stampesletta ligger omkring 1,7 km unna i gangavstand, og Kringsjå skole ligger 2,7 km unna. Disse avstandene tilsier at det blir for langt for yngre barn å gå på egenhånd, men er mer relevant for eldre barn/ungdom. Barn og unges interesser vurderes å være bra hensyntatt i planarbeidet. Konklusjon Rådmannen mener det er viktig for Lillehammer å tilby varierte bomulighter, og planområdet har mange gode bokvaliteter. Det er eksisterende boligbebyggelse i nærheten både nord og vest for planområdet, det ligger nært marka, og tomtene har god solføring og utsikt. Rådmannen anbefaler at planen godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Forslag til Detaljreguleringsplan for Kantvegen 19, med planbeskrivelse sist revidert , plankart datert , og reguleringsbestemmelser sist revidert godkjennes. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 16

17 Sak 84/17 OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING LILLEHAMMER VANNVERK Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN Plan /173-4 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 84/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Vedlegg som kan fås ved henvendelse til administrasjonen: 4. ROS-analyse, datert Sammendrag: Byplansjefen anbefaler at forslag til detaljreguleringsplan for Lillehammer vannverk legges ut til høring/offentlig ettersyn. Planen legger til rette for bygging av nytt vannverk på Hovemoen. Dagens vannverk ligger flomutsatt til og må flyttes til et område som ligger over aktuelle flomnivåer. Vannbehandlingen skal utvides med manganfjerning. Dagens brønner flyttes ikke. Det reguleres inn ny adkomstveg til planområdet. Bakgrunn: Lillehammer vannverk Korgen ble tatt i bruk i 1982, og Lillehammers vannforsyning er basert på grunnvann fra fem brønner tilknyttet anlegget. Råvannskvaliteten i Lillehammer er generelt god med stabil vannkvalitet. Vannet har imidlertid forhøyede verdier av mangan, med verdier over kravet i drikkevannsforskriften. Dette fører til problemer med beleggdannelse i vannledningsnettet og tidvis redusert bruksmessig vannkvalitet (men er ikke skadelig for mennesker). Lillehammer kommune har valgt å bygge et manganfjerningsanlegg. Det eksisterende vannverket i Lillehammer har en bygningsmasse som gir store utfordringer og kostnader med videre utbygging og rehabilitering jf. bl.a. hovedplan for vann og avløp Samtidig ligger dagens vannverk flomutsatt til og må flyttes til et område som ligger over aktuelle flomnivåer. Det er derfor behov for å bygge et nytt vannverk. Lillehammer kommune har ervervet deler av Forsvarets område sør på Hovemoen for å kunne etablere et nytt vannverk der. Dette ligger cirka 30 meter høyere og 500 meter lengre nord enn eksisterende vannverk Korgen. Det vil kunne etableres en grøft med forbindelse mellom brønnene i Korgen og det nye vannverket. Side 17

18 Fakta: Norconsult fremmer på vegne av Lillehammer kommune ved Tjenesteområde vann og avløp planforslag for Lillehammer vannverk. Planen legger til rette for bygging av nytt vannverk med tilhørende adkomstveg. Planområdet er på ca. 27 daa og ligger langs den vestre eiendomsgrensa for Hovemoen leir. Figur 1: Oversiktskart. Planområdet ligger innenfor svartstiplet strek. Planstatus Planområdet er avsatt til «ulike typer militær aktivitet» i kommuneplanens arealdel Arealet ligger innenfor sikringssonen for grunnvannsforsyning, og innenfor infrastruktursonen som viser konsesjonsområde for fjernvarme. Det er kun et mindre areal ved massetaket og deler av arealet der adkomstvegen er foreslått, som er regulert. Kommunedelplan for E6 mellom Vingrom og Ensby har vært på offentlig ettersyn med to hovedtraséalternativ. Ingen av alternativene vil komme i direkte berøring med vannverket eller den regulerte adkomstvegen. Side 18

19 Figur 2: Perspektivskisse som viser vannverkets planlagte beliggenhet og utforming (ill. fra planbeskrivelsen). Beskrivelse av planforslaget Areal for framtidig vannverk med tilhørende utomhusarealer er foreslått regulert til formål «Bebyggelse og anlegg vannforsyningsanlegg». Vannbehandlingsanlegget har vært dimensjonerende for fotavtrykk/regulerte byggegrense og byggehøyder. I forprosjektet er fotavtrykket på bygget anslått til ca m 2. Det er lagt inn en %-BYA på 40 % for utbyggingsformålet. Dette dekker i tillegg til planlagt bygg, parkering/atkomst og rom for noe utvidelse av bygget. Terrenget rundt bygget vil bli terrassert i to høyder og inneholde snuplass for varetransport samt parkering for 5 biler. Videre reguleres adkomstveg med sideareal («annen veggrunn grøntareal») helt ut til eiendomsgrensa. Helt sør/sørvest i planområdet reguleres en grønn vegetasjonsbuffer/ turdrag. Planprosess Det ble avholdt oppstartsmøte Varsel om planoppstart er annonsert i GD og på kommunens nettsider, og ble sendt ut til naboer og høringsinstanser , med frist for uttalelse Det er mottatt 6 uttalelser fra høringsinstanser som er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget og konsekvenser av planforslaget vises det til planbeskrivelsen (vedlegg 3). Vurdering: Byplansjefen vurderer det mottatte planmaterialet til å ha tilfredsstillende kvalitet for å legges ut til høring/offentlig ettersyn. Nedenfor følger kommentarer til sakens mest sentrale/aktuelle problemstillinger. Øvrige tema anses å være tilfredsstillende løst og belyst (temaene er beskrevet i forslagsstillers planbeskrivelse). Reguleringsformål/byggehøyde/estetikk Ved planlegging av et nytt vannverk er det flere forutsetninger som er premissgivende for både plassering og byggets utforming. Det er gjennomført en grundig prosess som har konkludert med at foreliggende beliggenhet er den riktige for et nytt vannverk. Beliggenheten er i nærhet til eksisterende grunnvannsbrønner og på flomsikkert nivå. Side 19

20 Selve bygget foreslås plassert noe høyere enn Forsvarets bygg på naboeiendommen, og vil bli noe mer eksponert i landskapet. Området er imidlertid sterkt bearbeidet gjennom masseuttak og bebyggelse/uteområder for forsvaret. Det anses derfor ikke som spesielt sårbart for denne typen bebyggelse. Vannverket planlegges bygd med massivtre i fasader og ellers i størst mulig grad i bygget. Det legges opp til et miljøvennlig anlegg der bygget blant annet skal ha varmegjenvinning fra prosessvannet for oppvarming av administrasjonsdelen. Adkomst Adkomsten til området fra E6 vil være via eksisterende kryss i Sannom og lokalvegen nordover på østsiden av E6, bru over E6 nord for planområdet og sørover til planområdet. I planprosessen har det også vært vurdert en adkomst gjennom Hovemoen leir. Selv om aktiviteten i området er planlagt avviklet, er det foreløpig ikke ønskelig å binde opp framtidig bruk av området i forhold til en slik adkomst. Totalt må det bygges ca. 450 meter ny veg, som vil være en direkte adkomst til vannverket. Vegen vurderes å være relativt enkel å opparbeide ut fra terrengforhold og at utbygger eier regulert grunn. Friluftsliv og naturmangfold Området vil bli gjerdet inne og således ikke tilgjengelig for allmennheten. For øvrig vil ikke tiltaket påvirke mulighetene for friluftsliv og rekreasjon. Stien forbi på sørsiden av planområdet vil beholdes som i dag som en viktig forbindelse mellom Korgen og skogsområdene på Hovemoen. Innenfor planområdet er det gjort funn av den rødlistede arten ullurt. Arten har etablert seg i et område der det er tatt ut masser, etter at masseuttaket er avsluttet. I forbindelse med etablering av atkomst til planområdet vil det bli nærmere vurdert om det er mulig å beskytte planten i anleggsfasen og hvordan den best kan bevares ved utbygging av vegen. Dette er vurdert å være en tilstrekkelig oppfølging av arten. Konklusjon: Foreliggende planforslag vurderes å legge til rette for ønskede kvaliteter for et framtidsrettet flomsikkert vannverk med manganfjerning. Byplansjefen anbefaler at planforslaget legges ut til høring/offentlig ettersyn. Side 20

21 Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Forslag til detaljreguleringsplan for Lillehammer vannverk, med planbeskrivelse datert , plankart datert og bestemmelser datert , legges ut til offentlig ettersyn. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Sveinung W. Syversen Saksbehandler Side 21

22 Sak 85/17 HØRING - UTKAST TIL REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG Saksbehandler: Anders Breili Arkiv: 121 K54 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 85/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Høringsbrev 2. Utkast Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 3. Utkast Handlingsprogram 4. Utkast Kunnskapsgrunnlaget 5. Konsekvensutredning 6. Hydraulisk rapport 7. Uttesting hydraulisk modell 8. Utkast Veiledning og råd Sammendrag: Utkast til Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er høsten 2017 sendt på høring slik at kommuner og andre med interesser kan komme med innspill. Formålet med planen er å utrede og foreslå tiltak mot flomskader i Gudbrandsdalslågen og flere av de større sidevassdragene. I Lillehammer er det vurdert tiltak i nedre deler av Gausa og i deler av Lågendeltaet. Rådmannen foreslår at Lillehammer kommune slutter seg til hovedtrekkene i planen og anbefalingene for videre oppfølging av tiltak. Bakgrunn: Oppland Fylkeskommune har i fellesskap med Fylkesmannen, NVE, kommunene i Gudbrandsdalen, Bane Nor, Statens vegvesen og Kartverket utarbeidet et utkast til Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Formålet med planen er å utrede og foreslå tiltak mot flomskader i Gudbrandsdalslågen og med sidevassdrag. Et fokus for arbeidet med planen har vært å finne frem til tiltak som kan redusere flom- og skredfare, samtidig som en skal ivareta hensynet til naturverdier. I Lillehammer er det gjort vurderinger av tiltak i nedre deler av Gausa og langs Lågen. I forbindelse med at planen er på høring bes det om innspill omkring ansvar, prioritering og om det er tiltak som bør tas inn eller ut av planen. Fakta: Planen består av fire dokumenter: Planen Handlingsprogrammet Kunnskapsgrunnlaget Side 22

23 Veiledning og råd for planlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere flom- og skredskader. For øvrig er tiltakene konsekvensutredet på overordnet nivå En viktig del av arbeidet med planen har vært å gjennomføre hydrauliske beregninger for å vurdere effekten av både masseuttak, flomvoller og eventuelle andre tiltak. Planen er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for planlegging og virksomhet i planområdet og bør være retningsgivende for de ulike etaters prioritering av tiltak og samhandling. Berørte myndigheter kan fremme innsigelse til nye kommunale planer som ikke er i tråd med den regionale planen. Finansiering av tiltak er ikke avklart, og det er ingen automatikk i at tiltakene i planen blir gjennomført. I handlingsprogrammet er det imidlertid angitt hvem som bør ta initiativ til gjennomføring av tiltak, hvem som bør være medansvarlig, eller som har interesse av at tiltak blir utført. Handlingsprogrammet har videre en anbefaling om når tiltak bør iverksettes og fullføres. Det legges opp til en årlig rullering av handlingsprogrammet. I Lillehammer er det gjort vurderinger av ulike former for masseuttak i nedre deler av Gausa og Lågen, samt flomvoller på Jørstadmovollene og ved Jorekstad/nedre deler av Gausa. De hydrauliske beregningene viser at kombinert masseuttak i Lågendeltaet og nedre deler av Gausa vil ha svært liten effekt på vannlinjer. Tiltaket vil imidlertid kunne senke vannlinja i Gausa i situasjoner der det er flom i Gausa, men ikke i Lågen. Ved stor vannføring i Lågen vil derimot vannmassene stuve opp vannet fra Gausa. Begge alternativer er vurdert å ha stor negativ konsekvens for fisk. Masseuttak i Lågen vil i tillegg ha stor negativ konsekvens for naturmiljø og verneverdier knyttet til Lågendeltaet naturreservat. Kostnader ved tiltak er anslått til hhv. 11 og 6,25 millioner kroner. Planen anbefaler ikke å jobbe videre med masseuttak i området ved utløp av Gausa og i Lågen. Det er videre utredet flere alternativer til flomvoller langs nedre deler av Gausa og på Jørstadmovollene. Det anbefales en flomvoll som er trukket noe inn fra elvebredden. Denne er kostnadsberegnet til 4,8 millioner. Langs nedre deler av Gausa anbefales det i stedet for masseuttak å anlegge en flomvoll mellom jordekant og flommarkskog. Dette vil kunne sikre både landbruksarealer og Jorekstad idrettsanlegg. Denne vil også kunne ha en positiv effekt på naturmiljø, men negative konsekvenser for landskapsbilde. Kostnader med en slik flomvoll er vurdert til 4 millioner kroner. En flomvoll langs elvebredden er kostnadsberegnet til 13 millioner. Denne vurderes imidlertid å ha stor negativ effekt på naturmiljø. En noe mindre voll kun for å sikre idrettsanlegget ved Jorekstad er ikke kostnadsberegnet. Planen legger opp til at tiltak som reduserer risiko for liv og helse prioriteres foran tiltak for annen eksisterende bebyggelse og infrastruktur, som igjen prioriteres høyere enn dyrka mark. Vurdering: Lillehammer kommune har et eget utvalg/tilsynsnemnd for elveforbygginger. I forbindelse med forberedelse av saken til politisk behandling har administrasjonen derfor hatt møte med Elveforbyggingsutvalget for å involvere utvalget i høringsuttalelsen. Samtidig har det også vært gjort avklaringer internt, særlig med hensyn på landbruksinteressene i området. Side 23

24 Strekninger langs Gausa er sikret med elveforbygninger, et arbeid som primært ble gjennomført omkring NVE har de senere årene utført gjenoppbygging og utbedringer av eksisterende elveforbygninger langs vassdraget, da disse har blitt skadet av flomepisoder i vassdraget. I tillegg er det tatt ut grusmasser på enkelte punkter langs vassdraget. Massetransporten er stor og det er stedvis risiko for, spesielt landbruksarealer langs nedre deler av vassdraget og ved idrettsanlegg ved Jorekstad. I tillegg til store flomepisoder er det også mindre flommer nesten hvert år som bidrar til svekket landbruksproduksjon. Med bakgrunn i masseavlagringen ved utløpet av Gausa og flomskader på dyrka mark ble det i 2014 søkt om å ta ut masser for å redusere risiko for skader på landbruksarealer, men dette ble ikke endelig godkjent av vassdragsmyndighetene. I påvente av utredninger gjennom arbeidet med regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er søknaden ikke blitt videre behandlet/avklart. Langs Lågen er det partivis utført noen sikringer mot erosjon ved Jørstadmovollene, men ved flom er det erfaringsvis oversvømmelser både ved samløpet mellom Gausa og Lågen og på Jørstadmovollene som har vært det største problemet. Planen anbefaler at en for å sikre disse områdene etablerer flomvoller som er trukket noe inn fra elvebredden. Dette vil føre til at enkelte landbruksarealer ikke får beskyttelse mot flom. Av hensyn til naturmiljø er dette imidlertid gunstig for å ivareta naturtyper og arter som vil være avhengige av flom. Rådmannen vil også påpeke at flomvoller nær bredden av elva vil måtte erosjonssikres mye bedre enn voller som er trukket lenger vekk fra elvebredden. Omfattende erosjonssikring av voller vil trolig bidra til betydelig økte kostnader, noe også kostnadsoverslagene som er gjort i planen antyder. Etablering av flomvoller kan stedvis gi noe beslag av dyrka mark. Skal deler av landbruksarealene legges på utsiden av en flomvoll, må det gjøres et grundig planleggingsarbeid slik at plasseringen blir optimal i forhold til å beskytte de viktigste landbruksarealene. Samtidig bør kantsoner, vegetasjon og biologisk mangfold sikres nettopp fordi det har en bufferevne og fordrøyer flomvann. Flomvollene inne på dyrkamarka bør ha en slik utforming og massesammensetning at de kan etableres med et varig grasdekke som kan høstes til landbruksformål. Flomvoller som reduserer risiko for oversvømmelser vurderes videre å være positivt med hensyn til forurensning og avrenning av næringsstoffer til vassdraget. Selv om grusuttak ved utløpet av Gausa ikke er vurdert å ha vesentlig effekt med tanke på flomfare i både Gausa og Lågen, er det over noen tiår blitt lagt igjen store mengder masser ved utløpet av Gausa. Årsakene er sannsynligvis sammensatte og kan skyldes både økt hyppighet av flom, økt erosjon og massetransport som følge av inngrep i og langs vassdraget. Forventet klimautvikling tilsier at problemet ikke vil bli mindre. Med denne bakgrunn mener Rådmannen at det bør vurderes og utredes masseuttak i området i kombinasjon med etablering av en flomvoll. Det er uklart hvor lang tid det vil gå før området blir fylt opp igjen av masser, og hvor ofte en ville måtte gjenta et uttak. Et bedre kunnskaps-grunnlag for å vurdere omfang av massetransport vil i så fall være nødvendig. For enkelte andre områder i Gausa og Gudbrandsdalslågen er det i planen lagt opp til at masseavlagring overvåkes over tid. For nedre del av Gausa er det ikke foreslått et opplegg for dette. Rådmannen vil derfor foreslå overvåkning av massetransport og masseavlagring i nedre del av Gausa tas inn og prioriteres i handlingsprogrammet til planen. Ansvar for dette legges fortrinnsvis til NVE som fagmyndighet. Gjennom en slik overvåkning vil man få et godt faglig grunnlag for å vurdere masseuttak og omfang og hyppighet av dette. Side 24

25 I hvilken grad masseuttak ville kunne dekket behov/etterspørsel etter masser til byggeformål er i liten grad vurdert i planarbeidet. Slik Rådmannen tolker det er det et hensiktsmessig at planen fremstår som mest mulig objektiv, slik at kommersielle interesser rundt grusuttak ikke blir styrende for hvor tiltak bør gjennomføres. Når det gjelder uttak av masser ved utløpet av Gausa vil Rådmannen understreke at Lågendeltaet er et naturreservat og at uttak av masser med stor sannsynlighet vil være i konflikt med verneverdier. Konsekvensutredningen som følger planen viser også stor negativ konsekvens for naturmiljøet av et slikt tiltak, og dersom det likevel skal jobbes videre med mål om masseuttak i dette området, vil det bli stilt krav om mer detaljerte utredninger av konsekvenser for biologisk mangfold og naturmiljø, og ytterligere avveininger av hvilke hensyn som skal veie tyngst i dette området. Statlige myndigheter har de siste årene gitt signaler om at sikring av dyrka mark ikke prioriteres i forbindelse med flomsikring. I planen gjenspeiles dette i form av at tiltak på Jørstadmovollene er gitt lavere prioritet enn tiltak ved Jorekstad. Arealene med dyrka mark er imidlertid betydelige i begge områder. Planen angir også kommunen som initiativtaker, men peker på at NVE og eventuelt Statens Vegvesen kan ha medansvar og interesse. I hvilken grad grunneiere og andre med interesser kan være aktuelle økonomiske bidragytere mht å gjennomføre tiltak er et åpent spørsmål. Rådmannen mener videre at flom- og skredsikring av dyrka mark bør inn i statsbudsjettet gjennom jordbruksforhandlingene. Uten å gå i detalj rundt hvilke tiltak som er foreslått i Gausdal kommune, mener Rådmannen at Lillehammer kommune må stille seg bak de prioriterte tiltakene som er foreslått i Gausdal. I tillegg til konkret flomsikring i Gausdal, vil tiltakene i noen grad også kunne ha en gunstig effekt på massetransporten i de deler av Gausa som ligger i Lillehammer kommune. Ut fra Rådmannens vurdering synes noen av kostnadsberegningene som er gjort å være noe lave, og ettersom tiltak ikke er detaljprosjektert, er det også mulig at kostnadsbildet kan bli betydelig endret. Planen legger opp til at kommunen skal være initiativtaker til gjennomføring. En mulig løsning er at kommunen dermed tar initiativ til å starte opp et forprosjekt/prosjektering av konkrete løsninger slik at en får oversikt over det totale kostnadsbildet. Før det tas stilling til gjennomføring må det imidlertid avklares hvem som skal være bidragsytere. I den forbindelse vil Rådmannen peke på både NVE og Fylkesmannen som landbruksmyndighet er aktuelle parter som det vil være naturlig bidrar til å dekke kostnader ved tiltak. Konklusjon: Rådmannen mener at utredningsarbeidet som er gjort gir viktig kunnskap og påfølgende råd og veiledning mht forebyggende planlegging og tiltak mot flom i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Planen balanserer mellom å fremme tiltak som kan redusere flom- og skredfare, samtidig som hensyn til biologisk mangfold og naturverdier skal ivaretas i og langs vassdragene Rådmannen foreslår at Lillehammer kommune slutter seg til hovedtrekkene i planen. Side 25