'tehabili teri n [$plan llampgn' l01l( IRluf $... Avisa er laget av Yngva ltedri-ksen, qbwird. Qoth, Hassa Horn, &1 Horndalsveen, Rarxli.

Transkript

1 'ZtAO e{'4j1. KAMPEN BYDELS- AVTS NR l, 1977 HVORFOR (KAMPEIU? Denne avlsa du nå holder t handa skal tjene to hensikter. For det første er den ment som informasjon om planer som flnnes for bydelen vår. For det andre er den en oppfordrlng til kampen-beboerne om lkke å godta at dtsse planene g1r "en utvlkllng av bydelen som vl er tjent ned. All "lnformasjon" tar stilllng. Informasjonen I denne avlsa har valgt slde mot sanerlng og raserlng av Kampen. I mange år har saneringstruselen hengt over de eldre arbeiderbydelene 1 Oslo. Den planen som de kommunale myndighetene nå er I ferd med å vedta for Kampen, betyr lkke noe brudd med denne saneringstruselen. Tvert I mot, også den fører t1i sanerlng og raserlng 1 strpket vårt. Denne avisa er gltt ut av en gruppe yngre og eldre kampen-beboere.vl mener det er på høy tld at folk får kjennskap ttl hva som er 1 ferd med å skje. Torsdag 17. februar skal Bystyret behandle Bastlansen,/Terjesen-planen.Lenge ventet vi på at Kampen Vel skulle arrangere de møtene sorn styret ga løfte om I Kampen- Posten 09 på det slste medlemsmøtet I Velret forrlge år. fngentlng har skjedd fra det holdet. Skal vl fortsatt vente - tll gravemasklnene står klare tll rlvingsarbeldetr 09 godta raserlng av fullt brukbare hus 1 bydelen. Vi mener nel! Med Hammersborg Skole frtskt 1 mlnnet vet vl at beboerne må samle seg nå, og selv ta kampen opp ry.1! raserlngen; og gå I spissen for en- uflrtlng 1 bydelen som då er tje;e med. Selvsagt er det sllk at mange av husene på Kampen trenger en "anslktsløftnlngn, - bedre varmelsolerlngr- bedre sanltæranlegg osv. llen er vl lkke selv 1 stand tll å vurdere hva vl trenger, hva vi Øneker og hva vl har råd til? Eller er vl en unyndlggjort gruppe som en lkke trenger ta henslm tll? Vl vet at når folk får kjennskap til planene, så er de 1 stand tll å velge. Derfor denne lllle avlsa "Kampen". 5KAI DET RIVE' 'tehabili teri n [$plan llampgn' - $tan$ dcn! $t [ll[rstffltl l01l( IRluf $...,.IN6EN VITS fi øtuxt MAN6E PEu6gg PÅ opp.pussin6 $l[t KAMPEN fflt} Avisa er laget av Yngva ltedri-ksen, qbwird Qoth, Hassa Horn, &1 Horndalsveen, Rarxli I{valstrard, Jc,n Jørgerrsen, Robent Lorange, ElØdis Tbnsteinson. Ådressa til avisa er tt(arqrenu c/o R.Lorange, llormarnsgata 36. Vi oppfordrer folk til å kcrrme med kcnrnentarer til avisa, gjerne skriftlig.

2 FOLK TRIVES PA KAMPEN! Nært omgitt av store traflkkårer llgger Kampen,som en fredellg plett I en motordrevet hovedstad.her kan folk og dyr enda ferdes ganske trygt utån særllg frykt for å bll påki6rt eller eksosforglftet.likevel er Kampen,takket være gode buss og T-baneforblndelserrnært knyttet tii sentrum og de dvrige del-er av byen. kontakt nellom folk.folk som bor på Kampen har alltld noe å snakke om.de har felles problemer, felles gleder, felles kjente og felies interesser. Forfetningene De snå butlkkene,håndverkerne og smålndustrlen har mye å si for det levende mlljoet her oppe.i butlkken treffer du folk du kienner både foran o8.bak disken. Du får personllg behandllng,og de dagllge lnnkjop btir hyggelige og verdifulle i seg selv.dette er et mye bedre tilbud enn selvbetjeningsbutikkenes nfinn varenebe tal-8åilprinsipp. Bebvsce lsen Kampen har en variert bebyggelse med særpreg som beboerne her vet å verdsette.den består I små trehus og murhus i en lett og nokså usystematisk blandlngr- side om side,eller bundet sanmen av plankegjerder. Portene står gjerne åpne.kaster vl et btikk lnn I gårdsrommene'ser vi at mange har gjort disse til fine uteplasser. Villvin,syriner,blomster pg Sressrbord og benker,er med på å ot<e trlvselen. Det er clessuten bi"tlig å bo her. Husleia er gjerne såpass lav at en har litt igjen I pungen etter at den er betalt. Idyllisk.nen... 0m du spdr en Kampenboer om han eller hun llker seg her oppe,vet du oftest hvllket svar clrr får. Det er lngen tvil om at fol\ flest trlves på Kanpen.Likevel ville det være galt å si at alt på Kampen er perfel Det er problemer knyttet tll en gamnel byclel,-svakheter som vi 6nsker å utbedre. Saneningstnusselen som har hengt over Kamne.n r\q,,,per r sirjen T94n -har. merivirkef ti1 fof- fallrspekulasjon og r:asening av bnukbane hus. Kontakt mellon folk De gamle husene,nærbutikkene,håndverkerne og hageftekkene er med på å ei6re Kampen til noe spesielt.vl får et særegent forhold tll denn bydelen.det er her vi hdrer tit.dette er vår bydel.dette gir en f61- else av fellesskaprsom er med på å skape BYGNINGENES STANDARD: Kvaliteten på bygningene varie:rer. Mange hus har ikkå blitt vedlikeholdt på åntien og han l- a v standand i fonhol-d til dagens nivå. f trehusbebyggelsen en det ston mangel på bad og w.c. Noen han ikke innlagt vanmt vannr og noen få han fnemdeles vannpost i bakgånden. Flere steder er det enkle vinduer og t:rekkfulle golvt vegger og tak. Oppvarrninga i mange byg - ninger dn dårlig mht. strlm,olje og vedfyning. Det en disse problemene folk på Kampen strir med i dag. Saneringstnusselen han flnt tif at mange nett og slett ikke han tunt å investene i vedlikehold og utbedringen av leilig - hetene. Dette gjelder både leieboere og - J fofk som eier husene de sjll bon i. L

3 HVA MANGLER BYDELEN? Kampen manglen sosial_e- og kultunelle Senvicetiltak- som daginstitus jonen rnænlekeplassenrungdomslokalenrkaf6 eldne - bolige:: mm.det bunde gå an å benytte de åpne tomtene i onnådet ti1 sl_ike- fonmå1. Hva med å-utnytte noe av den l_edige pfassen på Kampen skole ti1 daghjem? Hvordan ka! vl rette på forholdene? 4.h Æ\ r: Æe SPEKULASJON: Andne h:n oys^urs! qnalrrrl an+ L r i Ddltc! trtts> ;--^+-,,6r^r LI'u5bg-LgII ^- og kjlpt opp gårder" i den hensikt å nive og bygge nytt. 'r Rehabil-iteringsplanen var fendig " I Fra denne dato til september I976rhar det for:egått 4S eiendomsovendnagelser på Kampen.Hovedtyngden av disse en :nnenfo:r tt Rehabiliterines - planens tr nybyggingsomnåder. Kommunen entrepenlrenrtomte, og byggeselskaper har benyttet sjansen til å skaffe seg byggegrunn. Det er selvsagt at disse er mest intenesse::t i at husene skal_ fonfa1le. Eksempler på kommunens siste fnamstlt : kjøp av Br"inken 15 og Bf fon å nive. - f.ors/k på kjlp av "Familiekroken il, ( Nannestadgt. 5,Nordcr.hovsgt. 3 gg S ) fon å nive. - nivingsplaner: fon Bninken 65 som ble brannskadd hlsten I925. Alle disse husene en i al-tfon bna stand til- å bli meiet ned av en gnavemaskin. LEIEKONTRAKTER: De fl-este på Kampen en l-eieboene. Tid - ligere var det vanlig med standand leieknnfn:lrfon qr\ls!, h6n rrrsrr P.g.a. Sanenl-ngStfUSSel, stadig skiftende eierforhofd, og ikke rninst spekulasjonrhån 1 e i e fonholdene blitt dårliger:e. Korttidskontnakten rhusmannskontr:akter r_ rivingskontnakten, m/blert utleie o.f. en beviser på dette BRUKSENDRINGER: En annen tnusel for bydelen er bnuksend- ::ingen. Leiligheten og fonnetninger btin omgjort til kontorer og lagne. Eksempel her er far:gehandel_en i BøCt, som b1e enstattet med Bladcentr.e'lpn, pn funksjon s om ikke h dr^er r'-i o--. -Ki -,C yq r\qrrrysrr. -^-. NEDLEGGING AV NÆRBUTIKKER : et stort antal_1 nænbutikker har blitt avviklet de siste årene.fiskehandelen os tobakksbutikken i Nondenhovsgata, Anildå ninishop,.blomstenfonretningån og fangehandelen i Blgata fon å nevne noen av de siste. For å b6te på de tekniske svakhetene ved noen av husene,er det to losninger som faller en I Oynene.Iln mutighet er å rive ned det gamle for å bygge nye,tidsmesslge blokkerren annen er å sette i stand de Samle husene. Kommunens p1an. Det er klart at den tekniske standard heves ved at man bygger nytt,men dette kan vanskellg skje uten at andre verdier går tapt.bilde! av deh fredelige bydeten med det særpregede tre,/murhusmltjbet,vil bll alvorllg forstyrret. Mest alvorlig er naturllgvis en slik plan for den som bor i de saneringstruede husene,riktignok heter det at disse vil få f6rste rett tll å ttytte lnn 1 de nye 1e1- llghetene,men er de interesserte i en {-! dobling av husleia?mange har kanskje lkke dkonomisk evne til i det hele tatt å benytte seg av tllbudet,og b11r tvunget tif å flytte vekk fra Kampen. Bruk de gamle husenej Ved å sette 1 stand de gamle husene,kan man utbedre ale tekniske svakhetene,og samtidig unngå å skade det trivelige milj6et på Kampen.Om husene blir satt i sklkkelig stand,vil dette bidra til å forsterke de gode sidene ved nitjdet her oppe. Dette er også den billigste ldsnlngen. Kampenfolk son har modernisert og satt i stand husene slne,har bevlst at dette går an innenlor en svært rlmelig 6kononisk ramme. -FoIk trlves på Kampen. La lngen Odelegge trivselen. U

4 RIiFHBILITE.RINGSPI-.AN KAMPtrN'' - S'IANS DE,N I Flnansutvalget i OsIo vedtok mandag 17rll 1977 enstemrnig å 9i sin tilslutnlng ttl at _byfornyelsen på Kampen hovedsaklig skal. skje etter de prlnslpper som trekl kes opp I arkltektene Bastiansen og Terjesens "rehablllterlngsplan" for :_Kampen. Når Bystyret den L7/2 skal behandle åenne saken, vll nok flertallet slutte opp om dette vedtaket. OM BARE 3 UKER SKAL ALTSÅ MYNDTGHETENES DOM FALLE OVER BY- DELEN: Er det da sllk at om Bastlansen,/Terjesen-planen føiges, så vid. det samsvare med kampen-beboernes interesser? Vl mener et klart NEI I For det første er det foreslått rivlng av fra 3t tll 50 hus, altså opptil 201 leillgheter. Vldere at det bygges fra 558 tll 739 nye leillgheter i større blokkprosjekter, og at fra 1554 ti parkeringsplasser skal oppfpres under tak. Det skal bygges tettere i strøket, og mange eldre fullt bevarlngsverdige hus skal rlves for å bygge kostbare nybygg. VI MÅ FORHINDRE AT DENNE PLANEN VEDTAS: hvilke' hus er det sna kk orn å rive 'P Husene er foreslått revet i to etapper, FÅnct -:c iatllznn,-lp1nrah-l elr - så ørense- 'Y' a, uu 6r tilfeflene(dette fllges ikke hel-t konsekvent i nl anen -slik at adresseoversikten som fd l sen bl ander etåddene I itt ). r *o.^ 1. etappe : III I ensakereata Evensgate 3. tt-'.".^-+-r--+^ ll l\dtltlgs laubo Lc r. Tl+. Sonsgate I. Økerc vei en T5 oø T7. ult dølanosgate --l lbr26 og nr,.24 og 28 med nr'.30 2B.Bildet viser i bakgrunnen. Bninkensgate I5 ri7 )3f r45 r47,t+9 r5i r53, 60(revet i I976) og 65.Bildet er tatt nedenfra nr.65 og oppover gata. ITi++6;:-lcn:+r 1 E no rrr L Lsuqf D6o Ld z, - -o nr.b som er verksted B. Bildet viser v6 uvl!6 fuqb. gata t'z)izb og f4.bildet vise:r alle. Norderhovsgate og 25.Bildet av de to første husene. er:

5 ol'^,.--^-+ Dyra urrbbold - au. T^ \T^sh--^^--+r\vr rrlarlrrdb@ L a til 2A/22 (se nn ttt.l-,?[ lludcl hrrca* f i ].='l,-3-.r^- UoNBo ucll lrr l/lat) nd nn.la 2.et Slrurnsgate 2r4r6 og B. brlnken b 5. Hllandsgate 24. i'{e}.,i ER DE IJLJSEi{E DET ER SNAKK OM A RIVE SÅ DÅRLIGE AT DE IKKE EGIIER SEG TIL BE- BCELSESHUS? IIVA MER DU SCM LESER DENI]E AVISA? Dette er et eksenpel på hus son er stemplet son"konrlennabelt ", altså uegnet til å bo i og nodent for riving.adr.essen en ljllensakergata Irt. Blgata 19 og 2 f. ( se bildet ) Nonm:nn eo:fa?.- 6 og 3B.Bildet er av 3B Norderhovsgate T,3,5 og 28. Ulfensakergate 5 og 7. Det er disse husene som kalles familie kroken. De aom bor her er fornøyd. De bor b11119 og bra, selv om det gjenstår endel før hus og lelllgheter er helt modernlserte. I rr. KOrlK[rslon: Vår konklusjon er at alle husene på Kampen kan aettes I stand og bll mlnst like bra bollger som dlsse tre uten at det vll falle for dyrt for folk. Derfor er vl lnot at flere hus skal rlves på xampenrderfor går vi lnn for at Bastiansen,/ Terjesens-planen lkke skal vedtas av Byetyiet. VI MEI',IER AT BEBOERNE I STRøKET SELV SKA AVGJøRE BYDELENS FREMTIDIGE UTVI KLITIG,A KAMPEN SKAL REHABILITERES PI. BEBOERNES VILKÅR.

6 !L {\ ØNSKER VI ET NYTT TØYEN? Ko[uner vi gående nedover Hagegatarer det et trist syn som møter oss, Her hvor det tidligere var idyllrer det nå forandret til en steinørken. Det siste er at bygnlngsrådets flertall i forrige uke gikk 1nn for ytterligere fire kontor- og boligblokker på seks og åtte etasjer i kvartalet ved siden av Tøyensentere t. Ønsker vi en slik utvikling på Kampen? Vi har et virkelig fint miljø.er vi villige ti1 å bytte'dgt med en slik bebyggelse med den Økte'biltrafikk dette medfører? Vi er ganske overbevist om at den aft overveiende del av Kampenbeboerne ikke Ønsker dette. La oss på Kampen vise at vi har vilje og kraft tll å kjempe imot en slik utvikling.la oss vis': at noen sniksanering heller ikke godtas. GJØR KA vlpen VEL EN AKTIV TIL B E B O E R O R G A N I S A S J O il. Velforeninga bl-e dannet i IgTI som en neaksjon på Samskipnadens sanerings - planer. Planene b1e foreløpig slått tilbake. Ette:r dette ha:r aktiviteten i Kamoen Vel dabbet av. Bontsett fna sjeldne mådl-emsmlten, han Ve11et tnadisjo med å anran - gene busstunen fon el_dre og skinenn for ungene. Velfendstiltak for unge og eldne hen qf^n hafrrdnina us LJurrrrrS l Fnr ut #rr'trealan L rv Dsaclt ^3 Pa Kampen. Men, dette e:: ikke det eneste Vellet b/r dnive med.kampen Ve1 en beboernes intenesseorganisasjon. Vedtektene sien i S3 : Fonmå1et skal væne å ivaneta distniktets og medlemmenes intenessen. Vi menen denne sida av Vel-l-ets anbeid en gnovt fonslmt. tr Rehabiliteningsplanen 'l til Bastiansen og Terjesen er snant fer- J -i uråucrrdlrurel -L^L -*l l ^+ : r- r Uten at Styfet i ^Ommunen Kampen Vef han innkalt til medlemsmlte hvon beboerne kan ta stil-ling ti1 denne. Kommunen kjlpen opp hus fon å rive, uten at beboenne b1i infotment gjennom Ve1let Stynet har" inntatt en neservert holdning til dugnad, konkrete aksjoner og nldvendig infonmasjon. Skal folk i bydelen b1i istand til å fonsvane sine interessenrels det en fonutsetning at dc vet h v a som skj en. Denfon han vi tidligene tatt initiativet til underskniftsaksjonen, stands,og nå avis.vi kan ikke passivt godta at Kampen sanenes m o t beboer-"nes viten og vi1je. Vi menen styret i Kampen VeI en pliktig ti1 å gå i r p I E B a n for å fonbedne bydelen i sarnsvan med beboennes intenessen. Når dette utelatesren det n/dvendig at medlemrnene reagerer. s -\

7 IIIIIrlIITIrIIIIIIIrrrl- EI BIto n ilyl 1$[ P[ C' B[80[nil[ $ ul1il[n! På et møte i april 1975 fikk kampenbeboerne seg forelagt arkitekt Bastlansens forslag til blokkbebyggelse 1 Normannsgata 37. Den masslve protest som ble relst. viser at dette lkke er en type byfornyelse folk på Kampen Ønsker. Motsetnlngene står skarpt mellom utbyggerne (denne gangen ungdommens Selvbyggerlag) og lokalbefolkninga. VI mener byggeforslaget er ren spekulasjon i tomtebruk, som sikrer Økonomisk gevlnst for storentreprenørene, og som er en trusel mot kampenbeboernes lnteresser. Forslagsstillerne overså konsekvent folks syn på saken. De forsøkte kriminalisere motstandenr 09 de prøvde å presse lgjennom blokkbebyggelse uansett hva folk måtte mene. Bastlansens forslag ble likevel trukket tllbake, p.g.a. befolknlngas masslve motstand. Det nytter altså å relse motstand mot slikt. Vl er befolkninga på Kampen, og vl skal selv bestemme her. Noen huseiere prøver å kaste ut leleboerner slik at huset blir stående tomt, og dermed forfaller. Da oppnås rlvnlngstlllatelse raskere, og tomta kan selges eller utnyttes med fortjeneste. T11 folk som er truet med utkastelse vil vi si: Ikke flvttl Det er ikke lov å kaste ut leleb6e?ee? rivningstillatelse foreliggerr 09 I visse tilfelle må huseieren skaffe erstatnlngslellighet. Utnyttelse av leiligheter til kontorer er også en måte å tjene mer penger på. vær på vakt mot dette, det er u1ovl19, og det er et hån mot husville. Vi tror likevel at de fleste huseiere her på Kampen er interessert i å holde huset sltt i god stand, og at de vil slutte opp om kravet om ful1 rehablliterlng. BtI AXTIVT ITTED: Ir{ldt i Oslos heksegryte er Kanpen et sted hvor folk fremdeles snakker med hverandre, hvor man har et levende nlljø, og hvor man ikke bllr forglfta og stressa av eksos og støy. DETTE VIL VI BEVARE! ito snarere vi komner lgang ned dlskusjoner og aktlvltet, jo stprre er sjanaene for å stoppe eanerlngsspøkelset, og tvinge lgjennm en byfornyelee sm vl aelv ønaker. - Ilerfor er det vlktlg at akkurat DU 8d Icaer dette, bllr aktlvt med. Vl må ikke ukritlsk godta kommunens påstander om at en bolig er eller at rehablliterlng bllr nkondemnabelr 'altfor dyrt'. Det flnnes mange eksempler på at det har forellgget urlktige tall og konklusjoner fra den kanten, også her på Kampenl derfor: PrØv selv å flnne ut hva det koster å r her på Kampen, og enda fler skal det blt. En av de mest velbrukte unnskyldnlngene for å r1- ve hus, er jo at det er I "for dårllg stand.n Ved press kan man få dekket utglftene tll mallng og materlaler osv., fordl alle huselere (også kommunen) har vedllkelroldsplikt. (Jfr. bygnlngslovens g 89 og s e0.) IIIIIIIIIIIIIIIIIITIIIIIIIIITIIIIIIIIITIIIIITT Brinken l7