Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 19:50

Transkript

1 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 19:50 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Ulla Nævestad Leder H Søren Falch Zapffe Medlem H Jostein Spangen Hoset Medlem H Karl Bellen Medlem H Ryno Andersen Medlem H Juel Asmund Fuglerud Varamedlem H Mona Skaar Thorsrud (H) Ole Marius Evensen Medlem H Per Hægstad Medlem H Arne Jørstad Medlem H Hasse L. Paulsen Medlem H Sven Erik Hallgren Medlem H Helene Justad Medlem H Kjell Kirkeng Medlem H Sverre Granli Medlem H Reidar Lauritsen Medlem H Kjell Brurberg Varamedlem H Olav Aasmundrud (H) Per Werrum Medlem H Abdul Majiid Abid Medlem H Per-Otto Olsen Medlem H Tonje K. Evju Medlem A Bård Strand Medlem A Tone Elisabeth Svendsen Medlem A Mathias B. Dannevig Medlem A Toril Støle Varamedlem A Knut Røssum (A) Paul Christian Justad Medlem A Anne Lise Iversen Medlem A Tor Birger Jeppesen Varamedlem A Cathrine Armas Baadstø (A) Aud-Harriet Kolberg Medlem A Kirsten Hørthe Varamedlem A Knut I. Ølberg (A) Rune Ask Varamedlem A Lars Erik Petersen (A) Liv Jorunn Reiersgård Medlem A

2 Mirza M. Maldonado Medlem A Knut Eilert Sørnes Medlem FRP Bjørg Myran Medlem FRP Arne Liudalen Medlem FRP Eva Margareth Kristiansen Varamedlem FRP Ann Kristin T. Finsveen (FRP) Morten Svenningsen Medlem FRP Lars Haugen Medlem FRP Kristine Sørnes Medlem FRP Kirsti Marie Lager Lyngås Nestleder SP Espen Lahnstein Medlem SP Jan O. Stolp Medlem SP Brynhild Heitmann Medlem KRF Trond Johansen Medlem KRF Runar Gravdal Medlem SV Ninnie E. Bjørnland Medlem SV Nina E. Johnsen Medlem V Einar Hovde Medlem V Truls Hallingstad Medlem UF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann Bjørn Harry Støle Kommunalsjef Einar Heitmann Kommunalsjef Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Bente Gravdal Kommunalsjef Diverse tatt opp under møtet: Ved åpningen av møtet ble hendelsene i Oslo og på Utøya markert med ett minutts stillhet. Publikums spørretid: Ragnar Nordal hadde innspill til sak 63. Før behandling av sakene besvarte ordfører Ulla Nævestad på spørsmål innsendt av representanten Knut Eilert Sørnes (FRP) vedr. asylmottaket på Lierskogen behovet for rådgivende folkeavstemning. Ulla Nævestad Anne K. Olafsen Ordfører Utvalgssekretær

3 SAKSLISTE: Saksnr 55/2011 Godkjenning av protokoll 56/2011 Meldinger 23/2011 Kontrollutvalget - protokoll fra møte /2011 Vestregionen - referat fra møte /2011 Hovedutvalgenes sakslister i august 26/2011 Hovedutvalgenes protokoller i august 57/2011 Interkommunalt plansamarbeid for Lierstranda - Brakerøya 58/2011 Tildelingskriterier ved valg av leverandør av tjenestepensjonsordning 59/2011 Helhetlig personalpolitikk jf. sak 82/ /2011 Sluttrapport nye Høvik skole 61/2011 Sluttbehandling - Reguleringsplan for rundkjøring på Gullaug 62/2011 Sluttbehandling Reguleringsplan for Lierskogen pukkverk 63/2011 Klage på vedtak om samtykke til ekspropriasjon fra gnr. 131 bnr. 10. Boligfelt Nordal. Klager: Ragnar Nordal 64/2011 Utvidelse av skoletomt Heia skole 65/2011 Interpellasjoner/spørsmål 1/2011 Asylmottak på Lierskogen - behovet for rådgivende folkeavstemming

4 55/2011 Godkjenning av protokoll Protokoll fra møte godkjennes. Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 56/2011 Meldinger 23/2011 Kontrollutvalget - protokoll fra møte Melding nr. 23: Kontrollutvalget - protokoll fra møte , tas til orientering. Meldingen ble tatt til orientering. 24/2011 Vestregionen - referat fra møte Melding nr. 24: Vestregionen - referat fra møte , tas til orientering. Meldingen ble tatt til orientering. 25/2011 Hovedutvalgenes sakslister i august Melding nr. 25: Hovedutvalgenes sakslister i august, tas til orientering. Meldingen ble tatt til orientering. 26/2011 Hovedutvalgenes protokoller i august Melding nr. 26: Hovedutvalgenes protokoller i august, tas til orientering. Meldingen ble tatt til orientering.

5 57/2011 Interkommunalt plansamarbeid for Lierstranda - Brakerøya 1) Formål Plansamarbeidet om Lierstranda og Brakerøya skal ha som formål å utarbeide felles plan for utvikling av området ut fra følgende forutsetninger: Lierstranda/Brakerøya transformeres og urbaniseres til en fjordby med bolig-, nærings- og offentlig bebyggelse der sosial- /miljømessig/økonomisk bærekraft særlig vektlegges. 2) Planstyre og Fjordbyråd Det opprettes planstyre for samarbeidet i samsvar med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven 9-2. Planstyret skal bestå av ordførerne fra begge kommuner. Det etableres et fjordbyråd for drøfting av sentrale spørsmål. Fjordbyrådet settes sammen av representanter fra planutvalget i Drammen og kommuneplanutvalget i Lier. Det skal være likt antall folkevalgte fra begge kommuner. Endelig planvedtak fattes av Lier kommunestyre og Drammen bystyre, jfr. Pbl ) Administrativ organisering Rådmennene oppretter administrativ styringsgruppe og organiserer det faglige arbeidet. Felles prosjektsjef rapporterer til administrativ styringsgruppe. 4) Forstudie Første fase i plansamarbeidet er å utarbeide en forstudie som angir mandat, innhold, organisering og ressursbehov for gjennomføringen. Felles sak fremmes første halvår ) Kostnader Kostnadsrammen for plansamarbeidets første del settes til kr for Disse kostnadene deles likt mellom partene. Dekning avklares ved første tertialrapportering. Kostnadsdeling for senere faser i planarbeidet avklares i forstudien. Utgiftene innarbeides i kommunenes årsbudsjett/økonomiplaner. Bård Strand (AP) fremmet følgende forslag: 1) Formål Basert på avtalen av skal plansamarbeidet om Lierstranda og Brakerøya ha som formål å påvirke regionale og statlige myndigheter, samt å effektivisere og høyne kvaliteten på kommunenes saksbehandling av: a) kommuneplanarbeidet i de to kommuner hva gjelder avtalens geografiske område, b) områdeplaner, og c) detaljreguleringer, innenfor samme område Lierstranda/Brakerøya skal utvikles og urbaniseres til en fjordby med bolig-, nærings- og offentlig bebyggelse der sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft særlig vektlegges.

6 2) Planutarbeidelse De samarbeidende kommunene utarbeider selv sine forslag til kommuneplaner for det avtalte området, og samordner disse til en helhetlig plan som vedtas i de respektive kommunestyrer. Områdeplaner utarbeides av grunneierne, eller av kommunen(e) etter vedtak i kommunestyret. Detaljplaner utarbeides normalt av grunneierne/utbyggerne. 3) Organisering Det opprettes et planstyre for samarbeidet i samsvar med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven 9-2. Planstyret skal bestå av ordførerne fra begge kommuner, og skal påse at de nødvendige planer utarbeides og behandles helhetlig, raskt og positivt i kommunene jfr. Pbl ledd, og at avtalen av og dette dokument følges opp og etterleves. For å engasjere og samordne de ulike interesser og beslutninger, inviteres berørte grunneiere og statlige og regionale myndigheter til et fjordbyråd for drøfting av sentrale spørsmål. De to kommunene oppnevner et likt antall medlemmer til dette rådet fra sine Planutvalg (Drammen) og Kommuneplanutvalg (Lier), og ledes av ordførerne fra Drammen og Lier annet hvert år. Endelige planvedtak fattes av Lier kommunestyre og Drammen Bystyre, jfr. Pbl ledd. 4) Administrativ organisering Rådmennene organiserer innenfor sine ordinære organisasjoner det faglige arbeidet i de respektive kommuner for å oppfylle punktene ovenfor. Eventuelle økte ressursbehov fremlegges for politisk behandling. 5) Forstudie Første fase i plansamarbeidet er i tråd med ovennevnte å utarbeide en forstudie som formaliserer mandat, innhold, organisering og ressursbehov for gjennomføringen samt angir hovedelementer og milepæler for arbeidet frem mot ferdig Fjordby. Felles sak fremmes første halvår ) Kostnader Kostnadsrammen for plansamarbeidets første del settes til kr for Disse kostnadene deles likt mellom partene. Dekning avklares ved neste tertialrapportering. Kostnadsdeling for senere faser i planarbeidet avklares i forstudien. Utgiftene innarbeides i kommunenes årsbudsjett/økonomiplaner. Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 30 stemmer (19H,7FRP,2KRF,2V) mot 19 stemmer (13AP,3SP,2SV,UF) avgitt for Bård Strands forslag.

7 58/2011 Tildelingskriterier ved valg av leverandør av tjenestepensjonsordning Tildelingskriteriene godkjennes som gjengitt i saksutredningen, inkluderes i konkurransegrunnlaget og kunngjøres umiddelbart i databasene Doffin (nasjonal) og TED (EØS) i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Formannskapets innstilling ble vedtatt enstemmig. 59/2011 Helhetlig personalpolitikk jf. sak 82/2010 I tråd med Handlingsprogram , pkt 5.3 Organisasjon og medarbeidere, mål- og tiltaksplan iverksettes: 1. Arbeidet med utformingen av en arbeidsgiverpolitisk plattform som baserer seg på utfordringene mot Livsfaseperspektivet tillegges spesiell vekt. 2. Rådmannen organiserer arbeidet og sikrer nødvendig medvirkning etter gjeldende lovog avtaleverk. 3. Forslag til arbeidsgiverpolitisk plattform for Lier kommune legges frem for politisk behandling innen utgangen av 2. tertial Formannskapets innstilling ble vedtatt enstemmig. 60/2011 Sluttrapport nye Høvik skole Ubrukte midler inkl. tilskudd (kr ,- inkl. moms / kr ,- ekskl. moms) disponeres i.h.h.t. vedtatt handlingsprogram oppdrag 2.6. Eventuelle ubrukte midler til Høvik skole med justering av nødvendig oppgradering av Stoppen øremerkes nedbetaling av gjeld/redusert låneopptak. Formannskapets innstilling ble vedtatt enstemmig.

8 61/2011 Sluttbehandling - Reguleringsplan for rundkjøring på Gullaug 1.Reguleringsplan for rundkjøring på Gullaug, som vist på plankart datert , med bestemmelser datert , godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens Før saken legges fram for kommunestyret må følgende punkt rettes opp: 2. Nytt punkt til reguleringsbestemmelsenes 4 Fellesbestemmelser: Bevaring av matjord Den del av matjorda som er nødvendig til pussing av skråninger og andre arealer, inngår i anlegget. Resten av matjorda tilfaller den berørte resteiendommen og legges ut på gjenværende arealer for dyrka mark. 3. Nytt punkt til reguleringsbestemmelsenes 4 Fellesbestemmelser: Det skal utarbeides byggeplan for tiltaket som skal godkjennes av Statens vegvesen. Det skal også inngås gjennomføringsavtale med Statens vegvesen, blant annet for oppfølging og kontroll. 4. Endring av plankart: - Frisiktsone må legges inn i tegnforklaringen. - målelinjer på veibreddene legges inn på plankartet. 5. Reguleringsbestemmelsens 5 KJØREVEG, FELLES erstattes med følgende tekst: 5 KJØREVEG. Kjøreveg (KV) er offentlig veg. Planutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmimg. 62/2011 Sluttbehandling Reguleringsplan for Lierskogen pukkverk Reguleringsplan for Lierskogen pukkverk godkjennes i henhold til plan- og bygningsloven med følgende endringer: Ny bestemmelse: 2-2 d) Før det gis byggetillatelse for nye bygg, skal det dokumenteres at tiltaket ikke får negative konsekvenser for nærliggende verneområder. De to første punktum i 2-8 Støy endres til: Ved etablering av ny virksomhet skal støykravene i T-1442 gjelde for eksisterende støyømfintlig bebyggelse med uteoppholdsarealer. Ny bestemmelse: Krav til energiutredning vedrørende ny bebyggelse/virksomhet a) Før det gis byggetillatelse for nye bygg, skal det inngås utbyggingsavtale om teknisk infrastruktur, grønnstruktur, energiløsninger og energidistribusjon. b) Det skal tilrettelegges for at området kan forsynes med vannbåren varme. Ny bestemmelse: 3-3 Industri 3 a) Området skal kun benyttes til utendørs rensing av nitrogenholdig vann fra steinbruddet b) Maksimalt tillatt prosent bebygd areal (%-BYA) er 70 %

9 c) Området skal ikke inngjerdes d) Utforming og istandsetting av området skal legge vekt på å gi området et grønt preg og gjøre det terrengmessig funksjonelt som en del av viltkorridoren Følgende bestemmelser fjernes: 3-1 punkt e og f 3-2 punkt i På plankartet etableres Industri 3, og en liten del av Industri 1 gjøres om til Vegetasjonsskjerm. Planutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. 63/2011 Klage på vedtak om samtykke til ekspropriasjon fra gnr. 131 bnr. 10. Boligfelt Nordal. Klager: Ragnar Nordal Klagen tas ikke til følge, og kommunestyrets vedtak i sak 39/2011 opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre klagebehandling. Lars Haugen (FRP) fremmet slikt forslag på vegne av FRP,SV og V: Klagen tas til følge, og planutvalget anmoder kommunestyret om å oppheve vedtaket. Planutvalgets innstilling ble vedtatt med 31 stemmer (16H,13AP,2KRF) mot 18 stemmer (7FRP,3H,3SP,2V,2SV,UF) avgitt for fellesforslag fremmet av Lars Haugen. 64/2011 Utvidelse av skoletomt Heia skole 1: Lier kommune kjøper ikke eiendommen fra Heialunden Eiendom AS til utvidelse av skoleområdet til Heia skole. 3: Heiahallen planlegges videre med plassering tilpasset alternativ 4, slik at hallen kan knyttes sammen med Heia skole. Arbeidet med hallprosjektet videreføres forøvrig i samsvar med vedtak i formannskapets sak 29/ : Administrasjonen bes utarbeide reguleringsplan for Heiahallen. Dette arbeidet intensiveres og legges frem for politisk behandling snarest mulig. Runar Gravdal (SV) fremmet følgende forslag: Saken sendes tilbake til administrasjonen med oppdrag om å forhandle med det virkemiddelapparatet rådmannen besitter inkludert taksering med mer.

10 Samt å se på denne saken som del av en helhetlig plan for skole og sentrum av Lierskogen og involvere lokalmiljøet i beslutningsgrunnlaget før ny politisk behandling. Bård Strand (AP) fremmet slikt forslag: Som formannskapets innstilling, unntatt punkt 2. Bård Strands forslag ble vedtatt med 47 stemmer (19H,13AP,7FRP,3SP,2KRF,2V,UF ) mot 2 stemmer (SV ) avgitt for Runar Gravdals forslag. Innstillingens pkt. 2 ble votert over og ble enstemmig avvist. 65/2011 Interpellasjoner/spørsmål 1/2011 Asylmottak på Lierskogen - behovet for rådgivende folkeavstemming ASYLMOTTAK PÅ LIERSKOGEN BEHOVET FOR RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING Etter undertegnetes oppfatning er det meget beklagelig at det asylmottaket på Lierskogen vurderes bygd opp etter opptøyene sommerne Det er stor motstand blant naboene, men også ellers på Lierskogen og i Lier kommune i sin alminnelighet. Spørsmålet om oppbyggingen av asylmottaket i den nedlagte sivilforsvarsleieren reiser også viktige prinsipielle spørsmål: Et hvert byggetiltak fra private aktører krever en nøye og omfattende behandling etter planog bygningslovens regler. Disse reglene synes ikke å gjelde for staten ved UDI. Staten vil likevel ha kommunen ved blant annet Planutvalget til å behandle søknadene om tiltak i tilknytning til asylmottaket. På denne måten blir Lier kommune et gissel for UDI. En rekke andre kommuner ser i motsetning til Lier fordelen med etablering av asylmottak. Dette skyldes blant annet behovet for lokale arbeidsplasser. Disse kommunenes synspunkt synes ikke å være tillagt noen betydning når aktivitet på Lierskogen besluttes iverksatt. All offentlig virksomhet er etter forvaltningsloven pålagt å utrede tiltak. En utredning skal påpeke fordeler og ulemper ved tiltaket. For statlig virksomhet kommer utredningsplikten etter Utredningsinstruksen i tillegg. Utredningene eller konsekvensanalysen synes fraværende i denne saken. Dialog, medbestemmelse og informasjon er begrep som betegner en god offentlig forvaltning. Etter at asylmottaket har vært i drift i ni år finner UDI ut at forsommeren 2011 er det på sin plass å gi naboene til asylmottaket litt informasjon. Ved at det i de ni foregående årene ikke har vært informasjon bryter UDI god forvaltningsskikk. Bruddet på god forvaltningsskikk synes ikke å få noen betydning for UDI. Oppsummert er det uheldige at staten som det øverste forvaltningsorganet ikke viser respekt for egne regler. Det er videre uheldig at synspunkter fra kommunen og kommunes beboere ikke blir registrert eller tillegges noen betydning. Folkeavstemninger har tradisjonelt en liten plass i norsk forvaltning og i norsk politisk historie. Sett i forhold til at asylmottaket har vært på Lierskogen siden ca og at de ovennevnte prinsipielle spørsmålene stort sett er de samme fortsatt, kan det synes som om det ikke er mulig å oppnå kontakt eller komme i dialog med statlige myndigheter via det vanlige former for kommunikasjon. Dette er bakgrunnen for interpellasjonen til ordføreren.

11 Som følge av ovennevnte prinsipielle spørsmål er det etter min oppfatning viktig å sende et signal til sentrale myndigheter om hva som er befolkningen i Liers oppfatning av denne viktige saken. Kommer ordføreren til å ta initiativ til at det arrangeres en rådgivende folkeavtemning om etablering / reetablering av asylmottak på Lierskogen? Dersom ordføreren støtter initiativet kommer ordføreren til å kunne støtte at følgende er avstemningstema: Er det for eller mot at det opprettes et asylmottak på Lierskogen med drift for perioden 2012 til 2016? Knut Eilert Sørnes Kommunestyrerepresentant og gruppeleder for Lier FRP ORDFØRERENS SVAR: Allerede fra de første planene om flyktningmottak i sivilforsvarsleiren på Lierskogen ble lansert, har Lier kommune uttrykt skepsis til grunnlaget for etablering, pekt på ulempene for naboer og nærmiljø, og stilt krav til blant annet utvikling av infrastrukturen. Som kjent ble vi den gang overprøvd på en rekke punkter, og opprettelsen av mottaket var et faktum uten at flere av disse forholdene etter vårt syn var tilfredsstillende ivaretatt. Senere er noe rettet opp, slik som f.eks. avløpsløsningen. Selv om det nå er kjent at staten ved UDI ikke lenger vil drive ventemottak av den typen sivilforsvarsleiren huset da bygningene brant for vel ett år siden, er det ikke til å undre seg over at mange spør seg om området er egnet til formålet og hvilke muligheter det er for å oppnå en tilfredsstillende sikring. Jeg deler langt på vei representanten Sørnes betraktninger knyttet til de kravene som under normale omstendigheter stilles til tiltakshavere som utvikler og bygger ut eiendommer. Tilsvarende krav må også stilles til staten. Jeg er heller ikke tilfreds med den informasjonen som har tilkommet innbyggerne spesielt de direkte berørte og kommunen i denne saken. Så er det grunn til å presisere at jeg har hatt anledning til å gjøre vårt syn kjent for Justisdepartementets politiske ledelse ved statssekretær Pål Lønseth i møte 31. mai i år. Her kom det tydelig til uttrykk at Lier kommune henviser utviklingen av eiendommene og gjenoppbygging av flyktningmottaket til rulleringen av kommuneplanen, evt. til en likeverdig planprosess. Det er bare på denne måten vi kan få en tilstrekkelig avklaring av konsekvensene som er forbundet med statens alternative planer for området. Rådmannen har orientert meg om at slikt plankrav også er formidlet til UDI i flere møter gjennom sommeren. Det er opprettet kontakt mellom UDI og kommunens administrasjon for å finne ut hva dette vil innebære i praksis, men det er først når Statsbygg som fremtidig hjemmelshaver reelt sett overtar eiendommen, at det er mulig å oppnå en forpliktende dialog om prosedyrene.i UDI`s orientering til formannskapet 25. august ble det gitt uttrykk for at man også fra UDI`s side ønsket å få tiltaket inn i kommunens planprosesser. Etter kommunelovens 39b kan kommunestyret bestemme at det skal avholdes rådgivende lokal folkeavstemning. Slik sett er det også først og fremst gjennom en debatt i kommunestyret at det kommer til uttrykk hvorvidt folkeavstemning er et egnet virkemiddel i en sak hvor kommunen har begrenset innflytelse. I og med at problemstillingen er reist helt på tampen av valgperioden. ville et initiativ fra min side trolig ikke få sin realitetsbehandling før funksjonstiden er omme. Jeg finner det derfor riktig å henvise spørsmålet om folkeavstemning til det neste kommunestyret, og presiserer at forslaget kan fremmes på vanlig måte, saksbehandles av administrasjonen og avgjøres av kommunestyret selv.