Natur- og miljøvernstrategi for DNT
|
|
- Per-Arne Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Natur- og miljøvernstrategi for DNT Innleiing 1.1 Forankring Utan attraktive turområde og landskap mister vi dei gode naturopplevingane som norsk friluftsliv og DNT sin verksemd baserer seg på. DNT sitt natur- og miljøvernarbeid er dermed nær knytt til visjonen vår og verdiane våre. Den viktigaste oppgåva er å hindre naturinngrep og naturbruk som reduserer høvet til eit allsidig og opplevingsrikt friluftsliv for alle. Visjon: Formålsparagraf: Posisjonering: «Naturopplevingar for livet» «DNT skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag» «DNT skal styrke arbeidet med å ta vare på attraktive natur- og friluftslivsområder, og delta aktivt i forvaltningen med utgangspunkt i vårt brukerperspektiv» (Veivalg for DNT ) DNT sin natur- og miljøvernstrategi er ei oppfølging av «Veivalg for DNT » og «Fornybart friluftsliv Strategisk plattform for DNTs engasjement innen klimaspørsmål, 2011». Ifølgje 3 i vedtektene skal DNT sentral bidra til dette: Arbeide for å sikre og verne natur- og friluftsområde. Fremje og støtte andre natur- og miljøverntiltak som er viktige for medlemsforeiningane. Side 1
2 1.2 Arbeidsfordeling Strategien er styrande for DNT sentralt og førande for medlemsforeiningane basert på dei forpliktingane som ligg i medlemskapsavtalen til kvar enkelt foreining: DNT sentralt skal følgje opp og påverke rammevilkåra for friluftslivet i den nasjonale politikken, bidra i enkeltsaker som er viktige nasjonalt eller prinsipielt og ha ein støttefunksjon for medlemsforeiningane i arbeidet deira. Medlemsforeiningane har hovudansvaret for saker som blir avgjorde lokalt eller regionalt. Dei fylkesvise «Forum for natur og friluftsliv» er viktige samarbeidsorgan. Som arbeidsform vil DNT sentralt i den kommande strategiperioden særleg rette merksemda mot det å ha ein tett samfunns- og myndigheitskontakt. Ein viktig del av dette arbeidet går ut på å tydeleggjere kommunikasjonen og bodskapen vår. 1.3 Prioritering Arbeidsoppgåvene er omfattande, og tiltaksområda må derfor prioriterast. DNT skal vere initiativtakar eller pådrivar på dei tiltaksområda vi har gitt prioritet. Dei andre tiltaksområda blir det arbeidd med når det er naturleg, ofte i samarbeid med andre organisasjonar, eller når saker kjem opp i høyringar eller andre initiativ frå det offentlege. kan også gå på det meir driftsmessige, særleg for medlemsforeiningane. I dette dokumentet gjer vi greie for dei viktigaste utfordringane (kap. 2) og presenterer målog tiltaksområda våre (kap. 3.1 til 3.5). 1.4 Samfunnsaktør DNT ynskjer både bruk og vern av norsk natur og meiner at bruk av naturen til enkel og naturvennleg friluftslivsaktivitet også fører til ei forståing av behovet for å ta vare på natur. Som samfunnsaktør skal DNT derfor medverke både til å sikre natur og leggje til rette for enkel og naturvennleg aktivitet. Det svært høge medlemstalet set oss ein posisjon der vi kan vere med og påverke mange til natur- og klimavennleg åtferd. Friluftsliv gir ei forståing av å ta vare på natur. FNs klimapanel konkluderer med at verda står overfor alvorlege klimaendringar, og at det meste av den temperaturauken vi no ser, er menneskeskapt. Dette gir natur- og miljøvernarbeidet vårt ein ny dimensjon og nye dilemma. Konklusjonen vår er at auka aktivitet framleis er eit viktig mål, men at det sentrale må vere å utvikle eit tilbod som avgrensar klimagassutsleppa. Dette utvidar samfunnsansvaret DNT har. Rolla vår som samfunnsaktør i samband med natur- og miljøvernspørsmål er dermed tredelt: Påverke samfunnsutviklinga når det gjeld relevante miljøspørsmål. Medverke til at forvaltinga sikrar og fremjar natur- og friluftslivsinteressene. Side 2
3 Drifte og vidareutvikle eiga verksemd i ei miljøvennleg retning. Kollektiv transport må spele på lag med hytte- og rutenettet. 2 Hovudutfordring: Dei gode naturopplevingane er truga Det norske landskapet endrar seg raskt i stor grad som følgje av aktivitetane i ulike sektorar og måten dette påverkar naturen på. Avgjerdsmakta blir i større og større grad lagd til kommunane. Dette gir ei fragmentert arealforvalting. Viktige friluftslivsområde forsvinn kvart år til fordel for annan arealbruk, og mange av dei opplevings- og stadkvalitetane som friluftslivet baserer seg på, er i ferd med å forsvinne eller bli redusert. Dette gjer innhogg i det biologiske mangfaldet og får samstundes konsekvensar for oss som driv med friluftsliv. Det er vidare godt dokumentert at friluftsliv har gode verknader på den fysiske og den psykiske helsa vår. Arealforvaltinga er derfor også svært viktig for å fremje god folkehelse. Fråvær av støy er viktig for friluftslivet. Vindkraftanlegg er synlege over store avstandar. Støyforureininga aukar På grunn av omfattande endringar i lovverket for motorferdsel er det no fare for at det skiljet vi har i dag mellom nytte- og fornøyelseskøyring, blir oppheva. Det vil auke støyforureininga i norsk natur dramatisk. Dette er i ferd med å skje, trass i god dokumentasjon på at det er naturoppleving og fråvær av støy som i størst grad motiverer oss til friluftslivsaktivitet. Vindkraftutbygginga inneber støy i store område. Side 3
4 Stor industriutbygging i utmarka Ønska om fornybar energi fører til ei kraftig utbygging av vindkraft, vasskraft og nett. Men energipolitikken er ikkje godt samordna med miljøpolitikken. Konsesjonar blir gitt hovudsakleg basert på behandling av enkeltsaker etter energilova, og omsynet til natur og landskap blir ikkje vareteke godt nok. Praksisen vi har i dag, er derfor svært lite føreseieleg, noko ingen ynskjer. Det ligg også føre omfattande planar for bergverksdrift. Arealpress nær byar og tettstader Folkeauke og tilflytting skjer i all hovudsak til område som alt er tettfolka. Det gjer at lokale grønstrukturer og by- og tettstadnære friluftslivsområde er sterkt utsette for utbygging. Dette gjer sitt til at viktige stadkvalitetar forsvinn, at folk får dårlegare høve til friluftsliv i kvardagen, og at friluftslivet dermed gir eit redusert bidrag til ein sunn livsstil. Friluftsliv i kvardagen gir auka livskvalitet og god folkehelse. Kystsona er under press Foreiningane tilbyr stadig fleire aktivitetar i kystsona. Men det særeigne og attraktive kystlandskapet vårt er utsett for ulike typar utbygging, mellom anna energiprosjekt, hyttebygging, hamner, bergverk, oppdrettsanlegg og annan industri. Dette skjer utan at det finst nokon samla strategi for korleis kystlandskapet skal varetakast og utviklast. Samanlikna med innlandet er få område verna mot naturinngrep. Store reiselivsanlegg og mange fritidsbustader Utbygging av store turistanlegg og hyttefelt skjer ofte i attraktive friluftslivsområde. Slik utbygging kan hindre fri ferdsel og reduserer opplevinga av natur og landskap. 3 Målområde 3.1 Korleis vi i friluftslivet bruker naturen Lova om friluftslivet gir oss lovfest rett til fri ferdsel i utmark og er ein nødvendig føresetnad for friluftslivet i Noreg. Denne allemannsretten må derfor stå ved lag, ein må sikre at viktige naturområde er tilgjengelege, og bruken må gå føre seg på ein måte som gjer at framtidige generasjonar også får høve til gode naturopplevingar. Medverke til ein bruk av naturen som sikrar natur-, kultur- og opplevingsverdiar i eit langsiktig perspektiv. Sikre allemannsretten. Vareta gode rammevilkår for tilrettelegging av friluftslivet. Side 4
5 Medverke til at tilrettelegginga for friluftsliv går føre seg på ein natur- og klimavennleg måte. Styrkje kunnskapen om natur og miljø blant dei som driv friluftsliv. Arbeide for eit klimavennlig transportmønster for friluftslivet. Sikre at folk kan komme fram til verneområde og andre friluftslivsområde, og at slike område er tilgjengelege, når dette går føre seg utan at viktige naturverdiar blir skadde. Vere ein bidragsytar i forvaltinga av verneområde og i anna arealforvalting. Medverke til god kunnskap om friluftsliv, og at kunnskapen blir nytta i forvaltinga. Arbeide for ei enkel og naturvennleg tilrettelegging. Arbeide for eit variert og allsidig friluftsliv. Arbeide for at tilrettelegginga går føre seg på ein slik måte at naturgrunnlaget blir teke vare på. Medverke til at friluftslivsfolk opptrer omsynsfullt overfor andre brukarar og grunneigarar. Formidle kunnskap om natur, miljø og allemannsretten. Støtte opp under berekraftig landbruk, reindrift, jakt, fiske og utmarksbasert reiseliv. 3.2 Vern og bevaring av natur og landskap Nedbygging av grøne areal, landskapsendringar og reduksjon av naturmangfaldet gir dårlegare høve til gode naturopplevingar. Utbygging av fornybar energi fører no til omfattande landskapsendringar, by- og tettstadnære grøne område blir bygde ned, og driftsendringar i landbruket gjer sitt til at det er ei omfattande attgroing av fjellområde og kulturlandskap. Intakt natur treng betre vern, også med tanke på eigenverdien til naturen. Viktige friluftslivsområde og natur- og landskapskvalitetar skal bevarast. Medverke til at viktige friluftslivsområde blir tekne vare på. Medverke til at viktige opplevingskvalitetar blir bevarte eller styrkte. Støtte opp om vern og bevaring av naturmangfaldet. Arbeide for å kartleggje og verdisetje friluftslivsområde i alle kommunane i landet og etablere statlege planretningslinjer for friluftsliv. Arbeide for at regjeringa utarbeider ein nasjonal landskapsstrategi. Arbeide for vern og bevaring av større skog-, fjell- og kystlandskap. Oppfordre kommunane til å etablere samanhengande grønstrukturar i byar og tettstader og sikre tilkomsten til turvegar eller utmark innanfor 500 meters avstand frå bustaden. Sikre allmenn tilgang, aktivitet og naturoppleving i strandsona og ved vatn og vassdrag. Arbeide for å få etablert ei markagrense ved byar og tettstader. Hindre skadar på viktige natur- og landskapsverdiar ved bergverksdrift. Side 5
6 Medverke til at område utan tilrettelegging blir varetekne av omsyn til friluftslivet. Støtte opp om vern og skjøtsel av viktige naturverdiar. 3.3 Stilla i naturen Stille er ein truga ressurs. Auka støy gjer sitt til at høvet til å oppleve stille og ro blir redusert. Utmark og vassdrag er den siste skansen stilla har, men også her aukar støyen. Dette trugar den norske friluftslivskulturen og høvet til å oppleve naturlege lydar i eit uforstyrra miljø. Gjere det mogleg å oppleve stille område ved å sørgje for at lydane i naturen sjølv er rådande i norsk natur. Synleggjere verdien av stilla i naturen. Avgrense motorisert ferdsel i utmark og vassdrag til eit minimum. Støy frå eiga verksemd skal avgrensast til eit minimum. Formidle stilla og freden i naturen som ein sentral del av den norske friluftslivskulturen og som eit viktig grunnlag for god livskvalitet og folkehelse. Arbeide for å halde fast på eit generelt forbod mot fornøyelseskøyring i utmark og vassdrag. Arbeide for eit særleg restriktivt regime for berrmarkskøyring og heliskiing i utmark. Følgje opp og etablere nye alliansepartnarar som ynskjer ein restriktiv politikk når det gjeld motorferdsel. Avgrense støykjelder i eiga verksemd, særleg i samband med varetransport og energiproduksjon (dieselaggregat) i hyttedrift. 3.4 Energi og vassdrag Det ligg føre rundt 100 planar for vindkraftanlegg, om lag 700 søknader for vassdragsutbygging og omfattande planar for sentralnettet. I saksbehandlinga skal det takast omsyn til friluftsliv og natur. Likevel blir natur av høg kvalitet påverka i for stor grad, og den samla verknaden av naturinngrepa blir etter vårt syn ikkje tilstrekkeleg vurdert. Redusere natur- og miljøbelastningane frå produksjon og overføring av energi. Avgrense ny utbygging av vassdrag. Hindre vasskraftutbygging, kraftlinjer og vindkraftverk i intakt og sårbar natur og i viktige friluftsområde og avgrense skadeverknadene ved ei eventuell utbygging. Oppnå betydelege miljøforbetringar i eldre vasskraftanlegg. Arbeide for at vasskraftutbygginga kjem under betre kontroll når det gjeld miljøverdiar, der omsyna til landskap, opplevings- og naturverdiar og samla påverknad blir varetekne. Side 6
7 Arbeide for at landbasert vindkraftutbygging skjer innanfor akseptable og sterkt avgrensa rammer ut frå ein samla, heilskapleg og nasjonal strategi for landskapsverdiar og friluftslivsområde. Medverke til ein ny energipolitikk som prioriterer reduksjon av energibehov og sparing/gjenvinning av energi og deretter utbygging av fornybar produksjon med akseptable miljøkonsekvensar. Medverke til at gamle vasskraftanlegg blir miljøreviderte («vilkårsrevisjon»), slik at miljøkrava som gjeld i dag, blir innarbeidde (minstevassføring osv.) og skadeverknadene av reguleringane reduserte (oppfølginga av «standardvilkår» for miljøomsyn). Følgje opp nye retningslinjer for planlegging av sentralnettet i samarbeid med Statnett og energimyndigheitene. Medverke til at vassforskrifta (Norges oppfølging av EUs vassdirektiv) blir følgd opp aktivt, slik at omsynet til friluftslivet blir vareteke i allereie utbygde og i intakte vassdrag. Påverke til at lysforureining frå hytter som ikkje er i bruk, blir unngått. 3.5 Miljøsatsing i eiga verksemd DNT skal ta ei aktiv rolle i å utnytte og forme nye friluftslivstrendar i ei meir miljøvennleg retning, og slik integrere tiltak i alle delar av verksemda si. Friluftslivet kan vere med på å bidra til miljøvennlege reise- og ferievanar. I den grad bruken vår av skog, fjell og kyst fører til landskapsinngrep, støy og forstyrringar, må dette avgrensast. Redusere miljøbelastningane frå eiga verksemd til eit minimum. Miljøsertifisere mest mogleg av DNT sin verksemd og påverke samarbeidspartnarar og leverandørar til å miljøsertifisere seg. Redusere energibruken frå eiga verksemd. Byggje og drive hytter mest mogleg miljøvennleg. Sikre at rute- og hyttenettet ikkje er i vesentleg konflikt med dyre- og plantelivet, og styre ferdsla utanom sårbare område og konfliktfylte tider på året. Vidareutvikle hytte- og rutestrukturen slik at eit klimavennleg friluftsliv blir fremja. Stimulere til at medlemsforeiningane styrkjer arbeidet med miljøsatsing i eiga verksemd. Innarbeide tema og utfordringar i hytte- og rutestrategien og følgje opp denne strategien. Nytte miljøfyrtårnsertifisering og medverke til vidareutvikling og tilpassing av denne ordninga. Etablere miljøvennlege energiløysingar på hyttene. Leggje til rette for redusert transportbehov. Auke aktivitetane våre i nærmiljøet for å redusere reiser i samband med friluftsliv. Auke bruken av kollektive transportmiddel i all aktivitet (også dei ikkje-sertifiserbare verksemdområda). Side 7
8 Utnytte posisjonen vår med stor medlemsmasse til å stimulere til friluftsliv med lågt klimagassutslepp og ressursforbruk gjennom å bruke kanalane våre. Prioritere spelemiddelsøknader som gjeld prosjekt med ein miljøvennleg profil. Kvalitetsforbetre og vidareutvikle eksisterande hytter for å få dei til å bli meir miljøvennlege og redusere CO2-utslepp. Halde fram med arbeidet med å tilby lokal mat på flest mogleg turisthytter. --- Side 8
NATUR- OG MILJØVERNSTRATEGI FOR DNT
NATUR- OG MILJØVERNSTRATEGI FOR DNT 2017 2019 VEDTATT PÅ DNTs LANDSMØTE I 2016 Side 1 Natur- og miljøvernstrategi for DNT 2017 2019 DNTs natur- og miljøvernstrategi behandles på DNTs landsmøte ca. hvert
DetaljerStillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Stillheit i naturen Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 1 / 5 Stillheit i naturen Publisert 04.02.2016 av Miljødirektoratet Stillheita i naturen og fråværet
DetaljerTilskot til friluftsliv
Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka
DetaljerStillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Stillheit i naturen Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 1 / 6 Stillheit i naturen Publisert 04.02.2016 av Miljødirektoratet Stillheita i naturen og fråværet
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013
Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.
DetaljerPresentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:
Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde
DetaljerNasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane
Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og
DetaljerNasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?
Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017
STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,
DetaljerVegval i den grøne omstillinga Helene Ødven, dagleg leiar Nicolas Rodriguez, naturvernansvarleg
Vegval i den grøne omstillinga Helene Ødven, dagleg leiar Nicolas Rodriguez, naturvernansvarleg Foto: Jane Britt Daae Innhald Kort om DNTs resolusjon og Ei case: Fjonfjella Fakta om vindkraftanlegg, prosess
DetaljerINNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND
Plan- og næringsavdelinga Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dykkar ref.:201801666-33 Vår ref.: 2018000824-10/2018016181 Arkiv: N - 658 Dato: 07.11.2018 INNSPEL OM
DetaljerVindkraft, friluftsliv og rekreasjon. Per Hanasand, tidligere styreleder i STF
Vindkraft, friluftsliv og rekreasjon Per Hanasand, tidligere styreleder i STF Norsk vindkraft til velsignelse eller forbannelse, 31. mai 2018 PROBLEMSTILLINGEN FOR TURISTFORENINGEN Klima kontra naturvern
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2016 2018
Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.09.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring
DetaljerRegional planstrategi Kva, kvifor og korleis?
Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen
DetaljerMøteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00
Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.
DetaljerPLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune
PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles
DetaljerHOVUDNETT FOR SYKKEL
HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!
DetaljerHANDLINGSPLAN 2019 FNF M & R
1 HANDLINGSPLAN 2019 FNF M & R Gjere medlemsorganisasjonane gode FNF Møre og Romsdal ønskjer å gjere medlemsorganisasjonane sine gode. FNF har dei siste åra arbeidd med å byggje opp eit nettverk blant
DetaljerBERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010
DetaljerSØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD
LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerREGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET
REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET STYRINGSGRUPPA SI TILRÅDING 26.03.15 Handlingsprogrammet Versjon 1.1 Foto: Olav Strand Foto: Ole Einar Butli Haarstad Våren 2015 1 Innhald 1.0 Innleiing... 3 2.... 4
DetaljerKorleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland
Korleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland Eit tilbakeblikk: Kva er bakgrunnen for dagens situasjon? Busetnad for tett inntil vassdrag og elvedelta
DetaljerUtdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden
Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk
DetaljerKonsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen
Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..
DetaljerVår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2014/564/27/ 2015/11167 Laila Nersveen
Vågå kommune Teknisk Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Melding om vedtak Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2014/564/27/ 2015/11167 Laila Nersveen 16.12.2015 61293615 Høyring
DetaljerStrandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009
Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende
DetaljerVerknader av vindkraftutbygging for natur, landskap, naturbasert reiseliv og friluftsliv. Naturopplevingar for livet
Verknader av vindkraftutbygging for natur, landskap, naturbasert reiseliv og friluftsliv Naturopplevingar for livet Naturopplevelser for livet Kjelde: NVE Visuelle verknader Naturopplevelser for livet
DetaljerDialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane
Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom
DetaljerNaturbasert og berekraftig reiseliv frå eit bedriftsperspektiv
Naturbasert og berekraftig reiseliv frå eit bedriftsperspektiv Erlend K. Ringstad Master Naturbasert reiseliv NMBU 2016 - Heilskaplege reiselivsprodukt - Berekraftig reiseliv - Friluftsliv og guiding Dagleg
DetaljerTA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN
TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har
DetaljerDei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.
Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt
DetaljerKommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.
KU Geithei Naturmangfaldlova tredde i kraft 1. juli 2009. Sentrale prinsipp i lova skal leggast til grunn ved utøving av mynde etter naturmangfaldlova og annan lov, slik som lov om motorferdsel i utmark
DetaljerHemsedal KRF Program 2015-2019
Hemsedal KRF Program 2015-2019 HEMSEDAL KRF MEINER AT: - Hemsedal kommune skal bestå som eigen kommune, og ha gode samarbeidsavtaler med nabokommunane. - det må byggjast gangveg mellom Trøim sentrum og
DetaljerNasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde. Rogaland 18. og 19. oktober Heidi G. Betten
Nasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde Rogaland 18. og 19. oktober 2017 - Heidi G. Betten Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet Etablert
DetaljerFollomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv
Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av
DetaljerNasjonal ramme for vindkraft på land - Lokale og regionale innspill
NVE Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Tove Mette Arnø Fyllingen 17.09.2018 Vår: 18/2476-18/28434 ftm@lindas.kommune.no Nasjonal ramme for vindkraft på land - Lokale og regionale innspill Vedlagt
DetaljerHandlingsplan for Vestkystparken for 2011-2015
Handlingsplan for Vestkystparken for 2011-2015 Friluftsliv og tilrettelegging for friluftslivsaktivitet er det som betyr mest for at folk skal kunne vere i fysisk aktivitet. På Vestlandet har vi særs gode
DetaljerMØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311
Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre
DetaljerMøteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00
Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar
DetaljerReferanse Saksbehandlar Direkte telefonnr. Dato 12/567 - JP 13/6412 FVR
GULEN KOMMUNE Plan, landbruk og teknisk Internt notat Til: Frank van den Ring Plankonsulent Melding til Hovudutval for Plan og Utvikling Melding til Formannskapet Referanse Saksbehandlar Direkte telefonnr.
DetaljerMerkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no
Merkur programmet Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet www.merkur programmet.no Mål Opprettholde levekraftige bygder utvikle nærbutikken som et viktig serviceelement Sikre lokalbefolkning
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerValprogram 2015-2019 Aurland. Ei levande bygd
#landskapet #innbyggjarane #ressursane Valprogram 2015-2019 Aurland Ei levande bygd #undredal MILJØPARTIET DEI GRØNE Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både oss som lever
DetaljerArealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006
Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk
DetaljerVenstre gjer Bjerkreim grønare.
Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast
DetaljerRegional planstrategi
Regional planstrategi www.mrfylke.no/rps 26.10.15 Regional planstrategi - RPS 1 Regional planstrategi lovheimel Regional planmyndighet skal minst ein gong kvar valperiode og seinast eitt år etter konstituering,
DetaljerSaman om å skape. Strategi for innbyggardialog
Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre
DetaljerKOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020
KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...
DetaljerEit liberalt Sund. «Mennesket er viktigare enn systemet. Venstre prioriterer folk først.»
Eit liberalt Sund «Mennesket er viktigare enn systemet. Venstre prioriterer folk først.» Eit liberalt Sund Kunnskap og like muligheter Kvaliteten på tilbodet til kvar einskild elev i kommunen må alltid
DetaljerLag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12
Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege
DetaljerFRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK
REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerFylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet
Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet 28.10.2009 Mål og avgrensing Innhald Aktuelle problemstillingar Innspel og spørsmål (joar.helgheim@sfj.no el. Idar.sagen@sfj.no)
DetaljerBesøksstrategi for Jotunheimen
Besøksstrategi for Jotunheimen - Nytteverdi og praktiske erfaringar v/ Nasjonalparkforvaltar Kari Sveen Nasjonalparkkonferansen 2013 - fagdag 6. november Hovudtrekk i planen Praktisk bruk/nytteverdi Forankring
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerLæreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerKommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen
Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode
DetaljerVår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik
Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no
DetaljerFRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret
Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,
DetaljerVår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2013/493/16/ Laila Nersveen
Vågå kommune Teknisk Klima- og Miljødepartementet Pb. 8013 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Att. Hege Feiring Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2013/493/16/ Laila Nersveen 08.09.2014 61293615 Bruk
DetaljerUnngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.
Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og
DetaljerMøteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerRus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde
Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,
DetaljerHøyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd
Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking
DetaljerJordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra
Jordlova Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV-2013-06-21-100 fra 01.01.2016, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Føremålet med lova 1.1Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)
DetaljerTilsynsutvalet for Hardangervidda Telemark
Tilsynsutvalet for Hardangervidda Telemark Statkraft Energi AS Mårveien 16 3660 RJUKAN Dykkar ref: Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/54-2 Bjørn Bjørnsen, tlf.35 08 25 73 K01 21.12.2018 Søknad
DetaljerProgram 2015-2019 OSTERØY HØGRE
Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde
DetaljerOppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger
Oppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger 1 Mauranger Samnanger Dette er ein kortversjon av Statnett si melding til styresmaktene om planane for fornying av den eksisterande kraftleidningen
DetaljerP.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd
P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerFrivillige organisasjonar i samfunnsbygginga
Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen
DetaljerVurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR )
Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR- 2017-06-21-854) Detaljreguleringsplan for Dingemoen skule Dato: 27.09.2018 Vurdering etter 6 Planar og tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast
DetaljerFolkemøte 6 mai 2014. Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan
Folkemøte 6 mai 2014 Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan Program Opning ved utvalsleiar Torstein Grimen Fylkesmannen v/avd. dir Svein Kornerud Fylkeskommunen v/eva Katrine Taule Tema
DetaljerVedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke
Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni
DetaljerHovden del2 reguleringsplan frå 1997
Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden
DetaljerJOB ing REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 78 BNR. 22 I VESTNES. PLANBESKRIVELSE Plan- og bygningslova av 6
JOB ing REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 78 BNR. 22 I VESTNES PLANBESKRIVELSE Plan- og bygningslova 4-2 05.12.2010 1 av 6 GENERELT Plan- og bygningslova 4-2 krev at det skal utarbeidast ein planbeskrivelse
DetaljerHandlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning Hordaland vassregion
Høyringsutkast til Handlingsprogram - for Regional plan for vassforvaltning 6- Hordaland vassregion Songsvaner i frostrøyken i Vossovassdraget jan-. Foto: Sveinung Klyve Omtale av Regional plan for vassforvaltning
DetaljerArealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R.
Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R. Taule PBL 1-2 Verkeområde og unntak Heile landet ut til ei nautisk mil utanfor
DetaljerProgram for. Seljord Venstre
Program for Seljord Venstre perioden 2015-2019 Seljord, ein livskraftig kommune i utvikling Kjerna i Venstre sin politikk er ein god balanse mellom personleg fridom og felles ansvar. Vi er grunnleggjande
DetaljerARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for
Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014
Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp
DetaljerSamhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019
Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen
DetaljerStrandsoneforvaltning
minne Strandsoneforvaltning Biologisk mangfald Biologisk mangfald Friluftsliv Landskap Kulturminne Gunn Tove Nyheim 1-8 i plan- og bygningsloven - Byggeforbodet i 100-metersbeltet langs sjø vart skjerpa
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerMOGLEG MED EIT LEVANDE VAKSDAL Ein kompakt urban tettstad 16 minutt frå Bergen sentrum med tog (Bybanestoppet Slettebakken ligg 16 minutt frå Bergen
MOGLEG MED EIT LEVANDE VAKSDAL Ein kompakt urban tettstad 16 minutt frå Bergen sentrum med tog (Bybanestoppet Slettebakken ligg 16 minutt frå Bergen sentrum) 26.01.2018 NASJONALE FORVENTNINGAR OG REGIONALE
DetaljerKorleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal
Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal Olav Eggebø og Eli Janette Fosso Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (www.hlb.no) Litt om bakgrunn og kjelder:
Detaljer1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerOle Aasaaren Regionsjef
Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: kl 09.00 11.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 05/16: NTP 2018 2029. Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak
DetaljerFRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian
FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian Stikkord og dato Temaer Veiledning på nett https://www.miljodirektoratet.no/myn digheter/arealplanlegging/miljohensyn
DetaljerHandlingsprogram Høyringsperiode 1. april 30. juni Regional plan for vassforvaltning Foto: Merete Farstad
Handlingsprogram 9 Foto: Merete Farstad Regional plan for vassforvaltning 6 Høyringsperiode. april 3. juni 9 w w w.vannpor talen.no Høyringsutkast Handlingsprogram 9- for Regional plan for vassforvaltning
Detaljer