REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv september 2005

Transkript

1 REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv september 2005 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken. Norge står som kjent foran innkjøp av nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King flåte. Sikorsky er med sin nye modell S 92 en av kandidatene til å overta etter dagens Sea King. Dette er den 30. utgaven av et slikt nyhetsskriv. Tidligere utgivelser finnes på Dette vil i tilfelle bli et brudd på en 35 årig praksis som har gått ut på at disse sakene tas hånd om av justiskomiteen. Nybakks betraktninger bekrefter imidlertid at det i dag hersker en viss forvirring om ansvars og myndighetsforhold på dette saksområdet. Det kan skape problemer i fremtiden. Holder NH90 mål som redningshelikopter? Opsjonen på anskaffelse av 10 NH90 helikoptre i redningsversjon løper ut 1. februar Det betyr at Justisdepartementet snart må sluttføre sin vurdering av denne versjonen som foreløpig bare finnes på papiret. Spørsmålet er om maskinen holder mål i forhold til de krav som Helikopterfaglig Forum (HF) har anbefalt. Stortinget forutsatte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i fjor at Forumets kravspesifikasjoner skulle legges til grunn som krav til landets fremtidige redningshelikopter. En e post fra en konsulent i selskapet Konsensus, som arbeider for NH Industries, til Statsministerens kontor tyder på at NH90 har store problemer med å oppfylle kravene satt av HF. Skrivet tyder også på at Forsvaret presser hardt på overfor Justisdepartementet for å få redusert de krav som er satt av HF, jf. vårt Nyhetsskriv nr. 21. Svar fra Marit Nybakk ingen avgjørelse i redningshelikoptersaken Aircontactgruppen har nå mottatt et brev fra stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap), datert 6. september 2005, hvor hun uttaler at det er Stortinget som i siste instans avgjør valg av redningshelikopter til redningshelikoptertjenesten, etter vanlig behandling av partigruppene i angjeldende komité. Nybakk bekrefter med andre ord at det ikke er foretatt noe endelig valg med hensyn til anskaffelse av nye redningshelikoptre til Norge. Hun mener imidlertid at Stortingets presidentskap trolig vil bestemme at Regjeringens (Justisdepartementets) forslag vedrørende nye redningshelikoptre skal behandles både av justiskomiteen og forsvarskomiteen. NH90 er et avansert militært stridshelikopter, men det er ikke først og fremst 1 av 5

2 disse egenskaper som er av avgjørende betydning for et fremtidig norsk redningshelikopter. Det har vært reist spørsmål om kabinen i NH90 er stor nok, om evnen til å ta opp et ønskelig antall nødstedte er til stede og om rekkevidden og utholdenheten er tilstrekkelig for operasjoner i norske farvann. Kort sagt: Tilfredsstiller NH90 de krav som er satt av HF? Dette bør Stortinget kreve å få meget klart dokumentert før de nødvendige uttrykket "interoperabilitet" skal brukes som begrunnelse for å velge NH90 som nytt redningshelikopter selv om det ikke oppfyller de krav som er satt av HF. Det sies også at redningshelikoptrene som sekundæroppgave kan utføre militære oppdrag og kontraterror. Dokumentet må åpenbart vurderes av Regjeringen og Stortinget før det aksepteres som grunnlag for krav til helikoptrene og hvilke oppgaver de skal ta seg av. bevilgninger blir gitt. Vi har ved henvendelse til Justisdepartementet fått tilgang til et Overordnet konsept for norsk redningshelikoptertjeneste utarbeidet av Justisdepartementet i samråd med Forsvarsdepartementet. Her gis det etter vår mening visse åpninger for at HFs krav under visse omstendigheter kan tillempes. Det kan spørres om Justisministeren må i løpet av noen få måneder legge redningshelikoptersaken frem for Stortinget i en hensiktsmessig form, trolig gjennom en særskilt proposisjon eller i forbindelse med forslag til statsbudsjett for Forslaget vil enten gå ut på at NH90 opsjonen avvises eller at opsjonen skal utløses. I så fall må det bevilges flere hundre 2 av 5

3 millioner kroner på neste års justisbudsjett som skal innbetales ved avtaleinngåelsen. Totalt snakkes det om en kjøpesum på rundt 2 milliarder kroner, men foreløpig vet vi ikke hva NH90 vil koste som redningsmaskin eller når den kan leveres. Prosjektet har betydelige forsinkelser. Hvis opsjonen avvises, må denne anskaffelsen settes ut på åpent anbud som enstemmig anbefalt av HF. Saksordføreren for redningshelikoptersaken i justiskomiteen, stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (FrP), har tidligere uttalt til Stavanger Aftenblad at det er Stortinget som må ta den endelige beslutning i denne saken. Han vil ha klart dokumentert at NH90 oppfyller de krav som er satt av HF. Hvis ikke, bør opsjonen avlyses og erstattes med en ny anbudsrunde. Ellingsen uttaler at han antar at de to involverte departementene slåss så fillene fyker om anbefalingen skal foretas etter redningsfaglige krav eller militære behov. Ikke la generalene bestemme framtidens redningshelikopterkjøp Ordfører Werner Kiil i Lyngen kommune, tidligere tillitsmann i Norsk Sjømannsforbund og medlem av Fostervoll utvalget og Helikopterfaglig Forum, har offentlig gått ut med et opprop til stortingskandidatene hvor han ber dem: Ikke la generalene bestemme framtidens redningshelikopterkjøp. Werner Kiil har gjennom sin virksomhet og erfaring fått en omfattende innsikt i sjøfarendes behov og den norske redningshelikoptertjeneste. Han sier at den nåværende regjering og det sittende Storting ikke har tatt de nødvendige grep og avklart kjøp av fremtidens redningshelikoptre. Han uttaler at så langt har Forsvaret vært premissgiver og skapt usikkerhet ved å hevde at en opsjonsavtale om kjøp av militære helikoptre er den beste redningsfaglige løsning. Kiil er misfornøyd med at den sittende regjering og flertallet av stortingsrepresentantene har latt seg overkjøre av Forsvaret i stedet for å følge det enstemmige råd fra det meget bredt sammensatte Helikopterfaglig Forum om at anskaffelse av fremtidige redningshelikoptre bør settes ut på et åpent anbud. Han understreker også at de krav HF har fastsatt må legges til grunn. Han avslutter med følgende appell: På vegne av alle de mennesker som for framtiden får behov for sikkerhet og redning, ber jeg samtlige representanter som blir valgt til å representere oss i vår ærede nasjonalforsamling, om å gripe fatt i denne saken og sørge for en rask og kvalitetssikret redningstjeneste. Werner Kiils opprop kan leses i sin helhet på vår debattside: Egil Weiseth Ikke reduser kravene satt av HF! Den meget erfarne redningsflygeren Egil Weiseth advarer i et leserinnlegg på vår debattside (SAR Diskusjon) mot å redusere kravene til våre fremtidige redningshelikoptre anbefalt av Helikopterfaglig Forum (HF) under henvisning til "interoperabilitet" med Forsvarets fartøyer. Han understreker også den store nytteverdi det vil ha å få nye redningshelikoptre med lasterampe bak. Weiseth er også skeptisk til å benytte Forsvarets interne eksklusive sambandssystemer under redningsaksjoner som ikke kan oppfanges av deltakende sivile enheter. Han avslutter med følgende budskap: "Alt som har med sivil redningstjeneste å gjøre må foregå i størst mulig åpenhet!". Dårlig brannvern til sjøs NRK opplyser den 9. september at brannvesenet mangler utstyr og opplæring for å slokke branner til havs. Beredskapen må bli bedre mener flere offentlige etater. Avdelingsdirektør Ole Hafnor i Justisdepartementet innrømmer at beredskapen er for svak. Spørsmålet er for tiden ute til høring. Den beredskap det er snakk om dreier seg om et samvirke mellom utrykningsgrupper fra brannvesenet og store helikoptre (RITS grupper). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er av en oppfatning at det er behov for å styrke denne tjenesten. I dag er det bare Larvik brannvesen som har en fullverdig tjeneste på dette området., men DSB foreslår at slike fullt operative grupper bør finnes i Oslo, Larvik, Stavanger, Bergen, Trondheim eller Ålesund, Bodø, Tromsø eller Hammerfest. Gruppene må flys ut med store helikoptre som har redningsheis for nedfiring av mannskaper. I fremtiden vil nye helikoptre kunne leveres med rampe bak som ytterligere øker helikopterets egnethet ved lasting av tungt utstyr. Ultimatum fra forsvarsministeren? I langtidsproposisjonen for Forsvaret St. prp. nr. 42 ( ) påpekte Forsvarsdepartementet under ledelse av 3 av 5

4 forsvarsminister Kristin Krohn Devold at dersom det velges en annen maskin enn NH90 som nytt redningshelikopter, må det vurderes om det er hensiktsmessig å videreføre dagens ordning med at disse driftes av Forsvaret, jf. Nyhetsskriv nr. 2. Dette utspillet om at Luftforsvaret trolig bare ønsker å fortsette som teknisk operatør av redningshelikoptrene for Justisdepartementet hvis Stortinget beslutter å pålegge justisministeren å anskaffe NH90 til denne tjenesten, kan nærmest se ut som et forsøk på å diktere Stortinget gjennom et ultimatum. Vi mistenker dette å bare være et taktisk utspill fra forsvarsminiseteren, og velger å tro at Forsvaret ville ønske å operere redningshelikoptrene uansett hvilken type som velges. Og skulle det mot vår formodning være realiteter bak forsvarsministerens trusler, burde dette ikke representere noe problem for Justisdepartementet som ansvarlig myndighet. Justisdepartementet kunne ganske enkelt da sette driften ut på anbud til sivile operatører, slik som er dagens praksis i mange andre land. Kanskje ville dette endatil falle rimeligere enn dagens ordning. En tredjedel av de britiske redningshelikopterbasene opereres av et sivilt selskap i henhold til en kontrakt med HM Coast Guard. I Spania og Den Irske Republikk drives tjenesten av sivile selskaper etter kontrakter med de ansvarlige statlige myndigheter. Sverige vil på nyåret få en sjøredningstjeneste med helikoptre som er fullstendig sivilisert, men som styres og betales av Sjöfartsverket. Norge vil om relativt kort tid ha to sivilt opererte redningshelikopterbaser, i Longyearbyen og Florø, i henhold til kontrakter med Justisdepartementet. På flere produksjonsfelter for olje og gass på norsk kontinentalsokkel har vi en profesjonell redningshelikopterberedskap med mer moderne materiell og med større yteevne enn 330 skvadronens Sea King helikoptre. Hvis Stortinget ønsker det, kan derfor tjenesten drives av andre enn Luftforsvaret. Hvorvidt det er hensiktsmessig er et faglig og politisk spørsmål Det kan legges frem argumenter for begge løsninger. Problematisk for leverandørene Det er et udiskutabelt faktum at Justisdepartementet har det politiske, faglige og økonomiske ansvar for redningshelikoptertjenesten. Slik har det vært siden Luftforsvaret har imidlertid vært den teknisk operatør etter at tjenesten fra ble drevet av et sivilt selskap for Justisdepartementet. Dette departementet skal nå betale for innkjøp og drift av nye helikoptre. Som en aktuell leverandør av nye norske redningshelikoptre, har Sikorsky og Aircontactgruppen måttet forholde seg til Justisdepartementet, men det har skapt en noe vanskelig situasjon at et annet departement Forsvarsdepartementet tydeligvis har en betydelig innflytelse i denne saken. Anskaffelsen skal imidlertid helt klart behandles av Justisdepartementet og Stortingets justiskomité. Dessverre er det mange som har blitt sittende med en følelse av at det her har foregått en åpen og formell prosess og en parallell mer skjult og uformell aktivitet når det gjelder valg og anskaffelse av norske redningshelikoptre. Det har vært vanskelig å forholde seg til dette, men vi har stor tillit til at Stortinget til slutt vil komme frem til en fornuftig beslutning fattet på et uavhengig faglig grunnlag til beste for de som vil trenge hjelp av redningshelikoptertjenesten i de nærmeste år. Vi kan vanskelig se at dette kan oppnås på annen måte enn ved å sette denne anskaffelsen ut på en åpen anbudsrunde. Erfaringsmessig er det et slikt opplegg som sikrer at man får det beste materiell til de gunstigste økonomiske betingelser og fremfor alt en best mulig og slagkraftig redningstjeneste. Ulike krav til stridshelikoptre og redningshelikoptre Det er viktig å være klar over følgende forhold: Kravene til et stridshelikopter og et dedikert redningshelikopter er ikke identiske. Et redningshelikopter må ha evne til å ta opp et stort antall nødstedte og ha lang rekkevidde og utholdenhet for å gjennomføre langvarige redningsaksjoner langt til havs. Vi snakker om en landbasert, selvstendig tjeneste. Forsvarets marinehelikoptre bør ikke være for store og utstyres for å tåle kampskade. Rekkevidde er ikke så viktig fordi disse maskinene skal operere fra fartøyer noe som også begrenser størrelsen. De dedikerte redningshelikoptrene har overhodet intet behov for å kunne gå inn i hangarene på disse fartøyene der står det for øvrig allerede et helikopter. Fartøyene kan imidlertid benyttes som etterfyllingsstasjoner. Slike operasjoner har ved behov foregått i rundt 25 år. Begrensninger i helikopteroperasjoner fra fartøyer Når den endelige beslutning om anskaffelse av redningshelikoptrene skal fattes, er det viktig å ha klart for seg at dette er og skal være en selvstendig landbasert tjeneste. Alle aktuelle 4 av 5

5 kandidater til nytt norsk redningshelikopter kan lande og ta av fra kystvaktskip og fregatter, men det har liten mening å kreve at disse skal være i stand til å operere fra slike fartøyer på nærmest permanent basis. I den forbindelse peker vi på at slike operasjoner er underlagt klare begrensninger. Dersom det blåser rundt 50 knop, er det ikke mulig å ta maskinene ut av hangaren og folde ut rotor og starte opp rotor. Ved en slik vindstyrke er disse maskinene impotente, og det må satses på landbaserte redningsmaskiner med stor rekkevidde og kapasitet til å ta opp nødstedte. Landbaserte maskiner kan foreta oppstart fra en posisjon som ligge i ly for den sterkeste vinden og vil derfor være tilgjengelige selv under ekstreme vindforhold. Fartøybaserte maskiner vil være et godt supplement i mange situasjoner, men kan ikke være en primærressurs i redningstjenesten. Det vil også være tilfeldig hvor disse vil befinne seg i forhold til skip og personer i nød. Sikorsky S 61N som BSP har hatt i operasjon siden 1967 og som har akkumulert flytimer. Med vennlig hilsen Aircontactgruppen AS, representant Sikorsky Aircraft Corporation Bør det kjøpes inn dedikerte helikoptre for spesialoperasjoner? Den forrige generalinspektør for Luftforsvaret, Tomas Colin Archer, foreslo like før sin avgang at Norge bør kjøpe inn 6 dedikerte helikoptre for samvirke med spesialstyrker skarpe oppdrag av forskjellig art antiterror, kampredning, internasjonale operasjoner og lignende. Forslaget har atskillig for seg, og er et langt bedre opplegg enn å satse på at våre nye redningshelikoptre skal ha en kombinert strids og redningsrolle. Kravene til redningsmaskiner for det sivile samfunn i fredstid og kampmaskiner er ulike og krever forskjellige helikoptertyper og utstyr. I en situasjon hvor det både er behov for skarp innsats og redning kan dette best dekkes ved at dedikerte kampmaskiner går inn i front og at dedikerte redningsmaskiner ligger i annen linje som sikring i påvente av å kunne yte redningsinnsats under sikre forhold. Dette er blitt tydeliggjort i disse dager hvor redningsstyrkene ikke våget å gå inn i New Orleans på grunn av frykt for å bli beskutt. Stridsstyrker måtte først sendes inn for å rydde vei. Dersom strids og redningsrollen kombineres i ett helikopter, kan redningskapasiteten bli slått ut hvis slike helikoptre blir nedskutt. Brunei Shell Petroleum kjøper tre S 92 Sikorsky meldte 14. september at det er inngått kontrakt på tre S 92 til Brunei Shell Petroleum (BSP). Maskinene skal benyttes til offshore transport i Sør Kina Havet. Maskinene erstatter 5 av 5