Energiutgreiing Fyresdal 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Fyresdal 2009"

Transkript

1

2 1. BAKGRUNN SAMANDRAG KORT OM KOMMUNEN BEFOLKNING ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG DAGENS ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI GRADDAGSTAL GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBERAR ENERGIBRUK FORDELT PÅ SEKTORAR FORVENTA UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN TILGJENGELIGE ENERGIRESSURSAR I KOMMUNEN GENERELT VASSKRAFTRESSURSAR BIOENERGIRESSURSAR ALTERNATIV VARMELØYSING FOR UTVALDE BYGG OG OMRÅDE GENERELT BAKGRUNN FOR VAL AV BYGG OG OMRÅDER AKTUELLE BYGG / OMRÅDER VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI VERKEMIDDEL OG STØTTEORDNINGAR STØTTEORDNINGAR KOMMUNENS VERKEMIDDEL KVA KAN EIN UTBYGGAR GJØRE KONSULENTAR ALTERNATIVE ENERGILØYSINGAR LEVERANDØRAR ALTERNATIV ENERGI VEDLEGG 2: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIAR FOR ENERGIBERARAR VEDLEGG 3: FAKTAOPPLYSINGAR VEDLEGG 4: REFERANSELISTE

3 1. Bakgrunn Lovgrunnlag I følgje energilova 5B-1 pliktar alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærare bestemmingar om denne plikta er fastsett av Noregs vassdrags- og energidirektorat i Forskrift om energiutredninger gjeldande frå I følgje denne forskrifta er alle landets områdekonsesjonærar (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på eit møte. Første energiutgreiing skal føreligge innan 1. januar 2005, og skal deretter oppdaterast anna kvart år. Føremål Lokale energiutgreiingar er i første rekke eit informasjonsverkemiddel og ei støtte til avgjerder på energiområdet. Arbeidet skal blant anna medverke til å etablere ein møteplass der ein kan diskutere energiløysingar og tileigne seg kunnskap om energiforsyning og lokale energimoglegheiter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlege løysingar. Innan lokal energiforsyning kan det vera aktuelt å bygge ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vassboren varme og andre energialternativ. Sentrale aktørar i tillegg til nettselskap er difor kommunar, fjernvarmeselskap, større byggherrar, større energibrukarar, med fleire. Utgreiinga må ein også sjå på som eit ledd i å oppfylle nasjonale målsetjingar på energiområdet, gitt i Stortingsmelding nr.29, Om energipolitikken. Omlegging til eit meir bærekraftig energisystem : Avgrense veksten i energiforbruket. Auke fleksibiliteten i energisystemet: Redusere avhengigheita og bruken av elektrisitet til oppvarming. I større grad basere framtidig energiforbruk på nye fornybare energikjelder. Auke bruken av naturgass. Konkrete mål fram til 2010: 4 TWh meir vassboren varme basert på nye fornybare energikjelder, varmepumper og spillvarme 3 TWh vindkraft 3

4 2. Samandrag Status Energibruken i Fyresdal kommune har variert dei siste åra og ligg på 28 GWh i Elektrisitet er den dominerande energiberaren med omlag 22 GWh til sluttbrukar. I tillegg kjem tap i distribusjonsnett og i overliggande nett. Bioenergi, i hovudsak i form av ved, er ein viktig energiberar i hushald, bruken auka mykje fram til 2001, men har dei siste åra stabilisert seg rundt 5 GWh. Bruken av gass, fyringsolje og parafin er beskjeden i forhold, og låg i 2007 på til saman 1,4 GWh. Det er ingen problem knytt til energiforsyninga i Fyresdal, el-nettet er solid og har god kapasitet. Det blir produsert meir enn 10 gonger så mykje elektrisk kraft i kommunen som det som blir brukt. Det er ikkje venta større endringar i energibruken i Fyresdal dei neste åra. Innbyggjartalet ventast å halde seg stabilt i åra framover og ein har ingen konkrete planar om større utbyggingar. Utan at det er gjort nærare undersøkingar om dette, forventar Vest-Telemark Kraftlag AS at energibruken i industri og næring framover mot 2020 blir på om lag same nivå som i dag. Større endringar i energiprisane kan førebels føre til mindre endringar i energibruken. Moglegheiter Det er i dag ingen bygg med vassboren varme i kommunen. Fyresdal kommune sine moglegheiter til å påverke energibruken i ein bærekraftig retning med større bruk av lokale energikjelder og lokal verdiskaping knyt seg difor først og fremst til ein langsiktig plan for vidare utbyggingar slik at dei har den nødvendige energifleksibilitet. Ein bør også vurdere omlegging til vassboren varme i samband med større rehabiliteringar, dette blir også gjort i samband med utbygginga av skulen. Fyresdal kommune har satsa stort på enøktiltak i bygningsmassen, først og fremst ved investeringar i SD-anlegg (Sentral Driftskontroll). 4

5 3. Kort om kommunen 3.1 Befolkning Fyresdal kommune er ein landkommune, med største delen av befolkninga busett i og rundt tettstaden Kyrkjebygdi, slik kartet nedanfor viser. Fyresdal har eit areal på 1277 km 2 og hadde eit innbyggartal pr på Figur 3-1: Kjelde SSB 5

6 3.2 Energibruk i kommunens eigne bygg Fyresdal har investert betydelig i enøktiltak i dei større bygga, det vil sei skuler og omsorgsbygg. Først og fremst vert det investert i SD-anlegg (sentral driftkontroll) for å ha oversikt over temperaturar og driftstider. Energibruket har gått betydelig ned dei siste åra. Energibruken i kommunale bygg er på om lag 1,9 GWh per år, og omlag 9800 m 2 oppvarma areal. Spesifikt energibruk er om lag 187 kwh/ m 2 6

7 4. Dagens energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Hovudfordelingsnett Vest-Telemark Kraftlag AS eig og driftar hovudfordelingsnettet. Distribusjon høgspenning 22 kv Luftleidningar Jordkabel Totalt 123 km 22 km 145 km Trafoar 22/0,4 eller 0,23 kv Vest-Telemark Kraftlag AS har 112 nettstasjonar i Fyresdal, med ein transformatoryting på 14,1 MVA. Distribusjon lågspenning Hovudspenninga i nettet er 230 V, men 400 V i nye utbyggingsområde. 400 V gir mindre tap i nettet. Tapet i distrubisjonsnettet er om lag 8 %. 4.2 Graddagstal Graddagstal, eller energigradtal er eit mål på oppvarmingsbehovet. Det er talforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Viss for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtalet 17-10= 7. Negative tal settast lik null. Summen av tala i eit år blir graddagstal. Desto høgare tal, desto kaldare klima. Graddagstal brukast til å temperaturkorrigere energibruk til eit normalår slik at årsvariasjonane forsvinner, og energibruken kan samanliknast frå år til år. Som vi ser er graddagstala for 2004, 2005, 2006 og 2007 i Fyresdal vesentleg lågare enn det som regnast som normalen. Det vi si at den gjennomsnittlege temperaturen over året har vært høgare enn normalt. Tabell 4-1: Graddagstall. Kjelde Enova År Normal Graddagstal Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligare har omtalt. Graddagstala for åra ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, ). Ei temperaturkorrigering vil gi eit lite utslag på energiforbruket i dei overnemnte år. Tabell 4-2 Graddagskorrigert energiforbruk i Fyresdal. Kjelde: SSB Temperaturkorrigert forbruk 2007, utan industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4298 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk GWh Forbruk GWh 7

8 4.4 Energibruk fordelt på energiberar Totalt energibruk Uvisse og atterhald med omsyn til SSB-tala. Tal på kommunenivå er rekna ut frå nasjonale tal, og kommunetala vil som regel vera meir usikre enn dei nasjonale. Det føreligg ein uvisse i dei nasjonale berekningane, og når energiforbruket vert fordelt på kommunane, vert ein ny uvisse innført som følgje av fordelinga. Statistikken fangar i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tala bør kombinerast med lokalkunnskap. I 2009 har SSB ein statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket er henta direkte frå VTK sin statistikk f.o.m. år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidlegare er rapportert NVE. Total energibruk i Fyresdal har dei seinare år lagt på i ca 30 GWh. Elektrisitet er den dominerande energiberaren i alle sektorar og står for om lag 75 % av den totale energibruken. Det er også eit relativt stort forbruk av ved, denne delen er om lag 15 %. Tala er ikkje graddagskorrigert. Vi ser av kurven at forbruket varierar i området 30 GWh. Temperatursvingingar betyr eindel, som en ser, har strømbruken auka nokså mye frå 2000 til Bioenergibruken hadde ei auking fram til 2000, men har etter det gått ned igjen. Nedanfor følgjer ei nærare orientering om bruken av dei enkelte energiberarar, fordelt på ulike energikjelde. Tala nedanfor er ikkje graddagskorrigerte. Figur 4-1: Kjelde: SSB og VTK 8

9 4.4.2 Elektrisitet Det totale el-forbruket i Fyresdal har auka frå 21,5 GWh i 2004, til ca 23 GWh i Denne auka skyldes eit større strømforbruk i industrien, fritidsbustader og tenesteytinga. Tenesteytinga er den største forbrukaren av elektrisitet i kommunen, med ca 44 % av den totale bruken. Hushalda står for ca 40 % av den totale el-bruken i Fyresdal. Hushalda har hatt ein jamn el-bruk. Figur 4-2: Kjelde: VTK Fossilt brensel Det nyttas ca 1,4 GWh fossilt brensel i Fyresdal kommune i Med fossilt brensel meiner vi produkt som kjem frå petroleum: fyringsolje, gass og parafin. I Fyresdal kommune har bruken gått nedover i alle kategoriar, utanom gass. 9

10 Figur 4-3: Kjelde: SSB Parafin Parafin er brukt som oppvarming i bustader i den kaldaste årstida. Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativa er vanlegvis elektrisitet og ved. Bruken har vore relativ jamn i heile perioden, men trenden viser at bruken av parafin er på veg nedover. I 2007 vart det nytta kwh parafin, mot kwh i I følgje SSB er det ca 16 husstandar som har moglegheit til å fyre med parafin. Fyringsolje Fyringsolje er mest brukt av tenesteyting til oppvarming av bygg. Elles vert fyringsolje nytta i industrien. Vi ser ein tendens at bruken av fyringsolje er redusert dei seinare åra, og totalen ligg på om lag 0,8 GWh. Industrien har ein variert bruk av fyringsolje, noe som fører til at den totale bruken har gått opp sida Gass Bruken av gass har auka dei siste åra, truleg er dette knytt til det auka talet av fritidsbustader i kommunen. Det er bare hushald og hytter som nyttar gass i kommunen Bioenergi Hushalda er den einaste brukaren av bioenergi i Fyresdal kommune. Svært mange bustader har vedfyring som hovud- eller tilleggsoppvarming. Det er ikkje registrert bruk av anna form for bioenergi av betyding (pellets, brikettar, tørka flis og liknande). Av figuren ser vi at bruk av bioenergi i hushalda vart dobla frå 1995 til 2001, og har de siste åra vore mellom 5 og 6 GWh. Bruken av bioenergi i industrien har gått ned frå om lag 2,3 GWh i 2000 til 0 GWh i Mange har tilgong til eigen ved, så ein kan gå ut frå at bruken er noe høgare enn det SSB sine statistikkar viser. 10

11 Figur 4-4: Kjelde: SSB 4.5 Energibruk fordelt på sektorar Basert på tal for energibruken frå SSB fram til 2007 og el-tala frå VTK kan utviklinga i energibruken visast. Tala er ikkje nøyaktige eller graddagskorrigerte, men skulle gi et godt bilete av utviklinga og fordelinga av energibruken på dei ulike sektorane Totalt energiforbruk i Fyresdal Hushalda står for om over 52 % av den totale energibruken og har eit jamt energibruk i perioden 2000 til Industrien har minka sin energibruk etter 2000, dei andre sektorane har hatt ein stabil energibruk i heile perioden. Figur 4-5: Kjelde: SSB og VTK 11

12 4.5.2 Energibruk i hushalda Vi har ikkje tal på strømbruken for heile perioden Ser ein bort frå bruken av el, har hushalda auka sitt energibruk i denne perioden. Bruken av ved har auka jamt, men bruken av elektrisitet ser ut til å ha stabilisert seg på i overkant av 9 GWh. Det er ingen bruk av fyringsolje, og gassbruken har auka med 0,3 GWh frå 1991 til Elektrisitet utgjer om lag 66 % av den totale energibruken i hushalda. Energi frå ved utgjer 30 % av totalen. Tala er usikre fordi SSB statistikken på bruken av ved byggjer på eit usikkert grunnlag. Figur 4-6: Kjelde: SSB og VTK Energibruken per innbyggar har halt seg nokså stabil mellom år 2005 og år Tala er ikkje temperaturkorrigert. Figur 4-6: Kjelde: SSB og VTK 1 Energibruk per innbyggjar er totalt energibruk i hushald, dividert på innbyggjartalet. 12

13 4.5.3 Energibruk i industrien Energiforbruket i industrien har minka mykje. Industrien har slutta å nytte bioenergi, og har gått over til strøm og litt fyringsolje. Figur 4-7: Kjelde: SSB og VTK Energibruk i tenesteyting Energibruken i tenesteytinga har haldt seg nokså stabil på omlag 10 GWh i 2006 og Det er i hovudsak el som vert nytta i tenesteytinga, i tillegg til litt fyringsolje. Figur 4-8: Kjelde: SSB og VTK 13

14 5. Forventa utvikling av energibruk i kommunen Av kapittel 3 ser vi at utviklinga i energibruken i Fyresdal er vesentleg knytt til utviklinga i folketalet og industrien. Av figuren nedanfor ser vi at folketalet i Fyresdal har gått litt ned gjennom 90-tallet for så å stabilisere seg igjen etter Fyresdal kommune har ikkje sett seg talfesta mål for utviklinga, men ønskjer sjølvsagt å oppretthalde og helst auke innbyggartalet og talet på arbeidsplassar. SSB har ulike prognosar for utviklinga i Fyresdal, kurven i figuren nedanfor er basert på alternativet MMMM (middels vekst). Figur 5-1: Folkemengde og framskrevet Nybygging og rehabilitering med betre isolasjon samt andre enøktiltak vil redusere energibehovet, men denne aktiviteten har ikkje vore stor nok til å demme opp for forbruksauken. Ut frå dette kan ein forvente at samla energibruk pr. innbyggar vil auke svært lite i åra som kjem. Delen elektrisitet vil variere litt på bakgrunn av prisnivået mellom el / ved / olje / parafin, men el vil også i framtida vere dominerande, også til oppvarming, sidan fleksibiliteten er liten. Industri og næring Fyresdal kommune ynskjer å oppretthalde og helst auke talet på arbeidsplassar. Dette er sjølvsagt svært viktig for å oppretthalde innbyggartalet og ein god kommuneøkonomi. Fyresdal kommune har eit par bedrifter innan trebearbeiding samt ei bedrift med produksjon av mineralvann. I tillegg kjem ei rekkje mindre bedrifter av ulik art. Energibruken i industri og næring følgjer vanlegvis svingingar i produksjonen og er soleis avhengig av marknaden og konjunkturane. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og prøver difor å redusere energibruk pr. produsert eining, - dersom dette spelar ei vesentlig rolle i kostnadsbiletet. Utover prisendringar på energi kan endringar i produksjonen for dei større bedriftene gi utslag i den totale energibruken i industri og næring i Fyresdal. Utan at det er gjort nærare undersøkingar om dette, forventar Vest-Telemark Kraftlag AS at energibruken i industri og næring framover mot 2020 blir på same nivå som i dag. 2 Framskriving basert på alternativ MMMM (middels vekst). Kjelde: SSB 14

15 6. Tilgjengelige energiressursar i kommunen 6.1 Generelt Fyresdal kommune er rik på energiressursar, særleg vasskraft. Fyresdal har også betydelege bioenergiressursar innanfor sine områder. Ut frå arealfordeling kan vi grovt gå ut frå at Fyresdal har 8 % av Telemark sine totale skogsressursar. Utover dette har Fyresdal mange soltimar, denne energien blir i dag berre blir utnytta i form av passiv solvarme - jamfør omtale solenergi i eige avsnitt. Fyresdal har også gode moglegheiter til å utnytte varmepumpeteknologi for å hente gratis varme frå omgivnadane (luft, vatn, jord, fjell m.m.) Førebels er desse moglegheitene knapt utnytta. Nedanfor følgjer ein grov oversikt over tilgjengelege lokale energiressursar. I kap. 6 følgjer ein oversikt over aktuelle teknologiar for utnytting av energien. 6.2 Vasskraftressursar Små vasskraftverk deles inn i tre typar: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt Eksisterande kraftverk i kommunen Kraftverk Effekt (MW) Årsproduksjon (GWh) Finndøla kraftverk Skree kraftverk 6,9 36 Rui kraftverk 0,4 0,9 Juvi kraftverk 0,45 1 Momrak kraftverk 0,035 0,016 3 Haukrei kraftverk Gjøv Kraftverk 0,1 0,9 Sum kraftproduksjon 126,9 368 Produksjonen er mykje større enn kommunen sitt forbruk av elektrisitet Vassdrag med potensiale for utnytting Auken i kraftprisane den seinare tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammevilkåra er avklart, etter fleire år med uvisse har regjeringa gått inn på ein støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år for mindre vasskraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter Figuren under viser potensialet for små kraftverk i Telemark. Ein ser at Fyresdal har eit samla potensial på om lag 99 GWh. Dette potensialet utgjer 25 MW og fordelar seg på 35 kraftverk. 3 Netto produksjon 15

16 Figur 6-1: Vasskraftpotensial i Telemark (i GWh). Kjelde: NVE Behandlingsrutinar offentlege instansar: NVE har forvaltningsansvaret for alle typar kraftverk. Utbyggingar er ein omstendelig prosess og kommer inn under fleire lover, bl.a. Vassressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven,. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikkje er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderast individuelt ut frå skadeverkingane. NVE og Fylkesmannen ønskjer også gjerne befaring i området saman med ein kommunal representant før saken behandlast. NVE innhentar miljøvurderingar av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eigar- og brukargrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knytt til vassdraga. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeiding av ein reguleringsplan i med omsyn til Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt skjerma mot utbyggingar. Det er utarbeida rettleiarar i fbm småkraftverk: NVE-Veileder nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Veileder Behandling etter vannressursloven Det er mykje anna informasjon om småkraftverk å finne på heimesidene til NVE Bioenergiressursar Generelt Fyresdal kommune har betydelege bioenergiressursar innanfor sine områder. Grovt kan vi gå ut frå at Fyresdal har 8 % av dei totale skogsressursane i Telemark. Av dette blir berre 16

17 brøkdelar utnytta, då først og fremst til vedproduksjon. Det finnes ikkje oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tilegg kjem andre bioenergiressursar som halm, kornavrens og avfall som rivingsvirke, slam (metangassproduksjon) og metangass frå deponi. Potensialet for auka utnytting av skogsressursane til dømes til produksjon av flis, briketter og pellets er enormt, men blir avgrensa av låg etterspurnad etter slike produkt på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringa er difor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukt Energi frå skogen Tal frå Telemark Skogselskap viser at produksjon av ved for sal i Fyresdal i var 628 m 3. Dette representerer ein energimengde på om lag 1,3 GWh (2100 kwh/m 3 ). I tillegg kjem produksjon av ved til eige bruk. Det er ikkje etablert anna form for bioenergiproduksjon av betydning (pellets, briketter, tørka flis og liknande) i Fyresdal kommune. Samandraget nedanfor viser ressursmengder i Telemark basert på ei undersøking gjort av AT Treutvikling AS. I tala inngår også vedproduksjonen. Alle tal er i fastkubikkmeter dersom anna ikkje er nemnt. Type råstoff Volum [ m 3 ] Brennverdi/m 3 [kwh] Total brennverdi [GWh] Kommentar Furuslip Vurdert praktisk mogleg volum Lauvtreslip Vurdert praktisk mogleg volum Anna rundvirke Avvirket snitt 2002/03 Tynning Svært teoretisk/antatt Kulturpleie/jordekantar Antatt Grotvirke lm 3, 10% utnytta. Sum Antatt årleg energiressurs. Sjølv om tala er svært usikre og avhenger av mange forhold, som energiprisar, virkesprisar, offentlege vilkår, transportavstandar, type etterspurt brensel, m.v. så viser oversikta at bioenergiressursane i fylket er betydelege. Vi kan grovt gå ut frå at ca 8 % av dette er innanfor Fyresdal kommune sine grenser, dvs om lag 60 GWh. Veum Sag og Fyresdal Sag og Bygg er dei to største sagbruka i kommunen. Frå produksjonen blir det i hovudsak to biprodukt: Sagspon og høvelflis som blir levert til landbruk og hestehald i nærområdet. Veum Sag brenn også ein del ved og restprodukt sjølv for tørking av materialar. Bakhon, ca 1000 lm 3 /år, som blir transportert til kundar i Vennesla. 4 I hht. Telemark Skogselskap. 17

18 6.3.3 Avfall Avfall er ein ressurs, både når det gjeld materialgjenvinning og energigjenvinning. Aktuelle fraksjonar for energigjenvinning: Rivingsavfall kan knusast/kuttast til flis. Restavfall kan brennast direkte eller vidareforedlast. Våtorganisk avfall (matrestar, slam og liknande) kan brukast til produksjon av metangass i spesielle råtnetankar. Det er strenge restriksjonar på forbrenning av avfall, både når det gjeld utslepp av forureiningar til luft og energiutnytting. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i samband med større anlegg og med jamn energietterspurnad året rundt. Soleis er dette mest egna som grunnlast i større fjernvarmeanlegg, eller som energiforsyning til prosessindustri med kontinuerlig, varmekrevjande produksjon. Frå overtok Renovest IKS ansvaret for renovasjonen i kommunane Kviteseid, Fyresdal, Seljord, Tokke og Vinje. Innsamla fraksjoner i 2008 som er aktuelle i forhold til energi, totalt for dei fem kommunane: Tabell 6-1: Kjelde: Renovest Vare Mengde (tonn) Ca brennverdi Energi Trevirke Papir og papp Våtorganisk avfall 585 Restavfall Totalt avfall ,5 GJ/tonn Ca 4,5 GWh Renovest IKS har inngått avtale med IATA Nissedal, for levering av restavfall og våtorganisk avfall. Restavfallet blir lagt i deponi, medan våtorganisk avfall vil bli tatt hand om i eit nytt system med råtnetankar, slik at det blir danna metangass. Trevirket blir kjørt til Sverige for utnytting til energiproduksjon Energi frå landbruket Halm Halm er ein energiressurs som nær sagt ikkje blir utnytta i Noreg. Halm blir til ein viss grad utnytta som brensel i andre land, til dømes Danmark. Årsaka til at den ikkje er utnytta i Noreg, ligg i problematikk rundt lønnsemd, at logistikken rundt lagring og tørking av halm er spesiell, og at halm har spesielle oskeproblem ved forbrenning som det må takast omsyn til. Ein gjennomsnittleg avling på 400 kg korn per daa tilsvarer ein produksjon på ca. 320 kg halm per daa. Dersom ein trekker frå noko svinn ved hausting, i stubb osv. kan ein rekne ca. 300 kg halm i gjennomsnitt per daa. Kornavrens Kornavrens er bøss, halmstubb, lettkorn snerp og jord som er avfallet etter reinsing av korn. Det kan være interessant å vurdere moglegheitene for utnytting av kornavrens som forbrenning med energiutnytting. 18

19 7. Alternativ varmeløysing for utvalde bygg og område 7.1 Generelt Fyresdal har, - som i resten av Noreg, - ein stor del bustader som er oppvarma direkte elektrisk. Eksisterande bustadmasse er difor lite interessant i forhold til omlegging av hovudenergikjelde, med mindre ein skal utføre større rehabilitering av bustaden. Moglege alternative løysingar kan derimot vere å finne i større bygg. Spesielt i bygg med vassboren varme og i nye utbyggingsområde der ein kan planlegge alternative varmeløysingar frå starten av. Basert på oppvarming med lokale energiressursar som til dømes flis, vil dette kunne gi: arbeidsplassar lokal verdiskaping / produksjon miljøvennleg energiforsyning i følgje kommunens LA21- plikter. 7.2 Bakgrunn for val av bygg og områder Følgjande byggkategoriar er interessante når ein skal vurdere bruk av alternativ energi: Bygningar som representerer ein viss energimengde og som har luft- eller vassboren oppvarming. Bygningar der ein skal gjennomføre ein omfattande rehabilitering, fordi ein då har høve til å etablere vassboren oppvarming og alternativ energikjelde. Områder med større bygningar som har luft- eller vassboren oppvarming og som ligg i rimelig nærleik til kvarandre med tanke på nærvarmenett. Ved etablering av ein felles varmesentral kan ein ved å fase ut eksisterande fyrhus oppnå rasjonaliseringsgevinst på driftssida og få moglegheit til å etablere rimeligare energiforsyning (til dømes bioenergi). Nye, planlagde utbyggingsområde der moglegheitene til å etablere infrastruktur som også omfattar nærvarmeanlegg, er til stades. Dette kan vere næringsverksemd eller bustad. Hovudsaka er at ein har ein viss varmetettleik, dvs. eit visst varmebehov innanfor eit avgrensa område, slik at investeringane i infrastruktur står i forhold til varmesalet og innteninga på same måte som annan obligatorisk infrastruktur. Bedrifter som bruker mykje energi i produksjonen. 7.3 Aktuelle bygg / områder Det er ingen bygg med vassboren varme i kommunen. Det er difor ingen bygg som er egna til å bruka alternativ energi til bygningsoppvarming utan omfattande rehabilitering. Det er heller ingen bedrifter som nyttar varme i produksjonen. Møbelfabrikken brenn restprodukt frå eigen produksjon til tørking av materialar. Fyresdal kommune har planar om å utnytte lokal energi i det nye skulebygget. Det er ikkje vurdert nærvarme eller fjernvarme i nokon områder i Fyresdal. Dette må evt vurderast i samband med planlegging av nye hytte- bustad- eller industriområde. 19

20 8. Vedlegg 1: Fornybar energi verkemiddel og støtteordningar 8.1 Støtteordningar Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet Energifond, som utgjør ca 1,6 mrd / år fra I 2009 kom i tillegg ekstra bevilgninger i forbindelse med lavkonjekturpakken på ca 1,6 milliarder. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Varme På området varme finnes det i dag tre underprogrammer: Fjernvarme infrastruktur Etablering av ny fjernvarme Lokale varmesentraler Fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse ( Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Etablering av ny fjernvarme Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. 20

21 Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Lokale energisentraler Program for lokale energisentraler skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å konvertere eller etablere lokale energisentraler for flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. Varmeproduksjonen skal være basert på fornybare energikilder. Kun registrerte foretak kan søke. Program for lokale energisentraler er en investeringsstøtteordning. Investeringer i varmesentraler og distribusjonsanlegg mellom ulike bygg og anlegg støttes. Dette omfatter nødvendig utstyr og anlegg for energitilførsel og -distribusjon, spisslast, reserve, askehåndtering, røkgassanlegg, overføringsrør, regulering, drift og nødvendige bygg- og anleggsarbeider. Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1 kwh fornybar varmeproduksjon pr. støttekrone Enova har utarbeidet en kalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Investeringskalkulatoren er basert på delvis forhåndsdefinerte verdier, herunder økonomisk levetid, kalkulasjonsrente og alternativ energipris Biogassproduksjon ( ) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~ Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. b. Energibruk bolig, bygg og anlegg Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. 21

22 Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået ligger normalt mellom 0,2 og 0,5 kr/kwh redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Det er tre delprogrammer: Prosjekt med energimål over 2 GWh/år Prosjekt med energimål mellom 0,5 og 2 GWh/år Forbildeprosjekt (minimum energimål 50 % i forhold til dagens praksis). Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av tre delprogrammer: støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Større kommuner med innbyggertall over , og fylkeskommuner, vil kunne få tildelt et større støttebeløp til utarbeidelse av energi- og klimaplan hvis behov, begrenset oppad til kr Støtte til forprosjekt er også for disse kommunene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. d. Støtteordninger for fornybar elektrisitet OED la frem utkast til forskrift om støtteordning for produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Intensjonen var at det fra 2008 skulle komme en ny støtteordning for elektrisitet fra fornybare energikilder. Denne ordningen ansees nå som uaktuell. Isteden jobbes det med en ny ordning for grønne sertifikater i samarbeid med svenske myndigheter. Planen er at dette skal avklares høsten I mellom tiden er mulighetene som følger: 22

23 Vindkraft: eget program hos Enova: Søknadene vil bli rangert etter kostnadseffektivitet. Investeringstøtten fra Enova skal være utløsende for at parken bygges og skal gi aktøren en rimelig avkastning på investeringen. På grunnlag av søknaden vil Enova foreta en kontantstrømanalyse basert på avkastningskrav (8 % reelt før skatt), levetid (byggetid + 20 år produksjon), kraftpris (gjennomsnittlig siste 6 mnd 3-årsforward observert på Nordpool ved dato for søknadsfrist) og inntekt (kraftpris x forventet energiproduksjon) Bio-kraft: del av Enovas varmeprogram (i forbindelse med fjernvarme; se over) Vannkraft og annen kraftproduksjon: ingen støtte Regjeringen har varslet at det kommer alternative støtteordninger basert på investeringsstøtte i statsbudsjettet til høsten i påvente av en ordning med sertifikater Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, sentralstøvsuger, styringssystem for lys og varme. Lånetillegg: Fra kroner, avhengig av tiltak. Forsøks- og pilotprosjekter med ekstra høyt ambisjonsnivå har mulighet for tilskudd og lån på inntil 80-90% av kostnadene Innovasjon Norge Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon Norge har fått en rolle i gjennomføringen av Bioenergiprogrammet. Man kan søke om midler fra programmet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Både privatpersoner og foretak kan søke. Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder: Investering: - Anlegg bygd for varmesalg - Gårdsvarmeanlegg (enkel ordning) - Gårdsvarmeanlegg - full investeringssøknad - Veksthus - Anlegg for produksjon og salg av brensel - Biodrivstoff/biogass anlegg Utrednings og kompetansetiltak: - Konsulenthjelp til forstudier - Forprosjekter og utredninger - Kompetanse og informasjonstiltak Det er et mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører. Der tilgangen av skogsbrensel er liten kan det nyttes brensel fra sagbruk. Programmet gir ikke tilskudd til anlegg bygget for 23

24 rivingsvirke, returvirke eller avfall, og heller ikke til pellets- eller brikettanlegg med mindre søker kan dokumentere at det i noenlunde samme grad som ved flisproduksjon gir muligheter for lokal brenselproduksjon og verdiskaping med landbruksaktører som eiere Mer informasjon på Andre myndigheiter Vestfold og Telemark Fylkeskommuner regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. På energiområdet blir naturgass til Grenland prioritert, men man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet (Innovasjon Norge har ansvaret for disse). Mer informasjon på og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene i Vestfold og Telemark Kommunene i Vestfold og Telemark har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Mer informasjon på kommune).kommune.no/ 8.2 Kommunens verkemiddel Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. 24

25 Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det være tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble revidert i 2007, og har en overgangsordning til I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vise s at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. ( EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. Se for mer informasjon. Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området 25

26 kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF gir støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytingsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 8.3 Kva kan ein utbyggar gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50% støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. 26

27 c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører som for eksempel Skagerak Varme, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bondevarmeprogrammet. 8.4 Konsulentar alternative energiløysingar Nedenfor har vi listet opp noen rådgivere som har kompetanse på alternative energiløsninger. Listen er ikke utfyllende! a. Generelt Noen tradisjonelle VVS- konsulentar har kunnskap om alternativ energi og prosjektering. b. Konsulenter - lokale Norsk Enøk og Energi AS Tønsberg tlf Tradisjonell og fornybar energi. Utredninger, forprosjekt, rådgivning og detaljprosjektering. Varmeplaner, klima- og energiplaner. c. Konsulenter dekker hele landet Sweco Grøner, Lysaker tlf Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Multiconsult AS, Oslo tlf Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Norconsult AS, Sandvik tlf Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Norsk Energi, Oslo tlf Tradisjonell og fornybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Energigården, Brandbu tlf Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger ENERCON AS, Nittedal tlf Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Siv. Kjell Gurigard, Lillehammer tlf Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg Thermoconsult, Drammen tlf

28 Varmepumper. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg 8.5 Leverandørar alternativ energi Nedenfor er det listet en del leverandører som leverer løsninger for alternativ energi. Listen er ikke utfyllende! a. Generelt Stort sett alle rørleggerbedrifter leverer utstyr for energiproduksjon basert på alternativ energi i mindre skala. De som er angitt under leverer anlegg for større skala. b. Leverandører - lokale Skogenergi AS, Skien tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Bergsli AS, Skien tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Fønhus Maskin AS, Larvik tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Innkjøpsringen A/S, Tjodalyng tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Biogas AS, Sandefjord tlf Biogassanlegg, utstyr for kraft-/ varmeproduksjon, små kjelanlegg Fønhus Maskin AS, Larvik tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler c. Leverandører dekker hele landet Tangen Automasjon A/S, Vestfossen tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler Normann Etek AS, Oslo tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi og varmepumper, samt ferdige varmesentraler SGP Biovarme AS, Sandvika tlf Leverer kjelanlegg og utstyr for bioenergi, samt ferdige varmesentraler d. Leverandører varme basert på alternativ energi Nedenfor har vi listet en del leverandører som leverer ferdig varme basert på alternativ energi. De står for bygging og drift av varmesentral og fjernvarmenett. Listen er ikke utfyllende! Skagerak Varme, Porsgrunn tlf Bio Varme AS, Oslo tlf Skogenergi AS, Skien tlf Eiker BioEnergi AS, Hokksund tlf

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing Tokke 2009

Energiutgreiing Tokke 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energiutgreiing Nissedal 2009

Energiutgreiing Nissedal 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 5 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing Vinje 2009

Energiutgreiing Vinje 2009 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2011

Energiutgreiing Kviteseid 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 5 3.3 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 6 3.4 GRADDAGSTAL... 6 3.5 GRADDAGSKORRIGERT

Detaljer

Energiutgreiing Fyresdal 2011

Energiutgreiing Fyresdal 2011 Energiutgreiing Fyresdal 2011 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 5 4 DAGENS ENERGISYSTEM... 6 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energiutgreiing Seljord 2011

Energiutgreiing Seljord 2011 Energiutgreiing Seljord 2011 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 5 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Energiutgreiing Vinje 2011

Energiutgreiing Vinje 2011 Energiutgreiing Vinje 2011 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGISATSING I KOMMUNEN... 5 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS

Detaljer

Innhald. Energiutgreiing Tokke 2011 23.03.2012

Innhald. Energiutgreiing Tokke 2011 23.03.2012 Energiutgreiing Tokke 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 3.3 ENERGI OG KLIMAPLAN... 6 4. INFRASTRUKTUR

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Enovas programtilbud innen fornybar varme Enovas programtilbud innen fornybar varme Installasjon av bioenergianlegg i varmesentralen 22.mai 2012 På programmet i 2012 Mulighetsstudie bio i industrien Varmerapport 2012 Videreutvikle fjernvarmetilbudet

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

Energiutgreiing Nissedal 2011

Energiutgreiing Nissedal 2011 Energiutgreiing Nissedal 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 5 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4.

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Energiutgreiing Hjartdal 2009

Energiutgreiing Hjartdal 2009 1 BAKGRUNN... 3 1.1 LOVGRUNNLAG... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 DAGENS ENERGISYSTEM... 5 3.1 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 6 3.3 ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBERARAR... 7 3.4 ENERGIBRUK

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Energiutgreiing Hjartdal 2011

Energiutgreiing Hjartdal 2011 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 INNBYGGJARAR... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 6 3.3 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 8 4 ENERGIBRUK... 9 4.1 UVISSE OG ATTERHALD MED OMSYN

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Nytt støtteprogram for eksisterende bygg Håvard Solem

Nytt støtteprogram for eksisterende bygg Håvard Solem Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 14.03.13 Håvard Solem Bakgrunn for programendring Økt kunnskap Konkrete prosjekt Tydeligere produkt og enklere å søke om støtte! 2 Normerte støttesatser "Garantert"

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i

Detaljer

Energiutgreiing Bø 2011

Energiutgreiing Bø 2011 Energiutgreiing Bø 2011 Innhald 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKING OG AREAL... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 6 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG... 6 4 INFRASTRUKTUR

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Energiutredning Tinn 2009

Energiutredning Tinn 2009 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 GENERELT... 5 3.2 KOMMUNEFAKTA... 6 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG... 6 3.4 OM NÆRINGSLIV OG DE STØRSTE BEDRIFTENE... 6 3.5 ATRÅ BARNE-

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

PLP - PROSJEKTPLAN GRØN VARME I TELEMARK

PLP - PROSJEKTPLAN GRØN VARME I TELEMARK Prosjektnamn: GRØN VARME I TELEMARK 2010-2012 Prosjekteigarar (PE): Den regionale partnarskapen Innovasjon Norge Telemark, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark Telemark fylkeskommune Prosjektansvarleg

Detaljer

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland BOOM or BUST I NY FORNYBAR ENERGI Olvar Bergland Kva er sertifikat Bakgrunn Design av sertifikat systemet Investering i ny fornybar energi Energipris risiko Sertifkatpris risiko Politisk risiko Konklusjon

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020 Aktiviteter i hele verdikjeden Fornybar

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.0-2010-03-09

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.0-2010-03-09 Klima- og energiplan for Verdal kommune Versjon 1.0-2010-03-09 Vedlegg 2 A.1 Foredling av kalk i Verdal Hvorfor behandle dette spesielt? Klima- og energiregnskapene for Verdal skiller seg vesentlig ut

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Juni 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer