MERK: Det vert bedriftsbesøk hjå Dåfjorden verft, oppmøte der kl

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kommuenstyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 MERK: Det vert bedriftsbesøk hjå Dåfjorden verft, oppmøte der kl Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Varamedlemar Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Varameldlem AP Terje Træet Varameldlem H Grete Marit Veka Maraas Varameldlem SP Harald Rydland Varameldlem KRF Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur. 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 1/19 Godkjenning av protokoll PS 2/19 Miljøgate, ny kryssløysing og nye VA løysingar i Fitjar sentrum PS 3/19 Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel PS 4/19 Årshjul 2019 for styringsdokument og større enkeltsaker. PS 5/19 Fullmakt til å setje i verk ymse investeringar PS 6/19 Bundne og ubundne fond PS 7/19 Slamavskiller Kuarvåg PS 8/19 Høyringsuttale-Endring av vedtekter ved Sunnhordland museum PS 9/19 Meldingar PS 10/19 Ymse 2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2019/2 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 1/19 Formannskapet Vedlegg: Protokollar frå møte i formannskapet og Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokollar frå møta og Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:30 19:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Dagfinn Brekke Medlem KRF Forfall: Namn Funksjon Representerer Agnar Aarskog Varaordførar AP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Vigdis Røen Leirvik Agnar Aarskog AP Grete Marit Veka Maraas Sigurd Andre Maraas SP Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Olaug Haugen Rådmann Svein Dale Soleng Ass. rådmann Trond Salmo Økonomisjef Bente Bjelland Kultur- og informasjonssjef Anne Økland Helse- og sosialsjef (t.o.m. sak 85/18) John Karsten Raunholm Skulesjef (t.o.m. sak 85/18) Tore Nesbø Avd. ingeniør drift (t.o.m. sak 85/18) Anne Lise Næs Avd. leiar plan og utvikling (t.o.m. sak 85/18) Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 80/18 Godkjenning av protokoll PS 81/18 Debatthefte - Strategi for mellomoppgjer 2019 PS 82/18 Avtale vedrørande "Meierikaien" som offentleg kai i Fitjar PS 83/18 Prioritering av spelemidlar 2019 PS 84/18 Revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune - planprogram PS 85/18 Budsjett 2019 og økonomiplan PS 86/18 PS 87/18 Meldingar Ymse PS 88/18 Sal av parsell av gnr/brnr 65/69 i Årskog Industriområde - "Håkonar Næringspark" PS 89/18 Kulturprisen 2018 X PS 90/18 Næringsprisen 2018 X X Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. PS 80/18 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Formannskapet : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 81/18 Debatthefte - Strategi for mellomoppgjer 2019 Framlegg til vedtak: Formannskapet ber om at fylgjande svar på KS sine spørsmål vert gjeve: Fitjar kommune er positiv til at KS vert gjeve eit mandat fra medlemma på digitaliseringsområdet. 3. Lønsmidlane som er til disposisjon ved mellomoppgjeret 2019 bør fordeles sentralt. Grupper med lågast løn bør prioriterast, samt med ei auke av startløn. 4. Ja, kommunen deler KS sin vurdering av at det ikkje er behov for vesentlege endringar i Hovudavtalen. 5 2

6 Behandling i Formannskapet : Ordføraren orienterte om bakgrunn for saka. Vedtak: (Samrøystes) Formannskapet ber om at fylgjande svar på KS sine spørsmål vert gjeve: Fitjar kommune er positiv til at KS vert gjeve eit mandat fra medlemma på digitaliseringsområdet. 3. Lønsmidlane som er til disposisjon ved mellomoppgjeret 2019 bør fordeles sentralt. Grupper med lågast løn bør prioriterast, samt med ei auke av startløn. 4. Ja, kommunen deler KS sin vurdering av at det ikkje er behov for vesentlege endringar i Hovudavtalen PS 82/18 Avtale vedrørande "Meierikaien" som offentleg kai i Fitjar Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner utkast til avtale om bruk av Meierikaien som offentleg kai. Behandling i Formannskapet : Formannskapet drøfta saka, og er svært nøgde med at det no ligg føre avtale vedk. den offentlege kaien i sentrum. Vedtak: (Samrøystes) Formannskapet godkjenner utkast til avtale om bruk av Meierikaien som offentleg kai. PS 83/18 Prioritering av spelemidlar 2019 Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommune prioriterer søknadar om ordinære idrettsanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune- toppdekke på friidrettsbane 2. Fitjar skyttarlag 15 m innandørs miniatyrskytebane 3. Fitjar kommune- lyssetting av kunstgrasbane 4. Fitjar kommune- garderobeanlegg ved kunstgrasbane 6 3

7 Fitjar kommune prioriterer søknadar om nærmiljøanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune - aktivitetsområde ved rådhuset 2. Fitjar kommune - aktivitetsområde Fitjarstølane barnehage 3. Stord/Fitjar turlag - Lyssetting av turløype i Midtfjellet Behandling i Formannskapet : Ordføraren orienterte om saka. Det vart presisert at anleggsbidrag frå kommunen ikkje er teke med i investeringsbudsjettet. Søknad om spelemidlar til nytt kunstgras på kunstgrasbanen vert lagt føre som eiga sak i ekstra møte i formannskapet Ordførar Wenche Tislevoll (H) la føre framlegg om å ta inn nytt kunstgras på kunstgrasbanen som punkt nr. 3 på prioriteringslista over søknader om ordinære idrettsanlegg. Ved røysting vart framlegga satt opp mot kvarandre. Framlegg frå administrasjonen fekk 0 røyster, framlegg med tillegget frå Tislevoll (H) fekk 5 røyster. Vedtak: (Samrøystes) Fitjar kommune prioriterer søknadar om ordinære idrettsanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune - toppdekke på friidrettsbane 2. Fitjar skyttarlag 15 m innandørs miniatyrskytebane 3. Fitjar kommune nytt kunstgras på kunstgrasbanen 4. Fitjar kommune - lyssetting av kunstgrasbane 5. Fitjar kommune - garderobeanlegg ved kunstgrasbane Fitjar kommune prioriterer søknadar om nærmiljøanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune - aktivitetsområde ved rådhuset 2. Fitjar kommune - aktivitetsområde Fitjarstølane barnehage 3. Stord/Fitjar turlag - Lyssetting av turløype i Midtfjellet PS 84/18 Revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune - planprogram Formannskapet rår kommunestyret til å fatta slikt vedtak: Kommunestyret i Fitjar kommune vedtek revidering av «Kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune.» heimla i Plan- og bygningsloven Kommunestyret vedtek oppstart av «Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune» Jfr Plan- og bygningsloven 4-1. Behandling i Formannskapet : Rådmann Olaug Haugen orienterte om bakgrunn for saka. Formannskapet drøfta saka. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret i Fitjar kommune vedtek revidering av «Kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune.» heimla i Plan- og bygningsloven

8 Kommunestyret vedtek oppstart av «Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune» Jfr Plan- og bygningsloven 4-1. PS 85/18 Budsjett 2019 og økonomiplan Framlegg til vedtak: Formannskapet legg Budsjett 2019 og økonomiplan ut på høyring i perioden 5. til 19. desember. Formannskapet rår kommunestyret til å vedta Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan , med følgjande endringar: Behandling i Formannskapet : Representanten Dagfinn Brekke (KRF) la føre følgjande endringsforslag til budsjettet på vegne av KRF og SP, og gjekk gjennom dette: I perioden Netto driftsresultat (mer- eller mindreforbruk) Ikke iverksette skolebruksplan Ikke bygge ut Rimbareid Ikke flytte 7. klasse Sparte skyssutgifter Kontrollutvalgt, innsparing (opprettholde 2018 nivå) 1) % ordførerstilling etter valg ) Øke eiendomsskatt 1 promille fra ) Øke eiendomsskatt 1 promille fra ) Landbrukskontor, salg av tjenester 5) Øke skatteinngang, hytter som permanent bolig 6) Havbruksfond 7) Redusert rammetilskudd 8) Reversert innslag ress krevende brukere 8) Najonale satser barnehagetilskudd 8) Medlemskontigent Friluftsrådet Vest 8) Endring driftsresultat Netto driftsresultat etter endringer ) Lagt inn ekstra innsparing i 2019 pga. valgår og forventet lavere aktivitet i Kontrollutvalget. 2) Innsparing inkl lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon. 3) Økes til 3,5 promille et år tidligere enn forslag fra rådmann. 4) Økes til 3,5 promille et år tidligere enn forslag fra rådmann. 5) Potensial for økt salg av tjenester til omkringliggende kommuner, spesielt innen skogbruk. 6) Vil ta opp igjen forslag fra 2015 om at fritidsbolig kan benyttes som permanent bolig. 7) Forventet avklaring i Stortinget ila ) Ref notater fra administrasjonen, datert Investeringsbudsjett og verbale føringer vil man komme tilbake til ifm kommunestyrets budsjettbehandling. 8 5

9 Representanten Arne Prestbø (H) la føre følgjande endringsforslag til budsjettet på vegne av H og AP, og gjekk gjennom dette: BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN SUM Rådmannens meir- eller mindreforbruk Kontrollutvalget - deflator 2,6 frå opprinneleg Budsjettavtale - tilbakeføring innslag ressurskr Budsjettavtale- nasjonale satsar barnehage Friluftsrådet Vest - auka medlemskontigent Mindre investeringar - mindre renter Halda drift Bygdastova i Øvrebygda/ i budsjett Selevik som OPPVEKSTSENTER klasse Fortsatt skule i Selevik Flytte 7 klasse frå haust auka skysskostnader Flytte 5. og 6. klasse frå haust lærarstilling Flytte 5. og 6. klasse frå haust skysskostnader Felles leiing frå Rimbareid frå ,5 stilling rektor Meir- eller mindreforbruk Ei nøyare vurdering på investering Rimbareid skule fram til kommunestyret etter ny skulestruktur Formannskapet drøfta dei framlagde endringsforslaga. Ved røysting vart framlegga sett opp mot kvarandre: Framlegget frå KRF og SP fekk 2 røyster (KRF og SP), framlegget frå H og AP fekk 3 røyster (H og AP). Det ligg etter dette føre slik; Tilråding til kommunestyret: (3 røyster (H og AP) mot 2 røyster (KRF og SP) Formannskapet rår kommunestyret til å vedta Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan , med følgjande endringar: BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN SUM Rådmannens meir- eller mindreforbruk Kontrollutvalget - deflator 2,6 frå opprinneleg Budsjettavtale - tilbakeføring innslag ressurskr Budsjettavtale- nasjonale satsar barnehage Friluftsrådet Vest - auka medlemskontigent Mindre investeringar - mindre renter Halda drift Bygdastova i Øvrebygda/ i budsjett Selevik som OPPVEKSTSENTER klasse Fortsatt skule i Selevik

10 Flytte 7 klasse frå haust auka skysskostnader Flytte 5. og 6. klasse frå haust lærarstilling Flytte 5. og 6. klasse frå haust skysskostnader Felles leiing frå Rimbareid frå ,5 stilling rektor Meir- eller mindreforbruk Ei nøyare vurdering på investering Rimbareid skule fram til kommunestyret etter ny skulestruktur Formannskapet legg budsjett 2019 og økonomiplan på høyring i perioden 5. til 19. desember. PS 86/18 Meldingar Framlegg til vedtak: Formannskapet tek meldingssakene til vitande. Behandling i Formannskapet : Handsama i møtet: Brev frå Sivilombudsmannen: Oversendelse av uttale møtebegrepet i kommuneloven Brev til Fitjar meieri AS: Om forvaltning av eigarinteressene i Fitjar meieri AS Melding om skatteinngangen oktober 2018 Økonomisjef Trond Salmo orienterte om skatteinngangen for november, det kom inn 1 mill meir enn budsjettert i november. Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 87/18 Ymse Behandling i Formannskapet : Ordføraren orienterte om svar frå fylkesmannen på spørsmål i sak om lovlegkontroll. Fylkesmannen tek sikte på å ha ferdigbehandla denne saka innan utgangen av januar Det er allereie sendt oppmoding tilbake om å få eit svar tidlegare enn dette, og før kommunestyret 19. desember der skulebruksplanen på nytt skal opp til handsaming. PS 88/18 Sal av parsell av gnr/brnr 65/69 i Årskog Industriområde - "Håkonar Næringspark" PS 89/18 Kulturprisen 2018 Framlegg til vedtak: 10 7

11 Saka vert lagt føre utan tilråding. Behandling i Formannskapet : Saka vart handsama i lukka møte, jfr kommunelova Formannskapet drøfta saka, og la føre følgjande felles framlegg til vedtak: Det vert ikkje delt ut kulturpris for PS 90/18 Næringsprisen 2018 Framlegg til vedtak: Saka vert lagt føre utan tilråding. Behandling i Formannskapet : Saka vart handsama i lukka møte, jfr kommunelova Formannskapet drøfta saka, og la føre følgjande felles framlegg til vedtak: Næringsprisen 2018 vert tildelt Randi og Kristoffer Dalen. Vedtak: (Samrøystes) Næringsprisen 2018 vert tildelt Randi og Kristoffer Dalen. 11 8

12 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 10:00 11:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte: Namn Olaug Haugen Svein Dale Soleng John Karsten Raunholm Tore Nesbø Anne Økland Solveig Alvsaker Stian Torland Trond Salmo Bente Bjelland Stilling Rådmann Ass. rådmann Skulesjef Avd. ingeniør teknisk Helse- og sosialsjef Konst. avd.leiar plan og utvikling IKT-leiar Økonomisjef Kultur- og informasjonssjef Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur 12 1

13 Saksnr Innhald Lukket PS 91/18 Nytt kunstgrasdekke på Fitjar idrettsplass/kunstgrasbanen PS 92/18 Eigedomsavgift feiing og tilsyn av fyringsanlegg 2019 Norconsult AS orientere om status for planarbeidet i Årskog industriområde. Ordinært formannskap vart sett kl Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. PS 91/18 Nytt kunstgrasdekke på Fitjar idrettsplass/kunstgrasbanen Framlegg til vedtak: Rådmannen legg fram saka utan tilråding Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om bakgrunn for saka. Formannskapet drøfta saka. Ordførar Wenche Tislevoll (H) la på vegne av H og AP føre følgjande framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Kommunestyret løyver inntil kr. 1,87 mill som anleggsbidrag til ny kunstgrasbane. Løyvinga blir å leggja inn i investeringsbudsjettet for Kommunestyret oppmodar idrettslaget til å søkje tilskot til anlegget frå eksterne finansieringskjelder. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret løyver inntil kr. 1,87 mill som anleggsbidrag til ny kunstgrasbane. Løyvinga blir å leggja inn i investeringsbudsjettet for Kommunestyret oppmodar idrettslaget til å søkje tilskot til anlegget frå eksterne finansieringskjelder. PS 92/18 Eigedomsavgift feiing og tilsyn av fyringsanlegg 2019 Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg vert auka med 15,- til 544,- (680,- inkl. mva.) gjeldande frå 1. januar Behandling i Formannskapet : Rådmann Olaug Haugen orienterte om bakgrunn for saka. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg vert auka med 15,- til 544,- (680,- inkl. mva.) gjeldande frå 1. januar

14 Fitjar kommune Arkivkode: 65/5 Saksmappe: 2017/815 Sakshandsamar: Olaug Haugen Dato: SAKSFRAMLEGG Miljøgate, ny kryssløysing og nye VA løysingar i Fitjar sentrum Utval sak Utval Møtedato 2/19 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Avtale om kostnader og ansvar Bakgrunn: Som ein del av bompengepakke «Stord vestside» har Statens vegvesen ( SVV) og Hordaland fylkeskommune i dialog med Fitjar kommune planlagt miljøgate, ny kryssløysing og kollektivterminal i Fitjar sentrum. I arbeidet for å realisere dette har Fitjar kommune også planlagt utskifting av VA ( vatn- og avløp) løysingar i sentrum. Vi har nytta ekstern konsulent for å bistå kommunen i arbeidet med VA løysingar. Vurdering: Kostnadane til VA anlegga har vore krevjande å kalkulere sikkert, då det er eit svært omfattande og komplekst arbeid i sentrum av Fitjar, og det er uvisse knytta til kostnadar før ein ser forholda i grunnen. Rådmannen har i alle vurderingar som er lagt fram for politiske utval, tatt atterhald om at dei økonomiske rammene kan endra seg. I økonomiplanen er det sett av følgjande midlar: Vatn Avløp Veg Kommunestyret har jamnleg dei siste åra vorte orientert om planarbeidet, og i 2017/18 har planarbeidet vorte gradvis intensivert. Under viser ei planskisse for delar av planområdet. 14

15 SVV leiar prosjektet. Det er utarbeida ein omfattande kravspesifikasjon for prosjektet og anlegget har høg kvalitet i utforming og materialval som miljøgate. I juni 2018 vart det lyst ut anbod inkludert VA anlegga. Det kom inn 6 tilbod, og kontrakt vart teikna mellom SVV og entreprenøren VE Anlegg as på om lag kr 24,456 mill. kr, og i tillegg kjem kostnadar til grunnavståing, byggherrekostnadar og liknande. Fitjar kommune har vore i forhandlingar med SVV om kostandane og finansieringsmodell for VA anlegga. Inn i dette biletet har også vore kjøp/ riving av «Marseliushuset» som kommunen gjorde i 2007/2011, og vurdering av ansvar for overvatn i området. I dei siste forhandlingane med SVV har vi kome fram til ei løysing med ei «rammeløyving» basert på prosjekterte- og kostnadsrekna VA anlegg, frå Fitjar kommune til Statens vegvesen, der SVV også tek ansvar for uføresette forhold i undergrunnen. Den økonomiske ramma er på 4,085 mill. kr eks moms, og 5.1 mill.kr inkludert moms. Evt. endringar som kommunen initierer eller oppgradering av tilstøytande areal kjem i tillegg og må dekkast av kommunen sjølv. I tillegg til avtalen med SVV, legg kommunen til kostnadar til Konsulent planfase ,- Endringar kommunen initierer ,- Renter / adm 5 % ,- Sum Ny investeringsramme ,- Budsjettet 2019 har ei nettoramme på 4,0 mill. fordelt på tre postar grunna sjølvkost, og treng utvidast. Budsjett 2019 Ny ramme Sentrum Veg 0,5 mill. 0,6 mill. Sentrum Vatn 1,75 mill. 2,1 mill. Sentrum Avløp 1,75 mill,. 2,1 mill. 15

16 Kontrakten følgjer vedlagt, og rådmannen har tatt atterhald om kommunestyret si godkjenning ettersom vi er noko over ramma i Økonomiplanen Rådmannen meiner at det er ein god avtale kommunen har utarbeida med Statens vegvesen, då det reduserer kommunen sin økonomiske risiko i prosjektet. Ein slik rammeavtale reduserer også noko av det administrative arbeidet som Fitjar kommune får med oppfølging av anlegget, sjølv om Fitjar kommune har ein eigen prosjektleiar frå VA. Det er gunstig ettersom vi har svært låg bemanning på teknisk avdeling. Med denne avtalen, og for å ikkje redusere den totale økonomiske ramma for hovudprosjektet og dermed kvaliteten i anlegget, har vi ikkje fremja noko krav knytt til «Marseliushuset». Oppstart av arbeidet Arbeidet med anlegget starta og skal avsluttast Det er jamnlege byggemøte der også Fitjar kommune deltek med prosjektleiar Nils Inge Rimbereid. Anleggsfasen vil vera delt i 4 ulike fasar, der områda vart ferdigstilt etter kvart. Trafikken er open i sentrumsområdet under heile anleggsperioden, men det vil verta lagt om vegløysingar i sentrum der dette trengst, og regulering med lys. Tilgang til butikkar og offentlege tenester er sikra i heile anleggsperioden sjølv om ein må pårekna noko ulemper for kundar og brukarar, særleg med tanke på kva parkeringsområde som skal nyttast. SVV og Fitjar kommune vil leggja jamnleg informasjon ut på våre heimesider. Skuleveg for gåande og syklande elevar har vorte lagt om, slik at ein unngår trafikk av skuleborn i sentrum i anleggsperioden. Informasjon om skulevegar er gjeve i folkemøte og informasjon til heimane frå Rimbareid skule. Framlegg til vedtak: Fitjar kommunestyre godkjenner vedlagde avtale mellom Fitjar kommune og SVV om VA anlegg i sentrum på kr 4, 085 mill. kr eks mva, og i tillegg andre kostnadar for Fitjar kommune på kr eks mva. Budsjettet som har ei nettoramme på 4,0 mill. eks mva i 2019 fordelt på tre postar grunna sjølvkost, vert utvida til 4,8 mill. kr fordelt slik: Budsjett 2019 Ny ramme Sentrum Veg 0,5 mill. 0,6 mill. Sentrum Vatn 1,75 mill. 2,1 mill. Sentrum Avløp 1,75 mill. 2,1 mill. Auka investeringsramme vert finansiert ved låneopptak. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2018/792 Sakshandsamar: Mone Nilsen Dato: SAKSFRAMLEGG Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel Utval sak Utval Møtedato 3/19 Formannskapet Vedlegg: «Planprogram kommuneplanen sin samfunnsdel » Bakgrunn: I kommunestyret 19.desember 2018 vart det gjort slik vedtak: «Kommunestyret i Fitjar kommune vedtek revidering av «Kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune.» heimla i Plan- og bygningsloven Kommunestyret vedtek oppstart av «Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune» Jfr Plan- og bygningsloven 4-1.» Formålet med planarbeidet er å sikre ei mest mogleg heilskapleg planlegging og styring av kommunen sine ansvarsområde, og å utvikla felles strategiar for utvikling av Fitjarsamfunnet. Til det trenger me ein moderne, oppdatert og anvendeleg kommuneplan. Plan- og bygningslova 11 har krav til arbeidet med kommuneplanen: 11 1 Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. (..) 11 2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. 21

22 Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. (..) Før arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel kan komme i gang må grunnlaget for arbeidet vere nedfelt i eit planprogram. 4 1 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Planprogrammet for kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) er ei «oppskrift» for korleis me har tenkt å lage kommuneplanen. Planprogrammet skal omfatte følgjande hovudpunkt: Formål med planarbeidet Behov for utgreiingar Planprosess med fristar og deltakarar Opplegg for medverknad Om styringa av planprosessen Formannskapet er styringsgruppe for arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel. Etter drøfting med hovudtillitsvalde vil dei verta involvert i prosessen gjennom etablerte kvartalsvise kontaktmøte med rådmannen. Det er sett saman ei tverrfagleg arbeidsgruppe i administrasjonen. - Landbruk: Geir Røssland og Kari Rydland - Helse / sosial: Anne Økland - Oppvekst: Mone Nilsen - Plan og bygg: Solveig Alvsaker - Kundetorg: Marianne Ytrearne - Rådmannen Olaug Haugen - Ordførar Wenche Tislevoll Rådmannen leiar arbeidsgruppa og prosessen med utarbeiding av planprogram og kommunedelplanen sin samfunnsdel. 22

23 Vurdering: Nasjonale forventningar for kommunalt planarbeid er nedfelt i Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015) legg følgjande føringar for planarbeid i kommunane: Gode og effektive planprosessar o Enklare regelverk og betre samarbeid o Målretta planlegging o Auka bruk av IKT i planlegginga Berekraftig areal- og samfunnsutvikling o Eit klimavennleg og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar o Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde o Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging o Eit framtidsretta og miljøvennleg miljøsystem o Levande by- og tettstadssenter o Helse og trivsel Utarbeiding av ein samfunnsdel til kommuneplanen er viktig for å peike ut ei retning og ein strategi, for å kunne arbeide meir målretta med sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk, busetting m.v. Samfunnsdelen sin funksjon skal vere å leggje grunnlag for konkrete prioriteringar, og bidra til betre heilskapsløysingar og meir forutsigbare rammevilkår både for sektoranes verksemd og for befolkninga. Ei revidering av samfunnsdelen no vil gje eit godt grunnlag for prioriteringar i arbeidet med revidering av kommuneplanen sin arealdel, som er gjeldande frå Kommuneplanen sin arealdel vil ikkje verta revidert samstundes med samfunnsdelen. Hovudtema Kommuneplanen sin samfunnsdel skal utvikla nokre overordna tema ein jobbar med som skal gje retning for utvikling av Fitjar kommune og Fitjarsamfunnet dei neste 20 åra. Desse tema skal sjåast i samanheng med dei nasjonale føringane som nemnt over. I forslaget til planprogram har ein peika på følgjande aktuelle hovudtema for kommuneplanen sin samfunnsdel: Fitjar i berekraftig vekst Bulyst Levande sentrum Den grøne kommunen Smarte kommunale tenester Mangfald Sterke saman Desse er utarbeidd med tanke på ein del av dei utfordringane ein står framfor som samfunnsutviklar, særleg gjennom dei neste 20 åra: Internasjonale pliktar o Lågutsleppssamfunn o Parisavtalen o FN sine berekraftsmål Utfordringar med eldrebølgja o Aldersgruppa 67 år og eldre, vil meir enn dobla seg på ti år o Rekruttering o Arbeidsmetodar i tenestene o Digitalisering o Prioritering innan kommuneøkonomi Eventuell realisering av Hordfast o Regionale integrasjonen rundt Bergen o Konsekvensar for bu- og arbeidsmarknaden 23

24 Medverknad Medverknad er ein sentral del av ein slik prosess og er lovfesta i Plan- og bygningslova 5 1. «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte skal sikres muligheter for medvirkning på andre måter.» Fitjar kommune legg opp til at høyringsprosessen i planprogrammet er ein aktiv medverknadsprosess, og vil leggja til rette for innbyggjardialog gjennom folkemøte, møte med dei politiske utvala, og eit innbyggjarpanel der både organisasjons- og næringslivet er representert. Fitjar kommune vil m.a. nytta : Innbyggjarpanel med deltakarar frå blant anna grendene, næringsliv, brukarorganisasjonar, barn og unge. Folkemøte Oppsøkjande medverknadsprosessar på lokale møtepunkt i kommunen Slik sett er planprogrammet ope for endringar. Det er til slutt kommunestyret som gjer endeleg vedtak i april Vi legg opp til ein endå meir omfattande medverknadsprosess i utviklinga av sjølve kommuneplanen i perioden mai september Prosessen er skildra i forslaget til planprogram s Fitjar kommune vil presentere planprogram mm i regionalt planforum Det var ikkje mogeleg å få ein avtale tidlegare i første halvår. Framdrift Framdriftsplanen for arbeidet med planprogrammet og kommuneplanen sin samfunnsdel 24

25 Interkommunalt samarbeid Parallelt med Fitjar kommune sitt arbeid med kommuneplanen, jobbar våre nabokommunar med det same. Vi har inngått eit samarbeid med Bømlo og Stord kommune i utviklinga av kommuneplanane, slik at tre nabokommunar kan utvikla ein del felles strategiar for framtida. Desse tre kommunane er den mest integrerte bu- og arbeidsmarknaden i Sunnhordland, og det betyr at det vi er gjensidig avhengige av kvarandre og delar til dels ein felles næringsstruktur- og kystkultur, arbeidsmarknad og handel. Gjennom samarbeid om kommuneplanane kan vi læra av kvarandre, løfte fram felles satsingar og bidra til kvarandre sin suksess. Framlegg til vedtak: Formannskapet tilrår forslaget til Planprogram for Kommuneplanen sin samfunnsdel og legg dette ut på offentleg høyring i tråd med PBL 4-1 Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak i PS 59/18, og med heimel i PBL 11 varslar Fitjar kommune oppstart av utarbeiding av Kommuneplanen sin samfunnsdel (KPA) Høyringsfrist for Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel er Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 25

26 Fitjar kommune Planprogram Kommuneplanen sin samfunnsdel

27 Innhald Formålet med kommuneplanen sin samfunnsdel... 3 Nasjonale forventningar Kommuneplan og planprogram Kommuneplan Planprogram og planstrategi Aktiv medverknad i høyringsprosessen til planprogrammet Internasjonale, nasjonale og regionale føringar Interkommunalt samarbeid Grunnleggjande prinsipp Planprosessen framdrift og medverknad Høyring Framdrift Medverknad Framtida og retninga vi vil utvikla oss i Overordna visjon Hovudtema Innhald i dei enkelte hovudtema Plan- og utgreiingsbehov Vurdering i gjeldande planstrategi Vedlegg Lenker Fitjar kommune sentrale planar Regionale planar Andre dokument Side 2 av 23 27

28 Føremålet med kommuneplanen sin samfunnsdel Føremålet med planarbeidet er å ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon. Planen skal leggjast til grunn for kommunen sitt eige arbeid, og for staten og regionale myndigheiter sine gjeremål i kommunen. Samfunnsdelen skal vere grunnlag for sektorane sine planar og gjeremål i kommunen og gje retningsliner for korleis kommunen sine eigne mål og strategiar skal gjennomførast i kommunale oppgåver og ved medverknad frå andre offentlege organ, og private. Skal samfunnsdelen i kommuneplanen ha nokon funksjon, må den gje grunnlag for konkrete prioriteringar, og bidra til betre heilskaplege løysingar og meir føreseielege rammevilkår både for sektorane sitt arbeid og for befolkninga. Samfunnsdelen skal også gje grunnlaget for prioriteringar i arealdelen. Planprogrammet skal innehalde følgjande hovudpunkt: Føremål med planarbeidet Behov for utgreiingar Planprosess med fristar og deltakarar Opplegg for medverknad For alle regionale planer og kommuneplanar, og for reguleringsplanar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegg for medverknad, spesielt i forhold til grupper som ein trur vert særleg råka, kva alternativ som vil verte vurdert og behovet for utgreiingar. Forslag til planprogram skal sendast på høyring og leggast ut til offentleg ettersyn normalt samstundes med varsling av planoppstart, jf. planog bygningslova 4-1. Verknad av kommuneplanen sin samfunnsdel/handlingsdelen skal gje grunnlag for kommunen si prioritering av ressursar, planleggings- og samarbeidsoppgåver og konkretisere tiltaka innanfor kommunen sine økonomiske rammer. Side 3 av 23 28

29 Korleis planprogrammet og kommuneplanen skal utarbeidast og kva den skal innehalde er nærmare bestemt i Plan- og bygningslova Under følgjer ein illustrasjon av samanhengane i plansystemet. Kommuneplanen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Arealdelen til kommuneplanen vart vedtek i Fitjar kommune skal i løpet av 2019 utarbeida ny samfunnsdel til kommuneplanen. Planarbeidet har utgangspunkt i den kommunale planstrategien som vart vedteke av kommunestyret den Vårt planprogram er avgrensa til kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) Side 4 av 23 29

30 Nasjonale forventningar I medhald av plan- og bygningslova 6 1 fastsette regjeringa eit forventningsdokument for planlegging i kommunane i juni Dei nasjonale forventningane peiker på oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at kommunane fokuserer på i nye planar. Målet er å sikre gjennomføringa av gjeldande nasjonal politikk. Forventningane er retningsgjevande og ikkje bestemmande, ved utarbeiding av kommunale planar. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015) legg følgjande føringar for planarbeid i kommunane: Gode og effektive planprosessar o Enklare regelverk og betre samarbeid o Målretta planlegging o Auka bruk av IKT i planlegginga Berekraftig areal- og samfunnsutvikling o Eit klimavennleg og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar o Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde o Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging o Eit framtidsretta og miljøvennleg miljøsystem o Levande by- og tettstadssenter o Helse og trivsel Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgåver i kommunen. Det skal takast utgangspunkt i den kommunale planstrategi og lokale planar, og legge krav frå statlege og regionale myndigheiter til grunn. Side 5 av 23 30

31 Innleiing Her følger eit framlegg til planprogram i 6 kapittel. Med tanke på å gjere lesinga så forståeleg som mogleg tar kapittel 1 for seg nokre sentrale omgrep som planprogram, kommuneplan, samfunnsdel og arealdel. Kapittel 2 tar for seg nokre av dei viktigaste føringane som kommunen skal ta omsyn til, internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Her definerer òg nokre grunnleggjande prinsipp som skal gjelde for alt planarbeid i Fitjar. I kapittel 3 står det om prosessen, både med tanke på framdrift, og korleis kommunen ønsker å sikre medverknad og involvere lokalsamfunnet. Kapittel 4 skisserer kva overordna plantema som blir dei viktigaste å arbeide med framover, hovudtema. Når arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ta til, vil tematikken i planprogrammet vere førande. Basert på gjeldande planstrategi, er det i kapittel 5 lista opp kva planar kommunen har behov for i denne perioden. Her vil det òg etter kvart stå behov for eventuelle nye utgreiingar og planar, etter kvart som hovudtema blir bestemt. Kapittel 6 er ei referering til nokre sentrale og relevante planar (lokale, regionale, nasjonale), forventingar, rammer med meir. Side 6 av 23 31

32 1. Kommuneplan og planprogram «Planleggingen skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen og sikre befolkningen muligheter for påvirkning av kommunens utvikling» (Miljøverndepartementet 2009: 78) 1.1 Kommuneplan Ein KOMMUNEPLAN er den viktigaste planen for heile kommunen. Det er lovpålagt i Plan- og bygningslova (PBL) at alle kommunar skal ha ein kommuneplan. Kommuneplanen består av to delar: Ein samfunnsdel (KPS) Ein arealdel (KPA) Side 7 av 23 32

33 Desse er såkalla overordna dokument som skal omfatte og koordinere kommunen sine mest vesentlege målsettingar og oppgåver. Ein skal ha fokus på både kommunen som organisasjon og som samfunn. Kommuneplanen skal og ha ein handlingsdel Kommuneplanens samfunnsdel KPS Samfunnsdelen er eit verktøy for kommune si heilskaplege planlegging og skal vere grunnlaget for sektorane sine planar, og den heilskaplege utviklinga av lokalsamfunnet. KPS skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar (PBL 11 2) Kommuneplanens arealdel KPA Arealdelen er ein arealplan for heile kommunen og skal vise samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. KPA omfattar plankart, føresegner og planskildringar (PBL 11 5). Fitjar kommune har arealdel vedtatt i 2012, gjeldande for perioden Den skal ikkje reviderast no. Etter at arealdelen vart vedtatt i 2012, har vi sett behov for å gjera ein del oppdaterte vurderingar. Vi vil i kommuneplanen sin samfunnsdel vurdere om det er behov for oppdatert omtale av nokre tema som: næringsareal, bustadområde, akvakultur, småbåthamner/fellesanlegg i sjø, offentleg og privat tenesteyting, jordvern- og strandsona, handtering av overskotsmassar mm. og kva utfordringar og problemstillingar som følgjer desse områda Kommuneplanar, temaplanar og rettleiarar I tillegg kan kommunen lage ei rekke kommune delplanar (KDP) for enkeltområde og tema. Fitjar kommune har ei rekke kommunedelplanar, til dømes innan oppvekst og helse. For nokre tema kan kommunen utarbeide såkalla temaplanar t.d Skulebruksplanen og rettleiarar Handlingsdel Planar er til for å realiserast. Difor skal alle kommuneplanar, og delplanar, ha ein handlingsdel. I denne skal dei konkrete tiltaka for å gjennomføre planen, stå. For kommuneplanen sin del, skal handlingsplanen sjåast i samanheng med samfunnsdelen (PBL 11 1). I praksis kan handlingsdelen vere budsjettplanen som skal rullerast kvart år. Fitjar kommune er i ferd med å styrka samanhengen i plansystemet ( jfr illustrasjon s.7) Sjå elles Plan og bygningslova (PBL) kapittel 11 for kva som er lovfesta om kommuneplanlegging. 1.2 Planprogram og planstrategi Planstrategi Kvart fjerde år skal kommunestyret vedta ein planstrategi. Planstrategien til Fitjar kommune blei vedteken i 2018 og skal reviderast i Det er gjennom planstrategien at kommunestyret har bestemt kva for planar ein har behov for dei neste fire åra ( valperioden). Det er her det er vedtatt at Kommuneplanen sin samfunnsdel, som sist blei vedteken i 1999, treng ei fornying. Det er ei revidering av kommuneplanen sin samfunnsdel dette framlegget for planprogrammet gjeld for Planprogram For alle kommunale planar som får store konsekvensar for miljø og samfunn, skal det lagast eit planprogram. Dette dokumentet du les i no, er eit planprogram for Fitjar kommune si revidering av kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS), og er ei slags «oppskrift» for arbeidet med planen. Side 8 av 23 33

34 I PBL 4-1 er det lovfesta kva eit planprogram skal innehalde. Mellom anna skal planprogrammet beskrive: Formålet med planen Prosessen med fristar og deltakarar Opplegg for medverknad og involvering Evt behov for utgreiingar Det er kommunestyret som vedtek planprogrammet. Eit planprogram blir sendt ut på høyring i minimum 6 veker, slik at alle kan uttale seg. Fitjar kommune sin KPA blei vedteken i 2012 og skal i denne omgang ikkje reviderast. Difor vil dette planprogrammet gjelde for KPS. 2 Aktiv medverknad i høyringsprosessen til planprogrammet Dette dokumentet er eit framlegg til planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel, og skal på høyring. Fitjar kommune legg opp til at høyringsprosessen er ein aktiv medverknadsprosess, og vil leggja til rette for innbyggjardialog gjennom folkemøte, møte med dei politiske utvala, og eit innbyggjarpanel der både organisasjons- og næringslivet er representert. Slik sett er planprogrammet ope for endringar. Det er til slutt kommunestyret som gjer endeleg vedtak i april Internasjonale, nasjonale og regionale føringar Det som ikkje kan endrast på gjennom kommuneplanen, og som Fitjar kommune skal halde seg til, er ei rekke internasjonale, nasjonale og regionale avtalar og planar. Til desse er det òg ofte utarbeida planretningslinjer og forventningar, og alt dette legg føringar for kommunane. Fitjar kommune skal samordne og implementere nasjonale og regionale mål i sitt planarbeid. Konkrete målsettingar og nytte skal drøftast og vurderast, men vil òg påverke kva hovudtema ein skal prioritere i kommuneplanen. Blant dei mest sentrale nasjonale og regionale måla er: a) Gode og effektive planprosessar med tydelege mål b) Krav om samhandling på tvers av sektorar c) Berekraftig areal- og samfunnsutvikling d) Attraktive og klimavenlege by- og tettstadsområde e) Demokratisk medverknad og inkluderande samfunn f) Samarbeid i ein sterk vestlandsregion Sjå elles kapittel 6 Vedlegg, for oversikt over nokre sentrale planar og førande dokument. Side 9 av 23 34

35 2.1.1 FNs berekraftsmål og kommuneplanen FNs berekraftsmål er verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, kamp mot ulikskap og for å stoppe klimaendringene innan FNs berekraftmål gjeld for alle land, og alle menneske. Dei peikar på demokrati, godt styresett og ein rettskultur som er avgjerande for berekraftig utvikling. Måla tek sikte på å realisere menneskerettane for alle. Den globale dimensjonen legg ein viktig føresetnad for arbeid med kommuneplanane. Kommunane har ansvar for mange oppgåver som bidreg til berekraftig utvikling, og som er sentrale i FN sine berekraftsmål. Kommunane levere helsetenester, utdanning, bustadpolitikk, infrastruktur, reint vatn, renovasjon og kommunale innkjøp. Ein forvaltar areal, bustad og formålsbygg, sikrar balansen mellom urbane og grøne areal, og iverksett tiltak for å redusere klimapåverknad. Side 10 av 23 35

36 2.2 Interkommunalt samarbeid Utvikling av ein kommune i Sunnhordland, verkar inn på utviklinga i nabokommunane. Samarbeidsrådet for Sunnhordland for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes er ein sentral regional utviklingsaktør som skal driva aktiv påverknad for å sikra regionen og den einskilde kommune sine interesser i regionale og nasjonale spørsmål. Samarbeidsrådet har desse innsatsområda for samarbeid: Regional utvikling Infrastruktur Næringsutvikling Bulyst Strategiske alliansar Kompetanse Reiseliv Kommunane i Sunnhordland har over lang tid hatt eit godt samarbeid. Ferjefri veg til Bergen (Hordfast) opnar for sterk utvikling i regionen, samstundes som det påverkar Sunnhordland sin posisjon som ein samla region. Konkurransen frå større kommunar andre stadar i fylket blir hardare, og samanslåinga mellom fylkeskommunane og fylkesmannsembeta i Hordaland og Sogn og Fjordane kan svekka Sunnhordland sin posisjon. Denne utviklinga må me møta med eit enda tettare samarbeid om felles saker, både mellom einskildkommunar og i regi av Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Felles planar for Sunnhordland vert som oftast handsama i Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Desse kan vere juridisk bindande, men då etter vedtak i kommunen eller av overordna styresmakt. Dei kan og vere frivillige, og bind då berre kommunen i samsvar med vedtak i kvar einskild plan. Innbyggjarane i Sunnhordland nyttar felles regionale institusjonar eks sjukehus, tingrett, høgskole. Der kommunen finn det tenleg kan ein samarbeide om planarbeidet med andre kommunar. Bømlo, Stord og Fitjar samarbeider om mange tenester, og er del av ein felles arbeids-, bustad- og tenestemarknad. Kommunane samarbeida for å løysa kommunale tenester, der den einskilde kommune har for få fagfolk eller vanskar med rekruttering, eller der det er ulemper med nærleik mellom innbyggjarane og tenesteutøvarane. Bømlo, Stord og Fitjar har fleire interkommunale samarbeid innan helse, oppvekst og tekniske tenester. Andre kommunar kan også vera deltakarar i samarbeida. I ein uttale til Fitjar kommune sin planstrategi, har Stord kommune sagt m.a. følgjande ( ) «Stord kommune skal gå i gang med revisjon av kommuneplanen i løpet av Fitjar kommune skal etter planstrategien starta arbeidet med ny samfunnsdel til hausten i år. Sjølv om desse planane vil vera ulike, kan fleire utgreiingar og vurderingar vera tilsvarande for dei to planane. Stord kommune er difor open for eit samarbeid innan dette området» Stord, Bømlo og Fitjar samarbeider no om å utvikla ny samfunnsdel til kommuneplanane og vil slik påverke både utviklingsperspektiva, kompetansen og utvikling av felles strategiar. Side 11 av 23 36

37 2.3 Grunnleggjande prinsipp Grunnleggjande prinsipp Grunnleggjande prinsipp betyr tema som skal vere gjennomgåande innan alt virke, tverrsektorielt og på alle forvaltningsnivå. Desse skal med i alle planverk i kommunen og ingen planar skal vere i konflikt med dei grunnleggjande prinsippa: All planlegging skal vere berekraftig med omsyn på klima, natur, menneske og økonomi All planlegging skal gjerast med omsyn til folkehelse Der ein manglar kunnskap om konsekvensar skal ein nytte «føre var» prinsippet All planlegging kan seiast å vere sektorovergripande, planlegging av kultursektor må sjåast i samanheng med oppvekst, som må sjåast i samanheng med helse, som må sjåast i samanheng med miljø og så vidare. Dette syner og at det vil vere betre å skilje ut eit par grunnleggjande tema og omtale desse som grunnleggjande prinsipp. Folkehelse egner seg godt som gjennomgåande tema og grunnleggjande prinsipp for all planlegging, og bør innarbeidast i planen. Klima og miljø er omtalt i planstrategien, men ikkje som sektorovergripande tema. På lik linje med folkehelse så er dette likevel både sektorovergripande og det viktigaste grunnleggjande prinsipp av alle; ingen planlegging skal gå på akkord med klima og miljø. Dette er godt forankra i lovverket, og i tråd med nasjonale og internasjonale målsettingar og forventingar. Frivilligstrategi er eit viktig hovudtema men vanskelegare som eit grunnleggjande prinsipp. Sjølv om store delar av kommunal verksemd vil bli avhengige av eit godt samarbeid med frivillige i framtida, betyr ikkje det det same som at all kommunal planlegging skal fremje frivilligheit. Mange oppgåver skal og bør bli utførd av lønna, faglærde og profesjonelle. I tillegg må kommunalt planarbeid sjåast i samanheng med FNs berekraftmål, nasjonale og regionale føringar. Ilustrasjon frå Asker kommune Side 12 av 23 37

38 3 Planprosessen framdrift og medverknad Planarbeidet skal ifølgje plan- og bygningslova sine reglar for utarbeiding av samfunnsdel til kommuneplanen, m.a. med planprogram varsel om planarbeid, høyring / ettersyn og kunngjeringar. 3.1 Høyring Formannskapet sender ut planprogrammet på høyring og offentlege ettersyn med frist Planprogrammet skal bli presentert for statlege og regionale mynde, og i regionalt planforum Tilgang til planprogramdokumentet Planprogrammet skal vere lett tilgjengeleg elektronisk og i dei sosiale medium som kommunen nyttar. Trykka versjonar blir tilgjengeleg i kundetorget på rådhuset. Dei kommunale utvala skal gjennom løypemeldingar og / eller munnlege orienteringar, vere orienterte gjennom heile planprosessen. Formannskapet er planutval og styringsgruppe for planen. 3.2 Framdrift Her følger ei oversikt over korleis arbeidet med kommuneplanen kjem til å utvikle seg over tid 2019/ På grunn av tidsaspektet vil prosessane i planprogrammet og sjølve kommuneplanen vera noko overlappande, då det vil gjelde om lag same tema og aktørar Planprogrammet Kommuneplanens arealdel (KPA) er frå 2012 og skal ikkje reviderast i denne prosessen utan at det viser seg at det i samfunnsdelen kjem opp nye vurderingar, sjå pkt andre avsnitt KPS Arbeidet med KPS legg opp til ein omfattande prosess. I KPS vil retninga / hovudtema for kommunen sitt arbeid dei neste tiåra bli bestemt. Dette er viktige strategiske val som kommunen ynskjer at så store delar av Fitjar som mogleg skal bli involvert i, og kunne komme med innspel. Framdrift PP Planprogram for KPS KPS PS M H Kommuneplanen sin samfunnsdel Planstrategi Medverknadsprosess Høyring * Endeleg vedtak H Q Q Q Q 2019 V2020 KPS PP PP* PP KPS KPS KPS KPS* PS* M M M H H H Side 13 av 23 38

39 Våren 2019 Q1 Planprogram: Tverrsektoriell arbeidsgruppe, styringsgruppe (FS) Oppstart og høyring Aktiv medverknadsprosess i høyringsfasen: Folkemøte, politiske utval, innbyggjarpanel, barn- og unges representant. Samarbeid med Stord og Bømlo kommunar om planprogram/ samfunnsdelen Presentasjon for statlege og regionale mynde i regionalt planforum Vurdering av innspel Q2 Endeleg vedtak av Planprogram i kommunestyret Q2 og Q3 Oppstart arbeid med KPS: Q4 Arbeidsgruppe og styringsgruppe (FS) Oppstart Arbeid med overordna visjon for Fitjar Folkemøte Brei medverknadsprosess: Folke- og grendamøter, politiske utval, innbyggjarpanel, barn- og unges representant, næringsliv og sivilsamfunnet. Samarbeid med Stord og Bømlo kommunar om utvikling av samfunnsdelen Evt. eksterne utgreiingar, samarbeid med overordna mynde, HFK og Fylkesmannen i Vestland Utkast Politisk handsaming i FS november Høyring Folkemøte Våren 2020 Høyring held fram Vurdering av innspel frå høyringa Endeleg vedtak av kommuneplanen sin samfunnsdel i kommunestyret februar el april Styringsgruppe for planprogrammet Formannskapet vil fungerer som styringsgruppe for arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel. Etter drøfting med hovudtillitsvalde vil dei verta involvert i prosessen gjennom etablerte kvartalsvise kontaktmøte med rådmannen Side 14 av 23 39

40 3.2.4 Arbeidsgruppe for planprogrammet Det blir satt ei tverrfagleg administrativ arbeidsgruppe med ordførar som politisk representant. 3.3 Medverknad Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte skal sikres muligheter for medvirkning på andre måter. Plan- og byggingsloven 5-1 Alle innbyggarar har rett til å uttale seg til alle planar som kommunen legg ut til høyring. Fitjar skal følgje dette opp og vil leggje til rette for, og ta initiativ til, aktiv medverknad og auka deltaking. Lokalsamfunnet skal verte breitt involvert som til dømes dei folkevalde, Fitjarbuen i alle aldersgrupper, kultursektor, næringsliv, styresmakter regionalt osv. Å involvere lokalsamfunnet gjennom heile planprosessen har fleire fordelar som til dømes: Lokaldemokratiet blir halde i hevd Ulike perspektiv på samfunnsutviklinga kjem til syne. Eigarskap til sluttresultatet Metodikk Medverknad i kommuneplanen er dialogbasert. Å invitere innbyggjarane til medverknad i planlegging aukar idetilfang, perspektiv og engasjement, men kan lett skapa forventingar om at eigne interesser og perspektiv vert innarbeida i sluttproduktet. Ei dialogbasert planlegging betyr også at lokale og regionale styresmakter har prioriteringar og satsingar som ein vil formidla i prosessen, der det kan oppstå interessemotsetnadar mellom lokale ønskjer og regionale/ nasjonale krav. Ein involverande planprosess vil synleggjera ulike interesser, og planen kan ikkje innfri alt. Å planleggja betyr også å gjera retningsval. I samfunnsplanlegginga vil like og ulike interesser verta synleggjort, bearbeida og til slutt vert det fatta vedtak i kommunestyret som folkevald organ. Å invitere til dialog og medverknad i planlegginga vil gje planlegginga perspektiv og engasjement noko som aukar sjansen for i iverksetting av planen sitt innhald. Det er lagt opp til at ein i planprogrammet siler ut nokre hovudtema for kommuneplanen. Medverknadsprosessane både til formelle styrande organ, folkemøter og uformelle arenaer vil skapa treffsikre hovudtema for utviklinga av samfunnet dei neste 20 åra. a. Workshop med kommunale tenester gjennom leiarforum ( stabs- etats- og einingsleiarar) b. Innbyggjarpanel c. Dialog med nabokommunar Bømlo og Stord d. Formannskapet bearbeidar planprogrammet og handsamar det formelt som planmynde e. Offentleg høyring inkludert folkemøte, og møte i regionalt planforum Side 15 av 23 40

41 Alle sektorane skal involverast og få god anledning til å komme med innspel for at planbehov skal avklarast så tidleg som mogleg KPS og medverknad Når arbeidet med samfunnsdelen tek til våren 2019, vil kommunen gå breitt ut, som til dømes mot lag og organisasjonar, grendelag, næringsliv og så vidare. Målet er å få ein inkluderande prosess og at så mange som mogleg skal få eit eigarskap til, og nytte av, den endelege kommuneplanen. Kommunen skal mellom anna: Halde folke- og innspelsmøte på ulike plassar på Fitjar Oppsøkjande og uformelle idèmyldring og work- shops Oppsøkje skular og barnehagar Nytte grendelaga Utval og råd Dialog med nabokommunane Bømlo og Stord. Kombinere innspelsmøte for kommuneplan og andre aktuelle delplanar der dette er høveleg 4 Framtida og retninga vi vil utvikla oss i Kommuneplanen sin samfunnsdel skal utvikla visjon, mål og hovudtema som er viktig for utvikling av både samfunnet og kommuneorganisasjonen. Planen skal gjerast operativ gjennom handlingsplanar, og aktive partnarskap som vi utviklar mellom kommune-, næringsliv-, frivillig sektor og andre offentlege organ. Mykje skal bli tematisert og konkretisert i dei ulike handlings- og kommunedelplanane. Andre saksfelt er det ikkje behov for eit omfattande planarbeid eller egner seg ikkje som hovudtema, men kan utmerka godt vere gjenstand for temaplanar og rettleiande strategiar eller reine tiltak. 4.1 Overordna visjon For å kunne planleggje kommunen vår si utvikling kan me ikkje dra i kva sin retning. Me må bli einige om eit felles mål, ein overordna visjon. Me må kunne svare på: Kven er me Kva er me stolte av Kva er våre fortrinn Korleis ynskjer me å stå fram om år Fitjar har i dag ikkje ein overordna visjon. Å få fram ein overordna visjon i kommuneplanens samfunnsdel, som gjer oss eit tydeleg, kollektivt mål, vil vere ei målsetting i seg sjølv framover. Det vil gjere det enklare å meisle ut hovudtema i framtida. Basert på Fitjar sin historie, fortrinn som samfunn, sentrale næringar, livskvalitet og framtidsretta satsingar kan ein aktuell visjon for dei neste 20 åra vera: Fitjar naturlegvis! Side 16 av 23 41

42 4.2 Hovudtema Hovudtema er dei viktigaste plantema som kommunen skal prioritere i kommuneplanperioden. Prioritere impliserer òg å velje bort tema. Å velje hovudtema under handsaming av planprogrammet betyr ikkje at det er umogleg å endre, leggje til eller ta bort, seinare, i samfunnsdelen. Å drøfte og vere tydelege på nokre tema no, vil likevel gjere arbeidet meir føreseieleg frå starten av. Slik at vi er nokon lunde treffsikre i vårt utgreiingsarbeid, og nyttar ressursane nært det som kan realiserast. Basert på føresetnadene i kapittel 3, gjeldande planstrategi og dei grunnleggjande prinsippa er følgjande hovudtema lagt fram (ikkje rangert): Hovudtema for Kommuneplan sin samfunnsdel for Fitjar , kan vera : «Fitjar i berekraftig vekst» «Bulyst» «Levande sentrum» «Den grøne kommunen» «Smarte kommunale tenester» «Mangfald» «Sterke saman» 4.3 Innhald i dei enkelte hovudtema Mykje av tema vil overlappe kvarandre. Dette er ikkje gjensidig ekskluderande, eller rangerte tema, men for å få tydelege mål, er det bra med ei viss sortering. Dette vil òg endre seg i løpet av høyringsprosessen. Val av hovudtema er med på å bestemme kva kommunen skal bli god på og prioritere å få meir kunnskap og kompetanse på. I perioden står Fitjar overfor nokre fundamentale endringar: Internasjonale pliktar o Lågutsleppssamfunn o Parisavtalen Utfordringar med eldrebølgja o Aldersgruppa 67 år og eldre, vil meir enn dobla seg på ti år o Rekruttering o Arbeidsmetodar i tenestene o Digitalisering o Prioritering innan kommuneøkonomi Eventuell realisering av Hordfast o Regionale integrasjonen rundt Bergen o Konsekvensar for bu- og arbeidsmarknaden Side 17 av 23 42

43 Hovudtema for Fitjar kommune sin KPS kan innehalde: «Fitjar i berekraftig vekst» Næringsutvikling i Fitjar bør byggja på kommunen sine etablerte næringar, og sikra knoppskyting eller verdikjedetenking ut av desse: landbruk, havbruk, vindkraft og anna fornybar energi, miljøsatsingar, skipsindustri og entreprenørar i bygg og anlegg, kultur-, opplevingar- og kystbasert reiseliv, kompetansemiljø, handel- og servicenæringar. Bulyst Kommuneplanen sin arealdel definerer hovudtrekka i busettingsmønsteret. Kommunen har eitt tyngdepunkt i busettinga Fitjar sentrum med omliggjande bustadfelt. Det er bygder: Øvrebygda og Dåfjorden med respektive spreidd bustadbygging og bustadfelt. Det er også spreidd busetting i bygdene Stranda og Osterneset på austsida av Fitjar. Kommunen har eit stort hyttefelt: Kråko. Ein må gjere ei kartlegging av behov og kapasitet for utbygging i kommunen for dei neste tiåra. Ein integrasjon rundt Bergen med Hordfast kan utløysa nye utbyggingsbehov. Korleis skape ein meir liv i bygdene? Skape attraktive bygder. Identifisere kva som er bukvalitetane? «Levande sentrum» Eit attraktivt sentrum er ei drivkraft for busetting, aktivitet og attraktivitet. Vi vil utvikla Fitjar sentrum og ha fokus på lokal handel- og servicetilbod, unike etableringar, tilbod til innbyggjarar, hyttefolk og turistar. Tettstadutvikling handlar om fysiske forhold som: bustadbygging og fortetting, miljøgate og «byrom», attraktiv sjøside, arkitektur og inspirasjon frå lokal byggeskikk. Det handlar om infrastruktur som bind tettstaden saman, både for mjuke trafikantar og bilistar, grøn mobilitet. Tettstaden handlar også om å skapa levande sentrum med sosiale møteplassar, blanding av handelog servicenæringar og bustadar som skapar liv på kveldstid, mangfald i offentlege tenester og tilgang til desse, tilrettelegging for kultur- og opplevingar osv. Kommunen vil gjennomføra ny reguleringsplan for sjøsida til Fitjar sentrum «Fitjar Nord» «Den grøne kommunen» Namnet Fitjar er fleirtal av det norrøne fit, som tyder frodig eng attmed vatn (Norsk stadnamnleksikon, 1997). Kommunen har noko av den beste landbruksjorda i Hordaland, og eit aktivt landbruk, eit nasjonalt verdfult kyst- og kulturlandskap med Fitjarøyene, nyskapande naturbasert energiforsyning gjennom vindparken i Midtfjellet, Sunnhordland interkommunale miljøverk si satsing på sirkulærøkonomi, havbruk med lokalt- og regionalt eigd oppdrettsnæring med utviklingskonsesjonar: Fitjar kommune vedtok i budsjettet for «Grøne Fitjar» med kommunale satsingar på miljø- og berekraft. Vi vil nytta våre fortrinn til å skapa meir berekraftig utvikling. Fitjarøyane er unike i landssamanheng og utgjer ein ressurs for kommunen. Øyane har nasjonal interesse, og kommunen har dermed eit stort forvaltningsansvar for å ta vare på øyane for kommande generasjonar. Side 18 av 23 43

44 «Smarte kommunale tenester» Fitjar kommune har starta arbeidet med fornying av våre tenester. Vi skal nytta vårt fortrinn som liten kommune med «Liten og kjapp» for å møta endringane i befolkninga dei neste 20 åra. Vi vil ha eit innbyggjar- og brukarperspektiv med vekt på folk sine ressursar. «Kvalitet, verknadsfullt og nyskapande» skal kjenneteikna kommunen sine tenester og førebygging og samarbeid skal prege våre prioriteringar. «Mangfald» Kva er det som skapar livskvalitet for både enkeltmenneske og samfunn? Delta i det frivillige kultur- og organisasjonslivet, opplev unikt friluftsliv og Fitjarøyane, kulturminne som fortel om røtter, utvikla kulturentreprenørar som realiserer draumar lokalt, frivilligstrategi og kulturelt entreprenørskap i samarbeid mellom næringsliv, sivilsamfunn og kommune. Aktivitet i kyrkje og trusamfunn. Idrett for deltaking, folkehelse og talent. Ope samfunn for innflytting og innvandring. Styrke kulturelt mangfald og vidareutvikla eit inkluderande samfunn. «Sterke saman» Kommuneplanen sin samfunnsdel vert utvikla i eit samarbeid mellom Fitjar, Bømlo og Stord. Dette er den mest integrerte bu- og arbeidsmarknaden i Sunnhordland. Saman ønskjer vi fremja arbeidsmetodar og strategiar for vidare utvikling av Sunnhordland innan sentrale tema som næringsutvikling, infrastruktur, klima- og miljø og attraktivt regionsenter og tettstadar. Side 19 av 23 44

45 Status Vår Haust Vår Haust Vår Haust Vår Haust 5 Plan- og utgreiingsbehov 5.1 Vurdering i gjeldande planstrategi Det er i gjeldande planstrategi lista opp kva planoppgåver som vil verte prioriterte i perioden. Dette er ikkje ei uttømmande liste og er ope for endringar ut i frå nye lovar, forskrifter, og så vidare. Denne ligger til grunn for ny kommuneplan, kor eventuelle nye planbehov skal gjerast greie for. Frå planstrategi R= Rullering O= Oppstart H= Høyring F= Ferdig A= Handsaming T= Tilfredsstillande Ingen markering ingen planaktivitet Oppdatert informasjon etter vedtatt planstrategi. Arbeidet ligg lenger fram i tid Plan Kommuneplanen Kommuneplan arealdel R Kommuneplan samfunnsdel O Kommuneplan Selevik krins Kommuneplandel sentrum nord O F Kommuneplandel Fitjarøyene O H Kommuneplandel Strando krins Kommuneplandel Strandsoneplan F Forvaltningsplan for vassregionen Hordaland (2016 T R 2021) Klima og energiplan Utsleppsplanar / regelverk for private utslepp T Landbruksplan T Forvaltningsplan for Hjort T H + A F Hovudplan for avløp O F Hovudplan for vassforsyning O Hovudplan for kommunale vegar Vedlikehaldsplan for kommunale bygg O F Plan for atomberedsskap Fitjar kommune (V-2009) T Overordna beredsskapsplan (V-2014,O-2017) T Kommunedelplan for Kulturminne ( ) F Kommuneplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv ( ) R + F Kulturplan Trafikksikringsplan ( ) T Strategisk næringsplan ( ) T Plan for sosiale tenester i kommunen Plan for sosiale tenester i kommunen (NAV) Bustadsosial handlingsplan ( ) T F Side 20 av 23 45

46 Status Vår Haust Vår Haust Vår Haust Vår Haust Plan Ruspolitisk handlingsplan ( ) T F Vedtekter for alkoholomsetnaden i Fitjar kommune ( ) T F Plan for helsemessig og sosial beredskap i Fitjar O kommune ( ): ROS analyse Smittevernplan O F Plan for vald i nære relasjonar O F Plan for psykososiale tiltak ved kriser, ulukker og T F katastrofar Omsorgsplan : Plan for organisering av helseetatane T Plan for samordning av pleie- og omsorgstenester O F Habiliterings- og rehabiliteringsplan for Fitjar kommune O F Plan for fremjing av folkehelse Utviklingsplan for Fitjar kulturskule O F Skulebruksplan O F Plan for den kulturelle skulesekken Barnehageplan Fitjar kommune O F Plan for spesialpedagogisk sakshandsaming O F Overgangsplan barnehage skule O F H Side 21 av 23 46

47 6 Vedlegg Denne oversikten syner nokre sentrale planar og dokument som legg føringar for planarbeidet til kommunen. I tillegg kjem det internasjonale avtalar og konvensjonar som Noreg har slutta seg til, og som får konsekvensar på lokalt nivå, til dømes EØS avtalen og Paris avtalen. 6.1 Lenker Fitjar kommune Fylkeskommune Vestland Regjeringa Asker kommune kommune/dokumenter/barekraftsmal/2018_07_04-rapport_nye_asker_fn_barekraftmal_- kortversjon2.pdf Andre lenker Fitjar kommune sentrale planar Kommuneplanen sin arealdel Budsjett 2019 økonomiplan Omsorgsplan Skulebruksplan Barnehageplan Planstrategi for Fitjar kommune Strategisk næringsplan Trafikksikringsplan for Fitjar kommune Kulturminneplan Plan for mottak og integrering av flyktningar Beredskapsplan - årleg rullering, sist VA plan, oppstart utarbeiding Regionale planar Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel Regional plan for folkehelse fleire gode leveår for alle Regional kulturplan Premiss: Kultur Regional transportplan Hordaland Regional næringsplan Regional plan for klima og energi Regional plan for vassregion Hordaland Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar 47

48 Klimaplan for Hordaland Regional plan for kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Handlingsplan for trafikksikring for Hordaland Regional planstrategi for Hordaland Andre dokument «Medvirkning i planlegging - Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven» - vegleiar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet «Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging» - vegleiar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet,, juni 2015 «Samfunnsvirkninger av boligpolitikk Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner». Sørvoll og Løset. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 3/2017 «Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging grunnlag for innsigelse», vegleiar nr Norges vassdrags- og energidirektorat «Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid - Å slippe til og bli sluppet løs er to sider av samme sak». Sletterød, Carlson, Kleiven og Sivertsen. Trøndelag Forskning og Utvikling, «Kunnskapsstatus om medvirkning og mobilisering Utviklingsrelevante bidrag i perioden ». Lønning og Teigen. Nordlandsforskning, Høgskulen i Lillehammer, «Samfunnsutviklingskapasitet i småkommuner en studie av 41 småkommuner». Cruickshank, Vasstrøm, Sand m.fl. Trøndelag Forskning og Utvikling og Agderforskning, Side 23 av 23 48

49 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2019/87 Sakshandsamar: Olaug Haugen Dato: SAKSFRAMLEGG Årshjul 2019 for styringsdokument og større enkeltsaker. Utval sak Utval Møtedato 4/19 Formannskapet Vedlegg: Bakgrunn: Fitjar kommune arbeider med å vidareutvikla styringssystemet. Dette gjeld dei mest sentrale styringsdokumenta som kommuneplanen og økonomiplanen, rapporteringa via tertialrapportar, og framdrift i dei største sakene for inneverande år. I samband med dette vil vi ta i bruk årshjul i kvalitetssystemet, slik at ein har god oversikt over når dei største sakene kjem opp i løpet av året. På den måten kan både fagfolk, leiarar og politisk leiing planleggja betre og sikra framdrift i saker. Vurdering: I denne saka legg vi fram årshjul for formannskapet og kommunestyret for styringsdokumenta og dei største sakene som skal fram til politisk handsaming i Ut over det som er nemnd her, vil ein sjølvsagt leggja fram politiske saker fortløpande etter behov. Årleg har formannskapet ca saker og komunestyret ca saker til handsaming. Mange tema har ulike årshjul i organisasjonen. Dette gjeld t.d. arbeid med HMS og sjukefråvær som vert rapportert i AMU. Andre saksfelt gjeld iverksetting av omstillingsområde vedteken i økonomiplan. Dette arbeidet skjer i, og på tvers av, sektorar og framdrift vil verta rapportert i tertialrapport. Møteplan for 2. halvår er ikkje laga endå. Men i dette årshjulet vil vi også ta høgde for at ein ønskjer ei noko tidlegare handsaminga av økonomiplanen i november/ desember. Det kan påverka budsjettprosessen noko. Månad Sak FS KS Februar Planprogram kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) X Valstyre oppstart av Kommuneval 49

50 Mars April Reguleringsplan sentrum innleiande drøfting Planprogram KPS Oppstart KPS. Plan for utvikling av Årskog industriområde Revisjon tenestestandardar Helse- og omsorg X X X X X X X Mai Juni Årsmelding 2018 Rekneskap 2018 Første tertialrapport Budsjettjustering Kvalitetsrapport for grunnskulen X X X X X X X X X Juli August September Plan for digitalisering Avslutning for kommunestyret. X X Oktober Godkjenning av val. Konstituering KS Andre tertialrapport Rullering av plan for idrett- og anlegg X X X X X X November Desember Økonomiplan Kommuneplanen sin samfunnsdel - høyring Økonomiplan Plan for kvalitet i grunnskulen X X X X X X X 50

51 Framlegg til vedtak: Formannskapet vedtek Årshjul 2019 for styringsdokument og større saker, slik det er presentert i saksframlegget. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 51

52 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2018/671 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: SAKSFRAMLEGG Fullmakt til å setje i verk ymse investeringar Utval sak Utval Møtedato 5/19 Formannskapet Vedlegg: Budsjettskjema 2B Bakgrunn: I kommunestyret sitt budsjettvedtak for 2019 (sak 67/18) vart det vedteke investeringar for kr ,-. Dette skal finansierast med nytt lån til investeringar på kr ,-, tilskot og sal på kr ,-, bruk av investeringsfond på kr ,-. Fitjar kommune tok opp lån til investeringar på 12,5 mill. i 2018 med 27 års avdragstid. Budsjett for 2019 la opp til lån i 2018 på 18 mill. over 20 år. Dette fører til at ein får om lag ,- mindre utgifter i Fleire av investeringane i 2018 vart ikkje fullført i løpet av rekneskapsåret. Me vil komma tilbake med budsjettmessige konsekvensar i samband med revidering av budsjettet Mellom anna vart det ikkje nytta midlar til dei to oppmålingsprosjekta på VA. Budsjetterte restmidlar dekker ikkje heile prosjektet. Ein vil komma tilbake med endringsframlegg på slike saker i budsjettsaka i juni. Det var to prosjekt som var føresett oppstartsvedtak på i 2018, og som ikkje var vidareført i budsjettet for Utan oppstartsvedtak og utan midlar i 2019, treng me nytt vedtak på desse. Det gjeld: Prosjekt Ramme i 2018 Ny ramme i gatelysprosjekt , ,- Koløyholmen kloakk , ,- Fylkeskommunen har stadfesta at tilskot til gatelysa vert overført til Oppstart av Koløyholmen kloakk vil bli fremja som eiga sak. Større investeringar vil bli fremja som eigne saker når dei er utgreidde og klare til vedtak. Rådmannen ber med dette om løyve til å setja i verk ein del mindre og / eller årlege investeringar. Følgjande investeringsprosjekt har iverksetjingsvedtak: Prosjekt Ramme i 2019 Sak Ny fløy FBB ,- KS 44/18 Banntankbil ,- KS 18/18 Årskog industriområde ,- FS 11/18 Hovudplan VA ,- PMU 4/18 Oppmåling vatn ,- FS 10/18 Oppmåling kloakk ,- FS 10/18 52

53 Følgjande saker vil Rådmannen komma tilbake til i eigne saker: Prosjekt Ramme i 2019 Velferdsteknologi ,- Gartnartunet ,- Sentrum ,- Veg Sentrum ,- Vatn Sentrum ,- Avløp Attraktive Fitjar ,- Nytt dekke kunstgrasbanen ,- Lysanlegg idrettsbanen ,- Garderobebygg 0,- Universell utforma turløype ,- Olstjødna * Akebakke Midtfjellet * ,- Hoppbakke Midtfjellet * ,- Snøkanoner Midtfjellet * ,- * Føreset ekstern finansiering Vurdering: Rådmannen ber om fullmakt til å setja i verk følgjande investeringar under føresetnad at budsjettramma held: Prosjekt Ramme i 2019 IKT administrasjon ,- Eigenkapitaltilskot KLP ,- Oppgradering Agresso ,- IKT skule ,- Inventar barnehage ,- Møblar Havnahuset ,- Driftskontroll Rådhuset ,- Plan utbetring gymsal Rimbareid ,- Flytte medisinrom Havnahuset ,- Veg generell ,- Plenklippar ,- Plan for garderobe brannstasjon ,- Hurtigladestasjon sentrum ,- Div. småanlegg vatn ,- Avlaup småanlegg ,- Sum ,- Eigenkapitalinnskot KLP er føresett finansiert av fondsmidlar. Andre investeringar er føresett finansiert av nytt låneopptak i Framlegg til vedtak: Formannskapet gjev Rådmannen løyve til å setja i verk nye investeringar innanfor den skisserte ramma på kr ,-. Formannskapet gjer vedtak om nytt prosjekt på investeringsbudsjettet for 2019 for 3 gatelysprosjekt finansiert av tilskot og utviding av låneramma for Rådmannen får løyve til å setje i verk denne investeringa. Olaug Haugen Rådmann 53

54 Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 54

55 Budsjettskjema 2B Tittel Investeringar i Administrasjon IKT administrasjonen og felles Eigenkapitalinnskot KLP Oppgradering Agresso Skule og barnehage IKT skule Inventar skule Inventar barnehage Pleie og omsorg Velferdsteknologi Møblar Havnahuset Drift og vedlikehald Driftskontroll Rådhuset Plan utbetring gymsal Rimbareid Bustadar rus Gartnartunet Ny fløy FBB Ventilasjon Havnahuset Garderobe Havnahuset Flytte medisinrom Havnahuset Veg generell Veg sentrum Skilt Plenklippar Hurtigladestasjon sentrum Beredskap Tankbil Garderobe brannstasjon Plan, byggesak og oppmåling Utbygging Kultur VAR Kyrkja Årskog Attraktive sentrum Kunstgrasbane Universell utforma turløype Olstjødna * Akebakke - Midtfjellet * Hoppbakke - Midtfjellet * Snøkanoner - Midtfjellet * Lysanlegg* Div. småanlegg vass Avlaup småanlegg Hovudplan VA Høgdebasseng Fitjarstølane Vatn Sentrum Avløp Sentrum Oppmåling kloakk Oppmåling vatn Fornying gravfelt Sum aksjar og frikjøp Sum ordinær investering Sum VAR Sum * føreset ekstrern finansiering 55

56 Fitjar kommune Arkivkode: 210 Saksmappe: 2019/19 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: Bundne og ubundne fond SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 6/19 Formannskapet Vedlegg 1 Bundne driftsfond 2 Bundne investeringsfond Bakgrunn: Revisjonsrapport dagsett 5. april 2017 (vedlegg til årsrekneskapen 2016) har følgjande merknad: «Vi har observert at kommunen har klassifisert midler som bundne, medan midlane etter regelverket kan disponeras av kommunestyret, og dermed er frie fond. Vi anbefaler at kommune gjer en gjennomgang av fondsmidlar og syter for korrekt klassifisering.» Revisor hadde same merknad til årsrekneskapen Regelverk: God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) har i standard nr. 6 Noter og årsberetning omtalt fond slik: «Det skal også gis opplysninger om vesentlige grupper av fond reservert til særskilte formål i medhold av lov, forskrift eller avtale, dvs. bundne fond (f.eks. selvkostfond, fond for øremerka statstilskudd, næringsfond, gavefond o.l.), eventuelt også spesielt viktige enkeltfond.» På Regjeringen.no ligg eit brev til Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnkreving dagsett som omtalar skiljet mellom bundne og ubundne fond. «Bundne fond omfatter avsetninger som kommunestyret eller fylkestinget ikke kan disponere fritt. Det må ligge bindinger på midlene gjennom lov, forskrift eller avtale med giver for at disse skal kunne avsettes til bundne fond. Kommunestyret kan altså ikke på eget initiativ opprette bundne fond. Bundne driftsfond omfatter i første rekke overskudd på selvkosttjenester der loven kun tillater kostnadsdekning, og øremerkede driftstilskudd inntil midlene fullt ut har blitt benyttet til sitt påtenkte formål.» «Ubundne fond i driftsregnskapet (disposisjonsfond) er fond som er bygget opp gjennom kommunenes frie inntekter eller andre inntekter hvor det i medhold av lov, tilsagn eller avtale ikke er satt bindinger til bruken.» Vurdering: Bundne driftsfond Vedlegg 1 Viser kva for bundne driftsfond som var registrert per 19. januar Dei aller fleste har utspring i sjølvkost, tilskot eller gåver. Tre av fonda treng ei særskild vurdering: 56

57 Miljøfyrtårn: Kr ,90 Ref. Formannskapet sak 11/10. Rådmannen la opp til noko liknande eit sjølvkostrekneskap på prosjektet, med avsetjing til, og bruk av fond. Det er små inntekter og utgifter på prosjektet. Rådmannen legg difor opp til å avslutte eige rekneskap for Miljøfyrtårn og legge det inn i ordinær drift på SFLMK. Familiedag: Kr 4 317,84 Oppretta i 2012 overskot av familiedagen i Kommunestyret kan disponera desse midlane fritt, og fondet vert avslutta i årsavslutninga Flyktningar: Kr ,- Oppretta i 2016 Berekna forskotterte midlar i høve busetting av flyktningar. Oppretta av kommunestyret, og fondet vert avslutta i årsavslutninga Grunngjevinga for avsetjinga var slik: «Ei av årsakene til det relativt store mindreforbruket er innretninga på integreringstilskotet. Tilskotet vert utbetalt for heile første år uavhengig av kva tid flyktningane kjem. Utgiftene knytt til tilskotet vert opp til 12 mnd. forseinka. Rådmannen vil difor tilrå at 1,8 mill. av mindreforbruket vert sett av på eige ubunde fond for å møta framtidige kostnadar til flyktningar.» Problemstillinga som er skildra ovanfor er reell i busettingsarbeidet med flyktningar, og er ei av utfordringane i økonomiplanen. Kommunale tenester som jobbar med målgruppa hadde gjerne sett at det bundne fondet kunne oppretthaldast for å kunne dekka ein del større driftskostnadar som kjem. Men etter regelverket er dette frie midlar, og kommunestyret kan ikkje binde desse til særskild føremål. Bundne investeringsfond: Vedlegg 2 Viser kva for bundne driftsfond som var registrert per 19. januar To av fonda «Eigenkapital KLP» og «Oppgradering løpebane» har sitt utspring i kommunestyrevedtak 62/16 Disponering av konsesjonsmidlar frå fiskeoppdrett, og vart feilaktig ført som bunde investeringsfond. Midlane er nytta til formåla dei var tiltenkt, og restmidlane vert overført til ubunde investeringsfond i årsavslutninga for Avdragfond formidlingslån er mellomrekning mellom lån, utlån og tilbakebetaling av startlån. Når ein gjer endringane som omtalt, i årsavslutninga for 2018, meiner ein at fondsmidlane i balansen er i samsvar med regelverket. Framlegg til vedtak: Formannskapet tek saka til vitande. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 57

58 Bundne driftsfond per 19. januar 2019 Konto Objekt Objekt (T) Beløp Årsak Husbanken - tilskot bu-etablering ,29 Tilskot Tap etableringslån ,00 Tilskot Fond Dåfjorden vassverk ,80 Sjølvkost Halstensen Legat ,57 Gåve Fond sjukeheim - ymse gåver ,09 Gåve Kommunalt viltfond ,05 Sjølvkost Fond aldersheim - Ymse gåver ,86 Gåve Fond aldersheim - Velferdstiltak ,53 Gåve Fond aldersheim - Arbeidsstova ,23 Gåve Fond kloakk ,53 Sjølvkost Fond aldersheim - Test.gåve ,27 Gåve Museumsfond - Test.gåve ,02 Gåve Fond aldersheim - Test.gåve ,65 Gåve Fond vassverk ,41 Sjølvkost Fond miljøtiltak - Slamfondet ,35 Sjølvkost Fond renovasjon ,04 Sjølvkost Vaksenopplæring ,27 Tilskot Skj.midlar fjerning av sitkagran i Fitjarøyane ,43 Tilskot Oppmålingsfond ,27 Sjølvkost Depositum Havnahuset ,00 Avtale Lokale friluftstiltak (folkehelsearbeid) ,15 Tilskot Miljøfyrtårn , Samordning av felles uttak av sitkagran frå Fitjar ,00 Tilskot Vassområde Sunnhordland ,38 Tilskot Vassområde SHL - kartlegging ,01 Tilskot Årskog kai ,00 Avtale Beiteproblematikk i kystlynghei ,19 Tilskot Familiedag , Bustadsosialt arbeid -0,30 Tilskot Dement ,00 Tilskot Den kulturelle spaserstokken ,72 Tilskot Rekrutteringsfond ,24 Tilskot Oppfølgingsteneste ,45 Tilskot Barnefattigdom ,36 Tilskot Strandsone ,00 Tilskot Risiko brann i Fitjarøyane ,00 Tilskot Gjennomgang pleie og omsorg ,00 Tilskot Informasjonstiltak Hystad NR ,00 Tilskot Askeladden ,00 Tilskot Akutte kommunale døgnplasser ,00 Tilskot BTI ,00 Tilskot NAV VGS ,00 Tilskot Samansette tenester ,40 Tilskot Kreftnettverk ,00 Tilskot Skulebibliotek ,00 Tilskot Inkluderande banehage- og skulemiljø ,00 Tilskot N.N ,60 Tilskot N,N ,00 Tilskot VO (ATK) ,00 Tilskot Flyktningar ,00 Kommunestyret ,20 58

59 Bundne investeringsfond per 19. januar 2019 Konto Objekt Objekt (T) Beløp Årsak Husbanken - tilskot bustadtilpassing ,00 Tilskot Eigenkapital KLP ,00 Kommunestyret Oppgradering løpebane ,00 Kommunestyret Utbygging Koløyholmen ,80 Avtale Søre Stølen mva ,14 Avtale Brakjehaugen mva ,17 Avtale Avdragsfond formidlingslån ,59 Avtale ,70 59

60 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2019/83 Sakshandsamar: Tore Nesbø Dato: Slamavskiller Kuarvåg SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 7/19 Formannskapet Saksopplysningar Kloakkrenseanlegget i Kuarvågen har hatt store driftsproblem dei siste åra, teknisk avdeling har hatt reperasjonar av anlegget og ein vurderer at anlegget ikkje lenger kan i standsetjast. Avløpsvatn går i dag urensa til avløpsledning i sjø, og det kan i periodar med vere fare for utslepp inne i Kuarvågen. Ein fekk difor i 2018 utarbeida anbodsgrunnlag frå Gøtz AS. Løysinga vi har landa på er ein nedgravd slamavskiller med naudsynt kapasitet, og utsleppsleidning til sjø. Det vart i investeringsbudajettet for 2018 sett av kr ,- til føremålet. Vurdering Anbodet har no vore ut til konkurranse til tre tilbydarar I anbodsgrunnlaget er pris vekta med 90%, og utføringstid med 10%. Tre firma leverte inn tilbod, desse var Waage anlegg as, Engevik & Tislevoll as, og K. Volden transport as. Waage anlegg var rimelegast på pris, og kortast utføringstid, tilbodssum er kr ,- Tilhøva slik dei er i dag er lite tilfredsstillande, med risiko for forureining i Kuarvågen, og urensa utslepp til sjø, det hastar difor med å få utført utbetringane. Anleggstart så snart godkjent byggemelding føreligg, og ferdigstilling 5 veker etter dette. Kostnad: Totalkostnad for prosjektet eks moms ; Pristilbod Waage anlegg as ,- Prosjektering ,- Uforutsett 7% ,- Adm. og rente ,- Sum kr Finansiering Investeringsbudsjett Låneopptak manglande finansiering ,- Framlegg til vedtak: 1. Kommunestyret vedtek investering i ny slamavskiller Kuavåg, med ei total økonomisk ramme eks moms på Waage anlegg AS vert tildelt oppdraget, for gjennomføring våren Finansiering vert gjort slik: Investeringsbudsjett Låneopptak ,- Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 60

61 Fitjar kommune Arkivkode: C56 Saksmappe: 2019/85 Sakshandsamar: Bente Bjelland Dato: SAKSFRAMLEGG Høyringsuttale-Endring av vedtekter ved Sunnhordland museum Utval sak Utval Møtedato 8/19 Formannskapet Vedlegg: Høyringsbrev Gjeldande vedtekter Framlegg til nye vedtekter Bakgrunn: Fitjar kommune har i brev av 14. desember motteke forslag til nye vedtekter for Sunnhordland museum. Styret i stiftinga som initiativtakar ber om at det vert gjeve uttale til dei nye vedtektene. Vedtektene frå 16. desember 2004 er forelda og samsvarer ikkje med notida si drift og museumspolitikk. Saksutgreiing Styret i Stiftinga Sunnhordland museum har i løpet av 2017 og 2018 arbeidd med å lage nye vedtekter og har sendt forslaget ut på høyring. Styret har gjeve Hordaland fylkeskommune, sunnhordlandskommunane, Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Stiftinga Stord maritime museum, samt stiftarane Sunnhordland folkemuseum og sogelag høve til å svare på høyringa. Dei mest vesentlege endringane er: 3. Føremål, fyrste ledd, er endra frå «Stiftinga Sunnhordland museum skal utvikla ein sterk og allsidig faginstitusjon som ut frå ein overordna plan skal samla inn, dokumentera, forska og formidla kultur- og naturhistorisk materiale i Sunnhordlandsregionen.» til «Stiftinga Sunnhordland museum skal utvikla ein sterk og allsidig kunnskapsorganisasjon, og vera ein profilert samfunnsaktør som bidreg til å utvikla samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og framtid i sunnhordlandsregionen.» Fjerde ledd Viktige oppgåver er fjerna. 6. Styret, andre ledd, kulepunkt to «Fire medlemer med personlege varamedlemer valde av rådet.» er erstatta med «To medlemer med personlege varamedlemer oppnemnde av Samarbeidsrådet for Sunnhordland. To medlemmer med personlege varamedlemer oppnemnde av valnemda, jf. 8.» 8. Rådet, i noverande vedtekter, er fjerna. Rådet sine oppgåver har vore å syta for god informasjon og kontakt mellom kommunane og Sunnhordland museum, og gje uttale om økonomi og planarbeid, lagt fram av styret. Nemninga dagleg leiar er erstatta med direktør. Oppgåvene er uendra. I 8 står det i noverande vedtekter: Mellom styremedlemmene oppnemner styret ei valnemnd på tre personar. Valnemnda skal føreslå to eksterne styremedlemer med vararepresentantar og legg fram forslag til styreleiar og nestleiar» 61

62 Etter 49 i stiftingslova skal endring i vedtektene, så langt råd er, tilpassast det opphavlege føremålet som ein reknar med låg til grunn for bestemminga som skal endrast. Vurdering Forslaget til nye vedtekter er føremålstenleg og samsvarer med Hordaland fylkeskommune har som grunnlag for ein museumsstrategi for Sunnhordland. Fitjar formannskap har merknad til 6 og 8 i det nye utkastet til vedtekter I 6 står følgjande: ( ) Fylkeskommunen sine representantar er oppnemnde for fire år, dei andre for to år. Øvrige styremedlemmer kan ikkje veljast meir enn fem gonger. Fitjar formannskap finn det meir føremålsteneleg at øvrige styremedlemer ikkje kan veljast meir enn 3 gonger, for å sikre at det vert ei viss sirkulasjon i styret si samansetning. I 8 står det følgjande: «Mellom styremedlemmene oppnemner styret ei valnemnd på tre personar. Valnemnda skal føreslå to eksterne styremedlemer med vararepresentantar og legg fram forslag til styreleiar og nestleiar» Fitjar formannskap finn det meir føremålstenleg at valnemnda vert oppnemnd med ein representant frå Hordaland fylkeskommune, ein representant frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland og ein representant frå styret for å skape ei balansert valnemnd. Framlegg til vedtak: Fitjar formannskap godkjenner framlegget til nye vedtekter, med følgjande endringar: 6: Øvrige styremedlemer kan ikkje veljast meir enn tre gonger. 8: Valnemnda vert oppnemnd med ein representant frå Hordaland fylkeskommune, ein representant frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland og ein representant frå styret i stiftinga Sunnhordland museum. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 62

63 Fitjar kommune 5418 Fitjar Endring av vedtekter for Sunnhordland museum Høyring Det er behov for å oppdatera og fornya fleire paragrafar i vedtektene til stiftinga Sunnhordland museum. Dette fordi fleire er utdaterte og ikkje i samsvar med verken dagens museumsdrift eller museumspolitikk. Det er styret ved Sunnhordland museum som ønsker ei endring av vedtektene, ei sak som har vore handsama i fleire styremøte i 2017 og Prosess for endring av vedtekter Vedtektsendringar skal (etter 47 i stiftelseslova), så langt råd er, tilpassast det formålet som ein reknar med ligg til grunn for bestemmelsen som skal endrast. Endringa skal difor ikkje gå lenger enn det som er nødvendig. Om det ikkje er opprettarane sjølv som har søkt om vedtektsendring, skal det hentast inn uttale frå opprettarar (etter 49 i stiftelseslova). Det er tilstrekkeleg at styret legg fram dokumentasjon på at opprettarar har fått høve til, innan ein gitt frist, å gi uttale. Dersom det ikkje er råd å henta inn uttale frå opprettar, skal stiftelsen forklara kvifor. Stiftinga Sunnhordland museum har to opprettarar som kan få uttala seg: Sunnhordland folkemuseum og sogelag (nedlagt 2012) og Stiftinga Stord maritime museum. I tillegg har styret avgjort å senda høyringsbrev med forslag til nye vedtekter til Hordaland fylkeskommune, sunnhordlandskommunane og Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Det er styret som skal søka om vedtektsendringar. Styreprotokollen må visa at det er fatta styrevedtak om å endra vedtektene, og kva konkrete endringar som er gjort (etter 31 i stiftelseslova). Vilkåra for vedtektsendring går fram av stiftelseslova 46. Styret må grunngi kvifor vedtektene skal endrast på det konkrete punktet. Grunngivinga må være knytt til minst eitt av vilkåra i 46 første eller andre ledd: 46 Vilkår for omdanning (stiftelseslova) Omdanning kan foretas når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen a) ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, b) er åpenbart unyttig, c) er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller 63

64 d) er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. Dersom bestemmelsen ikke gjelder formålet med stiftelsen, og det ellers må antas at det ved opprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt på den, kan omdanning skje når bestemmelsen viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig. Til slutt må prosessen enda i nye daterte vedtekter av styret. I tråd med styret for Sunnhordland museum sitt vedtak av vert forslag til nye vedtekter sendt til Dykk på høyring. Vedlagt dette brevet finn De framlegg til nye styrevedtekter for Sunnhordland museum saman med gjeldande vedtekter. Styret for Sunnhordland museum har sett høringsfrist til 8 veker. Det vert teke omsyn til at det for mange er juleferie og set frist for uttale til Med Helsing Direktør, Sunnhordland museum 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 Vedtekter for Stiftinga Sunnhordland museum 1. Namn og selskapsform Museet er ei stifting etter regelverket i stiftelsesloven av Det offisielle namnet er Sunnhordland museum. 2. Forretningskontor Stiftinga sitt forretningskontor er på Stord. 3. Føremål Stiftinga Sunnhordland museum skal utvikla ein sterk og allsidig kunnskapsorganisasjon, og vera ein profilert samfunnsaktør som bidreg til å utvikla samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og framtid i sunnhordlandsregionen. Ut frå dette føremålet skal ein driva og utvikla museumsverksemda ved dei samlingane og tiltaka i regionen som er underlagde Sunnhordland Museum. Verksemda skal leggjast opp og drivast etter retningsliner som er godkjende av offentlege instansar. 4. Eigedom og samlingar Stiftinga forvaltar dei eigedomar, samlingar og bygningar som etter skriftleg avtale inngår i museumseininga. Sunnhordland museum kan ta opp i seg nye museum. 5. Grunnkapital Stiftinga sin grunnkapital er kr Styret Styret er stiftinga sitt høgste organ. Styret skal ha sju medlemer som vert oppnemnde slik: Ein medlem med personleg varamedlem valde av og mellom dei tilsette. To medlemer med personlege varamedlemer oppnemnde av Samarbeidsrådet for Sunnhordland. To medlemer med personlege varamedlemer blir føreslått av valnemnda, jfr. 8. To medlemer med personlege varamedlemer oppnemnde av fylkeskommunen. Fylkeskommunen sine representantar er oppnemnde for fire år, dei andre for to år. Øvrige styremedlemmer kan ikkje veljast meir enn fem gonger. Styret vel sjølv leiar og nestleiar for to år om gongen. 69

70 7. Styret sine oppgåver Styret skal leia verksemda i stiftinga og er ansvarleg for at stiftinga vert forvalta i samsvar med vedtektene. Styret skal: Tilsetja Direktør og fastsetja løn og instruks for vedkommande. Tilsetja andre faste medarbeidarar med mindre slik mynde er delegert til Direktør. Fastsetja budsjett og overordna planar for drifta. Godkjenna årsrekneskap og årsmelding Sjå til at samlingar og eigedomar vert sikra og tekne hand om på best mogleg vis. Styremøte vert kalla inn med 7 dagars varsel. Det vert kalla inn til styremøte når styreleiaren finn det nødvendig, eller når minst to av styremedlemene krev det. Styret kan gjera vedtak når minst fire medlemer er til stades. Om røystetalet er likt, avgjer leiaren utfallet med dobbeltrøyst. Det skal førast møtebok. Styreleiar og Direktør teiknar i fellesskap stiftinga med underskriftene sine. Styret kan gje dagleg leiar prokura. 8. Valnemd Mellom styremedlemene oppnemner styret ei valnemd på tre personar. Valnemda skal føreslå to eksterne styremedlemer med vararepresentantar og legg fram forslag til styreleiar og nestleiar. 9. Direktør Direktør skal ha det overordna faglege og administrative ansvaret for drifta av stiftinga, i samsvar med vedtekne budsjett, styrevedtak og andre fastlagde planar. Styret utarbeider instruks for dagleg leiar. Direktør skal syta for at stiftinga sine rekneskapar er i samsvar med lov og forskrifter, og at forvaltninga av eiga er ordna på forsvarleg vis. Direktør er sekretær for styret, og set i samråd med styreleiar opp saksliste med nødvendige saksutgreiingar og framlegg til vedtak i dei saker som vert lagt fram for styret. Direktør har talerett på styremøte, men ikkje stemmerett. 10. Omdanning/vedtektsendring Vedtektene som gjeld føremål og eigedom kan berre endrast ved fulltalig og samrøystes styremøte. Dei andre paragrafane kan endrast på fulltalig styremøte med fem av sju røyster. 70

71 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2019/2 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 9/19 Formannskapet Vedlegg: Vidareføring av opsjon på tomt gnr. 69/49 i Årskog, K. Volden Transport AS Notat status ny sjukeheimsfløy FBB, dat Skatteinngangen 2018 Førehandsvarsel om utlysing av tilskotsmidlar til trafikksikring Stord kommune: Melding om vedtak Stordpakken Søknad om tilskot til trafikksikringstiltak Gamle Vestbøstadvegen Søknad om tilskot til trafikksikringstiltak - Havnavegen Framlegg til vedtak: Formannskapet tek meldingssakene til vitande. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 71

72 72

73 73

74 Notat Nr. 1. Status Ny sjukeheimsfløy FBB Til Formannskapet Kopi Rådmann Frå byggherre repr. Tore Nesbø Dato: Møte i arbeidsgrupper: Gruppa som vurderer omsorgsteknologi i bygget, har hatt fleire interne møter, og avklaringsmøter med leverandør. Møte i prosjekteringsgruppe: Totalentreprenør har vekentlege møter med underleverandører og konsulentar, det har og vore halde avklaringsmøte med VVS, og arkitekt. Byggherre møte: Det har vore eit byggherremøte 3 januar, med gruppe frå byggherre, og prosjekteringsleiar, og byggjeleiar for hovudentreprenør. Økonomi Totalkostnad på prosjektet pr er; Tilbodssum ,- Opsjonar mv ,- Endringar, kvalitetsauke, uføresett ,- Totalkostnad Endringar er: Kum i koplingspunkt for avløp , flytting av bunnledning i grunn , tappevannvarmepumpe ,- Trykktesting og utskifting av defekt del til sprinkleranlegg ,- (ein har tilsagn om refusjon på 55% av kostnadane inkl mvh frå husbanken) Merknad; Tappevannsvarmepumpe erstattar el kjel, og vil kunne forsyne vannbehovet for sjukeheimen, total pris er ,- opsjon 2 går difor ut slik at kostnadsauke vert ,- investeringa har ei berekna tilbakebetalingstid på ca 2 år. Desse endringane vert finansiert gjennom post for uforutsett/reserve, attståande på posten vert då ,- Endringar i omsorgsteknologi for å auka driftstryggleik kr ,- og intregrering mot Gerica kr ,- Finansiering av denne ekstra kostnaden er frå investering «velferdsteknologi» i budsjett Framdrift Framdrifta ligg i hht plan, oppsett og støyping av ringmur i veke 4, og oppstart tømrerarbeide i veke 5 74

75 HMS Fitjar kommune har utarbeida SHA plan for prosjektet, vidare har Engelsen bygg utarbeida system for HMS, risikovurdering i prosjektet, prosedyresamling, HMS plan, PA bok og organisasjonskart for prosjektet, det er og avholdt vernerunde på byggeplass. 75

76 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / / Trond Salmo Til: Formannskapet Skatteinngang 2018 Fitjar kommune har budsjettert med kr ,- i skatteinntekter i Dette er ein auke på 6,6 % i høve faktisk skatteinngang i I revidert budsjett vart budsjetterte skatteinntekter justert ned til 90 % av forventa landsgjennomsnitt. Sats for skattøyre er 11,80 %. Marginen vart endra frå 8 % til 10 % i kommunestyresak 7/18 den 28. februar. Endringa trådde i kraft på mars-avrekninga. Skatteinngang heile 2018 (i heile tusen): Inntekter 2018 Budsjett 2018 Inntekter 2017 Skatt Avvik - 4,9 % 1,3 % Fitjar har fått ca. 4,2 mill. mindre skatteinntekter enn budsjettert i Kompensasjonsgraden er 60%, og 95 % for den delen som ligg under 90 % av landsgjennomsnittet. Fitjar hadde faktisk 83,3 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntektene til kommunane auka med 3,8 % (6,0 mrd.). Dette er 2,8 % eller 4,3 mrd. meir enn føresett i revidert nasjonalbudsjett, som var grunnlaget for budsjettjusteringa i juni. Dette fører til at inntektsutjamninga gjev Fitjar vesentleg meir i kompensasjon. Netto skatteinngang i høve til budsjett: (mill.) Budsjett 2018 Faktisk 2018 Avvik Skatt 85,9 81,6-4,2 Utjamning 4,5 11,0 6,5 Netto 90,4 92,6 2,2 Skatteinngangen gav kommunen om lag 2,2 mill. i meirinntekter i

77 Skatteinngang november (i heile tusen): Inntekter 2018 Budsjett 2018 Inntekter 2017 Skatt Skatteinngang desember (i heile tusen): Inntekter 2018 Budsjett 2018 Inntekter 2017 Skatt Skatteinngang 2018 Budsjett Innbetalt Samla innbet. Innbetalt Samla innbet. Innbetalt Samla innbet. januar kr kr kr kr februar kr kr kr kr kr kr mars kr kr kr kr kr kr april kr kr kr kr kr kr mai kr kr kr kr kr kr juni kr kr kr kr kr kr juli kr kr kr kr kr kr august kr kr kr kr kr kr september kr kr kr kr kr kr oktober kr kr kr kr kr kr november kr kr kr kr kr kr desember kr kr kr kr kr kr Med helsing Trond Salmo Økonomisjef 77

78 SAMFERDSELSAVDELINGA Vegseksjonen - SAMF AVD «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Dato: Vår ref.: 2019/195-1 Saksbehandlar: evevaul Dykkar ref.: «REF» «KONTAKT» Førehandsvarsel om utlysing av tilskotsmidlar til trafikksikring Som oppfølging av fylkestinget sitt vedtak av budsjett for Hordaland fylkeskommune i 2019, vil det koma ei utlysing av tilskotsmidlar til fysiske trafikksikringstiltak. Utlysinga kjem i tillegg til våre ordinære tilskotsordningar innan trafikksikring. Me ønskjer å gi eit førehandsvarsel for å gi kommunane tid til å førebu gode søknadar. I budsjettsaka (i politisk sak PS 106/2018) vedtok fylkestinget å løyva 42 mill. kr. ekstra til trafikksikring, som skal gå til tre namngitte prosjekt, og vidare til «vedlikehald og til mindre investeringar på vegnettet såkalla «punktutbetring» for å medverka til tryggare skulevegar og til meir satsing på samarbeidsprosjektet «Hjertesone» saman med Trygg Trafikk og kommunane». Vedtaket legg vidare opp til at det skal opprettast ei tilskotsordning. Fylkesrådmannen har i ei meldingssak skissert korleis ekstraløyvinga skal verta fordelt, og kva opplegget for tilskotsordninga skal vera. Meldingssaka skal opp for utval for miljø og samferdsel (MISA) 16. januar og fylkesutvalet 31. januar. Med mindre politikarane gjer anna vedtak, vert opplegget for tilskotsordninga sjåande slik ut (henta frå meldingssaka): Plan for tilskotsordninga Den søkbare potten vert lyst ut som ei tilskotsordning, men med to føremål: 1) Trygg skuleveg og Hjertesone 2) Punktutbetring Tidsskjema for utlysing, handsaming og vedtak om tildeling følgjer: Mnd. Prosess Jan. Førehandsvarsel om utlysing til kommunane, veke 1/2 Meldingssak om fordeling av ekstraløyving + plan for tilskotsordning. MISA 16/1. FUV 31/1. Feb. Utlysing fredag 1. februar Søknadsfrist måndag 25. februar Feb.- Faglege vurderingar og sakshandsaming Mars April Innstilling om tildeling, FTU 2. april Vedtak om tildeling, MISA 10. april Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

79 Side 2/3 Kva kan det søkjast om? For føremål «Trygg skuleveg og Hjertesone» kan det søkjast om: - Tilskot til fysiske tiltak for trygg skuleveg på fylkesvegnettet. - Tilskot til fysiske Hjertesone-tiltak i skulen sin randsone, både på kommunal veg og fylkesveg. For føremål «Punktutbetring» kan det søkjast om: - Tilskot til punktutbetringstiltak på fylkesvegnettet. - Tilskot til utbetring av eksisterande fylkesveg, inkludert utbetring og etablering av tilbod til mjuke trafikantar Vurderingskriterium Tiltaka kommunane søkjer om vil verta vurdert etter følgjande kriterium: - Tiltaka vert vurdert etter i kva grad dei bidrar til Hordaland fylkeskommune sine satsingsområde innan trafikksikring. Dei mest relevante satsingsområda er: o o Møte- og utforkøyringsulykker utanfor tettbygde strøk Mjuke trafikantar i regionsenter og langs skuleveg - Tiltaka vert vurdert ut frå eit kost-/nytteperspektiv. I dette inngår: o o o o Fagleg vurdering av trafikksikkerheitsverknaden Behovet for å gjennomføra trafikksikringstiltak på aktuell stad (ut frå risiko) Venta kostnad ved tiltaket Om mange eller få vil dra nytte av tiltaket (relativt sett) - Tiltaka vert vurdert etter kvaliteten på plangrunnlaget, og om det er realistisk å få gjennomført tiltaka innanfor plan- og tidsramma. - Tiltaka vert vurdert etter risiko for kostnadsoverskridingar, då større overskridingar skapar usikkerheit om tiltaka vil verta gjennomførte. Det er ein føresetnad at kommunane rettar seg etter dei vilkår og retningslinjer som gjeld for tilskotsordninga. Desse vil kome fram av utlysing og søknadsskjema. I tida fram mot utlysing vil vilkår og retningslinjer verta gjennomgått og oppdatert. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] 79

80 Side 3/3 Meir om utlysinga og søknad Offisiell utlysinga vert kunngjort i brev til kommunane. Det vil verta oppretta ei eiga nettside for tilskotsordninga under våre tilskotssider på 1, som vert tilgjengeleg frå utlysingsdato. Her vil kommunane finna informasjon om tilskotsordninga, inkludert vilkår og retningslinjer. Kommunane må søkja via tilskotssida, og er ansvarlege for at etterspurt dokumentasjon vert lagt ved søknadane. Me vonar tilskotsordninga vert tatt vel i mot, og at det kjem inn mange gode søknadar. Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Even Vaular rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 1 Tilskot, løyve og konsesjonar frå Hordaland fylkeskommune: Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] 80

81 FITJAR KOMMUNE RÅDHUSET 5419 FITJAR Vår dato: Vår ref: 2011/ /2019 / Q10 Dykkar ref: Melding om vedtak - Stordpakken Stord kommunestyre handsama sak PS 66/18 Stordpakken framlegg til delfinansiering med bompengar. Vedtak Kommunestyret legg vekk Stord-pakken på bakgrunn av høge innkrevjingskostnader, skeiv fordeling av belastninga og manglande kollektivalternativ. Kommunestyret forventar at trafikksikringstiltak på skulevegar får prioritet i rulleringa av trafikksikringsplanen, og at administrasjon og politisk leiing arbeider aktivt med vegeigarar om å sikra midlar til opprusting og trafikksikring av Litlabøvegen og andre prioriterte strekningar. Kommunestyret føreset at Hordaland fylkeskommune sitt ansvar for etablering av nytt kollektivknutepunkt og trafikksikring av fylkesvegnettet gjeld uavhengig av innføring av bompengeinnkrevjing Handsaming Vedteke med 24 mot 10 røyster (V, MDG, SV, Krf og Sverre Olav Svarstad, H) Mindretalet røysta for framlegget til Krf, SV, V og MDG. * * * Jakob Bjelland Sp på vegne av (Sp, Ap og Frp) kom med framlegg til vedtak slik det ligg føre. * * * Torbjørn Brosvik (Krf) på vegne av Krf, SV, V og MDG kom med framlegg som var likelydande rådmannen sitt med nytt pkt. 2 som fall:. 1. Stord kommune går inn for å søkja om delvis bompengefinansiering av «Stordpakken». 2. Søknaden inneber innkrevjing av bompengar. Stord kommune føreset at innkrevjing vert gjort på ein så effektiv og rimeleg måte som mogleg, der talet bomstasjonar skal vurderast. Det skal óg vurderast å bruke andre innkrevjingsformer enn tradisjonelle bomstasjonar. Det skal vlere innkrevjing både for lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk over E39. Kommunestyret føreset at kostnad pr bil ikkje skal overstige kr 400, - pr mnd Fagavdeling næring, miljø og kultur Rådhuset post@stord.kommune.no 81 Telefon Org.nr

82 3. Innkrevjingsperioden vert på 15 år. Det blir føresett medfinansiering frå Hordaland fylkeskommune i tråd med praksis frå andre bompengepakkar i fylket. 4. Kommunestyret sluttar seg til eit takstnivå for takstgruppe 1 mellom kr 10 og 20 per passering. Rådmannen får i oppdrag å arbeida vidare med endelege bompengesatsar basert på vurderingane i denne saka. 5. Prosjekta i bompengepakken blir prioritert i følgjande rekkjefølge: a. Tysevegen b. Miljøgate Vabakkjen-Øvre Sæ c. Litlabøvegen d. Hovudsykkelveg e. Sagvågvegen f. Andre utbetringar 6. Saka blir sendt til Statens vegvesen for vidare oppfølging før endeleg søknadsvedtak i Stord kommune og Hordaland fylkeskommune. Med helsing Andreas Moe Larsen kommuneplanleggjar Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift Vedlegg: Særutskrift Stordpakken framlegg til delfinansiering med bompengar 2 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93