SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den kl på Ungdommens Hus

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den kl på Ungdommens Hus Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. OBS!!! Møtet starter med befaring på Ungdommens HUS Alle møter opp ved Huset kl Deretter avholdes møtet på ungdomsrådskontoret på Huset. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 40/09 09/691 REGIONAL SAMFERDSELSPLAN FOR FINNMARK 41/09 09/720 RAFSBOTN IDRETTSLAG - SØKNAD OM TILSKUDD 42/09 09/4370 ALTA KULTURSKOLE - FREMTIDIGE BEHOV Alta, Jenny Marie Rasmussen Leder Bjørg T. Wirkola sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 40/09 REGIONAL SAMFERDSELSPLAN FOR FINNMARK Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 09/691 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/09 Hovedutvalg for kultur og næring / Formannskapet Innstilling: Alta kommune er i hovedsak fornøyd med den satsing som gjøres på samferdselssektoren i fylket kommende periode. Både til vedlikehold og investering bevilges det mer midler enn tidligere år, noe som også er påkrevd. Av konkrete innspill, har Alta kommune flg.: 1. Hurtigbåttilbudet Alta-Hammerfest er et av Vest-Finnmarks viktigste infrastrukturtiltak. Dette tilbudet må beholdes og utvikles. Begrunnelse: - Vest-Finnmark er inne i en spennende vekstfase for både Alta og Hammerfest. For å skape regionale ringvirkninger blant annet av petroleumsaktiviteter, er det viktig å utvikle Vest-Finnmark som felles bo- og arbeidsmarked. - Hammerfest har lokalsykehuset for Alta. Det er viktig at dette tilbudet har gode kommunikasjoner 2. Samferdselsplanen må prioritere fullføring av E-6 Alta vest innen 2015/16. Det må og legges til rette for en planmessig oppstart og siden gjennomføring av Altapakken. 3. Flyforbindelsen mellom Alta og Kirkenes må styrkes. Dette er helt nødvendig infrastruktur for å sikre at lokalt næringsliv får ta del i framtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet og aktiviterer i Russland. 4. Finnmark Fylkeskommune må i Samferdselsplanen være helt tydelig på at en eventuell ny flyplass i Hammerfest/Kvalsund, skal være en regional flyplass. 5. Kollektivprosjektet i Alta må inn som tiltak i Samferdselsplanen for å sikre gjennomføring og finansiering av tiltakene i prosjektet. 6. Fv-13 Aronnesveien må forbli et fylkeskommunalt ansvar inntil status for avlastningsvegen gjennom Alta er avklart. Alta kommune vil ikke overta Fv-27 Skaialuftvegen før vegen er opprustet iht tekniske krav gitt i retningslinjer i medhold av veglovens Alta kommune anmoder at rassikring på Fv-19 Store Lerresfjord og Rv-883 Skillefjord prioriteres høyere. Side 2 av 13

3 Sak 40/09 8. Renovering av molo på Storekorsnes må prioriteres i Samferdselsplanen og tiltaket må gjennomføres i planperioden. 9. Det må i Samferdselsplanen åpnes for at Hurtigruta kan ha destinasjonsanløp av Alta. 10. Alta støtter forslaget om å opprette et fylkeskommunalt trafikksikkerhetsutvalg. Rammene til trafikksikkerhet er for lave. Vedlegg: Høringsdokumenter. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Finnmark Fylkeskommune har sendt ut Regional Samferdselsplan for Finnmark på høring. Samferdselsplanen og Statens Vegvesens Handlingsprogram for samme periode er 2 dokumenter som er innarbeidet i hverandre. Samferdselsplanen omfatter både nasjonale føringer for samferdselspolitikken og gir føringer til fylkeskommunens ansvarsområder innen: Kjøp av kollektive rutetjenester. Utvikling av fylkesveier og riksveier. Utvikling av luftfart, havnesatsing og trafikksikkerhet. I fylkesplanen for Finnmark er det overordnede mål for infrastruktur og kommunikasjonspolitikken i Finnmark formulert slik: Finnmark der næringsliv og befolkning har et transport- og kommunikasjonstilbud med forutsigbarhet og sikker framkommelighet. Innenfor samferdselsplanens innsatsområder er det formulert følgende hovedmål og delmål : Side 3 av 13

4 Sak 40/09 Å redusere avstandsulempene i distriktene ved et godt kollektivtilbud og gode veier. - arbeide for bedre framkommelighet i og mellom regionene, for å fremme levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder og dekke næringslivets behov. - Samordne persontrafikk og godstrafikk i trafikksvake områder. - Involvere kommunene og brukerne på et tidlig tidspunkt ifb med nye/endrede ruter og ved anskaffelser av nytt transportmateriell. - Arbeide for bedre tiltrettelegging for funksjonshemmede. - Påse at transportbehovet blir minimalisert ved arealplanlegging. - Stille miljøkrav ved kjøp av transporttjenester. Mål for fylkesvegnettet: Å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på vegnettet hele året. Vurdering: På generelt grunnlag har Finnmark grunn til å være fornøyd med de satsinger som signaliseres gjennom Nasjonal Transportplan og som er videreført i Regional Samferdselsplan og Vegvesenets Handlingsprogram. Både til drift/vedlikehold og investeringer er viktige tiltak med i planverket og ser ut til å få sin løsning kommende 10-års periode. Alta kommune legger i denne uttalelsen vekt på fylkeskommunens Regionale Samferdselsplan og gir innspill til viktige og overordnede problemstillinger i denne. Vedr. kap 3 Rutegående transport/kollektivtrafikk. Snøhvitruta; Alta og Hammerfest med omkringliggende kommuner har om lag 50% av fylkets befolkning. Utviklingen mellom de to store byene i vest går mer og mer i retning av et felles arbeids- og boligmarked. Med det menes at attraktive arbeidsplasser etableres i begge byer og gir mulighet for uke/dagpendling. Dette er en trend som er under utvikling og som vil være en styrke for regionen som helhet, men som krever raske og stabile kommunikasjonsmuligheter. Samferdselsplanen beskriver snøhvitruta som et supplement til annen transport som i tillegg har vist et fallende passasjertall til tross for gjennomførte tiltak for å øke bruken av ruta. Samferdselsplanen vurderes som unnvikende og svak på dette punktet. At antallet reisende har gått noe ned er naturlig med tanke på at Snøhvit nå er i en driftsfase, og ser man på reisende over lufthavnene i henholdsvis Alta og Hammerfest er også dette tilbake på 2005nivå begge steder. Med tanke på de tiltak og avtaler som er gjort med Helse Finnmark og at Hammerfest Side 4 av 13

5 Sak 40/09 sykehus også er lokalsykehus for over finnmarkinger bosatt i Alta og Kautokeino bør satsingen på Snøhvitruta styrkes. Snøhvitruta må være konkurransedyktig på tid og avganger, i tillegg må tilsluttende logistikk være innarbeidet. Det vil si at man må vurdere en større og raskere båt, samtidig som man øker antallet avganger og tilpasser dette til annen rutegående trafikk (buss og fly). Dersom man ikke klarer å få til en slik forbindelse i den mest folkerike regionen i fylket, vil satsing på en slik løsning mellom for eksempel Vadsø og Kirkenes kreve helt andre forutsetninger. Bussprosjektet; Bussprosjektet i Alta må prioriteres. Et godt kollektiv tilbud i byen vil kunne ha stor gevinst trafikk- og miljømessig. Utredning og planlegging må prioriteres slik at konkrete tiltak kan iverksettes. En viktig suksessfaktor er at det bevilges midler til oppfølging av ulike tiltak. Dette er av avgjørende betydning dersom man skal klare å endre reisevaner til innbyggerne i byen. Alta har store boligområder utenfor bykjernen og dersom innbyggerne her skal endre sine reisevaner er det avgjørende at kollektivtilbudet er konkurransedyktig i forhold til bruk av egen bil. Vedr. Kap 4 Utvikling av fylkesveier i perioden Rassikring på fylkesvei 19 Store Lerresfjord og Rv 883 Skillefjord N og S er kjente problemstilling som har vært diskutert i lang tid. Alta kommune er ikke tilfreds med at begge disse områdene er prioritert sist i perioden og ber om at Rv 883 prioriteres tidligere. På denne strekningen er problemstillingene akutt og behovet for sikring stort. Planforslaget inneholder også forslag om omklassifisering av fylkesveier til kommunal vei. I Alta dreier det seg om Fv 27 Skaialuftveien og Fv 13 Aronnesveien. Fv 27 Skaialuftveien. Benevnelsen er feil. Fylkesvei 27 strekker seg fra rundkjøringen ved Kvileskogen og til kryss RV 93 ved undergangen på Ludvigsletta. På første del av strekningen er navnet Bossekopveien og på siste del Strandveien. Strekningen har en ÅDT på om lag Side 5 av 13

6 Sak 40/09 Strekningen må snarest oppgraderes til et akseptabelt nivå. Kommunen ønsker ikke å innlemme denne strekningen i det kommunale veinettet før den er opprustet. Det er tvingende nødvendig med oppgradering av denne veien, for den har stor trafikk. Uten oppgradering vil den kreve store vedlikeholdskostnader. Fv 13 Aronnesveien Deler av denne veien inngår som en del av fremtidig avlastningsveg gjennom Alta. Dette prosjektet er under utredning og har planmessig prioritet både i Alta kommune og Statens vegvesen. Avlastningsvegen er hovedtemaet i den såkalte Altapakken, men en rekke andre vegtiltak er under vurdering. Alta kommune ønsker ikke å ta stilling til status for nåværende Aronnesveg, før en ser sluttutfallet av Altapakken. Alta kommune går således på dette tidspunktet sterkt i mot at denne vegen blir kommunal. Kap. 6 Fremtidig luftfart, flyruter og flyplassutvikling For å sikre hensiktsmessig drift ved dagens flyplasser i fylket er det svært viktig at flystrømmen inn til fylket styres mot stamflyplassene i Lakselv, Alta og Kirkenes, og at det etableres et godt nett videre ut i fylket fra disse flyplassene. For å få til ønsket effekt er det påkrev med en bedre forbindelse mellom øst og vest i fylket. Slik situasjonen er i dag er det nærmest umulig å reise frem og tilbake på samme dag. Alternativene er lange og kostbare reiser, der man ofte må reise via Tromsø. For å unngå usikkerhet knyttet til den fremtidige flyplasstrukturen i fylket er det viktig å poengtere at en eventuell ny flyplass i Hammerfest/Kvalsund er en regionalflyplass. Dette står ingen plasser i dokumentet og kan bidra til å skape usikkerhet. Vest Finnmark har i dag 2 stamflyplasser og det vurderes som lite sannsynlig at AVINOR skal etablere og drifte enda en innefor en radius på 15 mil. Finnmark Fylkeskommune bør derfor være tydelig på at Hammerfest har behov for en ny flyplass, men at dette er en regional flyplass. Kap.7 Fiskerihavner, stamnetthavner og kystovervåking. I NTP er Alta sammen med Hammerfest, Honningsvåg og Kirkenes gitt status som stamnetthavner. Stamnetthavnene er viktige knutepunkter for godstransport og utviklingen av disse henger sammen med samordning av ulike transportformer. Hurtigruta nevnes i samferdselsplanen som en viktig aktør for godstransporten til og fra Finnmark. Side 6 av 13

7 Sak 40/09 For Alta vil hurtigruta ha størst betydning i reiselivssammenheng. Alta kommune ber derfor om at destinasjonsanløp av hurtigruta innarbeides i samferdselsplanen. Destinansjonsanløp i Alta vil ikke bare styrke reiselivet i Alta, men vil svært viktig også for indre Finnmark. I samferdselsplanen fremkommer renovering av molo på Storekorsnes på listen over ønskede tiltak. Renovering av denne moloen er av nærings- og sikkerhetsmessige årsaker svært viktig, og renoveringen må derfor innarbeides som tiltak i samferdselsplanen. Kap. 8 Riksveger og statlige planrammer Riksvegene er et statlig ansvar som prioriteres gjennom Nasjonal Transportplan. I inneværende planprogram inngår E6 Alta vest som egen post for å sikre finansieringen. Denne vegstrekningen, sammen med avlastningsveg gjennom Alta, inngår i Altapakken og er viktig infrastruktur for hele Finnmark. Samferdselsplanen for Finnmark må derfor gi tiltaket høyeste prioritet slik at tiltaket blir gjennomført innen Kap. 9 Trafikksikkerhet I 2002 bli 0-visjonen for overordnet trafikksikkerhetsarbeid i Norge innført. Dette er en visjon om at ingen skal bli drept eller varig skadd i trafikken. Det er positivt at fylkeskommunen vil etablere eget trafikksikkerhetsutvalg. Hovedutfordringen innen trafikksikkerhet er at planrammen for fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid er det satt av 3,7 mill kr. Dette er altfor lav økonomisk ramme sett i forhold til at fylkesvegnettet er 1482 km. Side 7 av 13

8 Sak 41/09 RAFSBOTN IDRETTSLAG - SØKNAD OM TILSKUDD Saksbehandler: Per-Erik Bjørnstad Arkiv: 223 C Arkivsaksnr.: 09/720 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Delegasjonsvedtaket DS KUL 21/09 av opprettholdes Klagen fra Rafsbotn IL av avvises. Vedlegg: Andre saksdok.: 1 Rafsbotn IL. Søknad om tilskudd til reparasjon av lysløype Alta kommune. DS KUL 21/ Alta idrettsråd. Fordeling av vedlikeholdsmidler Rafsbotn IL. Klage på vedtak DS KUL 21/ Bakgrunn: Rafsbotn IL har ca 2,1 km lysløype. Den søkte idrettslaget om kommunalt tilskudd på kr ,- til utbedring av lysanlegget i lysløypa. Idrettslaget hadde fått pålegg fra kraftlaget om utbedring av feil og mangler. Idrettslaget ønsker å skifte ut hele lysanlegget, og har innehentet et tilbud fra Elektronor for total renovering av lysanlegget. Søknaden ble behandlet som et delegasjonsvedtak (DS KUL 21/09) den Søknaden ble avslått. I saksframstillingen vises det til at en oppgradering av lysanlegget vil være spillemiddelberettiget. Side 8 av 13

9 Sak 41/09 Den ble avslaget påklaget. I klagen redegjør Rafsbotn IL for bruken av løypa, og ber om sterkere kommunalt engasjement i løypa på linje med praksisen i sentral Alta. Idrettslaget ser for seg 2 alternativer for å få løypa i tilfredsstillende og lovlig stand. Enten at det bevilges penger over 2 år til oppgradering av lysanlegget eller at kommunen overtar drifts- og vedlikeholdsansvaret for løypa. Idrettslaget har ikke midler eller ressurser til å etterkomme Kraftlagets pålegg, og lysene i løypa må stenges om det ikke foretas utbedringer Den ble Rafsbotn IL varslet om at saken ville bli fremmet for Hovedutvalget høsten Alta kommune fordeler årlig driftshjelp til en verdi av ca kr ,- til idrettsalgene i kommunen. Denne ordningen har også kommet Rafsbotn IL til gode. Til drift av lysløyper ytes et årlig tilskudd ( kr til Rafsbotn IL i 2008), samt at strømutgiftene til lysanlegget refunderes. Ut over disse postene har ikke Alta kommune aktuelle tilskuddsposter for lysløyper. I søknaden fra Rafsbotn IL søkes det om kr ,- over 2 år til utbedring av lysanlegget eller at kommunen overtar drift og vedlikehold av lysløypa. I kommunens delegasjonsvedtak (DS KUL 21/09) ble idrettslaget orientert om gjeldende praksis for oppgradering av lysløyper: For tiltakene som Rafsbotn IL skisser i sin søknad er det mulig å søke om spillemidler. For å kunne søke om spillemidler må anlegget være med på prioritert liste i Plan for idrett og fysisk aktivitet. Hvis man søker om spillemidler til prosjektet har Alta kommune en ordning om 15 % kommunalt tilskudd inntil kr ,- pr. anleggsenhet. Spillemidlene vil utgjøre 1/3 av kostnadene pluss 25%. Rafsbotn IL redegjør i sin anke for en bruk av løypa; dels fra foreldre som kjører barn til alpinbakken, samt en del barn der foreldrene ikke stiller opp på dugnad for å ta vare på lysløypa. Vurdering: Over en 10 års periode har oppgaveporteføljen til Alta kommune vedr. lysløyper økt dramatisk. I denne perioden har vi fått etablering av Byløypa, overtagelse av Komsaløypa og overtagelse av Skoddavarre løypa. I tillegg er lysløypa i Tverrelvdalen bygd sammen med lysløypa i Kaiskuru. Nytt av året er at Nerskogens løype i boligfeltet i Saga knyttes sammen med Kaiskuruløypa. Alta kommune har med utgangspunkt i aspektene Bolyst og Folkehelse satset betydelig på oppgradering av lysløyper til helårløyper. Dvs at løypene skal være mulig å benytte med Side 9 av 13

10 Sak 41/09 joggesko i barmarkssesongen helt fram til snøen legger seg. Når snøen først har lagt seg vil være mulig å gå på ski - selv med små snømengder. Gjennom vinteren har vi satset på hyppig preparering med god kvalitet på sporene slik at alle som ønsker å gå ut på ski kan finne en løype av god kvalitet i gangavstand fra egen bolig. Til konkurranseløpere og konkurranser er skiløypene i Kaiskuru lagt noe om og utvidet i bredden for å tilfredsstille kravene til FIS sertifisering. Å ta vare på en lysløype er et helårlig prosjekt: Utbedring av el- anlegg om sommeren Kvisting i traseen og skogrydding under strømledning på høsten Preparering av løypa om vinteren. Alta kommune eier ca 30 km lysløype som vi vedlikeholder. I tillegg bistår vi Tverrelvdalen IL med preparering av ca 10 km lysløype om vinteren. Med dagens bemanning og utstyr har Parkog idretts seksjonen store utfordringer med å holde løypene i tilfredsstillende stand. Det er ikke rom for utvide ansvarsområdet og grunnen til at vi stort sett klarer å gjennomføre prepareringen i henhold til forventningene er at byløypa knytter alle lysløypene i sentral Alta sammen. Hadde vi vært nødt til å transportere løypemaskinene mellom løypene (med trailer) ville tidsforbruket til transport redusert prepareringstiden med tråkkemaskin så mye at kvaliteten ville blitt vesentlig dårligere. Idrettslag med egne lysløyper vil ha de samme utfordringer vedrørende drift og vedlikehold som Alta kommune har i sine lysløyper. Hvis distriktene i Alta skal ha egne lysløyper må drift og vedlikehold av løypene utføres av idrettslagene. For Alta kommune finns ingen stordriftsfordeler å hente ved en sammenslåing bare ulemper fordi mye tid vil gå bort til transport ut til distriktet. Med dagens ressurser betyr et evt kommunalt ansvar i Rafsbotn at mange i sentral Alta vil få et dårligere tilbud hvis noen få skal få et tilbud i Rafsbotn. Alta kommunes bidrag til drift av lysløyper i distriktene må være å stimulere til frivillig innsats gjennom idrettslagene. I klagen fra Rafsbotn IL framkommer det at det kommunale bidraget ikke er nok til å opprettholde lysløype tilbudet i bygda. Spørsmålet blir da om det kommunale tilskuddet kan økes så mye at tilbudet opprettholdes eller om den lave etterspørselen etter tilbudet gjør at brukerne må henvises til det meget gode tilbudet i sentral Alta. Kjøreavstanden fra Rafsbotn til Kaiskuru vil være på ca 15 minutter. Taperne ved en stenging av lysløypa vil blant annet være barn i Rafsbotn som er avhengig av biltransport for å få gått på ski. Barn går sjelden lange skiturer, og det er mer aktuelt med skileik enn skitur. For å opprettholde og muligens forbedre skitilbudet for barn i Rafsbotn kan mulighetene for å lage et skileik område med belysning bak RIL huset vurderes. Drift og vedlikehold av skileikområder er vesentlig mindre krevende enn drift og vedlikehold av en hel lysløype. Erfaring fra skileikområdet ved Komsa skole viser at belysningen kan komme fra noen få lyspunkter, og kravet til preparering med løypemaskin er minimalt. Side 10 av 13

11 Sak 41/09 Skileikanlegg kan etableres som nærmiljøanlegg eller et mindre nærmiljøanlegg. Alta kommunes innstilling er at klagen fra Rafsbotn IL ikke tas til følge. Lysanlegget i lysløypa rustes ikke opp. Lysene i lysløypa stenges og elektrisk utstyr som må sikres blir sikret. Lysløypa vil fremdeles være mulig å bruke på dagen og evt. med hodelykt på kveldene. Hvis Rafsbotn IL ønsker å gi barn muligheter til å utvikle skiferdigheter kan et enkelt skileikanlegg bak RIL huset være et alternativ Anlegget bør benytte eksisterende terreng og eksisterende lysmaster. Alta kommune er behjelpelige med planlegging og maskinhjelp som egenandel i en spillemiddelsøknad. Økonomiske konsekvenser: Alt 1. Rehabilitering av Rafsbotn IL En rehabilitering av lysanlegget i lysløypa i Rafsbotn vil kreve en investering på kr ,- Hvis Rafsbotn IL søker spillemidler og selv står for rehabiliteringen vil kostnaden for Alta kommune være 15 % i tilskuddet altså kr ,-. Rafsbotn IL gir uttrykk for at de ikke er interessert i en slik løsning fordi de ikke har penger til egenadelen i prosjektet. Alt 2. Kommunal overtagelse Hvis Alta kommune overtar lysløypa og rehabiliterer lysanlegget med tippemidler vil den kommunale egenandelen bli kr ,-. Andre utgifter er ikke kjente, men kan tilkomme. Ved en kommunal overtagelse av lysløypa vil også drift og vedlikehold av løypa tilfalle Alta kommune. Med et nytt lysanlegg og jevnlig vedlikehold av anlegget bør ikke kostnadene til vedlikehold av lysanlegget overstige kr ,- i året. Kvisting og rydding av 2,1 km løype vil kreve 3 dagers arbeidsinnsats av 2 mann. En kostnad på ca kr 9 000,- i året. I vinterhalvåret må prepareringen minimum utføres 2 ganger pr. uke. For å preparere løypa i Rafsbotn må tråkkemaskinen fraktes dit på trailer eller tilhenger. Med opplasting, transport, avlasting, preparering, ny opplasting, transport tilbake til Alta og endelig avlasting vil det gå 4 ½ - 5 timer (inkl. lunsj). Kostnadene til prepareringen er vanskelige å anslå, men prepareringen binder opp 1 mann, en tråkkemaskin, en traktor og en traktorhenger 9-10 timer i uka. Med preparering i perioden fra til vil det årlig være behov for preparering i 18 uker. Total tidsforbruk timer. Lønn alene vil utgjøre en kostnad på ca kr ,-. Side 11 av 13

12 Sak 41/09 En kommunal overtagelse av lysløypa i Rafsbotn vil da koste kommunen kr ,- i engangskostnad og ca kr ,- i årlige driftsutgifter. Finans og driftsutgifter på maskiner er ikke inkludert. Det er heller ikke tatt høyde for uforutsette utgifter og prisstigning. En tråkkemaskin preparerer 7 km lysløype i timen. En prioritering av tråkkemaskinen til bruk i den 2,1 km lange lysløypa i Rafsbotn vil gå på bekostning av ca 60 km preparering i uka i skiløypene i sentral Alta. Side 12 av 13

13 Sak 42/09 ALTA KULTURSKOLE - FREMTIDIGE BEHOV Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 09/4370 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/09 Hovedutvalg for kultur og næring Innstilling: Hovedutvalget for kultur og næring tar notatet Alta kulturskole fremtidige behov, datert 5. oktober 2009 til orientering. Vedlegg: Notat Alta kulturskole fremtidige behov Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedutvalget for kultur og næring har bedt om at administrasjonen legger frem et notat ang. dagens og fremtidige behov som må til for å kunne redusere de ventelister kulturskolen har i dag. Økonomiske konsekvenser: Ved økning av stillinger og/eller utvidelse av tilbud må kulturskolens budsjett økes. Stillinger kan ikke ha krav om inntjening. Vurdering: Administrasjonen har ikke gjort noen vurderingen ut over det som fremkommer i notatet datert 5. oktober Side 13 av 13