Smerte-diagnostikk og smertebehandling. pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd
|
|
- Benedicte Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smerte-diagnostikk og smertebehandling hos demenssyke pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd Hvorfor er det viktig og hvorledes kan det gjøres? Olav Aga Lørenskog 19.april 2012
2 Smerte hos eldre Smerte blir ofte utilstrekkelig utredet og behandlet hos eldre. Pasienter på sykehjem lider av vedvarende, underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte (AGS-Panel 1998; Weiner 1999; Frampton 2003) En av grunnene er at eldre har en tendens til ikke å fortelle om smertesymptomer Litt vondt skal man jo ha, når man blir gammel For too many older patients, old age and pain are synonymous Kognitiv svikt gjør også at de har vansker med å formidle sin smerteopplevelse (språkproblemer / språkløse / er ute av stand til å forstå hvor smerten er lokalisert og ute av stand til å tolke smerten / forstår kanskje ikke selv at det er smerte som plager dem )
3 Pasienter på sykehjem: kognitiv svikt/ smerte 83% av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet (Ferrell 1995). Pasienter uten kognitiv svikt (og derfor er i stand til å fortelle om sine smerter) får 3 ganger mer analgetika enn demenssyke pasienter (som ikke klarer å formidle informasjon om sine plager) (Cohen-Mansfield 2002).
4 Smerte hos eldre Eldre pasienter har ofte multiple medisinske problemer og dermed også mange mulige årsaker til smerte f.eks.: - Hjertekarsykdommer Artroser Osteoporose Diabetisk nevropati osv... Denne multimorbiditeten gjør både diagnostikk og behandling vanskeligere
5 AGS anbefalinger for geriatriske pasienter Geriatriske pasienter bør rutinemessig vurderes med tanke på eventuell smerte Vedvarende smerte som påvirker fysisk eller psykososial funksjon skal betraktes som et vesentlig problem Slik smerte bør føre til en utredning for å finne mulige utløsende årsaker som kan behandles (i tillegg til at det uansett om man finner årsaken eller ikke, likevel skal gis god symptomatisk smertebehandling) AGS Panel on Persistent Pain in Older Persons J Am Geriatr Soc. 2002;50:205-24
6 Smerte hos eldre Smerter ved ondartede sykdommer Ledd-, skjelett- og muskelsmerte er den vanligste typen av smerte hos eldre Artrose hofter og knær vanligst Osteoporose f.eks. ved både gamle og nye kompresjons-brudd i ryggvirvler Generelle muskel- og leddsmerter (inkludert hele spekteret av revmatiske lidelser) Postapoplektiske skuldersmerter Postapoplektisk (sentral nevropatisk) smerte (antiepileptika)
7 Smerte ved Parkinsons sykdom 40 % - 80 % av pas. med PD har smerter 70 % muskel-skjelettsmerter 40 % dystoni 20 % radikulær, nevropatisk smerte 10 % sentral nevropatisk smerte Kun 34 % fikk analgetika Sentral nevropatisk smerte og dystoni varierer med motoriske fluktuasjoner og denne pasientgruppen har god nytte av dopaminergika* også på smertene (A.G. Beiske et al.: Pain 2009;141:173-7) * Madopar / Sinemet / Stalevo
8 Er smerte annerledes hos eldre? Ved sammenligning av rapportert smerte hos yngre og eldre angir eldre konsekvent mindre smerte Dette gjelder også ved bruk av Visuell Analog Smerteskala (VAS) Porter FL et al. Pain 2006;21:413-21
9 Er smerte annerledes hos eldre? Tilstander som vanligvis ledsages av smerte hos yngre, kan hos eldre opptre uten smerte og i stedet gi symptomer som: Forvirring Depresjon / Angst Rastløshet Aggresjon / Agitasjon Søvnforstyrrelser / Trøtthet Eksempelvis: Hjerteinfarkt uten smerter, akutt blindtarmsbetennelse uten smerter Dette fører lett til feildiagnoser, underdiagnostikk, feilbehandling og underbehandling
10 Akutt smerte kontra kronisk smerte hos eldre Som nevnt : Akutte vanligvis smertefulle sykdommer (f.eks. infarkt, peritonitt, tarmobstruksjon) kan hos eldre ofte opptre helt uten smerte eller med svært begrenset smerte I motsetning til denne reduserte følsomheten for akutt smerte, er der derimot både eksperimentelle og kliniske studier som tyder på at man med økende alder får økt følsomhet for kroniske smerter Kongsgaard Ulf et al: Tidskr.DNLF 2008;128:590-1
11 Hvorfor er det viktig å påvise og behandle smerte hos demenssyke? En ting som er så opplagt at det knapt behøver å nevnes: Demenssyke har naturligvis samme krav på og samme behov for god smertelindring som ikke-demenssyke pasienter Viktig fordi diagnosen ofte er vanskelig å stille Viktig fordi smerte er minst like hyppig hos demenssyke som hos ikkedemenssyke Viktig fordi ubehandlet smerte hos demenssyke kan medføre mange uheldige konsekvenser
12 Litt om demens, atferd og smerte
13 Smerteatferd hos demenssyke pasienter kan til forveksling ligne på demensatferd og vil derfor lett mistolkes til kun å være et symptom på selve demenssykdommen Dermed risikerer man at den bakenforliggende smerteplagen ikke blir diagnostisert
14 Faktorer som kan forklare atferd hos demenssyke pasienter (Fra Knut Engedal & Per Kristian Haugen Demens 2004) Smerte Somatisk sykdom
15 Smerte har alvorlige konsekvenser for demenssyke, men også for eldre ikkedemenssyke mennesker Ubehandlet og underbehandlet smerte Søvnforstyrrelse Underernæring Redusert deltakelse i sosiale akt./ fritidsaktiviteter Redusert fysisk funksjonsevne Økt falltendens Svekker kognitiv funksjon Utløse APSD (agitasjon / neuropsychiatric symptoms) Utløse delir/konfusjon Depresjon, Angst Redusert Livskvalitet (Qualid)
16 Sammenheng mellom smerte og atferdsproblemer hos demenssyke personer Dette har vært etablert klinisk erfaring gjennom år Men ble først ganske nylig vist i en norsk randomisert kontrollert studie Publ. som hovedartikkel BMJ sommeren 2011
17
18 BMJ 2011;343:d4065 Behandling: 70% fikk paracetamol (3g/d), 20% fikk buprenorphine (=Norspan pl.) og de siste 10% fikk enten morfin eller pregabalin (=Lyrica) (n= 175)
19 Vurdering / diagnostikk av smerte hos eldre
20 Hva som forsøksvis bør kartlegges Kartlegge følgende smertekomponenter: 1. Smerteanamnese (+ øvrig sykehistorie) 2. Smertens intensitet 3. Smertens karakter 4. Smertens lokalisasjon 5. Smertens fysiologiske effekter 6. Smertens påvirkning på pasientens atferd
21 Smerteanamnese (evt. komparentbasert) Debut, mønster, varighet, lokalisasjon, intensitet og karakter Forverrende eller lindrende faktorer Smertens virkning på pasienten Fullstendig legemiddelanamnese, også reseptfrie midler og naturpreparater Øvrige sykdommer Smertens virkning på kognisjon, sinnsstemning, søvn, ADL, appetitt og naturlige funksjoner
22 Vanlige tegn på smerte hos demenssyke pasienter Ansiktsuttrykk Språklige uttrykk eller lyder Kroppsbevegelser Forandring i interaksjon med andre Forandring i aktivitetsmønstre eller vaner Forandringer i mental tilstand The Management of Persistent Pain in Older Persons. J Am Geriatr Soc. 2002;50:205-24
23 Ansiktsuttrykk Lett rynkede bryn, trist, redd Grimasering, rynket panne, lukkede eller sammenknepne øyne Alle forvridde ansiktsutrykk Rask blinkning
24 The Faces Pain Scale
25 Språklige uttrykk eller lyder Sukking, jamring, stønning Grynting, messing, roping Høylydt pusting Ber evt. roper om hjelp Kjefting, bannord
26 Kroppsbevegelser Stiv, anspent stilling Rastløst aktiv Økt vandring, gynging (nyrestenssmerter) Mindre bevegelse (fraktursmerte / peritoneal irritasjon) Forandring i gange eller forflytningsevne
27 Forandring i interaksjon med andre Aggressiv, slåss, gjør motstand Mindre sosial interaksjon Sosialt inadekvat, forstyrrende Tilbaketrukket, stille
28 Forandring i aktivitetsmønstre eller vaner Spisevegring, appetittforandring Økte hvileperioder Forandring i søvn- og hvilemønster Plutselig avbrudd i vanlige rutiner Økt vandring
29 Forandringer i mental tilstand Gråt eller tårer Økt konfusjon Irritabilitet eller uro
30 Enkle hjelpemidler / skalaer i smertediagnostikken
31 Smertetermometer Visuell Analog Smerteskala (VAS)
32 McGill Pain Questionnaire
33 CNPI DOLOPLUS - 2 MOBID Pain Scale Mobilization-Observation-Behaviour-Intensity-Dementia Pain Scale (Journal of Pain and Symptom Management, Vol 34 July 2007)
34 CNPI - Checklist for Nonverbal Pain Indicators (Feldt KS. Pain Management Nursing 2000;1:13-21)
35
36
37
38
39
40
41 MOBID-2 smerteskala Mobilization Observation Behaviour Intensity Dementia Husebø et al. Pain Sympt Manage 2007; JAMDA 2008; SJCS 2009; SJCS 2010
42
43
44 Nytten av smerteskalaer Ikke et presist og objektivt smertemålings-instrument Men: Et viktig og nyttig opplæringsverktøy Viktig og nyttig verktøy for å evaluere effekten av igangsatt smertebehandling
45 Behandling
46 Ikke-farmakologisk behandling Pasientopplæring Kognitiv atferdsterapi Avslappingsteknikker Biofeedback Fysisk aktivitet Kiropraktikk, akupunktur eller TENS Fysikalsk behandling (varme, kulde, massasje osv.)
47 Opplæring av pasient- / pårørende- / pleierstab Informasjon om smertens natur Hvordan bruke verktøy for smertevurdering Behandlingsstrategier Opplæring av pårørende / pleierstab
48 Kognitiv atferdsterapi Passer ikke for pasienter med kognitive problemer Hos kognitivt friske eldre taler resultater fra kontrollerte studier for positiv effekt på kronisk smerte
49 Avslappingsteknikker En måte å avlede oppmerksomheten fra smerten Sterke beviser for at avslappingsterapi og hypnose hjelper mot smerte
50 Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet er gunstig for alle Randomiserte kontrollerte studier viser at regelmessig fysisk aktivitet reduserer smerte og øker funksjonsnivå Viktigst med øvelser som øker smidighet, styrke og utholdenhet NB eventuell medisin som kan øke fallrisiko (psykofarmaka, diuretika, antihypertensiva) Fysioterapi kan redusere muskelspenning og forbedre funksjonen
51 Farmakologisk behandling
52 WHO s smertebehandlingstrapp Tilleggsmedisin Antidepressiva (NB: ikke TCA hos eldre) Antiepileptika (ved nevropatiske smerter) Kortison (bivirkninger: diabetes + GI) Laksantia Antiemetika II III SVAKE OPIOIDER I KOMBINASJON MED I STERKE OPIOIDER I KOMBINASJON MED I + tilleggsmedikasjon! I IKKE-OPIOIDER
53 Balanse mellom effekt og bivirkning Start med det minst toksiske Paracetamol: regelmessig 1gx3 (NSAIDs, ASA kun over kort tid) Unngå: svake opioider, TCA, neuroleptika Antiepileptika: ved nevropatisk smerte Forsiktig dosejustering Opioider Ved moderat og alvorlig smerte Forsiktig dosejustering, etter hvert depotpreparat Forbigående lett sedasjon er å forvente Evt. kombinasjon med paracetamol Profylakse: kvalme og obstipasjon AGS Panel Persistent Pain Older Persons. JAGS 2002
54 Preparatnavn Paracetamol: Paracet, Pinex Morfin: Dolcontin, Morfin, Morfin-Skopolamin Hydromorfon: Palladon Oksykodon: OxyContin, OxyNorm Oksykodon + nalokson: Targiniq Kodein: Paralgin forte/major/minor/pinex forte/ major Ketobemidon: Ketorax, Ketogan Petidin Fentanyl: Actiq, Durogesic, Fentanyl HEXAL (Dekstropropoksyfen: Aporex) Buprenorfin: Norspan, Temgesic (og Subutex) Tramadol: Nobligan, Tradolan, Tramagetic
55 Viktige forhold å ta med i vurderingen Redusert nyrefunksjon Redusert vanninnhold i kroppen Redusert leverstørrelse og gjennomblødning i leveren Redusert aktivitet for en del enzymer Senket proteininnhold i serum Nedsatt lungefunksjon NB: Husk antiobstipasjonsregime!!
56 Valg av medikamenter til eldre Bruk den minst invasive måten å administrere medisin Start low and go slow NSAIDs bør brukes med forsiktighet på grunn av GI- og hjertekar-bivirkninger Opioider er effektive for lindring av moderat til alvorlig smerte Farmakologisk behandling er mest effektiv når den kombineres med ikkefarmakologisk behandling Adjuvant behandling antidepressiva/antiepileptika (Cymbalta Lilly er godkjent på indikasjon perifer nevropatisk smerte)
57 Ikke-opioide analgetika
58 Ikke-opioide analgetika til eldre Paracetamol (NSAIDs ) (Selektive COX-2-hemmere)
59 Paracetamol Førstehåndspreparat ved artrose og mild-moderat muskel-skjelett-smerte når inflammasjon ikke er et problem Relativt atoksisk Maksdose 4000 mg/d (evt mg/d) NB! kombinasjonspreparater + vedbehovsmedisin kan gi for høye døgndoser!
60 Paracetamol Ceiling-effekt Kombinasjon med NSAID gir ikke bedre effekt (bortsett fra ved inflam.komponent) Kan øke effekten av warfarin (Marevan) Kronisk bruk kan gi nyreskader Leverskader forekommer, spesielt ved samtidig alkoholbruk ( 2-3 drinks per day )
61 Paracetamol- / kodeinkombinasjoner og andre svake, korttidsvirkende opioider Paralgin forte major - minor Pinex forte - major Tramadol Disse bør helst unngås (evt. kun benyttes ved kortvarige akutte smertetilstander)
62 DDD av analgetika solgt i Norge i % paracetamol 13% sterke opioider 57% korttidsvirkende svake opioider (Paralgin Forte /Major / Minor og Pinex Forte /Major også inkl. en liten andel tramadol) 57% overraskende på bakgrunn av SLVs anbefaling om at ved smerter som forventes å bli sterke og vedvarende, er det hensiktsmessig å starte direkte med lengrevirkende, sterke opioider i stedet for kortvirkende svake
63 Bakgrunn for SLVs anbefaling Mye bivirkninger i forhold til oppnådd smertestillende effekt Kodein (dels også tramadol) er prodrugs avhengig av å bli aktivert av P450-isoenzymet CYP2D6 til en aktiv smertestillende morfinmetabolitt 10% mangler aktivt CYP2D6 Dessuten hemmes CYP2D6 bl.a. av SSRIene paroxetin (=Seroxat) og fluoksetin (=Fontex), samt av bupropion (=Zyban / Wellbutrin Retard) og av enkelte antipsykotika Multifarmasi m/interaksjonsproblemer kan også hemme CYP2D6
64 Alternativ Lavdosert lengrevirkende opioid: buprenorfin smerteplaster (=Norspan) er i samsvar med SLVs anbefalinger
65 Smertebiblioteket 1.) prof. Harald Nygaard: Kroniske ikke-maligne smerter hos personer med demens 2.) dosent Dagmar Westerling: Behandling av smerte eldre pasienter 3.) dosent Mads Werner og prof. Ulf E. Kongsgaard: Opioidindusert obstipasjon
66 Lister med medikamentadvarsler Norsk Geriatrisk Forenings STOPP-liste over risiko -medikamenter for gamle: www. legeforeningen.no/asset/51074/1/51074_1.pdf NorGeP-kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter: www. legeforeningen.no/asset/45377/1/45377_1.pdf
67 Interaksjoner Reppe LA, Sandstad HG, Spigset O, Schjøtt J. Hvordan er kvaliteten på omtalen av interaksjoner i Felleskatalogen? Farmaceutisk Tidsskr 2011; 119(10): Felleskatalogens omtale av effekter og håndteringsanbefalinger for interaksjoner er mangelfull. Det er vanskelig å skille klinisk relevante interaksjoner fra ikke klinisk relevante. Dette taler for at andre informasjonskilder bør foretrekkes i hverdagen. NB: DRUID / Komplett medik.liste for alle nye pas. legges inn i DRUID, gjentas ved endring.
68 DRUID:
69 NB: Man vil så få opp advarsler på fire forskjellige alvorlighetsnivåer (evt. en melding om ingen interaksjonsfare ):
70 Forts. varsler man evt. får opp:
71 Takk for oppmerksomheten!
72
Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer.
Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer. Hvorfor er det viktig og hvorledes kan det gjøres? Sykehjemsoverlege Olav Aga olav.aga@c2i.net NSHs Landskonferanse 26. - 27.sept.
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerSmerte-diagnostikk og smertebehandling. pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd
Smerte-diagnostikk og smertebehandling hos demenssyke pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd Hvorfor er det viktig og hvorledes kan det gjøres? Olav Aga Hamar 14.mai 2013 olavaga@broadpark.no
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerSmerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus
Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over
DetaljerSmerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet
Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerSmertevurdering- og behandling hos personer med demens. Bettina Husebø, MD, phd, prof Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
Smertevurdering- og behandling hos personer med demens Bettina Husebø, MD, phd, prof Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Medikamentbruk på norske sykehjem 9.4 faste medikamenter
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerMOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016
MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne
DetaljerMOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016
MOBID-2 KONFERANSE GARDERMOEN OMSORG VED LIVETS SLUTT 27 og 28 oktober 2016 Hvordan kan Mobid-2 gi personer som ikke selv kan gi uttrykk for smerte, livskvalitet helt til det siste? Varighet: 2014 2016
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for alders og sykehjemsmedisin Tema Smertevurdering og -behandling: Hvorfor er det så vanskelig? Forekomsten
DetaljerSmertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet
Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
Detaljer23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.
23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerPaal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15
Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerSMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem
SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem Pasienteksempler Ei faglig uro Et ønske om å hjelpe Å føle seg hjelpeløs Hva er smerte og hva er demens? Dette vil jeg
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerSmerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen
Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerNye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang
Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerEldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater
Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet
DetaljerSmerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen
Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerSmertebehandling geriatri kurs høsten-2012
Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 02.10.12 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade
DetaljerØkt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
DetaljerDiagnostikk og behandling av smerter
Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerMedikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
DetaljerTte,Tema. Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund
INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase Skjelettet er bygget opp av knokler. Det finnes to typer knokkelvev: Det ytre
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513
Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerForekomst av «nye» opioider i obduksjonsmateriale og utvikling over tid
Forekomst av «nye» opioider i obduksjonsmateriale og utvikling over tid https://www.rt.com/usa/389885-police-find-500mn-heroin-field/ https://www.pixabay.com Hilde Erøy Edvardsen, MSc Pharm, PhD Seksjon
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerSmertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?
Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Fastlege, Re Legegruppe Leder, faggruppe for smertemedisin Trygve Skonnord Smertepasienten
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerDet var i Telemark det begynte
Pasienter med demens og deres behov for god palliativ symptomlindring Ingunn Holmefoss Hovland Sykehjemsoverlege ved langtidsavdelingene i Nedre Eiker kommune Det var i Telemark det begynte Behandlingsavklaring
DetaljerOm Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE)
Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE) Svein Fredwall, overlege, TRS 1 MO/MHE diagnostikk/genetikk Forekomst: ca 1:30.000 50.000 Autosomal dominant arvelig Diagnose: o baseres
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerSmertebehandling og symptomlindring på sjukeheim
Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerSmerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerDen største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN
Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN 07.06.16 Tradisjonelt har barns smerte ofte vært undervurdert, spesielt smerte
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerMedikamentell behandling av smerter
Medikamentell behandling av smerter Tone Høivik Seksjon for smertebehandling, KSK HUS tone.hoivik@helse-bergen.no Behandling av smerter Hvor gjør det vondt? Hva slags smerte? Hvor lenge skal det gjøre
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerPolyfarmasihos eldre
Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med
DetaljerLegemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt leverfunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Leverfunksjon og farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon
DetaljerDelirium. Sondre Bøye
Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerHvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink
Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper Petter C. Borchgrevink 1 Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Borchgrevink Systemiske opioider Akupunktur
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerVeileder for behandling av akutt smerte hos voksne
Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november
DetaljerIkke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS
Ikke maligne smerter hos eldre/gamle Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS 31.10.2013 Disposisjon Definisjoner og kategorier Kartlegging Ikke demente demente Behandling Ikke medikamentell
DetaljerSmerte hos personer med demens
Smerte hos personer med demens Kartlegging og behandling Reidun K.N.M Sandvik Campus Kronstad 25. januar 2017 Agenda Smerte Smerte og demens Smertevurdering Ikke-medikamentelle tiltak Analgetika 2 Definisjon
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
Detaljer