MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 70/15 15/2 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 71/15 15/196 Kontrollutvalgets virksomhet, valgperioden /15 15/727 Status Klæbu Golfsenter AS 73/15 13/58 Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan 74/15 14/863 Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 75/15 11/2193 Delegeringsreglement for Klæbu kommune 76/15 15/880 Oppnevning av styrer, råd og utvalg /15 15/860 Interpellasjon kommunestyret 22. oktober 2015, om demens 78/15 15/860 Interpellasjon kommunestyret 22.oktober 2015, om barnevernet

2 I starten av møtet vil det bli orientering om tusendelsprosjektet (velferdsteknologi). Orientering ca. 1 time, deretter mulighet til å stille spørsmål. NB! i sak 74/15 ble nye vedlegg delt ut i formannskapet, og er lagt til i saken. Middag ca kl Klæbu, ordfører

3 Sak 70/15 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 114/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling Kommunestyret tar fremlagte referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 31

4 Sak 71/15 Kontrollutvalgets virksomhet, valgperioden Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 71/15 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Kontrollutvalgets virksomhet valgperioden Rapportering på gjennomført selskapskontroll valgperioden Rapportering på gjennomført forvaltningsrevisjon valgperioden Saksopplysninger Kontrollutvalget utøver tilsynsfunksjonen på vegne av kommunestyret. Av de mest sentrale føringene som ligger til grunn for utvalgets arbeid er kommuneloven, forskrift om kontrollutvalg og reglement for kontrollutvalget i Klæbu kommune. Kontrollutvalget rapporterer løpende til kommunestyret om arbeidet de utfører, både gjennom årsmeldinger og ved framleggelse av rapporter om forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I tillegg legges protokoller fra kontrollutvalgets møter frem for kommunestyret som referatsak. Kontrollutvalgets virksomhet i årene er oppsummert i en egen rapport. Formålet med rapporten er fra kontrollutvalgets side å informere om utvalgets rolle og funksjon, og at man på den måten kan gi føringer og signaler om lovmessige krav og om formålet med sin egen virksomhet i valgperioden. Rapporten inneholder innledningsvis en kort presentasjon av kontrollutvalget og kontrollutvalgets rolle. Videre gir den en kortfattet oversikt over kontrollutvalgets oppgaver slik de fremgår av de gjeldende bestemmelsene om tilsyn og kontroll i kommuneloven og i forskriftene om revisjon og kontrollutvalg. Som vedlegg til denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller i perioden I oversikten er det gjort rede for problemstilling, rapportens konklusjon, revisors anbefalinger, kontrollutvalgets vedtak og kommunestyrets vedtak, samt den administrative oppfølgingen av Side 4 av 31

5 Sak 71/15 kommunestyrets vedtak. Rapportene er utformet på en måte som gjør den egnet til bruk som grunnlag for informasjon om tilsyn og kontroll til nytt kontrollutvalg og nytt kommunestyre. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagt rapport om utvalgets virksomhet i valgperioden , rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Eventuelle forslag til endringer i rapportene som fremkommer i kontrollutvalgets møte, innarbeides før de legges frem for endelig behandling i kommunestyret. Side 5 av 31

6 Sak 72/15 Status Klæbu Golfsenter AS Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 72/15 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu Golfsenter AS tas inn i spillemiddelbehandlingen på lik linje med andre godkjente søknader. SAKSUTREDNING Vedlegg E-post fra styret i Klæbu Golfsenter av deles ut i møtet. Saksopplysninger Klæbu Golfsenter AS har i E- post datert , bedt Klæbu kommunen om å bli prioritert for tildeling av spillemiddel for Spillemidler tildeles etter følgende prosess: 1. Søknadsfrist til kommunen er 15. oktober. Alle anlegg som enten er berettiget å søke, eller mener at de er det, søker om å bli prioritert på kommunens liste over ulike tiltak. 2. Administrasjonens prioriteringsliste legges fram for Idrettsrådet, som prioriterer og gir sin anbefaling før politisk behandling. 3. Politisk behandling skjer i november / desember. Her vedtas hvilke prosjekter kommunen ønsker å få prioritert. Alle godkjente søknader legges frem og vil kunne prioriteres uavhengig av tidligere anbefalinger. 4. Søknadsfrist før behandlings hos Fylkesmannen er 15. januar Her vil Fylkesmannen prioritere alle søknader fra kommuner i Sør- Trøndelag. Det er fylkesmannen som prioriterer alle anlegg med bakgrunn i innkomne søknader og vedtatte prioriteringslister, fra de ulike kommunene som har anlegg som er søknadsberettiget. Side 6 av 31

7 Sak 72/15 Klæbu kommune har en prioritetsliste som er basert på Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Siste vedtatte plan datert I denne planen er Klæbu Golfsenter prioritert fra plass 2-5 vedtatt av kommunestyret Side 7 av 31

8 Sak 73/15 Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 73/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og 11-15, endringer i kommunedelplan for massedeponi vedtatt av kommunestyret , som følger: Områdene Lysklett og Eggan tas inn i planen Lysklett avgrenses ifølge plankart datert og Eggan ifølge vedlagt kart datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og 11-15, endringer i kommunedelplan for massedeponi vedtatt av kommunestyret , som følger: Områdene Lysklett og Eggan tas inn i planen Lysklett avgrenses ifølge plankart datert og Eggan ifølge vedlagt kart datert Bestemmelser og retningslinjer, datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, datert Kart over området Eggan, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse, datert Utdrag av konsekvensutredning av områder, Lysklett og Eggan, datert Referat fra meklingsmøte , datert FMST Sak 2013/1713. Oppfølging etter befaring Eggan Side 8 av 31

9 Sak 73/15 Saksopplysninger Klæbu kommunestyre vedtok , sak 54/14, kommunedelplan for massedeponi. I vedtaket ble rådmannen anmodet om å revidere planen slik at områdene Lysklett og Eggan eventuelt kunne tas inn i planen etter en ny høringsrunde. Begrunnelsen i vedtaket var at området øker planens samlede volum og dermed gir mer langsiktighet. Samtidig sies det at områdene har et lavt konfliktnivå i forhold til andre foreslåtte områder. Et revidert planforslag ble lag ut til offentlig ettersyn i november 2014, se vedlegg 1,3 og 4. Forslaget ble samtidig sendt på høring til berørte. Fylkesmannen hadde i sin uttalelse meldt innsigelse til både områdene Lysklett og Eggan, da hovedsakelig ut fra naturhensyn. Representanter fra formannskapet har gjennomført drøftingsmøte og senere, , meklingsmøte med Fylkesmannen. I referatet, datert, , fra meklingsmøte framsatte meklingsmannen følgende forslag til løsning: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag trekker innsigelsen til Lysklett under forutsetning at områdets bruk og vern ivaretas gjennom en detaljplan i et samarbeid mellom kommunen, Fylkesmannen og NVE. Innsigelse til Eggan opprettholdes, men det foretas befaring av området av Fylkesmannen som miljøvernmyndighet for å foreta nye naturfaglige vurderinger av området. Partene i meklingen sa seg enige i løsningsforslaget. Representantene fra formannskapet presiserte at en måtte ta forslaget med til fornyet behandling i kommunestyret. Det ble gjennomført befaring på Eggan med en representant fra Fylkesmannen, en fra grunneier og to fra administrasjonen i kommunen I oppfølgingen etter befaringen, FMST sak 2013/1713 sies følgende: Fylkesmannen foreslår å delvis imøtekomme kommunens ønske om utfylling av ravinedal ved Eggan. Det foreslås å tillate utfylling sørøst for linjen mellom punktene; nordøst 32V Ø N og sørvest32v Ø N Det vises her til vedlagt bilde. Dette begrunnes med at en slik løsning vil gi mulighet til å øke areal for dyrking av korn, og bedre de driftsmessige forholdene, samtidig som de viktigste arealene i ravinedalen bevares. I saken sies det at tillatelsen i dette området vil kunne medføre at eventuelle senere tilsvarende ønskede tiltak må avslås med begrunnelse samlet negativ belastning for å ikke forringe naturtypens verdi. Representantene fra formannskapet som var med på meklingen har fått presentert løsningsforslaget, og har godkjent at dette legges fram til behandling i kommunestyret. Vurdering Forslaget til endring av kommunedelplanen er nå klart for sluttbehandling. Innsigelsen fra Fylkesmannen er trukket og avklart gjennom mekling. Resultatet er i hovedsak i tråd med kommunestyrets opprinnelige ønske. Ny avgrensning av Eggan har medført at område for oppfylling er redusert fra 8 til 4,6 daa. Mengden masse er mer enn halvert, fra / m 3 til ca m 3. Ifølge planbestemmelsene kreves det reguleringsplan for massedeponi som er over 5 dekar, Side 9 av 31

10 Sak 73/15 eventuelt medfører uttak eller oppfylling over m 3. Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres. Med dette som bakgrunn mener rådmannen at plankravet faller bort pga størrelse, og fordi konsekvensene med hensyn til miljø er avklart. Det må imidlertid søkes om tillatelse til tiltak i henhold til plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Fylkesmannen sier at foreslåtte utfylling vil medføre at den registrerte naturtypen opprettholder verdi A (regional/nasjonal verdi). Tillatelse til oppfylling på Eggan bør ikke skape presedens for å tillate oppfyllinger av samme størrelse andre steder i ravineområdet. Rådmannen har forøvrig ingen merknader til foreslåtte endringer av planen. Side 10 av 31

11 Sak 74/15 Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 74/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Furuhaugen, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og Formannskapet behandling : Notat med vedlegg fra rådmannen av , ble delt ut. Rådmannen endret innstillingen i møtet: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Furuhaugen, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Furuhaugen, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, datert Vedlegg til planbeskrivelsen: 4. Oppsummering av innkomne merknader 5. ROS-analyse, sist datert Side 11 av 31

12 Sak 74/15 6. Dokumentasjon av grusressurser, utarbeidet av Rambøll og ViaNova 7. Støyvurdering, sist datert Illustrasjon av driftsetapper, datert Avslutningsplan (revidert), datert Overvannsplan, datert Øvrige vedlegg: 11. Formannskapets behandling, sak 39/15, møte Uttalelser ved høring og offentlig ettersyn 13. Fylkesmannen, brev av vurdering av vilkår for egengodkjenning støy 14. ViaNova Trondheim AS notat om trafikksikkerhet sist datert Søbstad AS forslag til adkomst til grustaket og gjennom næringsområdet Tulluan, tegning E01 og E02, datert Nye vedlegg: 16, 17 og 18: Notat med vedlegg fra rådmannen av Saksopplysninger Planforslaget ble innsendt av Selberg Arkitekter AS på vegne av Søbstad AS i januar Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i oktober Forslaget innebærer endring av gjeldende reguleringsplan, som i hovedsak la til rette for uttak av masser. Formålet med endringen er å legge til rette for videre masseuttak, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap. Forslaget ble lagt fram for formannskapet til behandling i møte , sak 39/15. Det ble her fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring, men med forutsetning om enkelte endringer og suppleringer av planmaterialet. Etter bearbeiding ble forslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Dette skjedde rundt månedsskiftet mai-juni i år. Uttalefristen ble satt til Høringen resulterte i uttalelser fra 4 offentlige instanser og andre parter se senere gjennomgang. Saken legges nå fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret. Planforslaget som anbefales vedtatt, går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Planbeskrivelsen i vedlegg 3 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m. Gjennomgang av uttalelser Det har kommet inn i alt 4 uttalelser til planforslaget: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert Asbjørn Braa, e-poster datert 04. og Tulluan/Moen velforening, brev datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordnet statlig uttalelse, brev datert Fylkesmannen som sektormyndighet, brev datert Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Statens vegvesen, brev datert Side 12 av 31

13 Sak 74/15 Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. Når det foreligger vilkår for egengodkjenning fra f.eks. statlig etat eller fylkeskommunen, fins det to muligheter: Kommunen kan imøtekomme vilkåret og bearbeide planen i samsvar med dette, slik at løsningen kan aksepteres av den aktuelle instansen Hvis det ikke oppnås enighet, gjennomføres vanligvis mekling dersom heller ikke dette fører fram, oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har foretatt arkeologisk befaring i området, og ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Uttalelsen inneholder dessuten en påminnelse om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen med bestemmelser. 2. Asbjørn Braa Braa peker på at det er viktig å utnytte brukbar grus før det fylles på masser, og at det i reguleringsbestemmelsene kommer tydelig fram at kvalitetsgrus i noen tilfeller må flyttes på, slik at masser kun deponeres på grunn med dårlig grus/eventuelt fjell. Han nevner også bestemmelsen om at uttak skal foregå over kote 185, og mener at det bør stå at alle grusmasser kan tas ut ned til grunnvannsnivå. Kommentar Rådmannen er enig i at det er viktig å utnytte grusressursen så godt som mulig. Forutsetningene for uttaket avklares gjennom reguleringsforslaget og driftskonsesjonen som gis av Direktoratet for mineralforvaltning. Konsesjonen omfatter bl.a. godkjenning av driftsplan. Direktoratet har gitt slik konsesjon for Furuhaugen, og er det fagorganet som har myndighet og best kompetanse til å vurdere hvordan ressursene skal forvaltes. Nevnte intensjon om god utnytting framgår imidlertid ikke helt tydelig av driftsplanen og det opprinnelige forslaget til reguleringsbestemmelser. Med bakgrunn i direktoratets tidligere innspill til planarbeidet, er det lagt inn en tilføyelse i bestemmelsenes 4.1: Oppfylling skal foregå der uttak av sand-/grusmasser er fullført, og slik at oppfyllingen ikke blir til hinder for uttak for øvrig.. Til Braas ønske om tillatelse til å ta ut grus også under kote 185, er det etter kontakt med Søbstad AS og Braa konkludert med at planen bør åpne for uttak ned til 3 m over grunnvannsvnivå eller kote 185. Bestemmelsenes 4.1 er tilpasset dette. Godkjent driftsplan er basert på uttak ned til kote 185. Uttak under dette medfører behov for endring av driftsplanen. 3. Tulluan/Moen velforening Velforeningen har merknader om følgende: De forutsetter at massene skal kjøres ut og inn kun en gang Kommunen må stille krav om rengjøring, eventuelt vasking, av biler før deponeringen igangsettes Krysset Fv 925/Fv 704 vil med mye tungtransport bli en flaskehals, der det vil dannes køer, som vil medføre irritasjon, og trolig farlige situasjoner Side 13 av 31

14 Sak 74/15 Kommentar Planforslaget omfatter ikke matjordproduksjon eller annen produksjon utover uttak og oppfylling, og legger dermed ikke opp til at masser skal kjøres ut og inn flere ganger. Dersom dette skulle bli aktuelt, må det fremmes forslag til endring av planen. Når det gjelder krav om rengjøring, er bestemmelsenes 3.4 nå foreslått formulert på en mer konkret måte. Rådmannen er enig i at tiltak bør være etablert før uttak og deponering igangsettes, og har foreslått en tilføyelse om dette som ny 9.6 i bestemmelsene. Det må imidlertid fortsatt være en forutsetning at rengjøring skal gjøres ved behov, og at det også er åpning for at andre, hittil ukjente virkemidler kan bli aktuelle. Når det gjelder krysset mellom Fv 925 og Fv 704 og andre trafikkmessige forhold, er det i det endrede forslag til bestemmelser 9.1 forutsatt flere tiltak. Her er det henvist til tiltak som framgår av rapport fra ViaNova og forslag til adkomst over næringsområdet på Tulluan, beskrevet av Søbstad AS, jf. vedlegg 14 og 15. Tiltakene er forutsatt gjennomført før uttak og deponering igangsettes, og vil medføre klare forbedringer. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samordnet statlig uttalelse Med grunnlag i uttalelse fra Fylkesmannen som sektormyndighet foreligger følgende merknader: Vilkår for egengodkjenning: Bestemmelsen pkt. 3.2 må konkretiseres ihht forurensningsforskriften kap. 30, 30-7 Faglig råd om at det i bestemmelsens pkt. 9.4 henvises til overvannsplan Vilkåret for egengodkjenning er bl.a. basert på T-1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, der det framgår at reguleringsbestemmelsene bør være så konkret som mulig. Det savnes også et støysonekart. Fylkesmannen uttaler videre at ROS-analysen burde inneholde en vurdering av masseras knyttet til grusmassene i området. Kommentar Fylkesmannens vilkår er ivaretatt i det reviderte forslaget til bestemmelser, og er avklart ved Fylkesmannens brev av , jf. vedlegg 13. Også rådet om endring av pkt. 9.4 er fulgt opp. Rådmannen har derimot ikke sett det som nødvendig å stille ytterligere krav til dokumentasjon med bakgrunn i Fylkesmannens ønske om støysonekart og vurdering av masseras knyttet til grusmassene i området. Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget. Statens vegvesen har kommet med to vilkår for egengodkjenning: På vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen som sektormyndighet: Det må utarbeides et trafikkregnskap som viser forventede konsekvenser av økt tungtrafikk med hensyn til trafikksikkerhet På vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune som vegeier: Det må utarbeides et trafikkregnskap som viser forventede konsekvenser av økt tungtrafikk med hensyn til forringelse av vegkapital på Fv 925 Kommentar For å imøtekomme Statens vegvesens vilkår er det fra ViaNova Trondheim AS utarbeidet et notat om trafikksikkerhet med anbefalinger om tiltak se vedlegg 14. Fra Søbstad AS foreligger et forslag til anleggsveg/adkomst over næringsområdet på Tulluan se vedlegg 15. Krav om gjennomføring av disse tiltakene er innarbeidet i vedlagte forslag til Side 14 av 31

15 Sak 74/15 endring av reguleringsbestemmelsene, 3.4 og 9.1. Det reviderte materialet er oversendt Statens vegvesen til avklaring. Med forbehold om aksept fra Statens vegvesen kan planforslaget vedtas slik det foreligger. Samlet vurdering, konklusjon Forslaget til reguleringsendring er utarbeidet i tråd med vedtatt kommunedelplan for massedeponi. Sett fra kommunens side er mottak av masser fra eventuell utbygging av hestesportssenter en viktig problemstilling. Rådmannen mener planen legger til rette for en løsning som ivaretar dette behovet. Ved høringen har det kommet fram merknader knyttet til trafikk, herunder vilkår for egengodkjenning fra Statens vegvesen. Dette har medført en del bearbeiding av planmaterialet og behov for avklaringer. Rådmannen anbefaler at forslaget vedtas slik det nå foreligger i vedlegg 1 og 2. Anbefalingen er basert på at Statens vegvesen aksepterer forslaget. Det tas derfor forbehold om endringer av innstillingen dersom det skulle komme fram nye momenter i sakens før formannskapets behandling. Side 15 av 31

16 Sak 75/15 Delegeringsreglement for Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 75/15 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar framlagte forslag til delegeringsreglement for Klæbu kommune, datert ) Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å foreta nødvendige oppdateringer av delegeringsreglementet. Dette som følge av nye lover og forskrifter og endringer i lover og forskrifter. SAKSUTREDNING Vedlegg Rådmannens forslag til delegeringsreglement for Klæbu kommune, datert Saksopplysninger Kommunestyret vedtok nåværende delegeringsreglement Etter valget i 2011 ble utvalg for næring, miljø og samferdsel (NMS) nedlagt, og sakene overført til formannskapet. Utvalg for tjenesteyting (UTY) ble nedlagt og to nye utvalg ble opprettet. Det var utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid (UOKIF) og utvalg for helse og omsorg (UHO). Begrunnelsen for at det nå legges fram forslag til nytt/revidert delegeringsreglement er: - gjenopprettelse av NMS-utvalget med navnet: Utvalg for miljø med undertittel: næring, miljø og samferdsel oppgavene tilbakeføres fra formannskapet og utvalg for oppvekst - UOKIF gis nytt navn: Utvalg for oppvekst med undertittel: oppvekst, kultur, idrett og fritid. - UHO gis nytt navn: Utvalg for omsorg med undertittel: helse og omsorg - Behovet for ajourføring. Delegeringsreglement er bygd opp slik: - oversikt over relevante lover og forskrifter - overordnede bestemmelser - regler for bruk av delegert myndighet - delegering etter kommuneloven - delegering etter særlov til formannskap, utvalg og rådmannen. Side 16 av 31

17 Sak 75/15 Særlover/fagområder er tilpasset arbeidsfordelingen mellom formannskapet og utvalgene i den nye utvalgsstrukturen. Vurdering Et delegeringsreglement for en kommune er et omfattende dokument som berører mange ulike fagfelt. Det vil hele tiden være behov for å tilpasse reglementet både når det gjelder endring av interne rutiner og arbeidsfordeling, samt sentrale føringer gjennom endringer i lovverk og forskrifter. Rådmannen legger derfor opp til at det skal skje en hovedrevidering av dokumentet minst en gang i kommunestyreperioden. Det vil likevel være et nesten kontinuerlig behov for oppdatering av reglementet som følge av nye lover og forskrifter eller endringer i lover og forskifter. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å foreta slike oppdateringer. Rådmannen vil for øvrig understreke at kommunestyret, gjennom forslag til nytt delegeringsreglement, ikke inviteres til å vedta mer vidtgående delegering enn det som allerede er nedfelt i nåværende reglement. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til delegeringsreglement har ingen nye økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 17 av 31

18 Sak 76/15 Oppnevning av styrer, råd og utvalg Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 76/15 Kommunestyret /15 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Utvalg for oppvekst oppvekst, kultur, idrett og fritid (7 medl.) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet på vegne av AP/SP/SV følgende forslag til liste: NAVN 1. Reidar Kløven Sether, AP 2. Kari Brøttemsmo, AP 3. Sjur Inge Øgaard, AP 4. Laila Irene Aanstad, SP 5. Britt Hukkelås, SV 6. Morten Kjøren, AP 7. Monica Selnes, AP 8. Julian Kristiansen, SV 9. Marita Nørrelund Nerdal, AP 10. Elin Johanne Småøien Flatjord, SP 11. Torkild Bakken, AP 12. Torill Anita Sjøbakk, SV Forslag på leder: Lillian Hofnes Waaden (H). Nestleder: Reidar Kløven Sether (AP). Medlem Lillian Waaden (H) fremmet på vegne av H/V/FrP/MDG følgende forslag til liste: NAVN 1. Lillian Hofnes Waaden H 2. Henriette Vaagland V 3. Jørgen Ranum Krokstad MDG 4. Monica Aa Vollum FrP 5. Trond Vegard Hovdal H 6. Kristin Kulseth H 7. Steinar Noem H Side 18 av 31

19 Sak 76/15 8. Paal Christian Bjønnes V Utvalg for omsorg helse og omsorg (7 medl.) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet på vegne av AP/SP/SV følgende forslag til liste: NAVN 1. Alf Steinar Tømmervold AP 2. May Olaug Aarø AP 3. Randi Karin Villmo AP 4. Kai Nordseth AP 5. Øystein Iversen SV 6. Torkil Bakken AP 7. Ruth Marie Torvik AP 8. Bjørn Ingar Sellesbakk AP 9. Sissel Trine Nordseth AP 10. Atle Magnus Elverum SP 11. Cristine Harang Olsen SV Forslag på leder: Alf Steinar Tømmervold (AP). Medlem Lillian Hofnes Waaden (H) fremmet på vegne av H/V/FrP/MDG følgende forslag til liste: NAVN 1. Tonje Østby Ranum V 2. Terje Ekle H 3. Frøy Torun Kvernrød FrP 4. Kristin Kulseth H 5. Håvard Sollie H 6. Geir Liang V 7. Steinar Noem H Forslag på nestleder: Terje Ekle (H). Utvalg for miljø næring, miljø og samferdsel (5 medl.) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet på vegne av AP/SP/SV følgende forslag til liste: NAVN 1. Jarle Martin Gundersen SP 2. Hanne Cecilie Flatjord SP 3. Torill Anita Sjøbakk SV 4. Per Høiås AP 5. Reidar Kløven Sether AP 6. Bjørn Ingar Sellesbakk AP 7. Peder Tulluan SP Side 19 av 31

20 Sak 76/15 8. Sissel Trine Nordseth AP Som leder foreslås: Jarle Martin Gundersen (SP). Medlem Lillian Waaden (H) fremmet på vegne av H/V/FrP/MDG følgende forslag til liste: NAVN 1. Håkon Andre Hofstad H 2. Astrid Grendstad MDG 3. Sverre Lillemo FrP 4. Steinar Noem H 5. Henriette Vaagland V 6. Jørgen Ranum Krokstad MDG 7. Øyvind Hågenstad Ranum H 8. Paal Christian Bjønnes V Som nestleder foreslås: Astrid Grendstad (MDG). Partssammensatt utvalg Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet på vegne av AP/SP/SV følgende forslag: Ordfører Kirsti Tømmervold vara: varaordfører Jarle Martin Gundersen. Medlem Lillian Waaden fremmet på vegne av H/V/FrP/MDG følgende forslag: Geir Liang vara: Lillian Waaden. Arbeidstakerorganisasjonene velger sine 3 representanter. Øvrige Styrer, Råd, Utvalg (SRU) For perioden Representant til Representantskapet for Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet revisjon Midt-Norge IKS følgende forslag: Pål Sture Nilsen (AP) Vara: Representant til Representantskapet kontrollutvalgets sekretariat - KONSEK Representant til Representantskapet i TrønderEnergi AS Takstutvalg for eiendomsskatt Jomar Aftret (FrP) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Pål Sture Nilsen (AP) Vara: Jomar Aftret (FrP) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Kirsti Tømmervold (AP) Vara: Jarle Martin Gundersen (SP) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Side 20 av 31

21 Sak 76/15 Haldor Grendstad (SP) leder Beate Bakken (AP) Vara: Tom Arne Tranvik (AP) Lars L. Forseth (SP) Overtakstnemnd for eiendomsskatt Heimevernsnemnd (2 politisk oppnevnt, 1 medl. fra den lokal politimyndighet. Velger selv leder og sekretær) Innkvarteringsnemnd (3-5 medl.) Representanter til Klæbu sparebanks forstanderskap Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Bjørn Lukkedal (H) Pål Vangstad (H) Roy Skorstad (FrP) - nestleder Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Leander Lysklett (SP) Bente Fanavoll Elverum (AP) - leder Per Høiås (AP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Lorents Ness (MDG) - nestleder Trond Hofstad (H) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Per Høiås (AP) Vara: Lars Nordseth (AP) Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende forslag: Astrid Grendstad (MDG) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Trond Vegard Hovdal (H) Det undersøkes til KST-møtet om evt. heimevernsregionen kan tiltre nemnda. Omforent forslag: Ole Horgøien (FrP) Arne Jan Eggan (SP) Bente Fanavoll Elverum (AP) Astrid Grendstad (MDG) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Per Høiås (AP) Kari Brøttemsmo (AP) Vara: Peder Tulluan (SP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Sverre Lillemo (FrP) Paal Christian Bjønnes (V) Side 21 av 31

22 Sak 76/15 Representanter til Generalforsamling i Klæbu Industrier AS Medlem til Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner i HVPU Medlem til Landssamanslutninga av vasskraftkommunar Likestillingsutvalg Tilflyttingsnemnd ( 3-7 medl.) Ordfører og lensmann er ikke pliktige til å motta valg men kan tiltre møter i nemnda. Vara: Kristin Kulseth (H) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) Varaordfører Jarle Martin Gundersen (SP) Efia Marie Damba (SV) Vara: Kari Brøttemsmo (AP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Lillian Waaden (H) Ole Horgøien (FrP) Astrid Grendstad (MDG) Vara: Geir Liang (V) Paal Christian Bjønnes (V) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) Vara: varaordfører Jarle Martin Gundersen (SP) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) Vara: varaordfører Jarle Martin Gundersen (SP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Astrid Grendstad (MDG) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Julian Kristiansen (SV) - leder Sissel Nordseth (AP) Vara: Ola Buan Grendstad (SP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Kristin Kulseth (H) - nestleder Ole Horgøien (FrP) Vara: Frøy Torun Kvernrød (FrP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Håkon Andre Hofstad (H) Terje Lillemo (FrP) Medlem Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Atle Magnus Elverum (SP) Ellinor Sørum Bjørn Sellesbakk (AP) Side 22 av 31

23 Sak 76/15 Valgstyret Stemmestyrer Representanter til Styret for Klæbu næringsforum AS Representant til Ungdommens kommunestyre/ungdomsråd (Det ble sist også valgt et arbeidsutvalg). Beredskapsrådet Valgt medlem tiltrer kommunens kriseledelse Vara: Lars Nordseth (AP) Marita Nerdal (AP) Formannskapets medlemmer. Astrid Grendstad (MDG). Oppnevnes av valgstyret før valg. Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Valgnemnda foreslår å flytte oppnevning over til utvalg for miljø. Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Lillian Waaden (H) Julian Kristiansen (SV) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Tom Arne Tranvik (AP) Valgnemnda behandling : Utvalg for oppvekst oppvekst, kultur, idrett og fritid (7 medl.) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet på vegne av AP/SP/SV følgende forslag til liste: NAVN 1. Reidar Kløven Sether, AP 2. Kari Brøttemsmo, AP 3. Sjur Inge Øgaard, AP 4. Laila Irene Aanstad, SP 5. Britt Hukkelås, SV 6. Morten Kjøren, AP 7. Monica Selnes, AP 8. Julian Kristiansen, SV 9. Marita Nørrelund Nerdal, AP 10. Elin Johanne Småøien Flatjord, SP 11. Torkild Bakken, AP 12. Torill Anita Sjøbakk, SV Forslag på leder: Lillian Hofnes Waaden (H). Nestleder: Reidar Kløven Sether (AP). Medlem Lillian Waaden (H) fremmet på vegne av H/V/FrP/MDG følgende forslag til liste: NAVN 1. Lillian Hofnes Waaden H 2. Henriette Vaagland V 3. Jørgen Ranum Krokstad MDG 4. Monica Aa Vollum FrP 5. Trond Vegard Hovdal H 6. Kristin Kulseth H Side 23 av 31

24 Sak 76/15 7. Steinar Noem H 8. Paal Christian Bjønnes V Utvalg for omsorg helse og omsorg (7 medl.) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet på vegne av AP/SP/SV følgende forslag til liste: NAVN 1. Alf Steinar Tømmervold AP 2. May Olaug Aarø AP 3. Randi Karin Villmo AP 4. Kai Nordseth AP 5. Øystein Iversen SV 6. Torkil Bakken AP 7. Ruth Marie Torvik AP 8. Bjørn Ingar Sellesbakk AP 9. Sissel Trine Nordseth AP 10. Atle Magnus Elverum SP 11. Cristine Harang Olsen SV Forslag på leder: Alf Steinar Tømmervold (AP). Medlem Lillian Hofnes Waaden (H) fremmet på vegne av H/V/FrP/MDG følgende forslag til liste: NAVN 1. Tonje Østby Ranum V 2. Terje Ekle H 3. Frøy Torun Kvernrød FrP 4. Kristin Kulseth H 5. Håvard Sollie H 6. Geir Liang V 7. Steinar Noem H Forslag på nestleder: Terje Ekle (H). Utvalg for miljø næring, miljø og samferdsel (5 medl.) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet på vegne av AP/SP/SV følgende forslag til liste: NAVN 1. Jarle Martin Gundersen SP 2. Hanne Cecilie Flatjord SP 3. Torill Anita Sjøbakk SV 4. Per Høiås AP 5. Reidar Kløven Sether AP 6. Bjørn Ingar Sellesbakk AP Side 24 av 31

25 Sak 76/15 7. Peder Tulluan SP 8. Sissel Trine Nordseth AP Som leder foreslås: Jarle Martin Gundersen (SP). Medlem Lillian Waaden (H) fremmet på vegne av H/V/FrP/MDG følgende forslag til liste: NAVN 1. Håkon Andre Hofstad H 2. Astrid Grendstad MDG 3. Sverre Lillemo FrP 4. Steinar Noem H 5. Henriette Vaagland V 6. Jørgen Ranum Krokstad MDG 7. Øyvind Hågenstad Ranum H 8. Paal Christian Bjønnes V Som nestleder foreslås: Astrid Grendstad (MDG). Partssammensatt utvalg Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet på vegne av AP/SP/SV følgende forslag: Ordfører Kirsti Tømmervold vara: varaordfører Jarle Martin Gundersen. Medlem Lillian Waaden fremmet på vegne av H/V/FrP/MDG følgende forslag: Geir Liang vara: Lillian Waaden. Arbeidstakerorganisasjonene velger sine 3 representanter. Øvrige Styrer, Råd, Utvalg (SRU) For perioden Representant til Representantskapet for Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet revisjon Midt-Norge IKS følgende forslag: Pål Sture Nilsen (AP) Vara: Representant til Representantskapet kontrollutvalgets sekretariat - KONSEK Representant til Representantskapet i TrønderEnergi AS Jomar Aftret (FrP) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Pål Sture Nilsen (AP) Vara: Jomar Aftret (FrP) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Kirsti Tømmervold (AP) Vara: Jarle Martin Gundersen (SP) Side 25 av 31

26 Sak 76/15 Takstutvalg for eiendomsskatt Overtakstnemnd for eiendomsskatt Heimevernsnemnd (2 politisk oppnevnt, 1 medl. fra den lokal politimyndighet. Velger selv leder og sekretær) Innkvarteringsnemnd (3-5 medl.) Representanter til Klæbu sparebanks forstanderskap Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Haldor Grendstad (SP) leder Beate Bakken (AP) Vara: Tom Arne Tranvik (AP) Lars L. Forseth (SP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Bjørn Lukkedal (H) Pål Vangstad (H) Roy Skorstad (FrP) - nestleder Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Leander Lysklett (SP) Bente Fanavoll Elverum (AP) - leder Per Høiås (AP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Lorents Ness (MDG) - nestleder Trond Hofstad (H) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Per Høiås (AP) Vara: Lars Nordseth (AP) Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende forslag: Astrid Grendstad (MDG) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Trond Vegard Hovdal (H) Det undersøkes til KST-møtet om evt. heimevernsregionen kan tiltre nemnda. Omforent forslag: Ole Horgøien (FrP) Arne Jan Eggan (SP) Bente Fanavoll Elverum (AP) Astrid Grendstad (MDG) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Per Høiås (AP) Kari Brøttemsmo (AP) Vara: Peder Tulluan (SP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Side 26 av 31

27 Sak 76/15 Representanter til Generalforsamling i Klæbu Industrier AS Medlem til Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner i HVPU Medlem til Landssamanslutninga av vasskraftkommunar Likestillingsutvalg Tilflyttingsnemnd ( 3-7 medl.) Ordfører og lensmann er ikke pliktige til å motta valg men kan tiltre møter i nemnda. Sverre Lillemo (FrP) Paal Christian Bjønnes (V) Vara: Kristin Kulseth (H) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) Varaordfører Jarle Martin Gundersen (SP) Efia Marie Damba (SV) Vara: Kari Brøttemsmo (AP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Lillian Waaden (H) Ole Horgøien (FrP) Astrid Grendstad (MDG) Vara: Geir Liang (V) Paal Christian Bjønnes (V) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) Vara: varaordfører Jarle Martin Gundersen (SP) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) Vara: varaordfører Jarle Martin Gundersen (SP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Astrid Grendstad (MDG) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Julian Kristiansen (SV) - leder Sissel Nordseth (AP) Vara: Ola Buan Grendstad (SP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Kristin Kulseth (H) - nestleder Ole Horgøien (FrP) Vara: Frøy Torun Kvernrød (FrP) Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Håkon Andre Hofstad (H) Terje Lillemo (FrP) Medlem Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Atle Magnus Elverum (SP) Side 27 av 31

28 Sak 76/15 Valgstyret Stemmestyrer Representanter til Styret for Klæbu næringsforum AS Representant til Ungdommens kommunestyre/ungdomsråd (Det ble sist også valgt et arbeidsutvalg). Beredskapsrådet Valgt medlem tiltrer kommunens kriseledelse Ellinor Sørum Bjørn Sellesbakk (AP) Vara: Lars Nordseth (AP) Marita Nerdal (AP) Formannskapets medlemmer. Astrid Grendstad (MDG). Oppnevnes av valgstyret før valg. Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Valgnemnda foreslår å flytte oppnevning over til utvalg for miljø. Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Lillian Waaden (H) Julian Kristiansen (SV) Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Tom Arne Tranvik (AP) Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Oversikt over styrer, råd og utvalg (SRU) som skal oppnevnes etter valget. Saksopplysninger Valgresultatet, og valgene kommunestyret gjorde i det konstituerende møtet 1. oktober er lagt inn i vedlagte oversikt over SRU. Valgnemnda skal innstille til kommunestyret for de øvrige valg kommunestyret skal foreta 22.oktober se vedlagte dokument side 5 7. I tillegg inneholder dokumentet SRU som formannskapet, utvalg for oppvekst, utvalg for omsorg og evt. utvalg for miljø skal foreta den november. I dokumentet ligger også oppnevninger som ligger til rådmannen, samt oppnevning av meddommere m.m. som ikke skal foretas før til neste år, da funksjonstiden til disse er ut I rubrikken til høyre i dokumentet er tatt med de som innehadde disse vervene i perioden Det er også avsatt plass i dokumentet til å overføre oppnevninger som evt. bør tilligge det nyopprettede utvalg for miljø. Hvilke SRU dette er, overlates til valgnemnda å innstille overfor kommunestyret. Side 28 av 31

29 Sak 76/15 Vurdering Det antas at valgene til utvalg for oppvekst, utvalg for omsorg, utvalg for miljø og partssammensatt utvalg, vil foregå som forholdsvalg. Det vil si med framlegg av lister i kommunestyret 22.oktober. Slike lister kan etter reglene leveres helt fram til avstemningen i kommunestyret. Det er derfor begrenset hva valgnemnda kan foreta seg i disse sakene, med mindre det planlegges avtalevalg, og valgnemnda enes om innstillingen. Imidlertid er det ingenting i veien for at disse listene kan fremmes i valgnemnda. De blir så med til avstemningen i kommunestyret 22. oktober. For at det skal bli forholdsvalg ved behandlingen i kommunestyret må noen kreve det. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 29 av 31

30 Sak 77/15 Interpellasjon kommunestyret 22. oktober 2015, om demens Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 77/15 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon m/vedlegg fra Klæbu Venstre v/geir Liang Side 30 av 31

31 Sak 78/15 Interpellasjon kommunestyret 22.oktober 2015, om barnevernet Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 78/15 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Bjønnes (V) og Waaden (H) om barnevernet Side 31 av 31

32 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/2-18 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport ovr refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

33 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /15 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / EIEN/KOM//GSU /15 Trondheim kommune Tiller, kommunedelplan - melding om vedtak

34 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 14/ DS BYG 186/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Stig Reiten Søknad innvilget Svar- Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse i ett trinn 15/ DS BYG 91/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Ronny Dahl Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 21/140 - Søknad om tillatelse til tiltak 15/ DS BYG 92/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Truls Halvorsen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad fasadeendring gnr 38/11 - Gammelsaga 20 15/ DS BYG 93/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Varmeforum Montasje AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om trillatelse til tiltak på skorstein gnr 27/5 - Brøttemsvegen / DS BYG 94/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO John Magnar Tamlag Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 21/170 - Ulstadvegen 24 - Tilbygg 15/ DS BYG 97/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Notdalstunet Borettslag Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Nordalstunet BL - gnr 21/410 - Carporter 15/ DS BYG 99/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Karin Aurora Lindell Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 3/21 - Seminarplassen 3, Fasadeendring 15/ DS BYG 100/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selbuhus AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 2/39 - nytt bygg

35 15/ DS BYG 101/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Varmeforum Montsje AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad rehabilitering av skorstein gnr 20/91 15/ DS BYG 102/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Stian Bjerkan Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tilbygg 37/4 Bromstadtrøa 29 15/ DS BYG 103/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Per Aaslid Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Nordekkervegen 1B - 20/233 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett 13/ DS BYG 104/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Rambøll AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad gnr 38/2- Søknad om midlertidig buffer 15/ DS BYG 107/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Naboinnsigels og søknad ansvarsrett - gnr 20 Bnr / DS BYG 108/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Rune Fosseide Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak gnr 21/195 15/ DS BYG 109/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Søknad innvilget Sanitærabonnement - Melding om delegert vedtak - Naboinnsigels og søknad ansvarsrett - gnr 20 Bnr 361 Side 2

36 15/ DS BYG 110/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Gerhardsen Consept AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad- gnr 21/196 - Vikingvn 9 b - garasje i 2 etg 15/ DS BYG 111/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Sanitærabonnement - Melding om delegert vedtak - Søknad innvilget 15/ DS DEL 96/15 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Magnar Renå Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak gnr 29/5 Bjørklivegen / DS DEL 105/15 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Ole Tellugen Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 37/2/2 - Brøttemsvegen / DS DEL 106/15 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Bjørn Ingar Sellesbakk Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 14/5 - Rønningsvn 167 Side 3

37 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/STAB/STØ/SLI 057 & /15 Ika Trøndelag Signert referat representantskapsmøtet / EIEN/KOM//GSU GNR /15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klagebehandling - søknad om uttak/innfylling - kommunens vedtak stadfestes 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI GNR /15 Eldrerådet i Klæbu Brev Formannskapet vedr. carporter - Nordalstunet Borettslag 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /15 Kontrollutvalgets møteprotokoll / EIEN/KOM//TKU S /15 NVE Søknad om midlertidig avvik fra manøvreringsreglementet Selbusjøen 14/ EIEN/KOM//GSU L /15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klage på vedtatt reguleringsplan for omsorgsboliger i Vikingvegen - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak 11/ RÅD/STAB/STØ/SLI U62 & /15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedrørende salg av alkohol på valgdag

38 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 15/ DS BYG 64/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Ketil Selven Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvar - Garasje 15/ DS BYG 66/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Alvsbyhus Norge AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelsse til tiltak - ny bolig - Skillingsveien 8 11/ DS BYG 67/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Voll arkitekter Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Vinterlebakken 11 - gnr 21/1/53 - tilbygg 11/ DS BYG 69/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Daniel Wolak Tillatelse til tiltak - Byggesak - Vinterlebakken 11 - gnr 21/1/53 - tilbygg 15/ DS BYG 70/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Einar Anders Holthe Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad rehabilitering av skorstein gnr 25/5 15/ DS BYG 71/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Alvsbyhus Norge AS Søknad innvilget Sanitærabonnement - Melding om delegert vedtak - Søknad om tillatelsse til tiltak - ny bolig - Skillingsveien 8 15/ DS BYG 72/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Ivar Gundersen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak - Endring til 1 boenhet

39 15/ DS BYG 73/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Jo Uthus Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tiltak uten ansvarsrett 15/ DS BYG 74/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Sameiet Trøbakken v/alf Måsøval Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett 15/ DS BYG 77/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG IB Byggevarer AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 21/38 - Ljosheimvn 3 - rehabilitering av skorstein 15/ DS BYG 79/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Faveo prosjektledelse AS Søknad innvilget IG1 - Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 21/137 - Vikingvn - omsorgsboliger 15/ DS BYG 80/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Faveo prosjektledelse AS Søknad innvilget Sanitærabonnement - Melding om delegert vedtak - Byggesak - gnr 21/137 - Vikingvn - omsorgsboliger 15/ DS BYG 81/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Block Watne AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Flatheim felt B4, BKS5 - hus A - Bolig og garasje 15/ DS BYG 82/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Block Watne AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Flatheim felt B4, BKS4 - hus B - Bolig og garasje Side 2

40 15/ DS BYG 83/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tor Martin Kvernø Søknad innvilget Tillatelse til tiltak 15/ DS BYG 84/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Varmeforum Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tiltak på skorstein gnr 21/7 Børjavegen 50/53 14/ DS BYG 85/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Annie Tomassen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Furuhaugvegen 36 - gnr 39/1/56 - Uthus 15/ DS BYG 88/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Re: Ang. søknad om rammetillatelse 15/ DS BYG 89/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Eva K. Helland, Magne Gjerstad Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - Lunheimvn25 - gnr 21/107 - tilbygg 15/ DS BYG 90/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Älvsbyhus Norge AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - endring av ansvarsretter 15/ DS DEL 68/15 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Lillian Krokum Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak gnr 2/9/3 Side 3

41 11/ DS 75/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Forset Grus AS v/ole A. Haugum Melding om delegert vedtak - Dispensasjon - utvidelse av fjelluttak - Forset øvre - gnr 38/2 15/ DS 78/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO byggesignatur@dibk.no Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om igangsettelse - IG 2 Side 4

42 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Kontrollutvalgets virksomhet, valgperioden Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Kontrollutvalgets virksomhet valgperioden Rapportering på gjennomført selskapskontroll valgperioden Rapportering på gjennomført forvaltningsrevisjon valgperioden Saksopplysninger Kontrollutvalget utøver tilsynsfunksjonen på vegne av kommunestyret. Av de mest sentrale føringene som ligger til grunn for utvalgets arbeid er kommuneloven, forskrift om kontrollutvalg og reglement for kontrollutvalget i Klæbu kommune. Kontrollutvalget rapporterer løpende til kommunestyret om arbeidet de utfører, både gjennom årsmeldinger og ved framleggelse av rapporter om forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I tillegg legges protokoller fra kontrollutvalgets møter frem for kommunestyret som referatsak. Kontrollutvalgets virksomhet i årene er oppsummert i en egen rapport. Formålet med rapporten er fra kontrollutvalgets side å informere om utvalgets rolle og funksjon, og at man på den måten kan gi føringer og signaler om lovmessige krav og om formålet med sin egen virksomhet i valgperioden. Rapporten inneholder innledningsvis en kort presentasjon av kontrollutvalget og kontrollutvalgets rolle. Videre gir den en kortfattet oversikt over kontrollutvalgets oppgaver slik de fremgår av de gjeldende bestemmelsene om tilsyn og kontroll i kommuneloven og i forskriftene om revisjon og kontrollutvalg. Som vedlegg til denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller i perioden I oversikten er det gjort rede for problemstilling, rapportens konklusjon, revisors anbefalinger, kontrollutvalgets vedtak og kommunestyrets vedtak, samt den administrative oppfølgingen av kommunestyrets vedtak. Rapportene er utformet på en måte som gjør den egnet til bruk som grunnlag for informasjon om tilsyn og kontroll til nytt kontrollutvalg og nytt kommunestyre. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagt rapport om utvalgets virksomhet i valgperioden

43 , rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Eventuelle forslag til endringer i rapportene som fremkommer i kontrollutvalgets møte, innarbeides før de legges frem for endelig behandling i kommunestyret.

44

45 Kontrollutvalgets virksomhet Valgperioden Klæbu kommune 1

46 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalgets sammensetning i perioden Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Revisjon Økonomi Arbeid i utvalget Møter Saker Deltakelse i relevante fora Finansiell revisjon Forvaltningsrevisjon Gjennomført forvaltningsrevisjon Granskinger eller undersøkelser Selskapskontroll Gjennomført selskapskontroll Påseansvar overfor revisjon Erfaringer fra arbeidet i valgperioden Forholdet til politisk ledelse Forholdet til administrativ ledelse Oppsummering

47 1. Innledning Valgperioden nærmer seg slutten og et snart 4-årig virke for kontrollutvalget i Klæbu kommune er i ferd med å fullføres. For å kunne oppsummere egen virksomhet, sette eget arbeid og resultater i et kritisk lys, samt å gi det påtroppende kontrollutvalget en god innføring til sitt arbeid, ønsker kontrollutvalget å gi en evaluering av sitt eget arbeid i valgperioden. 2. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av kommunestyret føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal minst bestå av tre medlemmer, der minst et av medlemmene utgår fra kommunestyret eller fylkestinget. Kommunestyret eller fylkestinget kan foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer, men da må hele utvalget velges på nytt. Kontrollutvalget skal ha sekretærbistand i sitt arbeid og kommunestyret skal i henhold til kommuneloven sørge for dette. Kommunestyret i Klæbu kommune vedtok Retningslinjer for møter i kontrollutvalget som gjennomføres som høring på sitt møte i februar Kontrollutvalgets sammensetning i perioden På kommunestyrets møte 26. oktober 2011 i sak 56/11 ble nytt kontrollutvalg for valgperioden valgt: Medlemmer Jomar Aftret Leder Ivar Skei Nestleder Bjørn Lervold Medlem Britt Hukkelås Medlem Johan L. Borgen Medlem Varamedlemmer Arnt Inge Torvik Ove Lysklett Rolf Arne Borgen Jorun Hovdar Ann Kristin Grendstadbakk 1. varamedlem 2. varamedlem 3. varamedlem 4. varamedlem 5. varamedlem Det ble i kommunestyrets møte reist spørsmål vedr. varalisten til kontrollutvalget. På bakgrunn av dette så fikk kommunestyret fremlagt en sak på sitt møte Kontrollutvalget fikk etter dette følgende sammensetning: Medlemmer Varamedlemmer Jomar Aftret Ivar Skei Leder Nestleder Jorunn Hovdar Arnt Inge Torvik 1. varamedlem 2. varamedlem Bjørn Lervold Britt Hukkelås Johan L. Borgen Medlem Medlem Medlem Ann Kristin Grendstadbakk Ove Lysklett Einar Skei 3. varamedlem 4. varamedlem 5. varamedlem På bakgrunn av en permisjon i kommunestyret og underliggende utvalg ble det gjort endringer i kontrollutvalgets sammensetning på kommunestyrets møte

48 Kontrollutvalget fikk etter dette følgende sammensetning: Medlemmer Varamedlemmer Jomar Aftret Ivar Skei Leder Nestleder Jorunn Hovdar Arnt Inge Torvik 1. varamedlem 2. varamedlem Bjørn Lervold Medlem Ann Kristin 3. varamedlem Siv Anita Tsakem Medlem Grendstadbakk 4. varamedlem Johan L. Borgen Medlem Ove Lysklett Einar Skei 5. varamedlem Kommunestyret foretok nyvalg av kontrollutvalget på sitt møte i sak 32/2014. Kontrollutvalget fikk etter dette følgende sammensetning: Medlemmer Varamedlemmer Jomar Aftret Leder Ruth Kari S. Holmli 1. varamedlem Johan L. Borgen Nestleder Beate Bakken 2. varamedlem Bjørn Lervold Bente R. Forseth Jorunn Hovdar Medlem Medlem Medlem Arnt Inge Torvik Ove Lysklett Arild Messelt 3. varamedlem 4. varamedlem 5. varamedlem Utvalget størrelse, sammensetning og representasjon i kommunestyret er i henhold til kravene i kommuneloven. Kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom kjønnene er ivaretatt. Klæbu kommunestyre har vedtatt at minst to av kontrollutvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer, dette vedtaket er ikke ivaretatt. 2.2 Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, hvis mandat har grunnlag i kommuneloven 77:og i forskrift om kontrollutvalg av , men kommunestyret kan konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført: Regnskapsrevisjon påse at kommunens regnskaper revideres på en betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp. Forvaltningsrevisjon utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, basert på en overordnet analyse, følge og rapportere resultatene fra forvaltningsrevisjonsprosjekter til kommunestyret. Gransking eller undersøkelser på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. Selskapskontroll utarbeide plan for selskapskontroll og føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Valg av revisjonsordning kontrollutvalget avgir innstilling om valg av revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor. Budsjett utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen 4

49 Innen disse rammene skal kontrollutvalget utøve tilsynsrollen på vegne av kommunestyret, for å bidra til god tjenestekvalitet, effektiv ressursutnyttelse og å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp. 2.3 Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Kontrollutvalget har sekretariatsbistand fra KonSek Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og har siden da levert tjenester til Klæbu kommunes kontrollutvalg og kontrollutvalgene i 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Sekretariatet skriver saksframstillinger, bistår kontrollutvalget i praktisk tilrettelegging og oppfølging av møter, utarbeider forslag til plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, samt vedtaksoppfølging. I det løpende arbeidet er sekretariatet bindeledd mellom utvalg og revisjonsselskap, og utfører oppgaver på vegne av kontrollutvalget Revisjon Klæbu kommune er medeier i og har avtale om levering av revisjonstjenester med Revisjon Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og leverer revisjonstjenester til Klæbu kommune og 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Selskapet utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunen Økonomi For å utøve sin funksjon på en god måte har kontrollutvalget lagt vekt på å be kommunestyret om økonomiske rammer som muliggjør en god nok aktivitet. Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven pålagt å utarbeide budsjettforslag for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen. Forslagene som er fremmet av kontrollutvalget har hvert år fått tilslutning fra kommunestyret, noe som oppfattes som en positiv tillitserklæring til kontrollutvalget. Mens den samlede kontroll- og tilsynsvirksomheten i 2012 hadde et budsjett på kroner er tilsvarende for 2015 kroner Av dette utgjør i 2015 ca. 67 % honorar til Revisjon Midt-Norge IKS, ca. 21 % honorar til KonSek Midt-Norge IKS og ca. 12 % benyttes til aktivitet i kontrollutvalget (inkl. lønn). Kontrollutvalget oppfatter dette som en økonomisk situasjon som setter dem i stand til å ivareta oppgavene sine, men likevel innen nøkterne rammer som for ressursbruken. Budsjetter til revisjons- og sekretariats selskapene har fulgt innstillinger gjort i de respektive representantskapene 3. Arbeid i utvalget 3.1 Møter Det har gjennom hele perioden vært avholdt ca. 6 møter pr år. En slik møtefrekvens viser seg passende i forhold til omfanget saker som behandles i utvalget. Utvalget har behandlet 188 saker i valgperioden , møtene legges til rådhuset. Ved mange av kontrollutvalgets møter har det vært gitt orienteringer fra administrasjonen på forskjellige virksomhetsområder i kommunen. Informasjon fra de som jobber i kommunen og som kjenner forholdene best er vurdert som spesielt viktig for kontrollutvalget. På den måten har utvalget fått førstehånds kunnskap og forutsetninger for å gjøre jobben de er satt til. Fra 1. juli 2013 er kontrollutvalgets møter åpne på lik linje med øvrige politiske utvalg i Klæbu kommune. Møtene er kunngjort på samme måte som for øvrige politiske utvalg i Klæbu kommune. 5

50 Fra og med valgperioden er protokoller fra kontrollutvalgets møter oversendt kommunestyret som trykt referatsak. 3.2 Saker En stor del av kontrollutvalgets saksbehandling omfatter forhold de er pålagt å arbeide med, gjennom kravene i kommuneloven 77 og forskrift om kontrollutvalg. Hvilket fokus som velges i de ulike arbeidsoppgavene er det i stor grad opp til utvalget å definere selv. Kontrollutvalgets saksbehandling er ikke sammenfattet i noe årshjul, men det er likevel et visst mønster fra år til år i hvilke saker som kommer opp til ulike tider. I tillegg til de kjente saksområdene hender det at utvalget får henvendelser fra innbyggere, som berører områder som kan være innenfor kontrollutvalgets myndighetsområde. Kontrollutvalget kan få henvendelser fra innbyggere/ansatt/media på ulike områder som gjelder Klæbu kommune. Slike henvendelser behandles seriøst uavhengig om det er et forhold som blir undersøkt videre eller at kontrollutvalget finner at dette ikke er en sak som hører til deres funksjon å se på. Som et ledd i en samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet Fylkesmannen og kommunale kontrollutvalg, har kontrollutvalget i Klæbu kommune fått rapporter, som Fylkesmannen utarbeider etter tilsyn i kommunene, fremlagt som orienteringssaker. I valgperioden har følgende rapporter blitt fremlagt: Barnevern Kommunen som barnehagemyndighet Tjenester i omsorgsboliger Kvalifiseringsprogram KVP Kommunens folkehelsearbeid Elevenes utbytte av opplæringen Legevaktordningen I tillegg har kontrollutvalget fått orientering fra rådmann/ordfører om følgende: Brannsikringstiltak Envina IKS, gebyrsatsene (ordfører) Klæbu sykehjem Etiske retningslinjer og intern kontroll Oppfølging av vedtak knyttet til reguleringsplaner Praksis vedr. anbudsåpninger NAV, om tjenestene de leverer 3.3 Deltakelse i relevante fora For å holde seg oppdatert om informasjon som er aktuell for utvalgets oppgaveløsing deltar medlemmene på konferanser og samlinger, når det vurderes som relevant og mulig. Av arrangement utvalget har vært representert på i perioden er KonSek-samling. Årlig arrangement for kontrollutvalgene i de 15 kommunene KonSek er sekretariat for Nasjonal konferanse for kontrollutvalg i regi av Norges Kommunerevisorforbund. Nasjonal konferanse i regi av Forum for Kontroll og Tilsyn Kontrollutvalget er medlem i forum for Kontroll og Tilsyn, og deltar også på årsmøtene der. Disse arrangeres i tilknytning til den nevnte konferansen. 6

51 4. Finansiell revisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte,( ) Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4, skal kontrollutvalget påse at dette blir fulgt opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 4 Kontrollutvalget behandler saker om regnskapsrevisjon på flere møter gjennom året. Det er etablert rutiner for orienteringer fra oppdragsansvarlig revisor i forbindelse med avleggelse av revisjonsberetning, rapportering om enhetsbesøk og om planlegging og status i revisjonsarbeidet. Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til kommunens regnskaper i valgperioden, uttalelsene er fremlagt for formannskapet og har inngått som beslutningsgrunnlag ved kommunestyrets behandling og vurdering av regnskapene. Kontrollutvalget har avgitt følgende uttalelser til regnskapet for Klæbu kommune i valgperioden: 2011: Sak 11/2012: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for : Sak 12/2013: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for : Sak 9/2014: Kontrollutvalget anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for 2013 med følgende merknader: vesentlig avvik mellom regnskap og budsjett i investeringsregnskapet, samt manglende etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser. 2014: Sak 12/2015: Kontrollutvalget anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for 2014 med følgende merknad: manglende etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser. 5. Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 5 Kontrollutvalget skal utrede behovet for, planlegge og bestille forvaltningsrevisjoner i kommunen og resultatene fra arbeidet skal rapporteres til kommunestyret. Arbeidet med forvaltningsrevisjon har vært høyt prioritert i hele valgperioden. Kontrollutvalget har gjort mange vurderinger og hatt drøftinger for å finne gode arbeidsmetoder både i prioritering av prosjekter, samarbeid med revisjonsselskapet og i tilknytning til behandling av avlagte rapporter. 7

52 Frekvensen for utarbeidelse av planer for forvaltningsrevisjon skal i henhold til kommuneloven være minimum èn gang i hver valgperiode. Fra og med 2010 vedtok kontrollutvalget å innføre toårige planer for forvaltningsrevisjon. Dette kontrollutvalget har dermed hatt ansvar for utarbeidelse av to planer; 2012/2013 og 2014/2015. Kontrollutvalget har hatt dialog med politisk og administrativ ledelse underveis i prosessen med utformingen av plan for forvaltningsrevisjon og tatt med seg konstruktive innspill til planleggingen av forvaltningsrevisjonsarbeidet. Ved bestilling av de enkelte forvaltningsrevisjonsprosjektene har utvalget lagt mye arbeid i å få innrettet bestillingene slik at de skal ha fokus på de forholdene utvalget mener er viktig. Samarbeidet og dialogen med revisor har vært av stor betydning. Alle forvaltningsrevisjoner legges systematisk fram for kontrollutvalget etter hvert som de avlegges. Samtlige rapporter er sendt videre til kommunestyret. Etter kommunestyrets behandling og vedtak er rapportene fulgt opp med henblikk på å se til at vedtakene blir realisert og arbeidet videre med i administrasjonen. 5.1 Gjennomført forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget har i valgperioden behandlet 6 forvaltningsrevisjonsprosjekter: Sak 3/2012: Barnevernstjenesten Sak 3/2013. Tilpasset opplæring og tidlig innsats Sak 43/2013: Kostnadseffektivitet innen vann og avløp Sak 5/2015: Overordnet internkontroll Det er utarbeidet en egen rapport om forvaltningsrevisjonene, se vedlegg. Det redegjøres her for problemstillinger, politisk behandling og vedtak, samt hvordan vedtakene er fulgt opp av administrasjonen. Utvalget mener å ha satt fokus på viktige områder i sine prosjekter, men vil samtidig understreke betydningen av å gjennomføre relevante forvaltningsrevisjoner i alle deler av kommunens virksomhet. Kontrollutvalgets rolle som bestiller er svært viktig i denne sammenhengen, særlig i forhold til å velge riktig tidspunkt for undersøkelsene og ikke minst være konkret i forhold til hva som skal undersøkes og hva man ønsker svar på. Dette er en oppgave som det påtroppende kontrollutvalget anbefales å gi høy prioritet. 5.2 Granskinger eller undersøkelser Kontrollutvalget kan på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret gjennomføre granskninger eller undersøkelser. Dette har ikke vært en sentral del av utvalgets virksomhet i valgperioden, da de fleste større undersøkelser er organisert som ordinære og planmessige forvaltningsrevisjoner. Slike undersøkelser kan også føre til senere forvaltningsrevisjoner. 8

53 6. Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 6 Det er lagt opp til at plan for selskapskontroll utarbeides 2 ganger i valgperioden, slik at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke prioriteringer som gjøres. Kontrollutvalget har utarbeidet 2 planer for selskapskontroll i valgperioden, og En forutsetning for å kunne føre kontroll med om kommunens formål med eierskap blir ivaretatt, er at dette er tilstrekkelig klarlagt fra kommunen sin side. I tillegg er det nødvendig for å føre kontroll med måten eierskapet forvaltes på, at rutiner for eierstyring er skriftlig nedfelt. Klæbu kommune har utarbeidet en eierskapsmelding som ble vedtatt på kommunestyrets møte 23. september 2010 i sak 45/ Gjennomført selskapskontroll Kontrollutvalget har i valgperioden behandlet 1 selskapskontroll: Sak 4/2014: Selskapskontroll av Trønderenergi AS. Det er utarbeidet en egen rapport om selskapskontrollen, se vedlegg. Det redegjøres her for problemstillinger, politisk behandling og vedtak, samt hvordan vedtaket er fulgt opp av administrasjonen. 7. Påseansvar overfor revisjon Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 3 Det er i forskriftene gitt en del bestemmelser om formelle krav som skal stilles til valgt revisor, herunder krav til utdanning, vandel, uavhengighet og objektivitet. Disse forholdene hviler det et ansvar på revisor å dokumentere, og det er etablert rutiner for at dette skjer. Fra januar 2011 har Revisjon Midt-Norge IKS inngått årlige avtaler med hver kommunes/fylkeskommunens kontrollutvalg, for henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Avtalene spesifiserer ressurser, rammer for samarbeidet og kommunikasjon mellom revisjonsselskap og kontrollutvalg. Avtalene stedfester også hvilke dokumenter som skal framlegges for kontrollutvalget. Dette er forhold som har stor betydning for kontrollutvalgets mulighet til å ha tilstrekkelig informasjon om hvordan revisjonsordningen fungerer, og dermed for kontrollutvalgets oppfølging av sitt påse-ansvar. For regnskapsrevisjon er det innarbeidet rutine med at oppdragsansvarlig revisor orienterer på noen møter, for å gi informasjon om planer, status i arbeidet og områder det arbeides spesielt med. For forvaltningsrevisjon foregår dialogen i hovedsak knyttet til prosjekter og til forberedelser til plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget har lagt stor vekt på at kommunikasjon med revisor må bidra til at undersøkelsene får det fokus utvalget ønsker. Utover planlegging og framleggelse av prosjektrapporter deltar forvaltningsrevisor i møter på forespørsel fra utvalget. 9

54 Kontrollutvalget mener å ha funnet gode samarbeidsordninger og etablert rutiner som setter dem i stand til å ha nødvendig informasjon om revisjonsarbeidet og til å ha trygghet for at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. 8. Erfaringer fra arbeidet i valgperioden Forholdet til politisk ledelse Kontrollutvalget utfører tilsynsfunksjonen på vegne kommunestyret, som har det overordnede ansvaret for kontroll og tilsyn. Kontrollutvalget har gjennom hele perioden vært opptatt av å ha god dialog med politisk ledelse og oppdatert kjennskap til hva som til enhver tid er kommunestyrets behov. Saker fra kontrollutvalget legges løpende fram for kommunestyret, enten det er rapporter fra gjennomførte forvaltningsrevisjoner, årsmeldinger eller planer for selskapskontroll eller forvaltningsrevisjon. I forbindelse med utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon har kontrollutvalget invitert kommunepolitikerne til å komme med innspill til hvilke områder de mener er mest nyttige med tanke på forvaltningsrevisjon. Innspillene er tatt med i kontrollutvalgets prioritering av prosjektområder, og det er en oppfatning av at denne dialogen bidrar til å forankre arbeidet med forvaltningsrevisjon i kommunestyret. 8.2 Forholdet til administrativ ledelse Kontrollutvalget opplever å ha gode relasjoner til administrativ ledelse og stor nytte av positiv dialog om generelle forhold i kommunen og i forbindelse med konkrete prosjekter og oppgaver. Administrasjonen gir informasjon og deltar i møter når kontrollutvalget ber om deres tilstedeværelse, og gir uttrykk for en forståelse for kontrollutvalgets rolle og arbeid. Utvalget har lagt vekt på å lytte til signaler fra administrasjonen blant annet ved å ha samtaler og være åpne for innspill i arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon. Denne informasjonen har vært nyttig i kontrollutvalgets utvelgelse av prosjekter. Når det gjelder kommunikasjonen i forbindelse med de enkelte prosjektene eller revisjonsarbeidet for øvrig er det revisorenes område, og ikke noe kontrollutvalget involverer seg i. Kontrollutvalget har ansvar for oppfølgingen av kommunestyrets vedtak i kontrollog tilsynssaker. Administrasjonen synes å ha lojalitet til vedtakene. Ved enkelttilfeller er det ikke rapportert innen gitte frister og det har vært nødvendig å etterspørre tilbakemeldingene. Det bemerkes likevel at vedtaksoppfølgingen i hovedsak er god og administrasjonens etterlevelse i kontroll- og tilsynssaker er i stor grad tilfredsstillende. 9. Oppsummering Med bakgrunn i sitt mandat og det arbeidet som kontrollutvalget har gjort for Klæbu kommune i valgperioden , er utvalgets medlemmer av den oppfatning at kontrollutvalget har en viktig rolle i en lærende organisasjon i stadig utvikling. Kontrollutvalget har i valgperioden hatt viktige og spennende oppgaver der man har belyst mange av kommunens tjenesteområder. Kontrollutvalget har hatt et godt samarbeid med kommunestyret og utvalget opplever at det er god forståelse for kontrollorganenes rolle og funksjon i kommunen, noe som er avgjørende for at utvalget skal kunne gjøre en god jobb. Kontrollutvalget har i valgperioden fått laget nødvendige plandokumenter; plan for selskapskontroll og plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget mener ut fra den foregående redegjørelsen å ha oppfylt sine pålagte oppgaver i kommuneloven på en fornuftig og god måte. 10

55 Målet om å være uavhengig i sitt arbeide anser kontrollutvalget at de har ivaretatt på en god måte. I utvalgsmøtene er det tilsynsperspektivet som styrer diskusjoner og vedtak, mens partipolitiske hensyn legges tilbake. Sakene som er behandlet i utvalget bærer ikke preg av å være politiske omkamper eller ha partipolitiske agendaer. Utvalget har vært bevisst på problemstillinger knyttet til uavhengigheten og satt denne høyt i sitt arbeid. Avslutningsvis vil kontrollutvalget takke kommunestyret og administrasjonen i Klæbu kommune for et godt samarbeid i valgperioden, som har bidratt til konstruktivt samarbeid og gode resultater. Kontrollutvalget vil med dette ønske det påtroppende kontrollutvalget lykke til i den kommende valgperioden der nye interessante og krevende oppgaver venter. Klæbu

56 Gjennomført forvaltningsrevisjon valgperioden , Klæbu kommune 1

57 Innholdsfortegnelse Evaluering av bestiller utfører modellen... 3 Barnevernstjenesten... 6 Tilpasset opplæring og tidlig innsats... 9 Kostnadseffektivitet innen vann og avløp Overordnet internkontroll

58 Evaluering av bestiller utfører modellen Rapport avlagt: April 2011 Problemstilling: 1: I hvilken grad er målsettingene med etableringen av et tjenesteteam oppnådd i Klæbu kommune? 2: I hvilken grad har Klæbu kommune ivaretatt sin bestiller rolle overfor ekstern leverandør av sykehjemstjenester ved Klæbu sykehjem? 3: I hvilken grad blir målsettingene for drift og vedlikehold oppfylt? Rapportens konklusjon: I hvilken grad er målsettingene med etableringen av et tjenesteteam oppnådd i Klæbu kommune? Målsettingene med å etablere et tjenesteteam i Klæbu kommune er delvis innfridd. Det som er oppnådd, er bedre kvalitet, bedre samordning, god dialog og utvikling av tverrfaglig kompetanse. Det er dårligere måloppnåelse når der gjelder oppfølging av at det man har bestilt, er utført. Tjenesteteamets bidrag til kvalitet i planlegging og budsjettering er også mindre enn målsettingen. Når alt kommer til alt, kan man spørre i hvor stor grad Klæbu kommune reelt sett har innført bestiller-utførerorganisering. Tjenesteteamet kan like gjerne ses som et samarbeids- og samordningsorgan som har som oppgave i fellesskap å saksbehandle og fatte enkeltvedtak, heller enn et bestillerorgan. Dette er også indikert i intervjuene, der det fra flere hold sies at Klæbu er en for liten kommune til å ha en rendyrket bestiller-utførerorganisering. I hvilken grad har Klæbu kommune ivaretatt sin bestiller rolle overfor ekstern leverandør av sykehjemstjenester ved Klæbu sykehjem? Selv om kommunen velger å sette selve tjenesteutførelsen bort til andre, så er kommunen fortsatt ansvarlig for sykehjemstjenesten. Vår gjennomgang av kontraktsdokumentene viser at kommunen har oppfylt sin plikt til å ta med krav i kontrakten som skal sikre at norsk helselovgivning følges. Det samme gjelder forskriftsfestet krav til ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. Helsetilsynet og Arbeidstilsynet har avlagt foreløpige rapporter etter sine tilsyn ved Klæbu sykehjem. Konklusjonene i Helsetilsynets og Arbeidstilsynets foreløpige rapport og våre egne data viser at Klæbu kommune ikke i tilstrekkelig grad og ikke effektivt nok har fulgt opp at Adecco Helse AS overholdt den inngåtte avtalen, og oppfylte kravet om at sykehjemmet skulle drives i samsvar med relevant lovgivning. I hvilken grad blir målsettingene for drift og vedlikehold oppfylt? Vår konklusjon er at kommunens målsetting om rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg i stor grad synes å være oppnådd. De intervjuede enhetslederne uttrykker stor tilfredshet med ordningen med en fast vaktmester og et fast antall vaktmestertimer i uken. Dette oppleves som en klar forbedring. Vår hovedkonklusjon på problemstilling 3 er at målsettingene for drift og vedlikehold i stor grad synes å være oppnådd. 3

59 Revisors anbefalinger Slik revisor ser det, vil det trolig ikke være mulig for tjenesteteamet å innfri alle forventningene og målsettingene som ligger nedfelt i tjenestebeskrivelsen innenfor de rammer som er gitt. Revisor anbefaler derfor at kommunen starter en prosess der tjenesteteamet og tjenestebeskrivelsen gjennomgås på nytt, og der begge gis en utforming som gjenspeiler de oppgaver som det er nødvendig, ønskelig og realistisk at tjenesteteamet skal ivareta. I dette arbeidet er det viktig at innholdet i tjenesteteamets oppfølgingsansvar og deres rolle i forbindelse med kvalitetsutvikling, planlegging og budsjettering avklares. Revisor anbefaler at ved framtidig bruk av ekstern utfører av lovpålagte tjenester må kommunen legge stor vekt på tett oppfølging og kontroll med at kontraktsvilkårene blir innfridd, og at tjenestene holder forsvarlig kvalitet. Revisor anbefaler at alle enhetene tar systemet V-pro i bruk på en enhetlig måte. Ved å legge alle vedlikeholdsjobber inn i systemet, får kommunen full oversikt og kan følge bedre opp. Kostnadsbildet vedrørende vedlikehold blir også synliggjort og kan bidra til mer realistisk planlegging og budsjettering. Det er viktig å etablere smidige og effektive ordninger. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak 16/2011: Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Evaluering av bestiller-utfører modellen til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Kommunestyrets vedtak, sak 21/2011: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Evaluering av bestiller-utfører modellen til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Saken oversendes formannskapet for videre behandling om bestillerfunksjonen kan vurderes som et IKS-samarbeid. Administrativ oppfølging Det vises til vedtak i kommunestyret i sak 21/11, "Forvaltningsrevisjon - Evaluering av bestiller-utførermodellen". I vedtaket bes rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens punkt , og gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding. Kommunestyret oversendte saken til formannskapet når det gjelder vurdering av bestillerfunksjonen som et IKS-samarbeid. Dette vil bli fulgt opp fra rådmannens side. 4

60 I selve forvaltningsrapporten heter det at det anbefales at kommunen vurderer å starte en prosess med gjennomgang av tjenesteteamet og tjenestebeskrivelsen, og at teamets oppfølgingsansvar og rolle i forbindelse med kvalitetsutvikling, planlegging og budsjettering avklares. For å imøtekomme kommunestyrets vedtak har rådmannen nedsatt en arbeidsgruppe bestående av rådgiver helse/omsorg Solveig Dahle Hermanstad, leder for tjenesteteamet Morten Strand og saksbehandler Rita Yri. Vedlagt følger resultatet av gruppens arbeid: Revidert utgave av organisasjonsbeskrivelsen for tjenesteteamet, samt kommentarer til beskrivelsen. Sistnevnte dokument er oppdatert fra rådmannens side. Rådmannens oppfatning er at de to dokumentene imøtekommer rapportens anbefalinger og kommunestyrets vedtak. Sett i sammenheng med styrking av tjenesteteamets saksbehandlingskapasitet med om lag et halvt årsverk fra , mener rådmannen at intensjonene i ny organisasjonsbeskrivelse er realistiske, og at hovedmålene for tjenesteteamets arbeid vil bli nådd. Ikke minst som følge av nevnte styrking av årsverk i tjenesteteamet, kan det bekreftes at rådmannen har til hensikt å trekke teamet og dets leder mer inn i planlegging, utvikling og budsjettering. Endring av organisering i rådmannens stab trekker i samme retning. Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 5

61 Barnevernstjenesten Rapport avlagt: Februar 2012 Problemstilling: Har barnevernstjenesten i Klæbu forutsetninger for å yte en barnevernstjeneste av tilfredsstillende kvalitet? Delproblemstillinger: 1: Har barnevernstjenesten i Klæbu kommune tilstrekkelig ressurser og kompetanse? 2: Samarbeider barnevernstjenesten med andre i det forebyggende arbeidet? 3: Overholder barnevernstjenesten tidsfrister i barnevernloven? Rapportens konklusjon Hovedproblemstilling: Har barnevernstjenesten i Klæbu forutsetninger for å yte en barnevernstjeneste av tilfredsstillende kvalitet? Barneverntjenesten opererer innen et komplekst og utfordrende fagfelt, og vi har bare sett nærmere på noen av de forutsetningene de har for sitt arbeid. Undersøkelsen viser at barnevernet har noen utfordringer i samarbeidet med andre som jobber med barn og unge. Når det er sagt, tegner undersøkelsen et bilde av en tjeneste med god kompetanse og med fokus på kvalitet og tverrfaglig samarbeid i kommunen. Vår hovedkonklusjon er derfor at barneverntjenesten har forutsetninger for å yte en tjeneste av tilfredsstillende kvalitet. Delproblemstilling: 1: Har barnevernstjenesten i Klæbu kommune tilstrekkelig ressurser og kompetanse? Per i dag har barneverntjenesten fire fulltidsstillinger. Statistisk materiale tyder på at det gir Klæbu jevnt over minst like god kapasitet som sammenlignbare kommuner. De ansatte har god fagkompetanse, og vi har inntrykk av at det er skapt et godt miljø for videre kompetanseutvikling i enhet for helse og familie. Vår konklusjon er derfor at barneverntjenesten i Klæbu har tilstrekkelig ressurser og kompetanse. 2: Samarbeider barnevernstjenesten med andre i det forebyggende arbeidet? Kommunen har etablert gode strukturer for samarbeid om barn og unge, blant annet gjennom faste ressursteam ved alle skoler og barnehager. Barnevern deltar i ressursteam. Vårt inntrykk er at barneverntjenesten i hovedsak samarbeider godt med andre kommunale tjenester både i faste fora og i barnevernssakene. Vi har likevel satt fokus på noen utfordringer som både barnevernansatte og skoler og barnehager nevner i intervju. Vårt syn er at dette er utfordringer som langt på vei handler om kommunikasjon mellom partene. Vi har grunn til å tro at kommunen er bevisst utfordringene, og jobber for å løse dem. Barneverntjenesten har lite samarbeid med frivillige organisasjoner, selv om barnevernloven sier at de bør ha det. Vår konklusjon er likevel at barnevernstjenesten samarbeider godt med andre i det forebyggende arbeidet. 6

62 3: Overholder barnevernstjenesten i kommunen tidsfrister i barnevernloven? Statistikk og intervju tyder på at barnevernet overholder tidsfristene i barnevernloven. Revisors anbefalinger: Revisor har ikke kommet med anbefalinger i sin rapport, men det fremgår en del vurderinger i rapporten som kontrollutvalgets sekretariat synes er av en så viktig karakter at de bør følges opp av rådmannen Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-3/2012 : Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Barnevernstjenesten til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp følgende punkter i rapporten: Tilstrekkelig opplæring av alle ansatte i saksbehandlingssystemet Familia. Gi god informasjon til samarbeidspartnerne om hva man kan forvente å få og hva som faktisk er mulig å gi av informasjon fra barnevernet sin side. Sette inn tiltak som kan bedre samarbeidet når barnevernet møter andre fagpersoner med foreldre til stede. Se på mulighetene for å knytte kontakter også mot frivillige organisasjoner. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan punktene er fulgt opp innen 31. oktober Kommunestyrets vedtak, sak KS-14/2012: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Barnevernstjenesten til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp følgende punkter i rapporten: Tilstrekkelig opplæring av alle ansatte i saksbehandlingssystemet Familia. Gi god informasjon til samarbeidspartnerne om hva man kan forvente å få og hva som faktisk er mulig å gi av informasjon fra barnevernet sin side. Sette inn tiltak som kan bedre samarbeidet når barnevernet møter andre fagpersoner med foreldre til stede. Se på mulighetene for å knytte kontakter også mot frivillige organisasjoner. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan punktene er fulgt opp innen 31. oktober Administrativ oppfølging 1. Tilstrekkelig opplæring av alle ansatte i saksbehandlingssystemet Familia. Tiltak: Alle ansatte i barneverntjenesten gjennomførte opplæring i saksbehandlingssystemet Familia I tillegg gjennomførte superbrukere og support opplæring i systemarbeid og rapportering. Midlene til gjennomføring av opplæringen ble tatt av øremerka kompetansehevingsmidler fra fylkesmannen i Sør- Trøndelag gitt i forbindelse med den statlige satsningen på barnevernet. 2. Gi god informasjon til samarbeidspartnerne hva man kan forvente å få og hva som faktisk er mulig å gi av informasjon fra barnevernet sin side. Tiltak: Gjennom de etablerte samarbeidsfora inviteres barnevernet jevnlig inn for å informere, drøfte og evaluere samarbeidet. I tillegg stiller barneverntjenesten seg til 7

63 rådighet for informasjon på foreldremøter, personalmøter og samarbeidstid i barnehagene og skolene. Barneverntjenesten er representert i ressursteam i barnehagene og skolene der det pedagogiske personalet kan drøfte saker, i dette forumet vil barneverntjenesten legge vekt på å være tydelig på hvilke informasjon som kan gis i en eventuell sak. Barneverntjenesten har fokus på hvordan barnehagene, skolene og andre samarbeidspartnere kan brukes som gode bidragsytere i tiltaksarbeidet. 3. Sette inn tiltak som kan bedre samarbeidet når barnevernet møter andre fagpersoner med foreldre til stede. Tiltak: Barneverntjenestens oppgave skiller seg litt fra andre tjenesteytere. Det er dens oppgave og tre inn i foresattes rolle og yte nødvendig omsorg for barna når de foresatte ikke selv klarer det. Dette gjør at barneverntjenesten kan komme til å måtte handle på barnas vegne og derved kan tenkes å komme i konflikt både med foreldrene og andre tjenesteytere. Dette er en del av barneverntjenestens rolle jfr. Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn-ungdomfamilier (KS) Det er viktig at barneverntjenesten samarbeider på en god og ryddig måte med andre tjenesteytere. Barneverntjenesten gjennomfører formøter mellom samarbeidspartnerne og barneverntjenesten der det er behov for dette i forkant av møter der foreldre er tilstede. Gjennom kontaktordningen der alle skolene og barnehagene har faste kontaktpersoner i barneverntjenesten, etableres det et åpent og gjensidig samarbeid. 4. Se på mulighetene for å knytte noen kontakter også opp mot frivillige organisasjoner. Tiltak: Barneverntjenesten har etablert rutine på at i saker av en slik art at det er hensiktsmessig, skal det vurderes mulighetene for å knytte barnet eller ungdommen opp i mot frivillige organisasjoner i Klæbu eller i omkringliggende kommuner. Dette kan være fritidsaktiviteter for barnet eller ungdommen, eller aktiviteter som foresatte og familien kan ha nytte av, eksempler på dette er idrett, kultur, frivillighetssentralen og sanitetsforeningen. Barneverntjenesten i Klæbu har god oversikt over tilbudet fra de frivillige organisasjonene. Barneverntjenesten benytter seg av noen tilbud fra frivillige organisasjoner som er lokalisert utenfor Klæbu kommune. Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 8

64 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Rapport avlagt: Januar 2013 Problemstilling: Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? Rapportens konklusjon Det er gjennom revisors undersøkelser dokumentert at Klæbu kommune har etablert et system for å kunne ivareta kravene i opplæringsloven. Kommunen har et lett tilgjengelig kvalitetssystem som beskriver tilpasset opplæring, og forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. Det synliggjøres også rutiner og maler for spesialundervisning. Kommunen følger også opp alle obligatoriske kartlegginger og prøver fra utdanningsdirektoratet. Det er synliggjort at kommunen ikke har utarbeidet noen tilstandsrapport/tjenesteanalyse siden Slik rapportering/analyse skal utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. Klæbu kommune synes i all hovedsak å oppfylle de føringer som gjelder for tilpasset opplæring og tidlig innsats i grunnskolen. Gjennom revisors undersøkelser er det avdekket at man kun sporadisk har iverksatt tiltak for elever med svake ferdigheter i regning, noe som kan betegnes som en svakhet ved kommunens arbeid med tidlig innsats. Dessuten fremheves lærertetthet og arealutfordringer som begrensninger for ytterligere tilpasning av opplæringen. Revisors anbefalinger: Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-3/2013 : Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning 3. Kommunestyret vil peke på at Lærerundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse bør gjennomføres i Klæbu kommune. 4. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober

65 Kommunestyrets vedtak, sak KS-19/2013: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. - Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning 3. Kommunestyret vil peke på at Lærerundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse bør gjennomføres i Klæbu kommune. 4. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober 2013 Administrativ oppfølging Det ble lagt frem en tilstandsrapport for kommunestyret i februar 2013 og i februar Kommunalsjef kultur og oppvekst mener at Klæbu kommune har fulgt opp punktet vedr. tilstandsrapportering. Det er utarbeidet en Plan for kompetanseutvikling som gjelder alle ansatte i kommunen. Klæbu kommune har hatt fokus på regning de siste årene og resultatene på de nasjonale prøvene på 5. trinn ligger nå over gjennomsnittet. Kommunen jobber videre med dette. Skolene i Klæbu bruker Ståstedsanalysen for grunnskolen, den går på det samme som Lærerundersøkelsen. Ståstedsanalysen er gjennomført i skoleåret 2012/2013 og 2013/2014. Rådmannen har vurdert nytten av Lærerundersøkelsen opp mot Ståstedsanalysen og mener at kommunen står seg godt med å holde seg til Ståstedsanalysen. Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 10

66 Kostnadseffektivitet innen vann og avløp Rapport avlagt: November 2013 Problemstilling: 1: Er vann- og avløpstjenestene i tråd med kravene på området? 2: Hvordan er gebyrnivået innenfor vann- og avløpsområdet i kommunen sammenlignet med andre kommuner og snittgrupperinger samt generell kostnadsutvikling? 3: Følges retningslinjer fra KRD ved beregning av selvkost for vann og avløp? Rapportens konklusjon Er vann- og avløpstjenestene i tråd med kravene på området? Revisor konkluderer med at Klæbu kommune har en velfungerende vanntjeneste som er godkjent, oppfyller krav i lov og regelverk og har kapasitet til å ivareta en fremtidig befolkningsvekst i kommunen. Drikkevannet fra vannverket er av god kvalitet og det eneste som følges nærmere opp er kalkinnholdet, da dette er noe økende. Der er noen utfordringer ved kommunens vanntjeneste. For reservevannløsning har kommunestyret vedtatt å inngå forhandlinger med Trondheim kommune om en ny felles reservevannløsning. En del av ledningsnettet er gammelt og har behov for oppgradering for å redusere risikoen for fremtidige lekkasjer. Det er viktig at kommunen fortsatt følger opp klausuleringen av nærområdet til vannkilden som ligger i Melhus kommune. Det er andre interesser knyttet til bruken av arealet i nærområdet til vannkilden som aktualiserer fortsatt oppfølging, i samarbeid med Melhus kommune. Kommunens avløpsanlegg Ostangen RA har kapasitetsutfordringer og kommunestyret har vedtatt å gå i forhandlinger med Trondheim kommune om felles avløpsløsning. Kommunen har etablert et godt system for beredskap, vaktordning, og vedlikehold av vann- og avløpsanleggene. En fullstendig oversikt over ledningsnettet (digitalisert i kart) for både vann- og avløp savnes og oversikten i dag er delvis basert på enkeltpersoners kjennskap til denne, noe det er risikoer ved. Hvordan er gebyrnivået innenfor vann- og avløpsområdet i kommunen sammenlignet med andre og generell kostnadsutvikling Kommunens gebyrøkning for vann og avløp er noe høyere enn prisveksten, men lavere enn økningen av den kommunale deflatoren. De siste fem år er det avsatt 3,3 mill. til selvkostfondet for vann mens for avløp er det brukt 1,4 mill. av selvkostfondet. Selvkostfondet for vann er i overskudd med kr 2,9 mill. mens for avløp er det i underskudd med kr 0,6 mill. for regnskapsåret Det er krav til selvkost for vann og avløp noe som medfører at bruken og avsetninger til fond for vann og avløp må vurderes nærmere, for å sikre at disse ivaretar føringene i retningslinjene. Klæbu kommune har et høyere årsgebyr for vannforsyning enn de vi har sammenlignet med. Årsgebyr for avløp ligger i overkant av de fleste andre kommunene og snittgrupperingene vi har sammenlignet med. 11

67 Følges retningslinjer fra KRD ved beregning av selvkost for vann og avløp? Kommunens vedtak knyttet til selvkost for vann og avløp er noe unyansert i dag og vi savner en årlig presisering i betalingsregulativet for vann og avløp hvor det går frem at årsgebyret skal beregnes til selvkost etter gjeldende retningslinjer fra KRD. Kommunens modell for selvkostberegning ble utarbeidet i 2004 med utgangspunkt i retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester fra KRD. Modellen ble senere gjennomgått av kommunen, siste gang i for å påse riktigheten av beregningene i modellen. Revisor konkluderer med at modellen for beregning av selvkost i stor grad bygger på gjeldende retningslinjer, men at det kan stilles spørsmål om enkelte lønnskostnader skulle vært holdt utenfor grunnlaget for andel av indirekte kostnader som er belastet kalkylen og at denne mangler jevnlige oppdateringer. Det kan ikke konkluderes om benyttede fordelingsnøkler for de indirekte kostnadene er i henhold til retningslinjene, da revisor ikke har mottatt noen dokumentasjon over hvordan disse er beregnet i kommunen. Revisors anbefalinger: Etablere/oppdatere digitale systemer for vann- og avløpstjenesten som sikrer at kunnskapen om disse er dokumentert og tilgjengelig. Gjennomgå selvkostkalkylen og påse at de indirekte kostnadene som belastes vann- og avløpstjenesten bygger på hensiktsmessige grunnlag og fordelingsnøkler. Kommunen må til enhver tid dokumentere sine vurderinger over hva som skal og ikke skal inngå i selvkostberegningen. Presisere årlig i betalingsregulativet at årsgebyret for vann og avløp skal beregnes til selvkost etter gjeldende retningslinjer fra KRD. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-43/2013 : Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Kostnadseffektivitet innen vann og avløp til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp momentene i rapportens pkt. 8.1 konklusjoner og anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av mai Kommunestyrets vedtak, sak KS-2/2014: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Kostnadseffektivitet innen vann og avløp til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp momentene i rapportens pkt. 8.1 konklusjoner og anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av mai Administrativ oppfølging 1. Kommunens reservevanns forsyning. 2. Kommunens ledningsnett og oppgradering av dette. 3. Klausulering av vannkilden. 4. Digitalisering av VA-kartet. 5. Gebyrnivået i kommunen. 12

68 1: Kommunens reservevanns forsyning er under utredning i forbindelse med avløpsprosjektet til Trondheim. Det tenkes ført en ledning i samme grøft som avløpet. Multiconsult er engasjert av Trondheim og Klæbu kommune til å utføre et forprosjekt. Forprosjektet skal ferdigstilles til høsten, preliminært november : Det pågår en jevnlig oppgradering av ledningsnettet, og i forbindelse med gjennomføring av veg eller utbyggingsprosjekter blir ledningsutskiftning prioritert når dette kan koordineres. 3: Klausulering av vannkilden er et arbeid som vil bli prioritert høsten Det legges opp til innhenting av pris for dette i første omgang. Kartlegging av størrelsen av område for klausulering er første prioritet etter dette. 4: Det er startet et arbeid med å digitalisere VA-kartet. Prosjekttid: ca 4 år. Prosjektet ble startet opp januar 2014, og er allerede godt i gang. For å minske sårbarheten er det avsatt 2 stk til å arbeide med dette. En arbeider i 50 % med dette, en annen i opptil 20 %. 5: Fondsavsetninger og gebyrnivå vil i forbindelse med budsjettarbeidene for investering for årene og i forbindelse med gebyrregulativet for 2015 bli justert i henhold til selvkostretningslinjer fra KRD, og at dette presiseres i gebyrregulativet. Kontrollutvalget ba etter denne tilbakemeldingen fra rådmannen om en skriftlig tilbakemelding på Klæbu kommune sin reviderte selvkostkalkyle på vann- og avløpstjeneste inkludert kommunens vurderinger, jf. revisjonens anbefalinger vedr. selvkostkalkyle. Rådmannens tilbakemelding: Klæbu kommune har siden 2004/2005 benyttet en modell for beregning av selvkost på vann- og avløpstjenesten basert på de retningslinjer som kom fra kommunaldepartementet i Disse retningslinjene ble i februar 2014 revidert av kommunal- og moderniseringsdepartementet. Formålet med retningslinjene er å bidra til en god og ensartet praksis for beregning av selvkost på et tjenesteområde. De nye retningslinjene gjøres gjeldende fra og med De nye retningslinjene baserer seg på de samme hovedprinsippene som tidligere, dvs.: -Selvkost er den totale kostnadsøkningen som en kommune/selskap har ved å produsere tjenesten. -Kommunen/selskapet skal kunne få tilbake de utlegg den opprinnelig hadde ved anskaffelsen, samt bli kompensert for den kapitalen som har blitt bundet opp ved anskaffelsen. -En generasjon brukere skal ikke subsidiere eller bli subsidiert av neste generasjon. -Selvkost skal være uavhengig av hvordan anskaffelsene faktisk har blitt finansiert. Ut fra de nye retningslinjene (som i stor grad samsvarer med retningslinjene / veileder av 2003) har rådmannen gjennomgått eksisterende modell for beregning av selvkost, og vil fra 2015 ha tilpasset modellen i henhold til de nye retningslinjene. I praksis betyr dette følgende: Vedrørende punktet som omfatter direkte kostnader som inngår i kalkylen: Hver enkelt ansatt i kommunen som jobber direkte innenfor vann- og avløpstjenesteområdet, belastes riktig avgiftsområde forholdsvis (som i eksisterende 13

69 modell). Driftsutgifter vedr. kjøp av materialer og tjenester tas direkte inn i kalkylen (føres på riktig Kostra-funksjon som i dag). Vedrørende punkt som omfatter administrative ledere: Tidligere har en prosentandel av enkelte relevante lederes lønn blitt ført under indirekte kostnader. Fra 2015 flyttes andeler av relevante lederes lønnskostnader under direkte kostnader. Dette gjelder f.eks. en andel av lønnsutgiftene til kommunalsjef innenfor område kommunalteknikk. Samlet ser det i dag ut til at kommunen vil ha 2,7 årsverk innenfor vannområdet og 3,85 årsverk innenfor avløps-/septikområdet som inngår i direkte kostnader. Dette kan endres ut fra aktiviteten innenfor vann- og avløpstjenesten. Vedrørende punkt som omfatter indirekte kostnader og fordeling: En andel av kommunens utgifter på fellestjenester som f.eks. lønn/personalktr., økonomi/regnskapsktr., sentralbord/arkivtjeneste, IKT og revisjon skal føres som indirekte kostnader i selvkostkalkylen. Ut fra gjennomsnittlig tidsbruk til ansatte innenfor disse fellestjenestene i rådmannens stab vil ca. 5 % av disse utgiftene kunne relateres til selvkostkalkylen samlet for vann og avløpsområdet. Samlet vil noe av dagens lønnsrelaterte utgifter som føres på indirekte kostnader, fra 2015 føres som direkte kostnader. Samlet vil direkte kostnader framstå som noe høyere enn tidligere, men indirekte kostnader vil framstå som en noe lavere andel av samlet selvkost. Samlet sett vil trolig ikke en slik flytting av kostnader føre til vesentlige endringer av selvkostkalkylen. Økt aktivitet med nye investeringer innenfor vann- og avløp vil bidra til at samlet kalkyle kan øke grunnet økte avskrivninger og høyere renteutgifter. Vedrørende punkt om kalkylerente: Nytt fra 2015 er at kalkylerenten settes lik 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Fram til i dag er rentesats på 3-årige statsobligasjoner tillagt 1 prosentpoeng benyttet. Vedrørende øvrige punkter er det ingen avvik fra dagens retningslinjer. Saldo på kommunens selvkostfond pr for henholdsvis vannfond og avløpsfond er kr ,82 på vannfondet og kr ,66 på avløpsfondet. Begrepene støttefunksjoner og tilleggsfunksjoner i eksisterende modell vil i ny selvkostmodell fra og med 2015 benevnes samlet med indirekte kostnader. I tillegg til indirekte lønnskostnader vil tilhørende driftsutgifter, kontorutgifter (en forholdsvis andel av avskrivningen på Rådhuset og Branngarasjen og tilsvarende rentekostnad (kalk.rente) høre inn under indirekte kostnader. Avgiftsnivået på selvkostområdene settes i henhold til selvkost. Evt. endringer fra og med 2015 vil framgå i forbindelse med budsjettarbeidet. Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 14

70 Overordnet internkontroll Rapport avlagt: Januar 2015 Problemstilling: Har Klæbu kommune etablert et internkontrollsystem som ivaretar kommunelovens krav om betryggende kontroll? Fokus har vært på følgende forhold: a) Om kommunen som organisasjon har et tilfredsstillende internkontrollsystem b) Om Klæbu sykehjem utover dette arbeider i tråd med krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene Rapportens konklusjon Selve begrepet internkontroll kan være et fremmedgjørende ord som tilslører at dette handler om systematisk arbeid og dokumentasjon av egen praksis, forbedring av arbeidsmetoder og samhandling for å sikre måloppnåelse, og for å unngå lovbrudd og andre uønskede hendelser. COSO-modellen fordrer at arbeidet med internkontroll er forankret i ledelsen for at man skal kunne ha en velfungerende internkontroll i virksomheten. Kommunens ledergruppe har klare formeninger om hvordan man bør legge til rette for et hensiktsmessig internkontrollsystem, og har også omsatt dette i praksis. Klæbu kommune har mange elementer som kan og bør inngå i et helhetlig styringssystem. Det mangler imidlertid noen elementer som bør være på plass for at kommunen har etablert en god internkontroll i samsvar med COSO-modellen. Generelt oppfattes det som en svakhet at enkelte viktige elementer i styringssystemet er lite formalisert. Det er enhetslederne som arbeider med den operasjonelle delen av kommunens internkontroll. Undersøkelsen tyder på at enhetslederne ikke synes å ha et like bevisst forhold til internkontroll som kommunens ledelse. Enhetslederne synes videre å ha en noe uklar forståelse for sammenhengen mellom risikovurderinger og gjennomføring av kontrolltiltak på områder med antatt høy risiko. For å få på plass de siste brikkene i et godt internkontrollsystem, må rådmannen i samarbeid med kommunalsjefene legge «trykk» på enhetslederne. Etter revisors mening mangler kommunen en systematisk tilnærming til forhold som risikovurderinger og evaluering av kontrollenes effektivitet. Kommunen bør ha rutiner for systematisk risikokartlegging og vurderinger som gjør at enheten får en oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Risikoreduserende tiltak må iverksettes ved høy risiko, og en mer systematisk evaluering/kontroll av iverksatte kontrolltiltak må også innarbeides i et helhetlig styringssystem. Etter revisors mening bør kommunen ha mer tydelige føringer på hva som skal lagres elektronisk, hvor det skal lagres, samt rutiner for oppdatering, vedlikehold og endringer. Det bør etterstrebes å ha klare føringer på hvor dokumenter skal lagres, og hva som skal lagres. Nå lagres for eksempel noen rutiner lokalt i permer, noe i QM+ og noe på intranett. Videre bør kommunens reglementer/rutiner mm inneholde opplysninger om når er de utviklet, når er de revidert, hvem som har ansvaret, osv. Det bør være en jevnlig gjennomgang av om internkontrollsystemet fungerer som ønskelig, og om det eventuelt er nødvendig med endringer. Dette for å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt, samt å iverksette eventuelle forbedringer. 15

71 Herunder bør ledelsen jevnlig kommunisere hvordan kommunens internkontrollsystem fungerer, og hensikten med dette. Revisors anbefalinger: 1. En større grad av formalisering av risikovurderinger og iverksetting av kontrolltiltak er hensiktsmessig. Det bør etableres overordnede føringer for gjennomføring av systematisk risikovurdering knyttet til regelverketterlevelse, måloppnåelse og kvalitet i tjenesten. 2. Kommunen bør ha en enhetlig praksis for lagring av dokumentasjon, prosedyrer og rutiner, herunder bruk av QM+. 3. Kommunen bør ha en systematisk/årlig egenevaluering av kommunens internkontrollsystem. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-5/2015 : Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Overordnet internkontroll til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Kommunestyrets vedtak, sak KS-15/2015: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Overordnet internkontroll til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Administrativ oppfølging I rapportens punkt 4 om høring gjengis rådmannens tilbakemelding på foreløpig versjon av rapporten, etter høringsmøte Etter at endelig rapport og kommunestyrets vedtak forelå, har konklusjoner og anbefalinger vært tema blant annet i månedlige enhetsledermøter og møter i kommunens kvalitetssikringsgruppe, og i ukentlige møter i rådmannens administrative ledergruppe. I punkt 5.2 i rapporten gis rådmannen tre anbefalinger om hvordan kommunens overordnede internkontroll kan forbedres: 1. En større grad av formalisering av risikovurderinger og iverksetting av kontrolltiltak er hensiktsmessig. Det bør etableres overordnede føringer for gjennomføring av systematisk risikovurdering knyttet til regelverketterlevelse, måloppnåelse og kvalitet på tjenesten. Rådmannen har våren 2015 initiert og iverksatt en oppdatering av kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse. ROS-analysen ble vedtatt av kommunestyret , sak 26/15. Analysen er en del av kommunens internkontroll på området samfunnssikkerhet og 16

72 beredskap, og omhandler 12 kritiske hendelser, med svikt i kraftforsyning, vann, avløp og. forsyninger, større hendelser og ulykker, epidemi og terror- og cyberangrep som typiske eksempler. Analysen imøtekommer ikke anbefalingene om risikovurderinger og kontrolltiltak når det gjelder regelverk, måloppnåelse og kvalitet på tjenester, men anses som en grunnleggende analyse som må være på plass for å sikre internkontrollen i det daglige arbeidet, og beskriver dessuten en metodikk som kan tas i bruk på andre områder. Nivået under i kommunens nåværende system for risikovurdering/ros-analyse er det årlige vedlegget til budsjettrundskrivet, hvor det heter: Som et ledd i kommunens styringssystemer, herunder budsjettprosessen, skal alle enhetsledere foreta en risikoanalyse for sin enhet. Analysen skal omfatte omdømmerisiko, ansvarsrisiko og økonomisk risiko. Enhetsledeme melder tilbake om relevante risikoer, og angir sannsynlighet for at hendelsen inntreffer, og konsekvensen av det, begge gradert fra en til tre (fra lav til høy risiko og fra liten til stor konsekvens). Det skal også meldes tilbake på om risikoen er akseptabel, og det skal angis tiltak så fremt svaret er nei. Enhetsledeme er i budsjettrundskrivet for 2016 bedt om å legge større vekt på og mer arbeid i analysen. Rådmannen vil vurdere på hvilken måte denne årlige ROS-analysen kan forbedres for å imøtekomme kommunestyrets vedtak om overordnede føringer for systematisk risikovurdering av regeletterlevelse, måloppnåelse og kvalitet, eventuelt om det skal etableres et annet system for risikovurdering og kontrolltiltak på områdene. Det laveste nivået for risikovurdering er den ROS-analysen som foretas ved konkrete hendelser og større endringer, etter fastsatt "Skjema for risiko- og sårbarhetsanalyse i Klæbu kommune". Metodikk og praksis på dette området anser rådmannen for tilfredsstillende. I tillegg vil rådmannen nevne det etablerte systemet for lederavtaler, resultatavtaler og oppfølging av resultatavtaler. I resultatavtalene listes opp avtalte resultat- og aktivitetsmål, krav i lov og forskrifter mv. som skal oppfylles, samt krav til lukking av avvik. To-tre ganger i året evalueres enhetsledemes måloppnåelse. De siste to årene har det vært arbeidet med å sette etterprøvbare mål for kvalitet på tjenestene. Rådmannen har til hensikt å følge opp at det fastsatte systemet praktiseres i alle tjenesteområdene, jf. rapportens punkt 3.5.2, nest siste avsnitt, og punkt 3.5.3, andre avsnitt. 2. Kommunen bør ha en enhetlig praksis for lagring av dokumentasjon, prosedyrer og rutiner, herunder bruk av QM+. Rådmannen er oppmerksom på at kommunens system for helhetlig kvalitetssikring, Quality Manager plus (Qm+), ikke fungerer helt etter hensikten ennå. Svikten manifesterer seg primært i noen av kommunens enheter - ved mangel på informasjon om og/eller forståelse av hvilke styrende dokumenter som skal lagres i Qm+. Målsettinga er at det elektroniske kvalitetssikringssystemet skal være komplett; intranett og permer/papirversjoner er uoffisielle hjelpemidler den enkelte enhetsleder kan velge å benytte seg av. Det er også i noen tilfeller mangler ved prosedyrer og rutiner i Qm+, ved at det eksempelvis ikke er angitt hvem som eier dokumentet, når det har oppstått og når det skal revideres. De omtalte manglene i dette punktet har vært tema i enhetslede1møter første halvår Det 17

73 er avtalt og framgår av møtereferat at forholdene skal være på plass innen I tillegg er beslutningen om årlige utviklingssamtaler innskjerpet (rappo1tens punkt 3.6.3). Av det samme punktet framgår at enheter ikke har oppdatert HMS-håndbok. Som følge av forvaltningsrevisjonsrapporten er kommunens HMS-hovedbok oppdatert og godkjent av arbeidsmiljøutvalget Enhetslederne har fått i oppdrag å oppdatere enhetenes HMS-bøker innen På samme måte er det innskjerpet at lov og forskrift om offentlige anskaffelser skal følges (punkt 3.3.3, andre avsnitt). 3. Kommunen bør ha en systematisk/årlig egenevaluering av kommunens internkontrollsystem Rådmannen har allerede startet arbeidet med å skape forståelse for hva internkontroll generelt innebærer, og spesielt hvordan internkontrollsystemet i Klæbu kommune er oppbygd, hvordan det skal praktiseres og hvilken hensikt det skal tjene. Rådmannen vil følge opp rapportens anbefaling om systematisk egenevaluering av kommunens internkontrollsystem i etablerte lederforum og i ordinære styringsdokumenter. Kontrollutvalget behandlet rådmannens tilbakemelding på i sitt møte 24. september 2015, utvalget tok rådmannens tilbakemelding til orientering og ba om en ny tilbakemelding innen Bakgrunnen for at utvalget ønsker en ny tilbakemelding er at mange tiltak skal gjennomføres innen , og utvalget ønsker å få vite om disse gir ønsket effekt. Kontrollutvalgets endelige rapportering til kommunestyret vedr. forvaltningsrevisjon Overordnet internkontroll vil dermed bli tatt med i 4-års rapporten for valgperioden

74 Gjennomført selskapskontroll valgperioden , Klæbu kommune 1

75 Innholdsfortegnelse TrønderEnergi

76 TrønderEnergi Rapport avlagt: Februar 2014 Problemstilling: Har den økonomiske utviklingen i Trønderenergi vært i samsvar med eiernes forventninger? Er eierstyring og selskapsledelse i Trønderenergi i samsvar med gitte anbefalinger? Hvordan ivaretar Trønderenergi kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven? Rapportens konklusjon Blant revisors konklusjoner er at selskapet fremstår som solid og lønnsomt, men har utfordringer med lavere kraftpriser og har signalisert et behov for halvering av utbytte i en overgangsperiode. Selskapet bør ifølge revisor har fokus på videre effektivisering. Nettfusjonen har ført til høyere nettleie i Trondheim og Klæbu og noe lavere i distriktene. Revisjonen viser til at selskapet har dokumentert samfunnsansvar, miljøansvar og etikkarbeid og har etablert styringssystemer som forventet av et konsern på denne størrelsen. Videre mener revisor at god eierkontakt har sikret at strategiske valg i all hovedsak er basert på eiernes føringer. Kommunestyrene som eiernes beslutningsorgan bør særlig merke seg følgende anbefalinger fra revisjonen knyttet til eierstyringen: Eierstyringen kan bli mer profesjonell, særlig hva gjelder valg til styret. Kompetanse, ikke tilknytning til eierkommuner bør legges til grunn. Det er viktig at eierne utarbeider eierskapsmeldinger eller andre dokumenter som angir klare målsettinger med eierskapet. Når eiermøtene i praksis er en viktig arena for eierstyring bør det vurderes å dokumentere disse bedre. At bedriftsforsamlingen benyttes som eierorgan er ikke i tråd med god kommunal eierstyring. Av habilitetsårsaker bør ikke ordførere sitte i dette som er et bedriftsorgan. Vurdering av særlige forhold for Klæbu kommune Klæbu kommune har utarbeidet en eierskapsmelding som ble vedtatt av kommunestyret i september 2010, og har gjennom dette satt målsettinger for sitt eierskap, og prinsipper for eierstyring. Av prinsippene for eierstyring i eierskapsmeldingen fremgår blant annet følgende: 4.2 Et bevisst og aktivt eierskap Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Klæbu kommunes strategi: Eierskapsstrategien legges fram for kommunestyret en gang per år. Eierskapsmeldingen revideres en gang per kommunestyreperiode. Dette er i tråd med KS anbefalinger, noe også revisor viser til i sin rapport. I tillegg sier revisor at det er viktig at kommunestyret holdes orientert om utviklingen i alle selskap de har eierinteresser i, slik at de har mulighet til å være med å styre utviklingen i den retningen de ønsker. I Klæbu kommune så er ikke eierskapsmeldingen lagt frem for kommunestyret siden september

77 Uansett hvor mange selskaper kommunen har eierskap i, så vil en årlig gjennomgang av eierskapet gi en god anledning til å bevisstgjøre kommunestyret på hvilke selskaper kommunen har eierinteresser i, målsetning for eierskap i selskapene, og hvordan de skal yte påvirkning på disse selskapene Utarbeidelse/revidering av formål og selskapsstrategi Klæbu kommunes strategi: Det utarbeides en eierskapsstrategi hvor kommunens formål og forventninger til det enkelte selskap framkommer. Dette er en del av og behandles sammen med eierskapsmeldingen. I Klæbu kommune sin eierskapsmelding så er følgende formål definert for eierskapet i Trønderenergi: Trønderenergi skal drive sin virksomhet med det formål å oppnå størst mulig avkastning, samt arbeide aktivt for å bidra til næringsutvikling i regionen og være en pådriver for å etablere et midtnorsk energisamarbeid. Klæbu kommune slutter seg til selskapets strategi som er nedfelt i en egen aksjonæravtale. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-4/2014 : Kontrollutvalget tar rapport om selskapskontroll i Trønderenergi AS til orientering og legger rapporten frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS til orientering. 2. Kommunestyret ber om at eierskapsmeldingen blir lagt frem for kommunestyret en gang pr. år, samt at den blir gjenstand for revidering en gang pr. kommunestyreperiode jf. vedtatt eierskapsmelding punkt Kommunestyret ber om at vurderinger og konklusjoner i rapporten følges opp av Klæbu kommune. 4. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av selskapskontrollen i forbindelse med neste fremlegging av eierskapsmeldingen. Kommunestyrets vedtak, sak KS-21/ Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS til orientering. 2. Kommunestyret ber om at eierskapsmeldingen blir lagt frem for kommunestyret en gang pr. år, samt at den blir gjenstand for revidering en gang pr. kommunestyreperiode jf. vedtatt eierskapsmelding punkt Kommunestyret ber om at vurderinger og konklusjoner i rapporten følges opp av Klæbu kommune. 4. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av selskapskontrollen i forbindelse med neste fremlegging av eierskapsmeldingen. Administrativ oppfølging Klæbu kommune har utarbeidet en egen eierskapsmelding for Klæbu Industrier AS, kommunestyret vedtok denne i sak 86/14 på sitt møte Revidering av eierskapsmelding av 23. september 2010 er ikke gjennomført pr. 25. juni

78 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 243 D11 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/727-6 Status Klæbu Golfsenter AS Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu Golfsenter AS tas inn i spillemiddelbehandlingen på lik linje med andre godkjente søknader. SAKSUTREDNING Vedlegg E-post fra styret i Klæbu Golfsenter av deles ut i møtet. Saksopplysninger Klæbu Golfsenter AS har i E- post datert , bedt Klæbu kommunen om å bli prioritert for tildeling av spillemiddel for Spillemidler tildeles etter følgende prosess: 1. Søknadsfrist til kommunen er 15. oktober. Alle anlegg som enten er berettiget å søke, eller mener at de er det, søker om å bli prioritert på kommunens liste over ulike tiltak. 2. Administrasjonens prioriteringsliste legges fram for Idrettsrådet, som prioriterer og gir sin anbefaling før politisk behandling. 3. Politisk behandling skjer i november / desember. Her vedtas hvilke prosjekter kommunen ønsker å få prioritert. Alle godkjente søknader legges frem og vil kunne prioriteres uavhengig av tidligere anbefalinger. 4. Søknadsfrist før behandlings hos Fylkesmannen er 15. januar Her vil Fylkesmannen prioritere alle søknader fra kommuner i Sør- Trøndelag. Det er fylkesmannen som prioriterer alle anlegg med bakgrunn i innkomne søknader og vedtatte prioriteringslister, fra de ulike kommunene som har anlegg som er søknadsberettiget. Klæbu kommune har en prioritetsliste som er basert på Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Siste vedtatte plan datert I denne planen er Klæbu Golfsenter prioritert fra plass 2-5 vedtatt av kommunestyret

79 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: 143 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og 11-15, endringer i kommunedelplan for massedeponi vedtatt av kommunestyret , som følger: Områdene Lysklett og Eggan tas inn i planen Lysklett avgrenses ifølge plankart datert og Eggan ifølge vedlagt kart datert Bestemmelser og retningslinjer, datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, datert Kart over området Eggan, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse, datert Utdrag av konsekvensutredning av områder, Lysklett og Eggan, datert Referat fra meklingsmøte , datert FMST Sak 2013/1713. Oppfølging etter befaring Eggan Saksopplysninger Klæbu kommunestyre vedtok , sak 54/14, kommunedelplan for massedeponi. I vedtaket ble rådmannen anmodet om å revidere planen slik at områdene Lysklett og Eggan eventuelt kunne tas inn i planen etter en ny høringsrunde. Begrunnelsen i vedtaket var at området øker planens samlede volum og dermed gir mer langsiktighet. Samtidig sies det at områdene har et lavt konfliktnivå i forhold til andre foreslåtte områder. Et revidert planforslag ble lag ut til offentlig ettersyn i november 2014, se vedlegg 1,3 og 4. Forslaget ble samtidig sendt på høring til berørte. Fylkesmannen hadde i sin uttalelse meldt innsigelse til både områdene Lysklett og Eggan, da hovedsakelig ut fra naturhensyn. Representanter fra formannskapet har gjennomført drøftingsmøte og senere, , meklingsmøte med Fylkesmannen. I referatet, datert, , fra meklingsmøte framsatte meklingsmannen følgende forslag til løsning: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag trekker innsigelsen til Lysklett under forutsetning at områdets bruk og vern ivaretas gjennom en detaljplan i et samarbeid mellom kommunen, Fylkesmannen og NVE.

80 Innsigelse til Eggan opprettholdes, men det foretas befaring av området av Fylkesmannen som miljøvernmyndighet for å foreta nye naturfaglige vurderinger av området. Partene i meklingen sa seg enige i løsningsforslaget. Representantene fra formannskapet presiserte at en måtte ta forslaget med til fornyet behandling i kommunestyret. Det ble gjennomført befaring på Eggan med en representant fra Fylkesmannen, en fra grunneier og to fra administrasjonen i kommunen I oppfølgingen etter befaringen, FMST sak 2013/1713 sies følgende: Fylkesmannen foreslår å delvis imøtekomme kommunens ønske om utfylling av ravinedal ved Eggan. Det foreslås å tillate utfylling sørøst for linjen mellom punktene; nordøst 32V Ø N og sørvest32v Ø N Det vises her til vedlagt bilde. Dette begrunnes med at en slik løsning vil gi mulighet til å øke areal for dyrking av korn, og bedre de driftsmessige forholdene, samtidig som de viktigste arealene i ravinedalen bevares. I saken sies det at tillatelsen i dette området vil kunne medføre at eventuelle senere tilsvarende ønskede tiltak må avslås med begrunnelse samlet negativ belastning for å ikke forringe naturtypens verdi. Representantene fra formannskapet som var med på meklingen har fått presentert løsningsforslaget, og har godkjent at dette legges fram til behandling i kommunestyret. Vurdering Forslaget til endring av kommunedelplanen er nå klart for sluttbehandling. Innsigelsen fra Fylkesmannen er trukket og avklart gjennom mekling. Resultatet er i hovedsak i tråd med kommunestyrets opprinnelige ønske. Ny avgrensning av Eggan har medført at område for oppfylling er redusert fra 8 til 4,6 daa. Mengden masse er mer enn halvert, fra / m 3 til ca m 3. Ifølge planbestemmelsene kreves det reguleringsplan for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører uttak eller oppfylling over m 3. Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres. Med dette som bakgrunn mener rådmannen at plankravet faller bort pga størrelse, og fordi konsekvensene med hensyn til miljø er avklart. Det må imidlertid søkes om tillatelse til tiltak i henhold til plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Fylkesmannen sier at foreslåtte utfylling vil medføre at den registrerte naturtypen opprettholder verdi A (regional/nasjonal verdi). Tillatelse til oppfylling på Eggan bør ikke skape presedens for å tillate oppfyllinger av samme størrelse andre steder i ravineområdet. Rådmannen har forøvrig ingen merknader til foreslåtte endringer av planen.

81 TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg Hensynssoner Nåværende Fremtidig Bebyggelse og anlegg Faresoner Ras- og skredfare Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Sikringssoner Nedslagsfelt drikkevann Sentrumsformål Tjenesteyting Byggeforbud rundt veg Fritids- og turistformål Båndleggingssoner Råstoffutvinning Næringsbebyggelse Båndlegging etter lov om naturvern Idrettsanlegg Båndlegging etter lov om kulturminner Andre typer bebyggelse Detaljeringsone Kombinert bebyggelse og anleggsformål Videreføring av reguleringsplan Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg - nåværende Parkeringsplasser Linjesymboler Kombinerte samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planens begrensning Grense for arealformål Grønnstruktur Grønnstruktur Hovedveg Friområde Samleveg Park Adkomstveg Detaljeringgrense Landbruk-,Natur- og Friluftformål samt Reindrift Bestemmelsegrense Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift Faresone grense LNFR-areal,Spredt bolig-,fritids-og næringsbebyggelse C Sikringsonegrense LNFR-areal,Spredt boligbebyggelse Båndlegginggrense Bruk og vern av sjø og vassdrag Gang/sykkelveg - nåværende Naturområde vann Gang/sykkelveg - fremtidig Koder for arealbruk i planen B = Boligbebyggelse FT = Fritids- og turistformål F = Fritidsbebyggelse G = Grønnstruktur LNF = Landbruk-, natur- og friluftsliv S = Sentrumsformål SB = Spredt boligbebyggelse N= Næring SF = spredt fritidsbebyggelse R = Råstoffutvinning Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: 2005 Dato for basiskart: FKB Koordinatsystem: Høydegrunnlag: UTM sone 32 / Euref89 NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m KOMMUNEPLAN ETTER PBL AV 2008 Arealdelen av kommuneplanen Klæbu kommune Forslagstiller Klæbu kommune Arealplan-ID HØRINGSUTKAST SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon Deponi Lysklett og Eggan Kommunestyrets vedtak: 2. gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn fra til gangs behandling - vedtak om offentlig ettersyn Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune K TEGNNR. SAKSBEH. GSU Kartprodusent: Klæbu kommune

82 Eggan 1: Norkart AS

83

84 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Planbestemmelser og retningslinjer - endring Rådmannens forslag

85 Planbestemmelser og retningslinjer Nedenfor er de bestemmelser og retningslinjer som gjelder massedeponi trukket ut av tidligere kommuneplans arealdel, med endringer vedtatt av kommunestyret Videre er det med bakgrunn i kommunestyrets vedtak vist forslag til tillegg med rød kursiv skrift. Dette gjelder områdene Lysklett og Eggan, jf. kap , pkt Plankrav, rekkefølgekrav, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1, 4, 8 2. Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører uttak eller oppfylling over m 3, skal reguleres. Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres Råstoffutvinning og massedeponi Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 1. Avsatte områder for massedeponi planlegges og tas i bruk ut fra følgende forutsetninger om rekkefølge: a) Sneegga, Torvmyra, Fjærem/Nidarheim, Granmo-Sørborgen, Eggan og Tanem Nord kan tas i bruk til massedeponi før øvrige nye områder i planen b) Torvmyra reguleres og utnyttes i sammenheng med Sneegga c) Sellesbakken og Lysklett kan tas i bruk til massedeponi når minst 80 % av den samlede kapasiteten i Sneegga, Torvmyra og Fjærem/Nidarheim er utnyttet d) Moen kan tas i bruk til massedeponi når opparbeidelse av Moen boligfelt starter, eller etter at ny Fv 704 er tatt i bruk e) Furuhaugen tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportssenter starter. Etapper og avgrensning avklares nærmere gjennom ny reguleringsplan. 2. Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. 3. Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 4. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 5. Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag, heving av bekker, fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 6. Det settes krav om oppfylling med rene masser 7. Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at: - Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal 1

86 - For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet - Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal 8. Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 9. Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens 28-1/TEK 10s kap Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør Massedeponi retningslinjer Det skal legges til rette for samtidig drift av 1-2 større deponi på begge sider av Nidelva Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende forutsetninger: o Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor o Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og jordbruksareal av god kvalitet o Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i bestemmelsene ovenfor 2

87 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Planbeskrivelse Endring rådmannens forslag

88 Planbeskrivelse 1. Innledning formål Denne planbeskrivelsen bygger på beskrivelsen som fulgte kommunedelplan vedtatt av kommunestyret Kommunestyret vedtok her også å anmode rådmannen om å revidere planen på en slik måte at Lysklett og Eggan eventuelt kan tas inn etter en ny høringsrunde. I denne reviderte utgaven er endringer av tidligere beskrivelse vist med rød kursiv skrift. Behovet for massedeponi i og nært Trondheim er stort. Kort avstand gjør Klæbu til et sentralt område i denne sammenheng. Deponier som eksisterer i regionen i dag, vil være oppfylt i løpet av kort tid. Formannskapet fattet et prinsippvedtak med ønske om en helhetlig vurdering før det åpnes for regulering av nye massedeponi. I Klæbu kommunes planstrategi for ble det forutsatt utarbeidelse av en kommunedelplan for dette temaet. Kommunedelplanen innebærer endring av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dette gjelder både avgrensning av områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører temaet. Parallelt med arbeidet med kommunedelplanen har massedeponi vært et sentralt tema i rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). Utredningene fra IKAP-samarbeidet er også grunnlag for kommunedelplanen. Formålet med planen er først og fremst å avklare i hvilken grad det skal legges til rette for massedeponi i kommunen, hvor dette skal skje, og i hvilken rekkefølge. Planen har et tidsperspektiv på ca. 10 år. Planbeskrivelsen er utarbeidet av administrasjonen, og er ikke politisk vedtatt. 2. Planprogrammet og hvordan arbeidet er gjennomført Fastsatt planprogram kan ses her: Som utgangspunkt for planarbeidet inneholder planprogrammet en del mål og prinsipper, og forutsetninger om hvilke oppgaver som skulle gjøres. Arbeidet skulle resultere i endringer av kommuneplanens arealdel: Nytt plankart med nye og eventuelt endrede områder for deponi Bestemmelser om rekkefølge og eventuelt andre endringer av bestemmelser og retningslinjer som berører deponi 1

89 Planprogrammet har listet opp hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen i tilknytning til planen. Når det gjelder planprosessen, forutsatte programmet først og fremst følgende: Administrasjonen utreder mulige områder, foreløpig forslag til prioritering m.m. Drøfting i formannskapet, eventuelt med konklusjoner om hvor det åpnes for at arbeid med regulering eller søknad kan startes opp Åpent møte gjennomgang og drøfting Administrasjonen utarbeider endelig forslag Formannskapet behandler planforslaget Ordinær høring, offentlig ettersyn Behandling og vedtak i formannskapet og kommunestyret Det har dessuten vært en forutsetning at planarbeidet skal samordnes med det regionale arbeidet med IKAP. Målet var at arbeidet skulle resultere i et planforslag i oktober, og vedtak i desember Planarbeidet ble noe forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan, men utover dette har prosessen vært som forutsatt. Etter en foreløpig vurdering av aktuelle områder fattet formannskapet bl.a. følgende vedtak: Formannskapet mener foreløpig at følgende nye områder for massedeponi bør prioriteres: Sneegga Tanem, skredgrop Videre forutsatte vedtaket at områdene Fjærem og Granmo, eventuelt med utvidelse mot Sørborgen, må avklares gjennom allerede igangsatte reguleringsplanprosesser. Forslag til kommunedelplan ble fremmet før IKAP-arbeidet var fullført, men konsekvensutredningene ble samordnet. Formannskapet behandlet forslaget i møte , og fattet vedtak om høring og offentlig ettersyn. Planen ble vedtatt av kommunestyret Kommunestyret vedtok her også å anmode rådmannen om å revidere planen på en slik måte at Lysklett og Eggan eventuelt kan tas inn etter en ny høringsrunde. 3. Rammer og retningslinjer Tidligere vedtatt kommuneplan inneholdt enkelte områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører dette temaet. I bestemmelsene var det bl.a. stilt krav om regulering når arealet er over 4 dekar. Det var videre fastsatt bestemmelser omkring hensyn til bomiljø, landskap, miljøverdier m.m. Planen kan ses her: I planprogrammet for rullering av IKAP, fastsatt , er massedeponi et prioritert tema. Bl.a. framgår at egnede områder skal kartlegges, og at arbeidet skal resultere i en strategi for deponering av rene masser i Trondheimsregionen, samt oppdaterte retningslinjer. Planprogrammet kan ses her: 2

90 4. Status og behov Status for godkjente deponi For tidligere godkjente deponi som er i drift, er status følgende: Øvre Tanem, gnr 39/1 anlegget er snart fullført, området er regulert Tulluan, gnr 37/2 plass til ca m 3 masse, området er regulert (først og fremst avsatt med tanke på utbygging av næringsareal i området) Lettingvollen, gnr 36/4 muligens plass til m 3 masse, området er regulert Aunet, gnr 17/1 og gnr 16/1 fyllingen er så godt som avsluttet, området er regulert Granmo, gnr 21/16, sidedaler plass til ca m 3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon fra kommuneplanen, oppfyllingsarbeidet har kommet langt For deponi som tidligere er avsatt i kommuneplanen eller godkjent for øvrig, men ikke satt i drift, er status følgende: Langmo, gnr 38/5 plass til m 3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon Øvre Forset, gnr 38/2, 78,4 da, mengde ukjent, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert Litjugla, gnr 18/1, 41,8 da, over m 3, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert Totalt innebærer godkjente deponi et potensial for oppfylling på m 3 masse. Reguleringsplaner under behandling Følgende forslag til planer er under behandling: Granmo, gnr 21/16, Rydland, gnr 21/18, m.m. plass til ca m 3, forslag til reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen Fjærem/Nidarheim, gnr 2/11 plass til ca m 3, forslag til reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen Andre muligheter Videre arbeid med kommunedelplan for strekningen Tanem-Tulluan kan åpne muligheter for ytterligere oppfylling, særlig på lang sikt. For eiendommen Nedre Forset, gnr 38/1, foreligger innspill om videre uttak og deretter oppfylling, og ønske om oppstart av regulering i denne forbindelse. Ytterligere massedeponi kan også være aktuelt for Øvre Forset og Øvre Tanem. Det foreligger ikke beregninger av potensial, men det er uansett betydelig. Hva konklusjonen blir, er usikkert. Massedeponi kan komme til å konkurrere med eventuell framtidig bruk som næringsareal, men dette er delvis avhengig av hvilke masser man fyller opp med, og hvordan det gjøres. Arbeid med ny reguleringsplan for Forset Grustak, for deler av eiendommene gnr 38/2 og 39/1, er startet opp. Planen vil gi muligheter for deponering av masse i mindre deler av området, men mengden er foreløpig usikker. Behov Behovet for deponiplass er først og fremst en regional problemstilling, og er særlig knyttet til utbygging i Trondheim. Ulike tall foreligger, fra 1,5 mill. m 3 og oppover til 2-3 mill. m 3 pr. år. Behovet vil variere med utbyggingsaktiviteten. Utbygging av ny E6 sør skaper et stort behov i

91 Behovet knyttet til lokale prosjekter i Klæbu er vanligvis meget lavt sammenlignet med regionens samlede behov. Etterspørselen etter deponiplass i Klæbu er derfor vanligvis knyttet til utbygging utenfor kommunen. Enkelte prosjekter, som ny Fv 704, utbygging av næringsareal i Tulluan-området og eventuelt hestesportssenter, kan skape et stort lokalt behov. Behovet for myrdeponi vil nok stå sentralt i denne forbindelse. 4

92 5. Planens innhold Områder som er vurdert Nedenfor følger en oversikt over områder i Klæbu som er vurdert i planen. Oppgitt mengde er et foreløpig anslag, og beskriver potensialet. F.eks. vil nærmere geotekniske vurderinger sette en del begrensninger. Områder Areal (da) Mengde Merknader vurdert (1.000 m 3 ) Sneegga Torvmyra Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Lysklett Granmo-Sørborgen Gjellia Eggan Nideng Laveste tall omfatter kun vestlig del Tanem Nord Tidligere benevnt Tanem, skredgrop Tanem Sør Moen Furuhaugen Usikkert, vesentlig større potensial på lang sikt etter hvert som grus tas ut Brøttem Avhenger delvis av uttak av grus Sum Vedtatte områder og prioritering Med grunnlag i konsekvensutredningen som følger planen, er følgende områder vedtatt benyttet til massedeponi, med rekkefølge: Områder Rekkefølge Merknader Sneegga 1 Torvmyra 1 Bør planlegges og driftes i sammenheng med Sneegga Sellesbakken 2 Fjærem/Nidarheim 1 Jf. egen reguleringssak Granmo-Sørborgen 1 Tanem Nord 1 Moen 2 Bør utnyttes ved utbygging av Moen boligfelt Furuhaugen Etapper Bør først begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Kan utvides ved utbygging i Tulluanområdet ellers bør ny Fv 704 bygges først Ved prioriteringen er det lagt vekt på å unngå høy konfliktgrad, og muligheter for samtidig drift av deponi på begge sider av Nidelva. Tidligere godkjente deponi, og søknad under behandling for Øvre Forset m.m., kan komme i tillegg. Status bør vurderes fortløpende som grunnlag for behandling av de enkelte reguleringsplaner. 5

93 Forslag til endringer Ved behandlingen av forslag til kommunedelplan var områdene Lysklett og Eggan ikke prioritert. Kommunestyret anmodet rådmannen om å revidere planen med tanke på å ta disse områdene inn etter en ny høringsrunde. Dette var begrunnet i at områdene øker planens samlede volum og dermed gir mer langsiktighet. Samtidig var det i vedtaket pekt på at de har et lavt konfliktnivå i forhold til andre foreslåtte områder. Områdene Lysklett og Eggan er innarbeidet i forslag til revidert plankart og bestemmelser datert henholdsvis og Begge er med i tidligere konsekvensutredning av områder, datert Se ellers kap. 6 i denne planbeskrivelsen. Områder som ikke er prioritert Følgende områder er ikke prioritert i planen, med kort oppsummering av begrunnelse: Nideng store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning, andre alternativer er tilgjengelig i Klæbu og regionen Tanem Sør nærhet til boligområde Gjellia store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning, og konfliktfylt transportrute Brøttem stor avstand til Trondheim, transport på vegnett delvis av dårlig standard området er likevel aktuelt ved utbygging i nærheten, f.eks. kraftutbygging Mål i hvilken grad skal Klæbu dekke behovet for deponi? De vedtatte områder innebærer et potensial på 3,0-3,4 mill. m 3. I tillegg kommer 0,5-0,6 mill. m 3 i tidligere godkjente deponi, samt 0,5-0,6 mill. m 3 i søknad under behandling. Til sammen er dette 4,0-4,6 mill. m 3. Områdene som nå foreslås tatt inn, Lysklett og Eggan, øker potensialet med ca m 3, til 4,4-5 mill. m 3. Dersom det tas utgangspunkt i at regionens samlede behov er 20 mill. m 3 i kommende 10-årsperiode, kan Klæbus bidrag utgjøre inntil 25 %. Selv om enkelte prosjekter av ulike grunner ikke skulle bli realisert, må dette betraktes som betydelig. Sett på bakgrunn av de belastninger transport og deponivirksomhet medfører for berørte lokalsamfunn og ulike arealinteresser, er det ikke rimelig at Klæbu skal dekke en større andel enn det planen legger opp til. Plankartet forutsetninger som er lagt til grunn for framstillingen Planen innebærer endringer av kommuneplanens arealdel, herunder plankartet, som ble vedtatt i Det er imidlertid ikke foretatt en full gjennomgang av arealdelen. Endringene av plankartet har kun sammenheng med de vedtatte deponiområdene, og at plankartet skal bli formelt riktig framstilt. Følgende forutsetninger, som i hovedsak er av kartteknisk karakter, er lagt til grunn: Deponi inngår i formålet Andre typer bebyggelse formålet har sosikode 1500 Områder som er avklart i tidligere vedtatt plan, er framstilt som nåværende, mens nye områder som tas med på plankartet nå, er framstilt som fremtidig dette er i henhold til gjeldende regelverk for kommuneplankart Kommuneplanen av 2011 forutsatte at utarbeidelse av en kommunedelplan/ områdeplan for områder langs Vassfjellet, mellom Tanem og Tulluan. Dette planarbeidet er ikke fullført. Arealer for utbygging og råstoffutvinning som her ble framstilt som fremtidig, er dermed ikke avklart, og framstilles fortsatt som fremtidig. Deponiområder som tidligere er vist og avklart som områder for råstoffutvinning, er framstilt som deponi med status nåværende 6

94 Bestemmelser og retningslinjer Et viktig punkt i bestemmelsene er knyttet til krav om reguleringsplan. Tidligere vedtatt kommuneplan er streng, og praksis viser at det av og til vurderes og vedtas dispensasjon fra kravet. Praksis viser også at utgiftene ved regulering og nødvendig utredning ofte blir høye, og at mindre deponi blir ulønnsomme for tiltakshaveren. Behovet for regulering vil imidlertid variere med konfliktgrad. F.eks. vil nærhet til boliger eller andre kompliserende faktorer gjøre det mest hensiktsmessig å gjennomføre en reguleringsprosess. I den vedtatte kommunedelplanens bestemmelser er det fortsatt lagt opp til strenge krav med hensyn til regulering. Kommunen har da hjemmel for å stille krav, men kan vurdere nærmere fra sak til sak om det er tilstrekkelig grunnlag for å gi dispensasjon. Mange små deponi er heller ikke ønskelig, sett ut fra hensynet til at driften bør ivaretas av firma med god kompetanse, og at behovet for kommunal kontroll må begrenses. Mottak av mindre mengder masse til jordforbedring vil fortsatt kunne vurderes, uten reguleringsplan eller dispensasjon. For øvrig tar bestemmelsene og retningslinjene sikte på å videreføre tidligere plan, men med noen presiseringer og tillegg, ut fra erfaringer med ulike saker. Det er også satt opp retningslinjer for håndtering av dispensasjonssøknader, der formålet er å ivareta aktuelle hensyn på tilnærmet samme måte som i en reguleringsplan. 7

95 Naturtyper Vilt Landbruk Transport - avstand E6 -avstand god hovedveg Nærmiljøtransport Nærmiljødeponi Næringsutvikling Etterbruk 6. Konsekvensutredning planens samlede konsekvenser Innledning Som vedlegg til planen følger en konsekvensutredning av hvert enkelt av de områdene som er tatt med i planprogrammet. Nedenfor er det gitt en mer samlet vurdering av planen. Utredningen bygger på det regionale samarbeidet om IKAP. Naturverdier er utredet med bistand fra ekstern kompetanse. For øvrig er utredningsarbeidet gjennomført med egen kompetanse i kommunene og prosjektledelsen. De ulike tema som er utredet, er vurdert ut fra en skala fra -4 til +4. De tema som er utredet, bør tillegges ulik vekt når man vurderer om et område skal tas i bruk til massedeponi. Følgende tema er særlig sentrale: Naturverdier Landbruk Nærmiljø Transport, næring Etterbruk Aktuell etterbruk er i de fleste tilfeller landbruk. Innfylling med masse vil da ofte medføre bedre arrondering av jordbruksareal. Temaet etterbruk er derfor viktig å se i sammenheng med eventuelle konflikter med landbrukshensyn. Innenfor en del andre tema kan konflikter ofte dempes vesentlig med avbøtende tiltak. Dette antas å gjelde f.eks. hensynet til mineralske ressurser, der det bør være muligheter for inndeling i etapper, slik at ressurser tas ut først, og massedeponering følger i etterkant. Grunnforholdene kan i utgangspunktet være tvilsomme, men oppfylling vil ofte være positivt, og mer enn oppveie problemet. Særlig gjelder dette ravinedaler. Vannmiljøet kan i stor grad ivaretas gjennom tiltak som hindrer forurensende avrenning til vassdrag nedenfor deponi. Konsekvenser mest sentrale tema Konfliktgraden for de områder som er/foreslås avsatt til massedeponi, er i vedlagte utredning vurdert slik: Områder Sneegga Torvmyra Lysklett Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Granmo-Sørborgen Eggan Tanem Nord Moen Furuhaugen

96 Mineralske ressurser Landskap Grunnforhold Kulturminner Grunnforhold Friluftsliv Vannmiljø Øk./adm. konsekvenser Mineralske ressurser Landskap Næringsutvikling Kulturminner Friluftsliv Vannmiljø Øk./adm. konsekvenser Naturtyper Vilt Landbruk Transport avstand E6 -avstand god hovedveg Nærmiljøtransport Nærmiljødeponi Etterbruk De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik: Områder Nideng Tanem Sør Gjellia Brøttem Konsekvenser øvrige tema De prioriterte områdene er vurdert slik: Områder Sneegga Torvmyra Lysklett Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Granmo-Sørborgen Eggan Tanem Nord Moen Furuhaugen De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik: Områder Nideng Tanem Sør Gjellia Brøttem Samlet vurdering av konsekvenser vedtatte områder Planen unngår de største konfliktene med naturverdier, men det er likevel ganske store konflikter med hensyn til naturtyper og vilt der det foreslås massedeponi i ravinedaler. Dette gjelder Sneegga og Fjærem. Det gjelder også to myrområder, Torvmyra og ved Furuhaugen. 9

97 For Furuhaugens vedkommende er konflikten i stor grad unngått når det gjelder hensynet til naturtyper, ved å holde myrområdet i sørvest utenfor deponiområdet. Konfliktene med landbruksmessige verdier er moderate. I hovedsak berøres jordbruksareal som ikke er av høy kvalitet, og skogsareal av ulik bonitet. Det er her et viktig poeng at oppfylling oftest medfører bedre arrondering og utvidelse av jordbruksareal. Flere av de vurderte områdene medfører nærmiljøkonflikter. Transport av masser til aktuelle områder nord for boligfeltene på Tanem er relativt lite konfliktfylt, fordi massene i hovedsak vil komme fra E6/Tiller, og i liten grad berører bomiljøer. For områdene øst for Nidelva kan transporten være mer konfliktfylt. Her er det sannsynlig at en del av massetransporten kommer gjennom sentrum. Transportvegen fra Trondheim opp Amundsdalvegen er så godt som uten konflikter når man vurderer Klæbu isolert, men vil i Trondheim bli ført gjennom store boligområder via Bratsbergvegen eller Nardo og Risvollan. Dersom de områdene som er prioritert som nr. 1 og tidligere avklarte deponi blir tatt i bruk de nærmeste årene, er det sannsynlig at transporten av masser inn til kommunen blir betydelig større enn den har vært. Dette er også en konsekvens av stor etterspørsel, som bl.a. utbygging av ny E6 vil medføre. Når det gjelder nærmiljøet rundt deponiene, er de fleste områdene lite problematiske. Området ved Granmo-Sørborgen er mest problematisk. Ulempene kan reduseres f.eks. ved å gjennomføre oppfyllingen av hvert enkelt område på kort tid. Signaler fra entreprenørene tyder imidlertid på at dette ikke alltid er gjennomførbart. Særlig for myr kan det være behov for å la massene sette seg med jevne mellomrom, og at det bør være flere myrdeponi tilgjengelig samtidig når det er tale om store prosjekter. Tanem Sør ble tatt ut av planen ved kommunestyrets behandling med bakgrunn i konflikten med nærmiljøet. Kort transport fra E6 og Trondheim er et viktig moment, og av stor betydning for kostnader og utslipp. Alle områdene som er tatt med i planen kommer ganske positivt ut i denne sammenheng, men særlig områder på Tanem er meget gode alternativer. Om det i utbyggingsperioden for ny Fv 704 blir vanskeligere å avvikle transporten, er usikkert. I næringsmessig sammenheng er de fleste områdene ganske store, og med en akseptabel avstand til Trondheim. Dette tilsier at prosjektene er forretningsmessig interessante. For entreprenørene er ikke nødvendigvis større avstand avgjørende, fordi dette medfører at grunneierne får mindre betaling for å ta imot massene. Etterbruken kommer også positivt ut. Så godt som alle deponiene medfører større og/eller bedre arronderte landbruksareal. Furuhaugen har potensial utover dette, som mulig areal for næringsvirksomhet eller idrett og aktivitet, mens områdene ved Granmo-Sørborgen gir muligheter for større areal for aktivitet, parkering og andre formål ved skolene og idrettsanleggene. For øvrige tema skal konsekvensene beskrives slik: Mineralske ressurser kun ett av områdene, Furuhaugen, berøres av dette hensynet, men her er området så stort at mulighetene for etappevis utnytting og innkjøring av masser er gode 10

98 Landskap o Konsekvensene her henger delvis sammen med naturtypevurderingene, der ravinedaler er rødlistet o De viktigste kulturlandskapsverdiene fins i Bostad-området og ved Gjellia o Samtidig drift i mange deponier vil, sammen med store uttak av masser, føre til at Klæbu blir preget av anleggsaktivitet Kulturminner det foreligger lite registreringer, og nærmere avklaringer må skje ved regulering Grunnforhold o De fleste områdene ligger under marin grense og delvis i kvikkleireområder, der geotekniske vurderinger er nødvendig o Oppfylling er oftest positivt for stabiliteten, når arbeidet gjennomføres i tråd med geotekniske råd Friluftsliv o Stort sett svært små eller ingen konflikter o Furuhaugen ligger nært Vassfjellet, og eventuelt hestesportssenter ulempene kan dempes ved etappevis gjennomføring og skjerming Vannmiljø o Bekker og Nidelva er berørt av de fleste områdene o Avbøtende tiltak vil dempe konfliktene vesentlig ved fangdammer/ sedimentasjonsbasseng, bekkeheving og gjenskaping av miljø langs bekkene Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen o I hovedsak medfører deponivirksomheten ikke økonomiske fordeler for kommunen, utover Granmo-Sørborgen, der kommunen selv er grunneier o Deponivirksomheten gir behov for omfattende saksbehandling og kontroll, som muligens kan finansieres av gebyrer o Store deponi som drives av store aktører legger til rette for faglig kompetent gjennomføring, og gir rom for omfattende avbøtende tiltak behovet for kommunal kontroll og oppfølging blir moderat sett i forhold til størrelsen på deponiene o Små deponier vil medføre mer behov for kontroll, men vil kreve moderat oppfølging dersom aktørene samtidig driver andre, større deponi o Virksomheten medfører belastning på vegnettet og delvis behov for opprusting, som bør finansieres eller delfinansieres av aktuelt prosjekt Oppsummering av konsekvenser områder som foreslås tatt inn i planen Området Lysklett er i konflikt med viktige naturverdier. For både naturtyper og vilt er det vurdert som regionalt viktig konfliktnivået er plassert i kategori -3. Det er imidlertid et poeng at en annen relativt stor ravinedal, Tanem Sør, ble tatt ut som deponiområde ved kommunestyrets behandling av planen i juni Konfliktnivået for dette området var satt til -3 og -1 for henholdsvis naturtyper og vilt. En delvis gjenskaping av naturområdet langs bekkedalen, underveis eller etter oppfylling, kan være en mulighet. Innenfor transport og øvrige tema kommer Lysklett godt ut sammenlignet med andre alternativer. Det foreligger en orienterende geoteknisk vurdering av Lysklett i notat fra Rambøll. Her framgår bl.a. at erosjon langs bekken i ravinedalen medfører risiko for at bebyggelsen ved Fv 885 kan bli berørt av utglidninger dersom det ikke gjennomføres erosjonssikring og/eller 11

99 oppfylling i dalbunnen med utslaking av skråningene. Avklaring av hvilket omfang et slikt tiltak bør ha for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, er avhengig av grunnundersøkelse. Eggan ligger i utkanten av verdifulle naturområder. Dette var grunnlaget for at konsekvensutredningen av området viste et konfliktnivå i kategori -4 for naturtyper og vilt. Det var imidlertid pekt på at det aktuelle arealet for deponi utgjør en liten del av naturtypeområdet. Isolert sett er også konflikten med vilt mindre. Denne burde antagelig ha vært vurdert på linje med Mælbudalen, og plassert i kategori -3. Området er ellers noe ugunstig med hensyn til transportrute. Oppfylling medfører derimot en utvidelse og forbedring av jordbruksareal. Oppsummering av konsekvenser områder som ikke er med i planen Nideng Nideng er i en særklasse når det gjelder potensial for mottak av masser, som næringsprosjekt, og i forhold til transport. Området har også gode kvaliteter sett ut fra nærmiljøhensyn. Imidlertid er konfliktene med naturverdier meget store, og berører nasjonale hensyn. Ravinesystemet i dette området er det mest bevaringsverdige langs Nidelva. Et redusert område, som omfatter den vestlige delen, er fortsatt meget stort, og med de samme kvaliteter som en eventuell total utnytting av området vil medføre. Naturverdiene som berøres, er på enkelte punkter mindre konfliktfylt. Imidlertid er konflikten fortsatt meget stor ut fra hensynet til vilt og bevaring av ravinesystemet. Det er tvilsomt om reparasjon/tiltak etter oppfylling kan gjenskape miljøet på en god nok måte, og om naturverdiene for øvrig vil tåle belastningen i anleggsperioden. En slik løsning vil redusere ravinesystemet og verneverdiene totalt sett, og kan være grunnlag for ytterligere inngrep senere. Tanem Sør Området er ganske stort og kommer bra ut av vurderingene opp mot en del kriterier. Det ligger imidlertid nært eksisterende boligområder på Tanem. Konflikten med nærmiljøet i form av støy, støv m.m. har vært avgjørende for at området ikke er blitt med i planen. Gjellia Gjellia er stort nok til at prosjektet har næringsmessig interesse, og ligger relativt nært Trondheim og hovedvegnettet. Derimot er transportruta fram til området konfliktfylt, og området er omtrent på nivå med Nideng når det gjelder konflikter med naturverdier. Brøttem Området har en del kapasitet for oppfylling, men ligger foreløpig ganske langt fra Trondheim og E6 i denne sammenheng. Vegen fram til området er delvis av dårlig standard, samtidig som massetransporten i stor grad vil berøre tettsteder og annen boligbebyggelse. Området kan imidlertid være aktuelt i forbindelse med prosjekt i nærheten, f.eks. kraftutbygging. 12

100 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi konsekvensutredning av områder Utdrag Lysklett Eggan

101 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Lysklett Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -3 «Gråor-heggeskog», lokalt viktig (verdi C). I ravinedal i vestvendt helning, ca. 62,8 daa. Hensyn: For biologisk mangfold er det best om lokaliteten får ligge urørt uten hogstinngrep eller massedeponeringer. «Ravinedal», regionalt viktig (verdi B). Lav verdi på rødlistearter, høy verdi på utforming. Hensyn: Skogdelen bør få utvikle seg fritt uten hogstinngrep om verdier knyttet til biologisk mangfold skal opprettholdes og videreutvikles. Deler som har vært beitet bør skjøttes med moderat beitetrykk. Vilt -3 Vurdert som viktig (verdi B). Yngle- og trekkområde. 24 fuglearter påvist. Kjernebiter, sjelden hekkefugl, ellers ordinær fuglefauna. Del av trekkområde for elg og øvrig vilt mellom Nidelva - Krokbakken - Lysklettmyra - Nordmarka. 2 Landbruk -2 (-1) Noe dyrka mark/beiteareal, i hovedsak jord av mindre god kvalitet og vanskelig arronderingsmessig. Delvis skog av høy bonitet. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -3 Mindre ravinedal. Delvis skogkledt. Noe oppdyrka i nord. Del av Bostadgrenda som er registrert som særlig verdifullt kulturlandskap. (Fylkesmannen 2003). Ravinedalene og ryggene er det mest karakteristiske trekket i landskapet. Trusler: Planering/oppfylling av ravinedaler. Gjengroing av mindre lettdrevne områder. Fjerning av kantsoner og 2

102 åkerholmer. Konsekvensen er at landskapsopplevelsen forringes. 5 Kulturminner - Ingen kjente. 6 Grunnforhold -3 Området berører kvikkleiresone. Geoteknisk vurdering vil være nødvendig. Oppfylling vil antagelig være positivt for stabiliteten, forutsatt at arbeidet skjer etter geotekniske råd. 7 Friluftsliv 0 Ingen konflikter. 8 Vannmiljø -2 Ravinedal med mindre bekk. Avrenning til Sandabekken, gjennom golfbanen til Amundsbekken. Osbekken har meget dårlig og Amundsbekken dårlig økologisk tilstand. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Hovedtrafikk fra nord langs Fv 885 og Bratsbergvegen. En del av trafikken vil gå over Risvollan. Dette vil medføre belastning for boliger i Trondheim. En må regne med at noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i Klæbu. Som for Sneegga, vil større oppfyllingsprosjekt med adkomst fra Fv 885 øke behovet for opprusting og gangog sykkelveg. Deponiområde -2 Spredt bebyggelse. 2 boliger nære naboer til oppfyllingsområdet. 5 boliger på motsatt side av Fv. 885 mindre enn 150 m fra oppfyllingsområdet. 10 Transport/framkom melighet Området ligger godt til rette med hensyn til adkomst og kort avstand til Trondheim. Dette er miljømessig positivt mht transportmengde og utslipp. Avstand til E6 +1 Ca. 12 km til E6 ned Amundsdalen over Risvollan. Alternativt til E6 over Sandmoen, 8,5 km. +3 Ved Fv 885. Avstand til god hovedveg 11. Næringsutvikling +2 Ganske stort potensial for oppfylling, og meget kort avstand til Trondheim gjør prosjektet interessant. Økning av dyrka areal med anslagsvis 50 da. 12. Etterbruk +2 Jord- og skogbruk, naturområde. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Som for andre områder med stort potensial for oppfylling er behovet for oppfølging og kontroll moderat sett i forhold til mengden masse. Økt behov for gang- og sykkelveg. 3

103 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Eggan Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -4 «Gammel lauvskog». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. Del av helhetlig landskap. Godt med død ved og stor lokalitet gir stort potensiale for artsmangfold i større og levedyktige bestander. Hensyn: Best at hogst unngås helt. Massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for biologisk mangfold. Eggan omfatter kun liten del av området.. «Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. 2 hovedgreiner og flere sidegreiner. Verdi gitt ut fra størrelse, dybde, del av verdifullt landskap, del av helhetlig landskap. Hensyn: Fri utvikling uten hogstinngrep er best for biologisk mangfold. Moderat beite. Vilt -4 Vurdert som svært viktig (verdi A). Området vurdert som funksjonell del av ravinesystemet. Stor artsrikdom av fugl, 31 arter påvist i hekketida. Rikt mangfold av sangere, mange varmekjære arter tilknyttet lauvskog. Store kolonier av gråtrost, flaggspett (død ved). Del av kantsonebelte langs Nidelva og viktig for vandring av dyr. Elgtrekk Moen Gullsiberget. Området trolig litt mindre viltvekt enn hoveddalen. 2 Landbruk -1 3 Mineralske ressurser 0 Ingen. 4

104 4 Landskap -3 Området består av en mindre ravine som har avrenning mot Mælbudalen. Beitemark, mens den nedre delen mot Mælbudalen er skogbevokst. Området utgjør en del av et særlig verdifullt kulturlandskap (rapport fra Fylkesmannen 2003). Området er valgt ut på grunnlag av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, landskapsopplevelse, tilgjengelighet og at det er et større, helhetlig område. Trusler: Gjengroing. Rydding og beiting nødvendig for at ikke landskapsopplevelsen i området forringes. Nye inngrep som bakkeplanering og utbygging bør unngås. 5 Kulturminner 0 Ikke registrert 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger. 7 Friluftsliv 0 Delvis innmark. Det er ikke registrert friluftsinteresser. 8 Vannmiljø -3 Avrenning til bekk i Mælbudalen, dårlig økologisk tilstand, gytebekk for ørret. Videre avrenning til Nidelva. 9 Nærmiljø (støy/støv/bebyggelse/friluf tsliv) Transportrute -3 Over Sveanbrua til Fv 704, ev. gjennom Klæbu sentrum. Deponiområde -2 Spredt landbruksbebyggelse, og tettere bebyggelse Husbytrøa/Eidstutrøa (avstand ca. 150 m). 10 Transport/ framkommelighet Avstand fra E ,3 km gjennom Skjøla og over Torgårdsletta. Avstand til god +2 Ca. 1,5 km til sentrum. hovedveg 11. Næringsutvikling +1 Oppfyllingen er begrenset, men har noe positiv betydning for grunneier, som følge av utvidet jordbruksareal. 12. Etterbruk +2 Jordbruk 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Lite prosjekt, med en del behov for oppfølging og kontroll. 5

105 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tor Sæther / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref. Klæbu kommune Postboks KLÆBU Referat fra meklingsmøte endring av kommunedelplan for massedeponi - Klæbu kommune Klæbu kommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Jarle Martin Gundersen, ordfører Paal Chr. Bjønnes, formannskapet Ole Horgøien, formannskapet Elisabeth Høiem, kommunalsjef Tove Kummeneje, seniorrådgiver Vegard Hagerup, planveileder Brit Skjelbred, kst.fylkesmann(meklingsmann) Stein Arne Andreassen, miljøverndirektør Harald Høydal, underdirektør miljøvern Tor Sæther, seniorrådgiver KOS (referent) Meklingsmannens innledning Meklingsmannen ønsket velkommen til mekling og orienterte innledningsvis om meklingsinstituttet. Parter i saken er Klæbu kommune og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Områdene som er til mekling er massedponiområdene Lysklett og Eggan. Kommunedelplan massedeponi ble vedtatt i kommunestyret Totalt ble 14 aktuelle deponiområder vurdert og hvor det til slutt ble tatt inn 9 deponiområder med en kapasitet på rundt 3,8 millioner m³. De to områdene Lysklett og Eggan som er til mekling ble vurdert i forbindelse med utarbeidingen av kommunedelplan massedeponi, men ble tatt ut på grunn av store negative konsekvenser for landbruk og naturmangfold. Gjennom arbeidet med interkommunal plan for massedeponier i Trondheimsregionen (IKAP) ble Lysklett vurdert, men grunnet natur-, vilt- og landskapsverdier ble området frarådet tatt inn. E mbets ledelse og Kommunal- og O ppvekst- og Sos ial- og Landbruk og M iljøvern- adminis trasjonsstab bereds kapsavdeling utdannings avdeling hels eavdeling bygdeutvikling avdeling T elefon T elefaks E -post: pos tmottak@fms t.no I nternett: mannen.no/st O rganisasjonsnummer:

106 2 Lysklett og Eggan ble foreslått tatt inn som deponiområder ved en endring av vedtatte kommunedelplan. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet har innsigelse til begge områdene, grunnet viktig naturmangfold jfr. naturmangfoldlovens 4 og 5. Lysklett og Eggan er registrert som henholdsvis viktig (B-verdi) og svært viktig (A-verdi) ravinedal. NVE har gitt tilbakemelding om at Eggan ikke representerer utfordringer ut i fra de hensynene de er satt til å ivareta. Deler av Lysklett ligger innenfor kvikkleiresone, og NVE vil stille krav om sikring ved tiltak i området. Ved en delvis oppfylling av området er NVE opptatt av at det i plansammenheng foreligger bestemmelser om at vannstrengen i området ivaretas og at området tilbakeføres til naturlandskap for allmenhetens bruk. Kommunens orientering Klæbu kommune viste til at de tatt ansvar i deponiutfordringen i Trondheimsregionen, gjennom å ha vedtatt en egen kommunedelplan for deponi. Et stort flertall i kommunestyret stemte for å endre gjeldende kommunedelplan for massedeponi ved å ta inn Lysklett og Eggan. Kommunen minnet også om at ved behandlingen av kommunedelplanen ble blant annet Nideng tatt ut som mulig deponiområde. Eggan: Kommunen viste til at dette er et relativt lite område som ligger i utkanten av et viktig naturområde. Bakgrunn for å nytte dette området til deponi er for å kunne dyrke det opp i etterkant for å etablere mer dyrka jord. Dette vil bidra til en bedre arrondering og enklere drift av tilgrensende jordbruksareal. Lysklett: Som for Eggan er det et ønske om å kunne dyrke opp dette området. Området er en del av et større ravinedalsystem, men er delt av fylkesvegen. Kommunen er av den oppfatning at området øst for fylkesvvegen ikke har de samme naturmessige kvaliteter nettopp på grunn av at det ligger avskåret fra et større ravinedalområde. Lysklett deponiområde grenser inntil eksisterende jordbruksarealer. Nydyrking av arealet vil bidra til målet om økt matproduksjon. Lysklett er og et ustabilt område geoteknisk sett. I følge beboere i området forekommer det utglidninger i området, slik at en oppfylling derfor vil bidra til å stabilisere området. Kommunen har og forståelse av viktigheten av å ta vare på ravinedaler, men er av den oppfatning at både Eggan og Lysklett ikke vil bidra til å forringe den totale forekomsten av ravinedaler i kommunen. Fylkesmannens orientering Det ble fra Fylkesmannens side vist til arbeidet som er gjort med IKAP og massedeponiplan for Trondheimsregionen. Klæbu kommune har gjort IKAPutredningen juridisk bindende ved parallelt å vedta en kommunedelplan for massedeponi.

107 3 Det ble samtidig poengtert at Fylkesmannen har strukket seg langt for å imøtekomme kommunens behov for massedeponi, blant annet ved å ikke vektlegge miljøverninteressene like strengt for alle deponiområdene. Fylkesmannen opplyste også at forekomsten av ravinedaler er relativt begrenset i Norge, og at det er først og fremst på Østlandet og i Trøndelag at disse er å finne. Klæbu kommune er i så måte i særstilling når det gjelder forekomster av ravinedaler. Bakgrunn for dette er at det på tallet ble foretatt en ustrakt nydyrking av denne naturtypen. Fylkeskommunens orientering Forslaget til deponiområder berører lokale viltressurser, men Fylkeskommunen har forståelse for kommunens argumentasjon for behovet for deponiområder. Fylkeskommunen fraråder at det etableres deponiområder på Eggen og Lysklett, men i og med at områdene ikke berører viktige regionale eller nasjonale viltområder fremmes det ikke innsigelse til endringsforslaget. Diskusjon og vurderinger Fylkesmannen som miljøvernmyndighet viste til at det er viktig å tenke helhet. Eggan er en del av et svært viktig ravinedalområde med nasjonal verdi. Lysklett derimot har en annen status, og det vurderes at deler av området kan tas i bruk som deponiområde. Et forslag kan være at det for Lysklett utarbeides detaljplan hvor forhold knyttet til sikring, bevaring og deponi blir hensyntatt. Kan kommunen være med på et forslag hvor Eggan frafalles fra kommunen sin side, og hvor Fylkesmannen som miljøvernmyndighet frafaller innsigelse til Lysklett under forutsetning at områdets bruk og vern ivaretas gjennom en detaljplan? Kommunen poengterte at et sikringsarbeid for Lysklett avhenger av hvilket omfang et mulig deponi vil få, da kostandene ved sikring er avgjørende for lønnsomheten. Kommunen ser likevel på løsningsforslaget vedrørende Lysklett som interessant. Eggan ligger i utkanten av et område som naturfaglig er registrert å ha svært viktig verdi. Eggan er i planarbeidet vurdert å ha samme verdi som bekkesystemet (Gjellia-Storvollbekken/Mælbudalen-Moen) som helhet. Kommunen mener at en oppfylling av Eggan ikke vil bidra til å forringe verdien av bekkesystemet som helhet, og ønsker derfor at Fylkesmannen foretar en ny naturfaglig vurdering av området. Meklingsmannen poengterete at det i Lysklettområdet ikke kan foretas noen form for inngrep uten at det vurderes sikringstiltak på grunn av kvikkleire og at det i den forbindelse vil det være naturlig å gå i dialog med NVE. Meklingsmannen fremsatte følgende forslag til løsning: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag trekker innsigelsen til Lysklett under forutsetning at områdets bruk og vern ivaretas gjennom en detaljplan i et samarbeid mellom kommunen, Fylkesmannen og NVE. Innsigelse til Eggan opprettholdes, men det foretas befaring av området av Fylkesmannen som miljøvernmyndighet for å foreta nye naturfaglige vurderinger av området.

108 4 Partene sa seg enige i løsningsforslaget. Kommunen presiserte like vel at en måtte ta forslaget med til formyet behandling i kommunestyret. Med hilsen Mari Mogstad ass. fylkesmann Tor Sæther seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Stein-Arne Andreassen Harald Høydal Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

109 FMST Sak 2013/1713 Kommunedelplan Klæbu massedeponi. Klæbu kommune sin referanse: 13/ Oppfølging etter befaring Eggan Fylkesmannen foreslår å delvis imøtekomme kommunens ønske om utfylling av ravinedal ved Eggan. Forslag om å tillate utfylling sørøst for linjen mellom punktene; nordøst 32V Ø N og sørvest 32V Ø N Bakgrunn for befaring: Referat fra meklingsmøte Innsigelse til Eggan opprettholdes, men det foretas befaring av området av Fylkesmannen som miljøvernmyndighet for å foreta nye naturfaglige vurderinger av området. Deltakere: Tove Kummeneje (Klæbu kommune), Terje Eggan (grunneier), Lars Håvard Tiller (Klæbu kommune), Bjørn Rangbru (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag). Drøfting: De viktigste naturfaglige verdiene i området vurderes å være knyttet til ravinedalen. En ravinedal er en mindre, men skarp V-dal gravd ut av bekk eller elv i finkornede løsmasser. Ravinedaler i marine leirer er vanligst, og det er også disse som er under størst arealpress. Ravinedal er i utgangspunktet en geotop og vurderes først og fremst som et geomorfologisk system. Grenseverdien for vurdering er raviner med samlet lengde på mer enn 500 m og som ikke er sterkt berørt av bakkeplanering, større veier/jernbaner og andre fyllinger, det vil si at dalformen er intakt og sterkt endret mark (inkludert fulldyrket mark) ikke overstiger 50 %. Områdene verdisettes for intakte systemer, men kan slås sammen til felles forvaltningsområder i kartleggingsprosessen. Ravinedaler er særlig vanlige i områder med marine leirer som er hevet opp over havnivå ved landhevning etter siste istid. Raviner i marine leirer er internasjonalt sjeldne og knyttet til sterk nedising av lavtliggende områder. Områder med ravinedaler, særlig i marin leire er også viktige jordbruksområder, og gjennom perioden har svært store områder med ravinedaler blitt omformet ved bakkeplanering og nydyrking. Naturtypen er oppført i rødlisten som sårbar (VUtruet). Marine leirer er i Norge særlig vanlig på Østlandet og i Trøndelag, men uvanlig internasjonalt, begrenset til kystområder eller lavereliggende områder som har hatt sterk nedising og landhevning slik at tidligere marine områder har blitt terrestriske. Vestkysten av Sverige, Canada og Alaska er andre slike områder der naturtypen finnes. I Sør-Trøndelag er det i naturbasen registrert 2 områder med naturtypen ravinedal med verdi A (begge i Klæbu), 6 med verdi B, og 2 med verdi C. Klæbu har 7 lokaliteter, Melhus har 2 og Trondheim 1. (Denne naturtypen ble ikke en del av kartleggingssystemet før Artsdatabanken klassifiserte denne som en truet naturtype i 2010, og i NiN systemet). Dette er hovedårsaken til at det ikke er «rukket» å kartlegge flere områder i fylket. Fylkesmannen vurderer den registrerte naturtypen ravinedal på Eggan til å ha regional/nasjonal interesse. Ravinedalen på Eggan vurderes å ha en vesentlig regional/nasjonal interesse. Det planlagte inngrepet vil forringe naturverdiene. Habitatfragmentering og bit for bit ødeleggelse er relevant å vektlegge. En delvis imøtekommelse (se figur 1) av ønsket areal vil øke jordbruksarealet, og gjøre dyrkamarka i området mer driftsvennlig. Kanskje vil det stabilisere grunnen der fjøset ligger (?). En slik løsning vil i denne saken vil medføre at den registrerte naturtypen opprettholder verdi A (regional/nasjonal verdi, forringelse

110 FMST Sak 2013/1713 Kommunedelplan Klæbu massedeponi. Klæbu kommune sin referanse: 13/ blir liten). Tillatelse i dette området vil kunne medføre at eventuelle senere tilsvarende ønskede tiltak må avslås med begrunnelse «samlet negativ belastning» for å ikke forringe naturtypens verdi. Ved utfylling må det sørges for at det i minst mulig grad oppstår avrenning og utgliding av masser nordvest for den røde linjen i figur 1. Konklusjon: Fylkesmannen foreslår å delvis imøtekomme kommunens ønske om utfylling av ravinedal ved Eggan. Det foreslås å tillate utfylling sørøst for linjen mellom punktene; nordøst 32V Ø N og sørvest 32V Ø N Det må ikke fylles noen masset nordvest for rød strek. Jf bildet under. En slik løsning vil gi mulighet til å øke areal for dyrking av korn, og bedre de driftsmessige forholdene, samtidig som de viktigste arealene i ravinedalen bevares.

111 FMST Sak 2013/1713 Kommunedelplan Klæbu massedeponi. Klæbu kommune sin referanse: 13/ Figur 1. Forslag til område hvor det kan tillates utfylling for å øke dyrkbart areal. Foto fra befaring : Ca grense for mulig utfylling

112 FMST Sak 2013/1713 Kommunedelplan Klæbu massedeponi. Klæbu kommune sin referanse: 13/

113 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Furuhaugen, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, datert Vedlegg til planbeskrivelsen: 4. Oppsummering av innkomne merknader 5. ROS-analyse, sist datert Dokumentasjon av grusressurser, utarbeidet av Rambøll og ViaNova 7. Støyvurdering, sist datert Illustrasjon av driftsetapper, datert Avslutningsplan (revidert), datert Overvannsplan, datert Øvrige vedlegg: 11. Formannskapets behandling, sak 39/15, møte Uttalelser ved høring og offentlig ettersyn 13. Fylkesmannen, brev av vurdering av vilkår for egengodkjenning støy 14. ViaNova Trondheim AS notat om trafikksikkerhet sist datert Søbstad AS forslag til adkomst til grustaket og gjennom næringsområdet Tulluan, tegning E01 og E02, datert Saksopplysninger Planforslaget ble innsendt av Selberg Arkitekter AS på vegne av Søbstad AS i januar Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i oktober Forslaget innebærer endring av gjeldende reguleringsplan, som i hovedsak la til rette for uttak av masser. Formålet med endringen er å legge til rette for videre masseuttak, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap. Forslaget ble lagt fram for formannskapet til behandling i møte , sak 39/15. Det ble her fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring, men med forutsetning om enkelte endringer og suppleringer av planmaterialet. Etter bearbeiding ble forslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Dette skjedde rundt månedsskiftet mai-juni i år.

114 Uttalefristen ble satt til Høringen resulterte i uttalelser fra 4 offentlige instanser og andre parter se senere gjennomgang. Saken legges nå fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret. Planforslaget som anbefales vedtatt, går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Planbeskrivelsen i vedlegg 3 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m. Gjennomgang av uttalelser Det har kommet inn i alt 4 uttalelser til planforslaget: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert Asbjørn Braa, e-poster datert 04. og Tulluan/Moen velforening, brev datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordnet statlig uttalelse, brev datert Fylkesmannen som sektormyndighet, brev datert Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Statens vegvesen, brev datert Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. Når det foreligger vilkår for egengodkjenning fra f.eks. statlig etat eller fylkeskommunen, fins det to muligheter: Kommunen kan imøtekomme vilkåret og bearbeide planen i samsvar med dette, slik at løsningen kan aksepteres av den aktuelle instansen Hvis det ikke oppnås enighet, gjennomføres vanligvis mekling dersom heller ikke dette fører fram, oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har foretatt arkeologisk befaring i området, og ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Uttalelsen inneholder dessuten en påminnelse om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen med bestemmelser. 2. Asbjørn Braa Braa peker på at det er viktig å utnytte brukbar grus før det fylles på masser, og at det i reguleringsbestemmelsene kommer tydelig fram at kvalitetsgrus i noen tilfeller må flyttes på, slik at masser kun deponeres på grunn med dårlig grus/eventuelt fjell. Han nevner også bestemmelsen om at uttak skal foregå over kote 185, og mener at det bør stå at alle grusmasser kan tas ut ned til grunnvannsnivå. Kommentar Rådmannen er enig i at det er viktig å utnytte grusressursen så godt som mulig. Forutsetningene for uttaket avklares gjennom reguleringsforslaget og driftskonsesjonen som gis av Direktoratet for mineralforvaltning. Konsesjonen omfatter bl.a. godkjenning av driftsplan. Direktoratet har gitt slik konsesjon for Furuhaugen, og er det fagorganet som har myndighet og best kompetanse til å vurdere hvordan ressursene skal forvaltes. Nevnte intensjon om god utnytting framgår imidlertid ikke helt tydelig av driftsplanen og det opprinnelige forslaget til reguleringsbestemmelser. Med bakgrunn i direktoratets tidligere innspill til planarbeidet, er det lagt inn en tilføyelse i bestemmelsenes 4.1: Oppfylling skal

115 foregå der uttak av sand-/grusmasser er fullført, og slik at oppfyllingen ikke blir til hinder for uttak for øvrig.. Til Braas ønske om tillatelse til å ta ut grus også under kote 185, er det etter kontakt med Søbstad AS og Braa konkludert med at planen bør åpne for uttak ned til 3 m over grunnvannsvnivå eller kote 185. Bestemmelsenes 4.1 er tilpasset dette. Godkjent driftsplan er basert på uttak ned til kote 185. Uttak under dette medfører behov for endring av driftsplanen. 3. Tulluan/Moen velforening Velforeningen har merknader om følgende: De forutsetter at massene skal kjøres ut og inn kun en gang Kommunen må stille krav om rengjøring, eventuelt vasking, av biler før deponeringen igangsettes Krysset Fv 925/Fv 704 vil med mye tungtransport bli en flaskehals, der det vil dannes køer, som vil medføre irritasjon, og trolig farlige situasjoner Kommentar Planforslaget omfatter ikke matjordproduksjon eller annen produksjon utover uttak og oppfylling, og legger dermed ikke opp til at masser skal kjøres ut og inn flere ganger. Dersom dette skulle bli aktuelt, må det fremmes forslag til endring av planen. Når det gjelder krav om rengjøring, er bestemmelsenes 3.4 nå foreslått formulert på en mer konkret måte. Rådmannen er enig i at tiltak bør være etablert før uttak og deponering igangsettes, og har foreslått en tilføyelse om dette som ny 9.6 i bestemmelsene. Det må imidlertid fortsatt være en forutsetning at rengjøring skal gjøres ved behov, og at det også er åpning for at andre, hittil ukjente virkemidler kan bli aktuelle. Når det gjelder krysset mellom Fv 925 og Fv 704 og andre trafikkmessige forhold, er det i det endrede forslag til bestemmelser 9.1 forutsatt flere tiltak. Her er det henvist til tiltak som framgår av rapport fra ViaNova og forslag til adkomst over næringsområdet på Tulluan, beskrevet av Søbstad AS, jf. vedlegg 14 og 15. Tiltakene er forutsatt gjennomført før uttak og deponering igangsettes, og vil medføre klare forbedringer. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samordnet statlig uttalelse Med grunnlag i uttalelse fra Fylkesmannen som sektormyndighet foreligger følgende merknader: Vilkår for egengodkjenning: Bestemmelsen pkt. 3.2 må konkretiseres ihht forurensningsforskriften kap. 30, 30-7 Faglig råd om at det i bestemmelsens pkt. 9.4 henvises til overvannsplan Vilkåret for egengodkjenning er bl.a. basert på T-1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, der det framgår at reguleringsbestemmelsene bør være så konkret som mulig. Det savnes også et støysonekart. Fylkesmannen uttaler videre at ROSanalysen burde inneholde en vurdering av masseras knyttet til grusmassene i området. Kommentar Fylkesmannens vilkår er ivaretatt i det reviderte forslaget til bestemmelser, og er avklart ved Fylkesmannens brev av , jf. vedlegg 13. Også rådet om endring av pkt. 9.4 er fulgt opp. Rådmannen har derimot ikke sett det som nødvendig å stille ytterligere krav til dokumentasjon med bakgrunn i Fylkesmannens ønske om støysonekart og vurdering av masseras knyttet til grusmassene i området.

116 Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget. Statens vegvesen har kommet med to vilkår for egengodkjenning: På vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen som sektormyndighet: Det må utarbeides et trafikkregnskap som viser forventede konsekvenser av økt tungtrafikk med hensyn til trafikksikkerhet På vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune som vegeier: Det må utarbeides et trafikkregnskap som viser forventede konsekvenser av økt tungtrafikk med hensyn til forringelse av vegkapital på Fv 925 Kommentar For å imøtekomme Statens vegvesens vilkår er det fra ViaNova Trondheim AS utarbeidet et notat om trafikksikkerhet med anbefalinger om tiltak se vedlegg 14. Fra Søbstad AS foreligger et forslag til anleggsveg/adkomst over næringsområdet på Tulluan se vedlegg 15. Krav om gjennomføring av disse tiltakene er innarbeidet i vedlagte forslag til endring av reguleringsbestemmelsene, 3.4 og 9.1. Det reviderte materialet er oversendt Statens vegvesen til avklaring. Med forbehold om aksept fra Statens vegvesen kan planforslaget vedtas slik det foreligger. Samlet vurdering, konklusjon Forslaget til reguleringsendring er utarbeidet i tråd med vedtatt kommunedelplan for massedeponi. Sett fra kommunens side er mottak av masser fra eventuell utbygging av hestesportssenter en viktig problemstilling. Rådmannen mener planen legger til rette for en løsning som ivaretar dette behovet. Ved høringen har det kommet fram merknader knyttet til trafikk, herunder vilkår for egengodkjenning fra Statens vegvesen. Dette har medført en del bearbeiding av planmaterialet og behov for avklaringer. Rådmannen anbefaler at forslaget vedtas slik det nå foreligger i vedlegg 1 og 2. Anbefalingen er basert på at Statens vegvesen aksepterer forslaget. Det tas derfor forbehold om endringer av innstillingen dersom det skulle komme fram nye momenter i sakens før formannskapets behandling.

117

118 Vedlegg 2.0 REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering Furuhaugen masseuttak med etterfølgende massedeponering, gnr. 37 bnr. 1,2 og 3. Kommunens arkivsaksnummer: 14/863 Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjennelse: xx.xx.xxxx Rød tekst og overstrykninger viser tekst som foreslås endret og tatt ut, sammenlignet med forslaget som ble sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. 1 AVGRENSING Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankart merket Selberg Arkitekter AS, datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg - Masseuttak/deponi (1800) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg (2010) Grønnstruktur - Vegetasjonsskjerm (3060) - Turveg (3031) Landbruk, natur, og friluftsområder samt reindrift - LNFR (5001) Hensynssoner - Frisiktsone ved veg (140)

119 Vedlegg FELLES BESTEMMELSER 3.1 Forurensning Alle faser av driften skal skje innenfor kravene i de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og retningslinjer, eller innenfor krav stilt i egen utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene. Bestemmelser for knusing og sortering framgår av forurensningsforskriften kap Støyutslipp Støyutslipp i forbindelse med tiltak i medhold av reguleringsplanen skal ligge innenfor verdier gitt i retningslinjer for støy i arealplanleggingen T-1442/2012. Utendørs støy ved omkringliggende boliger, fritidsboliger el.l. skal ikke overskride følgende grenser, jf. Forurensningsforskriften kap. 30: Mandag-fredag Kveld mandagfredag 55 L den 50 L evening 3.3 Støvutslipp For å oppnå akseptable luftkvalitetsforhold skal luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning eller kloring/kalking av uttaket og massene. Kommunen kan også gi pålegg om støvdempende tiltak, uavhengig av målingene. 3.4 Krav om rengjøring Det skal ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak innenfor massetaket, f.eks. bruk av asfalt og pukk i adkomstveg, vaskeanlegg for lastebiler eller andre tiltak. Tegning E01 og E02 utarbeidet av Søbstad AS, datert , er retningsgivende for gjennomføring av tiltak. 3.5 Sikring Massetaket skal sikres slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelige for allmennheten. Det skal settes opp låsbare bommer som sperrer adkomsten til driftsområdet. Bommene skal være låst i alle tidsrom hvor det ikke foregår aktivitet innen driftsområdet. Ved bommene settes det opp skilt med forbud mot å ferdes i grustaket. Områder med fare for fallulykker må sikres og gjerder må etableres før tiltak igangsettes. 3.6 Driftsplan Tiltakshaver skal ha driftskonsesjon etter mineralloven før drift settes i gang jf. Minerallovens 43 og Driftsplanen danner grunnlag for all drift av området. 3.7 Avslutningsplan Det skal utarbeides avslutningsplan for uttak og oppfylling. Avslutningsplanen skal godkjennes av Klæbu kommune. Etappeplan for uttak datert og avslutningsplan datert er retningsgivende for gjennomføring av uttak og deponi. 3.8 Driftstider Knusing og sortering er tillatt mellom kl og mandag-fredag. For øvrig tillates drift mandag-fredag mellom kl og Det skal ikke være drift i helger eller på helligdager.

120 Vedlegg 2.0 Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. 3.9 Krav om rene masser Det er ikke tillatt å deponere masser som ikke tilfredsstiller tilstandsklasse 1 angitt i Klifveileder TA-2553/2009 Tilstandsklasser for forurenset grunn. Utførende selskap skal drive mottakskontroll. Massenes mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 skal dokumenteres Landskapsforming Skråning mot fylkesvei 925 og skråning i sydvest bevares lengt mulig. Vegetasjonen bevares og skjøttes. Det skal i driftsperioden stå igjen en voll mot uttaksområdet med minimum høyde på 3 meter for å skjerme mot støy, støv og innsyn. Skråninger i avsluttet område, som ikke berører neste uttaksområde, skal planeres og tilsåes senest innen 2 år etter avsluttet grustak. Stedegne masser tilbakeføres området og det beplantes med stedegne treslag. Ingen skråninger skal være brattere enn 1:2 i områder der grusen er ferdig uttatt. Bruddkantene må avrundes så de går naturlig inn i landskapet Bestemmelsesgrense Innenfor bestemmelsesgrenser vist på plankartet skal fylling opp til nivå med eksisterende Fv 925 utføres slik at arealet er egnet som fundament for ny fylkesveg. Eventuelt skal eksisterende masser under dette nivået ikke tas ut. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Masseuttak/deponi Området skal benyttes til masseuttak og deponering av rene masser. Uttak og deponering av masser skal skje i henhold til godkjent driftsplan. Driftsplan og avslutningsplan skal ivareta tilfredsstillende istandsetting. Driver av uttaket er ansvarlig for sikring av uttaket i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Uttak av sand-/grusmasser skal foregå over kote 185 moh. kan foregå ned til kote 185 moh, eller lavere, men minimum 3 m over grunnvannsnivå. Uttak og oppfylling vil skje i etapper fra øst i retning vest (driftsretning). Oppfylling skal foregå der uttak av sand-/ grusmasser er fullført, og slik at oppfyllingen ikke blir til hinder for uttak for øvrig. Nærmere beskrivelse gis i driftsplanen. Maks fyllingshøyde er kote 219. Fyllingshøyder skal være i samsvar med koter vist i avslutningsplan. 4.2 Bygninger og konstruksjoner Innenfor området kan det føres opp mindre bygninger og konstruksjoner i tilknytting til driften. Etter at driften er ferdig skal disse fjernes. 4.3 Etter avsluttet drift Området skal benyttes til masseuttak og deponi inntil endt uttak og istandsetting. Området istandsettes i samsvar med driftsplan og avslutningsplan. Etterbruk av området er landbruk-, natur-, og friluftsområder, samt reindrift (LNFR-område).

121 Vedlegg SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Kjøreveg Adkomst til området er f_v1 i sørvest, og f_v2 i nordøst. Adkomstveger regnes som fellesområde for eiendommene gnr 37/ og bnr. 1,2 og 3. Trasé for adkomstveg fra nordøst kan justeres innenfor avsatt LNFR-område. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 Vegetasjonsskjerm Som vist på plankartet skal det avsettes en buffersone med eksisterende vegetasjon på 10 meter bredde mot støv, støy og innsyn. Etter avsluttet drift i grustaket kan massene i vegetasjonsskjermen tas ut. Formålet endres da fra vegetasjonsskjerm til LNFR. Skråningene må gis en avslutning og beplantning slik at de naturlig blir en del av landskapet rundt. 6.2 Turveg Turveg skal opparbeides som vist på plankart. Turvegen skal ha en enkel opparbeiding som primært skal betjene friluftslivet. 7 LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER, SAMT REINDRIFT (LNFR) 7.1 LNFR-formål Innenfor områder avsatt til landbruk-, natur-, og friluftsområder, samt reindrift (LNFR) kan det tillates mindre terrenginngrep, tilknyttet nødvendige adkomstveger til område for masseuttak og deponi. Områdene skal istandsettes i samsvar med driftsplan og avslutningsplan ved ferdigstillelse. 8 HENSYNSSONER 8.1 Sikringssone-frisikt Innenfor de viste frisiktsoner tillates ikke sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 meter over plannivå på tilstøtende veg. 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 9.1 Kjøreveg Tiltak som er anbefalt i trafikksikkerhetsvurdering fra ViaNova Trondheim AS, sist datert , skal gjennomføres før uttak og deponering igangsettes. Det samme gjelder midlertidig privat veg over næringsområdet på Tulluan, vist på tegning E01, datert Avkjørsel må opparbeides slik at den får tilfredsstillende siktforhold etter vegnormalen sine krav før den kan tas i bruk. 9.2 Turveg Turvegen skal være ferdigstilt når anleggsdriften starter.

122 Vedlegg Buffersone Før uttak og deponering igangsettes skal det sikres at eksisterende vegetasjon (buffersone) rundt masseuttaket er ivaretatt. Buffersone er vist på plankart med formål vegetasjonsskjerm. 9.4 Drenerings- og fordrøyningssystem Før uttak og deponering igangsettes skal det etableres tilfredsstillende drenerings- og fordrøyningssystem, herunder grøfter og sedimenteringsbasseng/fangdam for drenering og rensing av overvann. Dammene må sikres i henhold til plan- og bygningsloven Tiltak gjennomføres i samsvar med overvannsplan datert , utarbeidet av Søbstad AS. 9.5 Avbøtende tiltak mot støy Det skal gjennomføres avbøtende tiltak mot støy i forkant av de enkelte utvinningsfasene i hht. støynotat og driftsplan, jf Avbøtende tiltak rengjøring Det skal gjennomføres avbøtende tiltak før uttak og deponering igangsettes, jf. 3.4.

123 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan Furuhaugen masseuttak med etterfølgende massedeponering, gnr. 37 bnr. 1, 2 og 3 Planid: K Tiltakshaver: Søbstad AS Konsulent: Selberg Arkitekter AS Datert

124 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 1. BAKGRUNN Oversikt over berørte grunneiere Hensikten med planen Planinitiativ SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Kommunal medvirkning Kunngjøring om igangsatt regulering Varsel om igangsatt regulering Statlige og regionale myndigheter Innkomne innspill med kommentar til hvordan de er ivaretatt i planforslaget PLANSTATUS Kommunedelplan overordnede planer Interkommunal arealplan - IKAP Gjeldende reguleringsplan og tilgrensende planer BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Lokalisering Dagens arealbruk Natur- og kulturlandskap Vannmiljø Naturverdier Natur- og rekreasjonsverdier Grunnforhold og mineralske ressurser Kulturminner Barn og unges bruk av området Trafikkforhold BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Formål Forhold til overordnet og gjeldende plan Selberg Arkitekter AS 2

125 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 5.3. Område for masseuttak/deponi Etappevis utvikling Adkomstveger Buffersone og landskapsforming Turveg LNFR-areal Etterbruk KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Risiko- og sårbarhetsanalyse Natur- og miljømessige virkninger Virkninger for alternativ bruk (skogbruk) Virkninger for mineralske ressurser Vurdering av naturmangfold Landskapsvirkninger Grunnforhold Overvann og avrenningsforhold Samfunnsmessige virkninger Viktige grusressurser Behov for massedeponi i området Trafikkforhold og transportbehov Støy og støv Kulturminner Barn- og unges interesser Hestesportsenter Planlagt gjennomføring VEDLEGG Selberg Arkitekter AS 3

126 1. BAKGRUNN Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitekter AS på vegne av Søbstad AS som tiltakshaver. Følgende materiale er innsendt: Reguleringsplan datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse med vedlegg datert Oversikt over berørte grunneiere Reguleringsplanen berører følgende grunneiere: Gnr/Bnr Adresse Navn 37/1 Brøttemsvegen /1/ Klæbu 37/2 Brøttemsvegen Klæbu 37/3 Brøttemsvegen /3/ Klæbu 37/3/2 Asbjørn Taranrød Braa Ole Tellugen Peder Tulluan Navn og adresse på hjemmelshavere er innhentet i samråd med Klæbu kommune. Søbstad AS har inngått en avtale med de overnevnte grunneiere datert Hensikten med planen Gjeldende reguleringsplan for Furuhaugen legger i liten grad opp til deponering av masser i området. På grunn av tiltakets størrelse og konsekvenser ønsker kommunen at det gjøres en reguleringsendring av gjeldende reguleringsplan, framfor en dispensasjon fra gjeldende regulering. Hensikten med planarbeidet er derfor å legge til rette for videre masseuttak i området, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap. Etterbruk av området er LNF, det vil si skogbruk, slik det var opprinnelig Planinitiativ Furuhaugen er avklart som egnet område for masseuttak og deponi gjennom tidligere regulering og kommunedelplan for massedeponi. Avgrensningen i planforslaget er i stor grad begrenset til avgrensning til gjeldende reguleringsplan. Dette er med bakgrunn i bestemmelse i kommunedelplanen som blant annet sier at: «Før utbyggingen av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig Selberg Arkitekter AS 4

127 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportsenter starter». Egen konsekvensutredning i forbindelse med forslag til reguleringsendring vurderes ikke som nødvendig, da det er gjort en konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan for massedeponi. Søbstad AS ser behovet for deponiplass som kritisk, og Furuhaugen er sett ut som et satsningsområde da dette er den best egnede lokasjonen. Søbstad AS har søkt om konsesjon for uttak i området. Det er ikke egnet med tilsvarende deponering på Tulluan da området er for lite til å motta masser. Det er heller ikke ønskelig å etablere deponi på Tanem på grunn av nær beliggenhet til boligområder på Tanem. Selberg Arkitekter AS 5

128 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 2. SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 2.1. Kommunal medvirkning Den ble det holdt oppstartsmøte for privat forslag om reguleringsendring for Furuhaugen, gnr 37/1, 2 og 3. Planarbeidet ble anbefalt igangsatt uten krav til konsekvensutredning, og kommunen ville bistå i arbeidet Kunngjøring om igangsatt regulering Annonser med kunngjøring av oppstart reguleringsplanlegging ble satt inn i Adresseavisen den Planarbeidet ble annonsert elektronisk på Selberg Arkitekters hjemmeside 1 og Klæbu kommunes hjemmeside Varsel om igangsatt regulering Det ble sendt ut brev per post og e-post datert med varsel om oppstart til berørte, naboer og sektormyndigheter. Frist for å gi merknad var For komplett liste over grunneiere og naboer/berørte som er varslet, se vedlegg. Figur 2-1: Varslingsbrev og avisannonse for oppstart av reguleringsplanarbeid Selberg Arkitekter AS 6