STAVANGER/SANDNES NORGE TRONDHEIM BERGEN TROMS TROMSØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STAVANGER/SANDNES NORGE TRONDHEIM BERGEN TROMS TROMSØ"

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen APRIL 2009 TROMSØ TAPER I TROMS Omsetningutviklingen i Tromsøs butikker er nå svakere enn veksten i resten av Troms. I gjennomsnitt vokser omsetningen i resten av landet dobbelt så mye. SIDe 6 7 STAVANGER/SANDNES NORGE TRONDHEIM BERGEN TROMS TROMSØ Tør ikke satse i Tromsøregionen SIDE Slik tenker sponsorene SIDE 24-30

2 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen APRIL 2009 leder T R O M S Ø T A P E R I TROMS NORGE STAVANGER/SANDNES TRONDHEIM Omsetningutviklingen i Tromsøs butikker er nå svakere enn veksten i resten av Troms. I gjennomsnitt vokser omsetningen i resten av landet dobbelt så mye. SIDE 6-7 Tør ikke satse i Tromsøregionen S I D E BERGEN TROMS Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen UTGIVER: Næringsforeningen i tromsøregionen ANSVARLIG REDAKTØR: Grete kristoffersen REDAKSJON: Pegasus Publisering as GRAFISK PRODUKSJON: Pegasus Publisering as TRYKK: Norbye & konsepta as OPPLAG: TROMSØ Slik tenker sponsorene SIDE ANNONSEKONTAKT: telefon KONTAKT: Postboks 464, 9255 tromsø BESØKSADRESSE: Grønnegata 83 telefon: telefaks: annonsepriser: 1/1 side: ,- 1/2 side: ,- 1/4 side: ,- Nasjonale byggesteiner og lokal handlingskraft RegJeRIngen STIlTe MeD hele gullrekken av statsråder da kapittel to i Nordområdestrategien ble lansert i Tromsø 18. mars. Av de mange byggesteinene som ble presentert, ble flere lagt igjen i nettopp Tromsø. Den anerkjennelsen som nå tillegges landsdelens kunnskapsmiljøer er svært viktig og gledelig! Selve grunnmuren i den nasjonale satsingen begynner med dette å ta form og nå er faktisk mye opp til oss sjøl. Til og med riksmedia ser ut til å skjønne regjeringens alvor, og etterlyser lokal handlingskraft for å utvikle kommersielle og internasjonale næringer ut fra de tunge forskningsmiljøene. I DeTTe ligger også vår hovedutfordring. Næringsstrukturen viser med full tydelighet at vi ikke har vært handlingsrettet nok til å utløse dette potensialet. Dersom Tromsø skal utvikle og befeste en nasjonal rolle innen områder hvor vi har stedegne eller naturgitte fortrinn, bør vi endre noen mentale bilder. Det er flott at vi pekes ut som hovedstad for marin bioprospektering og får muligheten til å etablere et senter for klima og miljø. Det er vanvittig bra INNHolD at vi ligger i front innen forskning på rom/jord, telemedisin, kaldt klima og miljøovervåking! Men vi må samtidig sørge for at det utvikles flere bedrifter og arbeidsplasser innen disse områdene, og at vi utvikler produkter og tjenester som verden faktisk har bruk for. Jeg tror ikke jeg bommer mye hvis jeg antar at det innen disse klyngenæringene arbeider omtrent like mange til sammen som det gjør i f eks Sparebanken Nord-Norge, Coop Nord eller i Troms Kraft. ett BuDSkaP flere stemmer var mantraet fra utenriksminister Gahr Støre denne gang. Vi forsto dette som en oppfordring til bredt samarbeid om tunge satsinger fremover. Jeg har tidligere fremhevet våre nabobyer som djerve, kommersielle og samkjørte internt noe som gir styrke og fart. Det er derfor Bodø er selvskrevet som kunnskapssenter og langvarig samarbeidspartner med Russland. Dette er også årsaken til at Alta seiler opp som en spennende by i sterk vekst, både innen kunnskap, petroleum og som handelssenter. Vi besøkte Narvik i forrige uke og fikk høre aktuelt Tenk internasjonalt! Deltakelse i internasjonale nettverk er blant gulrøttene Norinnova mener kan trekke de skarpeste hjernene til Tromsø. SIDe 4-5 Tromsø sakker akterut Omsetningen for Tromsøs varehandel er alarmerende dårlig sammenliknet med resten av landet. Og handelen i det øvrige Troms vokser raskere enn i Tromsø. SIDe 6-8 Felles profilering Reibo lager felles profilering av Troms for Barentshavskonferansen. SIDe om deres satsing på teknologi og KRO (kultur, reiseliv og opplevelse) til tross for både Terrakrise og omstillingsstatus. Narvik har utrolig nok klart å få til sterkere sysselsettingsvekst i det private næringslivet enn i offentlig sektor i denne perioden! Dette er imponerende, og viser at tett samarbeid mellom bedrifter som REC og teknologimiljøet på Høgskolen og Norut har gitt mange arbeidsplasser. Gratulerer til Narvik vi vil veldig gjerne samarbeide tettere med dere fremover! vi var en TID bekymret for om byen skulle henfalle i OL-depresjon og glemme at det ligger mange mulighetene i det lokale og regionale nærings- og kulturlivet. Næringsforeningen har faktisk utfordret politisk ledelse til å overføre det sterke OL-engasjementet til lokal og regional næringsutvikling fremover! I en nylig gjennomført spørreundersøkelse blant våre medlemmer, svarte over 70 bedrifter at de langt fra var fornøyde med service og kompetanse i kommunens Byutviklingsavdeling. Resultatet gjorde at vi sporenstreks inviterte kommunens politiske og administrative ledelse, sammen med våre medlemsbedrifter til et dialogmøte om utfordringer og løsninger. Møtet ble konstruktivt og konkret, og vi mener å kunne se positive endringer allerede. noe av DeT viktigste en næringsvennlig kommune må gjøre er å sikre fortgang i saksbehandling om reguleringsplaner, byggesaker og ikke minst; utpeking av nærings- og industriområder. Næringsforeningen er blant Satser på videreforedling Bønder i Troms satser mer på å videreforedle råvarene sine selv. SIDe Satser ikke nok Tromsøregionens kommuner har for lite fokus på ny næringssatsing til at Innovasjon Norge vil satse på dem som gründerkommuner. SIDe Snart internasjonal skole Høsten 2010 kan de første elevene trolig starte på Tromsø International School. SIDe 18 Unge næringstalenter Etter å ha etablert ungdomsbedrift vil Kirsti Mikalsen gjerne gründe egen bedrift når sjansen byr seg. SIDe dem som har lansert behovet for en storstue, gjerne et Mandela Spektrum, for idrett, kongresser og kultur. Kun med et slikt fleksibelt flerbruksanlegg vil byen kunne fylle rollen som profesjonell arrangør for de store begivenhetene som f eks Sjakk-OL eller Melodi Grand Prix for den del. vi hilser Den nye Handelshøgskolen ved det nyfusjonerte Universitetet velkommen. Med denne sikres næringslivet toppkandidater og ikke minst en etterlengtet samarbeidsaktør. Jeg tror at det nye Universitetet, Handelshøgskolen og Tromsø International School for alvor vil bidra til at flere unge talenter og spennende bedrifter velger seg vår region som etableringssted. DeT er gledelig at Næringsforeningen rommer stadig flere bedrifter fra alle bransjer. Vi velger å tro at vi oppfattes som en relevant og spennende interesseforening som tror grenseløst næringssamarbeid er nøkkelen til suksess. Vi ønsker å være en regional koblingsaktør og en matnyttig kunnskapsarena for næringslivet i så vel nabokommuner som i Tromsø - og for butikkene i selve paradegata i byen! grete kristoffersen Direktør tema Går etter publikum og pris Markant har undersøkt sponorenes holdninger til kultursponsing. x-faktor er viktigere enn kunstnerisk kvalitet. SIDe NYtt FRa NFtR Sjarmerer kundene De som jobber systematisk med kundetilfredshet og kompetanse vinner kundene. SIDe SATSER PÅ MILJØET Å være muljøfyrtårn er et konkurransefortrinn. SIDe 39 Hyggelig investering Bankene har fortsatt god tro på investeringer i Nordvest-Russland. SIDe SIDe SIDe

3 aktuelt I forstudien «Tromsø living» kommer innovasjonsselskapet norinnova med konkrete forslag til hvordan regionen kan tiltrekke og beholde høy kompetanse. Thomas føre, forstudiens prosjektleder, anbefaler mer samhandling innenfor og på tvers av sektorer på en rekke områder. ikke er fornøyde med Universitetet i Tromsøs utdanningstilbud de ønsker flere studier tilpasset næringslivets behov. Føre tror at mer kommunikasjon og samarbeid mellom virksomhetene og universitetet hadde vært gunstig. Vi anbefaler mer samhandling innenfor og på tvers av sektorer, forklarer Føre, og legger vekt på at utvikling av prosjektskissen er avhengig av samhandling. Av andre tiltak som foreslås er felles rekruttering, internship/ trainee-ordning, servicekontakt og næringslivskompetanse i det offentlige. Det skisseres at virksomhetene og Tromsø kommune i fellesskap kan styrke rekrutteringen av de beste hodene til regionen. En intership/traineeordning foreslås for å sikre tilførsel av nyutdannede med relevant kompetanse og arbeidserfaring, og servicekontakt overfor tilflyttede arbeidstakere i forhold til bolig, barnehage og skole, og for å gi dem en best mulig start. Egen produksjon av materiell innen: OMRÅDESIKRING Flettverksgjerder galvanisert og plastbelagt Gjerdestolper i stål, galvanisert og lakkert. Bølgetråd, piggtråd, galvanisert og plastbelagt. Sau og viltnetting 6-kantnetting, skogsnetting. Bygegjerder m/tilbehør Grinder, enkle og doble. Skyvegrinder Vegbommer Motorisering og radiostyring Adgangskontroll Port automatikk SPESIALLAGDE STÅLKONSTRUKSJONER ETTER DITT BEHOV. VI KOMMER OG TAR MÅL. Trapper Rekkverk Ramper Leidere Bærene stålkonstruksjoner Knekte profiler PRØV OSS! FURSTÅL AS INDUSTRIVEIEN FURUFLATEN WEB: MAIL: TLF: FAKS Internasjonale nettverk lokker Kan du tilby deltagelse i internasjonale nettverk, kompetanseutvikling og kreativt arbeid i team, har du gode odds for å tiltrekke deg og beholde de kloke hodene, konkluderer Norinnova. n Ord: astri edvardsen n wbilder: Rune Stoltz Berthinussen Innovasjonsselskapet Norinnova har nylig avsluttet sin forstudie «Tromsø Living for en mer attraktiv Tromsø-region», gjort på bakgrunn av at flere kunnskapsintensive virksomheter i regionen sliter med å tiltrekke seg kunnskapsmedarbeidere. I forstudien identifiseres sentrale utfordringer knyttet til det å tiltrekke og beholde høy kompetanse, og i en prosjektskisse foreslås det grep for å overkomme disse. tiltak Norinnova ønsker å forankre prosjektet hos de rette interessentene. Disse er i første omgang de kunnskapsintensive virksomhetene, og videre sentrale aktører som Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø, Næringsforeningen i Tromsø-regionen, NHO Troms og Troms fylkeskommune. Av viktige tiltak som foreslås er kunnskapsledelse, markedsføring, nettverksarbeid og etter- og videreutdanningstilbud. Ifølge forstudiens prosjektleder Thomas K. Føre er kunnskapsledelse mest sentralt. Vi oppfordrer kunnskapsintensive virksomheter å gripe mer fatt i kunnskapsledelse, sier Føre. I det legger han blant annet tilrettelegging for kompetanseheving, kreativt og teambasert arbeid, fleksibilitet og kunnskapsutveksling på tvers av landegrenser. Føre legger til at kunnskapsmedarbeidere også har sterke ønsker om deltakelse i internasjonale nettverk, og forstudien forteller at arbeidsgiverne i for liten grad åpner for dette. Derfor foreslås nettverksarbeid som et eget tiltak. markedsføring Føre mener synliggjøring av kunnskapsledelse vil kunne brukes i markedsføring av regionen. Tanken er å markedsføre Tromsø som en kunnskapsregion, sier han, og forteller at det allerede er satt i gang et omdømmeprosjekt som vil være naturlig å bygge videre på. Føre trekker også fram den engelskspråklige nettstedet arcticgateway.com som et mulig medium for markedsføring. Nettstedet ble lansert i 2008 og gir en presentasjon av Tromsø-regionen. Han mener at Arctic Gateway ikke er tilstrekkelig slik det foreligger nå, men er et godt utgangspunkt. utdanningstilbud Forstudien forteller at de kunnskapsintensive virksomhetene Inspirasjonskilder Føre forteller at det er flere man kan la seg inspirere av når det gjelder å tiltrekke kompetanse til et område, for eksempel «Bo i Grenland» i Oslo og «Look North» i Harstad. Han forteller at samarbeidsprosjektet «Look North» for eksempel har vært i Tromsø for å rekruttere kompetente personer til Harstad-regionens kunnskapsintensive virksomheter. Samtidig legger Føre til at det har skjedd mye positivt her også, og bruker den felles markedsføringen av Tromsø-regionen på oljemessen i Stavanger to år på rad som eksempel. I tiden framover håper han på mer samarbeid innenfor og på tvers av sektorer, og at både næringsliv, FoU og offentlig sektor er interesserte i ta tak i utfordringene. Føre oppfordrer også de som er interesserte i utvikling av regionens attraktivitet å ta en kikk på forstudiens blogg: tromsoliving.origo.no Solstjerne 89 Solbu Solhytten En av markedets mest solgte hytter med over 50 ulike modeller. Soltårn Se våre gode kampanjetilbud på Kampanjetilbud frem til : Kr i rabatt ved bestilling av standard hytte 4 5

4 aktuelt Tromsø er handelstaperen utvikling av totalomsetn. DetalJHaNDel I VaReHaNDeleN Detaljhandelen i Tromsø viser en svakere utviking enn resten av fylket. I forhold til resten av landet tar Tromsø stadig mindre av kaka. 2 1 NORGE STAVANGER/SANDNES TRONDHEIM BERGEN TROMS TROMSØ Senterleder Stig Bergheim tror finnsnes har potensial til å vinne enda mer av handelsmarkedet i Troms. Bilde: kenneth kirkpatrick n Ord: Thomas Schanche n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen En av utfordringene til handels- Tromsø, er et tynt befolket omland og lange distanser for potensielle tilreisende kunder. Mens 42 prosent av fylkets befolkning bor i Tromsø kommune, står kommunen for 48 prosent av detaljhandelen i Troms. Til sammenlikning foregår 70 prosent av Sør-Trøndelags handel i Trondheim, som har 58 prosent av befolkningen. Uten at handelsstanden i Tromsø kan klage på noen handelslekkasje av betydning, ser det ut til at andre handelssenter som Harstad og Finnsnes har en sterkere utvikling enn Tromsø i første halvår Omsetningsøkningen på landsbasis var på 4,9 prosent, Troms fylke økte med 2,9 prosent, mens Tromsø bare hadde en økning på 2,5 prosent. Vektet mot den pene befolkningsveksten i Tromsø kommune, fremstår omsetningstallene som enda svakere. Handelsbyen Finnsnes Med en omsetningsøkning på fem prosent fra 2007 til 2008, var Amfisenteret på Finnsnes en handelsvinner i Troms. Senterleder Stig Bergheim noterer seg at utviklingen fortsetter. Selv med tre stengte butikker opplever vi en omsetningsøkning også i Vi har aktører i kø for å etablere seg i de ledige lokalene, legger han til. Senterlederen mener handel trekker folk til Finnsnes. Vi har ingen store attraksjoner som trekker tilreisende til byen. Men vi ligger midt i et trafikknutepunkt som gir oss en strategisk fordel. Bergheim mener regionen har Innbyggerne i Stavanger, Trondheim og Bergen handler mer enn tromsøværingene. omsetningsutviklingen i Tromsø er også lavere enn i resten av Troms. vært «glemt» av de store aktørene i detaljhandelen. Med innbyggere, er Lenvik kommune et lite marked. Men vi har tilreisende fra indre Troms og helt opp til denne siden av Heia. Vi regner med at mennesker sokner til Finnsnes, noe som gjør oss til landsdelens største marked etter Tromsø og Bodø. Dyktige butikksjefer Senterlederen tror de aktørene som turde å satse på Finnsnes, er takknemmelige for det i dag. Finnsnes er ingen bakevje! På en god lørdag trekker senteret handlende. Jeg tror ikke senterne i Tromsø er travlere enn Amfi på Finnsnes, legger senterlederen til. Bergheim gir de enkelte butikkene det meste av æren for fremgangen på Finnsnes. Butikksjefene er alfa og omega. Mange ligger helt i landstoppen i sine respektive kjeder, opplyser Bergheim. De hadde også mye av æren for at senteret i 2007 ble kåret til landets nest beste. Likevel er det noe senterlederen savner på Finnsnes. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk på plass trekkplaster som Biltema, Clas Ohlson og Obs. Med det befolkningsgrunnlaget vi har mener jeg det burde være realistisk, legger Bergheim til. Storbyene Sammenliknet med storbyer som Bergen, Trondheim og Stavanger/ Sandnes, er utviklingen i Tromsø også svak. Dette samtidig som de andre byene har et betydelig forsprang på handelstallene i Tromsø. analyse BRaNSJeR Bergen, som hadde nest dårligst omsetningsvekst første halvår i fjor, hadde en omsetning på kroner mer per innbygger. Dersom ikke tilreisende kunder hadde vært en faktor, ville Dramatisk for torghandelen Torghandel skaper liv og røre i ethvert handelssentrum og større aktivtet for andre næringsdrivende. Handelen er milliardbutikk i Norge, og hadde en omsetningsøkning på 8.9 prosent på landsbasis. I Tromsø sank omsetningen til torghandlerne med hele 31,6 prosent. Det er lite som tyder på fersk og lokal mat er blitt mindre attraktivt med årene. Et glissent Stortorg vitner mer om mangel på rekruttering til torghandelen. norge TRoMS TRoMSø 1. halvår halvår 2008 avvik kr/% 1. halvår halvår 2008 avvik kr/% 1. halvår halvår 2008 avvik kr/% andel av Troms Bil og motorsykkel , ,6 2,2 % 1 361, ,9-5,2 % 744,4 726,4-2,4 % 56,3 % Bensin og rekvisita , ,4 9,5 % 783,2 871,4 11,3 % 258,7 297,4 14,9 % 34,1 % SUM BIL , ,9 5,0 % 2 144, ,3 0,8 % 1 003, ,7 2,1 % 47,4 % Matbutikker , ,2 6,4 % 2 136, ,2 5,7 % 968, ,3 6,2 % 45,6 % Vinmonopol 4 854, ,2 6,0 % 153,9 161,2 4,8 % 86,8 89,0 2,6 % 55,2 % Apotek 7 023, ,5 3,1 % 207,4 220,1 6,1 % 88,7 97,6 10,0 % 44,3 % Parfymerier 1 425, ,5 6,9 % 37,1 36,5-1,5 % 28,3 28,0-0,9 % 76,8 % Klær,sko,reise , ,1 2,2 % 432,1 438,9 1,6 % 280,3 285,0 1,7 % 64,9 % Møbel og innbo , ,4 4,4 % 273,1 277,7 1,7 % 156,7 157,7 0,7 % 56,8 % Elektro og musikk 9 503, ,2 4,2 % 342,1 342,6 0,1 % 186,9 184,8-1,1 % 53,9 % Bygg,jernvare,farve , ,2 5,0 % 414,1 432,0 4,3 % 98,2 93,3-5,0 % 21,6 % Bok og papir 1 781, ,9 2,6 % 52,2 50,4-3,4 % 34,5 32,6-5,4 % 64,6 % Gull,ur,optik,foto 3 379, ,2 1,1 % 99,4 103,4 4,0 % 57,3 60,3 5,3 % 58,3 % Blomsterbutikk 2 952, ,1 3,0 % 54,0 53,8-0,5 % 22,3 21,7-2,5 % 40,4 % Brukthandel 128,2 136,1 6,2 % 5,0 5,6 11,7 % 1,9 2,0 3,5 % 35,5 % Øvrige butikker , ,3 1,3 % 444,2 461,5 3,9 % 221,3 218,4-1,3 % 47,3 % SuM BuTIkkhan , ,9 4,8 % 6 795, ,2 3,0 % 3 234, ,5 2,7 % 47,4 % Postordre 3 113, ,8 9,7 % 4,4 3,7-16,8 % 1,7 1,1-33,3 % 29,9 % Torghandel o.a. 882,4 961,2 8,9 % 23,4 17,0-27,3 % 19,4 13,3-31,6 % 78,1 % SuM handel , ,9 4,9 % 6 823, ,9 2,9 % 3 255, ,9 2,5 % 47,5 % nedgang blant de fleste På landsbasis hadde alle segmenter innenfor detaljhandelen en positiv utvikling i første halvår av 2008, sammenliknet med første halvår i I Tromsø var utviklingen ikke entydig positiv. Viktige segmenter som brunevarer, byggevarer, bokhandlere og bilforhandlere hadde en negativ utvikling i forhold til året før. Apotekene og bensinstasjonene i Tromsø gjorde det skarpt, med en omsetningsøkning altså bergensere (Tromsøs folketall) handlet for 277 millioner mer enn innbyggerne i Tromsø på et halvt år. Handelsstanden i Trondheim drar inn 280 millioner mer enn Tromsø på innbyggere. Mens tilsvarende antall innbyggere fra oljesmurte Stavanger/Sandnes omsetter for 380 millioner kroner mer enn tromsøværingene på et halvt år. på henholdsvis 10 prosent og 14,9 prosent. Også gullsmedene, optikerne, dagligvarehandlerne, brukthandlerne og vinmonopolet hadde pene tall. Det er verdt og merke seg at selv om parfymeriene i Tromsø hadde en liten tilbakegang, beholdt de en imponerende markedsandel på 76.8 prosent av salget i Troms fylke. 6 7

5 aktuelt Blir inspirert av tallene Dette blir en inspirert av. Det viser jo bare at mulighetene er store, mener senterleder ved Jekta storsenter, Laila Myrvang. Senterlederen blir ikke skremt av den svake utviklingen for handelsstanden i Tromsø. Hun tror Jekta storsenter i samarbeid med andre aktører kan være med på å snu utviklingen. Vi har store planer for utvidelse og forskjønnelse av området, som vi håper vil tiltrekke stadig nye tilreisende. I tillegg er det er mange nasjonale aktører som ønsker å satse i Tromsø, aktører som vil tilføre byen noe nytt. Myrvang etterlyser visjoner for fremtids-tromsø. Jekta storsenter har store planer for utvidelse, og laila Myrvang blir ikke skremt av den negative handelsutviklingen. tenker nytt og stort Vi er nødt til å tørre å tenke nytt og stort for å bygge Tromsø for fremtiden. Tromsø har altfor lenge stått på stedet hvil, og da får vi ikke den dynamikken i byen som vi trenger for å bli ett førstevalg for tilreisende. Senterlederen vil gjerne ha med det offentlige med på laget. Byen trenger handlekraftige politikere som tør ta de vanskelige og viktige beslutningene. Det er ikke mangel på investorer og ideer, men det tar for lang tid å få saker igjennom, kommenterer Myrvang. I Tromsø må vi bedre infrastrukturen, bygge badeland, få ett ordentlig alpinanlegg, samt markedsføre denne fantastiske landsdelen bedre i inn- og utland. opplevelser Påtroppende leder i Visit Tromsø, Anne Berit Figenschau, mener Tromsø må ha et attraktivt butikk- og tjenestetilbud dersom vi skal konkurrere med Finnsnes, Harstad og Narvik. Tromsø må tilby noe som konkurrentene ikke har, dersom vi skal få folk fra Nord-Troms og Midt-Troms til å velge Tromsø som handlested. anne Berit figenschau mener ny kongresshall og fokus på opplevelser vil trekke tilreisende til Tromsø. Bilde: Marius fiskum Et annet tiltak kan være å etablere en ny kongresshall med plass til mennesker. En ny storstue vil gjøre oss i stand til å være vertskap for de store kongressene, nasjonale og internasjonale konferanser, festivaler og andre arrangement. Jo flere folk vi klarer å trekke til Tromsø, jo større omsetning for byens handelsstand, påpeker Figenschau. Romeo og Julie Av WilliAm ShAkeSpeARe, première 11. SepTemBeR 2007 Julie: STine mari FyRileiv Romeo: nils JøRgen kaalstad kristian FR. FigenSchoW JR., per kjerstad, kyrre hellum, lasse valdal, JøRn-BJøRn FulleR- gee, nils JohnSon, ARne Skog, martin loïc lotherington gjendiktet Til nordnorsk Av RAgnAR olsen, Regi: JuRiJ BuTuSov, ScenogRAFi/koSTyme: AlekSAndR ShiShkin lysdesign: øystein heitmann, maske/hår: John einar hagen Scene vest GJENGANGERE AV HENRIK IBSEN PREMIERE 5. OKTOBER 2006 MED: GURI JOHNSON, JØRN-BJØRN FULLER-GEE, KRISTIAN FR. FIGENSCHOW JR., KETIL HØEGH OG MARIA BOCK REGI: ØYVIND OSMO ERIKSEN SCENOGRAFI OG KOSTYMER: NORA FURUHOLMEN LYSDESIGN: JOAKIM MOE RØYSLAND MASKE OG HÅR: JOHN EINAR HAGEN Fastkjørt i OL-sporet? SPILLEPERIODE: 5. OKTOBER - 4. NOVEMBER SCENE ØST Arbeidet med de olympiske lekene kan ha krevd et visst fokus for Tromsø. Nå må det fokuseres på andre områder og tenkes nytt, sier reiselivsdirektør Hilde Charlotte Solheim. nord: espen andreassen nfoto: Rune Stoltz Bertinussen 12 år har gått siden Tromsø fikk sin siste store attraksjon i Polaria. Siden den gang har veldig lite skjedd. I mellomtiden har de andre byene i fylket, Harstad og Narvik, tatt et stort jafs inn i handelsutviklingen. Spørsmålet er om Tromsø har for lite å by på. Sakker byen etter mens byer som Finnsnes og Harstad kjører fremover med nye attraksjoner som storsenter og badeland? Det ville vært for lettvint å sitte i Oslo og påstå at Tromsø har for få gode attraksjoner, men dere har jo tross alt jobbet mye med OL-sporet gjennom flere år, og jeg Reiselivsdirektør i hsh Reise norge, hilde Charlotte Solheim, etterlyser et mer innovativt reiseliv. Bilde: HsH tror det er klokt å ha en levende debatt om hva byen skal tilby, sier reiselivsdirektør i HSH Reise Norge, Hilde Charlotte Solheim. Natur som sovepute Hun anmoder reiselivet om å ikke hvile på laurbærene og understreker at det er ikke gitt at en sentral beliggenhet er nok for å lykkes. Solheim savner større grad av innovasjon i reiselivet. Naturen kan lett bli en sovepute for oss. Det er ikke lenger slik at man kun kan selge hurtigruteturer fra Bergen til Kirkenes og tilbake, de fleste ønsker et aktivitetstilbud undervegs, noe mange aktører heldigvis har forstått. Man må tenke nytt, legger hun til. Temaet innovasjon i reiselivet ble også brakt på banen i en rapport utarbeidet av rådgivningsselskapene Econ og infuture for HSH. En av tingene som vakte stor oppmerksomhet og debatt var da forfatteren av rapporten sa at at norsk natur ble oppfattet som kjedelig av turistene, nettopp når vi ikke klarte å tilrettelegge opplevelser i naturen, forteller Solheim. Nå etterlyser hun større nasjonal og internasjonal kompetanse for å forbedre seg og tenke nytt. Innovativt reiseliv Man må gjøre en kritisk analyse av hva man har. Det er ikke sikkert alle byene kan slå seg opp med å bygge badeland, mener hun. Kunnskap og forskning innen reiselivet er et område som i stor grad har blitt neglisjert. Derfor har BI dannet senter for opplevelsesøkonomi, og tre miljøer, blant annet Alta konkurrerer om å bli NCE - National Centre of Expertise innenfor reiseliv. Innovasjon i reiselivet skal komme i større fokus. MYSTERIER ETTER KNUT HAMSUNS ROMAN Den Underlige Historien om Dr og Jekyll Mr H de BASERT PÅ En Bok Av RobeRt Louis stevenson MAnuS iain MacFaRLane oversatt Til nordnorsk Av ine camilla bjørnsten MEd jørn-bjørn FuLLeR-Gee REgi iain ormsby-knox SARAH KANE NORGESPREMIERE 7. SEPTEMBER 2006 Med: JOACHIM RAfAELSEN, MARTIN LOïC LOTHERINGTON, MARTE MAGNUSDOTTER SOLEM, NINA ANDREASSEN, LINDA WAIRIMU GATHU, IDA HOLTEN WORSøE, KAI KENNETH HANSON, KLAUS LøKHOLM BERGLI MED flere Regi: HANS PITzSCHKER HENRIKSEN ScenogRafi: ERLEND JOHAN BIRKELAND KoStyMedeSign: SOLfRID KJETSå LySdeSign: ULRIK GAD KoMponiSt: GEIR JENSSEN MaSKe og hår: JOHN EINAR HAGEN Hålogaland TeaTer Har gledet og forarget publikum i nord-norge i nesten 40 år. Ta med venner og kolleger på en engasjerende TeaTerkveld. SPILLEPERIODE: 7. SEPTEMBER OKTOBER SCENE VEST Knut Hamsun Per Kjerstad, Maria Grazia Di Meo, Maria Schwenke, Sverre Porsanger, Nils Johnson MANUS OG REGI: YNGVE SUNDVOR SCENOGRAFI OG KOSTYMER: ARNE NØST LYSDESIGN: HAAKON ESPELAND LYDDESIGN: TOR VADSETH GRAFIKK OG VIDEODESIGN: REIDAR A. RICHARDSEN MASKE OG HÅR: JULIE CLARK PREMIERE: 4. SEPT SPILLEPERIodE: 4. SEPT. 11. okt. SCENE VEST SCENE VEST 8 9

6 aktuelt Profilerer Troms for Nordområdene Bedrifter, utdanningsmiljøer og kommuner fra hele Troms drar sammen til Barentshavkonferansen i Hammerfest i slutten av april. Konferansen er den største i Nord-Norge innen petroleum og energi. nord: Camilla Solheim nbilder: Rune Stoltz Bertinussen Reklamebyrået Reibo har fått i oppgave å utforme den 120 kvadratmeter store Troms-standen til konferansen, som holdes i det nye kulturhuset i Hammerfest april. På dette utstillingsområdet skal deltakerne få profilert sin bedrift eller organisasjon, samt møte mulige oppdragsgivere, samarbeidspartnere og andre relevante aktører. Barentshavkonferansen er en svært viktig møteplass for den utviklingen som er i gang i Nordområdene. Som utenriksminister Jonas Gahr Støre sa under presentasjonen av regjeringens trinn 2 i Nordområdesatsingen: Vi trenger mange stemmer, men det må være én samtale. Derfor ønsker vi at Troms-standen skal preges av en inviterende tone, og samtidig Sylvi Barman-Jenssen i Reibo ønsker ikke å avsløre hvordan Troms-standen skal se ut før konferansen åpner. være positivt offensiv. Den skal være et naturlig stoppested der konferansedeltakerne kan møtes i omgivelser som oppfordrer til den samtalen utenriksministeren etterlyser, og som vi gjerne deltar i, sier daglig leder Sylvi Barman- Jenssen i Reibo. Dialog Barman-Jenssen mener regjeringens Nordområdesatsing er et historisk mulighetsvindu og en invitasjon til å delta aktivt i utviklingen. Olje, gass og energi er ettertraktede ressurser som ligger i vårt område. Verdens øyne rettes stadig oftere mot nord. Den verdiskapingen som følger av dette trenger kompetanse, arbeidskraft og bosetting. Tiltakspakken fra regjeringen er viktig i denne sammenheng, men gjør ikke hele jobben. Vi må selv bidra til at de som bor i nord, ungdom som skal gjøre yrkesvalg og velge bosted, etablerere, investorer, næringslivet og lokale beslutningstakere skal kunne se sin egen rolle i forhold til de framtidsvisjonene som tegnes i Nordområdene, sier Barman-Jenssen. Hun mener det er et stort behov for målrettet kommunikasjon til den store massen av involverte. Bare slik kan vi bygge et bredt eierskap til satsingen og få til «én samtale». Dette vil Reibo bidra til, og Troms-standen på konferansen er et viktig tiltak i en slik kommunikasjonsplan, sier Barman- Jenssen. Posisjon Barman-Jenssen mener det ikke er tvil om at samtalen er det fremste virkemiddelet for å bygge nødvendig tillit mellom næringslivet i Nord-Norge og Russland. Også bedrifter og organisasjoner som ikke konkret jobber med olje og gass bør delta på denne konferansen. For Tromsøs del er det en utmerket mulighet til å stadfeste vår posisjon som blant annet kunnskapsbase, transportknutepunkt og anløpssted i nord. Og ikke minst som en villig og positiv samarbeidspart, sier Barman-Jenssen. Samarbeid Prosjektleder Jørgen Bratting i Explore 2015 i Kunnskapsparken Nord i Harstad, mener det er viktig å samarbeide. Ingen by kan inneholde alt, og de forskjellige byene må være gode på forskjellige ting. Vi ønsker blant annet å synliggjøre selskaper som er ganske små, men når alle kommer sammen så blir man mer synlig. Industrimiljøet i Harstad og kompetansemiljøet i Tromsø utfyller hverandre godt, og jeg tror det er plass til alle. Det er godt at ikke alle satser på akkurat det samme, sier Bratting. Han håper Barentshavkonferansen kan være en viktig møtearena mellom bedrifter, kunder og andre samarbeidspartnere. Budskapet vårt er å vise fram hva vi har og hva vi kan. Mange ser fortsatt på oss som noe eksotisk og rart, framfor å se hva vi kan. Mange vet at vi kan miljø- og polarforskning, men vi må også vise hva vi kan innenfor petroleum, produksjonsbedrifter og teknologi, sier Bratting. I mars la regjeringen fram en tiltakspakke om Nordområdene på Norsk Polarinstitutt. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kommer til Barentshavkonferansen i april. BarenTshavkonferansen n Årets tema er «Arctic Energy». n Den største konferansen i Nord-Norge innen petroleum- og energirettet virksomhet og trekker både regionale, nasjonale og internasjonale deltakere. n Arrangeres i Hammerfest april. n På konferansen er det mulig å møte mulige oppdragsgivere, samarbeidspartnere og andre relevante aktører. n Næringsforeningen i Tromsøregionen er prosjektleder for delegasjonen fra Troms og har ansvaret for å koordinere deltakere og utformingen av utstillingsområdet. Er din bedrift så effektiv som den kan være? La våre fagspesialister håndtere regnskap og lønn for deg. Du kan få: Regnskapsrapporter på web Elektroniske reiseregninger på web Elektronisk fakturaflyt Visma Services Norge, avdeling Tromsø visma.no/outsourcing Vi har ledig kapasitet på lager- og fortollingstjenester, samt distribusjon og transport sør/nord med bil. I tillegg tilbyr vi innenlands og utenlands transporttjenester med båt. Ta kontakt for nærmere informasjon. Se vår hjemmeside: Postadresse: PB 678, 9257 Tromsø Besøksadresse: Terminalgaten 58, 9019 Tromsø Telefon:

7 aktuelt Fortsatt Nordvest-Russland har ikke vært skånet for finanskrisen. Men i likhet med Norge, har russisk økonomi større muskler enn de fleste. muligheter i øst n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Store valutareserver og lav gjeld til utlandet var Russlands gunstige utgangspunkt ved inngangen til finanskrisen. Men selv ikke krisepakker fra myndighetene på 200 milliarder dollar har vært nok til å forhindre dramatiske effekter av krisen; i 2008 falt børsene med 70 prosent, mange utenlandske investorer trakk seg ut og 35 prosent av sentralbankens valutareserver forduftet. Kombinert med svakere rubelkurser og fallende råvarepriser i en råvaretung økonomi, har russisk realøkonomi krympet. Men de store olje- og gassprosjektene i Nordvest-Russland er fortsatt i rute. Norske aktører som DnB NOR og SpareBank1 Nord-Norge har fortsatt langsiktig tro på regionen. Nyetablering Sparebank1 Nord-Norge (SNN) har søkt Kredittilsynet om konsesjon for å etablere bank i Murmansk, sammen med sin samarbeidspartner, Bank Tavrichesky (TB) i St Petersburg. SNN eier 10 prosent av aksjene til sin russiske partner, og vil ha en eierandel på 75 prosent i den nye banken. I følge regiondirektør for Nordvest-Russland, Svein Randa, er det flere gode grunner til at SNN nå etablerer seg tyngre i regionen. Vi ønsker å følge våre kunder med virksomhet i regionen. Vår tilstedeværelse er også etterspurt Regiondirektør i SNN for Nord-vest Russland, Svein Randa, tror mulighetene for norske aktører i regionen er gode. av våre kunder, legger Randa til. Dessuten er Murmansk-regionen et strategisk nært marked med stort potensial, fastslår regiondirektøren. Ting tar tid Svein Randa, har fortsatt tro på finansmarkedet i Murmanskregionen. Fremtidsperspektivene etter finanskrisen er fortsatt gode. Vi holder på våre ambisjoner for den nye banken, men ser at det vil ta lengre tid å oppfylle våre mål. Randa trekker sammenlikninger med bankens muligheter og sine norske kunders forretningsmuligheter i regionen. Med alle de store prosjektene som er på trappene i regionen, er mulighetene store for norske aktører. Men på grunn av finanskrisen vil ting ta noe lengre tid, analyserer Randa. Restrukturering Regiondirektøren opplever at norske bedrifter har praktiske spørsmål i forhold til næringsvirksomhet i Russland. Noe av det våre norske kunder er mest opptatt av i disse tider, er sikring av oppgjør ved salg av varer og tjenester. Gjennom bankgarantier og andre løsninger kan vi hjelpe våre kunder med dette, forklarer Randa. Randa opplever at finansnæringen får drahjelp fra russiske myndigheter. Russiske myndigheter innfører internasjonale regnskaps- og pantesikringsregler. Det letter vårt arbeid, samtidig som det styrker rettigheten til våre kunder. Randa tror regelendringen vil få konsekvenser for finansnæringen i Russland. Kapitalkravene som myndighetene innfører er såpass strenge at vi vil se en restrukturering i banksektoren. I dag er det 1100 banker i Russland, noe jeg mener er altfor mange. DnB NOR Monchebank er allerede godt etablert i Nordvest Russland; både resultatmessig og strategisk. (Bilde: Thomas Schanche) Hyggelig investering DnB NOR har hatt god avkastning på sin bankvirksomhet i Nordvest-Russland. Konsernet har fortsatt god tro på regionen. Etter korte og ryddige forhandlinger overtok DnB NOR aksjemajoriteten i Monchebank 31.januar Siden er navnet endret til DnB NOR Monchebank. Med hovedkontor i Murmansk og filialer i Olenegorsk, Polyarnye Zorie, Kandalaksha og opprinnelsesbyen Monchegorsk, har banken en solid tilstedeværelse på Kola-halvøya. Monchebank, som har en hovedvekt av russiske ansatte, har anledning til å drive bankvirksomhet over hele Russland, men det er i det ressursrike Nordvest-Russland banken har sitt hovedfokus. Følge kundene DnB NORs regionbanksjef for bedriftsmarkedet i Nord-Norge, Nils Petter Beck, er også styremedlem i DnB NOR Monchebank. Han mener banken har prestert i henhold til planen. Hensikten med vår etablering var blant annet å følge norsk næringsliv inn i regionen. Samtidig ønsket vi å videreutvikle en lønnsom lokal bank i Nordvest-Russland, forklarer regionbanksjefen. Rik region Nils Petter Beck opplever at den råvaresensitive økonomien i Russland har blitt svært presset i løpet av finanskrisen. I januar kostet 100 rubler 24 kroner. På kort tid er kursen nå nede i 19 kroner. Mot dollaren har rubelen svekket seg enda mer i løpet av finanskrisen, kommenterer han. Men på sikt ser Beck store muligheter for Nordvest Russland. Området er enormt rikt på ressurser. Russiske myndigheter prioriterer utvikling av regionen, og vil gjøre alt som er praktisk mulig for å få det til. Beck tror norske selskap også i fremtiden vil ta del i denne utviklingen. Globalt ser vi tegn til økende proteksjonisme. Men dette tror jeg vil normalisere seg med tiden, analyserer Beck. Dessuten er norsk teknologi og know-how etterspurt, så jeg har fortsatt tro på stor norsk aktivitet i regionen i fremtiden. INNELYS Med dimmer bruker du mindre energi, og lyspærene varer lenger! UTELYS TROMS / Bidra til at dine ansatte har lavest mulig sykefravær! Ingen er tjent med sykefravær som varer lengre enn nødvendig. Det finnes tilbud til sykmeldte om raskere behandling, veiledning og oppfølging. Tilbudet kan for eksempel være - rehabilitering - opptrening - motivasjon For mer informasjon, se eller ring Raskere tilbake-tlf for arbeidsgivere Vi gir mennesker muligheter! Med fotoceller slås lyset automatisk på når det mørkner, og av når det blir lyst. BEVEGELSESENSOR I trappeganger, boder og garasje står lyset ofte unødvendig på. En bevegelsessensor er både sikker og strømbesparende! TERMOSTAT-OG TIDS- STYRT OPPVARMING 50-60% av energibruken i norske hjem går til oppvarming. Termostatstyring og tidsstyring er nøkkelord. Et system for automatisk natt -og dagsenking av temperaturen sparer strøm og øker komforten! DITT BESTE ENØK-TILTAK: Kontakt JM Hansen! Vi har mange gode løsninger på hvordan du kan redusere strømutgiftene. Tlf.:

8 aktuelt Lokal Bønder satser på egne spesialprodukt kje(mpe)suksess På Bomstad gård i Balsfjord satser de stort på lokal produsert mat. Av geitmelka ystes ost, kjekjøttet marineres og lammekjøttet selges under logoen Lyngenlam. Nå utvides Bondens Marked i Tromsø. n Ord og bilder: Camilla Solheim Med cirka 90 melkegeiter leveres årlig liter melk til TINEmeieriet. I 2003 startet Mabel Owren opp med gardsysteri, som produserer ost av liter melk. Jeg hadde lyst å lage noe selv, og ikke sende all melka fra meg. Men ysting er en vitenskap og ikke lett. Jeg har vært på studieturer og på flere kurs, sier Owren. Priser Hun har vunnet flere priser for blåmuggosten Piggtind, blant annet Nord-Norges mest nyskapende matprodukt (2007) og Hederlig omtale i Det Norske Måltid i Stavanger (2008). Det var artig å få prisene, og det har gjort osten mer kjent. Men noe mersalg har det ikke ført til, jeg har ikke tid til å yste mer. Hvis jeg skulle produsert mer, så måtte jeg leie inn folk, og da lønner det seg ikke lenger, sier Owren. Hun forteller at det innebærer langt mer arbeid å foredle melka, men at hun tjener seks ganger mer per liter melk enn hvis hun leverer til TINE. I dag produserer hun tre sorter ost; en blåmuggost, hvit geitost og fetaost. Det betyr en god del å ha ysteriet, det gir oss flere ben å stå på, sier Owren. Bomstad gårdsysteri er det eneste ysteriet i Troms. Owren forteller at prislappen for å starte ysteri er større i dag enn da hun startet. merverdi Ostene selges til restauranter og hoteller i regionen og på Bondens marked. Det er stadig flere som spør etter lokal produsert mat. Mange prioriterer å kjøpe kortreist mat, sier Owren. I tillegg til geitene er det også sauer på gården. På Bomstad er de del av bøndene på Lyngenhalvøya som produserer Lyngenlam. Det gir en merverdi for oss å markedsføre under navnet Lyngenlam. Vi får mer for kjøttet, enn at det går under det store merkenavnet Gilde. Dette er sporbar lokal mat, og flere ønsker å vite hvor maten kommer fra. Forbrukeren ønsker ofte noe spesielt til helga, og med å kjøpe lokalt så får man også en historie med maten, sier Ivar Jørgensen. Han videreforedler også kjekjøttet selv, det marineres og vakuumpakkes før det selges på Bondens Marked. Flere kjøper I fjor hadde Bondens Marked i Tromsø en omsetning på kroner fordelt på 11 markedsdager. Markedsleder Liv Grete Johansen organiserer og har kontakt med produsenter, torgforening og Driftig Sentrum. Hun er nylig tilbake fra et møte mellom Bondens Marked over hele landet. Det var en liten nedgang over hele landet i fjor, men i Tromsø økte vi. Vi er spent på om finanskrisen påvirker oss i år, men jeg tror egentlig ikke det. De som handler hos oss er opptatt av å møte produsenten og å kunne spore maten de kjøper, sier Johansen. Tidligere år har Bondens Marked hatt ett sommermarked og så markedsdager utover høsten og før jul. I år starter de sesongen allerede 4. april. Det er vanlig med påskemarked ellers i landet, så nå ønsker vi å prøve i Tromsø også. Vi har god påmelding av produsenter, så jeg er spent på hvordan det går. Det er flere bønder som går over til også å produsere varer selv, det gir dem en merverdi, sier Johansen. Mabel owren produserer tre sorter ost på Bomstad gårdsysteri, for blåmuggosten har hun vunnet flere priser

9 aktuelt Nedbemanner i krisetider Nedbemanning i kommunen kan føre til lenger saksbehandlingstid i plan- og byggesaker. Saksbehandlere opplever økt arbeidsmengde. Tromsø kommune har i året som gikk vært i hardt vær for det mange oppfatter som treg saksbehandlingstid i plansaker. Ifølge loven skal saksbehandlingstiden i slike saker ikke ta mer enn 48 uker, eller 336 dager. Det greide Tromsø i 2008 med et nødskrik. Når det gjelder bebyggelsesplaner har vi grovt sett en saksbehandlingstid på 180 dager, mens vi på reguleringssaker havner på rundt 340 dager, forteller kontorleder i reguleringsplankontoret, Erland Loso. Kritikken er ofte unyansert i de tilfellene det er snakk om lang saksbehandlingstid. I de tilfellene skyldes forsinkelsene ofte spesielle tilstander som innsigelser, forklarer han. mindre stab For 2009 kan hverdagen på reguleringsplankontoret bli en helt annen. Kontoret får mindre ressurser og er pålagt å nedbemanne av rådmannen. Det har sammenheng med at virksomheten vår er gebyrfinansiert. Da boligbyggingen stoppet opp får det følger og vi må omdisponere ressursene internt, sier Loso. Ved første øyekast kan det se ut som stansen i boligbyggingen kan føre til at Losos kontor må tvinne tomler. Det er slett ikke tilfelle. Det vi ser er at selv om det er krisetider er det en viss mobilisering på plansiden, forklarer han. Det betyr i klartekst at reguleringsplanskontoret får noenlunde samme mengde saksbehandling, bare med redusert stab. Større arbeidsmengde Loso advarer mot at 2009 dermed kan se verre ut enn 2008 når det gjelder saksbehandlingstid. Vi ser at hver saksbehandler sitter med ti saker. Det gjør at det går et punkt der man ikke greier å holde den progresjonen vi ønsker, sier han. I tilegg er det slik at dersom reguleringskontoret overskrider tidsgrensen loven pålegger, så må kommunen si fra seg gebyret for saksbehandlingen. Dette fører til et enda større arbeidspress. Selv om kontoret ikke lenger har det store etterslepet Ifølge kontorleder i reguleringsplankontoret, erland loso, kan arbeidsmengden i 2009 bli en belastning. av saker er Losos stab redusert med en person. Det vi må gjøre er rett og slett å jobbe smartere og få tydeligere prioritet fra politisk hold. Det er tross alt vi som må se utbyggerne i øynene, sier Loso. I dag finnes det så mange organisasjoner som kan hjelpe bedre enn kommunen, sier enhetsleder for plan og næring, Jan einar Reiersen. For dårlig på næringssatsing Innovasjon Norge vurderer næringssatsingen til kommunene i Tromsøregionen som for dårlig til at de tør å satse her med sitt gründerprosjekt. Næringssjef Jan Einar Reiersen mener Tromsøs befolkning ikke er innovativ nok. n Ord: espen andreassen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Det etableres bedrifter, men på innovasjon kan vi bli langt bedre, sier enhetsleder for plan og næring, Jan Einar Reiersen. Problemet vi har i Tromsø er at det er for få som er sugne på å starte opp. Det er en relativt liten vilje til nyetablering, mener enhetslederen. Du kan godt si at vi ikke har mobilisert de sterke kreftene til å nyetablere. Det er en utfordring vi har og undersøkelser viser at vi ikke er sterke på nyetablering, sier han. Reiersen understreker at det finnes unntak. Det er stadig nyetableringer innen servicesektoren, men han mener det likevel er for få produksjonsbedrifter som starter opp, og det er også for dårlig stilt i de kunnskapsrike næringene. Det er for få bedrifter i de ulike bransjene slik at det ikke blir noe sterkt miljø ut av det, legger Reiersen til. tar grep for innovasjon Innovasjon Norge har tatt grep for å hjelpe kommuner i Troms med nyetableringer. Tjenesten de ruller ut skal bidra til velfungerende og serviceorienterte kommuner som legger forholdene til rette for gründerbedrifter. Bakgrunnen for tilbudet er at lokale bedrifter ofte er veldig avhengige av kommunale tjenester. Her kommer Tromsø kommune til kort. Samtlige kommuner i Troms ble vurdert for å finne de som kunne være i best stand til å delta i tjenesten. Kommunene som har blitt plukket ut til samarbeid med Innovasjon Norge er Skånland, Bardu, Målselv, Dyrøy, Berg, Lenvik, Kåfjord og Nordreisa. Ingen av kommunene i Tromsøregionen ble valgt ut. Det vi la størst vekt på i vurderingen er at kommunene har en kapasitet i førstelinjetjenesten. I Tromsø mener vi den var for liten og for dårlig i denne sammenheng. Det var også tilfellet med Balsfjord og Lyngen, forteller avdelingsleder i Innovasjon Norge, Gunnar Kvernenes. Vi følte at de kommunene vi valgte hadde en prioritering av næringsarbeid og utvikling i større grad enn resten av kommunene, legger han til. andre kan hjelpe bedre Det Kvernenes omtaler som «førstelinjetjenesten» er kommunens evne til å tilrettelegge for nyetablerte selskap. Det være seg i hovedsak rådgivning og informasjon. Til sammenlikning: I Lenvik kommune ( innbyggere) er det ansatt to personer hvis eneste formål er å tilrettelegge forholdene for etablerere. I Tromsø kommune ( innbyggere) er det kun én. Reiersen mener Tromsø ikke nødvendigvis her er for dårlig. I dag finnes det så mange organisasjoner som kan hjelpe bedre enn oss, slik som nettopp Innovasjon Norge. Nå jobbes det i tillegg med et regionalt utviklingsforetak, understreker han. Ifølge gunnar kvernenes i Innovasjon norge har Tromsø kommune for dårlig kapasitet for å ivareta nystartede bedrifter. VI UTFØRER ALT INNEN Suging/blåsing av masser og forurensede stoffer! Vi i Vacumkjempen Nord-Norge AS har spesialisert oss på vakuumsuging og blåsing/trykking (inntil 300 meter) av våte og tørre masser, med miljøvennlig utstyr. VÅRE ARBEIDSOPPGAVER KAN VÆRE: Tømming av sandfang på ufremkommelige plasser. Rensing av kommunaltekniske rør og pumpestasjoner. Avdekking av rør og kabler. Fjell og stikkrennerensking. Tyngre industrirengjøring. Uttak av kjeller og tilbakefylling av pukk. Beredskapsbedrift innen oljevern. Kun fantasien begrenser bruken! Vi blåser i hva vi suger! Vacumkjempen Nord-Norge AS stiller gjerne opp for befaring i Nordland, Troms og Finnmark, slik at vi i fellesskap med deg som kunde kan finne den riktige og mest økonomiske løsningen. Hjemmeside: e-post: Nyhet: Vacumkjempen Nord-Norge AS har fått tillatelse fra Statens forurensningstilsyn til innsamling av farlig avfall. (SFTs referanser: Arkivkode 2009/28, tillatelsesnummer T, risikoklasse 3) Ringveien 71, 9018 Tromsø, Tlf: , fax: , mob:

10 aktuelt Nær løsning for internasjonal skole Går alt etter planen står Tromsø International School klar til å ta i mot elever høsten Vår kunnskap er gull verdt når virksomheten er i økonomisk krise Drømmen om å endelig få på plass en internasjonal skole i Tromsø kan snart bli virkelighet. Status nå er at vi sender inn ny søknad for godkjenning av en privatskole til Utdanningsdirektoratet den 1. april. Hvis den går gjennom, forventer vi en oppstart høsten 2010, opplyser Hilde Ludvigsen (bildet), seniorrådgiver i Norinnova og styremedlem i Tromsø International School (TIS). Et must Ser man rundt i Norge i dag, så har alle byer med ambisjon om vekst en internasjonal skole. Det har kommet mange henvendelser om en slik skole, så det er et must, ja en dyd av nødvendighet at dette blir en realitet. Denne skolen gjør at vi kan gi et fullverdig tilbud til de arbeidstakerne vi ønsker å få til byen, og da spesielt innen framtidsrettede og kunnskapsintensive næringer som f. eks. bioteknologi og forskning, mener Ludvigsen. Fra flere hold blir det pekt på viktigheten av en slik etablering. Næringslivet har i flere år meldt fra at vi ser et sterkt behov for en internasjonal skole. Det har vært en utfordring i rekrutteringsøyemed at vi ikke har hatt et slikt tilbud, sier Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen og styreleder i TIS. Administrerende direktør i J.M. Hansen, Nina Hjort, peker på at internasjonal arbeidskraft er viktig for Tromsø og Nord-Norge. Vi må legge forholdene til rette for å benytte oss av internasjonal kompetanse, og en internasjonal skole er et viktig bidrag til dette. Alt som kan gjøre Tromsø mer attraktiv er jo positivt. En slik skole vil også være en erkjennelse om at vi setter pris på og ønsker utenlandsk arbeidskraft velkommen til byen. Det vil bli manko på arbeidskraft i fremtiden, så det gjelder å tenke langsiktig og å komme tidlig på banen. TIS skal være et supplement til offentlig grunnskole, men før skolen står klar er det en kronglete sti som skal trås opp. Forankring i næringslivet En slik prosess er komplisert og tar lang tid. Mens vi venter på godkjenning fra direktoratet jobber vi parallelt med å få godkjenning som International Baccalaureate School (IBO). Det tar gjerne flere år før man får en slik IBO-godkjenning, men når skolen i Tromsø starter opp, vil det være med en læreplan som er i tråd med øvrige IBO-skoler rundt i verden, opplyser Ludvigsen. Ifølge loven skal privatskoler være åpne for alle. I første omgang skal det være 50 plasser fordelt på første til tiende klassetrinn. Vi har stor tro på at vi fyller alle plassene. På sikt er det tenkt at tilbudet skal utvides til rundt 150 plasser, skisserer Hilde Ludvigsen. En internasjonal skole er avhengig av interesse og velvilje fra næringslivet. Dette blir det satt fokus på fremover. Skolen har behov for engasjement og forankring i det lokale næringsliv. 1. april blir det et informasjonsmøte for næringslivet, politikere og interesserte. Vi håper på bred støtte til TIS, og ønsker å få frem at en slik skole vil være en viktig del av det totale tilbudet man bør kunne tilby internasjonal arbeidskraft, sier Ludvigsen. Ole-Martin Lund Andreassen og Kurt Egil Henriksen. Advokat/dr.juris Ole-Martin Lund Andreassen og advokat Kurt Egil Henriksen har spesialkompetanse og erfaring innenfor insolvens-/ konkursrett, selskaps-, regnskapsog skatterett. Løsningsalternativene knytter seg til gjeldsforhandlinger/ gjeldskonverteringer og reetablering av forsvarlig egenkapital, samt restrukturering for salg. De gir også råd til hvordan styret skal opptre i beslutningsprosessene, herunder hvordan styrebehandling, begrunnelse og protokollering må gjennomføres for å unngå ansvar. Sjøgata 2 Postboks 1088, 9261 Tromsø Tlf Faks: Finanskrisen og påfølgende fall i realøkonomien gir økonomiske utfordringer for stadig flere bransjer og virksomheter, også i vår landsdel. Vårt firma har lang erfaring med oppdrag for virksomheter som har krevende økonomiske utfordringer. Vår bistand har som primært siktemål å finne kommersielle løsninger som ligger innenfor de rettslige rammer og krav til dekning, oppfyllelse og likebehandling som kontraktsparter, långivere og kreditorer kan gjøre gjeldende. Vi bistår også styret og daglig ledelse i hvorledes de skal opptre for å unngå ansvar for seg selv og virksomheten. I slike situasjoner er det høy personlig økonomisk risiko for daglig leder og styre. Ansvar antas å foreligge i omkring opptil halvparten av de selskaper som ender i skifteretten. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange bistår næringsdrivende og offentlig virksomhet med rådgivning og tvisteløsning, innen hele det forretningsjuridiske området. Les mer på OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN TRONDHEIM TROMSØ HAMMERFEST 18 19

11 aktuelt Inspirert til å starte egen bedrift Etter å ha vært med på å starte og drive ungdomsbedrift på skolen, har Kirsti Mikalsen bestemt seg for å starte for seg selv når anledningen byr seg. Vi har hatt en fantastisk lærer, og har lært utrolig mye. Det har vært veldig inspirerende, og jeg ønsker å fortsette med å produsere og selge klær også etter at ungdomsbedriften vår blir lagt ned til våren, sier Kirsti Mikalsen, som er salgssjef i ungdomsbedriften Ráissa. Den fantastiske læreren heter Gry Fors og underviser i design og håndverk på vg1 på Nordreisa videregående skole, hvor Kirsti Mikalsen og resten av bedriften Ráissa er elever. Vant pris Vi har fått kunnskap som det ikke er mulig å lese oss til, mener Mikalsen. Da ungdomsbedriften deltok på fylkesmessen for ungdomsbedrifter i Harstad 12. og 13. mars, hentet de hjem en delt førstepris for sitt arbeid med inkluderende arbeidsliv (IA). Ungdommene i bedriften er like forskjellige som ungdommer ellers i skolen, og et av målene med bedriften har vært å finne arbeidsoppgaver til alle, forklarer Gry Fors. Med bakgrunn fra egen håndverksbedrift, har hun delt sine bedriftserfaringer med ungdommene i Ráissa. Vi har lært mye om hvor viktig det er å holde tidsfrister, gjøre papirarbeid, hvordan vi skal møte kunder og hvordan vi skal få til et best mulig samarbeid, sier Charlotte Angell, markedssjef i ungdomsbedriften. Bratt Entreprenørskap er noe av det viktigste vi kan formidle til elevene i skolen, og jeg skulle ønske at det var et enda større fokus på det, mener Fors. Hun er ikke i tvil om at dersom hun selv hadde lært entreprenørielle ferdigheter som elev, hadde veien mot egen bedriftsetablering blitt litt mindre bratt enn det den ble. Jeg ante ikke hvordan jeg Med sin egen vri på det tradisjonelle samiske plagget luhkka, har kirsti Mikalsen og resten av ungdomsbedriften Ráissa gjort det veldig bra som bedrift, samtidig som de har lært mye om det å drive bedrift. skulle skrive en forretningsplan eller knytte kontakter. Gjennom jobbing med ungdomsbedrifter får elevene en realitetsorientering om hva en bedrift er og hvordan den skal drives, sier Fors. 40 bestillinger Til våren må Ráissa legge ned driften, og siden mange av elevene skal flytte til andre skoler, vil også produksjonen av det samiskinspirerte plagget Luhkka stoppe opp. I dag har de 40 bestillinger liggende, og elevene må regne med å bruke ettermiddagene og kveldene for å få ordrene ferdig. Vi har til og med liggende bestillinger fra USA, sier Kirsti Mikalsen. n Ord og bilder: Stig Brøndbo lærer gry fors ved nordreise videregående skole får mye skryt av elevene i ungdomsbedriften Ráissa; annette forfang hansen, karina Riise, kirsti Mikalsen, Marte Strandheim, Charlotte angell og henriette Strandheim. Satsing på UB gir resultater Stortingsrepresentantene Lena Jensen (SV) og Elisabeth Aspaker (H) er ikke i tvil om at satsing på ungt entreprenørskap skaper nye gründere. Av det første kullet med elever som lærte det å starte, drive og avslutte en bedrift gjennom ungt entreprenørskap, ble en av tre menn bedriftsledere. Det samme ble en av fire kvinner, sier Lena Jensen. Da fylkesmessen for ungdomsbedrifter i Troms ble åpnet, sa Jensen i sin åpningstale at satsing på ungdomsbedrifter, er å gi ungdom verktøy til å oppfylle drømmer. UB-satsingen er med på å gi elevene en innsikt i det å drive bedrift som det ikke går an å lese seg til. I tillegg er det med på å gi en mestringsarena for elever som er mer praktisk anlagt, og å gi elevene bedre muligheter til å være med på å forme sin egen og Nord-Norges framtid, sier Jensen. Under fylkesmessen var Jensen jurymedlem og var overveldet over kvaliteten på arbeidet som var utført av elever fra de 44 konkurrerende bedriftene. Også Elisabeth Aspaker var jurymedlem, og lot seg imponere over elevarbeidene og elevbedriftene. Det er en tverrpolitisk enighet om at det å satse på unge entreprenører er viktig for å få opp etablererraten i Norge. Vi trenger gründerånden inn i skolen, og må få skoleeierne til å bli enda flinkere til å satse på ungt entreprenørskap, sier Aspaker. Stortingsrepresentant elisabeth aspaker var svært interesset å snakke med ungdommene under årets fylkesmesse for ungdomsbedrifter i Troms. kristoffer Isaken, adam Berger Sørensen og olekristian Jenssen fra Breivika vgs bedriften Blikkfang ub vant førstepris for beste logo. Stortingsrepresentant lena Jensen var med i to juryer under årets fylkesmesse for ungdomsbedrifter i Troms. hun lot seg imponere over blant andre andreas Røst, Magnus Reiersen og henning Bjørnstad i Promo film ub. Bedriften fra Breivika vgs vant førstepris for beste brosjyre og beste selger. Nyhet! Bestill Taxi på SMS: Send Taxi til Bli kontaktet av nærmeste bil. Neste byggetrinn vil stå ferdig høsten Vi søker nye leietakere til det innovative miljøet i Forskningsparken! Ta kontakt for mer informasjon! 20 21

12 / Nordnorsk Kommunikasjon Tromsø a NNoNSe Foto: Marius Hansen Når kultur og næring spiller på lag blir virkningene ofte større enn fø rst anta tt Kultur og kreative næringer er avgjørende for en regions tiltrekningskraft og suksess. Vi i Næringsforeningen har som mål å videreutvikle Tromsø-regionen som en attraktiv motor i Norge. Derfor jobber vi tett sammen med både profesjonelle aktører og dyktige ildsjeler som gjør sitt for at vår region skal framstå som et spennende sted å bo, jobbe og leve. Som medlem drar du nytte av dette, og får tilgang til et åpent og engasjert nettverk som vil bidra positivt til din bedrift - både på kort og lang sikt. 22 markant 01/09 Meld inn din bedrift i dag! Ring oss på eller finn ut mer på 23 markant 01/09

13 tema kultursponsing Går etter publikum og pris Sponsorene i Tromsø ser først på målgruppe og pris når de skal vurdere sitt engasjement i en festival. Profileringsmulighet, som vi forbinder med idrettssponsing, havner bakover på lista. «karakterboka» n Tromsø Internasjonale filmfestival 66,4 poeng n Bukta 65,2 poeng n Midnight Sun Marathon 55,6 poeng n Døgnvillfestivalen 54,2 poeng n Riddu Riddu 52,7 poeng n Nordlysfestivalen 48,6 poeng n Ord: oddny J. Johnsen, Marie Smedsrød og Skjalg andreassen SPonSoReneS RangeRIng av kriterier 1) Målgruppe % 2) Pris % 3) Medieappell...94 % 4) «X-faktor»...91 % 5) Profileringsmuligheter % 6) Publikumsappell % 7) Kommersiell kreativitet % 8) Verdigrunnlag % 9) Kunstnerisk kvalitet...81 % 10) Festivalens ledelse % 11) Salgsmuligheter...47 % Døgnvillfestivalen scorer høyt på målgruppe. her fra fjorårets folkefest på valhall. (Bilde: Stig Brøndbo) Markant har satt sentrale sponsorer i Tromsøs næringsliv til å evaluere ulike suksesskriterier ved forskjellige festivaler. De velger å rangere målgruppe og pris som de viktigste kriteriene for sitt engasjement. At festivalen er synlig i media rangeres høyere enn publikumsappellen, mens «x-faktoren» det at festivalen klarer å skape noe ekstra som appellerer til sponsorens magefølelse rangeres vesentlig høyere enn kunstnerisk kvalitet. Samtlige festivaler gjør det dårlig hva angår direkte salgsmuligheter for sponsorene, men så er også dette kritieriet desidert minst viktig for sponsorene. Felles for de ulike markedsdirektørene er at de er svært oppdaterte og engasjerte i sine partnere. De fleste går inn i langtidsavtaler som strekker seg opp til tre år. Gode karakterer Jevnt over får de seks festivalene Markant har plukket ut svært gode tilbakemeldinger fra næringslivet. Øverst skiller Tromsø Internasjonale Filmfestival og Buktafestivalen seg positivt ut, mens Nordlysfestivalen med sin mer smale profil havner bakerst av de seks vi har vurdert. For oss er det avgjørende at arrangementet når bredt ut og har tiltrekningskraft på publikum utenfra. Vi bruker våre engasjement for å tilby lokale medlemsfordeler til Coopmedlemmer. Da går vi på de store festivalene fordi de dekker hele vårt område, kommenterer medlems- og markedssjef Marit Hemmingsen i Coop Nord BA. I likhet med de fleste av sponsorene Markant har intervjuet skal hun fordele sponsorbudsjettet sitt over et stort geografisk område, og til mange ulike prosjekt. Nåløyet for at vi går inn på festivaler i Tromsø har blitt trangere, rett og slett fordi de konkurrerer med tilsvarende arrangement i for eksempel Harstad eller Narvik. Viktig kanal For Mack er sponsorater en viktig profileringskanal fordi de ikke har lov å reklamere for seg selv. Spesielt når vi skal forsøke å nå et nytt 24 25

14 tema kultursponsing marked er det en fordel om vi kan støtte et lokalt arrangement samme sted som vi har fått en ny kunde, forklarer markedsdirektør Siri Hamnvik. Mack er svært bevisst på å være til stede på flest mulig arrangementer for å demonstrere sin lokale tilhørighet og engasjement. Når det gjelder festivaler har Mack i de senere år investert mye. Blant annet har de nå et hypermoderne mobilt tankanlegg, som har en kapasitet på 20 tappetårn. Det er mye arbeid å få inn et så stort anlegg og rigge seg til, så i kroner tjener vi ikke så mye på å være leverandør til festivalene, men som profilarena er festivalene gode for oss. Vi ønsker jo å presentere ølkultur, for eksempel vise fram at det finnes 32 kategorier av øl. Da kan vi for eksempel bruke Bukta hvor vi har to barer, og kjører litt mer spesielle ølsorter i den vesle baren i Paradisbukta. Gjennom sitt bryggeri i Skien er Mack inne i Countryfestivalen i Seljord som sitt desidert største prosjekt. Festivalen går over fire dager, har tre musikkscener og fire barer. Krever mer tilbake Tiden med uforpliktende engasjementer er på vei bort. Selv med de minste sponsorsummer følger det nå en forpliktelse. Kampen om sponsorkronene har ført til en profesjonalisering på begge sider av bordet. Søkeren stiller med gjenytelser, og bedriftene er mer bevisst på hva de vil ha ut av engasjementet. Ta «Gutta på skauen», det er et prosjekt Troms Kraft har valgt å støtte. Vi synes dette er et flott tilbud til lokalbefolkningen og i tillegg skal de arrangere en åpen dag i lavvoen i Tromsdalen for våre ansatte med familier, sier konserndirektør Hanne Karde Kristiansen. Vi har i de senere år også blitt flinkere til å utnytte våre sponsorater internt. Tidligere var det for det meste økonomisk bidrag til arrangør og en del kundepleie. Jeg tror endringen i sponsorholdning rett og slett bunner i at etterspørselen etter sponsormidler er blitt større, samtidig som bedriftene har blitt mer bevisste på å bruke sponsorater til å bygge merkevare og omdømme, både internt og eksternt. I stramme tider blir dessverre ofte sponsorbudsjettet et salderingsbudsjett. (Bilde: Stig Brøndbo) (Bilde: Ingun Mæhlum) (Bilde: Willy Rundmo) (Bilde: Anneli Brannfjell) Døgnvillfestivalen scorer vanvittig høyt på målgruppe, men scorer lavt på direkte salgsmuligheter og pris for sponsordeltakerne. TIFF scorer jevnt høyt på alle kriterier, med målgruppe og medieappell øverst. Lavest score får de på salgsmuligheter og kommersiell kreativitet. Nordlysfestivalen scorer dårligst på direkte salgsmuligheter og x-faktor, men høyt på pris og medieappell. Buktafestivalen har jevnt gode score men får sine beste karakterer på publikumsappell og pris, og lavest på salgsmuligheter for den enkelte sponsor. Riddu Riddu får desidert høyest score på verdigrunnlag, og scorer også bra på pris. De scorer lavt på salgsmuligheter for den enkelte sponsor og x-faktor. Midnight Sun Marathon har også relativt jevne score, med målgruppe som bestenotering. Lavest score på salgsmuligheter og kommersiell kreativitet. Nordlysfestivalen n Pris...24,00 n Medieappell...20,90 n Målgruppe...20,70 n Verdigrunnlag...20,25 n Kunstnerisk kvalitet... 19,00 n Profileringsmuligheter...18,43 n Publikumsappell...16,80 n Kommersiell kreativitet...15,59 n Festivalledelse...15,30 n x-faktor...14,18 n Salgsmuligheter... 7,34 Bukta n Pris...28,02 n Publikumsappell... 27,50 n Målgruppe...26,68 n Medieappell...25,30 n Verdigrunnlag...25,00 n Profileringsmuligheter...24,55 n Kommersiell kreativitet...24,55 n x-faktor...23,81 n Kunstnerisk kreativitet...22,00 n Festivalledelse... 18,90 n Salgsmuligheter...12,00 Midnight Sun Marathon n Målgruppe...25,20 n Verdigrunnlag...23,75 n Medieappell...23,00 n Pris...23,00 n x-faktor...22,68 n Publikumsappell...22,31 n Kunstnerisk kvalitet...22,00 n Profileringsmuligheter...19,69 n festivalledelse...17,10 n Kommersiell kreativitet...12,50 n Salgsmuligheter... 8,75 Metode: n Sentrale sponsorer i Tromsøs næringsliv er satt til å evaluere ulike suksesskriterier ved forskjellige festivaler. Hvert kriterium er i tillegg vurdert i viktighetsgrad sett med sponsorenes øyne. De totale gjennomsnittsscorene er lagt sammen og regnet om på en skala fra Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er en vitenskapelig kvalitetssikret undersøkelse, men en måling basert på intervjuer. n I forhold til festivalens profil er sponsorene bedt om å vurdere hvor vidt målgruppen er interessant, hvor vidt festivalen har en visjon/ ideologi som sponsoren ønsker å identifisere seg med, hvor vidt tilbudet er av en kvalitet sponsoren vil identifiseres med, hvor vidt publikumsbesøket er stort nok til å forsvare sponsorengasjementet og om festivalen er synlig i media. n Når det gjelder utbytte har sponsorene vurdert profileringsmulighetene i forbindelse med festivalen, hvor vidt de har muligheter for direkte salg, hvor flink festivalen er til å skape egne inntekter og muligheter tilpasset sponsorene og om «inngangsbilletten» i forhold til det man får ut av avtalen er høy eller lav. n I kategorien «Annet» har vi bedt sponsorene vurdere om festivalens frontpersoner nyter stor tillit og er personligheter sponsoren ønsker nærhet til, og til slutt x-faktoren: om festivalen har lyktes i å skape noe som appellerer til sponsorens magefølelse uavhengig av «objektivitet». Tromsø internasjonale Filmfestival n Medieappell...31,36 n Målgruppe...31,32 n Publikumsappell...29,16 n x-faktor...28,75 n Kunstnerisk kvalitet...25,92 n Profileringsmuligheter...24,84 n Pris...23,80 n Festivalledelse...22,08 n Verdigrunnlag...21,16 n Kommersiell kreativitet...15,60 n Salgsmuligheter... 9,00 Døgnvill n Målgruppe...34,80 n Medieappell... 27,50 n Publikumsappell...26,40 n Kunstnerisk kvalitet...24,20 n Profileringsmuligheter...22,00 n x-faktor...19,98 n Verdigrunnlag...17,10 n Kommersiell kreativitet... 12,99 n Festivalledelse...11,01 n Pris...9,92 n Salgsmuligheter... 8,74 Riddu Riddu n Verdigrunnlag... 27,72 n Pris...24,00 n Medieappell...20,90 n Kunstnerisk kvalitet...20,57 n Målgruppe... 19,55 n Festivalledelse... 19,49 n Profileringsmuligheter... 19,25 n Kommersiell kreativitet... 19,25 n Publikumsappell... 15,75 n x-faktor...13,32 n Salgsmuligheter... 8,

15 tema kultursponsing Frivillige som «sponsorobjekt» De frivilliges gratisarbeid for festival-tromsø gjør at festivalene og næringslivet tjener millioner av kroner, samtidig som Tromsø blir en mer spennende by å bo i. Produsent Lasse Pettersen i Buktafestivalen oppfordrer byen til å anerkjenne dette skattekammeret. Utfordringa til denne byen er å bli enige om å bygge opp en felles helårlig base av frivillige, og gjøre det enda mer attraktivt å være frivillig. Næringslivet og kommunen burde begge ta sin del av dette prosjektet. Registrerte frivillige bør få fordeler som følge av innsatsen sin. For eksempel billige kulturbilletter og rabatter i butikkene. Disse menneskene er helt avgjørende for at vi skal klare å arrangere store ting i Tromsø. Dette burde noen se, verdsette og videreutvikle, mener Lasse Pettersen (bildet). 2,5 mill kr Bukta har allerede søkt om midler til et slikt prosjekt både hos kommune, fylke og RDA, men samtlige har gitt avslag. Ifølge en ringvirkningsmåling utført av Bedriftkompetanse VINN as la frivillige igjen verdier for over 2,5 millioner kroner under fjorårets Buktafestival. Det er lavt estimert. Disse tallene er hentet fra vaktlistene våre, men de fleste jobber mye mer fordi de er så engasjert, mener Pettersen. Allerede har en fjerdedel av det antallet frivillige som skal jobbe på årets festival meldt seg. Noen frivillige kommer faktisk reisende fra andre deler av landet, og setter gjerne av en uke både før og etter festivalen for å kunne delta både på å rigge til og rydde opp. kurs og kompetanse For oss i Bukta er det viktig at vi forholder oss ordentlig til denne «næringskjeden» og sørger for at det attraktivt å jobbe for oss. Vi har 450 frivillige under selve festivalen og 35 som jobber frivillig for oss året rundt. Vi er veldig nøye med å gi folk kurs og kompetanseheving, og ikke minst attester ved endt innsats. I utlandet teller slik erfaring nesten mer enn utdanning på CV en din. Det at du er aktiv og tar samfunnsansvar er gjerne noe arbeidsgivere setter pris på. Bukta samarbeider allerede med TIFF om flere ting, blant annet kursing av frivillige. Men Pettersen mener hver enkelt festival i Tromsø har for lite ressurser til alene å koordinere et slikt prosjekt, og spiller ballen til kommunen og Næringsforeningen. Tromsø begynner å få et veldig artig årshjul av kulturbegivenheter. Det skyldes blant annet at tilgangen på frivillige er så god. her er en oversikt over registrerte festivaler finnmark, Troms og ofoten. vi må ta forbehold om at noen mangler. Januar Tromsø Internasjonale Filmfestival Nordlysfestivalen, Tromsø Ilios, Harstad februar Mars Vinterfestuka, Narvik No Siesta, Fiesta!, Tromsø april Saami Påskefestival, Kautokeino Yukigassen, Vardø Mai Alta Soul og Bluesfestival Singelfestivalen, Andøya Juni NUFF (Nordisk Ungdoms filmfestival), Tromsø Nordkappfestivalen Festspillene i Nord-Norge, Harstad Midnight Sun Marathon, Tromsø Juli Riddu Riddu, Kåfjord Skiipagurrafestivalen, Tana Midnattsrock, Lakselv Chrisfestivalen, Kjøllefjord Buktafestivalen, Tromsø Márkomeannu, Evenes Havnnes Kulturfestival* august Karlsøyfestivalen, Karlsøy Kalottspel, Målselv Varangerfestivalen, Vadsø Ølfestivalen, Tromsø Aronnesrocken, Alta Døgnvill, Tromsø September Tromsø World Music Festival Nordkapp filmfestival oktober Ordkalotten, Tromsø Arctic Trombone& Lowbrass festival, Tromsø Insomnia, Tromsø november BarentsJazz, Tromsø * Ikke registrert webaktivitet i 2009 Ressursen av frivillige i Tromsø bør forvaltes bedre, mener lasse Pettersen. (Bilde: Johan Gustavsen) Fokus på profesjonalisering Buktafestivalen går nå inn i sitt sjette år. For stiftelsen som er arrangør er det vel så viktig at samarbeidspartnerne føler et eierskap til festivalen som at de bidrar med kroner. Vi var kjempenervøse i høst fordi flere av de store langtidsavtalene utløp og måtte reforhandles, samtidig som finanskrisa skylte over oss. Men alle ble med videre og flere valgte å gå inn med enda større innsats, forteller en fornøyd produsent, Lasse Pettersen. Han ramser kjapt opp det Bukta selv mener er de fire årsakene til festivalens suksess. n Det var godt vær første året n En enorm oppslutning fra frivillige n Knallhard kostnadskontroll n Gode samarbeidspartnere Flere ansatte involveres Selvsagt er det sentralt med samarbeidspartnernes økonomiske innsats, men det viktigste for oss er at alle samarbeidspartnere tar et eierskapsforhold til festivalen. Vi merker at de vi samarbeider med i større og større grad iverksetter sine ansatte direkte i Bukta. Undervegs gjennom året er Buktas fire ansatte og 35 helårlig frivillige stadig i møter med sine samarbeidspartnere for å fortelle både markedssjefer og øvrige ansatte om Buktas verdier og mål. Vi forsøker å bli stadig mer profesjonelle på det vi driver med, og bruker en del tid på reise rundt om i verden for å lære av andre festivaler. Jeg vil si at Bukta hele veien har vært flink på evaluering. Styrken vår er dokumentasjon, vi har vært flinke til å se hvor vi må forbedre oss og flinke til ikke undervurdere hva nye ideer vil kreve. Stiller krav Bukta går ikke på noen tradisjonell «tiggerferd» for å hente sponsorater. Bukta er og skal være rock, øl og sjømat i fjæresteinene i nord norge. (Bilde: Tor Arne Vestbø) Alle våre partneravtaler starter med en idé og et behov, som vi så går ut i markedet og leter etter partnere for å realisere. Vi stiller ganske store krav til våre samarbeidspartnere, som blant annet må oppfylle strenge miljøkrav i takt med Buktas miljøprofil. Det gjør at det ofte ikke er penger, men vel så mye kompetanse og løsninger vi er på jakt etter. Vi velger å samarbeide med de som forstår hva vi gjør, og tar konsekvensen av våre verdier. Vi profilerer kun tre ting: rock, øl og sjømat. Du vil ikke få lov å tapetsere Bukta med logoen din, uansett hvilken sponsorsum du kommer med. Bukta opplever også at mange samarbeidspartnere har utviklet seg i takt med festivalen. Bukta skal være en arena for læring og næringsutvikling. Det viktigste for oss er å ha med partnere som vil være med å utvikle festivalen og seg selv videre. mer nasjonal Neste mål for Bukta hva angår samarbeidspartnere er å få på plass flere nasjonale aktører. Gramo er første og foreløpig eneste nasjonale samarbeidspartner. Bukta drømmer blant annet om en nasjonal medieavtale for å få muligheten til å annonsere mer i landsdekkende medier. Ifølge en ringvirkningsanalyse utført av Bedriftskompetanse VINN AS trakk fjorårets festival i underkant av 2800 tilreisende publikummere, og det er i hovedsak disse som gjør at næringslivet tjener ekstra i løpet av festivaldøgnene. I fjor ble det anslått at Bukta genererte direkte økonomiske inntekter på 15, 7 millioner. Ved siden av Buktas egne billett- og sponsorinntekter på like over 12 millioner kroner

16 tema kultursponsing Bygger bedriftskultur med kultursponsing Gjennom sitt Buktaengasjement vil Eksportutvalget for fisk bygge bedriftskultur internt og bolyst i byen. Informasjonsdirektør Christian Chramer anbefaler alle bedrifter å finne seg et «hjertebarn». Det er ikke de store økonomiske musklene som skal til for å synliggjøre deg gjennom ulike prosjekter i regionen. En liten bedrift kan bidra på uvurdelig måte og bli svært synlig gjennom arbeidsinnsats, kompetanse og engasjement, mener informasjonsdirektør Chramer i EFF. Han har selv erfaring fra «den andre siden» da han var i arrangementsstaben til Mandela-konserten. Han har skrevet en master basert på blant annet erfaringene derfra. Chramer tror på at alle bedrifter uansett bransje eller størrelse har muligheten til å løfte seg selv og et kulturprosjekt, og at kulturprosjektet og bedriften kan utvikle hverandre på en positiv måte. Men da må det forankres i hele organisasjonen, både oppover og nedover. Allmøte Bukta er et slikt prosjekt for EFF. Pengesummen de bidrar med er beskjeden i forhold til den øvrige involveringen. Selskapets 34 ansatte i Tromsø innkalles til allmøter for å komme opp med ideer til hvordan de best kan profilere sjømat på festivalen år etter år. I fjor kom de på å lansere «fesk&potedes» og å pakke det i spesialtrykt EFF-avispapir som hadde tekster om sei og tekster om eksportutvalget. I tillegg fant de på å bygge en fiskehjell på festivalområdet for å dele ut tørrfisk gratis til gjestene. Når vi engasjerer oss ser vi på profil, på målgruppe, på hvordan vi kan få synlighet på våre verdier og hvordan vi kan skape engasjement hos våre ansatte, forklarer Chramer. Bukta er veldig tydelig på at de vil bli verdens beste festival. At den ikke vil vokse i omfang men i kvalitet, og den har en svært sammensatt målgruppe fra familier til godt voksne som vi ønsker å gjøre til sjømatambassadører. Tester seg selv Gjennom engasjement som Bukta kan EFF kjøpe seg gode erfaringer og teste seg selv ut for større oppgaver. For oss er det viktig at alle ansatte skjønner hva vi ønsker oss ut av festivalsamarbeidet. I fjor gikk 25 av EFFs ansatte i «vaktturnus» på festivalområdet for å dele ut tørrfisk og fortelle om EFF og organisasjonens arbeid. Slik må hver enkelt ansatt kjenne sin egen arbeidsplass så godt at de kan svare på ulike henvendelser. Uansett hvilken rolle de har i EFF til hverdags. Vi klarer selvsagt ikke å ha det samme engasjementet overalt, men vi har hele veien tydelige krav på hva vi vil ha ut av vår involvering. Skal du ha støtte fra oss må det du foretar deg ha sjømatprofil, smiler han. Svein erik mikkelsen og administrerende direktør trond arne kongsli SatSer på fiberbasert kommunikasjon - Gjennom leveranser til blant annet helsesektoren og finansmarkedet har vi utviklet løsninger som gir kundene sikker og rask kommunikasjon. - Våre løsninger består kun av fiberoptiske linjer, forteller salgssjef Svein Erik Mikkelsen i Pronea, og legger til: - Om en fiberoptisk linje går ned, vil trafikken automatisk føres via en av selskapets andre linjer. Dette kalles redundans og er ledestjernen i våre løsninger. Derfor har de største nordnorske bedriftene valgt oss til alle sine kontorer. Det tar vi som et kvalitetsstempel. Sikkert og Stabilt Administrerende direktør i Pronea, Trond Arne Kongsli, forteller at ettersom avhengigheten av et sikkert og stabilt nett øker, ser vi at også mindre bedrifter blir opptatt av kvalitet på sine kommunikasjonsløsninger. - Et samarbeid og avtaler om utveksling av trafikk både med lokale, nasjonale og internasjonale aktører gjør tilbudet komplett. Pronea kan levere kommunikasjon og nettløsninger der bedriften har behov, fra Arnøya til Stockholm, forteller han. Dyktige medarbeidere Kompetente og engasjerte medarbeidere er viktig for å lykkes. - Gjennom erfaring fra de første fiberoptiske linjer i Bredbåndsfylket Troms og i Troms Kraft Fiber, har vi opparbeidet erfaring og og høy kompetanse på denne type kommunikasjon og løsninger, forteller Trond Arne Kongsli. bynett I privatmarkedet tilbyr Pronea blant annet åpne nett, Bynett, der kunden selv kan velge tjenester fra andre aktører enn leverandøren av selve nettet. - Da kan flere leverandører fritt tilby tjenester over dette nettet og konkurransen mellom leverandørene gir kundene de beste og beste og mest konkurransedyktige tjenesten, konstaterer Svein Erik Mikkelsen. Fakta: Pronea as er Nord-Norges største fiberselskap. Navnet er sammensatt av det latinske nea som betyr nyheter, og forstavelsen pro som forsterker dette, altså for nyheten eller for det nye. Pronea har vært i drift fra 1. januar 2008, etter at den operative virksomheten i Troms Kraft Fiber AS ble fusjonert inn i Bredbåndsfylket Troms sitt datter selskap Nætt AS. Selskapet har 24 ansatte. Pronea har sitt hovedkontor i Tromsø, og videre avdelinger i Oslo, Harstad, Alta og på Setermoen. Pronea skaper et høykapasitetsnett som gir offentlige instanser, bedrifter og private tilgang til de beste og mest fleksible digitale tjenester. Informasjonsdirektør Christian Chramer på jobb i Bukta for EFF. (Bilde: Thomas Schanche) Pronea as Evjenveien 46, 9291 Tromsø Tlf ,

17 annonse DM A4 Vindusvask Tromsø:DM A4 Vindusvask :58 Side 1 Slipp sommeren inn med vindusvask fra ISS Vær tidlig ute med bestilling av vårens vindusvask, så ser du bra ut til 17. mai. Ta kontakt med: De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er det fint å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte. Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges mest krevende bankkunder, uansett størrelse. DnB NOR. Vi vil gjerne være med. Jørn Nystrand Mobil E-post Vi sees! Vil du ta en prat? Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg _186x236_Destørstefisker_mp.indd :46:

18 tett på tre I DAG: Unge ledere Unge og ambisiøse Flere av dagens unge vegrer seg for å gå inn i krevende lederroller, men for tre unge ledere i Tromsø gir den krevende lederrollen mer energi. Etter flere år som frisør, åpnet 28-årige Linn Veronica Hansen frisørsalongen Høst i Nå leder hun seks frisører. 27-årige Stian Buøy Olsen ble headhuntet fra Trondheim til Rica Hotel i Tromsø. Han er nå i sin tredje hovmesterstilling. 34-årige Line Haug har vært leder siden hun var tidlig i tjueårene. Først i Free Record Shop, så i Kilroy Travels, og nå ved Åhléns Tromsø. n Ord: Astri Edvardsen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Skal man finne meningen med livet, så har man ikke tid til å bli leder, forklarer Carlo Duraturo i konsulentselskapet Universum i et intervju med Dagens Næringsliv. Universum har nylig levert en undersøkelse basert på intervju med 4500 norske studenter. Den konkluderer med at stadig færre unge vil bli ledere. Duraturo mener dette henger sammen med at de unge heller vil prioritere et rikt privatliv. Privatlivet kommer i andre rekke for Stian Buøy Olsen. Jobben blir ofte prioritert framfor andre ting, men det bekymrer ikke hovmesteren. Heller tvert imot. Jeg vil mer «spise opp» jobben. Den er en stor del av livet mitt, sier han. Det henger sammen med at han stortrives på arbeidsplassen, og i tillegg har han et sterkt ønske om å ha oversikt og kontroll. Headhuntet til byen Den nå 27 år gamle trønderen Stian ble headhuntet til Tromsø av Rica Ishavshotel. Han hadde da hatt hovmesterstillinger ved to restauranter i Trondheim. Nå er nylig ferdig med et lederprogram i regi av Nordnorsk lederutvikling, og satser på å klatre videre oppover. Stian er ambisiøs og vil videreutvikle seg både som fagperson og leder i hotellbransjen. Ønsket om å bruke sine kunnskaper og være med på å forme et produkt, fikk Stian inn i lederrollen. Jeg ville være med på å «dra lasset» og vise folk veien. For å bli leder er det viktig å være flink til å motivere og lære bort. Videre er det vesentlig å være mottakelig for innspill og gjøre nytte av disse. Du skal lede i fellesskap, men også være klar for å ta tøffe avgjørelser. Og makte å være hardhudet innimellom, mener han. Kort og godt Av seg selv som leder krever Stian at han klarer å sette tydelige mål, og ved hjelp av de ansatte nå disse. Jeg fokuserer på kvalitet i arbeidet som gjøres. Det skal også gå hånd i hånd med effektivitet. Det skal leveres et best mulig produkt på en økonomisk gunstig måte. Stian er opptatt av å inkludere de ansatte i beslutningsprosessen for hvordan målene skal nås. Som fersk leder vedgår Stian at han nok hadde vel fastlåste prinsipper og var direkte kommanderende. Samtidig krevde driften han styrte den gang at han var noe bestemt. Nå mener han selv å ha fått et bredere og mer helhetlig perspektiv på det å være leder, blant annet takket være gode forbilder på hotellet. Miljølederen Linn Veronica Hansen (28) åpnet sommeren 2007 den miljøvennlige frisørsalongen Høst. Konseptet var nytt og Linn Veronica ny som leder. Hun fokuserer på at hennes lederskap skal fremme bedriftens mål om å bli bedre, og er bevisst på å lytte og ha en åpen dialog med de ansatte. Videre har hun en mer uformell lederstilling hun ønsker ikke et stort skille mellom seg selv og de ansatte. Vi driver salongen i lag, fastslår Linn Veronica. Alle jobber tett sammen og snakker mye om jobb. Men beslutninger, såkalte sjefsavgjørelser, er det hun som må ta. I tråd med hennes ledelsesfilosofi, krever hun av seg selv at hun som leder er forekommende, men tydelig. Jeg prøver å tilrettelegge, men også være bestemt, utdyper hun. Ambisjoner Som relativt ny i lederollen føler hun at hun kan utvikle seg mye som leder. Det er viktig at jeg klarer å motivere de ansatte. Det skal være hyggelig å gå på jobb, smiler hun. Fordi Høst-konseptet er spesielt og det aktuelle markedet er svært dynamisk, er det viktig å holde seg oppdatert. Derfor sender hun gjerne ansatte på aktuelle kurs og Linn Veronica Hansen n Stilling: Innehaver av og daglig leder ved frisørsalongen Høst n Alder: 28 år n Sivilstatus: Singel. Sønn på 5 år. n Tid som leder: 2 år n Leder for: 6 frisører messer. Det virker inkluderende og blir en motiveringsfaktor. I hverdagen skulle hun gjerne hatt mer tid. Hun jobber full stilling som frisør, og kjenner at hun gjerne skulle fått fokusert mer på de administrative oppgavene. Leder, mamma og musiker Siden Høst ble etablert, har skillet mellom jobb og fritid i stor grad blitt visket ut. Linn Veronica klarer ikke la jobben ligge dersom en situasjon oppstår, og siden hun selv er gründer og innehaver står hun på ekstra. Hjemme er den femårige sønnen førsteprioritet mens det øvrige privatlivet er blitt satt til side. Men i den siste tiden har hun jobbet aktivt for å få mer fritid. Påfyll på privaten gir bedre yteevne på jobb, mener hun. I 2007 vant hun og søsteren en radiohitkonkurranse med Veansis og mottok et stipend på kroner. Pengene skulle brukes til plateinnspilling, men kort tid etter åpnet Høst og følgelig måtte gründeren legge musikk-karrieren på hylla. Snart tar hun den fram igjen. Til høsten skal duoen i studio. Musikk er en viktig ting som gir energi, sier Hansen. Allerede mangeårig leder 34-årige Line Haug har vært leder siden hun var tidlig i tjueårene. Først i Free Record Shop, så i Kilroy Travels, og nå ved Åhléns Tromsø. Den energiske butikksjefen har stor arbeidskapasitet, og ikke minst store ambisjoner. Markedsøkonomen var med på å etablere Free Record Shop i Norge og Sverige i Etter lærerike år i underholdningskjeden, tok hun steget inn i reiselivsbransjen. Hun begynte å jobbe i Kilroy Travels Stian Buøy Olsen n Stilling: hovmester ved Rica Ishavshotel n Alder: 27 år n Sivilstatus: singel n Tid som leder: 2 ½ år n Leder for: 5 faste servitører og ca. 50 ekstraservitører med personalopplæring og ble etter hvert byråleder. Etter sju år skiftet hun igjen beite og trådde inn i interiørverdenen Åhléns. Rettferdighetssans Line søker lederrollen fordi hun ønsker en inspirerende og relasjonsbasert arbeidshverdag. Videre er hun opptatt av rettferdighet. I en lederstilling vet Line at hun kan gjøre noe for å skape rettferdige rammer på arbeidsplassen. Jeg er også vant til å stille opp og stå på. Det er viktige lederegenskaper. Jeg tenker også at det er viktig å ha et godt overblikk. En leder skal kjenne jobben sin og ha oversikt over hva de ansatte skal gjøre. I mitt tilfelle er det av stor betydning å kjenne butikken godt. Å vite hva du snakker om, er viktig når du skal coache og motivere ansatte, sier hun. Kravstor Line Haug stiller høye krav til seg selv. Hun ønsker å kontinuerlig få påfyll og holde seg oppdatert på Åhléns-fronten. Som leder krever hun av seg selv at hun skal være tydelig og ærlig. Hun ønsker ikke at saker skal ligge og ulme det setter kroker i beina på teamarbeidet. Målet er at Åhléns Tromsø skal bli den mest lønnsomme Åhléns-butikken per kvadratmeter i Norge. En forutsetning for det er i følge Line et godt butikkmiljø og personale som trives. Hun føler seg ikke oppspist av jobben. Det er heller motsatt. Jeg er alltid på jobb og har valgt å «spise opp» jobben. De bærer over med meg, ler hun, og henviser til samboer, familie og venner. Samtidig presiserer Haug at familien står som nummer en på prioriteringslista. Line Haug n Stilling: Butikksjef ved Åhléns Tromsø n Alder: 34 år n Sivilstatus: Samboer og to småbarn. n Tid som leder: 13 år n Leder for: 8-12 butikkansatte (etter sesong) Da hun blir spurt hvor hun lært mest om ledelse, trekker hun fram venninne. Hun er direktør og har en alvorlig hjertefeil. På tross av at hun er syk, jobber hun hundre prosent. Line finner venninnens arbeidsmoral og kapasitet til å lede svært motiverende

19 medlemsnytt Vinner kampen om kundene Butikker som jobber med kundetilfredshet og utvikling av kompetanse er vinnerne i kampen om kunden. Navn: Jens Johan hjort Stilling: Selvstendig næringsdrivende. Arbeidssted: advokatene Rekve, Pleym & Co Antall år ansatt: 13 1/2 år hvordan oppsummerer du en skikkelig god arbeidsdag? TIL har ydmyket Stabæk borte på søndag, mandag morgen tikker det inn en glitrende dom fra retten. Da går resten av dagen - og uka - som en drøm. Du får være leder i en annen bedrift i én uke hvilken velger du og hvorfor? Jeg har egentlig min fulle hyre med å lede meg selv. Men jeg savner allerede TIL dypt. Jeg velger TIL i den uken det blir klart at seriegullet 2009 er i boks. Du får mulighet til å være gründer i ett år hva vil du gjøre? Jeg ville med Piet Heins tillatelse startet livsgledebedriften «Husk å elske mens du tør det - husk å leve mens du gjør det». hva gjør du for å lade batteriene? Drar på hytta i indre Troms med Nina, gutta og god rødvin. nettsider du må innom daglig? TILs hjemmeside og Google. Bok på nattbordet nå? Verdenshistorien for barn, Hamsuns Pan og Shantaram av Gregory David Roberts en eksistensiell «tour de force» jeg fikk av min favorittsvigermor til jul. hva bør næringsforeningen fokusere mest på fremover? Jeg syns Grete og Næringsforeningen gjør en glimrende jobb. For øyeblikket ligger en storstue for idretten i Tromsø mitt hjerte nærmest. Jeg er overbevist om realiseringen av Storstuen er utmerket næringspolitikk. Høsten 2008 tilbydde Næringsforeningen/Driftig sentrum sine medlemmer et kundetilfredshetsprogram som hadde til hensikt å avdekke salg- og servicenivået innenfor varehandelen og servicemarkedet. Det var i alt 26 bedrifter fra både sentrum og Jekta Storsenter med, og cirka 200 medarbeidere har mottatt tilbakemelding fra «Mystery shoppere» som uanmeldt har kartlagt servicenivået i butikkene i perioden september 2008 til mars Samtidig har alle deltatt på to salgskurs med tema «fra ansatt til bevisst medarbeider» og «fra bevisst medarbeider til selger». utmerket seg Handel bygger på tillit og tillit bygges i stor grad ved at selger viser kompetanse, produktkunnskap, entusiasme og begeistring. Taras i Mackgården, Optik Spesialbutikken i Lilletorget og Helmersen i Storgata i Tromsø sentrum utmerket seg spesielt og ble kåret som best på kundetilfredshet. Det var skikkelig trivelig at vi kom så godt ut av denne kartleggingen. Likevel var det ikke veldig overraskende. Det er en dokumentasjon på at kundemøtene våre er riktige, men det er langt frem til perfeksjon. Å ta kundene på alvor og det å øke vår egen og kundenes kunnskap er en kontinuerlig prosess, opplyser Sindre Helmersen ved Helmersen delikatesser. fokus på kunden Også hos Optik Spesialbutikken ble resultatet som forventet. Årsaken til de gledelige tilbakemeldingene er våre gode medarbeidere, som har bunnsolid fagkunnskap som oppdateres kontinuerlig, sier daglig leder Roald Skogvik. Felles for de tre butikkene er at de har et bevisst forhold til imøtekommende kundepleie og kompetanseutvikling. Så også hos Taras i Mackgården: Det var veldig artig å komme så godt ut av dette. Vi har alltid satt fokus på god service, men med dette kurset har alle de ansatte blitt mer bevisst på akkurat dette. Vi gjennomfører kompetansehevende kurs en til to ganger i året, og jeg ser ikke bort fra at vi kommer til å melde oss på en ny runde Mystery shopping i fremtiden, forteller daglig leder Mette Mack. Daglig leder Per Skinmo i firmaet Ukjent Kunde aner en gledelig utvikling hos servicebedriftene i Tromsø. Mystery shoppingen og kursene i Tromsø anser vi som meget vellykket, det har vært ei god utvikling ved bedriftene som har vært med. Vi har hjulpet bedriftene med å få fokus tilbake på kundene, som jo er det viktigste for alle disse aktørene. Sindre helmersen, Mette Mack og Roald Skogvik driver butikker som oppnådde høyest skåre i kundetilfredshet. hyggelig, men ikke veldig overraskende, mener de tre, som alle satser på kontinuerlig kompetanseheving av sine ansatte. Nytt salgskurs i Mystery shopping Det er planlagt en ny runde for byens bedrifter med dette populære kundetilfredshetsprogrammet. Denne gang med oppstart i løpet av mars/april og med første salgskurs 26.mai. Formålet er å gi deltakerbedriftene økt omsetning og fornøyde kunder og medarbeidere. Næringsforeningen og firmaet Ukjent Kunde samarbeider om programmet, som er et tilbud til butikker og bedrifter som driver innen salg og service. Programmet inneholder syv kartlegginger (Mystery shopping) med tilbakemeldinger, og to salgskurs den 26.mai og 29.september. Begge er på kveldstid i fjerde etasje i Næringslivets Hus. Hele programmet koster kun kr eks. mva. pr. butikk og alle medarbeidere i bedriften kan delta. Mystery shoppere vil være i gang allerede like etter påske. Bindende påmelding gjøres til Næringsforeningen innen 15. april. Ved påmelding fører du også opp antall ansatte som skal delta. Er det spørsmål så er det bare å ta kontakt på telefon eller 36 37

20 Kommunikasjon Tromsø Foto: Marius Hansen medlemsnytt I Næringsforeningen er det ingenting som heter bak lukkede dører Åpenhet, dialog og samhandling er nøkkelfaktorer for å skape næringsutvikling. Vi i Næringsforeningen har som mål å videreutvikle Tromsø-regionen som en dynamisk motor i Norge. Hver eneste dag jobber vi for å sette viktige saker av lokal, regional og nasjonal betydning på dagsorden. Som medlem får du førstehånds kjennskap til planer og viktige prosesser, og tilgang til et åpent og engasjert nettverk som vil bidra positivt til din bedrift - både på kort og lang sikt. Feiret fyrtårn for miljøet Med 72 miljøsertifiserte bedrifter er Tromsø er en av de beste byene i Norge på miljøsertifisering. Det er utelukkende en vinn-vinn situasjon for de som ønsker å bli miljøfyrtårn, sier ordfører Arild Hausberg. rd: espen andreassen ilder: Rune Stoltz Bertinussen Etter at den noenlunde høytidelige seremonien ble unnagjort i Tromsø Rådhus 6. mars hadde antallet miljøfyrtårn i Tromsø kommune økt drastisk. Med de 25 nye sertifiseringene er byen oppe i 72 miljøfyrtårn, noe som gjør Tromsø til den tredje beste i landet. Relativt sett vil jeg nok si at vi ligger helt på topp. Vi er jo tross alt en mindre by enn Oslo og Bergen, påpeker direktør i Næringsforeningen, Grete Kristoffersen. Programmet «Grønne Lønnsomme Tromsøbedrifter» er et samarbeid mellom Næringsforeningen og Grønn Hverdag og har som formål å gi bedrifter bedre kompetanse i miljøspørsmål. På sikt tar programmet mål av seg til å få 100 bedrifter sertifiserte som miljøfyrtårn. en vinn-vinn situasjon Sånne sprang som dette med 25 nye miljøfyrtårn på én dag lover bra. Det hjelper oss å nå vårt mål med å få stempelet som klimavennlig by, sier ordfører Arild Hausberg. Han kan ikke se noen ulemper med at flere melder seg på. I dagens miljøsamfunn mener han miljøfokus bare er et konkurransefortrinn. De sparer jo penger på det. Forbruket av papir, emballasje og annet engangsmateriale går jo ned. Det er utelukkende en vinnvinn situasjon for de som ønsker å bli miljøfyrtårn, sier han. Han innser imidlertid at Tromsø kommune har litt å gå på før de selv er det miljøforbildet de ønsker å være. Transportsektoren er den store forurenseren. Kommunen skal feie for egen dør med å få ned oljeforbruket og få opp den kollektive andelen, spesielt i rushtiden, sier Hausberg. ordfører i Tromsø, arild hausberg, deler ut sertifikatet som gjør at bedriftene kan kalle seg «miljøfyrtårn». Ledere og ansatte på HMS-kurs Onsdag 11. mars arrangerte Næringsforeningen i Tromsø HMS-kurs for 20 ledere og ansatte fra ulike bedrifter i Tromsø-området. Ifølge arbeidsmiljølovens 3.5 er alle arbeidsgivere nå pålagt å gjennomføre kurs i HMS, så interessen for slike kurs er derfor ekstra stor. Dette kurset henvendte seg spesielt til leder og ansatte i bedrifter med mindre enn 10 ansatte, og allerede til høsten planlegges et tilsvarende kurs for våre medlemmer sier Kjell Arvid Andreassen i Næringsforeningen. Meld inn din bedrift i dag! Ring oss på eller finn ut mer på 38 markant 01/09 39

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Tromsø Living for en mer attraktiv Tromsø-region Presentasjon av resultatene av forstudien

Tromsø Living for en mer attraktiv Tromsø-region Presentasjon av resultatene av forstudien Tromsø Living for en mer attraktiv Tromsø-region Presentasjon av resultatene av forstudien Pressekonferanse SpareBank 1 Nord-Norge, 09.03.09 kl 12 Pressekonferanse 12:00 Velkommen ved Bård A. Hall Adm.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen

Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen Grønnegata 83 P.b. 464, 9255 Tromsø Tlf. 77 66 52 30 post@nftr.no www.nftr.no Næringsforeningens opprinnelse går helt tilbake til 1844 med etableringen

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte 1 Agenda Presentasjon av prosjektet Arbeidsmodell/prosess Tidsplan Milepæler Status Lansering Videre fremdrift Harstadregionens Næringsforening

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Årsrapport 2010. Næringsforeningen i Tromsøregionen

Årsrapport 2010. Næringsforeningen i Tromsøregionen Årsrapport 2010 Næringsforeningen i Tromsøregionen Næringslivets største nettverk og drivkraft for utvikling Næringsforeningen i Tromsøregionen legger ambisjonen høyt for hva vi ønsker å oppnå gjennom

Detaljer

Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord

Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord Det finnes ett kjennetegn som mange av våre medlemmer har felles: I Næringsforeningen finner du ca. 700 medlemsbedrifter som hver eneste dag

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Agenda Kick-off seminar Velkommen bakgrunnen for BioTech North Næringsforeningens rolle i prosessen til navet for bioteknologi Grete Kristoffersen,

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Reiseliv i Nordområdene

Reiseliv i Nordområdene Reiseliv i Nordområdene Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Ungt Entreprenørskap Tromsø 26. mai 2010 .. Den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn er tilstede!

En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn er tilstede! Den Store Workshoppen Sortland 06.03.09. Deltakere : se vedlagte deltaker listen. Innledning ved: Regionrådsleder Johnny Solsvik. En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS

ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS LEDELSE, MÅL OG GOD PRAKSIS(?) De gode historiene- om å lykkes! Tobias, tidligere elev, gründer og master student NHH: Fokuset på UB var for meg unikt. At jeg nå driver

Detaljer

Innkalling Årsmøte 2014

Innkalling Årsmøte 2014 Innkalling Årsmøte 2014 Tid og sted: mandag 7. april, kl 16.00, Senter for IKT i utdanningen (Killengreensgate 6. Tredje etg. Inngang ved Fiskecompagniet). Saksliste Årsmøtet behandler følgende saker:

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Mentortjenesten i Innovasjon Norge

Mentortjenesten i Innovasjon Norge Mentortjenesten i Innovasjon Norge Kollegaforum 2015 Lampeland 26. november 2015 Advokat Joachim Charlsen Pande Hva skal jeg snakke om? Mentorordningen generelt Hvordan er det vi i EY jobber med mentorordningen

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER Etablert av og for næringslivet Norsk-Russisk Handelskammer (NRHK) ble etablert som en bransjeuavhengig forening av et tjuetalls bedrifter 20. oktober 2003. Kammerets medlemmer

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00 Lebesby kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Stine Akselsen, Bjørn

Detaljer

Tromsø 28. juni 2005

Tromsø 28. juni 2005 Tromsø 28. juni 2005 Agenda Velkommen Presentasjon av deltakere Presentasjon av ideen om gründersenter i nord Spørsmål/diskusjon Oppsummering Interimstyret Torbjørn Evanger, KS Troms Ann-Kristin Edvardsen,

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Trondheimsregionen 10 kommuner med 280.000 innbyggere Regionen vokser med 4.000 i året Halvparten er arbeidsinnvandrere

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker»

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Merut inviterer til informasjon og diskusjon om hvordan utvikle næringslivet i kommunen videre med følgende tema: 1. Presentasjon

Detaljer

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM LEDER FOR INNOVASJON NORGE RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE Lars Dahlgren 47852930 larsdahlgr1@gmail.com Sylvia Helene Lind 93220805 shl_hjerte@hotmail.com

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Rapport 16/2009 Utgitt mars 2009 Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Edgar Henriksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Fra forvaltning til aksjeselskap

Fra forvaltning til aksjeselskap Fra forvaltning til aksjeselskap PLANFASEN 1997-1999 Den nye tid formes Kildesorteringsløsninger etableres Deponier stenges Ideen om SMOR (senere Tromsø Miljøpark) lanseres Fra Bruk og kast til Kast &

Detaljer

*Markedsundersøkelse nov. 2011

*Markedsundersøkelse nov. 2011 Velkommen til HELGELAND Helgeland har en sterk posisjon innen mange næringer som er viktige for Norge i dag og i framtiden. Og vi kan tilby kunnskapsintensive arbeidsplasser innen en rekke fagområder.

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Narvikregionen Næringsforening. Ofoten regionråd 19.oktober 2012

Narvikregionen Næringsforening. Ofoten regionråd 19.oktober 2012 Narvikregionen Næringsforening Ofoten regionråd 19.oktober 2012 1 NRNF Etablert 1992 (NHF, NRL, NHIF) Forening og Servicekontor (BA) Styret: Frank Sundermeier (styreleder) Elling Berntsen (nestleder) Styremedlemmer:

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Ingar Vaskinn Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Kommunens forretningsidè Kongsberg 40.000 innbyggere Kongsberg med 40 000 innbyggere er en ambisjon som

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse Kortversjon, Narvik 8. februar 2011 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 MÅL, MÅLGRUPPER OG FORUTSETNINGER... 4 3 GJENNOMFØRING... 5 3.1 De tre hovedoppgavene... 6 3.1.1 Utvikling av

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer