NAVIGARE. obligatorisk båtførerbevis 16. Nå er det krav om. Hvalfangstmuseet vil fortelle førstereisenes historie. Pirater på jakt i nye farvann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NAVIGARE. obligatorisk båtførerbevis 16. Nå er det krav om. Hvalfangstmuseet vil fortelle førstereisenes historie. Pirater på jakt i nye farvann"

Transkript

1 NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate Pirater på jakt i nye farvann Nrdsjøcupen Nå er det krav m bligatrisk båtførerbevis 16 Hvalfangstmuseet vil frtelle førstereisenes histrie 6

2 Jtrn Grup, spesialist innen maritim kmmunikasjn g sikkerhet Besøk standene våre på: Stand nr: B-258/15 Stand nr: F-526 Besøk våre nye websider fr mer infrmasjn: innhld FØRSTEREISGUTTER. Hvalfangstmuseet ønsker kntakt med sjøflk sm vil frtelle m sine pplevelser sm førstereis. 4 Leder: Kunnskap gjer auka trykkleik til sjøs 6 Hvalfangstmuseet ønsker din hjelp til å frtelle førstereisens histrie 12 Båtførerprøven 16 Plitiet g Sjøfartsdirektratet deler kmpetanse fr bedre etterfrskningsarbeid ved sjøulykker 20 Piratene på jakt i nye farvann 22 Langsiktig sikkerhetsarbeid gir resultater 41 Nrge er et fregangsland innen maritim sikkerhet 42 Skipsmedisin Sjøflk g legar Ship medicine Seafarers and Dctrs 45 Får erstatning ved søl av skadelege stffer 46 Kunnskap gir bedre transprtsikkerhet 48 Sjøfartsdirektratet utvikler nytt tilsynssystem (TA2) 50 Sikkerhetsstyringssystem på fiskefartøy 51 Nytt fra IMO Plarkde g utfasing av livbåter Krav til flammepunkt g rømningsveier 52 Kntaktskader ved manøvrering til kai skal reduseres 54 Lver sjøsikkert prgram 56 Satsar på nett g Facebk Velferden/Leisure and cultural activities 26 Frberedt på fremtiden/prepared fr the future 28 Nrdsjøcup i nrdsjøvær 31 Pensjnert ftballentusiast 32 Filmtjenesten Eventyrlige helter g 80-talls nstalgi/ Film service Fairy tale Heres and Eighties Nstalgia 36 Slutt tørsten på The Grill DEN EVIGE HELT. Rbin Hd er en av de nye filmene i filmtjenesten fr sjøflk mai feiring i Aberdeen 38 Velferden 60 år siden Premieknkurransen fr ftgrafer 39 Ferske nrske aviser i Skttland 40 Ftduell mellm Sjøkurs g Gann Nrwegian Maritime Directrate Utgiver/Publisher: Sjøfartsdirektratet/ Nrwegian Maritime Directrate Ansvarlig redaktør/editr-in-chief: Kmmunikasjnsdirektør/Directr f Cmmunicatin and Public Relatins: Eilif Fjn Redaktør/Editr: Bente Amandussen Oversetter/Translatr: Bjørg Rssebø Andrew Walls Annnse/Ads.: TerraMedia, Tre E. Busengdal, Telefn: Bjørnerudveien 24, 1266 Osl. Mbil: E-pst: Grafisk frmgivning/design and layut: Reidun Nappen, Haugesund Bk & Offset Trykk/Printed at: Haugesund Bk & Offset Bladet utkmmer kvartalsvis The Magazine is issued fur times yearly Opplag/Circulatin: ca Alle rederier med nrskregistrerte fartøy på 50 brt. g ver tildeles 3 eksemplarer per fartøy utenriks, 1 per fartøy innenriks, fruten 1 til rederiet. 1 eksemplar tildeles kntrll pliktig passasjerfartøy, lasteskip på 25 bt g derver, fiske- g fangstfartøy på 10,67 meter g derver, samt utenriksstasjner g arbeidskntrer. Sirkulasjn m brd: Skipsfører skal besørge distribusjn av det innstiftede bilaget m lver g frskrifter til besetningsmedlemmer i ledende stillinger. Skipsfører skal gså besørge ppbevaring av bilaget. Samtidig anmdes skipsfører eller andre sm mttar bladet, å la det sirkulere blant besetningsmedlemene. Sjøfartsdirektratet: Besøksadresse/Visiting address: Smedasundet 50A Pstadresse/Pstal address: Pstbks 2222, N-5509 Haugesund Telefn: Telefaks: E-pst: Internett: Bestilling av bladet rettes til dkumentasjnssenteret i Sjøfartsdirektratet. Frsidebilde: Arnt Skiftestad Redaksjnen avsluttet: ISSN-nr N AV I G A R E

3 leder Olav Akselsen, sjøfartsdirektør Kunnskap gjer auka tryggleik til sjøs Tryggleik heng saman med kmpetanse gså på sjøen. Difr vart det frå 1. mai innført krav m bligatrisk båtførarbevis fr alle sm er fødd i 1980 eller seinare. Sjøen er ikkje ein fristad, men eit mråde der både fritidsbåtar g yrkestrafikk skal gå side m side. Sjølv m enkelte kritiske røyster meiner dei nye krava ikkje vil gjere skilnad, så kan det ikkje vera tvil m at betre kunnskap gir betre tryggleik. Difr håpar me gså at dei sm ikkje er mfatta av rdninga tilegnar seg denne kunnskapen. Farlegare enn bil Hadde ferdsel til havs vre ufarleg hadde sjølvsagt dette ikkje vre eit prblem. Diverre er sanninga ei heilt anna. Time fr time er det ni gnger farlegare å vere i fritidsbåt enn å køyre bil. Dette talet er basert på talet mkmne fr fem år sidan. Situasjnen er nk betre i dag. Talet på mkmne er halvert dei siste tjue åra. Samstundes sm dette er gde nyheiter, er det framleis meir enn 30 menneske sm mistar livet i ulykker til sjøs kvart år. Det er eit tal me aldri kan slå ss til r med. Eg meiner at dette talet skal halverast nk ein gng, utan at det førebyggjande arbeidet skal råka fritidsbåteigarane unød vendig. Ei triveleg utfrdring Fyrste mai vert båtførarbevis bligatrisk fr alle sm er fødd i 1980 eller seinare. Om lag hundre tusen persnar må ta beviset m dei har tenkt å frtsetja å køyre båt. Etter kvart sm tida går vil ein større g større del av landets båtførarar bli mfatta av kravet. Denne mdellen blei óg brukt når ein skulle innføra mpedlappen. Føremålet med båtførarprøva er å teste m persnane har den nødvendige kunnskapen sm skal til fr å føre ein båt ver 8 meters lengde, g med meir enn 25 HK, på frsvarleg vis i nrske farvatn. Prøve g kurs består av tre delar; sjømannskap, lver g regler, samt navigasjn g kartlesing. Sjømannskap handlar m frtøying av båt, tryggleiksutstyr, brannvern, førstehjelp, båttypar, mtrkunnskap, gd skikk g bruk g miljømsyn. Blant lvar g reglar er sjøveisreglane dei viktigaste. Desse inneheld mellm anna trafikkreglene til sjøs g reglar fr lanterneføring. Fritidsg småbåtlva har alkhlavgjerder g avgjerder m bruk av vannskuter. Tema under navigasjn g kartlesing er kartsymbl, sjømerke, fyrlykter, kmpass med krrigering g elektrniske navigasjnshjelpemidlar. Det kan sjå ut sm det er mykje å lære, men fr dei fleste byr ikkje dette på nk anna enn ei triveleg utfrdring. Eg trur mange vil få ei psitiv ppleving av å ferdast trygt til sjøs. Kunnskapen sm den enkelte tileigner seg gjennm båtførarkurs g båtførarbevis bidrar til å auke tryggleiken fr ss alle. Har effekt Nkn stiller framleis spørsmål m pplæring hjelper. I Nreg er det ikkje gjrt nkn undersøking m krleis pplæring påverkar ulykkestatistikken til sjøs. I USA derimt, har den amerikanske kystvakta USCG (United States Cast Guard) gjrt mfattande undersøkingar sm kaster lys ver denne prblemstillinga. Tala frå amerikanarane viser at det var 43 prsent færre ulykker blant båtførarane sm hadde fått pplæring enn kva ein kunne frvente dersm pplæring ikkje hadde nk effekt. Amerikanske frhld kan ikkje utan vidare verførast til nrske fjrdar g skjærgård, men eg meiner likevel at slike undersøkingar gir gd grunn til å tr at kunnskap skaper tryggleik, gså til sjøs. Increased skills lead t increased safety Safety is clsely related t cmpetence. That is why Nrway has intrduced requirements fr a mandatry bating licence. Everyne brn since 1980 will nw need a licence t perate bats that exceed eight meters in length r with an engine f greater than 25 hrsepwer. The bjective f the licence is t ensure that pleasure craft users will have the necessary skills needed t safely navigate thrugh Nrwegian waters. Statistics shw that it is nine times mre dangerus t perate a bat than a car. The number f casualties in cnnectin with pleasure bats has decreased by fifty percent ver the last twenty years, and while this is gd news, there are still mre than thirty fatal accidents every year. I believe that the fatality rate can be halved nce mre withut safety measures becming t strict. In Nrway there has been n research n the effect that training has n the number f accidents, but the United States Cast Guard has cnducted extensive studies which indicate that there were 43 percent fewer accidents amng pleasure craft peratrs that had received training. American cnditins cannt be directly cmpared t Nrwegian castal waters with ur characteristic fjrds and archipelag, hwever such studies clearly shw that increased skills lead t imprved safety. Cnsequently, we hpe that as many as pssible f thse wh are nt required by law will als btain a bating licence in rder t acquire the apprpriate skills s they t can enjy a safe summer at sea. 4 N AV I G A R E FOTO: Redningselskapet

4 Førstereisens histrie Hvalfangstmuseet ønsker din hjelp til å frtelle førstereisens histrie Førstereisgutten er en kjent figur i frtellinger m sjøfart g hvalfangst. Nå skal Hvalfangstmuseet i Sandefjrd sette i gang et dkumentasjnsprsjekt fr å samle førstehåndsberetninger m hvrdan dem sm seilte ut i etterkrigstiden pplevde den første turen til sjøs. Bente Amandussen, redaktør Navigare I etterkrigstiden hadde nrsk sjøfart sin gullalder. Sjøen var en svært viktig næringsvei, g tusenvis av unggutter fra kysten, men gså fra innlandet, tk hyre i handelsflåten eller på hvalfangst. - Det var den gang. Nå er nk den nrske sjømanns strhetstid ugjenkallelig ver, sier knservatr Dag Ingemar Børresen ved Hvalfangstmuseet i Sandefjrd. - En tur til sjøs er ikke lenger det første møtet med yrkeslivet fr nrske unggutter. Høsten 2009 startet Hvalfangstmuseet i Sandefjrd et dkumentasjnsprsjekt sm vil belyse førstereisguttens histrie. - Målet er å få tidligere sjøflk til å skrive ned det de husker av egne pplevelser fra første turen til sjøs, frteller Børresen. - I tillegg er det av str interesse å samle inn brev sm er skrevet av førstereiser. Utstillinger - Vi ønsker å dkumentere hvrfr ungguttene valgte å reise til sjøs, men gså pplevelser fra den første sesngen eller hyreperiden, sier Børresen FØRSTEREISGUTTER m brd i hvalkkeriet Slglimt på slutten av 1930-tallet. Ft: Hvalfangstmuseets arkiv sm sammen med museumspedagg Inger-Lise Ackenhausen er ansvarlig fr prsjektet. Det innsamlede materialet skal legge grunnlaget fr en utstilling på Hvalfangstmuseet m førstereisen, g i tillegg et undervisningspplegg fr ungdmsskleelever i samme alder sm førstereisguttene en gang var. - Målet er å frtelle dagens unge m hvilke valgmuligheter nrsk ungdm hadde i etterkrigstiden, i kntrast til valgene de selv må gjøre i frhld til yrke g utdanning, sier Børresen. Det skal gså prduseres en vandre utstilling sm kan lånes ut til museer, bibliteker g andre institusjner rundt m i landet. Hvalfangstmuseet samarbeider m prsjektet med Nrsk Maritimt Museum, det sm tidligere het Sjøfartsmuseet, på Bygdøy, sm gjennmfører et mfattende rehabiliteringsprgram g vil gi førstereisen behørig plass i nye permanente utstillinger. Bidra med din egen histrie Hvalfangstmuseet har allerede mttatt mange beretninger fra tidligere førstereisgutter, både fra hvalfangst g alminnelig sjøfart. - Det er bred gegrafisk spredning, men majriteten av de sm har svart er fra Vestfld, frteller Børresen. - Fr å kmplettere g nyansere bildet ønsker vi ss flere beretninger gså fra andre kanter av landet. - Vi ppfrdrer tidligere sjøflk til å skrive ned egne histrier g dele dem med ss. Frtell ss m både psitive g negative sider av livet til sjøs. Du kan skrive akkurat så langt du vil. Selv et krt svar kan være av str interesse, sier Dag Ingemar Børresen, g understreker at Hvalfangstmuseet gså svært gjerne ønsker å få låne ftgrafier sm viser fr eksempel påmønstring, arbeid m brd, landlv, avreise eller hjemkmst. - Brev eller dagbøker er gså av str interesse, sier han. - Og så må vi fr all del ikke glemme jentene, smiler Børresen. - Det var j et betydelig innslag av kvinner til sjøs i etterkrigstiden, blant annet i handelsflåten. Museet ønsker gså at damene frteller m hvrdan de pplevde å reise ut sm førstereisjenter. ØNSKER SEG FØRSTEREISFORTELLINGER. - Bidra med din histrie! ppfrdrer museumspedagg Inger- Lise Ackenhausen g knservatr Dag Ingemar Børresen ved Hvalfangstmuseet i Sandefjrd. FOTO: Øyvind Thuressn Frtell m dine erfaringer Hvalfangstmuseet ønsker svar på følgende: Hvr gammel er du? Hva er din familiebakgrunn? Hvr bdde du g hva livnærte familien din seg av? Hva slags frventninger ble du stilt verfr i frhld til yrkesvalg da du var ferdig med flkesklen? Hvilke valgmuligheter g alternativer hadde du til å reise til sjøs? I hvilket rederi g i hva slags virksmhet fikk du hyre sm førstereis? Til slutt: Frtell fritt m erfaringer, episder g pplevelser du husker. Dkumentasjnen vil bli innlemmet i Hvalfangstmuseets arkiv g bevart fr ettertiden. Det kan kanskje innehlde pplysninger du ikke ønsker ffentliggjrt. Etter avtale kan museet sperre deler av materialet fr ffentlig innsyn. Navn kan gså annymiseres når materialet brukes. Kntaktinfrmasjn Knservatr Dag Ingemar Børresen Telefn: E-pst: Museumspedagg Inger-Lise Ackenhausen Telefn: E-pst: Hvalfangstmuseet, Pstbks 396, 3201 Sandefjrd Telefn: Mer infrmasjn m førstereisprsjektet finner du på www. hvalfangstmuseet.n N AV I G A R E

5 Førstereisens histrie Førstereisfrtellinger Sjøflkenes frtellinger m sine pplevelser viser ss at ungdm fr femti år siden levde i en helt annen virkelighet enn dagens unge. 14-åring på 18-måneders kntrakt Ti trss fr kakerlakker g knflikt med kkken, likte Grimstadgutten seg gdt til sjøs. KAMERATER. Maskingutt, fyrbøter g andremaskinist m brd i mtrtankeren Vikland, Jhan Rasmussens rederi, Ft: Hvalfangstmuseets arkiv At det fte kunne være tøffe tak fr førstereiser frteller blant andre en kar fra Grimstad sm reiste ut sm 14-åring i Han mønstret sm messegutt på en av Tønnevlds mtrtankere. Han var strengt tatt fr ung, men vertalte freldrene til å gi skriftlig samtykke til at han kunne ta hyre. Kntrakten lød på atten måneders sammenhengende tjeneste med rett til fri hjemreise etter avmønstring i nrdeurpeisk havn. Messegutten frteller at mannskapsmessa han skulle hlde styr på var fr 18 dekks- g maskinflk. Den lå under dekk g var spartansk innredet. Kun fire brd g trebenker. Ingen stler eller bilder. Dagrm eller pphldsrm fantes ikke. Båten hadde verken friskluftanlegg eller aircnditin g det krydde av kakerlakker. På trpene var det kakerlakker abslutt ver alt. De befant seg på vegger g tak, brd g stler, i køyene, i klærne g på maten. Prviantrmmet var særlig utsatt. Etter en stund ble kakerlakkene en naturlig del av hverdagen. Mannskapet m brd best av flk fra Danmark, Sverige, England, Plen, Italia g Egypt. De fleste nrdmennene var fra Grimstaddistriktet. Mange var tidligere krigs- eller uteseilere. Messegutten frteller at disse sm regel ikke reiste hjem etter avmønstring, men stppet i uthavnene fr å søke ny hyre. Mange krigsseilere var preget av pplevelser fra knviene. Det kunne resultere i tøffe episder både m brd g i land, frteller messegutten. - Men alle var imidlertid greie mt meg g gav meg en fair g gd behandling, frteller han. - En annen histrie var kkken m brd. Av en eller annen grunn hadde han lagt meg fr hat fra første dag. Han kjeftet g var ufin mt meg hver bidige dag. Han ga meg skylda fr alt sm var galt. Klaget mannskapet på ksten, var det min skyld. Likeledes hvis det var fr lite mat, min skyld. Han drev ren terrr mt meg g jeg var så redd fr ham at jeg ikke trde si det til nen andre m brd. Jeg led heller i stillhet g gruet meg til hver gang jeg skulle pp i byssa fr å hente mat. Årsaken til kkkens fiendtlige innstilling fikk han vite når han mønstret av. Førstereisen hadde vært strkjeftet g kritisert tilstanden i byssa når han km m brd. UT Å SE VERDEN. Å besøke fremmede land var ne mange unge gutter ville. Her er A/S Thr Dahls Thrsrient i Ft: Hvalfangstmuseets arkiv Brev fra førstereiser I tillegg til beretningene Hval fangst museet mttar fra tidligere førstereisgutter, er brev skrevet av førstereiser til sjøs verdifull dkumentasjn de gjerne skulle hatt mer av. I en liten brevsamling skrevet av en førstereisgutt fra Ulefss i Telemark m brd i et hvalkkeri på hvalfangst i Sydishavet i , får vi mange interessante pplysninger m livet m brd. I brevene Hermetisk frukt ren luksus Etter år med matrasjnering hjemme, var gd mat m brd en str pplevelse fr mange unge. Mange sjøflk framhever ksten til sjøs g hvr viktig gd mat var fr trivselen m brd. De fleste har gde minner fra måltidene g bare psitivt å si m frpleiningen. Det er viktig å huske at i årene etter krigen g fram mt slutten av 1950-tallet var det frtsatt rasjnering av en rekke varer hjem til freldrene frtalte han m arbeids ppgaver g ansvar sm neppe ville bli pålagt en uerfaren 15-åring i dag. Sjøsyken plaget ham kraftig de første dagene, men det gikk heldigvis ver. Sm i Nrge, g det var enkle kår i mange nrske familier. Til sjøs var det sm regel bedre kst enn man var vant til hjemme. - Når det gjelder ksten m brd var det mye gdsaker, sier en sm var messegutt m brd i hvalbåt på 1950-tallet. Han frteller at han km lugargutt hadde han ansvaret fr å hlde ti lugarer rene. De ble vasket t ganger i uken g spet de andre dagene. Han måtte rengjøre bad, klsetter, vasker g glv. Han hadde ansvaret fr å hlde rden i t stre salnger g vaske dem t ganger i uken. Ifølge ham selv var det ikke ne å snakke m, det var gjrt på t-tre timer. Alle brevene gir inntrykk av at han trivdes gdt m brd. BREV HJEMMEFRA. Utdeling av brev på dekk m brd på hvalkkeriet Ksms III i sesngen Mange hadde vært på sjøen lenge, g brevene skrevet på tynt blått luftpstpapir brakte nyheter m kjente g kjære. Ft: Hvalfangstmuseets arkiv fra en helt alminnelig familie g var vant til enkle frhld. Hermetisk frukt var ne av det beste han visste. Det var sm luksus å regne i Nrge g ne de færreste hadde tilgang til. Om brd i hvalbåten var det nærmest daglig kst, g han var ikke redd fr å frsyne seg. - Frbrenningen var på tpp g jeg spiste utrlig mye, frteller han. Hardt fysisk arbeid g kulden i Sydishavet gjrde gså sitt til at matlysten var upåklagelig. 8 N AV I G A R E N AV I G A R E

6 Fire av ti mann tk bare én tur Flere beretninger understreker at mange førstereiser slett ikke valgte sjømannsyrket sm levebrød. På slutten av 1950-tallet var det ver 40 prsent av førstereisguttene sm aldri reiste til sjøs igjen. Det var vanlig å ta en tur til sjøs, eller en sesng på hvalfangst, før man gikk ver i andre yrker eller kanskje tk utdannelse. Eventyrlyst var en viktig faktr sm lkket unggutter til sjøs g sørget fr at man fikk sett seg litt m i verden. I mange familier i kystbyer med sjøfartstradisjner var det trlig frventet av man skulle en tur til sjøs fr å bli regnet sm ekte mannflk. Det markerte vergangen mellm barndm g vksen alder. Et typisk eksempel på en førstereis sm nøyde seg med kun én tur finner vi i en beretning fra Sandefjrd. I 1953 arbeidet han sm sveiser på Framnes mekaniske verksted. Han var, sm han selv skriver, begynt å bli trøtt av å sitte ute i all slags vær g fryse vinteren igjennm. En tur til sjøs, g gjerne til varmere strøk, fristet. Inspirert av en kamerat fikk han hyre sm smører m brd på samme båt sm kameraten, en mtrtanker sm hvedsaklig gikk på Karibia g Philadelphia. Det ble et pplevelsesrikt år med besøk i mange utenlandske havner g fremmede land, men da tlv-månederskntrakten løp ut, mønstret han av i Nrge g frtsatte sm sveiser på skipsverkstedet. På rangel i Cape Twn Det kunne gå hardt fr seg da hvalfangere hadde landlv. Mange frteller m pplevelser sm førstereis i bunkringshavnene. Særlig Cape Twn i Sør-Afrika får mye mtale. Byen var velkjent fr mange nrske sjøflk. Om hvalfangerne fra Vestfld ble det fte spøkefullt sagt at de kjente Cape Twn langt bedre enn Osl. En dekksgutt frteller m et besøk i Cape Twn i januar 1951: - Vi lå i Cape Twn i et par uker. Dette var midt på smmeren g fin ferie fr ss. Mannskapet var glad i å feste, men ingen var særlig gde i engelsk. Siden jeg kunne litt engelsk ble jeg ppulær. Vi var blant annet på The Green Lantern en nattklubb sm lå langt utenfr byen. Det var mange frretninger i byen sm hadde skilt i vinduene med beskjed m at her snakkes det nrsk. Den nærmeste baren het visstnk Charltn Htel, g ble kalt Snubbel Inn av nrdmennene. Under et besøk i land endte han pp på en bar sm nettpp hadde hatt besøk av et nrsk skipsmannskap sm knuste nesten alt inventaret til pinne ved. - Vi st rundt det siste verlevende brdet i baren med hver vår øl, frteller dekksgutten. Baren Delmnic i Cape Twn er stedet sm nevnes ftest, g det har nærmest legendestatus blant tidligere hvalfangere. Her var første sted det var tilgang til kaldt øl, fest g mr etter Førstereisens histrie TABLE MOUNTAIN var et velkmment syn fr sjøflk sm hadde vært mange måneder i på sjøen. I land ventet barer g nattklubber. Ft: Hvalfangstmuseets arkiv mange måneder m brd i trange hvalbåter g illeluktende kkerier i Sydishavet. Ikke rart det flrerer av ville histrier m flk sm måtte bæres m brd etter endt sjøslag i land. Hvalfangstmuseet har lenge, men uten hell, frsøkt å få fatt i ftgrafier av eller fra Delmnic. Museet i er i det hele tatt interessert i alle slags ftgrafier sm har med besøk på sjøflkenes stamsteder i land å gjøre. HJEMKOMST. Hvalkkeriet Thrshøvdi anløper Sandefjrd fr siste gang i Frventningsfulle hvalfangere er utålmdige etter å gå i land. Ft: Hvalfangstmuseets arkiv Alene til rrs i den engelske kanal Førstereisende ble fte gitt ufrhldsmessig strt ansvar. De fleste førstereisguttene tilpasset seg raskt livet til sjøs. Nen ble tillagt større ansvar etter hvert sm tiden gikk. En førstereis fra Stkke i Vestfld sm var messegutt m brd på hvalbåt i ble satt ved rret da mannskapet ble invitert på såkalt hjemkmstfest i skyt terens lugar. Messegutten likte å være på brua, så han hadde ikke ne i mt ppgaven Han var snaut 16 år gammel, g måtte stå til rrs hele natta gjennm den engelske kanal. Styrmannen var bare ppe på brua av g til fr å gi ny kurs. Resten av mannskapet var på rangel. Messegutten frteller likevel at han alltid ble passet gdt på av mannskapet, men gså at det var hardt å reise ut g bli helt alene, når man var vant til å være hjemme hs familien. Sm førstereis måtte man klare alt selv. MYE MORO. Det var ikke bare slit m brd. Her er det dansetilstelning på dekk m brd i et hvalkkeri under hjemturen fra feltet i De lekre bikinidamene var nk mer maskuline til daglig. Ft: Hvalfangstmuseets arkiv 10 N AV I G A R E N AV I G A R E

7 Båtførerprøven Viktig kunnskap g masse sjøvett Det er frtsatt mange sm er pliktig til å inneha båtførerbeviset, g sm ikke har tatt båtførerprøven. Disse risikerer bøter g avkrting på frsikring ved skade, m de fører bevispliktig fritidsbåt etter 1. mai Under slagrdet Vis sjøvett - ta båtførerprøven arbeider Sjøfartsdirektratet fr å flere til å ta båtførerprøven. Det skjer altfr mange ulykker med fritidsbåter. I 2009 mkm 31 persner i fritidsbåtulykker, av disse var 28 menn, en kvinne g t barn. I løpet av periden 1993 til 2009 har det mkmmet til sammen 590 persner i slike ulykker. Hvedgruppen av de sm mkmmer er menn i aldersgruppen 40 år g eldre. - Det mkmmer sjeldent barn g unge i slike ulykker g det frebyggende arbeidet i Sjøfartsdirektratet Vis sjøvett, der arbeid har vært rettet mt barn g unge ver flere tiår, har nk bidratt til dette, uttaler underdirektør Bjørn Reppe. Han leder underavdeling Sjøvett g Fritidsfartøy. -Vår avdeling har en null-visjn, det vil si at arbeidet med tilsyn av båter g med fre byggende arbeid sikter inn mt null ulykker med fritidsbåter, frteller Reppe. - Båtførerprøven bidrar gså til økt kunnskap g en sikrere båttur g Lrna Mannes Dyrklbtn senirrådgiver prøven er en naturlig del av det frebyggende arbeidet. Fra 1. mai 2010 må alle sm er født 1. januar 1980 eller senere g skal føre fritidsbåt med lengde ver 8 meter eller med mtr med effekt mer enn 25 hestekrefter ha båtførerbeviset. Omfattende kampanje På ppfrdring fra Nærings- g handelsdepartementet, har underavdelingen FOTO: Arnt Skiftestad arbeidet med en mfattende infrmasjnskampanje m båtførerprøven i vinter. Under tittelen Vis sjøvett - ta båtførerprøven er det blitt infrmert m viktigheten av å ha kunnskap m å ferdes til sjø, med en ppfrdring m å ta båtførerprøven. Med gd hjelp fra avdelingen Kmmunikasjn g samfunnskntakt har kampanjen nådd ut til mange fldere er delt ut på messer g sendt ut til publikum g med sjøfartsdirektør Olav Akselsen sm frntfigur fr kampanjen, er det gså blitt mange gde ppslag i media. Alle landets ungdms- g videregående skler har fått infrmasjn m rdningen, med en ppfrdring m å bli testsenter. I tillegg er infrmasjnen versatt til tysk g engelsk med tanke på fisketurister g andre utenlandske statsbrgere. Det er blitt annnsert m båtførerprøven i diverse medier g infrmert m rdningen på vår hjemmeside. Kurs g elektrnisk prøve -Selv m det ikke er bligatrisk å ta kurs i frkant av prøven, anbefaler vi likevel alle å delta på et kurs, sier Bjørn Reppe. Kurs arrangeres ver hele landet i regi av båtskler, studierganisasjner, ungdms- g videregående skler g mange andre. Nrsk Test as har driftsansvaret fr avleggelse av båtførerprøven g utstedelse av beviset på vegne av Sjøfartsdirektratet. Det kster kr. 525,- fr å ta prøven, inklusiv utstedelse av beviset. Fram til 31. desember i år vil det frtsatt være mulig å ta prøven skriftlig, men etter denne daten faller sensrrdningen brt g det vil kun være mulig å ta båtførerprøven elektrnisk ved et av de mange testsentrene. En av de mange sm har gått kurs g tatt båtførerprøven i vår er Hedda Karin Grip, ansatt i Sjøfartsdirektratet. -Jeg tk båtførerprøven fr å lære mer m reglene til sjøs, det er viktig å kunne mer m emnet i frbindelse med jbben, sier hun. Fr Grip er ikke båtførerbeviset bligatrisk, men hun har tilgang til båt, g i smmer vil hun praktisere ne av det hun har lært. -Kurset ga meg masse kunnskap m merking på sjøen, HAR BESTÅTT PRØVEN. Hedda K. Grip har tatt båtførerprøven g har beviset på at hun klarte det. Sertifisering av ISM revisrer Quality Management Certificatin tilbyr akkreditert sertifisering av ISM revisrer. Akkreditering betyr at sertifikatene er autrisert g sertifiseringen er under vervåkning av nrske myndigheter ved Nrsk Akkreditering. Dette gir gså sertifikatene internasjnal gyldighet. Et akkreditert sertifikat er nyttig dkumentasjn på persnlig kmpetanse. Quality Management Certificatin er alene m å kunne utstede akkrediterte ISM revisr sertifikater i Nrge. Fr å bli sertifisert må man ha erfaring med revisjn, ha deltatt på et gdkjent revisjnslederkurs g bestå ISM revisr eksamen. Nærmere detaljer finnes på Quality Management Academy er freløpig den eneste i Nrge sm tilbyr gdkjent ISM revisjnslederkurs fr akkreditert sertifisering. De neste kursene går i Osl g på Tenerife Mer infrmasjn finnes på eller ta kntakt på N AV I G A R E

8 lanterneføring g navigering, g jeg vil nk føle meg tryggere på sjøen etter at jeg har tatt båtførerprøven, mener hun. Frtsatt 16 års-grense Fr de sm er under 16 år, gjelder frtsatt reglene m at disse kun kan føre båt med lengde inntil 8 meter g sm har maks hastighet på 10 knp (med aktuell fører m brd) eller sm har mtr med maks effekt på 10 hestekrefter. Freldre bør være ppmerksm på at selv en liten båt med liten mtr kan ppnå en hastig het ver 10 knp. De sm er fylt 14 år kan ta båtfører prøven, men disse får ikke utstedt beviset før fylte 16 år. Visste du dette? Enkelte frsikringsselskap har en rabattrdning ved frsikring av fritidsbåt, men på den andre siden kan frsikringsutbetalingen bli avkrtet m du ikke har påkrevd båtførerbevis g havner i en ulykke med båten. Sm eier av fritidsbåt er man ansvarlig fr at fører av båten har båtførerbeviset. Fr de sm har båtførerbevis fra før, er dette frtsatt gyldig. Enkelte har fått utstedt et bevis uten bilde g må bytte dette inn m det skal være gyldig. Båtførerbeviset er i kredittkrtfrmat g du kan bytte inn ditt gamle bevis i dette plastkrtet. Har du mistet ditt gamle bevis, kan du sjekke m du ligger i båtførerregisteret hs Nrsk test AS, Det kster kr. 525,- å ta båtførerprøven, inkludert utstedelse av bevis. Fr mer inf se: Flere må ta prøven Tall fra Nrsk Test AS fr periden januar-mai viser at det har vært en ppgang i antall sm har tatt båtførerprøven i 2010 i frhld til Likevel er det frtsatt mange innen gruppen sm må ta prøven, g til smmeren vil plitiet være på plass med kntrller langs kysten. Den sm fører båtførerbevispliktig fritidsbåt uten båtførerbevis, risikerer en bt på kr. 5000,-. Frtsatt er det mange innen gruppen sm må ta prøven, g sm nk venter i det lengste, men til smmeren vil plitiet være på plass med kntrller langs kysten. Den sm fører båtførerbevispliktig fritidsbåt uten båtførerbevis, risikerer bt. - Selv m det er en avgrenset gruppe båtførere sm er bevispliktige, pp frdrer vi alle til å ta båtførerprøven, slik at flest mulig tilegner seg kunnskap m sjømannskap g m de regler sm gjelder til sjøs, avslutter Bjørn Reppe. Build the requirements f the future int yur fleet tday. It s abut leadership. N ne knws what the future hlds. Actually, in shipping we d knw quite a bit. We knw it will hld mre regulatins and mre demands fr envirnmentally sustainable and efficient peratins in shrt mre challenges t deal with. Yur vessels may be intended fr 30 t 40 years f peratin. As a leading classificatin sciety, DNV is at the frefrnt f develpments. We can help yu build the requirements f the future int yur fleet tday, s yu can g ahead with cnfidence. Classificatin Certificatin Statutry Services Maritime Cnsulting DNV serving the Maritime industry -Fr mange mkmmer i fritidsbåtulykker. Vi har en null-visjn, uttaler Bjørn Reppe. 14 N AV I G A R E N AV I G A R E

9 Plitiet g Sjøfartsdirektratet Deler kmpetanse fr bedre etterfrskningsarbeid ved sjøulykker -Overtredelsesgebyrene skal svi fr rederiene, men ikke velte dem. Derfr vil vi legge vekt på rederienes øknmiske evne ved utmåling av vertredelsesgebyret, frklarte Vedø til den lydhøre frsamlingen g frtsatte. -Tanken er at vi skal få et mer effektivt sanksjnssystem. Sjøfartsdirektratet trr at raskere reaksjnsevne vil virke preventivt. Overtredelsesgebyr skal bidra til å styre rederienes adferd i en psitiv sikkerhets- g miljømessig retning. Hun mener hvedrdningen i ligger nettpp i den nye rdningen, at plitiet skal stå fr etterfrskningen i straffesaker: - Plitiet har i utgangspunktet ikke spesialkmpetanse i frhld til etterfrskning av sjøfartssaker. Det betyr at plitiet må bygge pp kmpetanse internt. Videre må vi få til gde systemer FORNØYD: - Vi ser et sterkt behv fr slike møte g en samlkalisering av kmpetansen. En vanlig plitijurist pplever kanskje en eller t slike ulykker i løpet av hele sin yrkeskarriere, sier Per Kristian Haaland i prgramkmiteen. - Vi er pptatt av å finne løsninger sm gjør plitiet i enda bedre stand til å håndtere sitt ansvar i etterfrsking av ulykker til sjøs. Alexander Urrang Hauge rådgiver Sjøfartsdirektratet Det sa førstestatsadvkat Harald Strand sin innledning til Sjøfartsmøte 2010 Etterfrskning g påtale. Etter at rdningen med sjøfartsinspektørene ble avsluttet g etterfrskningsansvaret ble verlatt til plitiet har både både pliti g Sjøfartsdirektratet etterlyst en arena fr kmpetanseutveksling. Mange deltagere Sjøfartsmøte 2010 ble avhldt ved Rica Maritime Htell i Haugesund den 28. april. Arrangementskmiteen hadde på frhånd stålsatt seg fr mderat ppslutning, men kunne med gledelig frbauselse se at hele 150 deltakere fant veien til den t dager lange knferansen. En rekke fredrag ble hldt g engasjementet g spørsmålene fra salen tegnet et klart bilde av det var behv fr kmpetanseutveksling mellm så vel Sjøfartsdirektratet g plitiet sm jurister g etterfrskere. Pliti advkat Per Kristian Haaland fra Rgaland plitidistrikt var meget frnøyd med både prgram g ppmøte. - Statsadvkaten har ppfrdret til møter sm dette. Vi trenger en slik møtearena, g jeg trr vi gjrde det klkt i å arrangere møtet i Haugesund, hvr Sjøfartsdirektratet hlder til, sier Haaland. - Fr plitiet handler det m dra nytte av Sjøfartsdirektratets kmpetanse, slik at plitiet står stødigere når uhellet først er ute, sier Haaland sm nterte seg at de aller fleste plitidistriktene med kyst var representert. Overtredelsesgebyr De mange fredragshlderne belyste den mfattende mgaven sm både pliti g direktrat står verfr. Karin Magrethe Vedø, rådgiver i Sjøfartsdirektratet, rienterte blant annet m de nyinnførte vertredelsesgebyret sm plitiet kan ilegge rederiene. PÅ GRUNN. Da det panamaregistrerte lasteskipet Full City gikk på grunn ve Langesund fikk plitiet en mfattende etterfrskningsppgave sm krever slid fagkmpetanse. 16 N AV I G A R E N AV I G A R E

10 SVART ARBEID: Full City -ulykken avdekket hvilken kmpetanse sm kreves, sier plitiadvkat Siri K. Karlsen, ved Telemark plitidistrikt. Her jbber frivillige fra WWF med ppryddningen. fr bistand g samarbeid mellm Sjøfartsdirektratet g plitiet. Både plitiet g Sjøfartsdirektratet er i gang med dette allerede, men vi må nk gi det litt tid fr at det skal få etablert seg rdentlig, sier Vedø. Krever ressurser g kmpetanse Knferansens siste fredrag fungerte sm et skremmende understatement av viktigheten i etterfrskingsarbeidet. Plitiadvkat Siri K.Karlsen hldt et engasjerende fredrag m Full Cityulykken lasteskipet sm gikk på grunn utenfr Langesund i Telemark. Karlsen frtalte m hvr mfattende en slik etterfrsking er fr et plitidistrikt. -En sak sm Full City -grunnstøtingen krever stre ressurser g slid kmpetanse, sier Karlsen sm fikk strt utbytte av knferansen. -Det er svært mange interessante prblemstillinger sm km pp. Slike møter er gså bra fr nettverksbygging, du møter flk g får faglige kntakter, sier Karlsen. Hun ønsker hyppigere møter sm dette. - Statsadvkaten har freslått møte hvert andre år. Jeg synes det er i minste laget. Plitiet trenger all denne kmpetanseutvekslingen, avslutter Karlsen. Frskjellen på tvangsmulkt g vertredelsesgebyr Tvangsmulkt kan brukes sm et virkemiddel ved håndhevelsen av ffentligrettslige regler når det finnes lvhjemmel fr det. Skipssikkerhetslven 50 første ledd lyder: Hvis rederiet ikke har etterkmmet et pålegg etter den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak m tvangsmulkt fr å sikre at pålegget blir etterkmmet. Overtredelsesgebyr er en straffende reaksjn på en vertredelse av skipssikkerhetslvens regler. Her ser vi bakver g vertredelsesgebyret er en sanksjn fr en vertredelse sm har skjedd. OVERTA ANSVAR: -På et eller annet tidspunkt frventer vi at plitiet greier seg uten Sjøfartsdirektratets bistand, ble det sagt fra talerstlen på Plitimøtet i Haugesund. Bildet viser det Hng Kng-registrerte lasteskipet Fedarl Kivalina sm gikk på grunn i Freifjrd på Nrdmøre i mai i fjr. FOTO: Redningselskapet Kmplett Sikkerhetsstyringssystem fr fiskefartøyer SIRKEL leverer et kmplett sikkerhetsstyringssystem sm benytter vedlikehldssystemet PreMaster Pr fra OCS as. Frebyggende Vedlikehld g Sikkerhet (FVS) Kntrll g evaluering av utført arbeid Løpende frbedring av arbeidsrutiner Dkumentstyring av Opplæringsmanualer SIRKEL Slstrand, 9020 Trmsdalen Telefn: Internett: Kntakt ss fr tilbud Sikkerhetsstyringssystem tilpasset Skipssikkerhetslven 7 OCS as Larsgårdsvegen 4, 6021 Ålesund Telefn: Internett: N AV I G A R E

11 Piratene på jakt i nye farvann Piratene i Adenbukta søker nye farvann g den asiatiske piratvirksmheten øker. - Slik sm situasjnen er nå, kapres det frtsatt cirka like mange fartøy. Men vi ser gså en endring sier Lars Saunes, kmmandørsjef fr sjøseksjnen ved Frsvarets perative hvedkvarter i Bdø. - Piratvirksmheten har flyttet seg lenger ut i Smalia-bassenget g ut i Det indiske hav. Vi har gså sett en negativ utvikling i våpenbruk fra piratenes side, sier Saunes sm har vært med den nrske fregatten KNM Fritjhf Nansen på ppdrag ved Afrikas Hrn g i Adenbukta. Han peker på at et tilfelle der et russisk marinefartøy åpnet ild mt smaliske pirateri g drepte en mann. - Russerne verlt den drepte til de andre piratene. Senere ble alle funnet mkmmet, frteller kmmandørsjefen. Saunes mener at det beste sikkerhetsarbeidet er det preventive. - Vi ser at det beste arbeidet er det sm gjøres på frhånd. Følg retningslinjene sm er utarbeidet av rederiene m økt sikkerhet mbrd, følg sikkerhets krridren g meld fra til kalisjns styrkene. Slike frberedelser Alexander Urrang Hauge rådgiver Sjøfartsdirektratet avverger de fleste angrepene, sier Saunes. Men heller ikke krrekt ppførsel gir garantier. Saunes advarer mt at den militære tilstedeværelsen blir en hvilepute. -Vi må huske hvr strt dette havmrådet er. Det er svært vanskelig å skille mellm fiskere g piratere fr kalisjnsstyrkene. Kntrllene blir derfr mer tilfeldige, vi har ikke kapasitet til å rekke ver alt. Frsvaret vil ikke mene ne m rederi ene bør utstyre mannskap med våpen eller ha væpnede vakter m brd. Ft: Nesanet Hailemariam - Vi ser at ulike frmer fr bevæpning kan slå begge veier. Vi har selv utstyrt fartøy sm seiler fr FNs matvare prgram med militært persnell, først g frems fr å frigjøre egen kapasitet, frteller Saunes. Ikke bare rundt Afrikas Hrn - Siden nyttår har det stadig tikket inn meldinger m piratvirksmhet i Asia, sier Mrten Alsaker Lssius, senirrådgiver i Sjøfarts direktratet, i avdelingen fr inter nasjnal miljø- g sikkerhetssamarbeid. Lssius påpeker g at piratangrepene har en annen frm her. -Det er spesielt Javahavet, utenfr Singapre g den sørlige delen av Sørkinahavet sm fått flest angrep, sier Lssius g påpeker at piratene bruker andre metder her. -Her er det fte såkalt hit and escap e. Piratene tar seg m brd g stjeler utstyr g verdier før de frsvinner igjen gjerne etter mørkets frembrudd Nrges nye maritime utdanning! EN VIKTIG BRIKKE Maritime studietilbud g uten at mannskapet merker det, men gså armed rbbery væpnet ran frekmmer. Skip sm ligger til anker eller kai er spesielt utsatt. Lssius påpeker at kapringer gså frekmmer her, gjerne mt skip sm går sakte g har lavt fribrd. Sjøfartsdirektratets rlle i kampen mt piratvirksmhet - Siden jul har minst tre slepebåter frsvunnet, fr senere å dukke pp igjen med andre navn g andre farger. Gamle spr har ikke vært gdt nk fjernet slik at båtene har latt seg identifisere, sier Lssius. Sjøfartsdirektratet har en rådgivende rlle i piratspørsmålet g bistår næringen i sikkerhetsspørsmål. Nrge er en del av ReCaap-rdningen, g Sjøfartsdirektratet er najnalt kntaktpunkt. ReCaap er et infrmasjnsutvekslingssenter sm distribuerer infrmasjn g piratvarsler til de medlemlandenes nasjnale kntakpunkt. RECAAP står fr reginal Cperatin Agreement n Cmbating Piracy and Armed Rbbery against ships in Asia, med hvedfkus på Asia, men sender piratvarsel gså fra andre deler av verden. Nrge er med FNs arbeidsgruppe sm jbber fr piratbekjempelse. Sjøfartsdirektratet deltar i Kntaktgruppe 3, sm utarbeider anbefalinger til rederi g skip m praktisk sikringstiltak g frebyggende arbeid. Les mer på Institutt fr maritime studier ved maritim høgskle - Bachelr i nautikk (Sjøkaptein) - Bachelr i marinteknisk drift (Maskinsjef) - Bachelr i skipsfart g lgistikk (fr landbaserte jbber innen maritim virksmhet) Inntakskrav: generell studiekmpetanse Send søknad på Avdeling fr maritime fag ved maritim fagskle - Nautikk (Sjøkaptein) - Skipsteknisk drift (Maskinsjef) Inntakskrav: videregående pplæring i sjøfartsfag g fagbrev sm matrs eller mtrmann. Send søknad på Søknadsfrist 15. april Høgsklen i Vestfld, Raveien 197, 3184 Hrten, tlf Fagsklen i Vestfld, Pstbks 365, 3193 Hrten, tlf hive.n fiv.n N AV I G A R E

12 Langsiktig sikkerhetsarbeid gir resultater I hele ti år har Studi Apertura samarbeidet med Statil fr å bedre sikkerheten på deres servicefartøy. Nå kmmer resultatene. Det er gjennmført undersøkelser, arrangert diskusjnsfrum g gitt innspill til beslutningstakere. I 2009 intervjuet vi fartøy- g rederiansatte m tre tema kapteinsrllen, spt-fartøy g vaktrdninger. - Mange har frventninger til kapteinen, g få kapteiner synes de klarer å håndtere alt sm frventes av dem, sier frskerne ved Studi Apertura ved NTNU Samfunnsfrskning. - Nen frventninger er gså mtstridende: Mannskapet mener at kapteinen alltid skal tale deres sak, mens rederiet ser kapteinen sm sin frlengede arm. Erfarne kapteiner virker best rustet til å løse rlleknfliktene, selv m gså de kan prøve å unngå rller de finner vanskelige. Funnene viser at vanlige strategier fr å håndtere mange frventninger g rlleknflikter er sammensatte. -Utelate nen ppgaver frdi det er fr mange, unngå en rlle man mener ikke passer, gjennmføre alle rllene, Anniken Slem, Kristine Vedal Størkersen g Jørn Fenstad Studi Apertura/NTNU Samfunnsfrskning men med irnisk distanse g bare velge én rlle g rendyrke den, frklarer frskerne ved Studi Apertura Nedpriritering av rller kan resultere i utallige frhld sm påvirker sikkerheten, fr eksempel uklare beslutninger, manglende respekt fra underrdnede, prblemer med å påvirke løpende risikvurderinger, styrmenn sm ikke kan ta ver ansvaret. - Det er derfr nødvendig med bevisstgjøring av g kmpetanseheving rundt de mange rllene en så viktig persn sm kapteinen må håndtere, frklarer frskerne i Trndheim. Mer kntakt på krt kntrakt Oljeselskapene inkluderer fartøy på fast kntrakt i sikkerhetsarbeidet, men har ikke samme mulighet med fartøy på sptmarkedet. Krte kntrakter får knsekvenser fr sikkerhetsrelatert kmmunikasjn mellm ljeselskap g fartøyansatte: På trss av ppfrdringer fra ljeselskap rapprterer sptbåtmann skap sjeldnere nestenhendelser g småskader, blant annet frdi de pplever å ikke få respns på rapprtene Underrapprtering kan frekmme frdi sptbåtmannskap er pptatt av sitt fartøys mdømme. Omdømme HARDT VÆR: Kapteinens mange rller g ansvarsmråder kan føre til at nen ppgaver blir priritert mens andre blir nedpriritert. FOTO: Kåre Gaard/Slstad Offshre ASA SPOTSIKKERHET: Oljeselskapene inkluderer fartøy på fast kntrakt i sikkerhetsarbeidet, slik er det ikke med sptmarkedet. Det kan få knsekvenser fr sikkerhetsarbeidet på fartøy i sptmarkedet. FOTO: Kåre Gaard/Slstad Offshre ASA IKKE RAPPORTERT: Funnene viser at fartøy sm er i sptmarkedet rapprterer nestenhendeler g småskader i mindre mfang enn fartøy sm går på lang kntrakt. FOTO: Kåre Gaard/Slstad Offshre ASA N AV I G A R E

13 fkuset kan gså få betydning fr sikkerheten når de sm utfører ppgaver kjapt g greit får det beste ryktet. -Gd dialg med fartøyansatte øker ljeselskapets innflytelse på sikkerhetsarbeid mbrd. Eksisterende møteplasser, sm riggflytt- g lastemøter, bør derfr tilrettelegges fr sikkerhetsdialg. I tillegg bør alt mannskap inviteres til ljeselskapenes sikkerhetsprgram, frklarer frskerne. Vanskelige vaktrdninger Fatigue er et prblem blant seilende, g søvnmønsteret ved tradisjnelle tvaktrdninger har fått mye av skylden fr dette. Nen mener at vakter bedrer søvnrytme, knsentrasjn g sikkerhet, g Statil fikk i 2009 en del servicefartøy til å prøve ut dette. Vår evaluering viser at vakter kan bedre sikkerheten så lenge vaktene er tilpasset fartøyets drift g persnell. Dette innebærer at ved vergang til vakter må mannskapet samlet se behv fr ny vaktrdning rganisere vakttider, mattider.l. etter fartøyets ppgaver g seilingstider gjøre stadige frbedringer I tillegg må rederi g ljeselskap gi mannskapet handlingsrm, f.eks. ved grundig infrmasjn m andre fartøyansattes erfaringer med frskjellige tilpasninger. Kunnskap sm kan gi bedre fartøysikkerhet Undersøkelsen m kapteinsrllen, sptfartøy g vaktrdninger er ppsummert i knkrete tiltaksfrslag til Statil. Temaene er gså diskutert på Kapteinfrum (se undersak). - Sikkerhetsarbeid må være fremme i bevisstheten hele tiden, g fr å ppnå resultat trenger kapteinene både støtte fra rederiet g møteplasser hvr de kan møtes ansikt til ansikt, avslutter frskerne ved Studi Apertura ved NTNU Samfunnsfrskning. Les mer på: frskning.n/ bedrefartysikkerhet HUSK SJØSIKKERHETSKONFERANSEN september Oppfrdrer til nært samarbeid mellm kapteiner g ljeselskap - Sikkerhetsarbeid har likheter med husarbeid; man ser betydningen av det først når det ikke blir gjrt. Trnd Kngsvik Studi Apertura/NTNU Samfunnsfrskning Tre temaer i fkus: Feiringen av sjømannens år Bemanningsutfrdringer Delta på Sjøsikkerhetsknferansen! Det er en viktig møteplass fr alle sm er pptatt av sikkerhet til sjøs. På året knferanse vil du blant annet møte disse fredragshlderne: Det sier Trnd Kngsvik. Han har jbbet med kapteinsrllen fr Studi Apertura ved NTNU Samfunnsfrsk ning. Kngsvik jrdnære sammenligning er gså knklusjnen fra det årlige Kapteinfrum, en årlig møteplass hvr kapteiner på servicefartøy g Statilansatte har diskutert sikkerhetsspørsmål. Frumet ble etablert i 2001 g mye har skjedd på disse ni årene. JAVEL, KAPTEIN: Studi Apetura ved NTNU i Trndheim viser at behvet fr et eget kapteinfrum er nødvendig g ønskelig. Ft: Kristen Fagreland (SOFF ASA) Utgangspunktet var en svært negativ sikkerhetsutvikling rundt 2000, med økning i både persnskader g kllisjner mellm fartøy g installasjner. Statil-ledelsen ba Studi Apertura m å rganisere samlinger der invlverte i lgistikkjeden fikk snakke sammen m hva sm kunne bedre situasjnen. De første årene var preget av høy temperatur g klare meldinger fra de seilende. Resultatet var mange gde tiltaksfrslag, g en str del ble satt ut i live. Både antall persnskader g kllisjner gikk i løpet av t år drastisk ned. I de senere år har Kapteinfrum vært preget av gdt samarbeid fr å bedre sikkerheten, g sikkerhetsresultatene hlder seg stabilt gde. -Tilbakemeldingen fra kapteinene er gså entydig, sier Kngsvik. - Kapteinfrum bør bestå sm en arena hvr man sammen fjerner hybelkaniner sm truer sikkerheten. Ulykker på fiskefartøy Rikke Lind, Statssekretær NHD Hans Sande, Sjøffisersfrbundet Sjur Dagestad NTNU Olav Akselsen Sjøfartsdirektør Pellegrin Riccardi Pellegrin Cnsulting Sturla Henriksen Rederifrbundet 24 N AV I G A R E N AV I G A R E

14 Frberedt på fremtiden Velferden har gjrt sin ppsummering av fjråret, g planlegger de nærmeste årene har vært et år preget av høy aktivitet g endring. I fjr startet mleggingen av avistjenesten g prsjektet frtsetter inn i Sjøflk rundt mkring i verden har vært frsynt med aviser sm ble sendt med fly t ganger i uken fra Gardermen. Mttakere har vært Velferdens egne stasjner, sjømannskirker g privatpersner vi har hatt avtale med. Fr sjøflkene ble fte avisene mange dager gamle før de km m brd på skipet. Ikke mer gamle nyheter I dag verfører vi dagferske aviser elektrnisk til åtte ulike spesialprintere sm er plassert rundt m i verden. I tillegg til egne velferdsstasjner, samarbeider vi med Sjømannsfrbundet g med Sjømannskirker. I tillegg til at vi har plassert ut printere på fire sjømannskirker, har kirken selv supplert med printere på t kirker. På mange måter er det blitt et paradigmeskifte fr lkalaviser levert på nrske skip i utlandet. Tilbakemeldingene fra sjøflkene er meget gd. Om vi ser det hele i et miljøperspektiv unngår vi nå dessuten mye flyfrakt med ditt luftfrurensning. Bøker g filmer Med glede bserverer vi at bøkene g filmene fra våre tjenester frtsatt er like ppulære blant sjøflkene. Det er mange Prepared fr the future sm lar seg verraske av den stre litteratur interessen vi finner hs sjøflk. Antall bkbytter kan faktisk sammenlignes med bibliteket i en mellmstr nrsk by. Til trss fr dagens muligheter til selv å bestille film på nettet eller å kjøpe i den lkale butikken i havna, har den kvaliteten g det utvalget sm Velferden tilbyr, frtsatt str interesse blant sjøflk. At deltagelse i Sjøfartsdirektratets tjenester gså hindrer juridisk kluss med visnings- g pphavsrettigheter er gså av betydning fr de fleste rederier. Frtsatt ppulært med idrett På idrettsfrnten bserverer vi en liten The Welfare Service t seafarers lks back n last year s effrts and plans fr the future was a year characterized by lts f activity and change. Amng ther things, we started the rerganizatin f the newspaper service, a prject which will cntinue in Seafarers n Nrwegian ships have been supplied with newspapers that were sent frm Nrway by air twice a week. The recipients were ur wn welfare statins, the Nrwegian Churches Abrad and individuals wh help us deliver the newspapers. Fr the readers this meant that the papers were mst likely several days ld befre they finally came nbard. N mre yesterday s news Tday we are able t electrnically transfer ht-ff-the-press news t eight special printers placed arund the wrld. We have placed fur printers with the Nrwegian Churches Abrad and in additin they have supplied tw f their wn. Fr the readers this represents a huge imprvement and the feedback frm the seafarers has been very gd. If we see it all in an envirnmental aspect, this als means that we are able t avid much plluting air freight. Bks and films I m glad t see that ur bk and film services are still ppular amng the seafarers. Many are surprised t hear f the nedgang i idrettsmerker, men våre arrangementer det være seg glf eller ftball hlder stillingen. Spesielt Bergen Summer Cup i ftball er veldig gdt likt blant cruiseskip sm besøker Bergen i smmersesngen. Blant cruisemannskaper er Bergen en av de mest ppulære destinasjnene på grunn av den aktiviteten sm her tilbys. Trbjørn Husby underdirektør Sjøfartsdirektratet 2009 er et år hvr Velferden har hatt fkus på de utfrdringer sm Maritime Labur Cnventin (MLC 2006) vil gi ss sm sjøfartsnasjn. Arbeidet med MLC vil frtsette i de t neste årene. Velferden skal være klar til å møte knvensjnens krav når den etter all sannsynlighet implementeres i slutten av POPULÆR HAVN. Bergen har mange gde velferdstilbud fr mannskap sm besøker byen. POPULAR PORT. Bergen has many gd welfare services fr crews visiting the city. great interest in literature amng seafarers. In fact, the number f bk exchanges is cmparable t that f a library in a medium sized Nrwegian twn. Despite tday s pprtunities t buy films nline r the average assrtment in lcal shps at the quay side, the quality and the selectin ffered by ur film service still hlds great interest fr seafarers. Mrever, the fact that participatin in ur film service prevents any truble with viewing and cpyrights is significant t many ships wners. Sprts are still ppular Althugh we see a slight decline in the number f sprt badges, ur sprts activities whether it is ftball r glf maintain their ppular psitins. In particular, the Bergen Summer Cup is well-liked amng the cruise ships that visit Bergen in the summer seasn. Amng the cruise crews Bergen is ne f the mst ppular destinatins because f the activities ffered there is a year where the Welfare service has fcused n the challenges that the Maritime Labur Cnventin (MLC 2006) will present t us as a seafaring natin. We will be ready t meet the requirements f the cnventins when it in all prbability will be implemented by the end f Nrske velferdsstasjner Nrwegian Gvernment Seamen s Service Branch ffices Aberdeen 41 Regent Quay, Aberdeen-AB11 5BE, Sctland Phne and fax: ( ) Mbile phne: ( ) Prt Said 24 Palestine Str., P.O. Bx 539, Prt Said, Egypt. Phne: (+20-66) Fax: (+20-66) Mbile phne: (+20) Rtterdam Ostbrekweg 4, 3089 KL Rtterdam, Nederland Phne: (+31-10) Fax: (+31-10) Mbile phne: (+31-6) Kntakter/Cntacts Dunkerque Knsul Ola Sætren, 104 Rue de L Ecle Maternelle, Dunkerque, Frankrike Phne: ( ) Fax: ( ) Hustn Nrwegian Seamen s Church, 4309 Yung Street, Pasadena, Tx 77504, USA Phne: (+1-281) Fax: (+1-281) Singapre Nrwegian Seamen s Missin, 300-A, Pasir Panjang Rd., Singapre 0511 Phne: (+65) Fax: (+65) Mngstad Seamen s club, Statil Mngstad, Anleggsleiren, 5953 Mngstad Phne: (+47) Fax: (+47) Narvik Internatinal Seamen s Centre, Kngensgt. 1, P.O. Bx 143, 8501 Narvik Phne: (+47) Fax: (+47) Odda Seamen s welfare cntact, P.O. Bx 123, 5751 Odda Phne: (+47) Les mer m tilbudene på Yu will find mre infrmatin n ur web site 26 N AV I G A R E N AV I G A R E

15 Kaare Hausken deler ut vandrepkalen Hjallis Sprtmanship Trphy til dmmer Svein-Inge Thime. Nrdsjøcup i nrdsjøvær Det var ikke mye sm mintes m vår g smmer da 14 lag var samlet i frblåste Hirtshals til Velferdens årlige Nrdsjøcup. Vind g regn herjet ver det flate lanskapet. Men det var heller ikke været sm var hvedgrunnen til at ver 250 ftballinteresserte sjøflk la turen til Danmark. Velferdens ftballcup vekker til liv både knkurranseinstinkt g festhumør. Allerede da MS Bergensfjrd seilte ut fra Bergen var det str stemning m brd. Til glede fr deltakere g medpassasjerer. -Jeg legger alltid min årlige tur til Danmark samtidig sm Nrdsjøcupen går avstabelen, avslørte en 70-år gammel mann. -Da lever båten g jeg treffer mange fltte ungdmmer fra mange ulike skip. Oppvarmingen m brd i MS Bergensfjrd km gdt til nytte. Et meget tett kampskjema ventet nemlig på den andre siden av Skagerrak. I løpet av få timer, mens båten ventet ved Kai, ble hele 26 ftballkamper spilt på fire ulike baner. Arrangementets avvikling gikk smertefritt, mye takket være velferdens Kaare Hausken. Både dmmere g funksjnærer har alle vært med i en årrekke g har gd ekspertise fr å få et LYKKE PÅ LØKKA: Laget Trans Ocean Arctic i hvitt jubler litt mer enn laget DOF United i rødt. Per Erik Nielsen rådgiver Sjøfartsdirektratet arrangement av denne størrelsesrden greit i havn. Etter de innledende rundene var 8 lag klar fr kvartfinalene g tilslutt std lagene fra Transcean Arctic, sm av alle ting kalte seg fr Psych Drilling, g DOF United fran en finale. Kampen mellm de t beste lagene utviklet seg til den rene thriller. Lagene fulgte hverandre gjennm nesten t mganger. Nesten på vertid scret Psych Drilling g vant med 3-2. Fjrd I Fylkesbåtane med Rger Rivedal i spissen ble bare bedre g bedre gjennm hele turneringen g vant hele 8-0 i brnsefinalen mt Stril United. Fjrd 1 ble gdt støttet av supprtergruppen sin på sidelinjen g disse ble selvfølgelig belønnet med pkal fr beste supprtergruppe. Hele 16 mål scret Vegar Sgnefest på Fjrd 1 Fylkesbåtane g ble dermed beste måltjuv. Det var gså liten diskusjn mellm dmmerne når det gjaldt beste spiller. Trfeet ble gitt til Tm Erik Sandal fra Transcean Arctic. Den meget slide keeperen fra Tide Admiral Kjetil Bndhus ble beste målvakt. Den årlige vandrepkalen Hjallis Sprtmanship Trphy har i alle år gått til det lag sm har vist gd innsats g sprtmanship. Denne gang valgte juryen en annen vri. Den tidligere tppdmmeren Svein-Inge Time har i alle år vært med på Nrdsjøcupen sm dmmer. Verken dårlig rygg g dårlig hjerte setter en stpp fr denne 70 årige 28 N AV I G A R E COWGIRLS AND COWBOYS: Det var ingenting å utsette på innsatsen på sidelinja. Fjrd 1 Fylkesbåtane ble kåret til beste supprtergruppe g samlet inn krner til Kreftfreningen.

16 Pensjnert ftball entusiast At Arne Njøten ble pensjnist fr et år siden, hadde ingenting å si fr hans engasjement til velferden fr sjøflk i Bergen by. Njøten har vært ansatt i idretten i 30 år, blant annet innenfr utdanning g utvikling g sm ftballtrener på høyt nivå. VIKTIG VELFERD: Tide Maritme klubb i grønt til venstre g Bredfrd Dlphin til høyre viste slid kampvilje. Velferdens menn, Kaare Hausken g Per Erik Nielsen, hlder dem fra hverandre. legenden i nrsk ftball. Han fikk trampeklapp fra samtlige g hadde en str klump i halsen da han mttk trfeet av velferdens Kaare Hausken. Resultater Gruppe A 1. Transcean Searcher p 2. Bredfrd Dlphin p 3. Aker Spitsbergen p 4. Snga Trym p Gruppe B 1. Fjrd 1 Fylkesbåtane p 2. Farstad Shipping p 3. Team Havila p 4. Sjøstjernene p Gruppe C 1. DOF United p 2. Stril United p 3. Burbn United p Gruppe D 1. Psych Drilling p 2. Tide Maritime Klubb p 3. Deepsea Bergen p Etter intens g iherdig innsats hastet både lag, supprtergrupper, arrangementskmite g dmmere tilbake til MS Bergensfjrd g trygg seilas nrdver. Neste Semifinaler: år er vi klar igjen g gleder ss samtidig til 2012 da Fjrd Line setter pp sine t nye ferjer. Da kan vi håpe på ennå større deltakelse gså fra andre deler av landet. DOF Unite - Stril United 6 0 Fjrd 1 Fylkesbåtane - Psych Drilling 0 3 finaler: Psych Drilling - DOF United 3 2 PREMIERING: Beste Supprtergruppe Fjrd 1 Fylkesbåtane Beste spiller Tm Erik Sandal, Transcean Arctic Beste målvakt Kjetil Bndhus, Tide Admiral Største måltjuv Vegar Sgnefest, Fjrd 1 fylkes båtane, 16 mål Hjallis Sprtmanship Trphy 70 år gamle Svein-Inge Thime leverte fire slide kamper til trss fr dårlig rygg g hjerte. I smmer er han med på å arrangere ftballturneringen Bergen Champinship fr femte gang, g han gleder seg til det braker løs nk en gang. - Drivkraften er at det er utrlig mr å få være med på å bidra til at sjøflkene får bryte litt pp i rutinene m brd g å se hvrdan klasseskillene raskt utviskes på banen, sier Njøten. Enkelte ganger er både mannskap g passasjerer fra båtene med sm heiagjeng, g med skipsrkester, duskedamer g høye glass er stemningen på disse kampene helt fantastisk. I løpet av smmeren vil det bli gjennmført mellm 30 g 40 kamper, mellm sjøflk arbeidende på cruiseskip sm anløper Bergen. Njøten har etter mange år i idretten pparbeidet seg et verdifullt nettverk, sm gjør han til en viktig bidragsyter fr praktisk tilrettelegging i frhld til kmmune, anlegg g transprt. Han er til g med behjelpelig med å skaffe til veie utstyr til de sm trenger det. Det har en str persnlig verdi fr meg å kunne være med på å tilrettelegge fr slik aktivitet fr sjøflkene. Den takknemligheten sm deltakerne viser, gjør at jeg får mye igjen, sier han. Anne K. Minde førsteknsulent Sjøfartsdirektratet 30 N AV I G A R E

17 Eventyrlige helter g 80-talls nstalgi Kampen mt tyranniet frtsetter på mange arenaer UNGDOMSKILDEN. Etter en fest i badestampen våkner gutta i Ht Tube Time Machine pp i Ft: Studikredit DATASPILL BLIR ACTIONEVENTYR. Jake Gyllenhaal må gjennm mange prøvelser fr å leve pp til dataspillheltens bravur i Prince f Persia. Ft: Walt Disney Pictures Mer enn femti filmer g TV-serier er laget m Rbin Hd. Den første km allerede i Kevin Cstners fremstilling fra 1991 har kanskje stått seg best inntil nå. Fr når Ridley Sctt regisserer Russel Crwe i tittelrllen, åpner vi gjerne fr et nytt filmeventyr m den lvløse helten fra Sherwd-skgen. Trine Carin Tynes, rådgiver Sjøfartsdirektratet Advisr, the Nrwegian Maritime Directrate Rbin Hd Oscarvinner Russel Crwe gjenfrenes med Gladiatr-regissør Ridley Sctt i det strslåtte actineventyret m Rbin Hd g hans vidgjetne bedrifter. Histrien m denne legendariske skikkelsen er blitt gjenfrtalt gjennm generasjner av alle dem sm deler hans umettelige behv fr actineventyr g utpreget rettferdighetssans. I en liten landsby i 1200-tallets England er krrupsjn utbredt g innbyggerne lider. Rbin Hd g hans menn utfrdrer krnen g maner til pp rør fr å endre maktbalansen mellm kngen g hans undersåtter, g fr å gjøre inntrykk på en viss lady Marin (Cate Blanchett). Uansett m han var en fredløs eller en helt, denne mannen skal til evig tid frbli symblet på frihet g rettferd fr sitt flk. slavebinde menneskene. Den eneste persnen sm kan redde verden fra tyranniet er prins Dastan (Jake Gyllenhaal). Med i følget er selvfølgelig en prinsesse (Gemma Artertn), g sammen gjør de alt fr å hindre Sands f Time fra å falle i gale hender. Wild Target Victr Maynard (Bill Nighy) regnes fr å være Eurpas dyreste g mest effektive leiemrder. Men, trss sitt ufrlignelige rykte g dødelige effektivitet, br han fremdeles hjemme hs sin myndige mr, Luisa (Eileen Atkins). Prfesjnaliteten hans blir satt på prøve når vakre Rse (Emily Blunt) er neste bestillingsffer. Hun er en vakker, snarrådig kunstsvindler sm tjener penger på frfalskninger av kjente malerier. Når hun drar en svindel fr langt, setter kunstkjøperen (Rupert Everett) en pris på hdet hennes g gir Victr ppdraget. Men han utsetter stadig ekspederingen, g snart sendes en annen leiemrder fr å fullføre jbben. Ht Tube Time Machine Denne filmen følger en gruppe beste venner sm på hver sin måte har kmmet til krt i vksenlivet: Adam ( Jhn Cusack) er dumpet av kjæresten, festglade Lu (Rb Crddry) er aldri der festen befinner seg, tøffelhelten Mick (Craig Rbinsn) hundses av kna g videspill-besatte Jacb (Clark Duke) rikker seg ikke fra kjelleren. Etter en sprø natt med festing i badestampen på et skianlegg, våkner mennene dagen derpå med kuppelhuer g året er Gjensynet med 80-tallet er ikke bare traumatisk, det byr gså på muligheten til å endre på frtiden The Runaways Tilbakeblikk blir det gså med rckejentene Jan Jett (Kristen Stewart) g Cherie Currie (Dakta Fanning). Musikkeventyret startet i Ls Angeles 1975 der de t tenåringsjentene med punk i bldet møtes g blir hjertet g sjelen til alle jentebands mr "The Runaways». Med sitt tøffe image g råe talent får bandet snart et navn. Det gjør jentene gså: Jan er den tøffe rckejenta, mens Cherie, med sitt Bwie- Bardt-utseende er sexsymblet. Filmmtaler g innmeldingsskjema på DEN EVIGE HELT. Rbin Hd har trllbundet publikum i 800 år. Er det ideen med å ta fra de rike g gi til de fattige sm stadig fascinerer? Ft: Universal Pictures Prince f Persia: Sands f Time Det ppulære dataspillet har blitt tilrettelagt fr det stre lerretet i et fantasifullt eventyr lagt til det sjette århundrets Persia. I sentrum fr gde g nde krefter står en legendarisk dlk, kalt Sands f Time. Den sm besitter denne gaven fra gudene kan vende selve tiden, g har makt til å styre verden. En fryktet adelsmann vil ha kla i dlken fr å kunne JENTE MED TÆL. Girls gt balls They re just a little higher up, that s all, sa Jan Jett i Runaways. Pht: Apparitin DET ENKLESTE ER PISTOL. Rupert Grint frtsetter å frville seg inn i frvik linger men uten tryllestav denne gangen. Rllen sm attentatlærling i Wild Target er langt fra Galtvrt. Ft: Magic Light Pictures 32 N AV I G A R E N AV I G A R E

18 Fairy tale Heres and Eighties Nstalgia Trine Carin Tynes, rådgiver Sjøfartsdirektratet Advisr, the Nrwegian Maritime Directrate The Fight against Tyranny Cntinues n many Arenas BACK TO THE EIGHTIES. It wasn t all fun and ski babes fr the guys in Ht Tube Time Machine. Hwever, the fashin style is wrth a revisit. Pht: Metr-Gldwyn-Mayer Studis Inc. PRINCE CHARMING. N fairy tale is cmplete withut a handsme prince. Jake Gyllenhaal fits the picture perfectly in Prince f Persia. Pht: Walt Disney Pictures The stry f Rbin Hd has been tld and retld thrugh mre than 50 films and TV series. The first was released already in Kevin Cstner s interpretatin frm 1991 has been preferred by many cinematics until nw. When Ridley Sctt directs Russell Crwe in the lead rle, we are glad t welcme a new chapter in the saga f ur favurite utlaw her. RIDES AGAIN. Rbin Hd and Maid Marin must yet again face perils and truble but the rmance prevails. Rbin Hd Academy Award winner Russel Crwe reunites with blckbuster Gladiatr directr, filmmaking legend Ridley Sctt, fr this epic actin-adventure. They tell the stry f the legendary figure knwn by generatins as Rbin Pht: Universal Pictures Hd, whse explits have endured in ppular mythlgy and ignited the imaginatin f thse wh share his spirit f adventure and righteusness. In 13th century England, Rbin and his band f marauders cnfrnt crruptin in a lcal village and challenge the Please find mre infrmatin crwn t alter the balance f pwer between the king and all f his subjects, and hping t earn the hand f Maid Marin. Whether he was an utlaw r her, ne man frm humble beginnings has becme an eternal symbl f freedm fr his peple. Prince f Persia: The Sands f Time The ppular vide-game series f the same name gets adapted fr the big screen in this sweeping fantasy adventure. The setting is sixth century Persia. A nefarius nbleman cvets the Sands f Time, a legendary gift frm the gds that allws its pssessr t turn back time. Whever wns the Sands f Time has the pwer t rule the wrld, and this villainus lrd wuld use that pwer t enslave all f humanity. The nly persn capable f defeating this tyrant and savin g the wrld is Dastan ( Jake Gyllenhaal), a yuthful prince. Nw, with plucky princess Tamina (Gemma Artertn) by his side, Dastan will attempt t prevent the Sands f Time frm falling int the wrng hands. Wild Target Victr Maynard (Bill Nighy) is Eurpe s mst efficient and expensive assassin wh, despite his wn peerless reputatin fr lethal efficiency, lives t please his frmidable mther, Luisa (Eileen Atkins). His prfessinal rutine is interrupted when he finds himself drawn t ne f his intended victims, Rse (Emily Blunt). She is a beautiful, quickwitted cn artist, wh is making a killing selling fake paintings. But when she pushes ne scam t far, she finds the mb n her tail and a price n her head. Increasingly entranced by the spirited Rse, Victr spares her life. When he attempts t t deal with his feelings fr Rse and the murderus attentins f his unhappy client (Rupert Everett), anther hitman is sent t finish the jb. Ht Tube Time Machine This film fllws a grup f best friends wh have becme bred with their adult lives: Adam ( Jhn Cusack) has been dumped by his girlfriend, Lu (Rb Crddry) is a party guy wh can t find the party: Mick s (Craig Rbinsn) wife cntrls his every mve: and vide game-bsessed Jacb (Clark Duke) wn t leave his basement. After a crazy night f drinking in a ski resrt ht tub, the men wake up, heads punding, in the year f This is their chance t kick sme past and change their futures. The Runaways Ls Angeles 1975, Jan Jett (Kristen Stewart) and Cherie Currie (Dakta Fanning), tw teenage valley girls with punk in their bld, meet and becme the heart and sul f the seminal all girl band The Runaways. Jan and Cherie fall under the influence f rck impresari Kim Fwley (Michael Shannn), wh turns the grup int an utrageus FAR FROM HOGWARTS. Rupert Grint as an apprentice assassin culd d with a magic wand but must cntent himself with a gun in Wild target. Pht: Magic Light Pictures success and a family f misfits. With its tugh-chick image and raw talent, the band quickly earns a name fr itself and s d its tw leads: Jan is the band s pure rck n rll heart, while Cherie, with her Bwie-Bardt lks, is the sex kitten. WAYWARD GIRLS. These yung runaways set the standard fr all girl bands. Pht: Apparitin 34 N AV I G A R E N AV I G A R E

19 Slukk tørsten på The Grill Per Erik Nielsen rådgiver Sjøfartsdirektratet 17. MAI FEIRING i Aberdeen Navnet er kanskje misvisende, The Grill serverer nemlig kun flytende føde. Til trss fr det usannsynlige navnet The Grill er denne puben en av Skttlands mest kjente g berømte. Her får man nemlig ikke servert pubmat, men kun det flytende. Må vite m stedet Den ligger lkalisert i hvedgaten Unin Street i Aberdeen, men mange har nk passert her uten å få øye på det lille g diskrete skiltet ver døren. Den kjente Music Hall ligger rett ver på den andre siden g det vil hjelpe beøkende til å finne frem. Puben ble pprinnelig etablert sm restaurant i 1870, derav navnet, g nen år senere mgjrt til pub sm er frblitt nesten uendret siden Mange gene rasjner av Aberdnians har slukket tørsten i den kmfrtable g trivelige atmsfæren. Invadert av damer Helt frem til 1975 hadde ikke kvinner adgang til puben. Utenfr std det skilt med N Ladies, Please. Under en Trade Unin Cngress i 1973 ble puben invadert av kvinnelige delegater, men eieren av puben klarte å hlde stand i t år til trss fr verskrifter i landets aviser g pliti sm måtte spre de tørste damene. Sm en kurisitet til dette tk det ennå 23 år før det ble bygget et talett fr damer i The Grill. Damene måtte hlde seg helt til Strt utvalg The Grill har en lang bardisk g er derfr mye en stående pub. Den ligger sentralt i restaurantdistriktet g blir mye brukt sm et ppulært møtested før et måltid. Men det sm kjennetegner The Grill mest er fr sin enrme utvalg av whisky. Det tilbys ver 500 frskjellige whiskysrter, deriblant gså mange fra andre land sm Japan, Irland, India (!) g Amerika. Gammel g gd Utvalget innehlder sannsynligvis den eldste whisky i salg nen sted i verden, nemlig en 72 år gammel Macallan, destillert i Ettersm røyking er frbudt i alle spise g skjenkesteder i Skttland er den eneste røyk du nå kan nyte i baren er i whiskyen din, enten det er en intens Islay pplevelse eller en av de sjeldnere lettrøkte Higland maltwhiskyer. Valget er ditt. Ved spesielle anledninger er Velferdens stasjn i Aberdeen et kjærkmment sted å møtes fr sjøflk. På 17. mai var dørene åpne g leseværelset pyntet med flagg g blmster. 17.mai feiringen på velferdsstasjnen i Aberdeen gikk ver all frventning i år. Det samlet seg ver femti persner på vårt leseværelse i løpet av kvelden. De besøkende km fra de frskjellige båtene sm var i havn akkurat da. Vi hldt åpent fra kl til kl , men det ble nk litt senere enn sm så. Det var best å ha arrangementet m kvelden, da vår nasjnaldag j var en vanlig arbeidsdag her. Vi serverte frfriskninger g snacks samt kaffe g Erna Christie, stasjnsleder Aberdeen Sjøfartsdirektratet kaker. Stemningen var på tpp, g det ble både gitarmusikk g sang. Det er j viktig fr nrdmenn å kunne samles på en slik dag, g alle var enige m at de hadde hatt en hyggelig kveld i lag. FLYTENDE FØDE. Navnet The Grill er misvisende. Her får du nemlig ikke ne å spise, men utvalget bak bardisken veier nk pp fr mangelen på mat. Leserundersøkelse Navigare Navigare ønsker å vite hva leserne mener m bladet. Klikk deg inn på vår leserundersøkelse på g svar på nen enkle spørsmål. Undersøkelsen tar kun et par minutter. Tre av deltakerne blir trukket ut sm vinnere av en fltt livvest. 36 N AV I G A R E Vinn livvest! NORDMENN SAMLES. Det ble frt fullt rundt kaffebrdet på velferdsstasjnen 17. mai. Mannskapene sm besøkte stasjnen km blant annet fra disse båtene: Sea Lynx, Island Cnstructr, Ocean Mainprt, Ocean Spirit, Nrmand Vester, Skandi Calednia g Far Svereign. STEMNING PÅ TOPP. Man gikk kanskje glipp av barnetg g hrnmusikk, men det ble gitar g sang i stedet.

20 SEAMEN S SERVICE Premieknkurransen fr ftgrafer Dagens ftknkurranse fr sjøflk har lange tradisjner, sm denne saken fra Frivakt nr viser. Den gang ble det arrangert premieknkurranse fr både skribenter g ftgrafer. Her er vinnerbildene mtalt. NORWEGIAN GOVERNMENT Ferske nrske aviser i Skttland Nå kan du få dagsferske aviser fra Erna Christie på Velferden i Aberdeen Per Erik Nielsen rådgiver Sjøfartsdirektratet Reparatør Myrvld sm en har gitt førsteprisen med billedet «Lyngenfjrd i Nrd- Atlanteren» står i en klasse fr seg. Han har levert flere billeder til knkurransen, g de fleste viser at han er en våken g entusiastisk amatørftgraf. Skulle en bare ta ftgrafiske hensyn, er det trlig at han ville ha erbret hele premierekken. En har imidlertid funnet det riktig å gi 2nen g 3dje premie til henhldsvis Styrmann Sjur Esperahl fra «HØRDA» g Arne Wassiliff Nielsen fra «ROSEVILLE». Begge har klart i et lykkelig øyeblikk å innfange karakteristiske situasjner i linsen med sine billeder «Neptun dåpen» g «Italiensk Karneval». Det er mrgen på velferdskntret i Aberdeen g Erna Christie er i full gang med å printe dagsferske aviser. Alle skip sm anløper den tradisjnsrike havnebyen kan få papiraviser g nyheter fra bygd g by. Avisutvalget kan matche den mest velassrterte aviskisk. Alt Erna trenger er å trykke Print. - Etter litt begynnerprblemer med printeren virker alt sm det skal g nyhets tørste seilende kan få både VG, Dagbladet g hjemmekjære lkalaviser, frteller Erna. Ettersm Aberdeen har et så strt antall nrske sjøflk sm ønsker sin egen avis har Erna måtte starte dagen tidligere g besøket på skipene kan bli litt senere enn vanlig. Dekningen i Skttland er heldekkende. Jstein Handal i Sjømannskirkens Reisetjeneste tar seg nemlig av skipene sm ankmmer andre steder enn Aberdeen. Velferden g Erna har en ppfrdring til alle skip: - Ta kntakt på frhånd hvis dere vil være helt sikker på å få lkalavisen deres, sier Erna. LOKALNYTT: Erne Christie g Jstein Handal kan skilte med et velassrtert avisutvalg. Nå kan sjømenn få dagens avis, rett fra printeren. FØRSTEPREMIE. Lyngenfjrd i Nrd-Atlanteren. ANNENPREMIE. Neptundåpen. TREDJEPREMIE. Italiensk Karneval. FURUNO s Ku-Band VSAT slutin brings cst-effective and high-speen bradband cmmunicatins t the vessel 38 N AV I G A R E

21 Ftduell mellm Sjøkurs g Gann Skleduellen er en utvidelse av Ftknkurransen fr sjøflk sm Sjøfartsdirektratet har arrangert siden slutten av 80-tallet. Fr andre år på rad ble skleduellen arrangert, g mens M/S Sjøkurs gikk av med seieren i 2008 var det M/S Gann sin tur i Line Myklebust førsteknsulent sjøfartsdirektratet - Nrge er et fregangsland innen maritim sikkerhet Sjøfartsdirektratet fikk besøk av EUs leder fr det maritime sikkerhetsarbeidet, Dimitris Thelgitis. Han ga rs til Nrge fr landets arbeid med maritim sikkerhet. Eilif Fjn kmmunikasjnsdirektør Sjøfartsdirektratet Det var skuffende å se så liten deltakelse fra skleskipene i løpet av knkurransen sm pågikk i Nå har imidlertid begge skip vunnet hver sin gang g vi håper dette trigger knkurranseinstinktet hs begge, slik det gjrde m brd i M/S Gann: - Vi skal være med gså i år, g vi skal ha vårt navn på vandrepkalen igjen, sier rektr g daglig leder Per Inge Veggeland. VANDREPOKAL. Line Myklebust fra Velferden fikk gleden av å verrekke pkalen til årets vinner av ftduellen, Chris Martin Kleiveland. Frnøyd vinner Fr å skape litt stemning rundt mttakelsen av vandrepkalen valgte ansatte i Velferden å verrekke pkalen til ftgrafen av vinnerbildet, på vegne av skipet. Møtet ble avtalt, g da representantene fra direktratet ankm skipet, ble de møtt av unifrmerte skleungdmmer. Fr en fltt gjeng! Det ble hldt en krt tale før elev g innsender av vinnerbildet, Chris Martin Kleiveland tk imt pkalen. Han var frnøyd med utfallet av deltakelsen i knkurransen g ville gjerne delta en gang til dersm han km inn på andreåret g dermed ble værende m brd. Vi krysser fingrene fr det, g håper han blir en støttespiller fr ss, g at han klarer å få med flere elever på årets knkurranse, sm allerede er i gang. Husk høy ppløsning Vinnerbildet ble knipset en fltt slskinnsdag ved sklestart i august i fjr. Mens skipet fremdeles lå til kai ved Tømmerdden, ble det så varmt at enkelte elever følte fr å kjøle seg ned litt. De mest vågale stupte fra bren. Chris Martin Kleiveland st på kaien g hadde fltt skue ver det hele. Han hadde kameraet klart g fikk freviget en medelev i svevet. Vinklingen er spenstig g kmpsisjnen spennende. I tillegg er fargene fantastisk klare g fltte, g bildet er knivskarpt. Det eneste sm mangler her er høy ppløsning. Når bildet bare er på 23 kilbyte, er det veldig begrenset hva man kan bruke det til. Skal bildet på trykk i vanlig størrelse, burde man helst hundredble den størrelsen. Med så stre minnebrikker sm er tilgjengelig i dag, er ikke plassmangel ne VINNERBILDET. Fltt kmpsisjn g fine farger sikret seieren. prblem. Derfr bør man alltid stille inn kameraet på høyeste ppløsning. Husk at man alltid kan frminske et bilde, men å frstørre en liten fil er umulig. Enkelt å delta Ved skleårets slutt lager elevene fte PwerPint-framvisninger fr å vise hva de har gjrt i løpet av året, g da dukker det pp mange fltte bilder kan rektr Per Inge Veggeland frtelle. Det er j vel g bra å vise medelever g lærere bilder, men hva med å få bildene på trykk g dele dem med Navigares lesere gså? I tillegg får man mulighet fr å vinne premier. Send bildet til g så er man med i knkurransen. Enklere blir det ikke. Mtiver sm kan fange juryens ppmerksmhet er gjerne arbeidssituasjner (husk verneutstyr) g livet m brd. Vi minner samtidig m Hat-trick i skleduellen. Det skipet sm vinner vandrepkalen tre ganger på rad får behlde den! Thelgitis er leder fr EU-kmmisjnens avdeling fr maritim sikkerhet. Han var i Haugesund fr å besøke Kystverket regin vest g Sjøfartsdirektratet, hvr sjøfartsdirektør Olav Akselsen ga en innføring i direktratets ppgaver. Sjøfartsdirektratet er Nrges kntaktpunkt inn mt internasjnale rganisasjner sm IMO (FNs maritime rganisasjn), EU g EMSA (EUs maritime rganisasjn). Thelgitis fikk gså en innføring i direktratets arbeid pp mt de eurpeiske rganisasjnene av Linda Bruås fra Avdeling fr regelverk g internasjnalt arbeid. I tillegg rienterte Alf Tre Sørheim fra Avdeling fr kntrll g inspeksjn m Nrges arbeid med havne statskntrller g m innføringen av nytt havnestatsregimet i Eurpa fra EU-tppen var gdt frnøyd med rienteringene g ga gde tilbakemeldinger til Nrge sm sjøfartsnasjn. - Vi kan alltid stle på Nrge når det gjelder fkus på sikkerhets til sjøs. Nrge er et fregangsland når det gjelder maritim myndighetsutøvelse, sa Dimitris Thelgitis. FIKK BESØK (f.v.): Finn Martin Vallersnes g Jhn Erik Hagen, begge Kystverket, Linda Bruås, Sjøfartsdirektratet, Dimitris Thelgitis, Olav Akselsen, Alf Tre Sørheim g Eilif Fjn, alle Sjøfartsdirektratet. 40 N AV I G A R E N AV I G A R E

22 N O R S K S E N T E R F O R M A R I T I M M E D I S I N NORWEGIAN CENTRE FOR MARITIME MEDICINE Alf Magne Hrneland Leiar av Nrsk senter fr maritim medisin g leiar av Fagnemnda Directr f NCMM, Head f the Appelate Bdy f NMD Sjøflk g legar Legar har ulike rller, ansvarsmråde, fkus g synsvinkel. Sjømannslegen sitt arbeid kan bli vanskeleg dersm han eller h samstundes skal vera fastlege eller bedriftslege. Du har sikkert vre hs sjømannslegen. Du har truleg gså vre hs fastlegen, g du har kanskje gså vre hs bedriftslegen. Det kan faktisk henda at du har vre hjå alle saman under knsultasjn med ein g same lege. Legar med fleire hattar på er ganske vanleg, men det er ikkje alltid heilt uprblematisk. Ulik synsvinkel eller ståstad fører fte til ulike ppfatningar av same sak. Slik er det gså med legar. Veit du kva fr ein hatt legen har på eller kva fr ein hatt sm er øvst av dei ulike hattane legen har på når du kjem på kntret? Ulike rller ulike lver Ulike legerller er underlagt ulike lver. Dei har ulike frskrifter, ulike fkus, brukar ulike verktøy g har heilt ulike synsvinklar. Kva betyr det fr deg sm sjømann? Bedriftslegen arbeider etter arbeidsmiljølva på land, men etter skipssikkerhetslva g ASH-frskrifta (Frskrift m arbeidsmiljø, sikkerhet g helse fr arbeidstakere på skip) fr arbeidstakarar til sjøs. Sjømannslegen sitt arbeid er gså regulert av skipssikkerhetslva, men ikkje av ASH-frskrifta. Her er det helsefrskrifta (Frskrift m helseundersøkelse av arbeidstakere på skip) sm gjeld. Fastlegen pererer under kmmunehelselva g helsepersnellva, med ulike frskrifter. Ulik tilnærming til sjukdm Kva betyr så dette? Når du møter legen, skal han vera knsentrert m arbeidsmiljøet ditt dersm han er bedriftslege, m skipstryggleiken dersm han er sjømannslege, g m deg sm individ g dine helseprblem dersm han er fastlege. Vert du sjuk, skal bedriftslegen vera interessert i m dette har samanhang med jbben din, g m det er nk sm må gjerast i arbeidsmiljøet ditt fr å hindra at andre får same sjukdm. Dersm han er fastlege, skal han vera ppteken av kva behandling du bør få, m han kan gjera det sjølv eller m du må til spesialist eller sjukehus. Er han sjømannslege, skal han vera ppteken av m du framleis er så frisk at du ikkje er ein tryggleiksrisik til sjøs det andre verlet han til bedriftslege g fastlege. Ulik handtering av rehabilitering Treng du rehabilitering eller attføring skal bedriftslegen interessera seg fr tilrettelegging på arbeidsplassen. Fastlegen skal sjå på pptreningsptensialet g tiltak fr å auka yteevna di. Sjømannslegen skal vurdera m han kan rekna med at du er frisk nk innanfr attestperiden, slik at det ikkje medfører ein tryggleiksrisik å setja deg m brd. Vert du kjend udyktig til sjøs er sjømannslegen ferdig med deg etter å ha signert udyktighetserklæringa. Fastlegen Seafarers and Dctrs Different dctrs have different rles, respnsibilities, fcus and pints f view. The wrk f a seamen s dctr can be cmplicated if he r she als serves as a family dctr r a cmpany physician. Yu have mst prbably cnsulted a seamen s dctr. Very likely, yu have at ne time r anther been t see yur family dctr as well, and pssibly a cmpany physician. Perhaps yu have even cnsulted them all n the same visit t ne single dctr. It is after all nt uncmmn fr physicians t wear different hats. Hwever, it is nt withut prblems, as different pints f view ften lead t different pinins n the same matter. D yu knw which hat yur dctr is wearing at any ne time? Different rles different legislatin A dctr s differing rles are regulated by varius laws and regulatins. They have a different fcus, use different methds and have quite different pints f view. What are the implicatins fr yu as a seafarer? The cmpany physician wrks under the Nrwegian Act Relating t Wrking Envirnment, Wrking Hurs and Emplyment Prtectin when n shre, but under the Ship Safety and Security Act and the Regulatin cncerning the wrking envirnment, health and safety f wrkers n bard ship when dealing with wrkers n bard. The seamen s dctr is als wrking under the Ship Safety and Security Act, but nt under the abve mentined regulatin, rather under the Regulatin cncerning the medical examinatin f emplyees n ships. The family dctr s wrk is regulated by the KVA SLAGS ROLLE er det eigentleg legen din har når du kjem? WHICH ROLE des yur dctr have when yu cme fr a cnsultatin? Act relating t the municipal health services with its varius regulatins. Differing appraches twards illness What are the implicatins? When yu cnsult yur dctr, he shuld be cncerned with yur wrking envirnment if he is a cmpany physician, abut ship safety and security if he is a seamen s dctr, and by yur individual health prblems if he is yur family dctr. If yu fall ill, the cmpany physician will be interested in a pssible cnnectin with yur jb and if smething must be dne in yur wrk envirnment in rder t prevent the same frm happening t yur clleagues. If he is yur family dctr, he will be cncerned with what srt f treatment yu might need, if this is smething he can prvide himself r if yu need t see a specialist r perhaps be admitted t hspital. If he is a seamen s dctr, he is cncerned with pssible safety r security risks related t yur medical fitness level, leaving all ther cncerns t the family dctr r the cmpany physician. Differing appraches twards rehabilitatin If yu are in need f medical r ccupatinal rehabilitatin, the cmpany 42 N AV I G A R E N AV I G A R E

23 Får erstatning ved søl av skadelege stffer Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet syt fr sjukemelding, søkjer m trygdeytingar g skriv attestar i høve til lss f licence -frsikring. Bedriftslegen vil sjå på m det er vn m å mplassera deg til arbeid i land i reiarlaget, før han sender deg til NAV g fastlegen. Hatteleiken Klarer legen å ha alle desse kryssande msyna i hvudet heile tida, slik at kvar g ein av desse rllene blir skikkeleg ivaretekne? Kjenner han deg så gdt sm fastlege at det er vanskeleg å vera kntrllør? Er han så ppteken av kntrllen av helsetilstanden din, at det blir vanskeleg å tru at han tek vare på deg sm individ i neste mgang? Lager han eit kmprmiss midt på treet i begge retningar? Er han så mykje ppteken av arbeidsmiljøet at han ikkje ser deg sm individ eller så ppteken av deg sm individ at han ikkje ser arbeidsmiljøet? At legen har fleire hattar på når du møter han eller henne, kan vera prblematisk. Det er tryggare å skilja desse rllene, slik at det ikkje er nk tvil m kva fr ein hatt legen har på. Då blir både helseerklæringa g den medisinske behandlinga best. Då blir gså arbeidsmiljøet teke best vare på. Endelg kjem regelverket sm gjev erstatning når skip med farleg last frulykker. FN sin sjøfartsrganisasjn (IMO) har n vedteke at skade sm ppstår når eit skip lek ut farlege stffer, kan gi reiar eit erstatningsansvar. ULIKE LOVAR. Arbeidsmiljølva g skipssikkerhetslva er berre t av dei lvane g reglene sm regulerer legars arbeid. DIFFERENT LEGISLATION. A dctr s differing rles are regulated by varius laws and regulatins. physician shall prvide advice fr adjustments f yur wrking place. The family dctr will be cncerned with yur ptential fr medical rehabilitatin and ways f imprving yur health, wellbeing and wrking capacity. The seamen s dctr will estimate whether yu are healthy enugh within the limited perid f certificatin t avid being a safety risk n bard. The seamen s dctr will finish his wrk by signing a declaratin f unfitness. The family dctr will see t the dcuments fr sick pay and ther scial benefits and write the necessary attestatins fr a lss f licence insurance. The cmpany physician will check whether r nt yu may be redeplyed in the cmpany nshre, and if nt, will leave the rest t the Labur and Welfare Administratin. Hat trick Are dctrs really able t take all these differing cnsideratins int accunt at the same time, s that each and every ne f their different rles is attended t? Des yur dctr knw yu s well that it becmes a prblem fr him t be a cntrller? Is he s cncerned abut yur medical fitness level that it is difficult fr him t take care f yur individual health requirements as well? Is he s busy with yur wrk envirnment that he des nt see yu as an indivi dual r vice versa? When yu see yur dctr, it may pse a prblem if he r she is wearing multiple hats. T ensure the integrity f the system, it is better that the rles are delegated t different dctrs, leaving n rm fr dubt abut which hat the dctr is wearing. This wuld benefit the issuance f health certificates as well as decisins n medical therapy and surveillance f the wrk envirnment. Systemet er basert på eit tilsvarande internasjnalt system fr ansvar g erstatning ved ljesøl etter skipsulykker. Det er svært gledelig at me n får på plass eit internasjnalt system fr ansvar g erstatning når skip sm transprterar farlege g frurensande stffer frulykker. Knvensjnen mfatter både frureiningsskade g andre skader sm fr til dømes brann g eksplsjn, seier nærings- g handelsminister Trnd Giske. NYE UTGAVER FRA SJØFARTSDIREKTORATET! REGLER FOR PASSASJER OG LASTESKIP MV Her finner du det gjeldende regelverket fr skipsnæringen. Denne utgaven er ajurført med lv- g frskriftsendringer per Bk g CD-ROM selges samlet fr Kr 613, Disse kan gså kjøpes separat. Kun bk: Kr 513, Kun CD-ROM: Kr 221, Prisene er ppgitt eks. mva., prt g ekspedisjnskstnader EXCERPTS FROM THE NORWEGIAN PASSENGER AND CARGO SHIP LEGISLATION 2010 Dette er den engelske versettelsen av Regler fr passasjer g lasteskip mv Bk g CD-ROM kan kjøpes samlet eller separat. Pris er ikke fastsatt. Utgis i juli. Send gjerne inn frhåndsbestilling. > > rdretelefn: SØL: Nytt regelverk skal sørge fr erstatning ved til dømes ljesøl. Ft: WWF 44 N AV I G A R E N AV I G A R E

24 Risik g sikkerhet i transprtsektren Kunnskap gir bedre transprtsikkerhet Frskningsprgrammet Risik g sikkerhet i transprtsektren (RISIT) er nå avsluttet. Sm en frtsettelse av RISIT etableres et nytt prgram fr frskning m transprtsikkerhet. Sjøfartsdirektratet vil frtsatt være engasjert i det kmmende prgramstyret g håper på flere maritime frskningsprsjekter. Anna Kari Rasmussen senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Hvert år mkmmer nesten 350 mennesker i transprtulykker, g mer enn 80 prsent av alle ulykker med mer enn fem drepte har inntruffet innen transprtsektrene. Risiken fr å mkmme eller bli skadet under reiser g transprt er fire til ti ganger så høy sm fr andre aktiviteter i bligen eller i fritidsaktiviteter. Det er med bakgrunn i denne dystre statistikken at Nrges frskningsråd i sin tid etablerte frskningsprgrammet Risik g sikkerhet i transprtsektren (RISIT). Prgrammet sm ble etablert i 2002 g avsluttet i 2009, har vært støttet av Samferdselsdepartementet, Fiskeridepartementet, Nærings- g handelsdepartementet, Jernbaneverket, Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap g Avinr. Målet med frskningsprgrammet har vært å frambringe kunnskap sm kan gi en bedre frståelse av transprtrisik g ut fra dette gi et bedre grunnlag fr risikhåndtering innenfr transprtsektren. Nullvisjn Sammenlikner man de ulike transprtfrmene i Nrge, er det uten tvil vegtrafikken sm er farligst. Den står fr mlag 90 prsent av det ttale antallet ulykker med dødsfall eller alvrlig persnskade, g dette er ne av bakgrunnen fr at den såkalte nullvisjnen ble innført i Nasjnal transprtplan fr Å innføre nullvisjnen betyr at det langsiktige idealet fr transprtsikkerheten er at ingen skal bli drept eller varig skadet i transprtulykker. Nullvisjnen er ikke frenlig med en tanke m at det finnes et ptimalt antall skadde eller drepte i transprtulykker, g det betraktes ikke sm etisk frsvarlig å ha ne annet langsiktig mål enn null drepte eller varig skadde. Viktige delmål innenfr RISIT-prgrammet har dermed vært å bidra til en knkretisering av nullvisjnen innenfr transprtsikkerhet. Man har gså vært pptatt av å analysere nrmative premisser fr transprtsikkerhetsplitikken g å studere transprtrisik i et videre samfunnsperspektiv. Nullvisjnen har vært mye mdiskutert, men den er faktisk nær ved å bli realisert innen både jernbane, fly g sjøtransprten, mens det er frtsatt er mye igjen å gjøre langs veiene. Avslutningsknferanse I g med at prgramperiden fr RISIT gikk ut 2009, ble det gjennmført en avslutningsknferanse den 29. april Under knferansen ble resultater fra prsjektene presentert under tre tematiske verskrifter: Styring g regulering, pplevd risik g sikkerhetskultur samt læring g frebygging. Knferansen samlet i verkant av hundre deltakere, hvedsakelig fra departementene g ulike etater, g ble åpnet av statssekretær Lars Erik Bartnes. Sjøfartsdirektratet har vært engasjert i RISIT hele prgramperiden g anser frskningsarbeidet sm er gjrt sm både viktig g nødvendig. Selv m frskningsresultatene ikke alltid gir like g entydige svar, gir de viktig infrmasjn sm kan benyttes i justering av strategi g tiltak fr bedring av sikkerheten. Sikkerhetsfrskningen frtsetter I det RISIT avsluttes, er det fremdeles stre kunnskapsmessige utfrdringer på sikkerhetsfeltet i transprtsektren. Samferdselsdepartementet har bedt Nrsk frskningsråd m å etablere et nytt frskningsprgram sm skal etterfølge RISIT. Samtlige av transprtetatene har sagt seg villig til å være med på finansieringen. I det nye prgrammet vil sikkerhetskultur bli et spesielt viktig mråde. Det vil gså bli TAR OVER. Senirrådgiver Anna Kari Rasmussen ser fram til å verta sm Sjøfartsdirektratets representant i det nye prgramstyret etter avdelingsdirektør Bjørn E. Pedersen. lagt vekt på nye teknlgiske muligheter g deres innvirkning på risik, i tillegg til de ventede klimaendringene sm kan medføre nye utfrdringer fr både transprtnæringen g beredskapsetatene. Man er gså pptatt av at frskningen skal være framtidsrettet med et langsiktig perspektiv. Sjøfartsdirektratet håper et videre engasjement innen fr transprtfrskningen vil fremme flere samfunnsvitenskapelige frskningsprsjekter innenfr prblemstillinger sm er relevante fr sjøfartsnæringen. We have the knwledge yu need. Yu are invited t ur upcming curses in Nrway. Please see: ISM and ISPS Dry Dcking ILO Awareness Hull Inspectin: Damage and Repair Classificatin & Statutry Surveys Risk Management & Incident Investigatins Fr further infrmatin, pricing details and registratin, please cntact Annette Kleven at (T ), r Kari Klein at (T ). Services are prvided by members f the Llyd s Register Grup. Llyd s Register is an exempt charity under the UK Charities Act N AV I G A R E N AV I G A R E

25 Sjøfartsdirektratet utvikler nytt tilsynssystem (TA2) Det nye systemet skal være enklere, mer effektivt g bedre tilpasset både næringen g direktratet. Sjøfartsdirektratet er nå inne i sluttfasen i utviklingen av et nytt tilsynssystem. Dette til erstatning fr eksisterende løsning sm har en del teknlgiske g funksjnelle mangler sm blant annet vanskeliggjør elektrnisk samhandling både med interne g eksterne systemer. -Det nye tilsynssystemet vil være tilpasset vår rganisasjnsstruktur, våre arbeidsprsesser g nye teknlgiske muligheter, sier Sverre Rssebø, underdirektør ved it-avdelingen i Sjøfartsdirektratet - Systemet skal blant annet støtte saksbehandlere g inspektører i følgende, sier Rssebø g trekker pusten. Omfattende system - Dkumentasjnskntrll i frbindelse med nybygg, mbygging g innflagging, gjennmføre g følge pp tilsyn, utstede g frnye fartøyssertifikater til rett tid, revisjn av rederier, skip, klasseselskap, gdkjente fretak g tekniske kntrllrgan, hjemling av vedtak direkte mt regelverk, ppfølging g søk etter gjeldende frvaltningspraksis, utstedelse av gebyrer (førstegangsgebyr, faste g variable gebyr) samt ppfølging av rettsbrudd (tvangsmulkt g vertredelsesgebyr). I tillegg skal prsjektet gså levere en ny Næringsprtal sm vil bli innørt på vår eksterne webside. - Mange av dagens skjema vil da bli tilgjengelig i Næringsprtalen fr elektrnisk innrapprtering, sier Berner Kldal, senirrådgiver i Sjøfartsdirektratet. Næringsprtalen skal tilby næringen mulighet fr elektrnisk MER EFFEKTIVT. Målet er å få et mer effektivt system, både fr næringen g direktratet, sier Senirrådgiver Berner Klldal(til venstre) g underdirektør Sverre Rssebø i Sjøfartsdirektratet. Alexander Urrang Hauge rådgiver Sjøfartsdirektratet innsending av skjema (søknader, begjæringer med mer.) Skal gi innsyn - Prtalen vil gså gi autentisering av innsender via Altinn pålgging, preutfylling av data i skjema fra Sjøfartsdirektratets fartøyregister, Enhetsregisteret g Flkeregisteret, kntrll av skjemaet før innsending, samt enhetlig brukergrensesnitt på skjema lagd etter ffentlige retningslinjer (ELMER II) Næringsprtalen vil gså gi brukerne mulighet til å se, via tilgjengelige rapprter, hvilke data Sjøfartsdirektratet har m fartøyene (fartøysversikter, data m det enkelte fartøy, sertifikater med mer) Enhetlig saksbehandling Prsjektet har sm mål at systemet skal gi frdeler både internt i direktratet g fr næringen vi betjener. -Det er et mål å spare tid i saksbehandlingen g gi støtte fr en mer enhetlig saksbehandling. Fr eksempel vil bruk av elektrniske skjemaer medføre at innsendte pplysninger er tilgjengelig fr saksbehandling umiddelbart når de er sendt, sier Rssebø. Ved å bygge systemene basert på en tjenesterientert arkitektur legges det til rette fr økt samhandling mellm ansatte på tvers av avdelinger. -Vi får et mer knsistent data grunnlag sm følge av dette, ne sm blant annet er viktig fr utvikling av rapprter, stati stikk g øvrig beslutningsstøtte til ledelsen, sier Rssebø g frtsetter. Gd samfunnsøknmi - Samfunnsøknmisk har det verrdnet sett vært en målsetting prsjektet skal legge grunnlag fr bedre service, nye tjenester, mindre mfattende skjemavelde g økt tilgjengelighet fr Sjøfartsdirektratets brukere. Dette ppnås blant annet ved å ta i bruk elektrniske kanaler fr innsending av skjema g statusrapprtering via web, samt elektrnisk utveksling av data med samarbeidspartnere/andre etater. Det er et mål å gi næringen en frenklet innrapprtering til Sjøfartsdirektratet, g sannsynligvis en hurtigere saksbehandling sm følge av at kvaliteten på innkmmende pplysninger frbedres i frhld til dagens løsning. Status gjennmføring Prsjektet er nå inne i avslutningen av selve utviklingsarbeidet. Første versjn Harald M. Valderhaug Shipbard handling excellence TTS Ships Equipment AS Marine cranes Offshre side drs/platfrms Offshre mn pl hatch cvers RR equipment Side lading systems Hatch cvers and drs Cruise equipment Glbal service slutins Figur 1 - Næringsprtalen av Enhetlig systemet saksbehandling frventes trlig levert til -Dersm resultatet av gdkjenningsprøven tilsier at systemet aksepteres, vil gdkjenning i løpet av juni Etter smmeren Prsjektet har skal sm systemet mål at systemet gjennm skal gi en frdeler det både trlig internt bli satt i direktratet i prduksjn g fr i nvember næringen vi gdkjenningsprøve betjener. sm i utgangspunktet -Det er er beregnet et mål å spare å ta tre tid i måneder. saksbehandlingen g gi støtte fr en mer enhetlig saksbehandling. Fr 2010, avslutter Rssebø. eksempel vil bruk av elektrniske skjemaer medføre at innsendte pplysninger er tilgjengelig fr saksbehandling umiddelbart når de er sendt, sier Rssebø. Ved å bygge systemene basert på en tjenesterientert arkitektur legges det til rette fr økt samhandling mellm ansatte på tvers av avdelinger. -Vi får et mer knsistent datagrunnlag sm følge av dette, ne sm blant annet er viktig fr utvikling av rapprter, statistikk g øvrig beslutningsstøtte til ledelsen, sier Rssebø g frtsetter. Gd samfunnsøknmi - Samfunnsøknmisk har det verrdnet sett vært en målsetting prsjektet skal legge grunnlag fr bedre service, nye tjenester, mindre mfattende skjemavelde g økt tilgjengelighet fr Sjøfartsdirektratets brukere. Dette ppnås blant annet ved å ta i bruk elektrniske kanaler fr innsending av skjema g statusrapprtering via web, samt elektrnisk utveksling av data med samarbeidspartnere/andre etater. MARINE 48 N AV I G A R E N AV I G A R E

26 Sikkerhetsstyringssystem på fiskefartøy Sjøfartsdirektratet pphevet 1. april 2010 frskrift av 18. juni 2007 nr. 675 sm fritk fiskefartøy fra kravet m sikkerhetsstyringssystem. Nå skal alle nrske fiskefartøy, uavhengig av størrelse, ha et sikkerhetsstyringssystem i samsvar med skipssikkerhetslvens 7. N Y T T F R A I M O Plarkde g utfasing av livbåter Turid Stemre, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Bente Amandussen, redaktør Navigare - Dette sikkerhetsstyringssystemet må ikke frveksles med ISM-sikkerhetsstyringssystem i henhld til ISM-kden, påpeker seniringeniør Bjørn Vik Mjeltebakk i Sjøfartsdirektratet, g frteller at direktratet samtidig arbeider nettpp med ISM-krav på større fiskefartøy. - Hvr størrelsen g grensene vil bli lagt er under vurdering, sier Yngve Flven Bergesen i direktratets underavdeling fr fiskefartøy. Dette vil bli fastsatt senere i frbindelse med revisjn av nåværende frskrift m sikkerhetsstyringssystem, frskrift 14. mars 2008 nr. 306 m sikkerhetsstyringssystem på nrske skip g flyttbare innretninger. - Den nye frskriften m sikkerhetsstyringssystem vil mfatte både nrske skip, flyttbare innretninger g fiske- g fangstfartøyer, sier Mjeltebakk. Men den vil klart skille sikkerhetsstyringssystem med krav i henhld til ISM-kden g sikkerhetsstyringssystem der det ikke er krav i henhld til ISM-kden, men et sikkerhetsstyringssystem beregnet fr mindre fartøyer g i henhld til beskrivelsen i Skipssikkerhetslven 7. - Frskriften vil gi detaljerte beskrivelser m krav, frsikrer han. Underkmitteen Ship Design and Equipment avhldt møte februar Plarkden Det ble besluttet at en bindende kde fr skip sm pererer i Arktis g Antarktis skulle utvikles med en risikbasert tilnærming, frtrinnsvis med funksjnskrav. Der det er nødvendig skal disse suppleres med preskriptive krav. Kden skal bygges pp med en A del sm er bindende g en B del sm vil innehlde mer utfyllende retningslinjer der dette er nødvendig. Nrge fikk i ppdrag å lede krrespndansegruppen sm skal påbegynne arbeidet. Krav til flammepunkt g rømningsveier Utfasing av ustabile livbåtkrker Vedrørende livbåter g krker, ble det enighet m endringer i krav til prttypetesting. De freslåtte endringene versendes MSC 87 fr gdkjennelse. Det ble gså besluttet å versende retningslinjer fr evaluering g utskifting av eksisterende krker til MSC 87 fr gdkjennelse, selv m det ikke kan sies å være enighet m disse. Uenigheten går på at det tillates en enkel m brd test etter vedlikehld. Dette vil etter Nrges mening ikke avdekke m krken er ustabil. Resten av retningslinjene er k sett med nrske øyne. Underkmiteen Fire Prtectin avhldt møte april UNDER UTARBEIDELSE. Bjørn Vik Mjeltebakk g Yngve Flven Bergesen frbereder sikkerhetsstyringssystem på fiskefartøyer. Ft: Hedda Grip Utvikling av krav m inerting av laster med lavt flammepunkt Under FP 54 frtsatte kampen m nedre grense fr å kreve inerting. Det ble igjen understreket at vi bare skal se på nye skip. Nrge ønsker at kravene skal gjelde fr eksisterende skip gså. I det nrske dku mentet ble det freslått en nedre grense på 500 GT (SOLAS-skip). Det ble ikke fattet nen endelig beslutning, men grensen ser ut til å bli enten 5000 dwt (et kmprmiss Nrge kunne gå med på) eller 8000 dwt, ne Nrge ikke støttet. I tillegg ble det diskutert alternative metder fr inerting utver installasjn av inertgass-systemer, men ingen endelig beslutning ble fattet. Arbeidet skal avsluttes på neste møte. Ferdigstilling av revidert FTP-kde (Fire Test prcedure Cde) De utarbeidede endringene ble gdkjent g versendes MSC 87 fr gdkjenning. Krav til rømningsveier fra lukkede rm i maskinrmsmrådet Danmark hadde sammen med Sverige, Nrge g Chile utarbeidet frslag til endringer i SOLAS fr å innføre krav m 2 uavhengige rømningsveier fra alle rm i maskinrmsmrådet. Frslagene tk hensyn til kmmentarene fra frrige møte. Endringene ble ikke gdkjent denne gangen heller g det vil være et ufrmelt samarbeid mellm frslagsstillerne g de delegasjnene sm hadde mtfrestillinger fram mt neste møtet. Det er enighet m prinsippet, men ikke rdlyden. N AV I G A R E

27 Passasjerskiprederiene g Sjøfartsdirektratet jbber sammen kntaktskader ved manøvrering til kai skal reduseres Bjørn Vik Mjeltebakk, seniringeniør Sjøfartsdirektratet Faggruppen fra passasjerskiprederiene g Sjøfartsdirektratet har i et år jbbet sammen fr å få redusert skadene på passasjerferger ved manøvrering til kai. Samarbeidet startet med at alle rederienes fartøyer ppdaterte sine manøverprsedyrer. Fartøyenes navigatører g rederienes ledelse har vært aktive i dette arbeidet, sm er en lang prsess g enda ikke er i mål fr alle. Samarbeidet er unikt, frdi tilsyn g rederier jbber sammen i strategiarbeidet. Man får ingen byråkratisk krrespndanse med behandlingstid sm kan frsinke det videre arbeidet. Manøverprsedyrer betraktes sm en av ISM-sikkerhetsstyringssystemets viktigste prsedyrer m brd i passasjerskipferger. Deltakere i faggruppen har vært m brd i utvalgte fartøyer i rederiene fr verifisering g samtaler med navigatørene, simulatrtreningsbesøk med videre. Sjøfartsdirektratets ISM-fkusmråder i 2009 g 2010 har vært manøverprsedyrer g sikkerhetsinfrmasjn. Ved ISM-revisjner m brd vil disse mrådene frtsatt bli fkusert på, g navigatørene vil bli intervjuet. Deres respns vil bli vektlagt i frhld til videre tiltak. Både Sjøfartsdirektratet g rederiene vil være spesielt aktive med kntrlltiltak g utvidet samarbeid med navigatørene. Felles mål er kvalitetsheving g at kntaktskader i frbindelse med manøvrering til kai skal reduseres. FORTELLER OM RESULTATER. Bjørn Vik Mjeltebakk fra Sjøfartsdirektratet er møteleder, mens Jn Olaf Kldiussen fra Hurtigruten ASA rienterer m selskapets gde statistikk vedrørende kntaktskader til kai etter at de satte fkus på manøverprsedyrer. Ft: Fred Olsen BRAND ELEMENTS LOGO WITH ITS TAGLINE DISKUTERTE FREMTIDIG SAMARBEID. Faggruppen var samlet til strategimøte på Gardermen 25. mai, der veien videre ble lagt pp. Etterlevelse, hldninger g stress er temaer sm faggruppen vil arbeide med videre sammen med navigatørene m brd. Sittende rundt brdet fra venstre: Aage Rykkje, Jhn Ramsøy, Trleik E. Haneferd (alle Sjøfartsdirektratet), Odd Trkildsen, Leif Almås (begge Velia Transprt Nrd AS), Svein Slheim (Fjrd1 Fylkesbaatane AS), Karstein Hlm (Fjrd1 MRF AS), Arvid Økland (Tide Sjø AS), Reidar Jhnsen (Trghatten Nrd AS) g Terje Sagebakken (Sjøfartsdirektratet). / tlf Mve Frward with Cnfidence Lg with left tagline Use: frnt f crprate dcument Or frnt f a single dcument 52 N AV I G A R E N AV I G A R E

28 Lver sjøsikkert prgram Vi vil særlig utfrdre rederiene til å sende ffiserer g mannskap til årets Sjøsikkerhetsknferanse, sier Bjørn E. Pedersen, avdelingsdirektør fr strategisk sikkerhet i Sjøfartsdirektratet. - Men selvsagt gså alle andre aktører i bransjen, legger han til. Den årlige Sjøsikkerhetsknferansen i Haugesund går av stabelen september g prgrammet er klappet g klart. - Det er spesielt tre temaer sm går igjen i årets knferanse; feiringen av sjømannens år, bemanningsutfrdringer g ulykkessituasjnen blant fiskefartøy, sier Pedersen. FNs rgan, IMO Internatinal Maritime Organizatin, har nemlig bestemt at 2010 skal være sjømannens år g hva er vel mer naturlig enn at en slik markering blir inkludert i årets prgram? - Vårt mål er at Sjøsikkerhetsknferansen skal gi matnyttig infrmasjn til den perative delen av bransjen, sm bidrar til økt sikkerhet, sier Pedersen. Kmmunikasjnsdirektør Eilif Fjn legger til at årets prgram har mange slide navn på listen. -I år har vi fått med ss en rekke meget dyktige fredragshldere. Alexander Urrang Hauge rådgiver Sjøfartsdirektratet Pellegrin Riccardi g Sjur Dagestad er blant andre t inspirerende g svært underhldende fredragshldere. I tillegg har vi med sterke navn sm statssekretær Rikke Lind, Hans Sande fra Sjøffisersfrbundet, Sturla Henriksen fra Rederifrbundet g sjøfartsdirektør Olav Akselsen, bare fr å nevne nen, frteller Fjn. Sjøfartsdirektratet regner med at deltakere finner veien til Sjøsikkerhetsknferansen i Haugesund. Spring g fangstdagbk Nye frskrifter spring fra 1. juli, fangstdagbk fra 1. ktber VHf data er et kmmunikasjnssystem sm på en sikker måte ivaretar både kravet m spring g elektrnisk rapprtering av fangstdagbk. VHf data SIKKER GJENG: Fra venstre: Bjørn E. Pedersen, Trbjørn Husby, Anna Kari Rasmussen, Arild Viddal, Elisabeth Førland, Lars Alvestad g Eilif Fjn. fr et gdt kampanjetilbud: Tlf: N AV I G A R E N AV I G A R E

29 Satsar på nett g Facebk Sjøfartsdirektratet heldt fram med si satsing på nettutvikling g Facebk. Eit meir synleg g tilgjengeleg direktrat er målet med satsinga. Sjøfartsdirektratet har blant anna vre på Facebk sidan februar i Dette har til n resultert i m lag tilhengjarar. Nk av målet med satsinga på Facebk har vært å visa ei meir ufrmell side av direktratet. Eg føler at me har lykkast med deler av satsinga på Facebk. Me har vrte meir synlege fr dei sm bruker ssiale medier aktivt. Samstundes har me meir å gå på med tanke på ppdateringar g bruk av dei mglegheitene sm Facebk gjev ss, seier kmmunikasjnsdirektør Eilif Fjn. Nettsida til direktratet, er framleis den viktigaste prtalen. Her fekk direktratet full scre i kvalitetsundersøkinga fr ffentlege nettstadar i 2009, men har ikkje tenk å stppa med dette. Me ser eit klart behv fr å gjera infrmasjnen på nett enda meir tilgjengeleg. Difr startar me i 2010 eit prsjekt fr å endre på strukturen på nettsida vår, seier Fjn. Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet Det er nettredaktør Dag Inge Aarhus, i samarbeid med firmaet Epinva AS, sm kjem til å drive hvuddelen av dette arbeidet, i dialg med leiinga g fagavdelingane i Sjøfartsdirektratet. Fyrste fase av prsjektet vert gjennmført i 2010 g er ein rein teknisk mlegging sm brukarane ikkje kjem til å merke så mykje til. Når direkt ratet byrjar å arbeida med innhaldet g rganiseringa av dette til neste år, så kjem brukarane i større grad til å merke ei frbetring. Nettsida til direktratet vil gså verte inngangen til den nye prtalen fr elektrnisk innrapprtering frå næringa (TA2-prsjektet), sm vert mtale i ein eigen sak i denne utgåva av Navigare. Nrwegian Maritime Directrate Regin sør Stasjn Osl Pstbks 442 Sentrum, 0103 Osl Telefn: Telefaks: Stasjn Larvik Pstbks 84, 3251 Larvik Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansand S Pstbks 24, 4661 Kristiansand S Telefn: Telefaks: Stasjn Stavanger Pstbks 668 Sentrum, 4003 Stavanger Telefn: Telefaks: Stasjn Haugesund Pstbks 2222, 5509 Haugesund Telefn: Telefaks: Beredskapstelefn Ringer man Sjøfartsdirektratet, tlf. nr.: , utenm etatens åpningstider blir man satt ver til beredskapstelefnen. Beredskapstelefnen blir besvart av en vaktleder g er frbehldt rapprtering av ulykker g hendelser sm invlverer nrskregistrerte fartøy g utenlandske fartøy i nrske farvann. Fr ikke å blkkere beredskaps telefnen presiseres det at alle andre henvendelser til Sjøfartsdirektratet skal skje i admini strasjnens kntrtid. Denne er sm følger: Fra til 15.05: 0800 til 1545 Fra til 15.09: 0800 til 1500 Adresse Smedasundet 50A Pstbks Haugesund Stasjn Bergen Pstbks 110, 5804 Bergen Telefn: Telefaks: Stasjn Flrø Pstbks 58, 6901 Flrø Telefn: Telefaks: Stasjn Ålesund Kngensgt. 25, 6002 Ålesund Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansund N Pstbks 767, 6501 Kristiansund N Telefn: Telefaks: Telefn: (+47) Telefaks: (+47) E-pst: Internett: Regin nrd Stasjn Trndheim Pstbks 4310, 7417 Trndheim Telefn: Telefaks: Stasjn Rørvik Pstbks 229, 7901 Rørvik Telefn: Telefaks: Stasjn Sandnessjøen Pstbks 213, 8801 Sandnessjøen Telefn: Telefaks: Stasjn Bdø Pstbks 325, 8001 Bdø Telefn: Telefaks: Narvik Fagernesveien 2, 8514 Narvik Telefn: Telefaks: Emergency telephne When calling the Maritime Directrate, tel.n , utside f ffice hurs, yu will be transferred t the emergency telephne. The emergency telephne is answered by a watch leader and is reserved fr the reprting f accidents and incidents invlving ships registered in Nrway and freign ships in Nrwegian waters. In rder nt t blck the emergency telephne it is emphasized that all ther cmmunicatin with the Maritime Directrate must take place during the administratin s ffice hurs. These are as fllws: Frm 15th f September t 15th f May: 0800 hrs. t 1545 hrs. (l/t) Frm 15th f May t 15th f September: 0800 hrs. t 1500 hrs. (l/t) Stasjn Svlvær Pstbks 54, 8301 Svlvær Telefn: Telefaks: Stasjn Harstad Pstbks 264, 9483 Harstad Telefn: Telefaks: Stasjn Trmsø Pstbks 6258, 9292 Trmsø Telefn: Telefaks: Stasjn Hammerfest Pstbks 180, 9615 Hammerfest Telefn: Telefaks: Båtsfjrd Pstbks 124, 9991 Båtsfjrd Telefn: Telefaks: PÅ FACEBOOK: Antal tilhengjarar har auka jamt g trutt sidan Sjøfartsdirektratets side vart intrdusert i fjr. N AV I G A R E

30 Har du ditt på det tørre? Ta et kurs på Sikkerhetssenteret g få dine nødvendige sertifikater! Sikkerhetssenteret Rørvik (SSR) ble etablert i 1994, g har utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi har i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen g vi er ISO 9001-gdkjent av Bureau Veritas. Vi har lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi utvikler nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Nyheter fra Sikkerhetssenteret Rørvik: Har du tatt utdannelse, men ikke løst ut sertifikat? Har du bestått eksamen på VKII/VKIII-nivå, Teknisk fagskle Maritime fag (D4, D3 eller D1) eller bestått nautikk ved høgskle g ikke løst ut sertifikat etter endt utdanning, har du nå muligheten til å få aktivisert ditt navigasjnssertifikat ved å kmme til ss på kurs. Kursets varighet: 180 timer Kursinnhld: Navigasjn. Undervisning i lasting g lssing. Styringssystem, ISM g revisjn. Human factr, ledelse g krisehåndtering. ISPS Planlagt ppstart: Høst 2010 Er du navigatør med Kystskippersertifikat klasse A, B eller Fiskeskipper klasse A? Da vil vi infrmere m at vi starter et nytt ppgraderingskurs i august Bestått kurs fører til D3 sertifikat. Er det nen sm er interessert, hører vi gjerne fra dere. Kursets varighet: 4 måneder Kursinnhld : Ta kntakt med SSR Kursstart: 16. august 2010 S E T E N K H A N D L E! O B S E R VA C O N S I D E R A A G E! Kurs 2010: SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Tel: Mbil: E-pst: Nett: ssr.ntfk.n RETRENING fr navigatører sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell. Tidspunkt: 7. september g 9. nvember 2010 ASSESSORKURS fr hurtigbåt Tidspunkt: Avtales direkte med SSR RETRENING fr hurtigbåt Tidspunkt: Uke 39, 41 g 47 HURTIGBÅTKURS Tidspunkt: Uke 33 g 49 IMO 60 IMO 80 IMO 68/66 Medisinsk behandling Redningsfarkster Hurtiggående mbbåt Crwd & Crisis GOC ROC ASH (HMS - kurs) Tidspunkt: Se fullstendig kursversikt på våre nettsider: ssr.ntfk.n SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Adresse: YNVS 7900 Rørvik Nrway

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

HELT FRIVILLIG BERGEN

HELT FRIVILLIG BERGEN HELT FRIVILLIG BERGEN Kirkens Bymisjn i Bergen har i dag ver 250 frivillige sm arbeider ved ulike virksmheter. Sammen vil vi jbbe fr å virkeliggjøre bymisjnens visjn m at alle mennesker i byen skal erfare

Detaljer

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll:

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ettervern g ppfølgingsrutiner nå r student er invlvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ulykker/hendelser/dødsfall hvr BI student er invlvert må umiddelbart meldes fra m til studenteier Dersm dødsfall

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Evalueringsrapport ungdoms-ol Nanjing 2014

Evalueringsrapport ungdoms-ol Nanjing 2014 Evalueringsrapprt ungdms-ol Nanjing 2014 Innhld 1.0 Innledning... 3 2.0 Questback-undersøkelsen... 4 3.0 Egenrefleksjn trenere... 9 4.0 Intern evaluering OLT-lederteam... 13 5.0 Oppsummering... 17 2 1.0

Detaljer

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013 BrannInfrmasjnsFrum Brannvesenknferansen 20.-21. mars 2013 Trine Sivertsen Smmerlade 39 år Utdannet medieviter Jbbet med infrmasjn i 13 år Infrmasjnsrådgiver i Bergen brannvesen siste 4 år Er her fr å

Detaljer

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over): LAND-SENTER SØKNADSSKJEMA Bli med sm et permakulturelt Lærings-, Aktivitets-, Nettverks- g Demnstrasjnsprsjekt, g delta i et spennende g inspirerende nettverk av grupper g prsjekter sm viser at permakultur

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd:

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

ØVE RE GGA FJE LLGÅRD

ØVE RE GGA FJE LLGÅRD ØVE RE GGA FJE LLGÅRD Øveregga Fjellgård ligger i Sknedal, Gauldalen -73 km fra Trndheim ca. 1 times kjøring. Har vernatting fr Stille hviler Øveregga Fjellgård ved hellinga til Byådalen. Om man kmmer

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

Søknadsguide for studier ved

Søknadsguide for studier ved Søknadsguide fr studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelr Søknad til Berkeley Cllege (Bachelr) Du sm skal søke på Berkeley gjør det på nett. Det er kster $50 å søke på Berkeley, g tillegg skal du betale

Detaljer

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, 16.-17. april

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, 16.-17. april Nrges Svømmefrbund har gleden av å invitere til Kmpetansehelga 2016 Thn Htell Osl Airprt, 16.-17. april NSF ønsker å invitere deg g engasjerte i din klubb til en helg med fkus på faglig påfyll, erfaringsutveksling

Detaljer

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT NOKUTs erfaringer med falske dkumenter Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT Agenda NOKUTs rutiner ved mistanke m falske dkumenter Eksempel fra Pakistan Eksempel fra Russland Eksempel fra Diplma

Detaljer

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013.

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. MERK: Aktivitetene i denne Handlingsplanen gjelder fr 2013 g til Landsmøte 2014. Budsjettet sm vist er fr periden 1.1.2013 til 31.12.2013 da budsjettet fr 2014

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Revidert dokument for høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier og veiledning for Midtbyravnene

Revidert dokument for høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier og veiledning for Midtbyravnene Revidert dkument fr høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier g veiledning fr Midtbyravnene Høringsfrist: 5. mars. Høringsuttalelser sendes: midtbyen@natteravn.n eller karl NATTERAVN MIDTBYEN-TRONDHEIM,

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge 25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

HALDEN BRANNVESEN. Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kommune.

HALDEN BRANNVESEN. Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kommune. HALDEN BRANNVESEN Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kmmune. HALDEN 25. JANUAR 2016 KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED ARRANGEMENT I HALDEN KOMMUNE 1 Hensikt med veiledningen (frmål)... 3 2 Ansvarsfrhld...

Detaljer

Uttakskriterier 2014. BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt 01.01.2014

Uttakskriterier 2014. BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt 01.01.2014 Uttakskriterier 2014 BMX-landslaget g kriterier fr landslagsrepresentasjn g deltakelse i internasjnale ritt 01.01.2014 Uttakskriterier 2014 Uttakskriterier 2014 BMX-landslaget g kriterier fr landslagsrepresentasjn

Detaljer

Rekrutteringsplan Gresvik IF

Rekrutteringsplan Gresvik IF Rekrutteringsplan Gresvik IF Innhldsfrtegnelse Plan... 1 Rekrutteringsansvarlig... 2 Rekruttering av barn 4-5 år LEK MED BALL... 2 Rekruttering til basistrening, barneftball g barnehåndball 6 10 år...

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Nyhetsbrev skleåret 2014-2015 Vuku ppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Til elever, fresatte g ansatte! Velkmmen til nytt skleår! Endelig var dagen kmmet, g sklestarten er her. Vi på sklen håper alle elevene har

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

RUTINER FOR FELTARBEID 2 1. ROLLER OG ANSVAR I FELTARBEID 2

RUTINER FOR FELTARBEID 2 1. ROLLER OG ANSVAR I FELTARBEID 2 Det matematisk, UiO RUTINER FOR FELTARBEID 2 1. ROLLER OG ANSVAR I FELTARBEID 2 1.1 Frmål 2 1.2 Definisjner 2 1.3 Ansvar 2 2. PROSEDYRER I FORBINDELSE MED FORBEREDELSE, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING AV FELTARBEIDET

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT Innføring i NOKUTs gdkjenningsrdninger Tina Rønning Lund, NOKUT NOKUT sm nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning 1. Gdkjennings- g vurderingstjenester - Gdkjenningsrdninger etter søknad fra enkeltpersner

Detaljer

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi Frnybare strategiar? Innvasjn, implementering g kmmersialisering fr ny frnybar energi Ole I. Gjerald Frskar / PhD-stipendiat Vestlandsfrsking Western Nrway Research Institute Pb. 163, 6851 Sgndal Phd-utdanninga

Detaljer

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER Opplegget er i regi av Helsenettverket Lister ved Fyrtårnet Velferdsteknlgi g telemedisin g Fyrtårnet Psykisk helse g rus. Kurssted: Listerreginen

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Uttakskriterier 2014. BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt 01.01.2014

Uttakskriterier 2014. BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt 01.01.2014 Uttakskriterier 2014 BMX-landslaget g kriterier fr landslagsrepresentasjn g deltakelse i internasjnale ritt 01.01.2014 Uttakskriterier 2014 Uttakskriterier 2014 BMX-landslaget g kriterier fr landslagsrepresentasjn

Detaljer