Kunnskapsministeren om skoleledelse

Transkript

1 Nr. 10 Desember Kunnskapsministeren om skoleledelse Læring i fokus med Learning study på Øjersjø Oslo kommune må kartlegge rektorenes arbeidsmiljø Professor Røvik: Hva skjer når ideene skal inn i klasserommet?

2 RINGER I VANN og Norsk Skolelederforbund arrangerer: RINGER I VANN KONFERANSEN 25. og 26. januar Velkommen til en av årets mest spennende skolekonferanser! Ringer i vann har arrangert mer enn 14 store skolekonferansen siden oppstarten i 2002 og fokus har hele tiden vært rettet mot god praksis hva er det som virker?! Eller sagt på en annen måte den som slutter å bli bedre, slutter å være bra! Ringer i vann konferansen 2010 er ikke noe unntak. I tillegg til en første dag som belyser hvordan forskning og ny viten bør påvirke den måten vi arbeider på i dag, er konferansens andre dag fylt opp med eksempler fra gode skoler i både inn- og utland. Hør bare her! Kunnskapsminister Kristin Halvorsen med regjeringens nye utdanningspolitikk. Må vi akseptere større forskjeller i norsk skole? Vil større fokus på individuelt tilpasset opplæring i basisfagene også føre til at den faglige avstanden mellom elevene bare blir større for hvert skoleår? Utvikling og samspill i et verdiperspektiv: Samhandling på tvers av generasjoner hva kjennetegner verdiene til de ulike generasjoner ( The silent generation, The baby boomers, Generasjon X og Generasjon Y)? Vi får de barn og ungdommer vi fortjener! Det er ingen snareveier i matematikk man må forstå! Hva er det de gjør som ikke vi gjør? Hva er det som gjør at Singapore har så mye bedre resultater enn Norge på for eksempel TIMMS? Bedre læring i klasserommet, både for elevene og meg som lærer. I flere asiatiske land har de arbeidet lenge for å gjøre lærernes undervisning enda bedre. Gjennom metodene Learning Study og Lesson Study har de oppnådd svært gode resultater. Vi har sluttet å ri døde hester! om hvordan skoler i Tromsø har arbeidet med en plan for utvikling av elevenes sosiale kompetanse. Målgruppe: Lærere, skoleledere, skoleadministratorer og andre med interesse for skoleutvikling. Sted: Quality Hotell 33, Økern, Oslo Pris: Fra kr ,- Festmiddag og konsert med Norges beste bluegrass band Ila Auto Les mer om konferansen, forelesere og foredragene på eller på Der vil du også finne praktisk informasjon om pris, sted, påmeldingsfrist m.v. RINGER I V ANN

3 Skolelederen Nr årgang INNHOLD Leder...4 Tegneserie Hva med skolelederne, Kristin Halvorsen?...5 Kristin Halvorsen sier at departementet har utviklingen i forhold til skoleledere og administrative oppgaver til observasjon. Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan nr materialfrist utgivelse ,5 timer arbeidsplanfestet tid...7 På Hakadal ungdomsskole har de organisert uka slik at det skal være tilstedeværelse fra 8.15 til på mandag og tirsdag. På disse dagene ligger også faste møter som personalmøter og team-møter. Onsdag og torsdag er tilstedeværelsen fra 8.15 til og på fredag til Læring i fokus på Øjersjø...8 Learning study er en metode for å forbedre undervisningen der en blant annet analyserer kritiske faktorer i forhold til elevenes forståelse av et tema og i samarbeid designer en undervisningstime ut i fra dette. Samtidens reformideer...10 Professor Kjell Arne Røvik ser på hva som skjer når reformideer går frå prat til praksis i skolen. Oslo kommune må kartlegge rektorenes arbeidsmiljø...12 Arbeistilsynet har pålagt Oslo kommune å gjennomføre en kartlegging av rektorenes organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljø. Humor på alvor...14 Hvordan kan humor som en måte å forholde seg på, og en måte å kommunisere på komme oss til hjelp i vårt daglige arbeid? Humorolog og rektor Jakob-Øyvind Reinertsen vil bidra i Skolelederen framover med spalten Humor på alvor. Menneskerettigheter og integrering på timeplanen...15 Det lille autonome og demokratisk styrte Kurdistan ligger midt mellom fire diktatorstater. Skolesystemet skiller seg markant ut fra nabolandenes. Vurdering...18 Vurdering for og av læring var professor Kari Smiths tema når holdt foredrag på fagdag i Bergen. På forbundssiden...20 Fotoinntrykk fra Thor Heyerdahl videregående skole...21 Vervekampanje i NSLF...22 Spørrespalten...23 Plikt til å avvikle ferie? Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN For noen uker siden hadde jeg gleden av å bli invitert til 50-års markering for barneskolen jeg inntil for noen år siden var rektor ved. Elever, ansatte og foreldre hadde i samarbeid sydd sammen en festforestilling presentert i byens storstue. De mange hundre gjestene ble med på en historisk reise gjennom de siste 50 år uttrykt med sang og musikk, dans, fortelling og skuespill. Alle de 320 elevene bidro til et forrykende flott show levert med stor sjarm fra de aller yngste til de mer scenevante 7. klassingene! Mange timer med planlegging og trening ligger bak en slik forestilling. Strofen øve, øve, jevnt og trutt illustrerer nok hvordan deler av høsten har forløpt for store og små. I tider med sterk fokus på resultater er det kanskje betimelig å spørre seg om dette er vel anvendt tid? Bidrar dette til faglig og personlig utvikling i tråd med gjeldende læreplaner? Mitt svar er et ubetinget ja! Å skape læringsmiljø der begrepet kunnskap og ferdigheter utvides til å gjelde mer enn grunnleggende ferdigheter, er avgjørende for å sikre at alle elever får vist hva de kan og får utviklet talenter utover de rent skolefaglige. Å se de strålende øynene da applausen ingen ende ville ta, er sikkert takk god nok for bakkemannskapet. Lærerne hadde tydeligvis klart å nytte denne arenaen til å dyrke frem talenter og sikre at alle fikk oppgaver de kunne lykkes med. Min lille historie kan stå som illustrasjon på kvaliteter ved norsk skole som i dagens fokus på resultater ikke vektlegges i tilstrekkelig grad. Slik jeg ser det er dette et eksempel på tidlig innsats. Utfordringen ligger i å bevare elevenes gnist og tro på seg selv og sikre at informasjon om hva de kan og ikke bare hva de ikke kan overføres til neste nivå gjennom hele opplæringsløpet. Vårt oppdrag, enten vi er ledere, lærere eller andre ansatte, er å sørge for at stjernene i blikket ikke slukkes! Med tanke på det store frafallet i videregående opplæring er dette verdt å arbeide hardt for. Men barn og unges gnist tennes ikke uten dyktige og engasjerte ledere og ansatte på alle nivå. Det er dette GNIST handler om. GNIST er etablert for å sikre samordning og ekstra innsats av alle gode krefter til det beste for norsk skole. Ambisjonene er store og mye skjer både på nasjonalt og regionalt nivå. I disse dager forberedes kampanje for å sikre høyt kvalifiserte nye lærerstudenter høsten Forslag til rammeplan for ny og ganske endret lærerutdanning er ute på høring i disse dager. Rammeplanutvalget har ikke hatt noen enkel oppgave; om utdanningen skal romme alt det læreren bør kunne, skulle den nok vart i minst 20 år! Tilpasset opplæring og spesialundervisning er ett område mange ledere og lærere ønsker langt bedre kompetanse på. Dette er et stort og komplekst fagfelt som ofte slites mellom ideologi og praksisfelt. Det er derfor ikke overraskende at Midtlyngutvalgets Rett til læring har skapt debatt. NSLF mener at kompleksiteten i praksisfeltet underkommuniseres i NOU en. Inkludering er viktig for alle barn, men vi må se positiv diskriminering som positivt for enkelte barn i opplæringsøyemed. Dersom alle forslag til tiltak får gjennomslag, vil hverdagen for lærere og ledere høyst sannsynlig ikke bli enklere. Etter mitt syn vil den dessverre heller ikke bli enklere for dem den faktisk angår; nemlig barn og unge og deres foreldre. Med ønske om en fredfull jul og et godt nytt år! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 10-09

5 Kristin Halvorsen sier at departementet har utviklingen i forhold til skoleledere og administrative oppgaver til observasjon. Skolen kan ikke være en postkasse for alt det vi forsømmer oss for ellers i samfunnet, sier kunnskapsministeren. Tekst og foto: Tormod Smedstad Hva med skolelederne, Kristin Halvorsen? Vi synes vi merker et ekstra engasjement hos kunnskapsministeren mot slutten av intervjuet. Vi kommer blant annet inn på foreldrenes forventninger til skolen: Skolen kan ikke være postkasse for alt det vi forsømmer oss for ellers i samfunnet. Det er foreldrene som har ansvar for ungene. De må støtte opp om skolen og være med på å bidra til at det blir et godt læringsmiljø! Ikke slik å forstå at ikke Kristin Halvorsen er engasjert når hun svarer på de andre spørsmålene hennes engasjement er velkjent. Men hvor godt har hun rukket å sette seg inn i temaet skole og skoleledelse siden hun ble minister for litt over en måned siden? Vi blir geleidet til vår intervjuavtale på hennes kontor innerst i gangen i femte etasje i departementet. Vi er i gang. På utdanningsforbundets landsmøte sa du blant annet at vi trenger enda dyktigere skoleledere. Hva legger du i dette? Vi har et ønske om å styrke skoleledelse gjennom den nye rektorutdanningen. Den er riktignok for ferske rektorer, men det er en begynnelse. Det var 300 søkere i år, nesten alle fikk plass. Vi utvider kapasiteten til 500 neste år. På sikt kan også andre enn nytilsatte rektorer få plass på studiet. Rektorskolen tar opp i seg temaer som styring og administrasjon, fokus på elevenes læringsresultater, samarbeid og veiledning av lærere. Utvikling og endring av skolen som organisasjon er en viktig del skoleledere må prioritere pedagogisk utviklingsarbeid i større grad. Det er mye en skoleleder skal forholde seg til i hverdagen. Arbeidsdagene er preget av fragmentering, og administrasjon må nødvendigvis ta en del tid. Kan det bli en motsetning mellom krav og oppgaver og tiden skolelederne har til rådighet? En skoleleder må ha evnen til å klare å forandre sin praksis. Det betyr en dreining mot mer pedagogisk ledelse. Det er viktig at reformene som Stortinget vedtar når ut til det enkelte barn og result-

6 erer i en praksisendring. Når det gjelder tid til ledelse, kan ikke dette sentralstyres. Her er det kommunen som er premissleverandør. Skoleeiere og kommunestyre må interessere seg for mer enn skolebygninger. Kristin Halvorsen forsikrer likevel at de har utviklingen i forhold til administrative oppgaver til observasjon. Kunnskapsministeren kommer inn på nødvendigheten av at skolelederne har innsikt i lovverket. Undertegnede har nettopp vært på et møte om skole og juss der det ble opplyst at det er hele 400 lover og forskrifter som sier noe om den daglige driften av norsk skole. Opplæringsloven er overkommelig. Den må i alle fall skolelederne kunne, sier kunnskapsministeren. Hvor viktig er skolelederens for et godt læringsmiljø? Skolelederen er uten tvil svært viktig for læringsmiljøet. Det må for eksempel legges ned et systematisk arbeid og en bevisstgjøring av fellesskapet for å imøtekomme mobbeproblematikken. Faglig oppfølging er også viktig likeledes evnen til å analysere skolens resultater og bruke disse i utviklings arbeidet. Det er jo ikke nødvendigvis slik at resultatet på na sjonale prøver viser hvor godt eller dårlig skolen har jobbet, men det er viktig å bruke resultatene til finne ut hvor en kan sette inn støtet. Tidlig innsats er viktig også med tanke på at elevene skal fullføre skoleløpet. Har vi et systemproblem når det gjelder tilbakemelding? Ja, absolutt. Det er et gjennomgående problem. Vi er ofte for høflige med hverandre og må være mye mer konkrete i tilbakemeldingene. Lærerne må tenke at det er en styrke hvis de må be Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Skoleledere må i større grad prioritere pedagogisk utviklingsarbeid. Kunnskapsministeren håper den nye rektorskolen vil bidra til en slik utvikling. om hjelp. Tilbakemeldingene til elevene blir for diffuse. Alle vokser på å bli sett og få gode tilbakemeldinger. Det finnes mange skoler som får til både gode sosiale miljøer og gode læringsmiljøer! Skolelederne blir målt og er ansvarlige for læringsresultatet. De har likevel relativt liten myndighet over sin viktigste ressurs lærerne når det gjelder arbeidstid? Kristin Halvorsen ønsker ikke å blande Skole Barnehage Pleie og omsorg seg inn i forhandlingene om arbeidstidsavtale. Hun viser til at det har vært mulig å avtale mer bunden tid i den avtalen som er nå. Det er viktig å legge til rette for et samarbeidsklima der en i fellesskap utvikler prosesser. Jeg ser at det er et di lem ma her, sier hun. Kan en økt bruk av individuell avlønning fremme den gode lærer? Det er vesentlig at en utarbeider systemer med kriterier som er akseptert, og der en ikke risikerer at folk i organisasjonen går og skuler på hverandre. Vi kommer inn på at det er problemer med rekruttering til rektorstillingene, og Halvorsen mener at rektorutdanningen vil kunne være med på å avhjelpe dette problemet. Den vil få fram flere gode lederemner og en slik utdanning kan danne nettverk til støtte og hjelp for hverandre. Det kan også utvikles en mentorordning slik som den vi skal gjennomføre for nyutdannete lærere men jeg tror det er viktig at en har mulighet for å påvirke selv hvem det skal være. På spørsmål om andre yrkesgrupper i større grad bør komme inn i skolen, viser ministeren til gode forsøk med helhetlig skoledag og samarbeid skole og SFO. Det kan bli en vinn-vinn situasjon, der personalet på SFO får mer interessante arbeidsoppgaver og lærerne får frigjort mer tid til undervisning. Jo, miljøarbeidere og helsesøstre kan også være viktige bidragsytere i et skolemiljø, sier hun. Vi nærmer oss slutten av vår tilmålte tid. Det er da vi synes vi sporer litt ekstra engasjement når Halvorsen sier at skolen er arbeidsplasser for voksne i et krevende arbeidsmiljø. Skolelederne må få plass til å drive med skoleutvikling. Vi kan ikke ha en skole som skal ordne opp i alt og være en postkasse for alt vi forsømmer ellers i samfunnet. Foreldrene har ansvar for sine barn, og de må støtte opp om at skolen har en jobb å gjøre. De må selvsagt ta opp ting som er feil, men de må ha fokus på å bidra til et godt læringsmiljø. n 6 Skolelederen 10-09

7 35,5 timer arbeidsplanfestet tid Vi går nå mot slutten av avtaleperioden for SFS Mange skoleledere har uttrykt misnøye med at de har brukt mye tid på forhandlinger om lokale avtaler og oppnådd lite. Ikke rektor på Hakadal ungdomsskole. Roar Vea er fornøyd med den lokale arbeidstids avtalen de har fått til. Tekst og foto: Tormod Smedstad I Nittedal kommune har det vært en kommunal intensjonsavtale, men det har vært opp til hver enkelt skole å utarbeide lokale avtaler. Jeg har vært tydelig på to ting i forhand lingene om en avtale, forteller rektor Roar Vea: Det ene er at vi skal få til individuelle avtaler i livsfasepolitikken for småbarnsforeldre og seniorer. Det andre er at jo mer lik avtalen blir normalarbeidstid ellers i arbeidslivet, jo mer fleksibilitet må vi ha. Vea er opptatt av at man må kunne forene to prinsipper, nemlig det at arbeidsgiver har behov for å administrere medarbeidernes arbeidstid og at lærerne har behov for å skjerme egen tid til for eksempel retting. Dette er et helt legitimt behov særlig i de tunge teori fagene. Likevel må rektor ha innsyn og innflytelse på egen tid, mener Vea. Det er et godt klima på skolen. Den lokale klubben i Utdanningsforbundet er genuint opptatt av å drive god skole for elevene, forteller Vea. Tillitsvalgte bekrefter også at det har vært et godt forhandlingsklima og god tillit mellom partene. Vea ser på det å få mer tilnærmet normalarbeidstid som et HMS-tiltak. Han mener å ha observert at mange av lærerne ønsker å gjøre mye av jobben på skolen. De ser fordelene ved å være mer til stede. Han legger også vekt på at en moderne arbeidsplass krever utstrakt samarbeid og tilstedeværelse. På den andre siden: jo mer tid en bruker sammen i felles tid, jo mer bør en tilrettelegge for individuelle løsninger ved behov. Vea nevner også at han er opptatt av seniortiltak slik at en kan beholde kompetansen lengst mulig. Når det gjelder nedslag for seniorer, har de på Hakadal brukt ressursen til undervisningsrelatert arbeid. Seniorene får bedre tid til for- og etterarbeid. På Hakadal har de organisert uka slik at det skal være tilstedeværelse fra 8.15 til på mandag og tirsdag. På disse dagene ligger også faste møter som personalmøter og teammøter. Onsdag og torsdag er tilstedeværelsen fra 8.15 til og på fredag til Dette utgjør 35,5 timer arbeidsplanfestet tid i elevåret. I tillegg er 1 time i uka fast flyttet til kveldsmøter. Det er anledning til å be om forhandling hvis det er behov for mer tid til dette. Skolen har også planfestet 6 til Tillitsvalgt Trine Grenne fra Utdanningsforbundet xxx og rektor Roar Vea har sammen skapt et godt samarbeidsklima rundt lokal arbeidstidsavtale. 7 planleggingsdager. Tre av disse er lagt til tida før skolestart for elevene i august. En slik organisering fører uten tvil til mer samarbeid, sier Vea, både fagsamarbeid på trinnene og samarbeid om større undervisningsopplegg. Lærerne samarbeider utstrakt om undervisningsopplegg. Skolen arbeider blant annet etter lokal læreplan i tre soner og hver sone av sluttes med en elevaktiv periode. Da vi var på besøk, var de inne i en to-ukers periode med elevbedrift på 9. trinn, og på 10. trinn hadde de prosjekt med tema helse. På spørsmål om hvilke forventninger han har til de pågående forhandlingene om SFS 2213, sier Vea: Jeg håper det kommer noe konstruktivt ut av det og at forhandlingene fører fram til en like god avtale eller bedre enn den lokale avtalen vi har i dag. Men det er ikke vanskelig å skjønne at Vea er i sterkt i tvil om det virkelig blir resultatet. n Skolelederen

8 Læring i fokus på Øjersjø Learning study er en metode for å forbedre undervisningen der en blant annet analyserer kritiske faktorer i forhold til elevenes forståelse av et tema og i samarbeid designer en undervisnings time ut i fra dette. Tekst og foto: Tormod Smedstad Lærerne Maria Bergqvist og Samuel Wennerholm og rektor Marianne Burenius er enige om at Learning study er en viktig del av lærernes profesjonalisering på Øjersjø. Learning study er en metode for å forbedre undervisningen. Metoden er en forlengning av noe som kalles Lesson study der en går inn i undervisningen og analyserer kritiske faktorer og designer en undervisningstime ut i fra dette. Dette innebærer at man tar en test av elevene på forhånd, ser nøye på timens innhold, tar en test i etterkant og funderer på hvilket resultat timen gav i forhold til læring. Fikk man det resultatet man ønsket? Fikk elevene med seg nødvendige kunnskaper i de emnene som ble undervist? Lesson study anvendes hyppig i mange asiatiske land, og noen hevder at det er en av grunnene til at asiatiske land hevder seg så godt i internasjonale undersøkelser. Learning study som metode ble utviklet av professor Ference Marton og fil.dr. Ulla Runesson når de arbeidet i Hong Kong. De har blandet Lesson study med sin variasjonsteori. Mer om dette senere. Øjersjø Brunn Vi er på besøk på skolen Øjersjø Brunn i Partille rett utenfor Gøteborg. Her blir vi tatt i mot av rektor Marianne Burenius og lærerne Maria Bergqvist og Samuel Wennerholm. Skolen har samarbeidet med Universitetet i Gøteborg i flere år med å legge til rette for Learning Study. Som leder ønsker jeg å støtte opp om og legge til rette for kompetanseutvikling gjennom Learning study. Det er stor entusiasme rundt dette, og samtaler mellom lærerne dreier seg ofte om elevenes læring. De har fått et felles språk for å snakke om dette. Bergqvist og Wennerholm sier de har gjennomført til sammen 16 studier ved skolen med elever fra førskoleklasser til 9. trinn. Studiene har blant annet handlet om vinkler, brøk, negative tall, divisjon, engelsk leseforståelse og spanske verb. Wennerholm har også brukt metoden i samfunnsfag. De sier at det er en frivillig sak om lærerne vil gå inn på dette. Det er flere og flere som blir nysgjerrige og ønsker å være med. Det får ringvirkninger. Metodikk I en Learning study er det altså læringen og ikke undervisningstimen som står i fokus. Dette er et arbeide som pågår over lengre tid vanligvis ti uker. Det følger en bestemt metodikk. En gruppe på 3 4 lærere, som underviser i samme fag, planlegger sammen en undervisningssituasjon med et avgrenset innhold. De elevgruppene som skal være med testes før de undervises for at man skal få en oppfatning av hva elevene kan og hvilke problemer de måtte ha. Resultatet av denne testen danner grunnlaget for planleggingen av hvordan undervisningen skal legges opp. En av lærerne gjennomfører den planlagte timen med en elevgruppe. Dette blir tatt opp på video. Etter timen tester man elevene igjen for å se om de har lært seg det man tenkte. Lærergruppen analyserer og diskuterer den innspilte timen for å finne ut hvordan den kan forbedres. Siden undervises det i samme emnet med de endringer gruppen er blitt enige om i en annen elevgruppe. Slik fortsetter man til alle lærerne i gruppen har gjennomført den kontinuerlig forbedrete undervisningstimen. Det kan hende at lærergruppa i utgangspunktet oppnår et dårlig resultat når de tester elevgruppa etterpå, men i en prosess der man hele tiden analyserer og forbedrer, lærer man også av timer som kunne ha vært bedre. Målet er å forbedre elevenes læring, men det følger også med at dette er en kompetanseutvikling 8 Skolelederen 10-09

9 I Sverige får de varm mat på skolen i lunsjen. Det er disse tre jentene i 7. klasse fornøyd med. for lærerne. Vi driver en kunnskapsbasert utvikling, forteller Bergqvist og Wennerholm. Fokus er elevenes læring Hva lærerne fokuserer på i sin planlegging og gjennomføring av undervisningen får selvsagt konsekvenser for elevenes mulighet til læring. Hvordan skal man få elevene til å lære seg det man har tenkt? Berqkvist er veileder, både for kolleger og i kommunen, på Learning Study. Når vi diskuterer hvordan vi skal forbedre undervisningen, handler det ofte om elevenes motivasjon og interesse, organisasjon, metoder og planer. Men hva er det egentlig som utgjør en forskjell så elevenes mulighet til å lære? Det er det som er fokus når man arbeider med Learning Study. Selv om det er tidkrevende å drive med ett (lite) tema så grundig som en Learning Study krever, får en gjennom dette samarbeidet, og egen planlegging, en profesjonell endring i sin egen undervisning som en tar med seg i all planlegging, sier en engasjert Bergqvist. Hun kan også fortelle at det har vært interessant å se at antallet elever som ikke fikk godkjent på de nasjonale prøvene i matematikk på 9. trinn har minsket i løpet av de årene skolen har arbeidet med Learning Study. De flinke elevene får også bedre resultater. Hansson. Hans læringsmål for timen er at elevene skal lære å beregne prosentsatsen når del og helhet er oppgitt, for eksempel hvor mange prosent er 40 av 800. Vi er på 7. trinn. På forhånd har han i drøfting med andre kolleger prøvd å finne ut av hva de kritiske aspektene er for at elevene skal forstå det han ønsker å lære dem. Han har satt opp fire slike: begrepet prosent, at del av et totalt antall kan skrives som brøk, forkorting og utvidelse av brøk til hundredeler og at for eksempel 15/100 er like mye som 15 %. Han anvender variasjonsmønster som kontrastering og generalisering for å få elevene til å forstå. Hvorfor er ikke 6 % i brøkform lik 6/10, 60/100 eller 0,6/100 (kontrastering)? Elevene diskuterer seg i mellom og forklarer. Hvor mye er 26 % i brøkform når dere sammenlikner med det vi har lært om 6 % (generalisering)? Slik gikk han i gjennom alle punktene han på forhånd hadde antatt var kritiske for elevene. Elevene var faktisk meget deltakende og reflekterende! Noen skriver andre ikke. Hovedsaken var å få dem til å tenke, forklarer Hansson etter timen. Før klassen skal løse oppgaver i det de har lært, får de beskjed om å gå en tur rundt bygningen. At elevene må klargjøre hjernen for nye oppgaver tar han alvorlig. Det er så lett at vi tar mye for gitt i en undervisningstime, forteller de svenske lærerne. Det er en støtte å diskutere med kolleger hva vi egentlig vil at elevene skal få øye på og hvor vi tror det kan dukke opp problemer med forståelsen de kritiske aspektene ved timen. Mer om Learning Study Hvis du er interessert i å vite mer om temaet Learning Study, kan vi opplyse om at to av lærerne fra Øjersjø vil delta på en konferanse som Ringer i vann arrangerer i samarbeid med Norsk Skolelederforbund. Den holdes 25. og 26. januar 2010 på Quality Hotell 33, Oslo. Se annonse på n Variasjonsteorien Vi får være til stede i en matematikktime med læreren Henrik Vi var imponert over lærer Henrik Hanssons undervisningstime med tema prosent! Han fikk virkelig elevene til å reflektere og engasjere seg i læringsprosessen. Skolelederen

10 Samtidens reformideer Hva skjer når ideene skal inn i klasserommet? Tekst og foto: Tormod Smedstad Fire fylkeslag i Norsk Skolelederforbund gikk sammen om å arrangere Quartfestival for skoleledelse i Larvik i slutten av oktober. Ett av høydepunktene var foredraget til professor Kjell Arne Røvik. Han snakket om hvordan reformideer spres og hvilke hindringer de kan få i møte med praksis. Hva skjer for eksempel når reformideer skal nedfelles i praksis i klasserommet? Blir reformene implementert og fører de til en bedre skole? Røvik la vekt på at skoleledere trenger translatørkom petanse; den som oversetter ideene og avstemmer med egen virkelighet. En oversetter trenger kunnskap, mot, tålmodighet og styrke, sa han. Forandringens vinder Forandringens vinder blåser friskt i form av reformideer ikke minst i skolesektoren. De kommer for eksempel med mer eller mindre presise oppskrifter på hvordan en skal styre, eller hvordan en skal lede i klasserommet. Oppskrifter på god ledelse har florert: serviceledelse, teambasert ledelse, endringsledelse, transformativ ledelse, dialogbasert ledelse og verdibasert ledelse for å nevne noen. Likeledes finnes det mange ideer om riktig organisasjonskultur; prosjektorganisering, flat struktur, resultatsenhetsmodell osv. Professor Kjell Arne Røvik ser på kva som skjer når reformideer går frå prat til praksis i skolen. Andre veier Det var lettere å etterspore ideenes reise i gamle dager. Da kom de gjerne inn via topplederen som bestemte at dette skal vi ta i bruk eller ikke ta i bruk. Moderne virksomheter er perforert av ideer, forklarte Røvik. Flere tar utdanning og flere er på seminar det er nesten ikke en yrkesgruppe som ikke møter idéverden utenfor sin organisasjon. Den moderne vaktmester er med i verneledernes samarbeidsforum og respsjoni sten/kundeservicemedarbeideren er med på kick-off-seminar. Implementering Å implementere reformer er vanskelig. Forskere snakker om regelen. 60 % av reformideene forblir bare på prateplanet, 30 % får et annet resultat enn det man hadde tenkt seg og kun i 10 % av tilfellene når de resultatene som reformatørene hadde tilsiktet. Vi må huske på at det er mange ideer på vandring og at stor tilgang av ideer kan skape forvirring. Hvis en skal se på hva som skjer når reformideer går fra prat til praksis i skolen, må en se på konteksten som skolen er i. Tre scenarier Det er tre etablerte scenarier for hva som kan skje. Det optimistiske er at det skjer en rask og uproblematisk implemen tering. Ideene kan raskt og rasjonelt styres på plass og virke i klasserommet. I et slikt scenario er fore stillingen om å bruke pisk, like mye som gulrot, framtredende. Virksomheten lager detaljerte implementeringsordninger. Et betydelig institu sjonelt apparat på sentralt nivå opprettes for kvalitetskontroll. Det utvikler seg en kontrollideologi. En står i fare for at en oppnår det motsatte av hva som var tenkt, påpekte Røvik. Rektor blir i dette systemet en lokal byråkrat. Det etterlyses kvalitet i læringen som om det var et kvalitetstomt rom i skolen. Hvorfor blomstrer dette kravet i vår tid? Det avspeiler at den norske skolen 10 Skolelederen 10-09

11 er blitt nypolitisert, svarte Røvik. Den har blitt en ideologisk slagmark i kampen om velgere. Skolepolitikere uttaler seg utad med skråsikkerhet om hva som feiler skolen; det belegges ikke med hva forskningen sier og er i utakt med praktikerne. Dynamikken med konkurranse om velgere fører til at reformer strømmer inn over skolen. Dette fører til forvirring. I paradokset Finland, som lykkes så godt, har det vært nokså få reformer. Politikere kommuniserer ofte indirekte at skolen er for viktig til å overlates til skolefolk. En kontrollideologi hviler på en skepsis. Av og til er læreren helten i den skolepolitiske retorikk, men ofte den læreren som en gang var; eller den som skal komme i framtida. Aldri den læreren som er i klasserommet i dag. Hun har snarere skurkens rolle. Røvik så gjerne at skolepolitikerne ble litt mindre skråsikre og at de offentlig kunne gi uttrykk for betydelig usikkerhet. Et vennlig ord koster ingenting og er likevel den skjønneste av alle gaver... Daphne du Maurier tam tam I det pessimistiske scenario frastøtes reformene de blir nærmest små fiender. Det blir hevdet at de ikke passer til vår praksis. De feiler i praksistesten skolestua er altfor kompleks for dette... Det blir en vanskelig balansegang for skolelederen mellom pågående skoleeier og det å være den myndiggjorte, autonome rektor. I det artistiske scenario frikoples ideene fra praksisfeltet. Praktikeren må ikke uroes reformer er noe vi snakker om på seminar. Man snakker om forandring, men lager en verden for prat og en for praksis. Alternativ: virusteorien Røvik så for seg to alternative scenario til de nevnte, nemlig virusteorien og oversettelsesteorien. Virus trenger en inkubasjonstid, liksom reformer trenger tid for å sive inn før de materialiserer seg i nye opplæringsplaner. De må innvilges en inkubasjonstid, de må modnes. Ideene må også oversettes når de løftes inn fra utsida. Det er ofte skoleledere som oversetter, men også de som står i klasserommet. Reformideer må oversettes før de tas i bruk, understreket Røvik. En god oversetter må kunne både språket en oversetter fra og det språket en skal oversette det til. Oversetteren må fungere som en språksetter og skape det lokale språket. Du kan ikke forutsette at det finnes et lokalt språk, og man må ha begreper for å kunne begripe og for å ta grep. Den som oversetter er en etterdikter som både er kopierende og innoverende. Det kreves kunnskap om konteksten det oversettes fra og til. Rektor står midt i skjæringsfeltet og må ha sorteringskompetanse; hva har vi bruk for? Konfigurasjonskompetanse er en annen viktig egenskap; ideer tas ikke inn i et tomt rom. Det krever nennsom konfigurering av det nye med det gamle. Det er viktig å huske på at kvalitet innføres ikke i et kvalitetstomt rom. Mot kommer godt med fordi man ikke må være for konsept-tro. Man må ta inn reformideer stykkevis og delt. Det nye må balanseres mot det man vet fra før av. Den som er viruspassser må være tålmodig. Du må passe på at viruset ikke dør ut og sette opp arenaer for prat. Prat er en forutsetning for at man skal kunne praktisere. Det er lett og bli overveldet og havne i den avmektiges rolle når det gjelder å implementere reformideer. Å oversette krever også styrke. Det krever at lederen utøver en unik legering av myndighet og kyndighet. n Vi håper du får en vakker julehøytid og ønsker deg alt godt i det nye året! Skolelederen Tam Tam Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

12 Oslo kommune må kartlegge rektorenes arbeidsmiljø Arbeistilsynet har pålagt Oslo kommune å gjennom føre en kartlegging av rektorenes organisatoriske og psyko sosiale arbeidsmiljø. Tekst: Tormod Smedstad Det ble opprinnelig varslet fem pålegg etter Arbeidstilsynets tilsyn i Osloskolene våren Oslo kommune hadde frist for tilsvar i slutten av oktober. For to av varslene har Oslo kommune allerede iverksatt tiltak som gjør pålegg unødvendig. For ett av varslene kunne Oslo kommune dokumentere rutiner. For de to siste punktene er Oslo kommune gitt pålegg om å rette opp i samsvar med Arbeidsmiljølovens krav. Dette gjelder tiltak for å oppdatere ledere og verneombud innen HMS-lovgivningen og å kartlegge rektorenes organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljø. Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidstilsynet startet våren 2009 tilsyn med skolene og skoleeiers systematiske arbeid for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø som forebygger sykdom og utstøting fra arbeidslivet. Det er gjennom ført tilsyn ved 15 av Oslo kommunes skoler. Tema for slike tilsyn er organisatorisk, psykososialt arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv, samt dokumentasjon knyttet til vedlikehold og inneklima. Utdanningsetaten får skryt for god HMS-praksis på flere områder. De har et godt utviklet system for arbeidsmiljøarbeid, og det er gode kunnskaper om organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Beredskapsplaner og forebyggende tiltak mot vold og trusler beskrives som spesielt gode. Arbeidstilsynets inntrykk er også at lærerne trives, har faglig utfordrende jobb og gode kollegiale forhold. Arbeidstilynet Virksomhetene har ansvar for å kontrollere seg selv, og de har fått verktøy til dette gjennom HMS-forskriften forteller Grethe Barkve Fredriksen i Arbeidstilsynet i Oslo. Arbeidstilsynet skal kontrollere at virksomhetene følger arbeids miljøkrav og bruker metodene som er angitt i forskriften. Fredriksen forteller at en ved tilsynene snakker med rektor, hovedverneombud og grupper av ansatte og gjennomgår rutiner og dokumentasjon. Gjennomførte HMS-kurs er ett tema som etterspørres av etaten i den årlige HMS-rapporten som skolene skal ut arbeide. Av de 15 Oslo-skolene som er omtalt i denne undersøkelsen, var det to hvor rektor ikke hadde gjennomført obligatorisk HMS-opplæring. Kartlegging og risikovurdering Det er sterkt fokus fra myndigheters side på at skolene skal måles på elevenes trivsel, prestasjon og utvikling. Resultatene på disse parametrene kan få påvirkning på skolens økonomi og må derfor prioriteres. Mange skoler oppgir også at det er en ubalanse mellom skolens pålagte oppgaver og ressurser. Disse forhold kan føre til at en må nedprioritere systematisk forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Mange har uttrykt bekymring for dette, sier Fredriksen. Særlig gjelder dette belastning i forhold til rektors arbeidsoppgaver. Rektorrollen Svært mange ansatte viser til at skolen de siste år har gjennomgått mange ulike typer omstillinger. Det anerkjennes at de kan være nødvendige, men de ble trukket fram som belastende. Ett av momentene når det gjaldt omstilling var endringer i rektors rolle. Det stilles forventninger om pedagogisk ledelse, myndighetsforvaltning, veilederrolle og organisasjonsutvikler. Mange ansatte uttrykte frustrasjoner i forhold til endringer i rektorrollen fordi det har ført til dårligere psykososialt arbeidsmiljø og forhold til rektor som leder enkelte steder. Enkelte verneombud og andre deler av skoleledelsen var også bekymret for rektors arbeidsmiljø og helsekonsekvenser som følge av de 12 Skolelederen 10-09

13 Med skolen som arbeidsplass Lene Cecilie Skahjem er prosjektleder for Arbeidstilsynets satsing skolen som arbeidsplass. Det er et landsomfattende prosjekt med i overkant av 500 tilsyn i Det skal utarbeides en rapport med funnene i løpet av året. Tilsynene er ikke over med dette. Det er planlagt nye tilsyn og oppfølging også neste år, forteller Skahjem. Tilsynet omfatter alle ansatte i skolen og gjennomføres i både private og offentlige skoler. Grethe Barkve Fredriksen ved Arbeidstilsynet i Oslo sier at virksomhetene har ansvar for å kontrollere seg selv, og at de har fått verktøy til dette gjennom HMS-forskriften. nye lederkravene parallelt med store organisatoriske endringer. Vi på - peker i vårt tilsyn i Oslo at de ansatte i skolene ikke i tilstrekkelig grad har forstått og tatt inn over seg hva disse endringene vil bety på deres arbeidsplass, sier Grethe Fredriksen. Arbeidstilsynet ba også om dokumentasjon på at det er gjennomført kartlegging av rektorenes arbeidsmiljø. Oslo kommune har ikke god nok praksis på dette området og får altså pålegg om å orientere alle ansatte om krav og forventninger til rektorrollen og å gjennomføre en kartlegging av rektorenes organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljø. Det skal også utarbeides en tiltaksplan for å forebygge og redusere helsebelastning. Gleder og utfordringer Under tilsynet ble alle skoler og intervjuede grupper spurt om hva som er de største arbeidsmiljøutfordringene ved sine skoler. Selv om utfordringene varierte fra skole til skole, var det generelt enighet mellom ledelse, verneombud og ansatte når de svarte på vegne av sin skole. Fire tema gikk igjen: ubalanse mellom oppgaver og ressurser, hyppig omstilling, den økonomiske situasjonen ved skolen og den nye rektorrollen. På den positive siden ble de faglige utfordringene trukket fram, og det at det er åpne dører til ledere var viktig. Mange beskrev også gode kollegiale forhold og at det var en god blanding av kjønn, alder og erfaring. IA-avtalen Vi har fått mange gode eksempler på individuell tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne og innholdet i IA-avtalen er godt kjent, understreker Fredriksen. Det er imidlertid utfordringer knyttet til seniortiltak og vikarordning. Nedslag i arbeidstid er blitt brukt som virkemiddel for å tilrettelegge best mulig for seniorer, men det er få andre tiltak en kan sette i verk. Det er vanskelig å få tak i kvali fiserte eksterne vikarer, og det fører til at faste lærere synes det er vanskelig å si nei til å være vikar. Flere assistenter ga uttrykk for at de i denne sammenheng ble satt til oppgaver de ikke var trent til. Det skrives mye negativt om skolen, men jeg har sett at det gjøres utrolig mye bra og opplevd masse positivt. De ansatte er opptatt av jobben sin, avslutter Fredriksen. n I disse tilsynene skal vi undersøke om skoleeier og skolene har et systematisk arbeid for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø som forebygger sykdom og utstøting fra arbeidslivet, opplyser Skahjem. På spørsmål om hennes generelle inntrykk av situasjonen, svarer hun at det er en del store kommuner og fylkeskommuner som har systemer, men forholdene er svært varierende. Det er ikke sikkert metodene og systemene som er brukt i HMS-arbeidet lokalt får fram det folk virkelig er opptatt av. Arbeidstilsynet har valgt ut noen risikoområder som tema for sine tilsyn. Ett av dem er konfliktnivå blant ansatte. Vi er kjent med at konfliktnivået til tider kan være høyt enkelte steder så her er det viktig at virksomheten har rutiner for forebyggende arbeid. Et annet tema er vold og trusler. Her gjelder det å forebygge og skolere og følge opp de som har vært utsatt, sier Skahjem. Hun peker også på at det skjer mange endringer og omstillinger i skolesektoren som ser ut til å slite på personalet. Inneklima har også vært tema i tilsynene, og to inneklimaeksperter har vært engasjert i den nasjonale prosjektplanleggingen. Det settes fokus på skoleeiers system for å fange opp og sikre et forsvarlig inneklima og systematisk godt vedlikehold. Totalt har ca 65 inspektører fra Arbeidstilsynet med ulik fagekspertise vært med i gjennomføringen av tilsynene i skolesektoren i Skolelederen er svært viktig for å få til et systematisk og aktivt HMS-arbeid. De må kanskje bli flinkere til å lære av hverandres erfaringer i dette arbeidet, sier Skahjem. Skolelederen

14 HUMOR PÅ ALVOR Jakob-Øyvind Reinertsen har vært lærer og rektor både i grunnskolen og den videregående skolen. Han er nå rektor ved Lyngdal videregående skole. Han var i en fireårsperiode nestleder i NSLF, Vest-Agder. Som humorolog (og som skoleleder) har han i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer.han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Han er mye brukt som kurs- og foredragsholder, både i skolesammenheng og i en rekke andre sammenhenger. I denne artikkelserien vil jeg forsøke å bidra til å belyse hva det er som får oss til å smile, humre eller le og hvordan dette kan benyttes på en god måte i et arbeidsmiljø. Jeg vil også prøve å peke på hvordan humor som en måte å forholde seg på, og en måte å kommunisere på kan komme oss til hjelp i vårt daglige arbeid, ikke minst som ledere på pedagogiske institusjoner, til glede og hjelp både for de vi forholder oss til og for oss selv som ledere. La meg begynne med historien om gutten på 6 år som hadde bestemoren sin som dagmamma. Bestemor var svært aktiv i en misjonsforening og hadde ofte venninner på besøk til møter i denne foreningen. Og gutten satt ofte i samme rom mens de holdt på. En dag utpå våren spurte en av bestemors venninner 6-åringen: Hvor langt er du kommet nå, gutten min? Han svarte: Hvis Gud vil og hvis jeg får beholde helse, skal jeg begynne på skolen til høsten. Det er interessant å spørre seg hva det er som gjør at en sånn historie får en til å le, i hvert fall første gang en hører den, og i mange tilfelle gjerne flere ganger. Eller historien om jenta som kom hjem fra sin første skoledag og nokså resignert slengte seg ned i en stol og utbrøt: Ikke kan jeg lese og ikke kan jeg skrive, og nå får jeg sannelig ikke lov til å snakke heller. Vi kunne også ta med fortellingen, kjent av mange, om han som en morgen spurte moren sin om han ikke kunne få slippe å gå på skolen denne dagen. Alle overser meg og de som ikke gjør det bare kjefter var begrunnelsen hans. Moren svarte: Nå må du ta deg sammen gut! Tenk, 54 år og rektor og så snakke sånn! En måte å forsøke å lage litt system i dette med hva det er som får oss til å smile, humre eller le, er å si at humor oppstår når noe settes sammen som ikke passer sammen. Vi får en slags følelse av motsetning eller mangel på logikk. Ofte brukes begrepet inkongruens om denne formen for humor. Det kan for eksempel være at normale og aksepterte regler for kommunikasjon brytes. Som når barn, som i eksemplet ovenfor, bruker et språk som vi normalt ikke forbinder med deres alderstrinn. Det handler også ofte om at språket hentes inn og brukes i en annen sammenheng enn der det egentlig hører hjemme, som i fortellingen om førskolegutten som hadde en far som var håndverker. Utpå høsten ble han spurt hva han ønsket seg til jul. En liten bror, svarte han. Da sa moren: Det er nok litt for kort tid igjen til jul til at vi kan rekke det. Gutten svarte: Går det ikke an å sette på noen flere folk.? En annen vinkling på hva som får oss til å le er denne: Humor oppstår når noen spiller på noe kjent og lager en vri på det. Hva er for eksempel det som gjør at antakelig de fleste av Skolelederens faste lesere mange av oss med en god del lederår på baken - ikke kan annet enn å humre av utsagnet i humoristen og pessimisten Nils Fredrik Nielsens bok Samlede Tristesser i Utvalg: Hans ansiennitet overgikk langt hans erfaring. Eller når vi hører historien om gutten som første dagen på skolen ser læreren skrive et tegn på tavla og hører ham si: Dette er en A og som så retter seg opp og sier med klar barnestemme: Det tror jeg ingen ting på! Enda et eksempel: Apotekeren og hans kone hadde fått en sønn. Kona, som også jobbet på apoteket, gikk ut i permisjon og valgte å arbeide hjemme litt utover normal permisjonstid. En dag ringte hun sin man og sa begeistret: Nå har vår sønn sagt sitt første ord. Hva sa han, spurte faren spent. Han sa: acetylsalisylsyre. Eller historien om faren som pleide å kjøre dattera si på 9 år til skolen hver dag. En dag var han syk, og mor kjørte da datteren. Da de kom hjem, spurte far: Hvordan gikk det i dag, når mamma kjørte deg. Det gikk veldig fint, svarte jenta, i dag var det ikke én idiot i noen av de andre bilene. Med vennlig humor og med håp om at denne artikkelserien kan bidra til både litt munterhet i hverdagen og samtidig være et lite bidrag til ettertanke, Jakob-Ø.Reinertsen Rektor og humorolog jare3@vaf.no 14 Skolelederen 10-09

15 Menneskerettigheter og integrering på timeplanen Det lille autonome og demokratisk styrte Kurdistan ligger midt mellom fire diktatorstater. Skolesystemet skiller seg markant ut fra nabolandenes, for i fjor undertegnet regjeringen en ny skolelov om obligatorisk gratis niårig skole for alle barn etter svensk modell. Tekst og foto: Eli Bondlid VELKOMST. Elevene ved Zaniyari Hawre Base School sang en velkomstsang for gjestene fra Norge. Da skolene startet i Kurdistan nå i høst, var det med et revolusjonerende nytt skolesystem. - Og selvsagt har vi likestilling. Likestilling er innført som egen paragraf i den kurdiske loven, derfor jobber det ikke mindre enn syv damer i undervisningsdepartementet her i Kurdistans hovedstad Hawler, sier undervisningsminister Dr. Dilshad Abdulrahman Mohammed. Han tilføyer at han er et aktivt medlem av Amnesty. Kulturutveksling Nylig inviterte Kurdistans kulturminister, Falakaddin Kakaye, Norges første delegasjon til en kulturutveksling. Målet med besøket var å lære mer om den nye demokratiske fristaten som i sitt lovverk har innført religionsfrihet, ytrings- og pressefrihet, likestilling og obligatorisk gratis niårig grunnskole for alle barn. Med på turen var Lena Lybæk, førsteamanuensis ved Høyskolen i Buskerud. Hun underviser lærerstudenter i blant annet religion, etikk, flerkulturelle spørsmål og menneskerettigheter. Erling Petersen er lærer ved Ringerike videregående skole og Tove Lønne underviser ved Hønefoss barneskole. De ønsker å få til et samarbeid mellom Norge og Kurdistan. Med på turen var også personer med tilknytning til Ringerike Røde Kors og prost Jan Otto Myrseth og undertegnede som journalist. Målet med turen var å knytte kontakter på mange nivåer mellom Norge og Kurdistan, deriblant mellom universiteter, skoler og kulturskoler. Demokratisk fristat I likhet med Norge er oljen en av Kurdistans store ressurser. Og de 5,5 millioner innbyggerne bor i et fjelland som Norge. Kurderne i Nord-Irak har vært utsatt for omfattende forfølgelser og overgrep som mangler sidestykke i kurdisk historie. For lettere å kontrollere den kurdiske befolkning, iverksatte president Saddam Hussain på 1980-tallet en omfattende og systematisk undertrykkelse av kurderne. Den mars 1988 ble mennesker drept og skadet med giftgass i byen Halabja. Da Irak invaderte Kuwait i 1991 og Gulf-krigen startet, støttet kurderne de allierte i kampen mot Hussain. Høsten 1991 erklærte FN at området nord for 36 breddegrad i Irak skulle være et FNbeskyttet autonomt område. Året etter var det første demokratiske valget. Det var derfor representanter for en fersk demokratisk stat og Norge med snart 200 års demokrati som møttes for å utveksle erfaringer. Nytt skolesystem - Norge er en av de beste nasjoner i Skandinavia på skole, og jeg vet at dere har en lang undervisningskultur, be gynte undervisningsminister Dr. Dilshad Ab - dul rahman Mohammed. Han trakk his- Skolelederen

16 toriske linjer til hvordan andre kulturer og diktatorregimer har påvirket Kurdistan negativt helt opp til vår tid. - Derfor kjemper vi for menneskerettigheter og demokrati. Nøkkelen til demokrati begynner med en bra skole, derfor gjennomsyrer den demokratiske tankegangen hele undervisningssystemet vårt, fra førskole til universitet. Bare for å sammenlikne Irak har bare seksårig skole. Her har vi niårig, sier Mitra. Den 1.juni i 2008 ble en merkedag i Kurdistan da Basic and Secondary Education School System ble undertegnet av Dr.Dilshad Abdulrahman Mohammed, Minister of Education. Begivenheten kom etter åtte måneder med forberedelser. Ikke mindre enn 500 undervisningseksperter fra hele verden deltok på den store konferansen i Hawler. Regjeringen fremsatte planen om å gjennomføre en fundamental forandring av hele det kurdiske skolesystemet, som inkluderte alle undervisningsnivåer. Det nye undervisningssystemet er bygget på en demo kratisk filosofi og målet er at de neste generasjoner skal bli lojale innbyggere av hjemlandet med evne til å tenke analytisk og ha en god moral. Da trengs en solid utdanningsbakgrunn innen blant annet vitenskap, for å kunne forstå og ta del i lokale og globale forandringer, ha respekt for menneskerettighetene og forstå de fundamentale prinsippene bak frihet og enkeltindividets ansvar i samfunnet som det står i forordet til heftet med de 64 artikler som undervisningssystemet er bygget på. - Trenger samarbeid - Samtlige lærere er innstilt på å bruke det nye systemet, men det tar tid. Flere kurdere som har bodd i Norge og vender hjem, tar med seg erfaringer som hjelper oss med hvordan vi kan bedre jobbe etter det nye systemet. Om jeg skal påpeke noen problemer, må det være at Kurdistan ikke har plasser nok til alle som vil studere ved universitetene. Vi trenger samarbeid, særlig med Skandinavia, sier Dr.Dilshad Abdulrahman Mohammed. Han understreker at det nye undervisningssystemet som ble innført i 2008, er så radikalt nytt at alt det gamle er borte. - Demokrati og samfunnsundervisning er svært viktig, derfor undervises det i menneskerettigheter, FNs Barnekonvensjon og kvinners rettigheter, sier han. Alle like rettigheter Det nye systemet er bygget for at alle barn skal ha like rettigheter til utdanning, uansett kjønn, religion, språk og etnisk tilhørighet, sier Mitra. I Kurdistan er det tre klasseinndelinger. Det kan være rene gutte- eller jenteklasser eller blandede klasser. Det undervises på kurdisk, arabisk og engelsk. Minoritetsgrupper som assyrere og turkmenere får undervisning på sine språk. - Hvordan er det med elever i videregående her, dropper mange ut? spør førsteamanuensis Lena Lybæk og forteller om problemene i Norge. - I Kurdistan liker studentene å nå høyt opp, så vi har ikke det problemet, svarer Mitra. Han forteller at det er obligatorisk for alle barn å begynne på skolen når de fyller seks år. - Og det er forbudt for lærere å slå barn, fortsetter undervisningsministeren og henviser til paragrafen i skoleloven om forbud mot fysisk og psykisk vold. Gratis for alle - Og selvsagt er skolen gratis for alle, sier Mitra og forteller at fattigdom er et stort problem i Kurdistan. På kort tid har kurdernes lille fristat reist seg fra asken etter år med bomberegn. De fleste husene er gjenreist, og i hovedstaden Hawler reiser det seg nye boligkomplekser, universiteter og kultursentra. - Et problem er at en del foreldre ikke kan lese og skrive og derfor ikke kan hjelpe barna med leksene, sier Dr. Dilshad Abdulrahman Mohammed. Under omvisningen i Kurdistan besøkte UTVEKSLING: Elevene fikk se en film fra skolehverdagen ved Hønefoss skole 16 Skolelederen 10-09

17 delegasjonen fra Norge en rekke rykende ferske kultursentra for barn og unge. Sentrene drives av frivillige organisasjoner og tilbyr blant annet gratis leksehjelp og undervisning i data. Ute på landsbygda hvor det bor få elever, er det dannet småskoler med bare én lærer. Flere religiøse minoriteter driver friskoler som er offentlig godkjent, men etter den nye loven blir det kontrollert at elevene har tilegnet seg den lærdom som er fastsatt i den nasjonale undervisningsplanen. - For å kunne undervise i Kurdistan, må alle ha godkjent lærerutdanning fra universitet. Kurdistan samarbeider med flere land. Mange av våre studenter tar sine studier i utlandet. I morgen reiser jeg til et stort internasjonalt seminar om undervisning i Paris, forteller Mitra. Han understreket at også barn med behov for spesialundervisning er tatt med i det nye undervisningssystemet. - Vi har egen undervisning for barn med psykisk utviklingshemmede. Og kveldsundervisning for voksne og for eldre mennesker, sier han og peker på plakaten der det står I want to learn even though I`m old. Nå ringer vi inn til brukermøte for skolebibliotek! Velkommen til Gardermoen 21. og 22. januar Zaniyari Hawre Base School Delegasjonen fra Norge fikk omvisning ved Zaniyari Hawre Base School. Denne skolen i Hawler har plass til 600 elever totalt, og har tilsatt 50 lærere. - For å få plass til så mange elever, kjører vi formiddagsskole fra klokken og ettermiddagsskole for neste gruppe fra , opplyser rektor. Skolen har blandede klasser med 50/50 av jenter og gutter, men det finnes fortsatt rene gutteskoler og rene jenteskoler i Kurdistan. - Alle får gratis bøker og gratis skoleuniformer. Det vi gjerne skulle ønske oss, er flere datamaskiner. Vi har bare 12 PC-er, sier rektor og drømmer om at hver elev får sin egen PC. n GUTTEKLASSE: Denne yrkesskolen var bare for gutter. Vi ønsker alle skolebibliotek hjertelig velkommen til årets brukermøte! Vi får to spennende og lærerike dager sammen, tettpakket med minikurs, brukererfaringer, dialogmøter og Tips & Triks! Over 300 skoler bruker allerede Mikromarc 3. Derfor har vi satt sammen et program som dekker begge versjonene, flere nivåer, ulike behov og interesser i en gruppe bestående av både grunnskoler og videregående skoler, Årets brukermøte skal gi deg en praktisk og tett tilnærming til programvaren, og gi deg svar på mange av dine daglige spørsmål. Vi skal være på Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen, i hyggelige omgivelser med trivelig og nyttig nettverksbygging og erfaringsutveksling. God mat og drikke får vi også! Les mer om programmet på under Arrangementer. Her kan du også melde deg på. tam tam Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no Vi gleder oss til å starte det nye, spennende Mikromarc-året sammen med deg! Skolelederen

18 Vurdering Vurdering for og av læring i en lærende organisasjon Tekst og foto: Tormod Smedstad Hordaland fylkeslag hadde invitert professor Kari Smith til å holde foredrag om vurdering på sin fagdag i Bergen. Hun startet like gjerne med å spørre forsamlingen om hvordan de definerte begreper som lærende organisasjon, evaluering, evalueringskultur, vurdering, tilbakemelding, framovermelding og vurderingskompetanse. På denne måten utfordret hun forsamlingen til å tenke over sitt eget ståsted i forhold til de temaene hun skulle komme inn på. Vi må få til en kultur der vi observerer hverandre, sier professor Kari Smith fra Universitetet i Bergen. Lærende organisasjon En lærende organisasjon bruker kunnskap til å forbedre sin virksomhet. Den skaper, reflekterer over og formidler kunnskap om sin egen virksomhet. Dette er ikke noe en gjør en gang i blant det må være en kontinuerlig prosess. Det er en vedvarende kvalitetssikring der første fase er å ta utgangspunkt i konkret erfaring og deretter foreta en reflektiv observasjon. Det kan være viktig å bringe inn andres observasjon i denne prosessen ikke bare stole på at en ser alt selv. Neste fase er abstrahering og bruk av teoretisk kunnskap for å hjelpe oss videre i forståelsen. Så følger eksperimentering koplet med innsikt i egen og andres erfaring. Organisasjonen har en evalueringskultur når den benytter seg av vitenskapelige metoder og fakta for å identifisere problemer, sa Kari Smith. Ledelse av problemløsning må baseres på reelle data og ikke synsing. Vi må altså ikke være for egosentriske i organisasjons utviklingen; vi må bringe inn andres synspunkter og erfaringer. Vi må få til en kultur der vi observerer hverandre. Inviter team fra andre skoler, observer og diskuter sammen, opp fordret Kari Smith. Det å utvikle en organisasjon som forsker på sine egne aktiviteter etter prinsippene for aksjons forskning er en god modell i følge Smith. Trekk lærere med i analysen. Hva med elever og foresatte? Jo mer omfattende, dess mer pålitelig blir resultatet. Samarbeid og dialog Samarbeid og dialog mellom individer I en organisasjon er selvsagt nødvendig for bearbeiding av kunnskap. Gjennom samarbeid og drøfting skaper man bedre grunnlag for forståelse og kan lettere fjerne hindringer for læring. Ett nivå er at man kognitivt har forståelse for det teoretiske grunnlaget for ny utvikling, men det affektive spiller en vesentlig rolle. Det å våge å gå inn i det usikre har med holdninger og eierforhold å gjøre. Man lærer ikke ved å fortsette med å gjøre det man har gjort hele tiden. Man lærer ved å bevege seg på kanten. Skolelederne må derfor sørge for å ha et sikkerhetsnett. Målet er endret atferd kunnskapen må manifestere seg i praksis. Lykkes man har man styrket sin profesjonelle identitet og lagt grunnlaget for ny læring. Dette tar tid! Vurderingspraksis Smith skiller mellom begrepene evaluering og vurdering. Evaluering er en videre prosess som analyserer data brukt til å bedømme for eksempel en læreplan eller institusjon (Nunan). Vurdering er en gruppe prosesser vi bruker når vi prøver å forstå og trekker slutninger om elevenes læringsprosesser, fremgang og læringsutbytte (Smith). En karakterskala er kun et språk som vi oversetter vurderingen til, sa Smith. Vurdering av elevenes læring rammes inn av praksis, forskrifter og forskning. Det er en svak relasjon mellom forskning og praksis, og en sterkere binding mellom forksrifter og praksis. Black and Wiliam hevder med utgangspunkt i sin metaforskning at vurdering med karakter hemmer læring (1998). Et hovedfunn i deres undersøkelse var at vurdering uten karakter, men med framovermelding, fremmer læring med 35 %. Det er nødvendig å rette fokus mot en høyere kvalitet i undervisningen og tilpassede utfordringer for den enkelte elev. Læreren er sentral og klart den som påvirker elevenes læring mest i skolesituasjonen. En god vurderingspraksis er å gi gode tilbakemeldinger der og da. Hvis man skal planlegge alt, kan man miste den formative vurderingen. 18 Skolelederen 10-09

19 To solve problems in complex systems, we must learn to tap the collective intelligence of groups of knowledgeable people. Wiiliam Isaacs På fagdagen som NSLF, Hordaland fylkeslag arrangerte i Bergen ble deltakerne oppfordret til å drøfte temaer innenfor vurdering. Vurdering av og for læring Vurdering av læring er kartlegging av elevens læringsutbytte opp til et bestemt tidspunkt. Vurdering for læring (VFL) foregår i løpet av læringsprosessen. Informasjonen brukes til å forme og styrke de videre lærings- og undervisningsprosessene. VFL er en del av den daglige virksomheten der elever, lærere og medelever responderer til informasjon som er observert eller innsamlet på måter som fremmer kontinuerlig læring. Elevene må få anledning til å vise sin kompetanse på flere måter det er framføringen vi prøver å måle. Denne målingen blir oversatt til vurdering. Lærerne må utvikle sin kompetanse til å trekke slutninger. En underveisvurdering kan både være formativ og summativ en må gjøre noe med informasjonen for at den skal forme læringen. Det er ikke vurderingsaktiviteten i seg selv som er formativ eller summativ, men bruken vi gjør av den informasjonen som blir samlet inn gjennom vurderingen, presiserte Smith. Derfor kan en prøve også brukes formativt hvis en bruker resultatene til å trekke opp veien videre. Framovermelding Det er i møtet mellom lærer og elev at endringer kan skje og at motivasjon for læring kan styrkes. Som nevnt tidligere er framovermeldinger viktig for å styrke læringsprosessen. Dette definerer Smith som informasjon eleven får om prosesser og fokus for framtidig læring i lys av analyse av dokumentasjon om tidligere læring. Informasjonen blir brukt til å forme framtidig læring i arbeidet med å nærme seg et klart definert mål. Formålet med framovermelding er å redusere skillet mellom dagens kunnskap og ønsket mål. Hvor går jeg? Hvordan gjør jeg det? Hva er neste steg? Du må jobbe mer, er altså ingen holdbar strategi for å motivere eleven. Ofte kan elevene hjelpe oss med å komme videre i undervisningsprosessen fordi de kjenner sin egen læring. Lærere bør gi optimale utfordringer og klare mål og kan støtte elevene i arbeidet med oppnåelse ved effektiv framovermelding. Den må komme så fort som mulig. Du bør først gi ros, deretter detaljert korrigerende informasjon. Så må den korrigerende informasjonen læres. Framovermeldinger er mer avhengig av kvalitet enn av kvantitet, den må være tydelig. Vurderingens oppgave Vurderingen må skape en positiv utilfredshet ved at eleven tenker at ønsket ståsted er noe jeg vil klare. Mestring er et motivasjonsbegrep basert på antatt kompetanse, og ikke på det reelle kompetansenivået. Det motsatte, følelsen av ikke å klare, vil selvfølgelig ha en negativ motivasjon for læring og kan føre til at eleven gir opp. Motivasjon er drivkraften for all aktivitet; motivasjon er prisen vi er villige til å betale for å oppnå noe. Det er en myte at all motivasjon er positiv, dette handler også om pliktfølelse og ansvar, sa Kari Smith. n Skolelederen

20 På forbunds siden To vellykkete konferanser i regi av NSLF-fylkeslag Fylkeslaget i Hordaland inviterte til fagdag om vurdering, og fylkeslagene i Vestfold, Buskerud, Telemark og Akershus har holdt Quartfestival for skoleledelse. Begge konferansene samlet tett oppunder 100 deltakere. Fagdag om vurdering Hordaland fylkeslag - med innslag av medlemmer fra Vest-Agder og Sogn- og Fjordane -startet sin konferanse med festmiddag og underholdning torsdag 22. oktober. Over 60 medlemmer deltok på middagen. Dagen etter var det fagdag - med åpen invitasjon til skoleledere i fylket. Det var 95 påmeldte. De fleste var nok medlemmer av NSLF, men også andre seg begrepet vurdering ut i fra et elev, lærer- og ledelsesnivå. Quartfestival for skoleledelse Fylkeslagene i Vestfold, Buskerud, Telemark og Akershus gikk sammen om å lage en Quartfestival for skoleledelse - med fokus på hvordan skolelederen skal møte sine utfordringer i hverdagen. Også på Trond Kjærstad som snakket om Primadonnaer i team. Om kvelden var det konsert og festmiddag. Dagen Nestleder i NSLF, Hordaland Jens Petter Storheim. Forbundsleder Dahl og fylkesleder Mekki i ivrig samtale under middagen. hadde funnet programmet interessant. Fylkesleder Omar Mekki ønsket velkommen og forbundseleder i NSLF Solveig Hvidsten Dahl orienterte kort om aktuelle saker i forbundet. Innholdet i fagdagen var det professor Kari Smith som stod for. Hun tok for denne konferansen, som ble holdt i Larvik, var det godt oppmøte med over 90 deltakere. Det var avsatt tid til parallelle skolebesøk på Ra ungdomsskole og Thor Heyerdahl videregående skole første dag. Dagen ble avsluttet med foredrag av organisasjonspsykolog etter tok professor Kjell Arne Røvik oss med på «ideenes inntogsmarsj...» hvordan ideer reiser og hvilken innflytelse de får. Han fokuserte på hvordan ledere kan være translatører for å tilpasse og oversette ideene til skolehverdagen. Førsteamanuensis Eli Ottesen fra ILS avsluttet dagen med innhold og krav i den nye rektorskolen. 20 Skolelederen 10-09