E-læring i møte med morgendagens utfordringer - En studie av E-læring som virkemiddel for kompetanseutvikling i Vesterålsregionen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E-læring i møte med morgendagens utfordringer - En studie av E-læring som virkemiddel for kompetanseutvikling i Vesterålsregionen."

Transkript

1 E-læring i møte med morgendagens utfordringer - En studie av E-læring som virkemiddel for kompetanseutvikling i Vesterålsregionen. Publisert: Juli 2015 Skrevet av: Karin Marie Antonsen, Arbeidsnotat nr.: 1009/2015 ISSN-NR: Prosjektnr: 1521

2 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 1009/ FORFATTER(E): Karin Marie Antonsen 50,- SALGSPRIS NOK: E-læring i møte med morgendagens utfordringer - En studie av E-læring som virkemiddel for kompetanseutvikling i Vesterålsregionen. Nordlandsforskning AS Tlf: Postboks 1490 N-8049 Bodø Norge Bankkonto Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr MVA

3 INNHOLD FORORD SAMMENDRAG OG TILRÅDINGER BAKGRUNN, PROBLEMSTILLINGER OG METODE BAKGRUNN FOR ETABLERING AV E-LÆRINGSPROSJEKTET I VESTERÅLEN FRA INTERKOMMUNALT TIL INTERREGIONALT SAMARBEID PROBLEMSTILLINGER FOR FØLGEFORSKNINGEN Sentrale spørsmål som følgeforskningen ønsker å belyse: METODISK OG EMPIRISK GRUNNLAG HVA OG HVORFOR E-LÆRING? Prinsipper og forutsetninger for utvikling og implementering av e-læring barrierer mot og Suksesskriterier for å lykkes med e-læring INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR Hvorfor økt fokus på innovasjon i offentlig sektor? SAMARBEIDSDREVET INNOVASJON SOM TEORETISK RAMME ANALYSEMODELL FOR SAMARBEIDSDREVET INNOVASJON Institusjonelle interaksjonsarenaer medbestemmelse, læringsprosesser og delt eierskap i prosessen Drivkrefter og barrierer for offentlig innovasjon effekten av samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser i offentlig sektor E-LÆRINGSPROSJEKTET FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET BAKGRUNN, MÅL OG FORVENTA GEVINSTER MED FELLES PORTAL status for arbeidet med portalen Eksempler på kurs som er lagt ut på portalen Tilbakemeldinger etter presentasjon på ekommue ANALYSE AV UTVIKLING, IMPLEMENTERING OG SPREDNING AV E-LÆRING I VESTERÅLEN E-LÆRINGSPROSJEKTET SOM INNOVASJON ERFARINGER FRA VESTERÅLEN I ARBEIDET MED NY LÆRINGSARENA arbeidsgruppa om kritiske suksessfaktorer for å lykkes med e-læring Hvilke forventninger til e-læring kan identifiseres i vesterålen? Hvilke typer kurs kan passe som e-læring? Informasjon er viktig - men ikke før verktøyet er på plass Valg av superadministratorer og kursadministratorer Erfaringer med e-læring i kommunene så langt Hvor langt ønsker kommunene å gå med implementering av e-læring? kurs i bruk av portalen og utvikling av e-læringsprosjekter: UTFORDRINGER OG MULIGHETER MED E-LÆINGSPROSJEKTET barrierer for implementering av e-læring Hvilke kriterier må ligge til rette for å lykkes med implementering av e-læring? VIDERE ANALYSER HVA HAR VI LÆRT OG HVA SKAL DEN VIDERE FORSKNING FOKUSERE PÅ? REFERANSER VEDLEGG 1: EKSEMPEL PÅ "ENSIDER" VEDLEGG 2: SKJEMA FOR KOMMUNENES VALG AV NIVÅ FOR IMPLEMENTERING VEDLEGG 3: INTERVJUGUIDE PERSONAL/HR VEDLEGG 4: INTERVJUGUIDE ENHETSLEDERE

4 FORORD Dette arbeidsnotatet presenterer resultater fra første del av følgeforskningen av e- læringsprosjektet i Vesterålen som Nordlandsforskning har fulgt siden høsten Notatet tar for seg e-læringsprosjektet som en samarbeidsdrevet innovasjonsprosess, og ser særlig på drivkrefter, barrierer og suksesskriterier for utvikling og implementering av e-læring. Selv om Vesterålskommunene nå har inngått samarbeid med flere regioner om det nasjonale læringsprosjektet KS Læring, så har følgeforskningen hatt hovedfokus på Vesterålen som case. Forskningen er finansiert gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland. Vi håper at resultatene fra følgeforskningen kommer til nytte i det videre arbeidet med kompetanseutvikling i Vesterålen, og ser frem videre samarbeid og til å følge prosjektet videre inn i implementeringsfasen. Bodø 5. juli 2015 Karin Marie Antonsen 2

5 1 SAMMENDRAG OG TILRÅDINGER Bakgrunnen for e-læringsprosjektet er kommunenes identifisering av felles kompetansebehov i kombinasjon med trange økonomiske rammer og framtidsutsikter som tilsier at utfordringene vil øke. De forventa gevinstene av prosjektet er et system som, gjennom deling av kurs, planer, direktiver etc, skal være kvalitetsøkende, i form av kompetanse hos de ansatte, og kostnadseffektiviserende for kommunene. Innovasjon sees som et virkemiddel for å utvikle det offentlige tilbudet i lys av framtidens utfordringer knyttet til endra befolkningsstruktur, økte krav og forventninger i forhold til tjenesteleveransene og behovet for kostnadseffektivisering (KRD 2014; Teigen, 2013). E-læringsprosjektet i Vesterålen har som mål å utvikle og implementere e-læring som en del av kompetanseutviklingen i kommunene. Nordlandsforskning følger prosessen med utvikling, implementering og spredning med et innovasjonsperspektiv - med særlig fokus på samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser. I lys av dette er det ikke e-læring i seg selv vi anser som innovasjonen, men de nevnte prosessene. Følgeforskningen tar utgangspunkt i teori om innovasjon i offentlig sektor og teori om e-læring. Drivere og barrierer for e-læring som innovasjon har blitt kartlagt. Analysene bygger på ulike kilder, slik som deltakende observasjon, intervju, møter, litteraturstudier og gjennomgang av sakspapirer. Siden oppstarten har e-læringsprosjektet i Vesterålen gått sammen med Telemark- og Kongsbergregionen og KommIT om å utvikle en felles e-læringsportal for alle kommunene i Norge. Felles mål for partene er ønsket om å sikre kompetanseutviklingen på en kostnadseffektiv måte i lys av de framtidige utfordringene som offentlig sektor står ovenfor. Eksempler på utfordringer er økt kompleksitet i tjenestetilbudet, økt andel eldre i befolkningen og utfordringer, både hva økonomi og organisering knyttet til opplæring av nytilsatte og etter- og videreutdanning av allerede ansatte angår. Et sentralt spørsmål i kjølvannet av denne situasjonen er hvordan sektoren kan fange, lagre og gjenbruke kunnskap og kompetanse som allerede fins og forbrukes på arbeidsplassene hver dag til det beste for innbyggere og kommunens næringsliv (KommIT, 2014). E-læring prøves, på bakgrunn av utfordringene, ut som ett av flere innovative grep som skal medvirke til en framtidsrettet utvikling av kommunesektoren. Forventningene til e-læring er relativt store i Vesterålen. I arbeidsgruppa, og blant andre informanter som er intervjuet, er det forventninger om at implementering av e-læring skal føre til økonomisk gevinst, økt tilgjengelighet av kompetanse for flere og bedre muligheter for internkontroll innad i kommunene. Arbeidsgruppa presiserer at utvikling av e-læring må sees som en del av kommunenes helhetlige kompetanseutviklingsplaner. De er opptatt av å skape lærende organisasjoner hvor det som blir lært faktisk blir tatt i bruk. Flere informanter trekker også frem at implementering av e-læring vil endre synet på kompetanse fra noe man reiser ut og får, til noe man får på arbeidsplassen og i større grad kan bestemme over og ta ansvar for selv. Samtidig er det bred enighet om at e-læring ikke må erstatte alle former for kurs, og at den må organiseres i sammenheng med kollokvier og diskusjonsforum på arbeidsplassen og/eller i nettforum på portalen. Disse prinsippene samsvarer godt med Nichols (2003) sine pedagogiske prinsipper om e-læring. 3

6 Til tross for at e-læring i dag innebærer sosial bruk av weben gjennom såkalt Web 2.0, har informantene et ganske tradisjonelt syn på e-læring. De fleste mener at mulighetene er begrenset til å lære enkle ting som programvare, prosedyrer, reglementer og andre ting som man kan lære seg slev. Kun noen få trekker frem at det også fins muligheter for dialog og veiledning innenfor dagens e-læringsverktøy. Her er det et mulighetsrom som vi mener kommunene kan utnytte med tanke på en mer utstrakt bruk av e-læring enn det som begrenser seg til å lese litteratur og levere inn oppgaver. Barrierer: Nordlandsforskning har identifisert eksisterende og mulige barrierer for en vellykket implementering av e-læring: De fleste informantene er opptatt av at man bør vente med å presentere e-læringsportalen for de ansatte til den er helt ferdig. Dette for å redusere faren for endringsmotstand som informantene mener kan oppstå i organisasjonene dersom ikke alt fungerer. I faglitteraturen om innovasjon i offentlig sektor identifiseres nettopp denne formen for endringsmotstand og nullfeilskultur som én av barrierene mot innovasjon. Dette fordi manglende involvering i utviklingsfasen kan bli et vel så stort hinder som motstand grunnet feil og mangler på selve portalen. Samtidig peker litteraturen på brukerstyrt utvikling og medvirkning som virkemidler for å overkomme denne motstanden. For å bygge ned eventuell motstand mot e-læring som virkemiddel for læring i organisasjonen, mener Nordlandsforskning at det er viktig å være åpen overfor de ansatte om at e-læringsprosjektet foreløpig er en pilot hvor ikke alt er på plass, samt skape arenaer for dialog og direkte medvirkning, og ikke bare for informasjon og instruksjon. Medvirkning kan handle om at ansatte er med på utviklingen av kurs, eller på å avgjøre når det kan være hensiktsmessig å benytte seg av e-læring fremfor fysiske kurs. Nordlandsforskning foreslår derfor at medvirkning føyes til, både som en av mellomledernes viktigste roller for å skape læreglede i organisasjonen og til suksesskriterier for å lykkes med utvikling og implementering av e-læring. Andre barrierer som har blitt påpekt eller identifisert er i første rekke knappet på ressurser som tid, utstyr, digital kompetanse, kapital og arbeidskapasitet (få folk og mange oppgaver). Noen nevner også manglende materiell som en mulig barriere da ikke alle ansatte i kommunene har tilgang til pc og kontor. Prosjektgruppa er videre lita og drevet av ildsjeler, noe som også kan være sårbart. Prosjektorganiseringen, både av e-læringsprosjektet og av KommIT (at prosjektet ledes av et KommIT som i seg selv er et tidsavgrenset prosjekt), er en annen mulig trussel mot implementering. Dette fordi prosjekter alltid er midlertidige og avhengige av finansiering og ildsjeler. Nordlandsforskning anbefaler i lys av dette at spørsmål knyttet til utvikling, drift, kvalitetssikring og vedlikehold av selve portalen og kursene avklares før prosjektperioden til KommIT er over. Dette vet vi at det nå jobbes planmessig med innad i prosjektet. Drivkrefter for at e-læringsprosjektet skal lykkes er at kommunene har identifisert et felles behov og erkjent av at de kan oppnå både økonomisk og kvalitativ gevinst gjennom samarbeid. Andre drivere som er identifisert er innovative og entusiastiske ledere, både i prosjektgruppa sentralt og i arbeidsgruppa i Vesterålen, samt en lite byråkratisk prosjektstyring som jobber ut fra konkrete mål. 4

7 En rekke suksesskriterier for at e-læringsprosjektet skal lykkes har blitt uttrykt, både av arbeidsgruppa for e-læringsprosjektet i Vesterålen og av andre informanter i kommunene. Et eksempel er avklaring av omfang mht. bruk av e-læring. Dette støttes av teori som vektlegger at bruken av e-læringsteknologi aldri må bli målet i seg selv, men være et middel for å oppnå læring. Utvikling og implementering av e-læring bør derfor følge pedagogiske og ikke teknologiske premisser, og man bør kun bruke e-læring etter en nøye vurdering av nytten i forhold til kompetansemålene. Det er også viktig å supplere rene nettkurs med kollokvier og diskusjonsgrupper. Nordlandsforskning er av den oppfatningen at arbeidsgruppas fokus på lærende organisasjoner er et godt utgangspunkt for å ivareta disse forutsetningene for vellykket implementering. Oppsummert kan suksesskriteriene som har blitt identifisert gjennom prosjektet uttrykkes som; a) Forankring i ledelse og ledelsens innstilling og holdning b) Organisering c) Pedagogiske prinsipper d) Informasjon e) Rolleavklaring og rollefordeling f) Opplæring og digital kompetanse g) Kvalitetssikring av kurs og portal h) Utstyr i) Tilstedeværelsen av en nasjonal motor og forankring j) Medvirkning i forhold til de som skal bruke e-læring Da prosjektet fremdeles er i en utviklingsfase er det for tidlig å konkludere om oppnådd effekt. Av konkete resultater er det allikevel verdt å nevne at det ved utgangen av 2014 lå rundt 50 kurs ute på portalen. Vesterålskommunene har hatt representanter på kurs i hvordan man bruker portalen og/eller hvordan man utvikler kurs selv. Mange mener at kursene kom litt tidlig i forhold til status for arbeidet med selve portalen, og det planlegges nye kurs våren 2015 for superbrukere. Mens flere kommuner har testet kurs (på ledelsesnivå) som har blitt utviklet gjennom piloten (Effektiv møteledelse), har også to kommuner gjennomført e-læringskurs overfor ansatte. Hadsel kommune har gjennomført et kurs som ligger på portalen (oppdateringskurs medisinhåndtering), mens Sortland har gjennomført HMS-kurs, kjøpt av en ekstern tilbyder. I begge tilfellene oppgir kommunene markante kostnadsbesparelser. Sortland kommune anslår en besparelse på kr på sine HMS-kurs gjennomført i Skien kommune har, i følge prosjektgruppa nasjonalt, spart tilsvarende 1,5 årsverk for gjennomføring av medisinhåndteringskurs for 500 ansatte - de samme kursene som Hadsel kommune har gjennomført for hjemmetjenesten. Når det gjelder spredning til andre kommuner i Nordland, har HR-avdelinga i Bodø kommune meldt sin interesse og koblet seg på. De ble oppmerksom på prosjektet gjennom en artikkel i Kommunenytt. Andre kommuner fra hele landet er også koblet på i løpet av året, og vi vil i andre år av følgeforskningen se nærmere på spredningen. Da prosjektet nå tar mål av seg å utvikle en e-læringsportal for alle kommunene i landet, kan man risikere at det kommer store mengder kurs og materiell på portalen KSLæring. 5

8 Nordlandsforskning anbefaler at innholdet på portalen «siles» på kommunenivå, slik at ikke alle ansatte må lete gjennom alt materialet når de skal finne aktuelle kurs. Dette for å unngå frustrasjon og motstand. Nordlandsforskning mener oppsummert at e-læringsprosjektet, både i Vesterålen og nasjonalt, har potensiale til å nå sine mål om å skape merverdi, både hva økonomi og kompetanseutvikling angår. Dette fordi det er mange drivkrefter som bidrar til prosjektets utvikling. Eksempler er identifiseringen av felles utfordringer blant kommunene, innovative ledere, gjensidige avtaler, gjensidig tillit og forventninger om effekter. Vi anbefaler, i lys av teori om samarbeidsdreven innovasjon, at prosjektet utvider medvirkningsfokuset til å gjelde for øvrige ansatte og ikke bare for ledere og mellomledere. Dette fordi de ansatte skal være brukerne av e-læring, og fordi deltakernes eieforhold til ideene og løsningene vurderes som viktige forutsetninger for vellykkede innovasjonsprosesser. 6

9 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLINGER OG METODE E-læringsprosjektet i Vesterålen er et prosjekt som har som mål å utvikle og implementere e- læring som en del av kompetanseutviklingen i kommunene gjennom opprettelse av en e- læringsportal. Opprinnelig var e-læringsprosjektet et samarbeid mellom de seks kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes, RKK 1 Vesterålen og Vesterålen regionråd. Prosjektgruppa for e-læringsprosjektet i Vesterålen har i ettertid gått sammen med Telemark- og Kongsbergregionen og KommIT 2 i ett stort prosjekt som skal utvikle en felles e- læringsportal/ læringsarena for hele kommunesektoren. Prosjektet er finansiert av kommunene selv gjennom prosjektmidler fra «Saman om ein Betre Kommune» (KMD) og gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland. Nordlandsforskning følger e- læringsprosjektet i Vesterålsregionen med et innovasjonsperspektiv. I denne studien er det ikke e-læring som verktøy som blir betraktet som en innovasjon, men utviklingsprosessene og implementeringen i kommunale kontekster. Det formaliserte samarbeidet med KommIT og Telemark- og Kongsbergregionen gjør at resultatene fra dette følgeforskningsprosjektet kan være av interesse ut over de aktuelle Vesterålskommunene som er med i e- læringsprosjektet. Dette er et arbeidsnotat etter første år av følgeforskningen, mens en hovedrapport vil foreligge i BAKGRUNN FOR ETABLERING AV E-LÆRINGSPROSJEKTET I VESTERÅLEN Gjennom kartlegging av kompetansebehovet i Vesterålskommunene 3 kom det frem at nær 500 ansatte i regionen var ufaglærte eller manglet fagbrev. Basert på disse funnene satte Vesterålen regionråd i gang med «Motivasjonsløftet» som skulle motivere de ansatte til å ta formell kompetanse. RKK Vesterålen og kompetanseutvalget 4 utarbeidet en felles regional kompetanseplan. Etter at denne ble vedtatt i kommunestyrene skjedde det imidlertid lite. Årsaken ble identifisert som fraværet av kommunale ledere og mellomledere i planleggingen og tilretteleggingen. Det ble derfor, gjennom lederutviklingsprogrammet «Rett kurs» 5, satt i gang en storstilt lederopplæring med fokus på kompetanse. I 2012 fikk 100 ledere og mellomledere kurs i Helsefremmende ledelse, et kursopplegg som kommunene kjøpte inn fra en ekstern leverandør. Både deltakerne og RKK syntes kurset var så bra at de ønsket å dele det med flere. Delingstanken kom også som et resultat av en erkjennelse av hvor dyrt det ville bli å kjøpe tilsvarende kurs for å dekke ytterligere kompetansebehov. Spiren til ideen om en e-læringsportal kom dermed som et resultat av kompetansebehovet og erkjennelsen av kostnadene knyttet til kompetanseheving og utvikling. 1 Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling Vesterålen og Lødingen (RKK) med hovedoppgave å se til at kommunene får tilbud om etterutdanning for sine ansatte i samsvar med kommunale, regionale og nasjonale planer og prioriteringer. 2 KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren) ble etablert av KS i 2012 for å hjelpe kommunene med å løse IKT-utfordringer, og for å jobbe frem en felles kommunal IKT-arkitektur. 3 Kartlegging gjennom utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune» etablert i 2011 i regi av Kommunal og moderniseringsdepartementet. 104 kommuner får gjennom dette programmet støtte til lokale prosjekter som skal løse utfordringer knyttet til sykefravær, kompetanse og rekruttering, ufrivillig deltid og omdømme. 4 Kompetanseutvalget ligger under Vesterålen regionråd og består av personalsjefer/personalansvarlige/hr-ansvarlige i alle kommunene 5 Et program som kommunene selv utviklet under prosjektet «Sammen om en bedre kommune». 7

10 2.2 FRA INTERKOMMUNALT TIL INTERREGIONALT SAMARBEID I 2013 fikk konsulentselskapet Cerpus 6 i oppdrag å lage et forprosjekt for å vurdere mulighetene for økt bruk av e-læring i kompetanseutviklingsarbeidet i Vesterålen. Konklusjonen var positiv, og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra tre kommuner og RKK ble nedsatt for å jobbe videre med prosjektet. Gjennom forprosjektet kom Cerpus i kontakt med Telemark- og Kongsbergregionen som startet sitt arbeid med nettportal for e-læring allerede i De fire regionene Midt-Telemark, Grenland, Vest-Telemark og Kongsbergregionen gikk da sammen til Fylkesmannen med et prosjekt om læringsløp. De fikk støtte til utvikling av én pilot hver. Nettportalen Kompetanse.org ble etablert som en felles arena for deling og læring for alle kommuner. Kontakten mellom Vesterålen og de andre regionene ble høsten 2013 opprettet, og pilotene om e-læringsportal ble slått sammen. Mens Telemark hadde e-læringsverktøyet, hadde Vesterålen verdifull erfaring med organisasjonsutvikling gjennom RKK-systemet og arbeidet med kompetanseplaner, omtalt over. Prosjektgruppa kom tidlig frem til at de på egenhånd var for små til å få realisert en e- læringsportal. De kontaktet KommIT som kom inn i prosjektet etter at piloten var startet. Prosjektet lanserte i desember 2013 syv smakebiter på kurs, og det var medio oktober 2014 opprettet 3000 brukere på KS Læring. Fra juli 2014 overtok KommIT eierskapet av samarbeidsprosjektet som har fått tittelen «Ny læringsarena». 2.3 PROBLEMSTILLINGER FOR FØLGEFORSKNINGEN E-læringsprosjektet kan betraktes som en innovasjonsprosess som innebefatter nært samspill mellom teknologi og organisasjon. Innføring av nye arbeidsmidler gjennom teknologi har store konsekvenser for en organisasjon, og følgeforskningsprosjektet skal bidra med kunnskap om samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser kjennetegnet ved dette samspillet. Kunnskapen skal erverves ved å følge utviklingen, implementeringen og spredningen av e-læring i Vesterålsregionen. Den overordnede problemstillingen er derfor tredelt: 1. Hvordan utvikles e-læring i en kommunal kontekst? 2. På hvilke måter kan e-læringsprosjektet sees som en samarbeidsdrevet innovasjonsprosess? 3. Hvordan implementeres og spres e-læring i en kommunal kontekst? Utvikling og implementering av e-læring som sentral del av kompetanseutviklingen i kommunene innebærer å ta i bruk teknologi på en ny måte. Dette vil både påvirke 1) hvordan kommunene organiserer seg og forholder seg til kompetanseheving, 2) hvordan de ansatte forholder seg til og tar i bruk e-læring, og 3) hvordan de ansatte som individer forholder seg til å utvikle sin egen kompetanse. Samtidig vil det være en kobling mellom disse faktorene, noe følgeforskningsprosjektet tar mål av seg å gi kunnskap om. 6 Konsulentselskap med fokus på teknologidrevne og pedagogiske løsninger for læring, lokalisert i Øksnes, Vesterålen. 8

11 For å besvare problemstilling 2, vil vi bruke teori om samarbeidsdrevet innovasjon, og da særlig figur 1, omtalt i kapittel 3, (Sørensen og Torfing, 2011), som analysemodell. Hensikten er å utforske betingelser, drivkrefter, barrierer for og effekter av e-læringsprosjektet som en samarbeidsdrevet innovasjonsprosess. Utviklingen av e-læringsportalen/læringsarenaen har siden 2013 utviklet seg til et prosjekt hvor regioner og kommuner er tildelt ulike roller, hvilket betyr at overføring av kunnskap mellom kommunene og regionene står sentralt. Følgeforskningsprosjektet vil både se på hvordan kunnskap om en innovasjon spres mellom enheter i kommunene internt, mellom kommunene i Vesterålen og mellom regionene i prosjektet forøvrig SENTRALE SPØRSMÅL SOM FØLGEFORSKNINGEN ØNSKER Å BELYSE: For å besvare problemstillingen over vil vi gjennom denne studien belyse flere spørsmål eller underproblemstillinger knyttet til bakgrunn, prosess og utvikling, implementering, spredning, erfaringer/resultat og til e-læring som virkemiddel generelt: Bakgrunn: A. Hva er bakgrunnen for utviklingen av kompetanseportalen? Hvor kom ideen fra, hvem tok initiativ, hvordan ble prosjektet planlagt og utarbeidet, hvilke aktører ble koblet inn, hva er rammene og hvor har prosjektet sin forankring? B. Hvordan har man jobbet med prosjektet- fra idé og utvikling til iverksettelse? Hvilke arenaer, aktører har blitt involvert og hvorfor disse? Utvikling og implementering av e-læring som virkemiddel for kompetanseutvikling: C. Hvordan jobber Vesterålsregionen og den enkelte kommune med implementeringen av e-læring som virkemiddel for kompetanseheving? D. Hvordan påvirker implementeringen den kommunale organisasjonen? E. Hvordan påvirker implementeringen de ansattes forhold til egen kompetanse og utviklingen av denne? F. Hva tenker de ansatte om at fysiske kurs erstattes med e-læring? G. Hvilke kriterier legges til grunn for valget av hva som tilbys som e-læring og hva som fortsatt til blir drevet ved fysiske kurs og i hvor stor grad skal e-læring erstatte andre typer kurs for de ansatte? Spredning H. Hvordan spres erfaringer fra kommunene/regionene i prosjektet mellom disse og ut til andre kommuner og regioner? Erfaringer I. Hva har prosjektet ført til med utgangspunkt i målsetninger og utilsiktede resultater? J. Hva har man lært gjennom prosjektet så langt? K. Hva oppleves som de største utfordringene i arbeidet videre med e-læring? Følgeforskningen går over to år. Det første året har vært preget av utvikling av piloter/kurs og av selve e-læringsportalen, samt informasjon og forsiktig oppstart på kommunenivå. 9

12 Hovedfokus for dette første arbeidsnotatet er derfor i stor grad hovedproblemstilling 1 og 2, men notatet berører også problemstilling 3. Hva forskningsspørsmålene over angår, vil dette arbeidsnotatet berøre spørsmål knyttet til både bakgrunn, utvikling (og implementering) og erfaringer på prosjektnivå, mens vi i neste fase vil komme nærmere inn på implementering, spredning og de ansattes erfaringer. 2.4 METODISK OG EMPIRISK GRUNNLAG Hovedfokus for dette case-studiet er Vesterålsregionens arbeid med utvikling, implementering og spredning av e-læring. Da e-læringsprosjektet har blitt nasjonalt, vil studien også berøre samarbeidet med de andre regionene og kommit. Gjennom følgeforskning ønsker vi å følge prosessene over tid, og samtidig betrakte empirien i lys av teoretiske perspektiver. Selv om studien, jamfør Stake 2000, kan sees som et såkalt intrinsic case study, hvor formålet er å skape kunnskap om det spesifikke caset Vesterålen, vil noen av resultatene være overførbare til lignende case. Følgeforskningen har ikke, som aksjonsforskningen, til hensikt å endre, men heller lære av prosesser i en foreliggende virkelighet (Kalleberg 1992). Følgeforskeren er derfor ikke aktivt samhandlende med aktørene i implementeringsfasene. Det er aktørene som avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes og på hvilken måte. Nordlandsforskning har vært til stede ved flere anledninger hvor arbeidsgruppa i Vesterålen har vært samlet, og har bidratt som dialogpartner. Følgeforskning av e-læringsprosjektet legger grunnlag for et formativt forskningsdesign, hvor prosessene rundt utvikling og implementering av e-læring står i fokus. Da e- læringsprosjektet pågår ennå, vil vi ikke gi noen summativ evaluering av endelig utfall, men snarere rapportere om hva vi har observert og reflektert over, samt gi noen anbefalinger om prosessen videre (Lindøe et al. 2002). Organiseringen av e-læringsprosjektet, med KommIT, et tidsavgrenset prosjekt under KS, som overordna prosjektleder, innebærer en viss usikkerhet med tanke på videre fremdrift og resultat. For å imøtegå denne utfordringen metodisk, har vi en åpen tilnærming til caset, hvor foreliggende og tilgjengelig data styrer tilnærmingen (Lindøe et.al. 2002). Dette notatet er en oppsummering av prosessen så langt. I tråd mer case study som metode, har vi brukt flere kilder til informasjon/data for å belyse ulike sider ved caset. Ved å undersøke samme fenomen fra flere sider, og med ulike datakilder, reduseres sannsynligheten for feil eller skjeve framstillinger. Vi har benyttet følgende kilder: - Observasjon og deltakelse på digitaliseringskonferansen for kommunesektoren «ekommune2014» hvor arbeidsgruppa for e-læringsprosjektet i Vesterålen deltok og presenterte prosjektet sammen med samarbeidsregionene og KommIT - Observasjon på møte mellom arbeidsgruppa og representanter fra Bodø kommune om involvering av Bodø i prosjektet 10

13 - Telefon/videointervju med HR/personalansvarlige i alle kommunene i Vesterålsregionen (seks) på bakgrunn av intervjuguide (se vedlegg nr. 3) - Videomøte med leder i kompetanseutvalget i Vesterålen og RKK sin kontaktperson for prosjektet - Videomøte med leder for hjemmetjenesten i Hadsel kommune (se vedlegg nr. 4) - Sakspapirer fra arbeid med utvikling og implementering av e-læringsprosjektet - Kompetanse.org: Læringsportalen som er under utvikling - Informasjon om prosjektet på Kommunal- og regionaldepartementet sine hjemmesider - Vitenskapelig litteratur som omhandler e-læring og innovasjon i offentlig sektor. I første fase av følgeforskningen er representanter fra alle Vesterålskommunene intervjuet gjennom videosamtale eller telefonintervju. Samtlige av de seks kommunenes representanter i kompetanseutvalget deltar i undersøkelsen, i tillegg til RKK Vesterålen og enhetsledere som har gjennomført e-læring. Analysen bygger også på observasjon på ekommune 2014, og på møter i arbeidsgruppa. 2.5 HVA OG HVORFOR E-LÆRING? E-læring innebærer bruk av web-baserte, web-distribuerte eller web-kapable teknologiske verktøy i utdannings- og læringsøyemed. En e-læringsplattform er en samling av e- læringsverktøy som er tilgjengelig gjennom en felles plattform med ulike brukere og administratorer, mens et e-læringsobjekt er en digital fil eller et verktøy som kan gjenbrukes i en e-læringskontekst (Nichols, 2003). Utviklingen av e-læring har fulgt den teknologiske utviklingen forøvrig. Med Web 1.0 ble læringsinnholdet gjort tilgjengelig for studentene ved at de kunne laste ned og lese dokumenter. I takt med den teknologiske utviklingen har e-læring blitt mer basert på sosial bruk av weben gjennom såkalt Web 2.0. E-læring har dermed fått et høyere innslag av aktive læringsmodeller, interaksjon, samarbeid og tilrettelegging av læringsprosesser. Gjennom Web 2.0 kom den lærende i sentrum av læringsprosessen, og ble selv innholdsprodusent (Rosenbaum, 2012). E-læring innebærer en frikopling fra tid og rom. Kompetanse blir dermed tilgjengelig hvor man vil, når man vil, så lenge man har internett, og det er i utgangspunktet ingen begrensning på antall lærende. Det er enkelt å oppdatere fagstoff, og man kan sikre kostnads- og tidseffektiv levering av kompetanse (Koller et al. 2008, i Rosenbaum, 2012). Forventningene var enorme da e-læring ble introdusert, og man antok at det ville revolusjonere arbeidslivets måte å øke kompetansen på. E-læring som virkemiddel for opplæring er i dag utbredt i mange sektorer, men forskning viser at det er mest utbredt i organisasjoner og virksomheter med færre enn 50 ansatte (Rosenbaum, 2012). 11

14 2.5.2 PRINSIPPER OG FORUTSETNINGER FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV E- LÆRING Når man skal utvikle og implementere e-læring er det, i følge Nichols (2003), viktig å følge noen sentrale pedagogiske prinsipper: For det første er ikke et e-læringsverktøy et læringssystem, men et middel for implementering av læring. Tilnærming til læring er følgelig viktigere enn valg av teknologi. Valg av e-læringsverktøy bør derfor reflektere pedagogikken i kurset, og ikke legge premissene for den. Nichols (ibid) mener følgelig at e-læringsteknologi i hovedsak bør utvikles av pedagoger, instruktører og kursholdere og ikke av teknologer, da vellykket e-læring utvikles gjennom vellykket implementering av pedagogisk innovasjon. E- læringsteknologi vil ikke alene endre læringskulturen i en organisasjon, men kan, om den brukes riktig, muliggjøre pedagogisk innovasjon (Horton, 2002, referert i Nichols, 2003). Målet med å ta i bruk e-læring må aldri bli e-læringen i seg selv, men må alltid være å dekke kompetansebehov. Valget bør derfor være basert på en nøye vurdering av om tilgjengelig læringsmiddel er egnet til å nå kompetansemålene. Det er en utbredt oppfatning at e-læring egner seg best til eksplisitte ferdigheter som IKT-kompetanse, og mindre til typiske «soft skills» hvor kunnskapen er taus og må utøves i praksis, eller ligger mellom linjene og krever refleksjon. Naidu (2006, i Rosenbaum, 2012) mener man kan overkomme e-læringens begrensninger hva kontekstuell og praksisnær kunnskap angår gjennom scenariobasert, problembasert, målbasert, casebasert og rollespillbasert e-læring hvor også refleksjon inngår. I mange tilfeller vil såkalt «blended learning» være å foretrekke; en blanding av e- læringsverktøy, fysiske kurs, gruppearbeid og tilrettelegging av diskusjoner på arbeidsplassen eller i et forum på læringsportalen (se også Lain og Astin, 2005) BARRIERER MOT OG SUKSESSKRITERIER FOR Å LYKKES MED E-LÆRING For å lykkes med e-læring må læringsaktivitetene skape reell og nyttig læring, og ikke bare omhandle bruk av ny teknologi. Dersom de ansatte ikke ser nytten med verktøyene, vil det raskt utvikles motstand. Manglende digital kompetanse kan også skape motstand i en organisasjon (Choy, 2007). Implementeringen må derfor handle like mye om mennesker som om teknologi. Nettland, Wasson og Mørch (2007) ser av den grunn informasjons- og opplæringsfasen som fundamental for vellykket implementering. De ansatte må få en klar forståelse for hvor, når og hvordan e-læring skal brukes, og læringsaktivitetene må organiseres på en måte som motiverer brukerne. Til sist er det viktig at e-læring blir en del av hele organisasjonskulturen, og ikke noe de ansatte føler seg presset til å gjennomføre. En god organisasjonskultur for læring tillater at kunnskap flyter fritt, og har i seg en delingskultur hvor de ansatte lærer av hverandre. Man må derfor bryte ned barrierer som hindrer kunnskapsflyt, og samtidig gi de ansatte tro på at det er fruktbart å dele kunnskap med kollegaer(cole og Bruch, 2006). Barrierer for vellykket implementering kan være både kulturelle, psykologiske og kontekstuelle. Psykologiske kan handle om at de ansatte bruker sin kunnskap for å beskytte seg selv. I en nullfeilskultur preget av frykt for å gjøre feil, opprettholdes barrierer. Dersom ledelsen gir rom for å feile, bruker ros foran ris, og oppmuntrer til kreative løsninger, vil imidlertid psykologiske barrierer kunne bygges ned og gi rom for en kultur for læring. Om man jobber aktivt for en felles kultur hvor prøving og feiling er tillatt og deling av kunnskap er naturlig, har man lagt godt til rette for at læring skal finne sted. Det kan også være 12

15 kontekstuelle barrierer som vanskeliggjør implementering. I en kommunal kontekst kan dette være at ansatte ulike avdelinger i ulik grad har pc og kontorplass tilgjengelig i arbeidsdagen sin. Vi kan anta at slike kontekstuelle barrierer vil være større i f.eks. hjemmetjenesten, hvor ikke de ansatte har egne kontorplasser med egen pc enn f.eks. i planavdelingen. 13

16 3 INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR I Innovasjonsmeldingen «Et nyskapende og bærekraftig Norge» (Meld. St. 7, ) ble det signalisert at innovasjon skulle prioriteres, også for det offentlige. Innovasjon ble her definert som «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier» (S. 13). Utfordringen med definisjonen over er at varer, tjenester og arbeidsformer i det offentlige ikke nødvendigvis blir solgt i et marked, og at det derfor ikke er noen markedspris å evaluere verdiskapingen ut ifra. For å tilpasse definisjonen til offentlig sektor, og da særlig kommunene, kom Kommunal og regionaldepartementet, i «Innovasjonsstrategi for kommunesektoren» (2014), med en ny formulering; «prosessen med å utvikle nye idear og realisere dei slik at dei gjev meirverdi for samfunnet. Kortversjonen er at det skal vere noko NYTT for kommunen, det skal være NYTTIG, og det skal være NYTTIGGJORT» (KRD, 2014: 10-11). Med denne forståelsen er markedet som kriterium borte, og økonomiske verdier er erstattet med merverdi for samfunnet. Denne definisjonen legges, sammen med teorier om samarbeidsdrevet innovasjon i offentlig sektor 7, til grunn for analysen i denne studien. Innovasjonsteori har lenge omhandlet privat sektor. Offentlig sektor har snarere blitt betegnet som lite innovativ og med mange iboende barrierer for innovasjon; størrelse og kompleksitet, klare kommandolinjer, manglende markedsorientering, lav risikovilje, endringsmotstand, nullfeilskultur, manglende ressurser og manglende økonomiske incentiver (Cunningham og Karakasidou, 2009). Ringholm, Teigen og Aarsæther (2013) og Sørensen og Torfing (2011) mener på sin side at offentlig sektor er innovativ, men at innovasjonene kan være vanskelige å identifisere, blant annet grunnet manglende markedsverdi å måle effekten ut fra. Teigen (2013) identifiserer fire hovedområder for innovasjon i offentlig sektor; prosess-, organisasjons-, produkt/tjeneste- og politisk/symbolsk/retorisk innovasjon. I denne studien er vi særlig opptatt av prosess- og organisasjonsinnovasjon ved innføring av e-læring HVORFOR ØKT FOKUS PÅ INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR? Innovasjon identifiseres som et viktig virkemiddel for å utvikle det offentlige tilbudet i forhold til framtidens utfordringer, behov, krav og forventninger (KRD, 2014). Endra befolkningsstruktur identifiseres av regjeringen som den største utfordringen for framtiden: Lave fødselsrater har, sammen med økt levealder, medført en befolkningssammensetning hvor en stadig økende andel av befolkningen er eldre utenfor arbeidsmarkedet. Regjeringens innovasjonsstrategi påpeker videre at kravet til individuelt tilpassede tjenester har økt i takt med et stadig mer komplisert og IKT-basert samfunn, og at medias søkelys har gjort omdømme til et sentralt moment, både hva kravet til å levere gode/feilfrie tjenester og hva evnen til å takle uventede hendelser angår (KRD, 2014 og Sørensen og Torfing, 2011). I en kartlegging av behov for innovasjon i kommune-norge, rangerer kommunene selv kvalitet i tjenesteleveranse høyest, med kostnadseffektivisering og brukertilfredshet som nummer to og tre (Teigen, 2013). 7 Se kapittel 3 14

17 E-læringsprosjektet er ett av flere innovasjonsprosjekter i offentlig sektor som Nordlandsforskning følger. Prosjektet er interessant i et innovasjonsperspektiv da det involverer flere kommuner som sammen ønsker å utvikle og ta i bruk teknologi på en måte som er ny for kommunene. Gjennom å studere e-læringsprosjektet, vil vi generere kunnskap om dette prosjektet spesifikt, samt bidra til generell kunnskap om samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser som involverer samspill mellom organisasjon og teknologi. 3.2 SAMARBEIDSDREVET INNOVASJON SOM TEORETISK RAMME Egger og Singh (2009) hevder at innovasjon i offentlig sektor er preget av tilfeldigheter fremfor systematikk, og Sørensen og Torfing (2011) argumenterer for behovet for å utvikle mer permanente systemer for innovasjon i offentlig sektor, så vel som teorier om samarbeidsdrevet innovasjon. I sitt arbeid med å utvikle en teori om samarbeidsdrevet innovasjon i offentlig sektor, ser Sørensen og Torfing (ibid) nærmere på utviklingen innenfor økonomisk innovasjonsteori, planleggingsteori og administrasjonsteori: Økonomisk innovasjonsteori har utviklet seg med utgangspunkt i Joseph Schumpeters (1934;1936) studier av entreprenørens betydning for produkt- og prosessinnovasjon i privat sektor. Schumpeter utvidet innovasjonsbegrepet fra å omhandle oppfinnelse av nye produkter og tjenester, til også å gjelde for nye kombinasjoner, organisasjonsmåter, produksjonsmidler/måter, råstoff og markeder (ibid; Teigen, Ringholm og Aarsæther, 2013a). Økonomisk innovasjonsteori ble senere også opptatt av entreprenørielle systemer og samarbeid mellom private firma, offentlige aktører og kunnskapsprodusenter. Med interessen for industrielle distrikter og klynger, vokste bevisstheten omkring nasjonale og regionale innovasjonssystemer frem. Nyere økonomisk innovasjonsteori interesserer seg for samarbeidsdrevet interaksjon med brukerne som sentrale aktører (Von Hippel, 2005). Innovasjonsprosesser sees ikke lengre som lineære, individuelle og tilbudsdrevne, men som bestående av komplekse nettverk av feedback-loops som tar hensyn til både ansatte og brukere. At innovasjon i økende grad sees som en funksjon av komplekse samhandlingssystem og nettverk mellom brukere, private produsenter, forskere og offentlige aktører, er en viktig inspirasjonskilde for Sørensen og Torfings (2011) utvikling av teori om samarbeidsdrevet innovasjon i offentlig sektor. At samarbeid ansees å ha høyere verdi enn konkurranse, og at brukerne kan tilføre viktig input i innovasjonsprosessen, vurderes også som viktige bidrag. Brukerne er, i tilfellet e-læringsprosjektet, alle de ansatte i kommunene. Offentlig planleggingsteori var tradisjonelt basert på forutsetninger om at det er mulig å skape vekst og utvikling gjennom implementering av langsiktige og rasjonelle planer uformet av eksperter i lys av økonomiske og demografiske trender og forutsetninger, gjerne med innslag av blåkopi. Ut over 1970-tallet møtte teoriene stadig større motstand da resultatene uteble. Kritikerne mente at planleggingen ikke tok hensyn til lokale variasjoner og kontekster, og argumenterte for involvering av lokalbefolkning og lokale myndigheter, samt at utvikling måtte baseres på praktisk kunnskap. I nyere planleggingsteori har medvirkning og desentraliserte endringsprosesser, koordinert i en fragmentert utviklingsprosess, erstattet langsiktige planer (Sivert, 2007, i Sørensen og Torfing, 2011). Såkalt strategisk planlegging krever etablering av fleksible forbindelser og overlappende styringsprosesser. I likhet med nyere innovasjonsteori vektlegger planleggingsteorien betydning av samarbeid og 15

18 innovative løsninger. Hovedbidraget fra offentlig planleggingsteori til en ny teori om samarbeidsdrevet innovasjon er teori om medvirkning i åpne og dynamiske prosesser. Tradisjonell forvaltningsteori var opptatt av å identifisere styrings- og organisasjonsformer som kunne skape stabilitet og forutsigbare beslutninger, effektiv ledelse og top down kontroll. Tradisjonell forvaltning hadde et tydelig skille mellom politiske og administrative oppgaver, og innovasjoner skulle komme ovenfra (Teigen, 2013). Kritikerne påpekte at stabiliteten i systemet forhindret dynamikk og endringsevne i takt med samfunnet, og at de voksende byråkratiene brukte all energi på intern koordinering (Anthony Downs, 1976, i Sørensen og Torfing, 2011). Kritikken ble nøkkelpådriver for utviklingen av Public Choice Theory som vokste frem sammen med New Public Management (NPM) på slutten av tallet. NPM skulle gjøre staten mer fleksibel ved å redusere dens rolle, skape høyere produktivitet i offentlig sektor og styrke markedsdrevne styringsmekanismer basert på fritt forbrukervalg. NPM skulle også utvikle ny, mer effektiv ledelse og skape entreprenøriell ånd gjennom incentiver. Filosofien bygger på en forutsetning om at imitasjon av konkurranselogikk fra privat sektor kan skape innovasjon i det offentlige, men tar lite hensyn til forskjellene mellom sektorene. Mens entreprenøren i privat sektor kan maksimere sine egeninteresser, utøves det i kommunene i større grad et kollektivt entreprenørskap (Teigen, Ringholm og Aarsæther, 2013). Offentlig innovasjon er derfor sjeldent et resultat av enkeltaktører, men av interaksjon mellom et bredt spekter av aktører; politikere, byråkrater, eksperter, private, brukergrupper og interesseorganisasjoner. Enkeltpersoner er viktige, men kan ikke, som i det private, oppnå suksess uten mandat fra fellesskapet. Nyere offentlige ledelsesteorier fokuserer på nettverksbasert styring, og foreslår et åpent og relasjonelt perspektiv som svar på økt kompleksitet i det moderne samfunn. Teoriene deler økonomisk innovasjonsteoris syn på at innovasjon kan utvikles gjennom samarbeid (Kickert, 1997, i Sørensen og Torfing 2011). Offentlige lederes rolle er da å skape, institusjonalisere og lede åpne og fleksible arenaer for samarbeidsdrevet interaksjon med andre relevante aktører på tvers av etater, styringsnivåer, virksomheter og sivilsamfunn (Bugge og Skålholt, 2011). Nettverksledelse krever derfor politisk, institusjonelt og diskursivt arbeid. Sørensen og Torfing (2011) tar også med seg disse tankene inn i sin modell: 3.3 ANALYSEMODELL FOR SAMARBEIDSDREVET INNOVASJON Teigen (2013) anser spredningsprosessen som den mest kritiske for hvorvidt offentlig innovasjon vil lykkes. I følge Sørensen og Torfing (2011) dreier de fleste studier av innovasjon i et nettverksperspektiv seg om implementering og nettopp spredning. De argumenterer for en modell med fokus på samarbeidsprosessene hvor utfordringer identifiseres og løsninger utvikles, og bruker samarbeidsdrevet innovasjon som perspektiv, både for å studere og utvikle innovasjonsprosesser i offentlig sektor. I den sammenhengen har de utviklet en modell inspirert av Ansell og Gash (2007) om samarbeidsdreven ledelse og Ostrom et al. (1994) sitt arbeid på institusjonell analyse og utvikling. Analysemodellen, som vist under, er ikke et innovasjonssystem, men et verktøy for kartlegging av faktorer og betingelser som kan skape samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser. Offentlige innovasjoner sees da som et resultat av åpne, ikke-lineære prosesser av samarbeid. Underliggende forutsetninger er at samarbeidsdrevene innovasjonsprosesser i det offentlige er innvevd i institusjonelle interaksjonsarenaer som både legger til rette for og hindrer samarbeid og innovasjon. 16

19 Diskursive problematiseringer Metaledelse hands off hands on Institusjonelle interaksjonsarenaer Samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser Deltakelse og medbestemmelse Gjensidig og overførbar læring Delt eierskap i innovasjonen Innovasjonseffekter Politiske og retoriske Organisatoriske Service, tjenester og produkt Prosess Kommunikasjon og informasjon Betingelser rammer Makro Meso Mikro og Drivere og barrierer for innovasjon Kulturelle Institusjonelle Interorganisasjonelle Intraorganisasjonelle Identitetsrelaterte Evaluering Standarder Metoder Resultater Figur 1: Analysemodell for samarbeidsdrevet innovasjon. Kilde: Sørensen og Torfing, 2011, s. 18: Kommunikasjon og informasjon, samt prosess er føyd til opprinnelig figur INSTITUSJONELLE INTERAKSJONSARENAER Institusjonelle interaksjonsarenaer kan analyseres som styringsnettverk med formelle og uformelle regler, normer, rutiner og diskurser som strukturerer handling og skaper mønstre som kan studeres gjennom nettverksanalyser (Considine et al., 2009). Aktørene spiller etter «reglene» i selvregulerende partnerskap og nettverk, og de institusjonelle arenaene kan, om forholdene tilsier det, gradvis bli til interaksjonsarenaer hvor samarbeid oppstår. Hvorvidt arenaene også blir innovasjonsarenaer, avhenger av en rekke betingelser på makro-, mesoog mikronivå som er viktig å innlemme i analysen. Ledere kan fungere både som drivkrefter og barrierer for innovasjon. For å oppnå innovasjon må interaksjonsprosessene styres gjennom metaledelse (meta goverence). Dette er en styringsform hvor ledere, til forskjell fra rigid og byråkratisk styring, legger til rette for og driver selvregulerende samhandlingsprosesser preget av medbestemmelse. Metaledelse innebærer både hands off-verktøy, slik som tilrettelegging av nettverksbygging, og hands onverktøy, slik som prosjektstyring og direkte involvering (Sørensen og Torfing, 2011) MEDBESTEMMELSE, LÆRINGSPROSESSER OG DELT EIERSKAP I PROSESSEN Aktørene og deres roller, identiteter og ressurser er viktige i samhandlingsdrevne innovasjonsprosesser, og man må både studere motivasjon og betingelsene for at samarbeid og innovasjon skal oppstå. Det er da viktig å fokusere på transformative læringsprosesser prosesser hvor læring fører til endring. Innovasjonspolitikk handler ofte om hvordan man skal øke innslaget av forskning, utvikling og formell kompetanse. Men man må ikke glemme at kompetanseutviklingen og læringen skjer på og mellom de faktiske arbeidsplassene. Læringsprosessene må derfor være en viktig del av innovasjonspolitikken. Thune et al. (2011) finner at innovasjonsevnen er størst der man evner å kombinere forskningsbasert innovasjon med en organisasjonskultur som legger til rette for læring i bred forstand. Læring 17

20 kan nemlig fort ende opp bare i mer kunnskap og status quo, om man ikke samtidig legger til rette for kritiske refleksjon, stiller spørsmål ved det tatt for gitte og legger til rette for nye fortolkninger og nye praksiser (Sørensen og Torfing, 2011). Da dette ansees som en sentralt for å skape innovasjonsevne, vil vi gjennom denne studien se nærmere på hvorvidt Vesterålskommunene har en læringskultur som også har fokus på å skape endring. Deltakernes eieforhold til ideene og løsningene vurderes som viktig for innovasjon, og avhenger av aktiv deltakelse, medbestemmelse og påvirkning i innovasjonsprosessen (ibid). Et sentralt element innenfor nettverksstyring er ønsket om å forankre beslutninger hos berørte brukere fortløpende i utviklingsprosessen (Bugge og Skålholt 2011). I tilfellet med e- læringsprosjektet er brukerne både mellomlederne og de ansatte i kommunene, da det er disse som skal ta i bruk e-læring som virkemiddel for å heve sin egen kompetanse DRIVKREFTER OG BARRIERER FOR OFFENTLIG INNOVASJON Gode samarbeidsprosesser kan bidra til å overkomme motstanden mot implementering, og sikre koordinering og tilpasning til innovativ praksis. Offentlig sektor, kommunene inkludert, representerer et stort innovasjonspotensial gjennom en høykompetent arbeidsstokk, disponering av store ressurser på vegne av fellesskapet og høy grad av investering og innkjøp (Bugge og Skårholt, 2011). Viktige drivkrefter for å utløse innovasjonspotensialet er identifisering av felles utfordringer, gjensidig avhengighet mellom aktører, innovativ ledelse, gjensidige avtaler om overordna mål og gjensidig tillit og forventninger om tydelige effekter. Tydelig formulerte mål og premisser er viktig for å oppnå innovasjon gjennom institusjonelle interaksjonsarenaer. Dette fordi det kan være vanskelig å opprettholde aktiviteten i et samarbeid hvor mange ulike aktører og mål inngår (Sørensen og Torfing, 2011). Ser vi e- læringsprosjektet i Vesterålen i lys av modellen for samarbeidsdrevet innovasjon, kan identifiseringen av et felles behov for økt kompetanse på mellomledernivå, kombinert med behov for kostnadseffektivisering, sees som drivkrefter for at prosessen med e-læringsportal ble etablert. Offentlig sektor er, som tidligere nevnt, beskyldt for å inneholde iboende barrierer for innovasjon: Kulturelle barrierer kan være null-feilskultur/lav risikovilje og endringsmotstand både i organisasjon og befolkning, mens institusjonelle barrierer kan være manglende dialog mellom politisk og administrativt nivå, rigid regelsystem samt fraværet av et marked og økonomiske incentiver for ansatte og for organisasjonen som helhet. Interorganisasjonelle barrierer kan være byråkratisk silotenking, mens intraorganisasjonelle barrierer kan være knapphet på ressurser (tid og penger), manglende fokus på innovasjon hos ledere og ansatte og manglende prosedyrer for utforsking i organisasjonen (Sørensen og Torfing, ibid og Bugge og Skårholt, 2011). En annen utfordring ved innovasjonsaktiviteter, er at de ofte organiseres som tidsavgrensede prosjekter utenfor daglig praksis. Man risikerer da at innovasjonene blir satellitter på siden av ordinær drift, og at de legges bort når prosjektperioden er over. For å unngå dette, er det viktig å integrere/implementere innovasjonene i den daglige aktiviteten (Bugge og Skålholt, 2011). Denne utfordringen er også aktuell for e-læringsprosjektet, som nettopp er organisert og delvis finansiert som et prosjekt. I innovasjonsstrategien for kommunene (KRD, 2014) kan vi spore flere av momentene i Sørensen og Torfings modell om samarbeidsdrevet innovasjon (2011): Strategidokumentet 18

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER TORIL RINGHOLM Innovasjonsbegrepet kjenner vi først og fremst som en beskrivelse av industriell utvikling og nyskaping. Etter hvert ble det også tatt i bruk

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor

Innovasjon i kommunal sektor Innovasjon i kommunal sektor Kommuneøkonomikonferansen Fylkesmannen i Nordland 11. juni 2014 Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201500143 Arkivkode: 110 Saksbeh: Hege Schjenken Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 12.02.2015 Bydelsutvalget 26.02.2015 INNOVASJONSARBEID

Detaljer

Regionalt samarbeid om strategisk kompetanseutvikling i kommunene

Regionalt samarbeid om strategisk kompetanseutvikling i kommunene Side 1 av 7 Strategiplan for prosjekt Kompetanseregionen Regionalt samarbeid om strategisk kompetanseutvikling i kommunene Side 2 av 7 1. Innledning 1.1 Dokumentets formål Strategiplan for prosjekt Kompetanseregionen

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 VISJON RKK skal være inspirerende, nyskapende og målrettet i forhold til kommunenes arbeid for å skape kompetente

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det?

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det? Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det? Hva er innovasjon? Stortingsmelding nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge definerer innovasjon som: en ny vare, en ny

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Regional handlingsplan for kompetanse 2012 vår 2013

Regional handlingsplan for kompetanse 2012 vår 2013 Regional handlingsplan for kompetanse 2012 vår 2013 VISJON RKK skal være inspirerende, nyskapende og målrettet i forhold til kommunenes arbeid for å skape kompetente medarbeidere og regional kompetanseutvikling

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder Disposisjon Arena for fremragende samhandling Faglig pedagogisk opplegg Læringsplattform Modulstruktur (1 tom 6) Modul 1: Samhandling som politisk

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Hvilke sammenhenger finnes mellom kompetansearbeid og innovasjon og utvikling i kommunesektoren?

Hvilke sammenhenger finnes mellom kompetansearbeid og innovasjon og utvikling i kommunesektoren? Sammendrag KS- kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon har gitt Asplan Viak as i samarbeid med forskningsstiftelsen Fafo et oppdrag med å utrede følgende problemstillinger: Hvordan benytter

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Andøy, Bø. Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Andøy, Bø. Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes RKK Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Andøy, Bø. Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes STRATEGISK PLAN FOR RKK VESTERÅLEN 2010-2012. INNLEDNING Dette strategidokumentet er et felles grunnlag for

Detaljer

KS KommIT. KS Læring Oslo 02.12.15

KS KommIT. KS Læring Oslo 02.12.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT KS Læring Oslo 02.12.15 Hovedoppgaver for KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther

Innhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innhold Forord... 3 Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13 Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innleiing... 15 Teori om innovasjon: Entreprenørskap og

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Prosjektnavn nærvær fravær friskvern

Prosjektnavn nærvær fravær friskvern Prosjektnavn nærvær fravær friskvern Virksomhet Innhered samkommune, Verdal og levanger kommune Kontaktperson Inger Johanne Overvik Uthus Prosjektets hovedmål økt nærvær og riktig nærvær Kort beskrivelse

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON. kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no

MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON. kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no Medarbeiderdrevet innovasjon er innvolvering av menneskene i hele organisasjonen i innovasjonsarbeidet, gjennom strategisk, systematisk

Detaljer

Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"?

Samhandlingsreformen = det nye Soria Moria slott? Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"? En analyse av mellomlederens rolle som oversetter av Samhandlingsreformen sett opp mot kunnskaps- og organisasjonsutvikling i Steinkjer kommune. Fra

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg

Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg Disposisjon Presentasjon av Nøtterøy, LIFT, prosjekter, velferdsteknologi De fem fundamentene:

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022 Lønnsstrategisk plan for Molde kommune 2016-2022 Vedtatt i Molde kommunestyre dato 19.05.2016 MÅL OG STRATEGI Planen bygger på Arbeidsgiverstrategi for Molde kommune, som beskriver hvordan politisk og

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

REGIONAL LEDERSAMLING HELSE NORD 25. - 26. FEBRUAR

REGIONAL LEDERSAMLING HELSE NORD 25. - 26. FEBRUAR REGIONAL LEDERSAMLING HELSE NORD 25. - 26. FEBRUAR 2009 En presentasjon av svarene fra summetema - prosessen, etter Lars Vorland sitt innlegg; Oppdrag 2009. Vi har gruppert oppsummeringen av spm.1 og spm.2

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer