Norsk Rheumabulletin. Norsk Revmatologisk Forening Nummer Norsk Medlemsblad revmatologisk forening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Rheumabulletin. Norsk Revmatologisk Forening Nummer 3 2011. Norsk Medlemsblad revmatologisk forening"

Transkript

1 Norsk Rheumabulletin Norsk Medlemsblad revmatologisk forening Norsk Revmatologisk Forening Nummer Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Nytt obligatorisk kurs i spesialistutdannelsen NIOR forener kompetanse på tvers av faggrupper

2 Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Innhold 3/2011 Norsk Rheumabulletin Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening 2 Foreningens kurs arena med møteplikt 3 Spesialitetskomiteen på anbud behov for en utdanningsstrategi i revmatologi? Utgivelser 2011: Ansvarlig utgiver Redaktør Produksjon Annonser Design Trykk Distribusjon 25 mars 17 juni 26 september 18 november Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C Göteborg Sverige Tel +46 (0) Dan Johansson Olle Lundblad Peo Göthesson Åkessons Tryckeri AB Box Emmaboda Sverige Distribueres som posttidning 4 Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim 9 Metodebok bør den gjenopplives? 10 Hvor mange overlegestillinger i revmatologi bør det være i Norge? 12 Benedictes betraktninger 15 Prosjektleder ansatt i Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler 16 Nytt obligatorisk kurs i spesialistutdannelsen 18 NIOR forener kompetanse på tvers av faggrupper 19 Årets julekurs 20 Ehler Danlos syndrom ikke lenger revmatologers ansvar 21 Paul Klees prestasjoner og sykdom stiller spørsmål angående diagnosen 23 Prestisjepris til revmatolog 24 Revmakalender 2011 Omslagsbild: Havnebilde, Trondheim (Foto: Per Lundblad) Norsk Rheumabulletin Nummer

3 Slik leder ser det Foreningens kurs arena med møteplikt Det bør være møteplikt på de faglige kursene foreningen arrangerer Vårkurset og julekurset (tidligere også høstkurset) har alltid vært en sentral virksomhet for foreningen. Ansvaret for å godkjenne kursprogrammet har vært lagt til CME-utvalget, mens utarbeidelsen av programmene har vært gjort av egne komiteer. Teknisk arrangør har gått på omgang mellom avdelingene. Kursene har de siste årene konkurrert med mange andre gode faglige tilbud, som internasjonale kongresser og arrangementer sponset av legemiddelindustrien. Styret har med uro registrert synkende deltakelse på foreningens kurs, og mulige endringer er diskutert, men ikke besluttet. CME-utvalget og styret har ønsket å avvente de ulike avdelingenes strategier og tiltak når kongresstøtten fra industrien faller bort i Det må tas høyde for at forholdet til industrien er ulik ved ulike helseforetak. Foreningens strategi er å ta høyde for at ingen avdelinger og medlemmer ekskluderes fra deltakelse, derfor blir kursene også i 2012 arrangert i rammen av regelverket for Den norske Legeforening. Vår kurset i 2012 blir arrangert i Kristiansand og julekurset i Tromsø, et møte som også vil markere foreningens 75 år jubileum. Vil det bli en ny vår for våre egne kurs? Trolig ikke av seg selv. Styret og CME-utvalget må trolig bli bedre til å markedsføre kursene i god tid på forhånd. Omtale av avdelingen som arrangerer årets julekurs og det faglige programmet kan dere lese om i dette nummeret av medlemsblad. Det skal bli en tradisjon å omtale programmet og avdelingen som skal arrangere kurset på forhånd. Svenskene gjør det samme i sitt medlemsblad, noe som har ført til økt oppslutning. Styret har tradisjon for å ha et utvidet styremøte dagen før kurset. De samme har spesialitetskomiteen, de siste årene har de to styrene hatt fellesmøte, noe som har vært svært nyttig for å samkjøre standpunkter og strategier. Denne modellen bør utvides, slik at også andre utvalg samles, gjerne i fellesmøter med styret eller med hverandre. Kursene bør ikke bare bli en samling for å høre foredrag, men en arena for fag og fagpolitisk diskusjon og drøftinger, og ikke minst et sted for å bli kjent med hverandre. Legeforeningen har nylig myket opp regelverket i forhold til muligheter for utstillinger i forbindelse med faglige møter. Legemiddelindustrien er fortsatt utelukket, men en kan nå ved alle kurs ha utstillinger med f. eks. ustyrprodusenter og organisasjoner. Styret kan ikke alene skape en ny vår. Vi er avhengige av at medlemmene prioriterer denne arenaen og at avdelingssjefer gjør det samme. Styret oppfordrer avdelingene i sin planlegging å prioritere både tid og ressurser til at både overleger og LISleger deltar minst en gang i året. Det bør være møteplikt på de faglige kursene foreningen arrangerer! Erik Rødevand Anne Julsrud Haugen 2 Norsk Rheumabulletin Nummer

4 Spesialitetskomiteen på anbud behov for en utdanningsstrategi i revmatologi? Endringene som er varslet i spesialistutdanningen skjer raskere enn forventet. Helsedirektoratet skal allerede i høst overta oppgavene med den formelle godkjenningen av spesialister fra Legeforeningen. Endringene er en følge av Stortingets vedtak om endring i Helsepersonelloven 53, som opphevet muligheten til å delegere den faktisk godkjenningen til en fagforening. Tross motstand og vektige motargumenter, Legeforeningen tapte slaget. Stortingets vedtok i tillegg at spesialistutdanningen for leger skal gjennomgås, et arbeid som visstnok er i gang og som ingen vet utfallet av. For raskt å være handlingsdyktig, vedtok Landstyret i mai 2011 (foregikk samtidig som Eular) å delegere til sentralstyret en fullmakt om raskt å kunne respondere på utspill fra myndighetene, om nødvendig uten omfattende høringsrunder i ulike foreningsledd, inkludert i de fagmedisinske foreningene. Jeg mener dette vedtaket allerede har vist seg å være til nytte. Den 30. juni la Helsedirektoratet ut på anbud deler av de oppgavene som spesialitetskomiteene i dag ivaretar, med frist for tilbud innen 23. august. Et listig knepp i en periode hvor de fleste har behov for å nyte en velfortjent sommerferie. Likevel har Legeforeningen ambisjoner om å legge inn anbud. Det viser at å beholde innflytelse på spesialistutdanningen er noe av de viktigste oppgavene som Legeforeningen har, et arbeid som de fagmedisinske foreningene utøver med stor dugnadsånd og innsikt. Kollega baserte kvalitetssikringssystemer er noe av det mest verdi fulle som er etablert og noe som må bevares, men også utvikles. Det er for tidlig å ha en klar formening om hvordan fremtidens spesialistutdanning blir organisert og om spesialitetskomiteene skal fortsette sitt arbeid. Selv om mye virker uklart mener styret og spesialitetskomiteen at avdelingsledere og undervisningsansvarlige ved alle avdelingene må treffes for å diskutere situasjonen og om mulig legge en strategi for fremtiden. Spesialistkomiteen og styret inviterer derfor til et møte om fremtidens utdanning i Trondheim den 23.november dagen før julemøtet begynner for å diskutere og informere. Innkalling med program vil bli utsendt. Det gjelder fagets utdanningsfremtid. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Fremtidens spesialistutdanning hvor står vi, hvor går vi? Møtested: St. Olavs Hospital eller annet sted i Trondheim Program 10:00 Dagens system for spesialistutdanning av revmatologer en gjennomgang Guro og Berthe 10:20 Hva er spesialitetskomiteens oppgaver nå og i fremtiden? Berthe 10:45 NRF og utdanning hvilken strategi bør foreningen stå for? Erik 11:15 Innspill fra Den Norske Legeforening 11:45 LUNSJ 12:45 Foreslåtte endringer i spesialistreglene og sjekklisten for revmatologi - en orientering Berthe, Espen, Guro 13:30 Diskusjon i plenum 15:00 Oppsummering og konklusjon Erik med flere Norsk Rheumabulletin Nummer

5 Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital i Trondheim har gjennomgått en total fornyelse det er bygd et helt nytt sykehus på samme område som det gamle stod - og prosessen er ikke ferdig før i Da vil det siste bygget stå ferdig. I 2009 åpnet det nye Bevegelsessenteret hvor Revmatologisk avdeling er lokalisert i fjerde etasje. Avdelingens sjef er Erik Rødevand som også er Norsk revmatologisk Forenings leder. Norsk Rheumabulletin er på besøk i slutten av juni, og er med på et morgenmøte på avdelingen. Seks av medarbeiderne på avdelingen er til stede, både leger og sykepleiere. Siden det er ferietid nå, er vi ikke fulltallige, forklarer Erik. På møtet drøftes diagnostikk og behandling for de siste innlagte pasientene, totalt åtte navn på dagens liste over heldøgnspasienter, noe det blir stadig færre av. Produksjonen på poliklinikken har imidlertid vært en all time high hittil i år, forklarer Erik etterpå. Flyttet inn høsten 2009 Ved Revmatologisk avdeling arbeider åtte leger, hvorav fem er overleger og tre er LIS- leger. I tillegg kommer Erik. Egentlig er jeg bare ansatt som sjef, men jeg deltar også noe i det kliniske arbeidet, forteller han. I tillegg leier de inn stipendiater og revmatologer som i perioder har andre oppgaver. Til sammen har de ansatt 20 sykepleiere. Totalt er det nesten personer i befolkningsgrunnlaget som vi betjener som lokalsykehusområde, men vi har også en god del pasienter fra omkringliggende områder i Trøndelag og Møre. Vi har poliklinikk, dagenhet og seks sengeplasser. I tillegg til dette, bruker vi pasienthotellet i økende grad, fortsetter Erik. Lokalene ser meget innbydende og moderne ut. Det var i september 2009 de flyttet inn i nåværende lokaler, etter å ha vært midlertidig i andre lokaler i 1 år. Enda er ikke sykehuset helt ferdig, det blir det først i 2013, da vil også universitetet få det arealet de trenger. Vi er et integrert universitetssykehus, dvs. at universitet har store arealer i sykehuset, faktisk er tredje etasje i alle de forskjellige bygningene universitetets lokaler, forklarer Erik. Fornøyd med valg av spesialfelt Revmatologien er ung i Trondheim. Avdelingen ble opprettet i 1991, før det fantes det et Revmatismesykehus som tilbød fysioterapi, varme bad og trening. Erik kom hit som LIS-lege i Før det hadde han vært i Ålesund i 2,5 år. At han valgte nettopp revmatologi som sitt spesialfelt, tror han selv mest skyldes tilfeldigheter. Men jeg må si jeg er fornøyd med det valget. Jeg liker å følge pasienter over tid og se hvordan det går med dem. I tillegg har det vært en fantastisk medisinsk utvikling det siste tiåret som det har vært veldig spennende å få være med på, tilføyer han. Sykepleiere med en mer aktiv rolle I 1994 var det 18 sengeplasser på avdelingen. I dag er disse altså redusert til seks. Det har vært en betydelig poliklinisering og effektivisering i løpet av de årene som har gått. Men både pasienter og ansatte synes det har vært en god, riktig og spennende utvikling, konstaterer han. Erik påpeker at man i dag har like mange polikliniske besøk på et halvt år, som de hadde under et helt år på midten på begynnelsen av 2000-tallet. Det finnes ytterligere en positiv side ved å arbeide innen revmatologi og det er sykepleierne. De har blitt bedre utdannet og spesialiserte, og de har nå en mer aktiv og mer selvstendig rolle i pasientbehandlingen, påpeker han. 4 Norsk Rheumabulletin Nummer

6 Sykepleiekonsultasjoner En av disse sykepleierne er Anne Sofie Magnussen, videreutdannet sykepleier i revmatologi. Hun har vært ved avdelingen siden Mitt arbeide består nå for en stor del av selvstendige pasientkonsultasjoner, legemiddelutprøvinger og i tillegg har jeg selvfølerlig også vanlig poliklinisk arbeid, sier Anne Sofie. Hun forklarer at hun i 2005 var med å gjennomføre en randomisert studie som inkluderte pasienter som i løpet av to år ble fulgt av sykepleiere. I ettertid målte man pasientenes tilfredshet. Det viste seg at de var svært fornøyd. Derfor har vi nå fulgt opp studien ved å organisere selvstendige sykepleierkonsultasjoner for pasienter med lav sykdomsaktivitet. I dag har vi to sykepleiere med spesialutdanning den andre heter Liv Marie Graffer Bye som også har egne konsultasjoner, fortsetter hun. Liv Marit har også videreutdanning som sykepleier i revmatologi, en kvalifikasjon som avdelingsleder krever for sykepleiere som har selvstendige konsultasjoner. Under disse konsultasjonene gjør pasienten selvrapportering på GTI, sjekker blodprøver, tar urinprøve og sjekker status på leddene. Vi bruker GTI aktivt i forhold til å bruke sammensatte ukommemål etter treat to target prinsippene. I tillegg har vi en generell samtale med pasienten. Vi har laget egne prosedyrer for slike konsultasjoner, som er til stor hjelp. En svært viktig del av dette arbeidet er at vi gir etterspurt informasjon til pasientene, påpeker Anne Sofie. En annen viktig oppgave er at vi kan spørre hvordan de har det og har tid til å lytte til pasientene. De blir ofte veldig åpne når de snakker med oss. Bli kjent med pasienten Anne Sofie og Liv Mari har to faste dager i uken hvor de utfører konsultasjoner. Normalt har de ca. 20 konsultasjoner per uke, samt eventuelt noen i tillegg og ved behov utfører vi også konsultasjoner i løpet av de andre dagene. Vi avtaler også en ny kontroll, og sender resultatet av konsultasjonen til både pasienten og deres fastlege, Erik kontrollerer, veileder og signerer for oss. Anne Sofie forteller at pasientene synes denne sykepleierkonsultasjonen fungerer svært bra. - Vi liker også å arbeide med dette, da man blir godt kjent med pasienten. Ved behov avtaler jeg naturligvis også tid hos legen. Studier for å følge og dokumentere resultatene Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital ble deltaker i NOR-DMARD studien i Studien startet på Diakonhjemmet sykehus i 2000, og i dag er det totalt fem sentre som deltar. De tre andre er Drammen, Lillehammer og Tromsø. Vi inkluderer pasienter som starter med DMARDs og biologiske legemiddel. Til dags dato har vi registrert ca pasienter. Studien pågår fortsatt, sier Anne Sofie. Hun legger til at hun synes det er interessant å jobbe med studien, fordi det gir henne mulighet til bedre oppfølging av pasientens sykdomsutvikling i tillegg til at sykdomsutviklingen blir nøye dokumentert. Siri Darre er en av de to ergoterapeutene som jobber ved Revmatologisk avdeling. Vi treffer henne i poliklinikkområdet som ligger i første etasje i Bevegelsessenteret. Vi jobber med alt fra å lindre smerter til å finne praktiske løsninger på problemer i hverdagen for pasientene. Slik beskriver Siri ergoterapeutenes aktivitet. Hjelpemiddel er ikke stigmatiserende Siri har nylig vært med på å publisere en studie om effekten av hjelpemiddel ved håndartrose. Det er en randomisert, kontrollert studie som ble publisert i Annals of Rheumatic Diseases i juni Det er et samarbeid med ergoterapeuter på Diakonhjemmet og St. Olavs universitetssykehus, og som har funnet sted mellom 2008 og 2009, forklarer Siri. Hun forteller at man har inkludert 70 pasienter fordelt på to grupper en gruppe ble tilfeldig trukket ut til ergonomiske råd og håndøvelser. Den andre gruppen ble også tilfeldig trukket ut til dette, men fikk i tillegg også hjelpemiddel tekniske sådanne, samt støttebandasjer. Sistnevnte gruppe viste seg i studien å klare de daglige oppgavene bedre, og var mer fornøyd med behandlingen. Det viste seg at de ikke hadde noen problemer med å bruke de hjelpemiddel de hadde fått utdelt de så ikke på seg selv som stigmatiserte, eller mer syke. Dette i sin tur bør føre til en økt bruk av disse hjelpmidlene slik at pasientene fungerer bedre i hverdagen, slår Siri fast. Alltid positive til å prøve noe nytt Siri setter pris på at det i gjennomsnitt passerer rundt 30 pasienter per uke på ergoterapeutenes mottak. Erik Rødevand Anne Sofie Magnussen Siri Darre Norsk Rheumabulletin Nummer

7 Adaisteinn Odinsson, ortoped, tillsammans med Alvhilde Dhainaut. Arild Faxvaag Vi møter både med polikliniske pasienter, samt innlagte pasienter. I tillegg får vi pasienter med håndartrose fra ortopedi, forteller hun videre. Revmatologisk avdeling har håndartrosepoliklinikk en gang hver måned. Nyhenviste pasienter med antatt håndartrose møter lege, ergoterapeut og farmasøyt samme dag. I samarbeid med Revmatikerforbundet har vi laget en informasjonsbrosjyre angående håndartrose. I den har vi blant annet samlet en rekke praktiske tips og erfaringer fra pasienter med sykdommen. Pasientene ved håndartrosepoliklinikken blir systematisk registrert i en klinisk database Go Treat IT (GTI) som ble etablert i forbindelse med at håndartrosepoliklinikken ble opprettet ved årsskiftet 2010/11. Databasen er utviklet av professor ved NTNU Glenn Haugeberg. Her på St. Olavs Hospital har vi dyktige revmatologer som det er lett å samarbeide med de er alltid positive til å prøve noe nytt, noe også pasientene ofte er fornøyd med, oppsummerer Siri. Forskningssamarbeid med ortopeder Professor Haugeberg er også veileder for Alvhilde Dhainaut som er stipendiat og tidligere LIS-lege på Revmatologisk avdeling. Avhilde studerer osteoporose. Det er et samarbeid mellom revmatologi, ortopedi og laboratoriefag vi utfyller hverandre godt, mener hun. Alvhilde er inne på sitt andre år som stipendiat. Hun begynte som LIS i 2003, og hun har også arbeidet som undervisningslektor siden da. Jeg liker å ha flere ben å stå på, og å gå i dybden i enkelte spørsmål. Det er et privilegium for meg at jeg kan få gjøre det! Hun påpeker at det er en stor fordel med å jobbe ved St. Olavs Hospital: Her får Alvhilde mulighet til både å jobbe klinisk og i tillegg engasjere meg i forskning. Hun mener det er først og fremst Erik Rødevand sin fortjeneste. Som sjef har han en holdning som gjør at det er mulig han setter av tid til forskning og sørger for at man får gå kurs, presiserer hun. For tiden studerer Avhilde om det finnes noen sammenheng mellom bentetthet og alvorlighetsgraden av håndleddsbrudd. Dette foregår i samarbeid med ortopeder. Det er første gang jeg samarbeider med dem, og det går veldig bra, konstaterer hun. Forskning på informasjonssystem Arild Faxvaag er overlege på Revmatologisk avdeling. Der jobber han klinisk en gang i uken de resterende fire dagene jobber han med forskning og undervisning. Arild er førsteamanuensis på det medisinske fakultet ved NTNU. Han er også leder for Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP), som har sitt hovedkontor ved NTNU/ St. Olavs Hospital. Senteret er et tverrfaglig forskingssenter som er en sammenslåing av medisinsk forskning og IKT forskere og personer med organisatorisk og humanistisk kompetanse. Prosjektet startet i Min forskning fokuserer på informasjonssystemene i spesialisthelsetjenesten, og på nytten av fagspesifikke system som for eksempel registre så vel som ulempen med disse, forteller Arild. I tillegg underviser han studenter både om revmatologi og medisinsk informasjonsbehandling på alle nivåer. Synergier mellom klinikk og akademi Arild begynte å forske på kommunikasjon allerede når han var stipendiat. Den gangen dreide det seg om kommunikasjon mellom lymfocytter, men i dag dreier det seg om kommunikasjon mellom leger, fortsetter han. Interessen kom når han jobbet klinisk. Han innså at nettopp kommunikasjonen mellom helsepersonell spesielt hvis IKT var involvert var et stort problem. Klinikken og akademiet var åpenbart to forskjellige verdener, men det finnes synergier som er ganske betydningsfulle. På datamaskinene demonstrerer Arild hvordan han, ved hjelp av de system han arbeider med akademisk, også holder seg oppdatert på hva som skjer innen det kliniske området. Mange av systemene er fokusert på å finne fram til rask beslutningsstøtte. Det går derfor ganske bra å kombinere arbeidet i klinikken med det akademiske miljøet. Og det avhenger i stor grad av at jeg også her en forstående sjef, avslutter Arild. Kan ofte gi beroligende beskjed Senter for svangerskap og revmatisk sykdom er knyttet til Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Vi fungerer i dag som et uoffisielt nasjonalt kompetansesenter senere i år håper vi på å bli offisielt, forklarer Bente 6 Norsk Rheumabulletin Nummer

8 Bente Jakobsen Berit Grandaunet Solveig Andersen Jacobsen. Hun er sykepleier og en av de ansvarlige for senteret. Hun forteller at både pasienter og helsepersonell tar kontakt med senteret. Pasientene kan også ta direkte kontakt med oss via e-post eller telefon, fortsetter hun. Bente forteller de vil at mor tar kontakt med dem allerede før svangerskapet, slik at det kan planlegges for så å ha en rolig sykdomsperiode når svangerskapet er i gang. Svært mange av de spørsmålene vi får dreier seg om legemidlenes virkning på fosteret. Det vi kan gjøre er å ta fram den informasjon som finnes, og sørge for at den er oppdatert. Vi kan i de aller fleste tilfellene gi beroligende beskjed til både mødre og helsepersonell. Sykdommen påvirker graviditeten, og graviditeten påvirker sykdommen. Det vi kan hjelpe til med er å gi råd underveis, fortsetter Bente. Database gir grunnlag for forskning Senteret har en forskningsdatabase for svangerskap og revmatiske sykdommer REVNATUS som ble opprettet i Den registrerer informasjon fra hele landet og det er totalt åtte sykehus som innrapporterer data. Det burde ha vært alle landets avdelinger. Det betyr at vi har et godt grunnlag for forskning på dette området, og det er flere forskningsprosjekt på gang i dag. Bente påpeker at de har en egen hjemmeside hvor de publiserer innformasjon. Innformasjonen er også samlet i en brosjyre som man kan bestille via deres hjemmeside. Vi har også pasienter som vi følger her på Revmatologisk avdeling. Vi treffer mellom 10 og 15 pasienter per uke, sier Bente. Nye funn fra forskergruppe Berit Grandaunet er spesialist i revmatologi og stipendiat ved det medisinske fakultet. I tillegg er Berit sekretær i NRF siden ett og et halvt år tilbake. Også Berit jobber klinisk 20 % og den resterende tiden benytter hun til forskning. Jeg forsker på hvordan inflammasjon påvirker bein hvordan forskjellige cytokiner påvirker beinceller, forteller hun. Tidligere i år publiserte Berit en artikkel i Arthritis and Rheumatism hvor hun viser at pasienter med høy hepatocyttvekstfaktor fikk mer beinødeleggelse, vurdert etter Sharp-score og en oppfølging etter 10 år. Jeg hadde veldig lyst til å forske mer basalt, og muligheten kom via en annen forskergruppe her på St. Olavs Hospital. De hadde kommet over nye funn som trengte å bli testet i et revmatologisk perspektiv, forteller Berit. Hun konstaterer at hun trives meget godt med den variasjon hun får ved å bytte mellom å jobbe i klinikken og med forskning. Legemiddelanamnese Inne på sengeavdelingen treffer vi Solveig Andersen som er cand. pharm. Hun jobber 30 % på Revmatologisk avdeling. Den resterende tiden jobber hun på Sykehusapoteket. Til sammen er det tre farmasøyter som deler på arbeidsoppgavene, og er på avdelingen to uker av gangen. Så det er derfor alltid en farmasøyt der. Vi forsøker å snakke med alle pasienter på sengeavdelingen så tidlig som mulig helst innen ett døgn. Da gjør vi et systematisk legemiddelintervju etter en utarbeidet prosedyre, sier Solveig. Målet er å sikre at legens foreskrevne medisiner til pasienten blir tatt i riktige doser. Alle legemiddelgrupper gjennomgås for eksempel hjerte, mage- og eventuelle sovetabletter. Det kan bli en lang liste faktisk er det en komplett legemiddelanamnese vi gjennomfører. Vi spør også om pasienten opplever noen bivirkninger. Gjør god nytte Når denne gjennomgangen er fullført, ser vi etter interaksjoner, samt om det finnes spesielle medisiner som krever overvåking. Vi sjekker også om de eldste pasientene bruker medisiner som er passende for deres alder. Etterpå sjekker vi nyre- og leverfunksjon, og tilpasser deres medisiner i forhold til nasjonale retningslinjer. Vi finner ofte ut at det er behov for å diskutere legemiddelbruken til mange av våre pasienter, forklarer Solveig. Jeg synes vi gjør god nytte for oss her på avdelingen og vi blir godt mottatt av de andre ansatte, sier hun. Utviklingen har gått mot mer arbeid På sengeavdelingen arbeider sykepleierne Åshild Monsø og Bente Bolstad. Det er nesten alltid fullbelagt her, sier de. Vi tar hånd om pasientene som er inne til undersøkelse, forteller Bente. Norsk Rheumabulletin Nummer

9 Åshild Monsö och Bente Bolstad Oskar Angenete Dette innebærer ofte mange prøver og undersøkelser av forskjellige slag. Det er veldig stor forskjell fra pasient til pasient. Det er også vi som avgjør hvilke pasienter som skal ligge her, og hvilke pasienter som skal ligge på pasienthotellet, sier Åshild. Hun påpeker at de pasientene som ligger på pasienthotellet også regnes om innlagte. Ettersom antall sengeplasser har blitt redusert, har det fått den konsekvensen at det er de aller sykeste pasientene som ligger på sengeenheten. Dette fører til mer arbeid for oss. I tillegg er det et stort antall pasienter, og dagens krav til dokumentasjon er større enn før, fortsetter Bente. Men de er begge enige om at det er interessant og morsomt å jobbe her. Det er mange sykepleiere som har jobbet her lenge. Selv har jeg vært her i ti år, og Bente har vært her i åtte år. Det betyr at vi kjenner hverandre godt, og jobber meget godt sammen, sier Åshild. Etter å ha analysert bildene, lager Oskar en skriftlig analyse som helst skal ende opp i en konklusjon. Det sistnevnte kan ofte være ganske vanskelig. Om en person stiller en diagnose, har den en tendens til å bli stående. Det jeg ser, er jo kun et øyeblikksbilde av pasienten. Derfor har jeg og klinikeren, som har et mer sammensatt bilde av pasienten, et felles møte hvis noe er uklart. I tillegg har vi faste møter 2 ganger pr. uke. Faglige utfordringer er stimulerende Oskar mener at begge spesialitetene har utbytte av disse møtene. Det er en verdifull måte å lære hverandre å kjenne. Radiologien i Trondheim er presset, og man mister spesialister. Det fører til et visst tidspress angående disse møtene det er jo to legers arbeidstid som blir avsatt til dette, påpeker han. Men uansett så trives han meget godt. Jeg trives sosialt her i Trondheim, og jeg får faglige utfordringer som betyr at det er intellektuelt stimulerende å jobbe her. Før dette jobbet jeg på et fylkessykehus i Sverige, og der var et mer begrenset omfang på de sykdommene jeg møter på her. Etterlyser mer strukturert utdannelse Vivi Bekkeheim er en overlege som jobber i full stilling ved Revmatologisk avdeling. Hun er spesielt interessert i ultralyd. Revmatologer er vant med komplekse problemstillinger Oskar Angenete er radiolog på avdelingen for muskelrelatert radiologi i Avdeling for Bildediagnostikk. Opprinnelig kommer Oskar fra Sverige. Han kom til St. Olavs Hospital i Vi samler den informasjonen vi får fra klinikerne. Vi forsøker siden å avbilde sykdommen de misstenker, forklarer han. Revmatologer er generelt ganske gode på dette de er vant med pasienter med komplekse problemstillinger, legger han til. Vivi Bakkeheim 8 Norsk Rheumabulletin Nummer

10 Teknikken åpner muligheter for diagnostikk og behandling, og har blitt forbedret med tanke på vår spesialitet. Det handler om høyfrekvente signal og doppler-funksjon, sier Vivi. Hun ser flere fordeler med ultralyd, sammenlignet med MR. Ultralyd er tilgjengelig der og da, dessuten kan man berøre de områdene man undersøker for å undersøke dynamikken og man behøver heller ingen kontrast, påpeker hun. Men det tar lang tid før man lærer seg å beherske denne teknikken. Vivi mener man trenger en mer strukturert opplæring i forbindelse med ultralydundersøkelser i Norge. I dag skjer dette mest på eget initiativ. Her ser jeg en fremtidig oppgave for NRF: Å formalisere, strukturere og gi muligheten til å få en mer formell kompetanse i fremtiden. Det er jo dette som nå skjer med radiologene. Vivi utfører mellom 30 og 40 undersøkelser i uken, og hun analyserer bildene selv. En fordel hun trekker frem er at hun om nødvendig kan vise pasienten at det ikke er noe galt inflammasjon eller lignende i leddene. Vi har meget godt utstyr, såkalte highend maskiner. Vi var de aller første i Norge som gikk til innkjøp av slike maskiner. Men i dag har flere sykehus fulgt etter. De er kostbare men de tar fantastiske bilder, avslutter Vivi. Årets julemøte To ganger i året arrangerer NRF et kurs vårkurset og julemøtet. Oppgaven med å arrangere disse kursene går på omgang mellom landets forskjellige revmatologiske avdelinger. I år er det St. Olavs Revmatologiske avdeling som fungerer som vert for møtet. Det er vi fram imot, og vi håper på godt oppmøte, sier Erik. Kurskomiteen i NRF, som består ev Erik selv, Guro Goll fra Oslo og Marit Seip fra Tromsø, er ansvarlige for selve programmet. NRFs plan er at alle sider av spesialiteten skal dekkes av et kurs i løpet av en tidsperiode på ti år. I år er temaet Ikke farmakologisk behandling av revmatiske sykdommer. Det har vi ikke hatt i løpet av de siste ti årene, forklarer Erik. Han påpeker at ikke-farmakologisk behandling fortsatt er en viktig del av behandlingen av revmatologiske pasienter. Men det har kommet litt i skyggen av den rent medisinske utviklingen. Det har imidlertid kommet en hel del ny forskning på dette området som det er verdt å ta del i. For eksempel klimabehandling og behandlingsreiser. Yndis Strumse og Karin Forseth kommer til å presentere nye resultater. (Programmet presenteres i sin helhet et annet sted i dette nummeret.) Erik kan også avsløre at det sosiale programmet vil inneholde musikk og dans. I tillegg har hotellet vi skal være på et flott spa-anlegg. Programmet er lagt opp slik at man også skal få tid til litt nytelse, legger han til. Per Lundblad Metodebok bør den gjenopplives? For en del år siden brukte mange engasjerte medlemmer mye tid på å utarbeide og vedlikeholde foreningens metodebok. Etter hvert var det vanskelig å holde den oppdatert og nåværende styre besluttet for noen år siden å avvikle den og gjøre den utilgjengelig via hjemmesiden. Fortsatt kan en ved Google-søk få treff, men altså bare til en ikke-fungerende lenke. Mange avdelinger har utarbeidet sine egne prosedyrer og metodebøker, bruker Best Practice, Up To Date eller andre kilder. Over 90 % av allmennlegene i Norge, Danmark og etter hvert i Sverige bruker Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), som inntil nylig var tilgjengelig via Helsebiblioteket. Den har mye nyttig informasjon om revmatiske sykdommer, men ingen fagspesifikke prosedyrer for spesialister. Det har nevrologene gjort noe med. De har i samarbeid med NEL utviklet den elektroniske prosedyreboken Nevro-NEL. Et Google-søk med termen Nevro-NEL eller gå inn på legehandboka.no/sykdommer/ så kan du teste en metodebok av god kvalitet med strålende design og stor grad av brukervennlighet. Bør foreningen igjen lage en metodebok og et system for å holde den oppdatert? Mange vil mene at det er for mye arbeid og for liten nytte informasjonen kan en finne like lett i andre kilder. Det er ikke lenger å forvente at arbeidet kan gjøres bare på dugnad. Det finnes imidlertid muligheter til å søke midler for at noen kan frikjøpes til et slikt arbeid. Nevrologene fikk midler fra Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, det kan muligens også vår forening oppnå. Styret har i flere møte diskutert mulighetene for å gjenopplive metodeboken. Vi har også vært i kontakt med NEL, som kan være behjelpelig med den tekniske løsningen. Styret ønsker respons på tanken om at det bør lages en ny metodebok. Hvis det foreligger et ønske og behov, bør arbeidet honoreres økonomisk. Hvis noen er interessert vil styret søke midler fra Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og sørge for at frikjøp fra ordinær jobb blir mulig. Tar noen utfordringen? Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Norsk Rheumabulletin Nummer

11 Hvor mange overlegestillinger i revmatologi bør det være i Norge? Mange avdelinger klager over vedvarende kapasitetsproblemer med lange ventelister, fristbrudd og overskredet ventetid for oppfølgingsbesøk. Norsk Revmatikerforbund klager på vegne av sine medlemmer og pasienter generelt klager på lang ventetid for førstegangsundersøkelser og oppfølgingsbesøk. En rask titt på siden Fritt sykehusvalg viser lange og svært variable ventetider fra minimum 20 uker til 100 uker for revmatologisk utredning, noe som tyder på at tilbudet ikke er likeverdig i hele landet. Politikernes og befolkningens krav om rask vurdering når sykdom oppstår, er langt fra å bli oppfylt i dagens situasjon. Denne skjevheten bør bli et politisk ansvar og ikke bare overlates til fagmiljøet å gjøre noen med. Det fleste av oss vet jo også at bak lange ventelister skjuler det seg som oftest overarbeidete og til dels frustrerte leger som stadig pålegges mer arbeid uten at dette samtidig medfører mer tilgjengelig legetid, noe som i praksis betyr flere legestillinger. Norsk Revmatikerforbund har i møter med Stortingspolitikerne konfrontert dem med situasjonen og den avmakt og fortvilelse mange av deres medlemmer føler i forhold til å få vurdert sine symptomer raskt og effektivt. Responsen de har fått er hvor mange flere revmatologer er det behov for 10 eller 100? Det er ikke lett å gi et riktig svar. Styret har likevel tatt utfordringen og har laget en enkel modell som vi mener illustrerer behovet. Svensk revmatologisk forening har nylig presentert det svenske behovet for revmatologer. De har også beregnet behovet for de kommende årene i relasjon til utdanningskapasiteten, frafall med pensjonering og tjenestegjøringsgrad dvs. hvor stor andel av arbeidstiden som brukes innen faget. De har beregnet at det er behov for minst 285 heltidsspesialister for 9.5 millioner innbyggere. Omregnet til Norge har vi behov for minimum revmatologer. I sommer arrangerte Svensk revmatologisk Forening og Svensk Revmatikerforbund et viktig seminar med svenske politikere og helsebyråkrater som belyste mange sider ved svensk revmatologi, også behovet for spesialister. På eller (Almedalsveckan) kan dere høre en times opptak med interessante presentasjoner og diskusjoner fra seminaret, det meste relevant for norske forhold. For å dekke det fremtidige behovet må det utdannes 25 nye spesialister pr år til Hvordan har de så kommet frem til dette antallet? For revmatologisk service på lokalsykehusnivå er det forutsatt et behov for 1 spesialist pr innbyggere og for service på regionsnivå 1 spesialist pr innbyggere - til sammen 285 spesialister. Korrigert for at bare 69 % av arbeidstiden brukes til revmatologisk service er behovet 413 godkjente spesialister. For å dekke det fremtidige behovet må det utdannes 25 nye spesialister pr år til Sverige har i dag 94 utdanningsstillinger (ST = LIS-stillinger). Siden 2000 utdannes det i snitt 14 nye revmatologer årlig, som ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet Hvordan er situasjonen i Norge? Nasjonalt råd for spesialistutdanning og legefordeling har den offisielle oversikten over antall stillinger for spesialister og LISleger. Opplysningene som ligger til grunn for beregningene i denne oversikten er hentet fra avdelingenes årlige innrapportering av utdanningsvirksomheten til Legeforeningen. Samme tankegang som i Sverige er lagt til grunn for beregningene i tabellen un- der. Ved de fleste avdelinger har hver overlege ansvaret for mye mer enn pasienter. Tabellen viser også at det er store ulikheter mellom avdelingene, noe som neppe kan tilfredsstille kravene til likeverdige helsetjenester for revmatiske pasienter i alle deler av landet. Det bør være et politisk problem som det bør pålegges de regionale helseforetak å løse. Tabellen viser også at antallet LIS-stillinger er ulikt fordelt. Ved noen Gruppe 1 / universitetsavdelinger er det også forholdsvis mange LIS-stillinger. Dersom en antar at en overlege pr innbygger er et minimumsnivå, så er det behov for over 30 nye stillinger umiddelbart. En bedre legefordeling enn i dag er nødvendig for å oppnå et likeverdig behandlingstilbud på et tilfredsstillende nivå over hele landet. Likevel er det også behov for en styrket service på regionsnivå for å drive fagutvikling, forskning og for å ta seg av de mest kompliserte pasientene. Hvordan bør Norsk revmatologisk forening jobbe med utfordringen? Den nylig vedtatte strategiplanen for perioden har formuleringer om at styret skal jobbe for flere stillinger og en mer likeverdig kapasitet ved landets avdelinger. Dette blir den viktigste politiske saken for styret de kommende årene. Modellen som presenteres blir viktig å formidle til alle som har myndighet til å opprette legestillinger. For ledelsen ved de enkelte avdelinger håper vi den kan være til hjelp for å overbevise direktører og andre beslutningstakere i styringslinjen om at faget er underbemannet, pasientene frustrerte over lange ventetider og tilbudet på revmatologiske spesialisthelsetjenester ujevnt fordelt. Likeverdige helsetjenester er politikernes ansvar, men i en foretaksstruktur hvor myndigheten til å bestemme og fordele ressurser er overlatt til direktører, byråkrater og styrer, synes det som om fordeling av legestillinger gjøres mer etter støynivå enn objektive kriterier. 10 Norsk Rheumabulletin Nummer

12 Modell - estimert behov for revmatologer i Norge Sykehus Fylkesvis antall innbyggere Antall overlegestillinger i dag Behov for overlege-stillinger Differanse ( mangel) Innbygger pr. overlege Betanien Diakonhjemmet Førde Haukeland Bodø Rikshospitalet Martina Hansen Drammen Lillehammer St. Olavs Kongsvinger Levanger Østfold Kristiansand Tromsø Ålesund Haugesund Antall LISstillinger Universitets/regionale funksjoner hele landet Totalt behov for overlegestillinger For Rikshospitalet er følgende beregning lagt til grunn. Hele befolkningen i Helse- Sør-Øst er 2,7 millioner. Avdelingen er spesialisert på bindevevssykdommer, noe som antas å utgjøre en andel på 15 % av alle med inflammatoriske sykdommer. Det derfor beregnet et befolkningstall på til grunn som avdelingens befolkningsunderlag. Modellen er ikke justert for ulike driftsformer, vaktordninger, pasientkategorier, praktiserende spesialister eller andre forhold og gjør heller ikke krav på å være komplett kvalitetssikret. 77 Styret må derfor skape allianser. En alliansepartner er Norsk Revmatikerforbund som regelmessig har møter med politikere og byråkrater. Det er pasientene, som de arbeider for bedre tjenester til, som lider under kapasitetsmangelen og som vil nyte godt av flere revmatologer ved landets avdelinger. Generelt må vi også jobbe for at muskel- og skjellettsykdommer får høyere status, noe som oftest betyr økte ressurser. Omfanget av lidelsene er meget stort og sykdomsgruppen bidrar betydelig til sykefravær og uførhet, hvilket burde tale for at faget prioriteres fremover. Det vil ikke bli lett, da fagområder som kreft- og hjertesykdommer får større offentlig oppmerk- somhet. Samhandlingsreformen skal også begrense antallet stillinger i sykehus, noe som heller ikke medfører at retningen på ressurstilførselen peker mot vårt fag. Vi må jobbe for å etablere bedre kontakt med myndigheter og politikere. Kanskje kan vi lære noe av svenskene. Den første uka i juli hvert år (Almedalsuka) samles svenske politikere for å diskutere framtiden. De inviterer interesseorganisasjoner for å få informasjon om viktige samfunnsforhold. Svensk revmatologisk forening var invitert i år for å formidle de betydelige framskrittene som er skjedd i behandlingen av revmatiske sykdommer, men også for å formidle behovene for fremtiden, blant annet behovet for flere revmatologer. En debattartikkel i Dagens Næringsliv den 16. juli etterlyser et slikt arrangement i Norge, men det må vi nok vente en stund på. Til en slik mulighet eventuelt blir en realitet, vil styrets mest prioriterte sak være å skaffe flere stillinger for revmatologer ved landets avdelinger. Får å få det til må alle gode krefter realiseres, først å fremst ved å utvikle gode argumenter. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Norsk Rheumabulletin Nummer

13 Benedictes betraktninger Benedicte er YlFs representant i foreningens styre og har mange sterke meninger i styremøtene, et styre som er overrepresentert av voksne kvinner og menn. Sjølv om foreningen har flere kvinner enn menn som medlemmer, er kvinneandelen i styret bare 43 %. For å styrke Ylf sin posisjon vedtok det ekstraordinære årsmøtet i Skien en vedtektsendring som reserverer en plass for YlF i styret. Så kvinner voksne som yngre dere er velkommen til å ta et tak for Norsk revmatologisk Foreining slik som Benedicte. Det er store omveltninger i verden for tiden. Tsunami og atomkraftverk går i luften, Mjøsa svømmer over, og vi har fremdeles vulkanutbruddet på island friskt i minne. Med slike sammenligninger blekner kanskje den nært forestående endring i turnustjeneste og spesialistutdannelsen. Hvis vi holder oss til vannmetaforen så svømmer det over av turnusleger over Noregs land. Mens det samtidig går mot tørketider av ferdige spesialister, og spesielt tørt i steder som er lengst unna de urbane vannhull. Politikerne klødde seg ikkje lenge i hodet før de kom på en løsning, kjappest mulig få produsert, et ord som brukes mye for tiden, nye fraiche spesialister. Disse spesialistene skal helst fordeles jevnt utover riket, samtidig som de skal være ledere og forske for å heve nivået på klinisk arbeid. Samtidig følte en del turnusleger at de holdt på drukne i køen på vei opp mot den turnustjenesten. En del leger i spesialisering var også litt mellomfornøyd med at de i 40 årsalder kun hadde korte vikariater, og syntes det var litt irriterende å hele tiden måtte trekke arbeidsgivere i retten fordi det stadig ble brutt norsk lov. Ja vi vil gjerne har flere barn som kan sørge for pensjonen fremover, men må absolutt du bli gravid? Det er jo så fryktelig upraktisk for arbeidsgiver med slike lykkelige omstendigheter En del mener også at arbeidsgivere utnytter situasjonen med korte vikariater, fordi det gjør at arbeidstakere ikke tør å ta til motmæle i alle situasjoner. De ønsker heller å beholde sin jobb. Hvordan få ordnet opp i turnustrøbbelet? Hvordan gi LiS faste stillingar, men samtidig et raskt spesialistløp? En ting om gangen. Turnustjenesten skal bli søknadsbasert. Kritikere vil kanskje hevde at det er synonymt med kontaktbasert, siden det er nærmest er umulig å skille den ene medisinstudenenten fra den andre på bakgrunn av karakterer som ikkje finnes, evt blir det vel via tidligere jobberfaring eller bekjentskaper. Uten å ha for god innsikt er jeg litt usikker på om det kommer til å bli utført intervjuer av 10 turnusleger hvert halvår ved en medisinsk avdeling. Men her er det vel valget mellom pest eller kolera, evt hummer og kanari for å være litt mer positivt ladet. Forhåpentligvis vil det kunne gjøre at man ikkje trenger å være på venteliste, slik situasjonen er nå. EØS reglene vanskeliggjør også å prioritere studenter fra Norge lovmessig, hvis man skulle tenke at det var veien å gå. Enkelte bekymrer seg for at det da vil bli en seleksjonsbias, med de mest engasjerte og dedikerte turnuslegene i byer. Mens de mer laidback og fritidsorienterte på landet. Fordi de fleste ikke ønsker å flytte på seg, og i hvert fall ikkje til steder der ulven eller bjørnen spiser hunden din hvis den løper rundt i skogen på egenhånd. En annen utfordring er at mange personer ikkje er så glad i å flytte når barna går på skole og/eller partneren har en jobb. Noe som er en naturlig situasjon for flere par i slutten av 20-årene og 30 årene års alderen. Om det medfører riktighet gjenstår å se, men det er jo mulig. Jeg personlig syntes det var nærmeste en tragedie å bli deportert til Nord-Trøndelag, men etter hvert skjønte jeg at det er sant, det er gøy på landet. For de som fikk sin interesse pirret for turnusordnignen, er det bare å hive seg over YLF sine medlemsblad. Forum er i pdf format på hjemmesiden til YLF. Om 10 år er nok ord som gruppe-i og grupp-ii sykehus forhistoriske. Revmatologiske avdelingar skal kartlegges med tanke på hvilken deler av revmatologien som kan dekkes på de respektive avdelingar. Det vil også bli en mer formell oppfølging med mer bruk av sjekklister, slik det benyttes i andre grenspesialiteter. Ingenting å begynne å kaldsvette for ennå, for leger som er godt i gang med sin vei mot spesialiseringen i Revmatologi. Byråkrati tar tid, detaljene er slik jeg har skjønt det fremdeles litt i tåken. I tillegg skal det være overgangsordningar slik at man ikkje helt sitter fast mellom de to utdanningsstolene, den gamle og den nye. Men for dem som planlegger å få fire barn på rappen samt en doktorgrad i løpet av spesialistløpet, kan det være at man får oppleve de to ordningane i praksis. 12 Norsk Rheumabulletin Nummer

14 Helst vil en også få til faste stillinger for alle. Dessuten at hjemmelene forsvinner, og at leger ansettes slik som det ansees at helseforetaket behøver det. Et par hindre på vegen er det jo selvsagt. Hvordan skal man få til faste stillinger for alle? F.eks la oss si at Kari jobber på revmatologisk avdeling i gruppe II sykehus, og får permisjon fra sin faste stilling for å starte på gruppe I sykehus. Da vil Ola gå i hennes vikariat. Mens Kari starter i et vikariat for Knut som er ute i farsspermisjon, og som egentlig går i vikaritet til Gudrun som tar sin doktorgrad. Uansett, tanken er at man skal starte et ferdig utdanningsløp rett fra starten av. For eksempel hvis man starter i Førde skal det da være et ferdig løp der arbeidsgiver skal legge til rette for at man etter 2 år på Revmatologisk avdeling, skal få overgang til Haukeland sykehus, evt Medisinsk avdeling ved behov. Slik at man slipper å bruke tid på å søke seg land og strand. Ulempen, kan være at det blir litt mindre åpning for at personer som f.eks bor i Oslo og jobber der, så får en voldsom hjemlengsel til Tromsø, skal få kommet seg inn på løpet der. Det er mange små grå som har vært satt i sving, for å forsøke å løse kabalen med høyt faglig nivå på spesialisering, forutsigbare arbeidsvilkår etter norsk lov, og geografisk god fordeling av helseressurser. Har du noen glimrende og banebrytende ideer om hvordan man heller skulle ha gjort ting, så er det bare å gi tilbakemelding til YLF. Jeg tror det fremdeles er mulig å komme med gode innspill, hvis de skulle dukke opp på veien. Jeg har forsøkt å gjengi fremtidsscenariet etter beste evne med søk i legeforeningen og YLF sine nettsider. Hvis det skulle vise seg at det er enkelte ting som skulle vært vinklet annerledes, skal jeg forsøke å få inn disse korrigeringane i neste medlemsblad. Benedikte Døskeland Stipend fra Scandinavian Rheumatology Research Foundation hvordan går det med prosjekter som får støtte? Stipend fra Scandinavian Rheumatology Research Foundation på kr utgis hvert år på Norsk Revmatologisk Forenings årsmøte. Yngre forskere med egnede prosjekter knyttet til revmatologiske fagområder kan søke, søknadsfrist i år som i fjor er 1.oktober. mer informasjon finner dere på Norsk revmatologiskforenings hjemmesider. Anita Kåss fikk tildelt dette stipendet i I dette nummer av Norsk Rheumabulletin kan dere lese mer om hennes prosjekt. Stipendet har bidratt til å finansiere doktorgradsarbeidet mitt sier Anita og fortsetter jeg er særlig interessert i endringer i sykdomsaktivitet i revmatoid artritt (RA) i forbindelse med graviditet, postpartum periodeog menstruasjonsyklus. Vår forskning har vist sammenheng mellom sykdomsaktivitets markører, luteiniserende hormon (LH), folliculær stimulerende hormon (FSH) og cytokiner i pasienter med RA, i motsetning til i friske kontroller. Resultatene er publisert i tidsskriftet Arthritis and Rheumatism som en latebreaking abstract og i Scandinavian Journal of Rheumatology. Resultatene har gitt grobunn for å forsøke å redusere sykdomsaktivitet hos pasienter med revmatoid artritt i en proof-of concept randomisert, placebo kontrollert, forsker initiert studie; blant annet finansiert av Helse og Rehabilitering og Scandinavian Rheumatology Research Foundation Prize. Studien skal vurdere effekten og sikkerheten av å hemme GnRH (gonadotropinrelasing hormon) og dermed hemme LH og FSH i pasienter med RA. Pga antatt placebo effekt har man inkludert en arm som får placebo. I følge sample size beregninger har vi inkludert 98 pasienter til sammen. Pasienter som var egnet til å delta og ga muntlig og skriftlig samtykke til å delta, ble randomisert ut fra et randomiserings kontor på OUS (ved bruk av data som også stratifiserte for kjønn). Man målte sykdomsaktivitets markører og tok blodprøver for senere analyse av immunologiske og endokrinologiske markører på baseline og flere besøk deretter. En uavhengig monitor har hatt flere besøk under studieperioden. Studien er godkjent av SLV, REK blant annet og registrert på clinicaltrials.gov. Jeg har hatt to års permisjon for svangerskap og turnus tjeneste, men er blitt ferdig med pasient rekruttering og deltakelse i studien. Data er innsamlet, snart kan databasen låses og statistikeren blir avblindet. Dermed skal studiestatistiker få vite hvem som har fått hvilket medikament og analysene kan begynne. Det er en omfattende studie med relativt store kostnader blant annet for analysene. Jeg er svært takknemmelig for stipendet fra Scandinavian Rheumatology Research Foundation som bidro til at studien lot seg gjennomføre. Anita Kåss Norsk Rheumabulletin Nummer

15 ANNONSE

16 Prosjektleder ansatt i Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg er fra 1. juni 2011 ansatt i ettårig engasjement som prosjektleder for utvikling av Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler. Oppdrag Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetak om å utarbeide et forslag til et nasjonalt kvalitetsregister for pasienter som benytter kostnadskrevende biologiske legemidler til behandling av autoimmune sykdommer. Prosjektmålsetning Hovedmålsetningen med prosjektet er å utarbeide et basisregister for bruk av biologiske legemidler. Intensjonen er at alle pasienter med autoimmune, inflammatoriske sykdommer som blir behandlet med biologiske legemidler skal registreres inn i et nasjonalt kvalitetsregister. I tillegg skal de enkelte fagmiljø også utarbeide forslag til fagspesifikke registre som skal kunne kobles til basisregisteret Prosjektleder Bjørn-Yngvar Nordvåg Prosjektleder Den nytilsatte prosjektlederen har til daglig hatt sitt arbeid som overlege / revmatolog ved St. Olavs Hospital. Bjørn-Yngvar Nordvåg har bred klinisk og administrativ erfaring og har over flere år arbeidet i det revmatologiske miljøet for å få opprettet et nasjonalt register for biologisk legemiddelbehandling. Nordvåg skal lede en allerede nedsatt prosjektgruppe der alle de regionale helseforetak er representert. Gruppen er sammensatt av representanter fra de viktigste fagmiljøer som forskriver biologiske legemidler, NPR, Reseptregisteret og SKDE. Prosjektleder vil som en av sine viktigste oppgaver, være ansvarlig for at det blir utarbeidet protokoll for det nasjonale kvalitetsregisteret i samarbeid med fagmiljøene, og bidra til at dette kan bli implementert i den kliniske hverdag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Registeret vil bidra til at man får bedre oversikt både over forbruk og etterlevelse av anbefalinger for bruk av disse legemidlene. Ikke minst vil registeret også bety at man får en mulighet til langtidsobservasjoner av effekt og sikkerhet på klinisk nivå ved behandling med det stadig økende antall biologiske legemidler. Slike data er vesentlige da medikamentgruppen krever spesiell overvåkning over lang tid, og spesielt også pga de høye behandlingskostnader som følger med. Eva Stensland Gjengitt med tillatelse fra SKDE- Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Omorganisering av foreningens registerarbeid Bjørn Yngvars ansettelse som prosjektleder har medført endringer i foreningens arbeidsgruppe for etablering av kvalitetsregisteret NOBIR-gruppen Bjørn Yngvar går av som leder, for å unngå en dobbelt rolle, samtidig er gruppen reorganisert, blant annet med bakgrunn i føringer fra SKDE. SKDE ønsker to, mot tidligere fire medlemmer fra Norsk revmatologisk Forening i en prosjektgruppe. Styret ønsker at prosjektgruppen har nær tilknytning til foreningens styre, har høy registerkompetanse og en viss geografisk spredning. Styret har derfor utpekt Bjørg Tilde Svanes Fevang fra Helse-Vest og Tore Kristian Kvien fra Helse-Sør-Øst som medlemmer. Varamedlemmer er Marianne Wallenius fra Helse-Midt-Norge og Hans Nossent fra Helse-Nord. Bjørg Tilde er styremedlem og Hans Nossent er leder av fagrådet, noe som sikrer nær tilknytning til styret. SKDE ønsker også at foreningen viderefører en intern registergruppe altså NO- BIR-gruppen. Selv om styret er i tvil om det er hensiktsmessig, har vi valgt å følge rådet. Styret mener at vi nå er i en gjennomføringsfase av prosjektet og har bestemt at de samme personene som deltar i prosjektgruppen også skal utgjøre NO- BIR-gruppen med styret som styringsgruppe. Leder for gruppen blir Bjørg Tilde. Foreningen fikk for noen år siden innvilget ca kr ,- fra Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for å realisere prosjektet. Det er fortsatt ubrukte midler, som Legeforeningen etter søknad generøst har vedtatt fortsatt kan brukes i prosjektet. Det er styret svært fornøyd med. Styret håper et register er på plass i 2012, i året for foreningens 75 års jubileum. Erik Rødevand Norsk Rheumabulletin Nummer

17 Scandinavian Congress of Rheumatology 2 5 September 2012 København Danmark Danmark skal være vært for den skandinaviske reumatologi kongres i 2012 og en lille aktiv gruppe af reumatologer, bestående af Karen Lisbeth Faarvang (kongrespræsident), Stine Amris, Berit Schiøttz-Christesen samt Ulrik Tarp og Mikkel Østergaard (præsident for Scientific Committee), er allerede gået i gang med planlægningsarbejdet. Kongressen kommer til at foregå i det helt nye Tivoli Congress Center, som ligger centralt i København, og som med de nærliggende hoteller i stort set alle priskategorier, stiller de ideelle omgivelser til rådighed for kongressen. Programmet sammensættes af en Scientific Committee, som ledes af Mikkel Østergaard. Selve programmet får et bredt fokus på reumatologien, og vil blive sammensat af både højt profilerede foredragsholdere med fokus på de Scandinaviske, mindre workshops med fokus på daglige kliniske emner samt foredrag og posters med udgangspunkt i den seneste forskning. Organisationskomiteen har allerede god kontakt til industrien, som vil blive indbudt som sponsorer og udstillere. Til den praktisk del af arbejdet samarbejder man med MCI Copenhagen. Kongressen har sin egen hjemmeside, hvor du kan læse mere. Nytt obligatorisk kurs i spesialistutdannelsen arrangeres for første gang i mars 2012 Det gamle kurset i Revmakirurgi er blitt avløst av et nytt og mer aktuelt kurs Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne. Det er en naturlig tilpasning til det raskt avtakende behovet for revmakirurgi og økende bruk av legemidler, inkludert biologiske legemidler. I tillegg vil kurset også ha foredrag innen ikkemedikamentell behandling Spesialistkomiteen har gitt de Revmatologiske avdelingene ved Haukeland Universitetssykehus og St. Olavs Hospital ansvaret for å arrangere kurset. Det første kurset blir arrangert i mars 2012 i Bergen. Programmet finner dere på næste side. Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne Tidsrom: Onsdag 14. mars fredag 16. mars 2012 Læringsmål: Innføring i diagnostikk og behandlingsmetoder ved inflammatoriske artritter hos voksne. Målgruppe: Leger under utdanning i revmatologi (obligatorisk kurs), men vil også være aktuelt for leger under utdanning i indremedisin, allmennmedisin og fysikalsk medisin. Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakerne ha grunnleggende kunnskap til selvstendig å kunne diagnostisere og behandle de vanligste inflammatoriske artritter hos voksne. Kurssted: Haukeland Universitetssykehus, BERGEN Kursledelse/komite: Johan G. Brun (kursleder), Bjørg-Tilde Fevang, Clara Gjesdal (HUS), Erik Rødevand (St. Olavs). Påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutdanning, Den norske legeforening, Postboks 7804, 5020 BERGEN. (Telefon / ) Antall deltakere: 60 Antall kurstimer: 20 Kursavgift: Leger: 3200, ikke-leger Følger Legeforeningens satser. Der hvor den er annet enn dette skal årsak angis. Andre oplysninger: I tillegg til kursavgift kommer kr 200 til kaffepauser og frukt. 16 Norsk Rheumabulletin Nummer

18 Program Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne 1. dag Åpning av kurset og presentasjon Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne: Oversikt, inndeling, fellestrekk og uilkheter vedr. epidemiologi, etiopatogenese, naturlig forløp, prognose Antiflogistika virkningsmekanismer, bruksområder og sikkerhet Analgetika virkningsmekanismer, bruksområder og sikkerhet Pause Syntetiske DMARDs virkningsmekanismer, bruksområder, pre-screening og sikkerhet Lunsj Biologiske DMARDs virkningsmekanismer, bruksområder, pre-screening og sikkerhet Vaksinasjon Kortikosteroider virkningsmekanismer, bruksområder, og sikkerhet Pause Målrettet behandlingstilnærming ved artrittsykdom (T2T, tett kontroll etc). Erik Rødevand Medikamenter ved svangerskap og amming (revmatisk sykdom i svangerskapet, forløp, håndtering) Intraartikulære leddinjeksjoner indikasjon, nytte og risiko. Slutt kl dag Kirurgi (ex proteser) ved artrittsykdommer indikasjoner, resultater og komplikasjoner Protesekirurgi ved artrittsykdommer indikasjoner, resultater og komplikasjoner Pause Infeksjoner og infeksjonsrisiko ved kirurgi ved artrittsykdom Bruk av sykdomsmodifiserende legemidler pre- og postoperativt Lunsj Revmatologisk rehabilitering hva er nytt og nyttig? Læring og mestring for hvem, hvordan og til hvilken nytte? Pause Kosthold ved revmatiske sykdommer evidens og anbefalinger Behandling i varmt klima dokumentasjon og utvalgskriterier Juvenil artritt fra barn til voksen. Slutt ca felles middagsarrangement egen påmelding. 3.dag Revmatoid artritt diagnostikk, behandling og oppfølging Spondylartritter diagnostikk, behandling og oppfølging Pause Psoriasisartritt diagnostikk, behandling og oppfølging Reaktiv artritt diagnostikk, behandling og oppfølging Tidlig/udifferensiert artritt diagnostikk, behandling og oppfølging Lunsj Krystallartritt Akutt monoartritt Artritt ved annen sykdom (sarkoidose, malign sykdom m.fl.) Kursprøve og evaluering. Slutt ca kl Norsk Rheumabulletin Nummer

19 NIOR forener kompetanse på tvers av faggrupper Er NIOR godt nok kjent blant norske revmatologer, hvilke målsetninger har organisasjonen og hva arbeider den med? Dette var noen av spørsmålene som kom frem i junistyremøtet i Norsk revmataologisk forening i forbindelse med at NIOR har søkt både landets revmatologisk avdelinger og andre om økonomisk støtte. Styret vedtok i å bevilge 5000 kroner til deres arbeid, og har fått leder Heidi Andersen Zangi til å skrive litt om organisasjonen. Norwegian Interdisciplinary Organisation in Rheumatology (NIOR) er en tverrfaglig organisasjon for helsepersonell som arbeider innen revmatologi i Norge. NIOR ble stiftet i 2008 og har nå nærmere 200 medlemmer. Medlemmene er ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, sosionomer, sykepleiere, leger, sekretærer og farmasøyter, samt enkelte representanter fra andre samarbeidende faggrupper og brukere. NIORs mål er å: være et tverrfaglig nettverk for informasjonsutveksling bidra til tverrfaglig samhandling og fagutvikling oppmuntre til tverrfaglig forskning og formidling være pådriver for internasjonalt tverrfaglig samarbeid, og øke den tverrfaglige innflytelsen i EULAR november i år skal NIOR arrangere sitt andre fagseminar. Temaet er "Overgang fra barneorientert til voksenorientert helsetjeneste for unge med revmatisk sykdom". Seminaret arrangeres i Oslo i samarbeidet med NAKBUR Nasjonalt kompetansesenter for Barne- og Ungdomsrevmatologi og NRRK Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter. Vi håper på bred tverrfaglig deltakelse fra hele landet - sier NIORs leder Heidi Andersen Zangi I forbindelse med fagseminaret, som arrangeres hvert annet år, lyses det ut en konkurranse for å stimulere medlemmene til presentasjon av et tverrfaglig prosjekt. Prosjektet må involvere to eller flere faggrupper. Vinnerbidraget honoreres med et stipend for å delta på neste års EULARkongress. Styret i NIOR, fra venstre: Bente Hamnes, Catarina Norén, Heidi Zangi, Anne Tøvik og Mona Røisland. Et svært vellykket NIOR-arrangement har vært det årlige nettverksmøtet i forbindelse med EULAR-kongressen. Møtet samler hvert år norske deltakere for utveksling av informasjon og gode råd for å få størst mulig utbytte av å være på kongress. NIOR har vært offisiell medlemsorganisasjon i EULAR siden Den tverrfaglige deltakelsen på EULAR-kongressen er økende. På kongressen i London i mai i år var det 19 tverrfaglige sesjoner, seks av dem ble arrangert som kliniske sesjoner i samarbeid med revmatologer og pasienter. Heidi Zangi representerer NIOR i EU- LAR Health Professionals (HPR) Standing Committee. Denne komiteen har nå deltakere fra ti ulike medlemsland i Europa. HPR har ansvar for planlegging av de tverrfaglige sesjonene på EULAR-kongressen. I tillegg deler EULAR HPR hvert år ut stipendier til forskningsprosjekter, hospitering i andre europeiske land og reisestipend for å kunne presentere abstracts på kongressen. HPR arrangerer tverrfaglige europeiske kurs utenom kongressen og utarbeider retningslinjer for ikke-medikamentell behandling av personer med revmatiske sykdommer. NIORs løpende kontakt med medlemmene foregår via e-post. I tillegg har NIOR en egen web-side linket til Det er et mål å motivere medlemmene til i større grad selv å sende inn informasjon om kurs og faglig utviklingsarbeid som kan være av nasjonal og tverrfaglig interesse. En gang hvert semester har representanter for styret i NIOR møte med representanter for Norsk Revmatikerforbund, Norsk Psoriasisforbund, Norsk Revmatologisk Forening og Faggruppen for sykepleiere i revmatologi, der saker av felles interesse drøftes avslutter Heidi. NIORs styre for perioden består av: Leder: Heidi A. Zangi, sykepleier og stipendiat, Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK), Diakonhjemmet Sykehus, Oslo. Nestleder og web-ansvarlig: Anne Tøvik, sosionom, Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK), Diakonhjemmet Sykehus, Oslo. Sekretær: Mona Røisland, fysioterapeut og daglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi (NAKBUR), Revmatologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Kasserer: Bente Hamnes, sykepleier og stipendiat, Revmatismesykehuset Lillehammer. Styremedlem: Catarina Norén, fysioterapeut, Seksjon for Behandlingsreiser, Oslo Universitetssykehus. Varamedlem: Kjersti Grønning, sykepleier/høgskolelektor avd. for sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) og stipendiat, NTNU, Trondheim. 18 Norsk Rheumabulletin Nummer

20 Tema for årets julekurs: Nyheter ved ikke-farmakologisk behandling av revmatiske sykdommer Årets julekurs arrangeres den 24. og 25. november i Trondheim. Kurshotell er Britannia hotell, sentralt beliggende med egen Spa-avdeling. Kurstema er ikke-farmakologisk behandling av revmatiske sykdommer, et tema som ikke har vært på agendaen på minst 10 år. Selv om de store fremskritt i revmatologien har vært innen farmakologiske behandlingsmuligheter, er det viktig at de ikke-medikamentelle behandlingsmulighetene ikke blir glemt, da de benyttes av mange pasienter, enten selvstendig eller i tillegg til annen behandling. Kurskomiteen håper programmet er interessant for erfarne overleger og LIS-leger med begrenset erfaring. Målgruppe: Leger i fagene revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, allmennmedisin, kurset kan også være av interesse for fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere innen revmatologi. Tid og sted: 24. og 25. november 2011, Britannia hotell Trondheim Antall timer: 9 timer Antall deltakere: 60 Læringsmål: Kjennskap til moderne ikke-farmakologisk behandling av revmatiske sykdommer Kursavgift: Leger kr 2200, ikke leger kr 4000 Påmeldingsfrist: 1. november 2011 Kurskomite: Marit Seip, UNN, Guro Løvik Goll, Diakonhjemmet sykehus og Erik Rødevand, St. Olavs Hospital Torsdag Evidens for ikke-farmakologisk behandling ved revmatisk sykdom Kåre Birger Hagen, NRRK Behandlingseffekt i Norge og i varmt klima resultater fra studier med RA og ankyloserende spondylitt Yndis Staalesen Strumse, OUS-Rikshospitalet Hvordan kan tilleggseffekten i varmt klima forklares? Yndis Staalesen Strumse, OUS-Rikshospitalet Pause med lunsj Behandlingseffekt av varmt klima ved ikke inflammatoriske sykdommer hva finnes av evidens? Karin Øien Forseth, OUS-Rikshospitalet Kriterier og kontraindikasjoner for uttak til revmaprogrammet bør alt være som før? Karin Øien Forseth, OUS-Rikshospitalet Hvordan stiller Norsk revmatologisk forening seg til behandling i varmt klima? Debatt Pause Årsmøte/medlemsmøte i Norsk Revmatologisk Forening Fredag x4 metoden trening for helse og livskvalitet Jan Helgerud, NTNU Revmakirurgi hva er gevinsten, hva er farene? En evidensbasert gjennomgang Hanne Osnes Ringen, Diakonhjemmet sykehus Tidlig trening etter hofteprotesekirurgi forbedrer det resultatene? Vigdis Schnell Husby, Høgskolen i Trøndelag Pause Effekt og nytte av tverrfaglig rehabilitering Till Uhlig, Diakonhjemmet sykehus NRRE: seks faggrupper, fem pasienter og skreddersydd rehabilitering. Illustrasjon av arbeidsmåte og individuelt utbytte med sykehistorier Sigrid Ødegård, Diakonhjemmet sykehus Lunsj Alternative behandlingsmetoder ved revmatisk sykdom hva finnes av evidens? NAFKAM, UNN Tromsø Akupunkturbehandling ved revmatisk sykdom NAFKAM, UNN Tromsø Avslutning Norsk Rheumabulletin Nummer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Prosjekt jobbglidning

Prosjekt jobbglidning Prosjekt jobbglidning Sykepleierkonsultasjoner Revmatologisk poliklinikk Ålesund sjukehus Prosjektpresentasjon september 2013 Kristin Grepstad Mørkeseth Revmatologisk avdeling, Ålesund Eneste revmatologiske

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning

Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning Erfaringer fra Norsk kvalitetsregister for biologiske legemidler (NOKBIL) Bjørn-Yngvar Nordvåg

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

U.Myran Avd.leder Revmatologisk avd. HNT HF

U.Myran Avd.leder Revmatologisk avd. HNT HF Revmatologisk fagfelt ble omorganisert til en felles enhet i Helse Nord -Trøndelag HF fra 010108. Gjennomgående ledelse som primært jobber på Sykehuset Levanger. Nedslagsfelt ca 135 000 innbyggere med

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Reformen fritt behandlingsvalg

Reformen fritt behandlingsvalg Reformen fritt behandlingsvalg Helse- og omsorgsminister Bent Høie Pressekonferanse 23. januar 2015 For mange venter på behandling Sannhetsvitne. 2 Fritt behandlingsvalg 23. januar 2015 Reformen fritt

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling 1. Viktige begivenheter Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling har dette året

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknadene til forskriften skal lyde: Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i forskriftens

Detaljer

Reumatologi i nord, ved inngangen til et nytt tiår, muligheter og utfordringer

Reumatologi i nord, ved inngangen til et nytt tiår, muligheter og utfordringer Reumatologi i nord, ved inngangen til et nytt tiår, muligheter og utfordringer Regional nettverkskonferanse REUMA I NORD,BODØ 1-2 des. 2011 Hans Nossent, professor, dr.med, Reumatologisk Avd, Universitetet/UNN

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Ny turnusordning for leger Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Disposisjon: 1.Bakgrunn og mål for ny turnusordning 2.Samarbeid om ansettelsene mellom helseforetak og kommune(r) 3.Autorisasjon

Detaljer

DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2010/239-27 907/2010 26.04.2010 13.04.

DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2010/239-27 907/2010 26.04.2010 13.04. Offentlig journal Seleksjon: Journaldato: 26.4.2010-28.4.2010, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 28.04.2010 Nasjonal Pasientsikkerhetskonferanse 30. september 2010 Møter - konferanser -

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Godkjent 27. august 2015 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Torsdag 18. juni 2015 kl. 10.00 16.00 Møtested: Deltakere: Referent: Legenes Hus Kari Sollien Ivar Halvorsen Egil Johannesen

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning Helse Midt-Norge Avdeling for helsefag, forskning og utdanning Omstilling 2012-2017 Helse Midt-Norge vil stimulere prosjekter som bidrar til nye måter å løse oppgavene på. Stikkord: Jobbglidning; færre

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling

Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling Sykepleierfaglig rådgiver Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012 Vi vil først presentere de nye styrene for

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Styresak. Januar 2016

Styresak. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Januar 2016 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor.

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor. Styrets beretning 2013-2014 Oslo, 02.11.2014 1. Norsk indremedisinsk forening har i året 2014-15 hatt følgende styre: Hanne Thürmer (leder), Sykehuset Telemark, medisinsk klinikk Monica Bivol, nestleder,

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer