KVALITETSPROGRAM LANGHUS GÅRD

Transkript

1 KVALITETSPROGRAM LANGHUS GÅRD PROSJEKTSAMMENDRAG RAPPORTDATO NAVN PÅ PROSJEKT KLARGJORT AV 3. juli 2018 Detaljregulering Langhus ga rd Sweco Norge AS v/ Hans Kristian Ryttersveen HVA ER ET KVALITETSPROGRAM? Kvalitetsprogram for utbygging av Langhus gård i Ski kommune redegjør for målsetninger for utbyggingen i regi av JM Norge i det aktuelle området. Kvalitetsprogrammet er prosjektets «programerklæring». Her redegjøres for prosjektets målsettinger: både de kvalitetskriteriene som er stilt, prosjektets utdyping av disse, og eventuelle andre mål. Dokumentet er ikke juridisk bindende, men er et supplement til reguleringsbestemmelser, plankart og planbeskrivelse. Kvalitetsprogrammet skal være Ski kommunes og JM Norge sitt verktøy for å kvalitetssikre og implementere oppsatte mål for Langhus gård gjennom utbyggingsprosessen. Sentrale føringer for utvikling av Langhus gård er blant annet å: Tilrettelegge for høy utnyttelse i tilknytning til et knutepunkt Ivareta de mulighetene som nærheten til stasjonen gir for å føre et praktisk og ukomplisert hverdagsliv Integrere områdets historiske spor og naturlige kvaliteter i det fremtidige boområdet Prioritere oppholds- og ferdselskvaliteter for gående fremfor trafikksystemer der bilen er gitt fortrinnsrett Opparbeide Parkveien som en gate som knytter gammel til ny bebyggelse for å styrke stedets identitet OM KVALITETSPROGRAMMET Kvalitetsprogrammet skal angi de overordnete ambisjonene for utbygging av Langhus gård. På bakgrunn av de sentrale føringene for prosjektet er det definert seks sentrale målområder for utbyggingsmønster og nærmiljøkvaliteter. Dette utgjør første del av dette dokumentet. For hvert målområde er det definert delmål, beskrevet tiltak for hvordan målene kan oppnås og hvordan dette skal dokumenteres. Dette utgjør ikke en uttømmende liste, men danner et rammeverk for oppfølging av en bærekraftig og fremtidsrettet steds- og boligutvikling på Langhus gård. Bebyggelsen på Langhus gård vil sertifiseres etter Svanemerkingen for å sikre klima- og miljøkvaliteter. Siste del av dette dokumentet redegjør kort for hvilke krav som ligger til grunn for Svanemerket, og som vil utføres og dokumenteres gjennom utbyggingen av Langhus gård. Langhus gård eksisterende gårdstun.

2 1 UTBYGGINGSMØNSTER OG NÆRMILJØKVALITETER MÅLOMRÅDE DELMÅL TILTAK DOKUMENTASJON 1.1 AREALEFFEKTIVITET Tilrettelegge for høy utnyttelse i tilknytning til et knutepunkt A: Oppnå høy tetthet ved Langhus stasjon Optimalisere utnyttelsesgraden (grad av utnytting er sikret gjennom 4.2, 5.2, 6.1.2, og 6.3.2) Ivareta de mulighetene som nærheten til stasjonen gir for å føre et praktisk og ukomplisert hverdagsliv B: Sikre god tilgang til et lokalt service- og næringstilbud C: Sikre uteoppholdsareal av god kvalitet tilgjengelig for allmenn bruk Legge til rette for funksjonsblanding Etablere allment tilgjengelige forbindelser til og mellom viktige målpunkt i planområdet Detaljregulering: variasjon mellom bolig/forretning/kontor og tjenesteyting er sikret i plankart og bestemmelser (bl.a. 6) ( 3.3) D: Sikre uteoppholdsareal tilrettelagt for lek Avsette arealer til lek med variert innhold for ulike aldersgrupper Detaljregulering: bestemmelser ( 3.2) 1.2 KLIMAVENNLIG MOBILITET Prioritere oppholds- og ferdselskvaliteter for gående fremfor trafikksystemer der bilen er gitt fortrinnsrett A: Legge til rette for mobilitet for alle brukergrupper Legge prinsipper for universell utforming til grunn for offentlige og felles utomhusarealer Detaljregulering: bestemmelser 3.6 B: Redusere utslipp fra personbiltrafikk Lav parkeringsdekning Detaljregulering: bestemmelser ( 3.10) Legge til rette for lading av elbil for alle boenheter med tilgang til parkeringsplass Detaljregulering: bestemmelser ( 3.10) C: Legge til rette for gående og syklende Etablere finmaskede nett for gående og syklende, som reduserer barrierer og kobler seg på eksisterende gang- og sykkelanlegg i området Legge til rette for sykkelparkering (bl.a. 9 og 10) Detaljregulering: bestemmelser KULTURMILJØ Integrere områdets historiske spor og naturlige kvaliteter i det fremtidige boområdet A: Involvere relevant kulturhistorisk kompetanse i prosjektet Kartlegging med utgangspunkt i lokale planer og grunnlag Planprosess: konsekvensutredning B: Sikre kvaliteter ved det eksisterende gårdstunet på Langhus gård Sikre eksisterende bebyggelse på gården mot riving, fjerning eller flytting Detaljregulering: bestemmelser ( 12.1) Bevare bygningenes eksteriør, og i størst mulig grad bevare tomtestruktur, vegetasjonselementer og bygningenes plassering i landskapet Detaljregulering: bestemmelser ( 12.1) Ivareta siktlinjer mellom gårdstunet og sentrale orienteringspunkter Detaljregulering: bestemmelser ( 12.1) Ivareta tilstrekkelige byggegrenser mot eksisterende kulturminner og kulturmiljø ( 12.1) C: Opparbeide Kongeveien som en viktig forbindelse gjennom planområdet Opparbeide Kongeveien som turvei gjennom planområdet fra nord til sør, med en ny gang- og sykkelbru over Langhusveien Detaljregulering: bestemmelser ( 10.5, 12.1) Side 2

3 1.4 NATURMILJØ Legge til rette for en moderne, bærekraftig og fremtidsrettet boligutvikling på Langhus gård A: Sikre gjennomgående grøntdrag Utnytte og i størst mulig grad beholde eksisterende grønne områder og etablere nye gjennomgående grøntforbindelser innenfor planområdet ( 10, 12.2) B: Sikre viktige naturtyper Sikre en buffer mellom ny bebyggelse og mot den nasjonalt viktige naturtypen Dalsåsen C: Sikre viktige naturverdier Sikre bevaring av registrerte rødlistede arter ( 10.2) ( 12.2) Igangsettingstillatelse: Miljøoppfølgingsplan og marksikringsplan 1.5 KLIMA-TILPASNING Legge til rette for en moderne, bærekraftig og fremtidsrettet boligutvikling på Langhus gård A: Området skal tilpasses et klima i endring B: Bygningsmassen skal tilpasses et klima i endring Lokal overvannshåndtering Vurdere å utrede muligheter for aktiv bruk av takflater (grønne tak, takhager etc.) ( 3.7) Detaljprosjektering: Vurdering 1.6 NÆRMILJØKVALITETER Legge til rette for en moderne, bærekraftig og fremtidsrettet boligutvikling på Langhus gård A: Legge til rette for mulig aktivisering av historiske bygg på Langhus gård B: Legge til rett for liv mellom husene Sikre at Langhus gård kan benyttes til ulik bruk i fremtiden Sikre tilstrekkelig areal til variert lek for ulike aldersgrupper Detaljregulering: bestemmelse ( 6.2.1) Detaljregulering: bestemmelse ( 3.2) Sikre tilgjengelighet for alle Detaljregulering: bestemmelse ( 3.6) Sikre uteoppholdsarealer med gunstig beliggenhet og solforhold Detaljregulering: bestemmelse ( 3.3) Sikre at bilparkering i hovedsak etableres i felles parkeringsanlegg, plassert i tilknytning til adkomst- og samleveier Detaljregulering: plankart og bestemmelse ( 3.10) C: Skape grønne og attraktive uteområder Bevare eksisterende terreng og vegetasjon i størst mulig grad Detaljregulering: bestemmelse ( 10) Sikre minimum 1 m dybde på jordsmonnet der det tilrettelegges for å plante trær på parkeringsanlegg under bakken Detaljregulering: bestemmelse ( 3.3) Opparbeide Parkveien som en gate som knytter gammel til ny bebyggelse for å styrke stedets identitet D: Opparbeide Parkveien som en gate som knytter gammel til ny bebyggelse for å styrke stedets identitet Sikre opparbeidelse av Parkveien med høy kvalitet, som et sammenhengende plassgulv tilrettelagt for opphold Detaljregulering: bestemmelse ( 11.7) Side 3

4 2 BEBYGGELSENS KLIMA- OG MILJØKVALITETER SVANEMERKESERTIFISERING AV FREMTIDIGE BYGG PÅ LANGHUS GÅRD For å sikre bærekraftige og fremtidsrettede løsninger har forslagsstiller JM Norge ambisjon om å tilrettelegge for 25% lavere energiforbruk enn kravene i TEK 10. I tillegg vil alle JMs boliger med prosjekteringsstart fra og med 2018 Svanemerkes. Svanemerkets krav til hus omfatter eneboliger, rekkehus, leilighetsbygg, skoler og barnehager. Et svanemerket hus er godt isolert og trenger lite energi, bidrar til å redusere den globale klima- og miljøbelastningen, og gir et godt inneklima med miljødokumenterte materialer og god ventilasjon. Svanemerket stiller krav om at avfallet skal kildesorteres på byggeplassen, slik at det blir mulig å gjenvinne det. I tillegg stiller Svanemerket krav til kvalitetsstyring i byggeprosessen og til overleveringen av bygget til beboere, forvaltning og drift. Sertifiseringsordningen består av 41 obligatoriske krav (O-krav), hvor alle skal oppfylles og dokumenteres for at boligene kan sertifiseres i tråd med Svanemerket. I tillegg består sertifiseringen av 14 poengkrav (P-krav), som er frivillige og gir ekstra poeng. Utbygger har predefinert hvor mange poeng som minimum skal oppnås for prosjektet. Langhus gård vil sertifiseres iht. Svanemerkingen jf. rapporten 089 Småhus, flerbostadshus och byggnader för skola och förskola, version 3.4 (24 november 2017). Tabellen under lister opp de obligatoriske kravene og poengkravene, beskriver kort hva de innebærer og hvordan de dokumenteres i sertifiseringsprosessen. OBLIGATORISKE KRAV FOR SVANEMERKET KRAV BESKRIVELSE DOKUMENTASJON 1 ALMENNE KRAV O1 Opprette en overgripende beskrivelse av prosjektet O2 Ansvar for Svanemerkingen O3 Prosjektets poeng 2 RESSURSEFFEKTIVITET 2.1 Energi og klima O4 Energiberegninger O5 Styring av belysning Beskrivelse av prosjektet skal inneholde følgende: - Antall etasjer, antall kvadratmeter boareal og eventuelle andre arealer - Hvordan prosjektet planlegger å måle energiforbruket for de enkelte enhetene - Beskrivelse av bygningenes konstruksjon, fasade, tak, fundament, varmesystem og ventilasjonssystem - En redegjørelse for eventuelle komplementære bygninger som garasjer, lagringsanlegg, sykkelparkering, avfalls håndtering mm - En oversikt over alle heiser samt balkonger og terrasser - Beskrivelse av materialvalg Tiltakshaveren er ansvarlig for alle krav i kriteriedokumentet og at kravene er oppfylt uansett hvem som utfører arbeidene frem til innflytting. Tiltakshaver er ansvarlig for å gjøre eventuelle underentreprenører kjent med kravene. For at et prosjekt skal kunne Svanemerkes må prosjektet som et minimum oppnå følgende poengsum: - Minst 17 av 44 mulige poeng for en boligblokk - Minst 16 av 42 mulige poeng for småhus Bygningens energiforbruk ikke overstige: - 75% av TEK10 eller 85% av TEK17 for eneboliger og bygninger for barnehager og skole - 90% av TEK17 for boligblokker Det er krav til at utendørs belysning, uavhengig av bygning, skal ha automatisk behovsstyring (kravet gjelder ikke for utendørs Teknisk beskrivelse av prosjektet med tilhørende tegninger. Det skal dokumenteres hvem som er valgt entreprenør og hva den enkelte entreprenøren er ansvarlig for å levere. Det skal oppgis en kontaktperson for prosjektet og som er ansvarlig for kommunikasjonen med Nordisk Miljømerking. Dokumentasjonen gjennomgås og godkjennes av Nordisk Miljømerking. Energiregning i henhold til NS Belysningsplan med tilhørende dokumentasjon. Side 4

5 O6 Energieffektive hvitevarer 2.2 Avfall O7 Mulighet for kildesortering O8 Kildesorteringsstasjon 3 INNEMILJØ O9 Radon O10 Fuktforebyggende arbeid O11 Ventilasjon O12 Lydmiljø (gjelder bare bygninger for barnehage og skole) belysning på private balkonger, balkonger, terrasser og tilsvarende). I boligblokker skal innendørs belysning i offentlige/fellesområder som innganger, trapperom, vaskerom, lagringsanlegg og lignende ha automatisk behovsstyring. I barnehager og skoler må all innendørs belysning ha automatisk behovsstyring (kravet omfatter ikke arbeidsplassbelysning, benkbelysning og belysning som det er installert i tekniske installasjoner og utstyr). Belysning i heiser og nødbelysning er utelukket fra kravet. Hvitevarer som installeres i svanemerkede bygninger skal tilfredsstille energikravene gitt i Nordisk Miljømerkings kriteriedokument tabell 1. Beholdere med mulighet for kildesortering skal leveres for minst fire fraksjoner i den enkelte boenheten. I nærhet av bygninger for barnehager og boliger med mer enn åtte boenheter skal en kildesorteringsstasjon være tilgjengelig. Det skal utarbeides en rapport som beskriver faren for forekomster av radon i både eksisterende og tilførte masser. For å minimere risikoen for skadelig fuktighet i bygningen og for å sikre et godt og sunt innemiljø, skal det utarbeides en fuktsikkerhetsplan eller en beskrivelse av forebyggende tiltak. Ventilasjonssystemet i svanemerkede bygninger skal funksjonstestestes før systemet tas i bruk. Lyd klasse B for etterklangstid. Andre lydmiljøparametere må overholde klasse C. Rom hvor folk bare oppholder seg kort er unntatt fra kravet. Produktblader på alle hvitevarer som leveres med tilhørende dokumentasjon på energimerking/energiklasse. Beskrivelse av hvordan kildesorteringen er løst, med tekst og/eller med bilder. Beskrivelse av hvordan kildesorteringen er løst, med tekst og/eller med bilder. Beskrivelse av valgte løsninger for å begrense inntrengning av radon i bygningsmassene. Fuktsikkerhetsplan med prosedyrer som viser hvordan prosjektet skal hindre fuktskader. Protokoll fra funksjonstest. Prosjektering og utførelse etter NS O13 Dagslys Dagslysberegninger iht. Nordisk Miljømerkings kriteriedokument. Dagslysberegninger. O14 Utslipp av formaldehyd Tillatte utslipp av formaldehyd (mg/m 3 ) iht. Nordisk Miljømerkings kriteriedokument. Produktblader og evt. rapporter fra målinger 4 KJEMISKE PRODUKTER, BYGGEPRODUKTER, BYGGEVARER OG MATERIALER 4.1 Allment O15 Produktliste og loggbok for bygningen 4.2 Kjemiske produkter O16 Klassifisering av kjemiske produkter O17 CMR stoffer (stoffer med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller Det skal etableres en produktliste som viser et sammendrag av de byggevarer, byggematerialer, materialer og kjemiske produkter som benyttes i forbindelse med prosjektet. Produktlisten må inneholde navn på produkt og produsent samt informasjon om type produkt og anvendelsen. Det skal etableres en digital loggbok som dekker de byggevarer, byggematerialer, materialer og kjemiske produkter som er benyttet i bygningen. Loggboken skal spesifisere: - Type produkt, produktkategori, produktnavn og produsent og leverandør hvis annet enn produsenten - Hovedkomponenter - Omtrentlig plassering i bygningen Klassifiseringen skal være i henhold til dagens lovgivning (CLP 1272/2008 eller senere). I de kjemiske produktene som brukes i produksjon av nordiske miljømerkede bygninger, får det ikke benyttes kjemiske stoffer som er eller kan avgi stoffer som er Produktblader. Produktblader med klassifisering av produkter iht. CLP 1272/2008 eller senere. Side 5

6 reproduksjonsskadelige egenskaper) O18 Konserveringsmiddel i maling og lakk innvendig O19 Konserveringsmidler i øvrige kjemiske produkter tiltenkt innvendig bruk O20 Øvrige ekskluderende stoffer O21 Nanopartikler i kjemiske produkter klassifisert som kreftfremkallende (Carc.), mutagent (Muta.), reproduksjonstoksiske (Repr.) i henhold til CLP 1272/2008. Innholdet av konserveringsmidler i innendørs maling og lakk må ikke overstige grenseverdiene (ppm) gitt i Nordisk Miljømerkings kriteriedokument. Innholdet av konserveringsmidler i øvrige kjemiske produkter tiltenkt innvendig bruk må ikke overstige grenseverdiene (ppm) gitt i Nordisk Miljømerkings kriteriedokument. I Nordisk Miljømerkings kriteriedokument er det gitt en liste over kjemikalier som ikke kan benyttes i svanemerkede prosjekter. Nanopartikler kan ikke inkluderes i kjemiske produkter som benyttes i svanemerkede bygg med følgende unntak: - Pigment - Naturlig forekommende uorganiske fyllstoffer - Syntetisk amorf silisium og kalsiumkarbonat - Polymer dispersjoner Produktblader. 4.3 Byggeprodukter, byggevarer og materialer O22 ekskluderte stoffer i byggeprodukter, byggevarer og materialer O23 Nanopartikler og antibakterielle tilsetningsstoffer i byggevarer og byggeprodukter O24 Sjikt på gulv, tak og vegger O25 Vinduer og ytterdører i ikke-fornybart materiale O26 Kobber i vannledninger og fasade og takmateriale I Nordisk Miljømerkings kriteriedokument for svanemerking av bygg inneholder en liste over kjemikalier som ikke kan benyttes i byggevarer i svanemerkede prosjekter. Nanopartikler kan ikke inkluderes i byggevarer som leveres til svanemerkede bygg. Innvendige flater av gulv, tak og vegger kan ikke inneholde klorert plast (PVC). Vinduer og ytterdører som er laget i ikke-fornybare materialer skal bestå av en viss prosentandel resirkulert materiale. Resirkulert plastmateriale kan ikke inneholde bly eller kadmium i nivåer som overskrider 100 ppm. (plastdetaljer 50 gram ekskludert) Vannrør kan ikke bestå av kobber som materiale. Kledning og fasadebekledning og tak- og fasadeprodukter kan ikke inneholde mer enn 10 vekt% kobber. Produktblader. 4.4 Trevirke, bambus og fiberråvare O27 Treslag som ikke kan benyttes i svanemerkede bygg O28 Treråvarer Treslag, oppført på Svanens liste over forbudte skoger (se kan ikke brukes i svanemerkede bygninger. Leverandør av treråvarer skal være sporbarhetssertifisert i henhold til FSC eller PEFC. Minst 70% av treråmaterialet skal være sertifisert som bærekraftig skogbruk av FSC eller PEFC eller klassifiseres som resirkulert materiale. Dokumentasjon fra tiltakshaver. Dokumentasjon på benyttet treslag med tilhørende sporbarhetsertifikat (Chain of Custody Certificate) iht. FSC eller PEFC. Dokumentasjon på andel sertifisert og/eller gjenvunnet råvare. O29 Bestandig trevirke for utomhusbruk Virke impregnert med tungmetaller og / eller biocider er ikke tillatt i svanemerkede bygninger, eventuelle komplementære bygninger eller andre konstruksjoner. Unntak til det generelle forbudet kan gjøres for: - Trevirke som kommer i kontakt med fersk eller saltvann - Trevirke i direkte kontakt med bakken - Trevirke som bærende konstruksjoner som krever noe styrke - Trevirke over bakken hvor det er en betydelig risiko for råte, dvs. klasser 4 og 5 i henhold til EN 335. Behovet for trykkimpregnerte trevirke må dokumenteres og begrunnelse skriftlig og godkjennes Nordisk Miljømerking. Side 6

7 5 KVALITETSSTYRING AV BYGGEPROSESSEN O30 Lufttetthet O31 Styring og krav på produkter og materialer O32 Informasjon til involverte i byggeprosessen O33 Entreprenørens egenkontroll Tiltakshaver skal ha rutine for måling av luftlekkasje for å sikre at prosjektets lufttetthetskrav er oppfylt. Tiltakshaver skal sikre at kravene i kapittel 4 (Krav O15-O29) er oppfylt. Dersom lisenssøkeren bruker underentreprenører skal han dokumentert at underentreprenøren er klar over og oppfyller kravene. Ansatte, inkludert arbeidsledere, ledere, underleverandører og underentreprenører som deltar i byggeprosessen skal ha relevant kunnskap om hvordan Svanemerkingen av bygget skal sikres. Entreprenøren må ha en dokumentert egenkontroll under byggetiden for å kunne sikre byggekvalitet. Egenkontrollen skal inneholde prosedyrer for: - Avfallshåndtering på stedet - Fuktsikring - Sikker utførelse av vanninstallasjoner - Lufttetthet og tetthetstest - Elektriske installasjoner - Ventilasjon - Varmesystem - Gjennomføring av pre-inspeksjon av bygningen før uavhengig tredjepartskontroll/endelig inspeksjon - Beskrivelse av prosedyrene/systemet for selvkontroll Protokoll fra måling av tetthet. Rutiner eller avtaler som viser hvordan materielle krav O15-O29 er oppfylt for hele byggeprosessen. Rutiner i kvalitetsstyringssystemet og utdanningsprogrammer. Deltakerlister etter fullført utdanning. Dokumentasjon av utført egen kontroll. O34 Inspeksjon av ferdig bygg Ferdigbefaring skal gjennomføres med fokus på kvalitet. Rapport fra ferdig befaring. 6 KVALITETS- OG LOVKRAV O35 Dokumentasjon O36 Dokumentasjon av bygninger O37 Planlagte endringer O38 Uforutsette avvik O39 Reklamasjoner O40 Lover og forordninger Tiltakshaver skal lagre og arkivere dokumentasjonen som er sendt inn i forbindelse med søknaden om Svanemerking. Tiltakshaver skal utarbeide en oversikt over alle sine svanemerkede bygg. Dokumentasjonen skal oppbevares hos lisensinnehaveren i minst 5 år etter ferdigstillelse. Planlagte endringer som påvirker svanemerkings-godkjenningen skal meldes skriftlig Nordisk Miljømerking. Uforutsette avvik som påvirker Svansmerkingskrav skal rapporteres skriftlig og journalføres. Det skal foreligge rutiner for reklamasjoner som viser hvordan eventuelle reklamasjoner håndteres. Det skal tydelig fremkomme at det er Tiltakshaver som har ansvaret for å svare eventuelle reklamasjoner fra kunden og at det er Tiltakshaver kunden skal henvende seg til. Tiltakshaver skal sikre at gjeldende lover og forskrifter følges på alle produksjonssteder for de svanemerkede bygningene. Dokumentasjon. Dokumentasjon. Rutiner som viser hvordan endringer skal håndteres. Rutiner som viser hvordan uforutsette avvik håndteres. Rutiner som viser hvordan reklamasjoner håndteres. Signerte avtaler. 7 INSTRUKSJONER FOR BEBOERE OG FORVALTERE O41 Drift og vedlikeholds instruksjoner Det skal utarbeides forvaltning-, drift- og vedlikeholdsinstruksjoner for den svanemerkede bygningen. FDV dokumentasjon. Side 7

8 POENGKRAV FOR SVANEMERKET KRAV BESKRIVELSE DOKUMENTASJON P1 Energitilskudd fra lokal energikilde eller energigjenvinning P2 Individuell måling av varmtvann P3 Beregnede energi tap ved varmtvannssirkulasjon P4 Hvitevarer av beste energiklasse P5 Energieffektive sanitetsarmaturer P6 Sement og betong med minsket energi- og klimabelastning P7 Trekonstruksjon P8 Lydmiljø (gjelder bare boliger) P9 Miljømerkede byggeprodukter og byggevarer P10 Produkter i klorfri plast P11 Lister i tre fra sertifisert skogsbruk P12 Gjenvunnet eller gjenbrukt materiale i byggeprodukter Solfanger, solpanel eller varmegjenvinning av forbruksvann som gir årlig energitilskudd til det svanemerkede bygget gir poeng. I bygninger med felles varmtvannsforsyning for flere boligenheter gis det poeng hvis det monteres utstyr som gjør det mulig å lese av forbruket. Om det gjennomføres beregninger av energitapet ved varmtvannssirkulasjon gis det poeng. Installasjon av hvitevarer med høy energiklasse gir poeng. Installasjon av armaturer med høy energiklasse gir poeng. Det gis poeng ved bruk av betong eller sement med redusert klimabelastning. For bygg oppført med fornybare materiale i vegger og fasader gis det poeng. Det gis poeng for å tilfredsstille lydklasse C for trinn- og/eller luftlyd. Det gis ytterliggere poeng hvis byggene i sin helhet tilfredsstiller lydklasse B. Bruk av miljømerkede (Svanen eller EU Ecolabel) byggevarer gir poeng. Det kan gis poeng hvis samtlige produkter benyttet i forbindelse med avløpsrør, el-kabler, trekkerør og plastrør til sentralstøvsuger er fri for PVC Lister av tre sertifisert fra bærekraftig skogbruk i henhold til FSC eller PEFC kan gi poeng. For byggevarer og byggematerialer utenfor dampsperren bestående av minst 25% resirkulert råmateriale gis det poeng. Beskrivelse av typen lokal fornybar energi kilde eller energi utvinning, dens plassering, beregning av produsert energi på årsbasis og andel i forhold til beregnet alternativt ekte energibehov. Dokumentasjon på valgt system. Energiberegninger der energi tapet fremkommer. Produktblader for valgte hvitevarer. Produktblader for valgte armaturer. Produktblader, eventuelt redegjørelse for differensiert bruk av sement og betong med redusert klimabelastning. Beskrivelse av materialbruk i bygget. Dokumentasjon på at materialene under normale forhold er vedlikeholdsfrie i minst 10 år. Dokumentasjon fra prosjektering utført av akustiker eller tilsvarende. Produktblader for miljømerkede byggevarer med tilhørende lisensnummer og angivelse av andel benyttet i prosjektet. Dokumentasjon på benyttet treslag med tilhørende sporbarhetsertifikat (Chain of Custody Certificate) iht. FSC eller PEFC. Produktblader og loggbok P13 Materialgjenvinning av byggeavfall P14 Grønne grep Det kan gis poeng for omfang av byggeavfall som sorteres for gjenvinning. Poeng kan gis for nyskapende tenkning og innovative tiltak i byggeprosjektet. Dokumenterte avfallsmengder sortert og hentet til gjenbruk eller resirkulering i forhold til den totale mengden av byggavfall som påløper. Beskrivelse av tiltaket. Side 8